Matprogrammets foresightprosjekt. Arbeidsform og resultater

Transkript

1 Matprogrammets foresightprosjekt Arbeidsform og resultater

2 Prosjektmål MÅL OG FORMÅL 2

3 Prosjektets formål Hvordan styrke Matprogrammets evne til å bidra til best mulig kunnskapsunderlag for norske matnæringers positive utvikling fram mot 2030? Identifisere samarbeidsmuligheter mellom blå og grønn sektor og belyse Matprogrammets handlingsrom på dette området

4 Tidsplan Prosjektmøte for WS2 Prosjektmøte for WS3 Prosjektmøte for WS4 Prosjektmøte -sluttføring Dokumentasjon fra WS1 Dokumentasjon fra WS2 Dokumentasjon fra WS3 Intervjuer (mai-sept) Kunnskapsjakt (mai-sept) Samlinger Sluttdok. (feb 09) Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Kick-off 19. mai Workshop 1 Omverdensforståelse 27. & 28. august Workshop 2 Drivkrefter 8. oktober Workshop 3 Scenarier 5. & 6. november Workshop 4 Strategi 15. & 16. januar 2009

5 Foresightprosessen Kick-off Samling 1 Omverden Samling 2 Drivkrefter Samling 3 Scenarier Samling 4 Strategier Hensikt Møte for å sette fokus, mål og formål Finne drivkrefter i omverden som er relevant for utfordringer i Matprogrammet. Finne felles utfordringer blå og grønn sektor. Utdyping av drivkrefter med stemmer utenfra, drøfte og rangere drivkrefter, definere mulig scenariogrunnstruktur Lage verktøyet fremtidsbilder / scenarier for hvordan matsituasjonen / sektoren kan bli i 2030, finne strategiske idèer Gjennomgå utskrevne scenarier for å se alternative framtider, vurdere strategiske altern. og utnytte mulighetene, finne strategiske robuste anbefalinger Aktivitet Brainstorm, kilder, intervu, planer Workshop, intro til foresight, analysere intervju og innlegg fra FAO, drøftinger av drivkrefter, finne kunnskapshull Workshop, analysere intervju og innlegg (IAASTD, Bioforsk, NMH, NUPI), rangering drivkrefter gruppevis og i plenum Workshop, reviderte drivkrefter fremvises og vurderes, valg av aksekors med størst betydning og usikkerhet, lage tidslinje / storyboard Workshop, gjennomgå utskrevne scenarier, gi innspill og rettelser, bruke scenariene for å se strategiske Resultat Prosjekt plan, definert utfordr., drivkraft notat Drivkrefter fra notat vurdert og analysert, nye innspill, deltagerne med ny kunnskap om omverden Fra opprinnelig 16+ drivkrefter ned til 8, så i plenum ned til 4 avgjørende drivkrefter, fire mulige scenario grunnstrukturer Valgt grunnstruktur for scenariene, skisser til scenarie-tekster, et utvalg strategiske idèer 4 stk scenariehistorier om matnæringer i 2030, strategiske robuste anbefalinger til styret i Matprogrammet

6 samling 4 strategier samling 3 scenarier samling 2 drivkrefter samling 1 omverden 6

7 Kick-off Samling 1 Omverden Samling 2 Drivkrefter Samling 3 Scenarier Samling 4 Strategier Hva er det der ute i omverden som vil innvirke på norske matnæringer frem mot 2030? Hva er det viktigste for næringene i blå og grønn sektor? UTFORSKE OMVERDEN

8 Drivkraftnotat basert på viten & innspill utenfra

9 Kick-off Samling 1 Omverden Samling 2 Drivkrefter Samling 3 Scenarier Samling 4 Strategier Hvilke drivkrefter i omverden er tilknyttet stor påvirkning og usikkert? VURDERE DRIVKREFTER

10 D13 - Nye matteknologier erobrer matproduksjonen Både matproduksjon, foredling og pakketeknologi for betalingsdyktige konsumenter Kan gi vesentlig større produksjon av fisk og skalldyr i årene framover. Kjøtt fra planteprotein. Sensorer som rapporterer om matens egenskaper Utfallsrom: 2030 agurk-kaviar full aksept av teknomat? 2008 naturlighet selger best?

