Brukerorientert evaluering av Vitensenteret i Nord-Trøndelag Erfaringer og vurderinger etter to år Roald Lysø Niels Arvid Sletterød

Transkript

1 Brukerorientert evaluering av Vitensenteret i Nord-Trøndelag Erfaringer og vurderinger etter to år Roald Lysø Niels Arvid Sletterød Rapport 2012:19 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel Forfatter(e) Rapport : 2012:19 ISSN ISBN : BRUKERORIENTERT EVALUERING AV VITENSENTERET I NORD- TRØNDELAG. Erfaringer og vurderinger etter to år. : Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød : Prosjektnummer : 2407 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider(e) Layout/redigering : Evaluering av Vitensenteret i Nord-Trøndelag etter to års drift : Vitensenteret i Nord-Trøndelag : Niels Arvid Sletterød : Roald Lysø Gunnar Nossum Referat : Denne rapporten presenterer resultatene fra den forskningsbaserte evalueringen av Vitensenteret i Nord-Trøndelag etter to års drift. Sammendrag Emneord : Norsk : Vitensenteret i Nord-Trøndelag, brukerorientert evaluering, erfaringer med drift/bruk Dato : 17. desember 2012 Antall sider : 56 Pris : 150,- Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefax

3 i FORORD Denne rapporten presenterer resultatene fra den forskningsbaserte evalueringen av Vitensenteret i Nord-Trøndelag etter to års drift. TFoU understreker at de innsamlede data og den kunnskapen om brukernes erfaringer som evalueringen formidler selvsagt må tolkes av de ulike involverte aktører, og ikke minst relateres til den aktuelle kontekst disse befinner seg i, før den kan bli adekvat og relevant for beslutninger og aksjoner. TFoU takker de ansatte i Vitensenteret i Nord-Trøndelag, Elisabeth Erle Borg og Halvor Haarstad, for et spennende og givende samarbeid og for å være en krevende, men kritisk-konstruktiv kunde under arbeidet med evalueringen. Vi takker rektorer, mellomledere og lærere ved barne- og ungdomskolene i Steinkjer for å svare på tilsendt spørreundersøkelse. Vi takker også Steinkjer Videregående ved Hans Foosnæs og Liv Karin Olsen Flak, oppvekstsjef Elisabeth Jonassen fra Steinkjer kommune samt NTFK ved Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen og Fylkesutviklingssjef Kirsten Haugum for informative samtaler og tilbakemeldinger. Vi takker også styremedlemmene Inge Bartnes fra NTE, Even Ystgård fra NTFK og Torunn Austheim fra Steinkjer kommune for tydelige og konstruktive refleksjoner. Steinkjer, desember 2012 Niels Arvid Sletterød prosjektleder

4 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER i iii v vii 1. Evaluering Bruk av evaluering Etablert evalueringskunnskap om Vitensentrene i Norge et resymé Kriterier for vurdering brukt i eller etablert som standard for evaluering av vitensentre Økonomi og finansiering av vitensentre Datainnsamlingsmetoder Dokumentanalyser Brukerevaluering e-postbasert spørreskjema Samtaler/dialog med ansatte ved VINT Intervju SVGS og NTFK Kontakt med styret/eierne Observasjon Metodiske kommentarer Hvem har svart og hvem har falt fra Datas pålitelighet (reliabilitet) og sikring av relevans (validitet) Tallmessige Resultater oppsummering Oppsummering Presentasjon av hovedresultater fra spørreskjemaundersøkelsen Svar på åpne spørsmål i spørreskjemaet Oppsummering (Spm 10) Hvorfor besøker dere Vitensenteret og Newton-rommet? (Spm 14) Hvilken betydning har for- og etterarbeid for læringseffekten av besøk ved Vitensenteret og Newton-rommet? (Spm 16) Hvis du følger Vitensenterets opplegg med for- og etterarbeid, hva er fordelene med dette? (Spm 17) Er det noe ved opplegget med for- og etterarbeid du ideelt sett vil endre på? (Spm 20) Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret og Newtonrommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole? Hvis ja, hvorfor? 36

5 iv 5.7 (Spm 24) Bidrar undervisningsopplegget i Newtonrommet til at kompetansemål realiseres? Samtale/intervju med representanter fra Steinkjer videregående skole Oppsummering Samlet skriftlig vurdering fra naturfaglærerne ved SVGS Generelle vurderinger og betraktninger Forslag til videreutvikling og forbedring Betydning av VINT for interessen/preferansen for realfag Samtaler/e-postkorrespondanse med representanter for eierne Eierrepresentantenes generelle betraktninger om VINT Konkrete innspill og vurderinger Finansiering og økonomi Dokumenter brukt i evalueringen 43 VEDLEGG 1 Handlingsplan for vitensenteret i Nord-Trøndelag 2002/ VEDLEGG 2 - Spørreskjema 51

6 v TABELLER Tabell side Tabell 1 Oversikt over antall respondenter, frafall og svar. 17 Tabell 4.1 Din hovedfunksjon på skolen (jfr. spm 2 i skjemaet) 21 Tabell 4.2 Hvor viktig er undervisningstilbudet fra Vitensenteret for at elever og skoler skal nå utvalgte kompetansemål innen realfagene? (jfr. spm 3) 21 Tabell 4.3 Er undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret integrert i skolens planer for realfag?(jfr. spm 4) 21 Tabell 4.4 Krever skolens bruk av Vitensenteret for store tidsressurser (lærertimer) (jfr. spm 5) 22 Tabell 4.5 Har din skole mulighet til å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som Vitensenteret? (jfr. spm 6) 22 Tabell 4.6 Hvor stor betydning har det for skolens prioritering av bruk av Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret? (jfr. spm 7) 22 Tabell 4.7 Har du selv hatt ansvar for grupper/klasser under besøk i Vitensenteret/Newton-rommet? (jfr. spm 8) 23 Tabell 4.8 Hvilket/Hvilke klassetrinn har du hatt ansvar for ved besøk i Vitensenteret/Newtonrommet? (jfr. spm 9) 23 Tabell 4.9 Hvor mange gang i skoleårene har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning: 1-2 ganger? (jfr. spm 8) 23 Tabell 4.10 Hvor mange gang i skoleårene har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning: 3-4 ganger? (jfr. spm 8) 24 Tabell 4.11 Hvor mange gang i skoleårene har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning mer enn 4 ganger? (jfr. spm 8) 24 Tabell 4.12 Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med besøk på Vitensenteret/Newtonrommet? - Forarbeid i klassen 24 Tabell 4.13 Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med besøk på Vitensenteret/Newtonrommet? - Etterarbeid i klassen 25 Tabell 4.14 Har for- og etterarbeid betydning for læringseffekten av besøk ved Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 13) 25 Tabell 4.15 Følger du Vitensenterets opplegg med for- og etterarbeid i forbindelse med besøket?(jfr. spm 15) 25 Tabell 4.16 Om å oppnå læringsmål: Vitensenteret har utarbeidet et opplegg for vurdering av elevene underveis. Hvor viktig er det for ditt vurderingsarbeid?(jfr. spm 18) 26 Tabell 4.17 Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole?(jfr. spm 19) 26 Tabell 4.18 Er det tilstrekkelig med ett besøk per klasse/gruppe i løpet av skoleåret?(jfr. spm 22) 26 Tabell 4.19 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen innen realfag blant barn og unge (jfr. spm 25) 27

7 Tabell 4.20 Ta stilling til: Vitensenteret øker kompetansen innen realfag blant barn og unge 27 Tabell 4.21 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen for å velge realfag ved videregående 28 Tabell 4.22 Ta stilling til: Vitensenteret er et realfaglig ressurssenter for skolene 28 Tabell 4.23 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg faglig påfyll 28 Tabell 4.24 Ta stilling til: Opplegget har ikke gitt meg ideer til bruk av nye metoder 29 Tabell 4.25 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg nye ideer til organisering av undervisningen 29 Tabell 4.26 Har din skole mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 26) 29 Tabell 4.27 Hvilke klassetrinn har du hatt med på Vitensenteret/Newtonrommet?(jfr. spm 27) 30 Tabell 4.28 Faglig pedagogisk opplegg 30 Tabell 4.29 Hvordan vurdere: Nivå på faglig innhold 30 Tabell 4.30 Hvordan vurdere: Utstyr 31 Tabell 4.31 Hvordan vurdere: Areal/plassforhold 31 Tabell 4.32 Hvordan vurdere: Vitensenterets praktiske gjennomføring av opplegg 31 Tabell 4.33 Mener du det er avsatt nok tid til besøket?(jfr. spm 29) 31 Tabell 4.34 Er det stor etterspørsel blant elevene om besøk ved VINT?(jfr. spm 30)32 Tabell 4.35 Er det stor etterspørsel blant lærerne om besøk ved VINT?(jfr. spm 31)32 Tabell 4.36 Har du kunnet spore noen tydelig økt interesse for realfag hos elevene som følge av besøk/opplegg?(jfr. spm 32) 32 vi

8 vii SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Nedenfor presenteres de viktigste funnene fra evalueringen av Vitensenteret i Nord- Trøndelag. Dette innebærer at det er gjort et utvalg fra oppsummeringene av kapitlene 4 7. I sammendraget henvises det til disse kapitlene. Evalueringen TFoU har gjennomført en evaluering av Vitensenteret og Newton-rommet etter to års drift. Man kan videre skille mellom ulike aktuelle former for bruk: instrumentell og konseptuell. Instrumentell bruk opptrer når evaluering nyttes som grunnlag for beslutningstaking og problemløsning. Konseptuell eller begrepsmessig bruk innebærer at kunnskapen, som evalueringen har skapt, blir et nytt premiss for det daglige arbeidet, mens overbevisende (legitimerende) bruk ofte er side av politisk aktivitet eller handlemåte. Det siste innebærer at man nytter den spesifikke kunnskapen som evalueringen har skapt, til beslutningsstøtte og argumentasjon for tiltak og aksjoner mht. konsolidering, endring og utvikling. Det er viktig at den kunnskapen som evalueringen har frembrakt, ikke er den eneste kunnskapen som nyttes for å vurdere VINT (som prosjekt). Derfor bør en være opptatt av om det finnes andre alternative synsmåter og vurderinger som i ettertid bør bringes på dagsorden og som evalueringsresultatene må relateres til. Spørreskjemaundersøkelsen Spørreskjemaundersøkelsen (se kapittel 4) viser at respondentene mener at: undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet hever kvaliteten på undervisningen ved egen skole det er ikke tilstrekkelig med ett besøk pr. klasse pr. år ved VINT/Newtonrommet undervisningsopplegget ved VINT bidrar til at kompetansemål realiseres i forhold til de aktuelle elever VINT øker realfagsinteressen hos barn og unge (elever som har hatt undervisningsopplegg der) VINT øker kompetansen innen realfag hos barn og unge VINT øker interessen for å velge realfag ved videregående VINT er et realfaglig ressurssenter for skolene opplegget ved VINT har gitt lærere faglig påfyll, ideer til bruk av nye metoder og nye ideer til organisering av undervisningen skolene ikke har mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte VINT/Newton-rommet det faglig-pedagogiske opplegget, nivået på det faglige innholdet, praktisk gjennomføring av opplegg samt utstyret ved VINT/Newton-rommet er svært tilfredsstillende arealet ved VINT/Newton-rommet betegnes som tilfredsstillende/svært tilfredsstillende

9 viii det er stor etterspørsel blant så vel elever som lærere om besøk ved VINT/Newton-rommet Respondentene mener at interessen for realfag generelt har økt, men de som svarer er derimot usikre på om den har økt tydelig eller markant. Jfr. også intervju/samtale ved SVGS som mener det har gått for kort tid (2 år) til å spore effekt på valg av fag, samt foredrag av førsteamanuensis Dr. Scient Merethe Frøyland, Naturfagsenteret (2009) i forbindelse med den nasjonale evalueringen av Vitensentrene i Norge, der hun sier at det er tvilsomt om vitensentrene bidrar til rekruttering til realfagene. Men økning i interessen for realfag er en forutsetning for å velge i videre utdanning og studier, i så måte har VINT hatt betydning. Spørreskjemaet inneholdt flere åpne spørsmål, der respondentene kunne gi uttrykk for sine oppfatninger av hvorfor de besøker Vitensenteret og Newton-rommet, betydningen av for- og etterarbeid i forbindelse med besøket, fordelene med et forberedt opplegg fra Vitensenteret, forbedringsområder, eventuelle bidrag til kvalitetsheving av undervisningsopplegg på egen skole og om opplegget ved VINT bidrar til at skolene når kompetansemål. Av kommentarene (se kapittel 5) ser vi at de er både overlappende, men også spesifikke i innhold. Det er tydelig at skolene er opptatt av at besøk og opplegg (herunder skolens eget for- og etterarbeid) ved VINT/Newton-rom bidrar til at skolene når spesifikke læringsmål, noe de mener at det faktisk gjør. Det er gjennomgående at VINT sine ansatte får ros for godt opplegg, god tilrettelegging, god gjennomføring og for at de er samarbeidsvillige og åpne for ideer og behov. Skolene sier unisont at VINT er et viktig tilbud, og at elever og lærere gjennom besøk får anledning til å koble teori og praksis i tilpassede omgivelser og med et tilfang av utstyr skolene selv ikke kan stille med. Skolene legger vekt på at VINT er et supplement til skolenes undervisningsopplegg og at besøk med for- og etterarbeid er viktig for å skape en helhet i undervisningen. Det blir også gitt uttrykk for at opplegget på VINT/Newton-rommet er viktig for å redusere utfordringene med manglende realfagskompetanse i skolene. Her bidrar VINT både med kvalifiserte og tilpassede opplegg og tar ansvar for praktisk gjennomføring. For medfølgende lærere gir også opplegget grunnlag for adekvat elevvurdering. Videregående skole Steinkjer videregående skole (SVGS) gir tydelig uttrykk for fornøydhet med samarbeidet med Vitensenteret både når det gjelder de ansattes kompetanse, evne og vilje til samarbeid og til å justere opplegg. SVGS er også entydig positive til form og kvalitet på opplegg og innhold, men det er ønske om flere konkrete opplegg som er tilpasset læreplanen i videregående skole. SVGS mener det er vanskelig å påvise at interesse for og rekruttering til realfag har økt som følge av aktivitet knyttet til Vitensenteret, og det pekes på at to års drift er for kort tid til å kunne estimere entydige effekter i så måte.