11 Alle drivkrefter Inkl. noen jokere 11

12 8 viktige drivkrefter (poengrangering) (13) (7) (16) (20) (13) (20) (17) (17) 12

13 Hver gruppe rangerer etter betydning og usikkerhet D10 VANN, MAT OG MAKT: GEOPOLITISK URO D5 HANDELS- POLITIKKEN LIBERALISERES Internasjonalt samarbeid / åpenhet! D11 ØKT KAMP OM NATURRESSURSE NE D6 ØKTE KLIMAENDRINGE R Bærekraftig: Høyt volum v.s. Lavt volum! D9 FLERE, RIKERE, ELDRE PÅ KLODEN Henger sammen med D1! D7 VEDVARENDE HØYE ENERGIPRISER D1 MAT SOM LIVSSTIL Mat og livsstilsutfordringer! Teknologier er viktig (type)! D13 NYE MATTEKNOLOGIE R ENDRER MATPRODUK- SJONEN

14 Utkast til felles rangering D6 ØKTE KLIMAENDRINGE R D10 VANN, MAT OG MAKT: GEOPOLITISK URO D5 HANDELS- POLITIKKEN LIBERALISERES D7 VEDVARENDE HØYE ENERGIPRISER D11 ØKT KAMP OM NATURRESSURSE NE D13 NYE MATTEKNOLOGIER ENDRER MATPRODUKSJONEN D1 MAT SOM LIVSSTIL D9 FLERE, RIKERE, ELDRE PÅ KLODEN

15 Alternativ 2 MATVAREBALANSE (KAMP OM RESSURSER) GLOBAL HANDEL 22 STEMMER INKLUDERER: KLIMA, BEFOLKNINGS- VEKST, TEKNOLOGI, PRODUKSJON

16 Kick-off Samling 1 Omverden Samling 2 Drivkrefter Samling 3 Scenarier Samling 4 Strategier Hvordan vil de utvalgte usikre og betydningsfulle drivkrefter innvirke på norske matnæringer fram mot 2030? LAGE FREMTIDSBILDER / SCENARIER

17 TEKSTSKISSE Nye int. avtaler Store land førende på energi & miljø Ferdigmat går opp Matdepartement Råfisklov oppheves Virus-problem løses Fiskehavbruk transgen fisk Press på råvarepriser Jakten på komparrative fortrinn Norsk næring boom and bust 2030: 5000 bønder igjen WTO DOHA fullføres i 2015 Norge inn i EU Høye & fluktuerende matpriser gir sosial uro Globalt press på uregulerte ressurser -> Nye instistusjoner Luksusvarer svekkes etisk & miljøvennlige varer Mer sosiale skiller-mindre middelklasse (Rike // Fattige) Grønn: 20/7 går konsesjonslovgivning Blå sektor: Mer markedsadgang, men kamp om fór Produksjonsleddet viser kjøpekraft gir integrasjon NATUR- RESSURSER GLOBAL MATHANDEL Videreutvikling av bilaterale avtaler WTO styrt & regimer for avtaler Klimaendringer har presset frem effektiv teknologi Lykkes med å få til klimanøytral matproduksjon Bonden som gartner & turistvert Tung og vellykket gen- & teknologiutvikling Off. styrt helsepolitikk: Gen.basert diett Tunge teknologi-investering i havbruk (jmf. SINTEF-visjon) Forbud mot foredling i Kina Systematisk forvaltning av gen. ressurser (genbank) Norske matvarepriser høyere i Norge enn i utlandet EØS bryter sammen masse bilaterale avtaler Vanskeligere å få eksportert norks mat Høye matvarepriser Kjøpe opp landbruksarealer i Ukraina etc. Klimatoll i 2023 Mange bilaterale avtaler Myndighetsstyrt forskning på energi Høyere tollmurer i EU på fisk, men Russland åpner Oppblomstring av norske bygder Med horisontal og vertikal integrasjon gir prisøkning, for monopolitiske aktører