10 ix Økonomi Fra eierne pekes det på at VINT ikke i tilstrekkelig grad har greid å tiltrekke seg betalende kunder utenfor eiergruppa. Det gjelder eksempelvis omkringliggende kommuner og nye sponsorer eller lønnsomme privatkunder. Prosjektmidlene fra NTFK er ment å bidra i oppstartsfasen og det er derfor en forutsetning at det finnes finansieringskilder som kan sikre framtidig drift. Senteret er for dyrt i drift i forhold til inntektene og eierne er opptatt av at det må finnes en driftsform som er langsiktig og økonomisk bærekraftig. Eierne peker på at VINT de to første årene har vært sterkt driftsfokusert og for lite utviklingsorientert. Noe kan trolig forklares med at det har vært for lite disponible ressurser i prosjektet til å gjennomføre begge deler med like stor tyngde og målrettethet. Anbefaling Evalueringen viser at VINT og Newtonrommet leverer opplegg og tjenester som skolene er svært fornøyde med. Den faglige og pedagogiske legitimiteten er svært god. Utfordringen er å ha tid og ressurser til å videreutvikle og tilpasse oppleggene til nye fagbehov hos elever og lærere. Det er store utfordringer i forhold til å sikre nødvendig finansiering slik at både ressurser til drift, investeringer/fornying og utvikling av tilbud/tjenester kan ivaretas. I styrets videre arbeidet med å vurdere finansiering og drift av Vitensenteret og Newton-rommet mener vi det er fornuftig å ta utgangspunkt i anbefalingene fra Evaluering av Vitensenterprogrammet Ekspertgruppens rapport (2009:29) der den anbefalte inntektsmodell ser slik ut: Vitensenterprogrammet (statlige midler) 35 % Kommune og fylke 20 % Private inntekter (sponsormidler) 10 % Egne inntekter 35 % Dette kan danne utgangspunkt for vurdering av en tilpasset finansieringsmodell (VINT er ikke en del av vitensenterprogrammet), tilbud til nye eiere, analyse av marked, produktutvikling, tiltak for markedsføring og salg, forretningsplan og driftsform. Hvis Vitensenteret i Nord-Trøndelag (inklusive Newton-rommet) skal kunne leve opp til navnet sitt bør det fokuseres på hvordan en kan utvide markedet til å omfatte tilbud til både private og flere kommuner. For eierne kan det være nødvendig å se på om VINT, ut over vitensenterrollen, kan ha som oppgave å koordinere utvikling av eget og andre Newton-rom i fylket, og på den måten bidra til faglig utvikling og et enda bedre samlet tilbud innen realfagene. I Nord-Trøndelag er det per dato tre Newton-rom: 1) Midtnorsk Realfag- og Teknologisenter i Verdal, 2) Newton Energi- og miljørom Namsos og 3) Vitensenteret i Nord-Trøndelag, Steinkjer.

11 11 1. EVALUERING 1.1 Bruk av evaluering Et viktig spørsmål en alltid bør stille seg, er: Hva sikrer bruk av den kunnskap evalueringen har utviklet? Følgende forhold er sterkt betingende for bruken av evalueringskunnskap for tiltak og beslutninger: forskningsmessig kvalitet evalueringsresultatenes aktualitet og relevans konsistens, klarhet og entydighet i resultatene sammenfall med oppdragsgivers forventninger kritiske utfordringer som evalueringens resultater representerer for det som er blitt vurdert Man kan videre skille mellom to ulike aktuelle former for bruk: instrumentell og konseptuell. Instrumentell bruk opptrer når evaluering nyttes som grunnlag for beslutningstaking og problemløsning. Konseptuell eller begrepsmessig bruk innebærer at kunnskapen, som evalueringen har skapt, blir et nytt premiss for det daglige arbeidet, mens overbevisende (legitimerende) bruk ofte er side av politisk aktivitet eller handlemåte. Det siste innebærer at man nytter den spesifikke kunnskapen som evalueringen har skapt, til støtte, forsvar for en ordning eller for å fatte viktige beslutninger. Det er allikevel viktig at den kunnskapen som evalueringen har frembrakt, ikke er den eneste kunnskapen som bør nyttes for å vurdere prosjektet. I et gitt opplegg for evaluering vil det alltid være aktuelle og relevante problemstillinger og spørsmål som av ulike årsaker enten er utelatt eller bare betraktes fra ett perspektiv. Derfor finnes det andre alternative synsmåter og vurderinger som i ettertid bør bringes på dagsorden og som evalueringsresultatene må relateres til. Denne evalueringen bør derfor være del av en kontinuerlig læreprosess som ikke avsluttes fordi prosjektet er over eller rapporten er ferdig. 1.2 Etablert evalueringskunnskap om Vitensentrene i Norge et resymé Kunnskap fra den nasjonale evalueringen av vitensentrene i Norge (oktober 2009). Observasjoner viser at fremgangsrike vitensentre har: Et lederskap med entreprenøriell orientering Et velfungerende nettverk til interessenter og støttespillere Bred kontakt med aktuelle forskningsmiljøer En differensiert inntektsstruktur En klar kjerneideologi (corporate identity)

12 12 Inspirerende utstillinger og et engasjert og motivert personale. Etablert kunnskap om vitensentrenes faglige formidling og rekruttering (til realfagene) 1. Vitensentrene tar opp naturvitenskapelig tema i en samfunnsaktuell sammenheng Gir ikke svaret med engang, men lar publikum/brukere erfare det gjennom praksis Engasjerer og involverer publikum/brukere Fokuserer på lek og inspirerer til nysgjerrighet og utforskning (eksperimentering) Læring skjer på vitensentrene og usynlige elever blir synlige Et godt samarbeid med skolene er et pre og et must for læringsutbytte og kvalitet på det som skjer før, under og etter besøk Frøyland konkluderer med at det er tvilsomt om vitensentrene bidrar til rekruttering til realfagene. Dette er spesielt aktuelt i forhold til samarbeidet med skolene. Hun sier dessuten at det er viktig å bli kjent med sitt publikum (foreta publikumsundersøkelser) for å få kunnskap om hva de ulike publikumsgrupper tar med seg og hvilket image som er blitt skapt av naturvitenskapen. Dette er spesielt viktig i forhold til den rent kommersielle siden ved vitensentrene. 1.3 Kriterier for vurdering brukt i eller etablert som standard for evaluering av vitensentre For utforming og valg av vurderingskriterier er det alltid klokt å skjele til hva som er brukt i aktuelle sammenhenger og hvorvidt det finnes standardkriterier som er validert og inkorporert i vurderinger av vitensentre internasjonalt. Å så måte har vi funnet to aktuelle sett av kriterier som det er aktuelt og relevant for styret å benytte i den videre diskusjon av VINT sin framtid. Vurderingskriterier i det nasjonale Vitensenterprogrammet 2 : Bruk av interaktive metoder Bredde, mangfold, kontekstualisering (aktualiseres i en konkret samfunnsmessig eller arbeidsrelatert praksis vår presisering) av naturvitenskapelige og teknologiske fag 1 Basert på foredrag av førsteamanuensis Dr. Scient Merethe Frøyland, Naturfagsenteret (2009). 2 Å estimere hvorvidt eller i hvilken grad kriteriene imøtekommes ved det enkelte vitensenter.

13 13 Økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor Selvstendig drift av virksomheten med en kjerne av fast personale Tilstrekkelige og gode arealer for formålet Helhetstenkning på opplevelsestilbud og arealutnyttelse Lokal/regional forankring til allmennhet, skoler, FoU-institusjoner, næringsliv og forvaltning Egenevaluering av virksomheten (sammen med eiere, brukere og viktige samarbeidspartnere) Oppdatering, utvikling og fornyelse Tilbud på internett Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner Samarbeid med andre vitensentre (og Newton-rom) ASTC s (Association of Science-Technology Centers Incorporated) standard evalueringskriterier: Hvor godt oppfyller vitensenteret som helhet sine mål? Hvordan sikres tilgang til kvalifisert personale? Hvordan inkluderes lokalbefolkningens engasjement og mangfold i virksomheten? Hvordan måles fremgang? I hvilken grad er vitensenteret forankret i lokalsamfunnet? Er vitensenterets økonomi sunn? Hvor effektivt planlegges fremtiden? Disse kriteriene har vært en viktig del av bakgrunnsmaterialet for utforming og kvalitetssikring av spørreskjema og tematisering av samtaler/intervju, men er viktige problemstillinger som bør settes på dagsorden i styrets diskusjon av framtiden til VINT. 1.4 Økonomi og finansiering av vitensentre Ekspertgruppens rapport fra Evaluering av Vitensenterprogrammet (2009) foreslår en veiledende modell for fordeling av vitensentrenes inntekter. Her er det viktig å merke seg at Vitensenteret i Nord-Trøndelag ikke inngår i det nasjonale vitensenterprogrammet, og at senteret dermed ikke har tilgang til nasjonale midler. Vi finner likevel grunn til å trekke fram denne modellen som et grunnlag for å vurdere muligheter og utfordringer for finansiering av Vitensenteret i Nord-Trøndelag. Ekspertgruppens veiledende modell er som følger:

14 14 Vitensenterprogrammet (statlige midler) 35 % Kommune og fylke 20 % Private inntekter (sponsormidler) 10 % Egne inntekter 35 %

15 15 2. DATAINNSAMLINGSMETODER 2.1 Dokumentanalyser Relevant bakgrunnsinformasjon om VINT samt relevante evalueringer av Vitensentre i Norge. 2.2 Brukerevaluering e-postbasert spørreskjema Rektorer og mellomledere samt de lærere i barne- og ungdomskolene i Steinkjer som hadde besøkt VINT med skoleklasser i løpet av de to årene med drift, ble tilsendt et e- postbasert spørreskjema (se vedlegg). 2.3 Samtaler/dialog med ansatte ved VINT Det er gjennomført pr. primo desember 7 møter med ansatte ved Vitensenteret for å kvalitetssikre evalueringsdesign samt aktualitet og relevans mht utforming av tema og spørsmål i questback (e-postbasert spørreskjema) og intervjuguide (SVGS og NTFK). 2.4 Intervju SVGS og NTFK Gruppeintervju av to sentrale lærere ved Steinkjer Videregående skole samt tidligere rektor og nå fylkesopplæringssjef i NTFK. I tillegg er leder ved Regional Utviklingsavdeling blitt konferert om saken. 2.5 Kontakt med styret/eierne Vi har fått skriftlige tilbakemeldinger på konkrete spørsmål og problemstilinger fra styremedlemmene Inge Bartnes fra NTE, Even Ystgård fra NTFK og Torunn Austheim fra Steinkjer. Vi har også fått skriftlig innspill fra oppvekstsjef Elisabeth Jonassen i Steinkjer kommune. 2.6 Observasjon Observasjon av besøk av to tiendeklasser ved Steinkjer ungdomsskole sine besøk ved VINT den 23. og 24. oktober Disse observasjonene ble gjennomført som ledd i kvalitetssikringen av spørreskjema og samtaler.

16 17 3. METODISKE KOMMENTARER 3.1 Hvem har svart og hvem har falt fra Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall respondenter på hver skole som fikk tilsendt spørreskjema, hvor mange vi har tatt ut av det totale utvalget (N), hvor mange som ikke har svart (frafallet) og til slutt antallet (n) som svarte på undersøkelsen. Tabell 1 Oversikt over antall respondenter, frafall og svar. Skole Frafall Ikke svart Svar Egge U Steinkjer U Beitstad Binde Byafossen Egge Kvam Lø 3 3 Moen Mære Røysing Skarpnes Steinkjer Vålen VO N= 105 n= 58 Svarprosent 55,2 Rektorer Inspektør Trinnkoordinator respondenter er tatt ut av undersøkelsen. Bakgrunnen er at noen reserverte seg mot å delta og at noen sendte melding om at de ikke hadde besøkt VINT og av den grunn ikke kunne svare på undersøkelsen. Ved gjennomgang av data har vi også valgt å trekke ut respondentene fra voksenopplæringen fordi vi anser denne gruppen av respondenter som utenfor målgruppen for undersøkelsen. Dette avspeiles også i svært lav svarprosent ingen av lærerne der har gitt svar.