18 NAVN? KOMMUNISERBART? GLOBALE NAVN? NATUR- RESSURSER GLOBAL MATHANDEL

19 Foresight Matprogrammet Scenario navn: A Gruppe: 1 Tenk hendelser i omverden og eksterne drivkrefter. Aktører: Hvem gjør hva? * Kulisser: Hva skjer i samfunnet generelt og innenfor scenariefokuset spesielt? * Årsaker: Hvorfor skjer det/dette? * Tidsløpet: Når inntreffer hendelsene / vendepunktene? * Opinionen: Hvordan reagerer ulike grupper på utviklingen? TEMATISK Hvordan int.handel slår inn i norsk matsektor Kampen om natturressurser & matpriser Forbrukerutvikling Felles nasjonal politisk tilpasning Særtrekk Blå sektor Særtrekk Grønn sektor TIDSEPOKE Foredlingsindustrien: eierskap og lokalisering Verdikjede-utvikling Ny WTO-avtale i : Kina/russland/India + USA lager frihandelsavtale 2012: USA + Kina + India blir med i Kyoto Enighet om bærekraftprinsippet 2015: Ferdigforedlet mat selger mest 2014: Basismelk erstattet av videreforedlet melk FD + LD slått sammen 2015: Krisemøte mellom NHO mat og LFD er resultatløst, ingen beskyttelse av norsk næring 2012: Endret konsesjonsregler basert på bærekraft 2016: Råfiskloven oppheves eller moderniseres 2015: Marin Harvest overtar Cermaq-Lerøy 2012: Markedsregulering + kvoteregulering opphører / endres Norske husdyrgener erobrer Europa 2014: Jordbruksavtalen avskaffes 2013: Bevilgning til FoU reduseres dramatisk 2015: Nortura overtatt av finske interesser A1 A4 2018: frihandelsavtale med EU på mat + Russland Norge en del av et større Europa 2018: Norge medlem av EU teknologi for totalutnyttelse av all bioproduksjon er innført Fred i verden Hendelser på tidslinje A7 fram mot 2030 A10 A13 A16 A : Gjennomsnittet spiser ute 3 ganger i uka 2017: LO bryter sammen, fri arbeidsinnvandring med påfølgende større lønnsforskjeller 2019: Arbeidsmiljøloven nedlegges Ny verdensavtale, EU oppløses Nye energiformer er tatt i bruk i stor skala. 2025: Torium-kjernekraft startet opp i Norge Moderat stigning i enhetspris FDLD slås sammen med NHD, dvs. at LDFD legges ned 2030: Marthe blir statsminister ;) 2020: Ny vaksine mot virussykdom for fisk 2017: ICES har full kontroll på oppdrett globalt 2022: Salg av teknologi / utstyr utgjør mer enn fisk 2020: Fôr dyrkes ut fra havet, mindre fra fangst 2017: Genmodifisert fisk selger best 2018: Kornpris på verdensmarkedsnivå 2020: Jærbøndene produserer for et lite Europeisk marked 2017: Genmodifisertrug, hvete produseres i Norge (tåler vær og klima) 2018: TINE kjøpes opp av APLA 2018: Fiskeforedlingen skjer på skip med kinesisk / filipinsk arbeidskraft 2023: Transgen fisk Liberalisering har ført til at norsk produksjon går til helvete pga dårlig kvalitet & pga det ulønnsomme norske grønn + blå konseptet Marin harvest selges til kineserne 2015: Produksjon kun u de beste jordbruksområdene + større omfang 2030: 5000 bønder igjen i Norge 2015: Store innlandsvann blir oppdrettsanlegg 2014: Norgesgruppen + REMA fusjonerer 2017: Lidl kjøpes opp av ICA 2014: Norgesgruppen-REMA kjøpes opp av kinesere (som kjøpte opp TESCO i 2016) A22 A2 A5 A8 A11 A14 A17 A20 A23 A3 A6 A9 A12 A15 A18 A21 A24

20 Foresight Matprogrammet Scenario navn: Wildcard / Joker / Gorilla Gruppe: 5 Tenk hendelser i omverden og eksterne drivkrefter. Aktører: Hvem gjør hva? * Kulisser: Hva skjer i samfunnet generelt og innenfor scenariefokuset spesielt? * Årsaker: Hvorfor skjer det/dette? * Tidsløpet: Når inntreffer hendelsene / vendepunktene? * Opinionen: Hvordan reagerer ulike grupper på utviklingen? Finanskrise - Kina Kinsere leser 20 t i døgnet. vi realisere oss selv Kina tar ut potensialet i ny teknologi (GMO +) FAO konferanse om vann Jokere / wildcards Kina tar over USAs posisjon Ekvatorsone uten folk Vannknappheten løses teknologisk (Nano-tekno) er mulige hendelser som vil snu hele verdensbildet Kina blir Norges viktigste handelspartner (holdes utenfor) FNs vanntraktat Klimaflyktninger innvaderer Europa Kina eier all oppdrettsnæring (vi beholder kuene) Matvarekjedene selges ut til kinesiske eiere Flere medlemmer i småbrukerlaget Sahara og lignende ørkener blir oppdyrket pga tørkeresistente vekster, vanntilgang, ny teknologi Radioaktivt hav. Sellafield, Russisk ulykke eller lignende) All norsk produksjon av fisk stopper opp Fisk i fjøs prøves Illegalt ukontrollert fiske Teknologisk gjennombrudd fiskeoppdrett Lønnsom produksjon av fisk i fjøs Knapphet på marin mat Global tørke, sykdommer i plante prodkusjonen øker Matknapphet alminneligjør rasjonering på viktge matvarer Teknologien redder havet

21 Storyboards for A, B, C og D fra WS3 var grunnlaget for scenariene 21

22 Skriving av scenarier Mer enn 6 revisjoner før WS4: Revisjon 1: (Foresight Norge) Revisjon 2: (fellesmøte i prosjektgruppen) Revisjon 3: (Prosjektgruppen, alle gir innspill) Revisjon 4: (UIS, NILF, gjennomgått faglig) Revisjon 5: (fellesmøte i prosjektgruppen) Revisjon 6: (Formatering og utsendelse) Revisjon 6b: English version Revisjon 7: (Endringsforslag fra WS4 redigert inn) 22