17 18 Etter disse justeringene ser vi at 12 av 13 rektorer og 3 av 6 inspektører har svart på den delen av undersøkelsen som omfattet dem, og at 5 av 6 trinnkoordinatorer har svart. Vi kan dermed slå fast at vi har fått et reliabelt og valid datagrunnlag fra ledelse og fra koordinatorer. Antall respondenter som inngår i undersøkelsen er; 105 (N), vi har totalt 58 (n) svar og en svarprosent på 55,2. Dette er en relativt høy svarprosent i e-postbaserte spørreundersøkelser. 3.2 Datas pålitelighet (reliabilitet) og sikring av relevans (validitet) Den tette dialogen med de ansatte mht questbackundersøkelsens design, målgrupper, tematikk og spørsmål, sikrer relevans og aktualitet på måten det spørres, hvem man spør om hva og hvordan det spørres. På denne måten sikres evalueringsdatas kvalitet. Bruk av Likerskala samt at påstander snus på en del viktige spørsmål sikrer høyere reliabilitet. Det er et metodisk grep for å hindre såkalt «ja-siing» (overmåling av både positivitet og negativitet) og nei-siing (undermåling av både positivitet og negativitet), fordi det krever at respondentene må tenke seg om i forhold til å ytre enighet/uenighet i forhold til de påstander de skal ta stilling til. Kommer det mange spørsmål/påstander etter hverandre hvor retningen (positiv/negativ) er den samme, er det alltid en risiko for at man krysser av uten å reflektere kritisk over hva det spørres om at man faktisk skal ta stilling til. I skjemaet er dette grepet gjort når vi har bedt respondentene om å ta stilling til påstander om VINT.

18 19 4. TALLMESSIGE RESULTATER OPPSUMMERING 4.1 Oppsummering I denne oppsummeringen presenterer vi hovedresultatene fra den e-postbaserte spørreskjemaundersøkelsen. Vi har splittet opp svarene på skoleslag og kommenterer kun eventuelle viktige avvik i svargivningen mellom dem, ellers oppgis kun det samlede resultatet på det enkelte spørsmålet. Rektorer, inspektører/årstrinnskoordinatorer og teamledere/fagansvarlige mener undervisningstilbudet fra Vitensenteret er viktig for at elever og skoler skal nå utvalgte kompetansemål innen realfagene Undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret bekreftes av et stort flertall å være integrert i skolens planer for realfag En stor majoritet sier at skolens bruk av Vitensenteret ikke krever for store tidsressurser Rektorer, årstrinnskoordinatorer og teamledere/fagansvarlige uttaler unisont at egen skole ikke har mulighet for å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som VINT Rektorer, årstrinnskoordinatorer og teamledere/fagansvarlige mener at det har stor betydning for skolenes prioritering av bruk av Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret Vel 60 % av de spurte (N=105) bekrefter at de har hatt ansvar for elevbesøk ved VINT Alle klassetrinn er representert som besøkende, men mellomtrinnet er størst (55,6 %) Når der gjelder hvor mange ganger pr. skoleår i tidsperioden (oppstart) (primo november) VINT og Newton-rommet er brukt i undervisning, sier 50 (49 %) at de har benyttet det 1-2 ganger i perioden, 34 (33,3 %) at de har benyttet det 3-4 ganger, mens 28 (27,5 %) har benyttet det mer enn 4 ganger i samme tidsperiode. Det går med et sted mellom 1-4 timer til så vel forarbeid som etterarbeid i forbindelse med besøk på VINT/Newton-rommet. Et lite flertall sier at forarbeid krever 3-4 timer, mens ¾ av de spurte melder at etterarbeid krever 1-2 timer. Det går med flere timer til for- og etterarbeid på barneskolen i forhold til ungdomskolen Det bekreftes at for- og etterarbeid har betydning for læringseffekten ved besøk ved VINT/Newton-rommet Det bekreftes at man følger VINT sitt opplegg med for- og etterarbeid De aller fleste som har svart synes opplegget er meget godt slik som det er, og har følgelig lite å tilføye, men det finnes noen konstruktive forslag som vi kommer tilbake til i presentasjonen av de åpne svarene i spørreundersøkelsen VINT sitt opplegg for vurdering bekreftes av 55,2 % å være viktig for eget vurderingsarbeid, mens 27,6 % er usikre Det bekreftes at undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet hever kvaliteten på undervisningen ved egen skole

19 20 60 % bekrefter at ett besøk pr. klasse pr. år ved VINT/Newton-rommet ikke er tilstrekkelig Så å si alle bekrefter at undervisningsopplegget ved VINT bidrar til at kompetansemål realiseres i forhold til de aktuelle elever Det bekreftes at VINT faktisk øker realfagsinteressen hos barn og unge (elever som har hatt undervisningsopplegg der) Det bekreftes at VINT øker kompetansen innen realfag hos barn og unge Det bekreftes at VINT øker interessen for å velge realfag ved videregående Det er viktig at de tre foregående kulepunkter sammenholdes med svargivningen på spm 32, slik den er gjengitt i tabell 4.36, der 45,7 % svarer bekreftende på om man har kunnet spore noen tydelig økt interesse for realfag hos elevene som følge av besøk/opplegg, mens 51,4 % svarer «vet ikke». Man kan konkludere med at generelt sett er interessen økt, men de som svarer er usikre på om den har økt tydelig eller markant. Jfr. også intervju/samtale ved SVGS som mener det har gått for kort tid (2 år) til å spore effekt på valg av fag, samt foredrag av førsteamanuensis Dr. Scient Merethe Frøyland, Naturfagsenteret (2009) i forbindelse med den nasjonale evalueringen av Vitensentrene i Norge, der hun sier at det er tvilsomt om vitensentrene bidrar til rekruttering til realfagene. Det bekreftes at VINT er et realfaglig ressurssenter for skolene De bekreftes at opplegget ved VINT har gitt faglig påfyll, ideer til bruk av nye metoder og nye ideer til organisering av undervisningen Det bekreftes også at skolene ikke har mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte VINT/Newton-rommet Et stort flertall mener at det faglig-pedagogiske opplegget, nivået på det faglige innholdet, praktisk gjennomføring av opplegg samt utstyret ved VINT/Newtonrommet er svært tilfredsstillende Arealet ved VINT/Newton-rommet betegnes som tilfredsstillende/svært tilfredsstillende Det slås fast at det er satt av nok tid til besøk ved VINT/Newton-rommet Det er stor etterspørsel blant så vel elever som lærere om besøk ved VINT/Newton-rommet 4.2 Presentasjon av hovedresultater fra spørreskjemaundersøkelsen Vi har splittet opp svarene på skoleslag og kommenterer kun eventuelle viktige avvik i svargivningen mellom dem, ellers oppgis kun det samlede resultatet på det enkelte spørsmålet. Videre har vi angitt prosenter kun der det er formålstjenlig for å sammenlikne på tvers av grupper eller år.

20 21 Tabell 4.1 Din hovedfunksjon på skolen (jfr. spm 2 i skjemaet) Din hovedfunksjon på skolen Inspektør/ Årstrinns- Teamleder/ Rektor koordinator Fagansvarlig Lærer Skoleslag Ungdomsskole Barneskole Av de som har svart er 11 rektorer, 7 er inspektører eller årstrinnskoordinatorer, 1 er teamleder/fagansvarlig og 39 er lærere. t har vi fått svar fra 58 brukere i målgruppen for undersøkelsen. (Det tilsvarer 55,2 % av 105 som ble definert som målgruppe og tilsendt skjema via e-post). I tabellene oppsummeres svarene fra rektorer, årstrinnskoordinatorer og teamledere/fagansvarlige som er målgruppe for disse spørsmålene. Tabell 4.2 Hvor viktig er undervisningstilbudet fra Vitensenteret for at elever og skoler skal nå utvalgte kompetansemål innen realfagene? (jfr. spm 3) 3. Hvor viktig er undervisningstilbudet fra Vitensenteret for at elever og skoler skal nå utvalgte kompetansemål innen realfagene? Viktig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole På en skala mellom 1 Uviktig - 5 Viktig ligger totalt 94,4 % av svarene på 4 og 5, og 61,1 % på 5 Viktig. Tabell 4.3 Er undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret integrert i skolens planer for realfag?(jfr. spm 4) 4. Er undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret integrert i skolens planer for realfag? Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole t 88,8 % av rektorer/mellomledere som har svart bekrefter det (100 % av ungdomsskolens og 83,3 % av barneskolens ledere/mellomledere).

21 22 Tabell 4.4 Krever skolens bruk av Vitensenteret for store tidsressurser (lærertimer) (jfr. spm 5) 5. Krever skolens bruk av Vitensenteret for store tidsressurser (lærertimer)? Vet ikke Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole t 77,8 % av rektorer og mellomledere svarer benektende (nei). Vi ser at der i alt er 4 (22,2 %) som er usikre på om skolens bruk av VINT krever for store tidsressurser. Tabell 4.5 Har din skole mulighet til å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som Vitensenteret? (jfr. spm 6) 6. Har din skole mulighet til å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som Vitensenteret? Vet ikke Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole t 94,4 % av rektorer/mellomlederne på ungdoms- og barneskolene i Steinkjer som har svart, bekrefter at de ikke har mulighet for å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som VINT. Tabell 4.6 Hvor stor betydning har det for skolens prioritering av bruk av Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret? (jfr. spm 7) 7. Hvor stor betydning har det for skolens prioritering av bruk av Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret? Vet ikke Ingen 3 4 Meget Stor Skoleslag Ungdomsskole Barneskole Nærmere ¾ (72,2 %) av rektorer og mellomledere ved barne- og ungdomsskolene i Steinkjer som har svart på undersøkelsen bekrefter at undervisningstilbudet ved VINT har betydning for skolens prioritering av bruk, og 55,6 % av disse sier at det har meget stor betydning for denne prioriteringen.

22 23 Tabell 4.7 Har du selv hatt ansvar for grupper/klasser under besøk i Vitensenteret/Newton-rommet? (jfr. spm 8) 8. Har du selv hatt ansvar for grupper/klasser under besøk i Vitensenteret/Newton-rommet? Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole (60,3 %) sier de har hatt ansvar for elevbesøk ved VINT, mens 23 (39,7 %) ikke har hatt noe slikt ansvar (det er nesten lik fordeling mellom skoleslagene på nei-svar). Tabell 4.8 Hvilket/Hvilke klassetrinn har du hatt ansvar for ved besøk i Vitensenteret/Newtonrommet? (jfr. spm 9) 9. Hvilket/Hvilke klassetrinn har du hatt ansvar for ved besøk i Vitensenteret/Newtonrommet? Ungdomstrinn Småskoletrinn Mellomtrinn Skoleslag Ungdomsskole Barneskole Tabellen viser fordelingen på klassetrinn for de som har svart at de har hatt ansvar for besøk på VINT på spørsmålet; 8,3 har hatt ansvar for småskoletrinn, 55,6 % for mellomtrinn og 39,4 % for ungdomstrinn. Tabell viser totalt sett hvor mange ganger pr. år i perioden 2010, 2011 og 2012 (medio november 2012) de ansatte ved barne- og ungdomsskolene har brukt Vitensenteret/Newton-rommet i sin undervisning. Tabell 4.9 Hvor mange gang i skoleårene har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning: 1-2 ganger? (jfr. spm 8) 10. Hvor mange gang i skoleårene 2010, 2011 og 2012 har du brukt Vitensenteret/Newton-rommet i din undervisning: 1-2 ganger Skoleslag Ungdomsskole Barneskole

23 24 Tabell 4.10 Hvor mange gang i skoleårene har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning: 3-4 ganger? (jfr. spm 8) 11. Hvor mange gang i skoleårene 2010, 2011 og 2012 har du brukt Vitensenteret/Newton-rommet i din undervisning: 3-4 ganger Skoleslag Ungdomsskole Barneskole Tabell 4.11 Hvor mange gang i skoleårene har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning mer enn 4 ganger? (jfr. spm 8) Hvor mange gang i skoleårene 2010, 2011 og 2012 har du brukt Vitensenteret/Newton-rommet i din undervisning: mer enn 4 ganger Skoleslag Ungdomsskole Barneskole Tabell 4.12 Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med besøk på Vitensenteret/Newtonrommet? - Forarbeid i klassen 12.1: Hvor mange timer forarbeid i klassen Vet ikke 1-2 timer 3-4 timer mer enn 6 timer Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,4 % sier det tar mellom 1 4 timer, og av disse melder 54,3 % at det tar 3-4 timer.