23 OVERFLOD Global mathandel Kampen naturres. Norsk forbruk Norsk pol tilpasn Blå Grønn Foredling Verdikjede Mulig trussel LIBERALISERING MER KONKURRANSE Global mathandel Kampen naturres. Norsk forbruk Norsk pol tilpasn Blå Grønn Foredling Verdikjede Mulig trussel NATUR- RESSURSER GLOBAL MATHANDEL Global mathandel Kampen naturres. Norsk forbruk Norsk pol tilpasn Blå Grønn Foredling Verdikjede Mulig trussel NASJONALPOLITISK HANDLINGSROM Global mathandel Kampen naturres. Norsk forbruk Norsk pol tilpasn Blå Grønn Foredling Verdikjede Mulig trussel KNAPPHET

24 The Scenarios seen from EU FOREDRAG AV PATERMAN 24

25 NATUR- RESSURSER GLOBAL MATHANDEL

26 The Scenarios seen from EU - Patermann Poengterer at EU allerede har gjennomført og fortsatt driver med mange foresightprosjekt Råd 1; Vær mer modig i scenariene! Mer ekstrem i beskrivelsene. Råd 2; Bruk scenariene aktivt til videre strategi-arbeid. Det er ikke nok med å bare utrede fremtiden. Foresight må knyttes til beslutning. Råd 3; Det mangler helheten i verdikjeden. Dette blir ekstremt viktig når klimaforskjellene slår inn. Hvilken konsekvens får klimaendringene? Råd 4; Det er et land til i Europa som er i samme situasjon som Norge, det er Sveits. Begge er utenfor EU, fjelland ift klimaendringer, suverenitet over mat har vi også. De har egen foresightsom vi burde samarbeide med. Råd 5; Scenariene nevner ikke utdanning. Hvordan følger vi opp den raske utviklingen? Svært viktig å koble forskning tettere til landbrukere og praksis. Råd 6; Mangler skogbruk. Spiller det en viktig rolle for oss? Mange bønder er også skogbrukere, hvilken innvirkning har dette? Ikke bare food, but also wood. Også tilbakemeldinger på scenario A, B, C & D 26

27 Kick-off Samling 1 Omverden Samling 2 Drivkrefter Samling 3 Scenarier Samling 4 Strategier I lys av de 4 framtidsbildene for år 2030 skal vi finne de strategier som fungerer godt i alle scenariene. FINNE ROBUSTE STRATEGIER

28 Muligheter, trusler og kunnskapsbehov Scenario A Muligheter kjøpers marked Store markeds og teknologi-muligheter i blåsektor Grønn sektor: norske bedrifter investerer internasjonalt Nisje og opplevelsesprodukter Trusler Blå sektor: miljø og bærekraft Grønn sektor: økt markedsadgang for internasjon. produkter, trykk på produksjon gir press på helse&dyrevelferd Kunnskapsbehov for å lykkes Blå: bærekraftige teknologier og nye produkter Grønn: avl på storfe, gris og genteknologi, kanskje beiting? Hva betyr klimaendringene for sektorene? Prispress. Automtisering av produksjon, emball., logistikk. 28