24 25 Tabell 4.13 Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med besøk på Vitensenteret/Newtonrommet? - Etterarbeid i klassen 12.2: Hvor mange timer etterarbeid i klassen Vet ikke 1-2 timer 3-4 timer Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,4 % sier mellom 1-4 timer, og av disse melder 74,3 % mellom 1-2 timer. Tabell 4.14 Har for- og etterarbeid betydning for læringseffekten av besøk ved Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 13) 13. Har for- og etterarbeid betydning for læringseffekten av besøk ved Vitensenteret/Newton-rommet? Vet ikke Ja Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,1 % bekrefter at for- og etterarbeid har betydning for læringseffekten ved besøk på VINT. Tabell 4.15 Følger du Vitensenterets opplegg med for- og etterarbeid i forbindelse med besøket?(jfr. spm 15) 15. Følger du Vitensenterets opplegg med for- og etterarbeid i forbindelse med besøket? Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,7 % bekrefter at man følger VINT sitt opplegg med for- og etterarbeid. Spørsmål 17. Er det noe ved opplegget med for- og etterarbeid du ideelt sett vil endre på? De aller fleste som har svart at de synes opplegget er meget godt slik som det er og har følgelig lite å tilføye, men det finnes noen konstruktive forslag som vi kommer tilbake til i presentasjonen av de åpne svarene i neste kapittel.

25 26 Tabell 4.16 Om å oppnå læringsmål: Vitensenteret har utarbeidet et opplegg for vurdering av elevene underveis. Hvor viktig er det for ditt vurderingsarbeid?(jfr. spm 18) 18. Om å oppnå læringsmål: Vitensenteret har utarbeidet et opplegg for vurdering av elevene underveis. Hvor viktig er det for ditt vurderingsarbeid? Lite viktig Svært viktig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole Som dere ser er svargivningen på dette noe ambivalent, men et flertall på 55,2 % mener vurderingsopplegget fra VINT er viktig, mens bare 17,2 % mener det ikke er så viktig. 27, 6 % mener det verken er viktig eller uviktig for eget vurderingsarbeid. Tabell 4.17 Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole?(jfr. spm 19) 19. Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole? Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole Hele 97,1 % bekrefter at undervisningsopplegget til VINT hever kvaliteten på undervisningen ved egen skole. Tabell 4.18 Er det tilstrekkelig med ett besøk per klasse/gruppe i løpet av skoleåret?(jfr. spm 22) 22. Er det tilstrekkelig med ett besøk per klasse/gruppe i løpet av skoleåret? Vet ikke Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole % mener at ett besøk pr. klasse pr. år ved VINT/Newton-rommet ikke er tilstrekkelig.

26 27 Spørsmål 24. Bidrar undervisningsopplegget i Newtonrommet til at kompetansemål realiseres? Så å si alle bekrefter at undervisningsopplegget ved VINT bidrar til at kompetansemål realiseres i forhold til de aktuelle elever! Spørsmål 25. Ta stilling til følgende påstander om effekten av undervisningsopplegget ved Vitensenteret/Newton-rommet (tabell 1.20 tabell 1.26) Tabell 4.19 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen innen realfag blant barn og unge (jfr. spm 25) 25.1 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen innen realfag blant barn og unge Delvis Delvis Vet ikke Helt enig enig uenig Helt uenig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,9 % er uenig og mener derfor at VINT faktisk øker realfagsinteressen hos barn og unge (elever som har hatt undervisningsopplegg der). Tabell 4.20 Ta stilling til: Vitensenteret øker kompetansen innen realfag blant barn og unge Ta stilling til: Vitensenteret øker kompetansen innen realfag blant barn og unge Vet ikke Helt enig Delvis enig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,1 % av de som har svart er enig i at VINT øker kompetansen innen realfag hos barn og unge.

27 28 Tabell 4.21 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen for å velge realfag ved videregående Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen for å velge realfag ved videregående Verken enig eller Delvis Vet ikke Helt enig uenig uenig Helt uenig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,1 % er uenig i at VINT ikke øker interessen for å velge realfag ved videregående, bare 1 person er enig, mens 17,1 % har svart vet ikke. Tabell 4.22 Ta stilling til: Vitensenteret er et realfaglig ressurssenter for skolene Ta stilling til: Vitensenteret er et realfaglig ressurssenter for skolene Vet ikke Helt enig Delvis enig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,1 % er enig Tabell 4.23 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg faglig påfyll 25.5 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg faglig påfyll Vet ikke Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,5 % er enig

28 29 Tabell 4.24 Ta stilling til: Opplegget har ikke gitt meg ideer til bruk av nye metoder Ta stilling til: Opplegget har ikke gitt meg ideer til bruk av nye metoder Delvis Delvis Helt Vet ikke Helt enig enig uenig uenig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,3 % er uenig og 20 % er enig Tabell 4.25 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg nye ideer til organisering av undervisningen 25.7 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg nye ideer til organisering av undervisningen Vet ikke Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,2 % er enig Tabell 4.26 Har din skole mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 26) 26. Har din skole mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte Vitensenteret/Newtonrommet? Vet ikke Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,4 % avkrefter det

29 30 Tabell 4.27 Hvilke klassetrinn har du hatt med på Vitensenteret/Newtonrommet?(jfr. spm 27) 27. Hvilke klassetrinn har du hatt med på Vitensenteret/Newtonrommet? Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Skoleslag Ungdomsskole Barneskole Spørsmål 28. Hvordan vurderer du opplegget på Vitensenteret/Newtonrommet med hensyn til: Tabell 4.28 Faglig pedagogisk opplegg Hvordan vurdere: Faglig pedagogisk opplegg Vet ikke 4 Svært tilfredsstillende Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,1 % mener det er tilfredsstillende og av disse mener 80 % svært tilfredsstillende Tabell 4.29 Hvordan vurdere: Nivå på faglig innhold Hvordan vurdere: Nivå på faglig innhold Vet ikke 4 Svært tilfredsstillende Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,2 % mener det er tilfredsstillende og av disse mener 74,3 % svært tilfredsstillende

30 31 Tabell 4.30 Hvordan vurdere: Utstyr Hvordan vurdere: Utstyr Vet ikke 3 4 Svært tilfredsstillende Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,3 % svarer tilfredsstillende og av disse svarer 82,9 % svært tilfredsstillende Tabell 4.31 Hvordan vurdere: Areal/plassforhold Hvordan vurdere: Areal/plassforhold Vet ikke 3 4 Svært tilfredsstillende Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,6 % svarer tilfredsstillende og av disse svarer 68,6 % svært tilfredsstillende Tabell 4.32 Hvordan vurdere: Vitensenterets praktiske gjennomføring av opplegg Hvordan vurdere: Vitensenterets praktiske gjennomføring av opplegg Vet ikke 4 Svært tilfredsstillende Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,2 % svarer tilfredsstillende og av disse svarer 74,3 % svært tilfredsstillende Tabell 4.33 Mener du det er avsatt nok tid til besøket?(jfr. spm 29) 29. Mener du det er avsatt nok tid til besøket? Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,1 % svarer ja

31 32 Tabell 4.34 Er det stor etterspørsel blant elevene om besøk ved VINT?(jfr. spm 30) 30. Er det stor etterspørsel blant elevene om besøk ved Vitensenteret/Newtonrommet? Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,7 % svarer ja Tabell 4.35 Er det stor etterspørsel blant lærerne om besøk ved VINT?(jfr. spm 31) 31. Er det stor etterspørsel blant lærerne om besøk ved Vitensenteret/Newtonrommet? Vet ikke Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,4 % svarer ja, 22,9 % svarer vet ikke Tabell 4.36 Har du kunnet spore noen tydelig økt interesse for realfag hos elevene som følge av besøk/opplegg?(jfr. spm 32) 32. Har du kunnet spore noen tydelig økt interesse for realfag hos elevene som følge av besøk/opplegg? Vet ikke Ja Nei Skoleslag Ungdomsskole Barneskole ,7 % svarer ja, mens 51,4 % svarer «vet ikke».

32 33 5. SVAR PÅ ÅPNE SPØRSMÅL I SPØRRESKJEMAET 5.1 Oppsummering Spørreskjemaet inneholdt flere åpne spørsmål, der respondentene kunne gi uttrykk for sine oppfatninger av hvorfor de besøker Vitensenteret og Newton-rommet, betydningen av for- og etterarbeid i forbindelse med besøket, fordelene med et forberedt opplegg fra Vitensenteret, forbedringsområder, eventuelle bidrag til kvalitetsheving av undervisningsopplegg på egen skole og om opplegget bidrar til at skolene når kompetansemål. Nedenfor presenteres noen av svarene vi fikk på undersøkelsen. Av kommentarene ser vi at de er både overlappende, men også spesifikke i innhold. Det er tydelig at skolene er opptatt av at besøk og opplegg (herunder skolens eget for- og etterarbeid) bidrar til at skolene kan nå spesifikke læringsmål. Det er gjennomgående slik at VINT sine ansatte får ros for et godt opplegg, god tilrettelegging, god gjennomføring og for at de er samarbeidsvillige og åpne for ideer og behov. Fra skolene blir det gitt uttrykk for at VINT er et viktig tilbud, og at elever og lærere gjennom besøk får anledning til å koble teori og praksis i tilpassede omgivelser og med et tilfang av utstyr skolene selv ikke kan stille med. Skolene legger vekt på at VINT er et supplement til skolenes undervisningsopplegg, og at besøk med for- og etterarbeid er viktig for å skape en helhet i undervisningen. Det blir også gitt uttrykk for at opplegget på VINT/Newton-rommet er viktig for at redusere utfordringene med manglende realfagskompetanse i skolene. Her bidrar VINT både med kvalifiserte og tilpassede opplegg og tar ansvar for praktisk gjennomføring. For medfølgende lærere gir også opplegget grunnlag for adekvat elevvurdering. 5.2 (Spm 10) Hvorfor besøker dere Vitensenteret og Newton-rommet? Kunne ha en arena hvor det er mulig å tilby et opplegg innenfor valgfaget "Teknologi i praksis", og kanskje etterhvert valgfaget "Forskning i praksis". Vi bruker Vitensenteret da det er en kjempefin ressurs for oss. Vi ser at vi ved hjelp av Vitensenteret har mulighet til ulike praktiske forsøk som er direkte knyttet til tema til hvert enkelt trinn, som skolen ikke nødvendigvis har ressurser til å gjennomføre. Det er godt for elevene å prøve ut nye arbeidsarenaer og vi ser at elevene har stort utbytte faglig på en slik dag. Brukes for å dekke mål i læreplanen på ulike trinn. Veldig flott mulighet for å få gjennomført teknologi og design i henhold til fagplanen. For å få mulighet til å lære fysikk, kjemi og matematikk gjennom spennende, praktiske øvelser og forsøk. Gi elevene kunnskap og forståelse på en god måte ved hjelp av materiell og rom som vi ikke har på barneskolen.

33 34 Bruke kompetansen til de som jobber der for å nå alle mål i kunnskapsløftet og for å skape nysgjerrighet og interesse for realfag. Dette er et godt supplement til undervisningen ellers og Newton-rommet jobber med kompetanse målene. For å oppnå kompetansemål i kunnskapsløftet, dessuten har Vitensenteret rom og konkretiseringsmateriell vi ikke har tilgang til på skolen. Det er et utmerket tilbud til praktisk arbeid i naturfagundervisningen. Fordi der er meningsfylt å utfordre elevene på ulike arenaer og få mer praktisk arbeid. På Vitensenteret er alt tilrettelagt og oppgavene er selvfølgelig i tråd med kunnskapsløftet og elevene får samarbeide og prøve nå felles mål. For å få god og praksisnær undervisning innen kompetansemål som skolen ikke har utstyr/ressurser til å klare like godt på egen hånd. For å få variasjon i undervisningen og Vitensentret hadde et opplegg for 2. trinn som passet inn i årsplanen vår. Å benytte andre instanser i undervisningen, samt viktig tiltak for at elevene skal bli mer interessert i naturvitenskap. 5.3 (Spm 14) Hvilken betydning har for- og etterarbeid for læringseffekten av besøk ved Vitensenteret og Newton-rommet? Slik at elevene ikke bare betrakter opplegget som en «hyggelig kuriositet» for å «krydre hverdagen», men en del av den obligatoriske opplæringen, og en del av karakter- og eksamensgrunnlaget i faget. Elevene må være forberedt på hva som møter de. Ofte er det aktiviteter hvor flere temaer er innblandet og da ser vi viktigheten av at elevene har fått en oppfriskning av fagstoff og i tillegg har muligheten til å fundere og jobbe med tema og oppgaver på forhånd. Å vite hva som skjer har også stor effekt. Ei forklaring på oppgavene som gjør elevene mer sikre på det arbeidet de skal gjøre når de kommer til Vitensenteret. Det blir bare en "happening" og ikke så mye læring i det dersom vi ikke gjør forarbeid og etterarbeid. Forarbeid skal forberede elevene på det som skal gjøres og hvilket mål vi har med besøket. Etterarbeid er viktig for at ting skal sitte og for at ting som ikke er helt forstått kan tas opp igjen. Forarbeid for å sette seg inn i de oppgavene en skal gjøre på vitensenteret, for å ha skissert og designet, dvs. tenkt igjennom løsninger. Etterarbeid for å kunne oppsummere det som ble gjort, repetere konklusjoner og få synspunkter fra elevene på det arbeidet de har utført. Vi kan bearbeide spørsmålene elevene grubler på. Gjennom forarbeidet pirrer vi nysgjerrigheten og skaper motivasjon! Viktig at elevene har tenkt gjennom og øvd/repetert på noen grunnleggende fakta/ideer. Hvis ikke hadde det nok blitt for kort tid med én skoledag og mindre selvstendige elever. Dersom elevene jobber med fagstoffet i for- og etterkant av opplegget på