29 Muligheter, trusler & kunnskapsbehov Scenario A Muligheter Trusler Kunnskapsbehov Blå sektor Grønn sektor Felles for sektorene Markedsadgang for norske produkter i andre markeder Norske selskaper kjøper opp det som er Turisme / fritidsfiske (turistkvoter) Bygge opp norks bearbeidingsindustru Verdensledende på havbruk, fangst (øke kompetanse og teknologiutv. + miljø og bærekraft) Billig utenlandsk arbeidskraft Privatisering av maturressurser Lett å starte opp ny bedrift Høy-kvalitetsprodukter Nisje- /opplevelsesprodukter Skog vil vokse (juletrær?) Få, sterke bønder for produksjon av store volum Opplevelsesnæringer / turisme Kompetansebaserte merkevarer Nasjonal / patriotisme Økt bioproduksjon fra skog energioppkjøp (istedenfor å gå ut av markedet kjøper man seg opp) Nye produkter (korn i nord, mais i sør, arktisk vin) Oppkjøpe av utlendinger Fangstfisk landes ikke i Norge; kvoter blir kjøpt opp av utlendinger Miljø og bærekraft Utilsiktet effekt av nyteknologi Patentering Mister kontroll over egne naturressurser Lønnsomhet i råvareproduksjon vil ned Økt markedsadgang for internasjonale produkter i det norske markedet Sysselsetting går ned (5000 bønder og byråkrater) Norsk næringsmiddelindustri vil forsvinne Landbruk konsentreres til de beste omr. Norge er X-10 år faseforskyvet ift Sverige & Finland Helse / dyrevelferd pga. trykk på mengdeproduksjon Gjengroing (kulturlandskap forsvinner) Teknologien /kompetanse utvikles / kjøpes i utlandet vil denne være tilgjengelig for oss? Løst virusproblem med ny teknologi Optimalisering av verdikjeden med ny bærekraftig teknologi Høsting av villfisk på bærekraftig måte (seleksjon, kvalitet, gener, ) Nye arter Avl storskala / industrialisering av smoltproduksjon eksport Fôr fra alger, blåskjell, etc. Restprodukter til energi(?) Smafunnsmessige konsekvenser av liberal politikk Differensiert produktutvikling Teknologi for innlandsoppdrett Avl storfe, gris optimalisering Fôr, optimalisering abv resepter(?) eks. rundballer Samfunnskunnskap Næringsutvikling Jordforskning / sortsutvikling(?) for eksport til marginale land Beitedyr (sau, geit) for konsum og eksport, samt kulturlandskapsrydder Moderne avl av sau & geit Avfall fra slakterier alternative løsninger Genteknologi / genmodifisering Grasarter tuvikling Rovdyrsatsing (beitedyr / villdyr). Villsviin - - Utnyttelse av restprodukter Helse ernæring / medisinsk mat Ressursforskning Miljø og klima; Hva betyr klimaendringene for sektorene? Våtere, villere, vamere? Prisproduksjon på klimavennlige løsninger; billige løsninger, energiøkonomiske løsninger Bedriftsøkonomiske klimaløsninger Avl; fokus på helse Globalisering av norske bedrifter Kulturs- (religions-) forskning (Vil de buddiistiske munker spise pinnekjøtt basert på norske genmodifisert halal stjernegris?) Branding (Artic produkter, ) Klimavennlig / bærekraftig storskalaproduksjon Smart emballasje, holdbarhet og logistikk Norge selger CO2 kvoter - karbonbinding 29

30 Strategiske vurdering i hvert scenario A B C D A B C D

31 Teste ut de strategiske alternativene ROBUSTE STRATEGIER OG ANBEFALINGER 31

32 Strategiske alternativer vurdert i 5 grupper for flere av scenariene

33 STRATEGISK ALTERNATIV A1 Forsterket avlsproduksjon A) HYPERMARKED B) SAMVIRKELAGET C) AUKSJONSHALLEN D) NÆRBUTIKKEN + Differensiering og kvalitet, må også være kostnadseffektivt, Nordisk samarbeid! EU / Sveits A1 Avlsforskning + Vil være små i verden på denne type forskning Selektivt på arktiske arter A1 Markedsforhold er begrunnelsen A1 Forsterket avlsforskning + FoU / kunnskap utvikles i Norge. Produksjon vil legges til det land det er lavest produksjonskost. Få arter der man har kunnskapsfortrinn + Priseffektivitet Effektiv forbrukerutnyttelse Optimalisering opplevd kvalitet / helse A2 Maritim fôr + Effektivitet og differensiering. Omdømme for havbruket. A2 Fôr, maritimt og vegetabilsk A4 Omstilling i grønn sektor Ratio omega 3/6 Spesialitetsprodukt Helse forbruker Pris lavere / Energiutnyttelse Dyrevelferd + Veldig viktig å legge til eller for god omstilling når landbruket krymper Støtter utviklingen av sunn mat Avlsmål - helse og sunnhet Tilpasses innenlandsmarked (Helse komp) Viktig for bildet utad og eksport (Samme som for scenario A) Etikk - Unødvendig Ekstra viktig å være effektiv i en verden med knappe ressurser Avlsmål utbytte / volum Arter som tåler klimaendringer + Stort behov for å få opp produksjonen. Vekt på nye arter og effektiv produksjon Optimalisering volum Arter som tåler klimaendringer 0 + (Avl for effektiv fôrutnyttelse) Maksimere kjøttutbytte begge sektorer + Omdømme og. Mest mulig ut av fôret og. Bærekraft/miljø Energiutnytting + mangel på ressurser + Stor effektiv, ellers nok mat, marked for dyrere, mer eksklusive varer (færre bønder) (Avl for effektiv fôrutnyttelse) + Landbruket blomstrer, støtter opp under dette. Bærekraft / miljø Energiutnytting (Mangel på ressurser) + Grønn sektor i vekst, vekt på sjølberging + ekspansjon i øst som krever nye grep 33

34 STRATEGISK ALTERNATIV B1 Forbrukerforståelse / preferanser A) HYPERMARKED B) SAMVIRKELAGET C) AUKSJONSHALLEN D) NÆRBUTIKKEN Sortimentsbredde Merverdi Spesialistprodukter Functional food Ernæring, helse, sunnhet Miljø, økologi + Merverdi Spesialitetsprod. + Optimalisering av ressursene Ernæring / helse Myndigheter B2 Markedsforståelse, utland & nasjonalt Finne de mest betalingsvillige markedene C1 Nye produkter + (Dokumentere kvalitet merkevarebygging) Helt nye marked / Distribusjon Handelsforhold Potensiale / antall forbrukere Kjøpekraft + (Dokumentere helseeffekt) + + Markedsadgang Tilpasset kjøpesterke kunder Internasjonalt marked - Markedet for produktene er ikke tilstede? C1 Markedsorientert prod.utvikl. Nye produkter og verdiøk. tjenester På grunn av høyere konkurranse & lave priser så blir unikhet viktig 0 for Blå: Gode produkter, men usikker lønnsomhet for foredling + for Grønn: Fordi man får politisk støtte til markedet + Som i scenario A, men enda høyere priser -- Luksusprodukt for en liten gruppe Svake insatementer for norske produsenter Verden vil ha volum på halvfabrikater C2 Eierskap & organisering- Vertikal integrasjon + Viktig for å ivareta unikhet - Lite hensiktsmessig Må styrke tyngden til norsk matproduksjon -- C3 Økt berekraftig primær-/råvareproduksjon + Unikhet + Tilfredstiller krav til helse & norsk politikk + Bærekraftighet Treffer kjøpesterke grupper Politisk støtte, men ikke råd til å prioritere bærekraftighet Eksport av bærekraftig teknologi 34

35 STRATEGISK ALTERNATIV A) HYPERMARKED B) SAMVIRKELAGET C) AUKSJONSHALLEN D) NÆRBUTIKKEN D1 Bedre ressursutnyttelse + Bedre lønnsomhet (kostnadseffektivitet) Bedriftsøkonomisk fokus + Proteksjonistisk etikk / ansvarlighet Bedriftsøkonomisk lønnsomhet + Knapphet Bedre lønnsomhet (kost.eff.) Næringsøkonomisk fokus + Knapphet D1 Bedre ressursutnyttelse av biomasse Bedriftsøkonomisk lønnsomhet 0 Mangler insentiver Får solgt inn et regulert marked uansett + Knapphet og høye priser + Etterspørsel etter met(?) vil gi høye priser Styrt eksport D2 Nye arter & tilpasning -- Klimaendringer enda ikke prekære (Usikkerhet) Teknologisk utvikling skal bidra til å avblåse uheldige konsekvenser av klimaendringene -- Klimaendringer enda ikke prekære (Usikkerhet) Teknologisk utvikling skal bidra til å avblåse uheldige konsekvenser av klimaendringene Knapphet Gode klima-tilpassede nye arter Grønn sektors eneste sjanse Møte endringer i sykdomsbildet + Store klimaforstyrrelser Knapphet Selvberging Møte endringer i sykdomsbildet D2 Nye arter og tilpasning til klima + Beredskap! + Kan bidra til sunnere kosthold + Veldig behov for klimatilpasning + Klima D2 Nye arter og klimatilpasn. Klima er begrunnelsen 0 for Grønn: Mindre behov for nye arter som produseres i andre land allerede for Blå: Differensierte produkter utnytte konkurransefortrinn + for Grønn: Prisene høye Tilpasning til klima viktigst 0 for Blå: Prisene lave Dårlig avsetning for Grønn: Internasjonal kompetanseutveksling + for Blå: Tilpasse prod.kapasitet til varmere, våtere og villere + for Grønn: Gjøre forskningen selv, Ny norsk potet - for Blå: - Øker produksjon D4 Handlespolitikk, reguleringer og ressursforvaltning + Ved rask liberalisering er det viktig å forske på virkningene Handelpolitikken bestemmes fra Brussel, Lobby forskning + Straffetoll betyr mye Hvordan virker ulike omsetningsformer? + 35

36 A1) Forsterket avlsforskning RRR Fisk, dyr, bær, korn, grønnsaker for eksport A2) Marint fôr RR Pga. miljøutfordringer, det neste trinnet i kostnader, A3) Lønnsom foredling Automatisering / logistikk/ A4) Omstilling grønn sektor O Diversifisering og effektivisering, multifunksjonalitet, turisme LIBERALISERING MER KONKURRANSE R = Robust O = Opsjon C1) Nye produkter & verdiøkende tjenester OO High-end: personlige matvarer, dyrevelferd, trygghet, sporbar C2) Eierskap og organisering O Vertikal organisering for internasjonal konkurranse i norsk matsektor. Samvirkers posisjonering, nordisk kooperasjon C3) Økt bærekraftig råvareproduksjon R OVERFLOD NATUR- RESSURSER GLOBAL MATHANDEL KNAPPHET B1) Forbrukerforsk.: skape preferanser R Kunnskap om hva forbruker vil ha. Hva er sunt? B2) Markedsforståelse nye markeder. R- Segmenter, ny nordisk mat, norsk smak, teknologieksp. B4) Økologisk FoU NASJONALPOLITISK HANDLINGSROM D1) Bedre ressursutnyttelse av biomasse R-R Utnyttelse av bioråstoff og utnyttelse av verdifulle komponenter D2) Nye arter og tilpasning ift klimaendringer RR- Sortsutvikling korn, planter som tåler marginale forhold D4) Handelspolitikk, reguleringer, ressursforvaltning R Kunnskap om bedre internasjonalisering i fragm. verden

37 Strategiske alternativer sortert liste u/ beskrivelse A1) Forsterket avlsforskning RRR A2) Marint fôr RR R = Robust O = Opsjon D1) Bedre ressursutnyttelse av biomasse RR- D2) Nye arter og tilpasning ift klimaendringer RR- B1) Forbrukerforsk.: skape preferanser R C3) Økt bærekraftig råvareproduksjon R D4) Handelspolitikk, reguleringer, ressursforvaltning R B2) Markedsforståelse nye markeder R- C1) Nye produkter & verdiøkende tjenester OO A4) Omstilling grønn sektor O C2) Eierskap og organisering O A3) Lønnsom foredling B4) Økologisk FoU 37

38 Strategiske alternativer sortert liste m/ beskrivelse R = Robust O = Opsjon A1) Forsterket avlsforskning RRR (Fisk, dyr, bær, korn, grønnsaker for eksport) A2) Marint fôr RR (Pga. miljøutfordringer, det neste trinnet i kostnader) D1) Bedre ressursutnyttelse av biomasse RR- (Utnyttelse av bioråstoff og utnyttelse av verdifulle komponenter) D2) Nye arter og tilpasning ift klimaendringer RR- (Sortsutvikling korn, planter som tåler marginale forhold) B1) Forbrukerforsk.: skape preferanser R (Kunnskap om hva forbruker vil ha. Hva er sunt?) C3) Økt bærekraftig råvareproduksjon R D4) Handelspolitikk, reguleringer, ressursforvaltning R (Kunnskap om bedre internasjonalisering i fragm. verden) B2) Markedsforståelse nye markeder R- (Segmenter, ny nordisk mat, norsk smak, teknologieksp.) C1) Nye produkter & verdiøkende tjenester OO (High-end: personlige matvarer, dyrevelferd, trygghet, sporbar) A4) Omstilling grønn sektor O (Diversifisering og effektivisering, multifunksjonalitet, turisme) C2) Eierskap og organisering O (Vertikal organisering for internasjonal konkurranse i norsk matsektor. Samvirkers posisjonering, nordisk kooperasjon) A3) Lønnsom foredling (Automatisering / logistikk/) B4) Økologisk FoU 38

39 Evaluering etter hver samling Hva var bra? Hva kunne vært bedre? 39

40 FEBRUAR 2009

41 Jon Robert Dohmen Skype: jrdohmen Per Espen Stoknes Skype: estoknes

42 Idèer fra gruppearbeid HVORDAN SKAL MATPROGRAMMET ARBEIDE? 42

43 Gruppearbeid - Notater fra A1-flip-over arkene Gruppe 1: budskapene & kunnskapen Hva innebærer det å operere (mer) strategisk? Prosesser som bidrar til at næringslivet ikke Forankre aksekorset & scenariene ute blant a) bondefanges av forskere med egne aktørene, b) i næring, c) fondsstyrene, d) dep. LMD, forskningsagendaer FKD Ikke fokus på 2010-budsjettet, mer 5 årsplan NB: Også presentere forslag til strategisk tiltak. Dialog & kommunikasjon både styre og administrasjon Gruppe 3: Mye tettere samarbeid og koordinering med havbruksprogrammet, arealprogrammet m.v. Bevare eksisterende løsning? Bringe inn eksisterende virkemiddelapparat? Avklare grensesnitt /flate basert på felles forståelse NCE, Arena trippel helix; Næring, Forksning Styret må engasjere seg i internasjonalt / europeisk samarbeid (utdanning) og Virkemidler (NFR, FK, IN, SIVA, FHF etc) Støtte internasjonalisering av norsk matvaresektor, Bringe inn bedriftenes strategier hva er det stille krav bedriftene vil? Utlysninger basert på bredere prosesser Open innovations Konkrete bestillinger til miljøene Internasjonal forskning! Gruppe 2: Hvordan? Sikre robust planløp ift. næringer med eierskap(!) Fokus på FoU miljøutvikling Hvordan lage formidlingsarenaer? Brede fagkonferanser løpende Digitalt arkiv forskningswikipedia (bruker vanlig språk, ikke forskerspråk) flere brukere forstår 43

44 Gruppearbeid (forts.) - Notater fra A1-flip-over arkene Gruppe 4: a) Møte med næringene for å b) møte forskere om innspill fra a) Spesifikk utlysningstekst søkere må prekvalifiseres Invitere aktuelle organisasjoner, be dem velge deltagere fra seg og sine. (Inst. ikke delta?) Sende ut materiale som underlag for dette Høringsmøter, notere stikkord, ikke skriftilig, men intervjuer / dialogmøter Velge ut 6 (?) tema, styret, møte om hvert Tema: Bruke overskriftene fra foresight, spørre behovet er innenfor hvert av dem (scenariene) Internt samarbeid; må kreve samarbeid mellom institusjoner og bedriftene Invitere utvalgte institusjoner til å foreslå prosjekter på aktuelt tema (anbud). Instituttene ta eget initiativ til møter med sitt næringsliv Gruppe 5: Hvordan identifisere forskningstemaer (prosess)? Hvem bør involveres? FR Ps Mat Andre relevante prog. / akt. Ulike næringsaktører Store / små Etablerte / nye Organisasjoner / bedrifter Forskningsmiljøer Nasjonale / regionale Innovasjon Norge Myndigheter / dep./ forvaltning Sivile samfunn / NGO Hvordan samspille? Workshops Hvordan aktivisere de mindre aktørene? Oppsøkende virksomhet / tel. Referansegruppe (gjennom IN?) Kontroversielle temaer GMO, nano, teknologisk utvikling Må diskuteres med flere interessenter Egen arbeidsgruppe for nue teknologier, skape konsensus om ønsket og uønsket teknologisk utvikling Type prosjekter: Store integrerte prosjekter (gr.forskn. anvendt) Kople internasjonal forskningsfront (EU, Norge som global partner, nord; Russland, Canada, Norden, kalotter Fokuserte utlysningstekster Ekspertpaneler 44

45 Forts. Hvordan? - Plenumspresentasjon 1) Hvordan kan det nye styret operere mer strategisk? Formidle scenariene og renskrevet / spesifiserte strategiske alternativer. Næringsmiljøene, de sto store fondene, 2 dep, Plassere seg ift. andre forskningsprogrammer, gjerne med scenariene som utgangspunkt for diskusjonen. Stille krav om internasjonal deltakelse, Eus rammeprogra Mer presise / spissere utlysninger Bestille utvalgte instittuter om å utføre oppdrag. 2) Ta hensyn til hva som ellers utvikles av forskning og formidling Sikre robuste planløp ift. næringer som har eierskap Unngå at næringslivet blir bondefanget av forskere med egen agenda Krav til minimum av forskningskompetanse for å kunne være med. Ha fokus på robuste forskningsmiljøer. Akseptere at ting-tar-tid. 45

46 Hvordan? - Plenumspresentasjon Forts. 2) Definere hvordan man lager formidlingsarenaer. Brede fagkonferanser. Det gjøres for mye forskning som man ikke vet om, ex. kvalitet på fisk. Hva med en forsknings-wiki hvor alle (norske) resultater kunne gjøres tilgj.? 3) Tenke matprogram-forskning inn i et klynge-persp. Det fins NCE aquaculture, + Arenaer etc. SFF og SFI Her fins samarbeidsarenaer som allerede er etablert som kan utnyttes mye sterkere? Hvordan knytte disse arenaene til en mer open-innovationtankegang? Knytte matprogrammet tettere mot offentligere aktører. 4) Raskt tempo: Høre med næring først, så forskningsmiljøene. Lage prosjektskisser mer enn store søknader. Hvem inviteres? Invitere f.ex. FHL, Samvirke + bredere fra næringen til høringsmøter Invitere utvalgte institutter til å levere ideer til prosjekter Be instituttene kontakte næringene for å bli enige om strategi / prosjektforslag. 46

47 Hvordan? - Plenumspresentasjon 5) Tenke gjennom hvem som skal involveres the usual suspects + samspille bredere, ex. bruk av workshops. Finne andre kanaler for å fange opp mindre aktører? Kontroversielle temaer: involvere flere typer interessenter enn vanlig for matsektor, ex. nano, i egen gruppe? Kontorverislle temaer; GMO, nano, teknologiutviklingen har sider som mange har ulike meninger om, men dete gir også store muigheter. Her må det trekkes inn flere personer som kjenner dette. Type prosjekter: et knippe av store prosjekter som henger sammen, og integrerer grunn- og anvendt forskning. Spissere utlysningstekster, vha. eksperpaneler. 47