Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes"

Ragnhild Carlsson
8 år siden
Visninger:

1 Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes

2 Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001 Eget forskningsutvalg under Fondet Landbrukssamvirkets forskningsforum reaktivert RUF 1. Juli 2004 ble styrene for Fondet og Avtalemidlene slått sammen, Forskningsutvalget lagt ned, finansieringen av sekretariatet inndratt og forskningsavgiften økt fra 0,30 % til 0,35 %

Juli 2004 ble styrene for Fondet og Avtalemidlene slått sammen, Forskningsutvalget lagt

3 Hva nå? Hva med FoU i landbruket framover? Hva med NL sin rolle?

4 NL sin rolle Styrevedtak sept Utvide RUF med representanter fra faglagene Fremme råvareprodusentenes mål og strategier Få fram samordnede innspill til prioriterte satsingsområder og innhold i landbruksforskningen Arbeide for bedre rammebetingelser for næringsrettet forskning

råvareprodusentenes mål og strategier Få fram samordnede innspill til

5 NL sin rolle forts Bidra til å sikre næringens innflytelse på bruken av kollektive brukermidler til FoU Skape bedre dialog mellom FoU-miljøene og landbrukets organisasjoner og bedrifter Etablere møteplasser for utvikling av gode prosjekter Bidra til at FoU-miljøene kjenner og forstår næringens utfordringer Påvirke aktørene til økt deltakelse og finansiering av forskning

bedrifter Etablere møteplasser for utvikling av gode prosjekter Bidra til at FoU-miljøene

6 Forsknings- og kompetansestrategi for landbrukssamvirket

7 NL sin utvidete rolle Styrevedtak oktober 2005: RUF blir til RUFI og får utvidet mandat til også å arbeide med forskningsbasert innovasjon og verdiskaping Innføring av nytt innovasjonssystem

8 Hvorfor nytt innovasjonssystem En næring i konstant endring Store utfordringer som kun kan løses i fellesskap mange aktører Virkemiddelapparatet har endret seg Felles strategier gir tyngde og gjennomslag for næringens prioriteringer

mange aktører Virkemiddelapparatet har endret seg Felles

9 Aktiviteter: Norsk melk fremtidig konkurransekraft Utvikle delprosjekter innen respektive områder langs hele verdikjeden: Genetikk Gårdsdrift Produkt Emballasje Marked Kjede Finansiering: Egne ressurser Fondsmidler NFR (Matprogrammet) Innovasjon Norge (Senter for forskningsbasert innovasjon)?

Produkt Emballasje Marked Kjede Finansiering: Egne ressurser Fondsmidler

10 Storfe melk og kjøtt Genetikk Gårdsdrift Produkt Emballasje Marked Avlsarbeid Parametre Egenskaper Semin Ledelse Helse Løsning Fôring Produksjon Økonomi Jurhelse Ny teknologi Kr/time Fortrinn Laktasjons Prosess kurve Protein% Økonomi Cl sporer Ingredienser Fett Egenskaper Parasitter Fortrinn Kjede Innland? Utland? Trender Potensiale Lønnsomhet

teknologi Kr/time Fortrinn Laktasjons Prosess kurve Protein% Økonomi Cl sporer

11 Storfe melk og kjøtt - partnere Genetikk Gårdsdrift Produkt Emballasje Marked Geno TINE UMB Nofima Nortura NVH TINE TINE TINE TINE NorFôr Nofima Nofima Nofima NVH UMB Leverandører Kjeder VI UiO Nortura Nortura NILF Leverandører Internasjonale UMB Nortura Internasjonale miljøer Nortura NVH Internasjonale miljøer FKF miljøer VI Bioforsk AnalyCen

Leverandører Kjeder VI UiO Nortura Nortura NILF Leverandører Internasjonale UMB

12 Landbrukssamvirkets innovasjonssystem Styret i NL Rådgivende utvalg for forskningsdrevet innovasjon (RUFI) RUFI pluss (RUFI supplert med våre representanter i virkemiddelapparatet

13 Årshjul PRIMO DESEMBER møte i RUFI Forsknings- og ressursbehov defineres og sees i sammenheng med bedriftenes egne prioriteringer. Prioriteringsliste over forskningstemaer til dialogmøtene utarbeides DESEMBER/JANUAR dialogmøter med forskningsmiljøene Næringens prioriteringer presenteres og diskuteres opp mot kompetansebehov og prosjektideer i forskningsmiljøene

Prioriteringsliste over forskningstemaer til dialogmøtene utarbeides DESEMBER/JANUAR

14 Årshjul forts JANUAR møte i Innovasjonsforum FEBRUAR møte i RUFI pluss Innspill til prioriteringer i virkemiddelapparatet diskuteres opp mot kompetansebehov og prosjektideer i forskningsmiljøene

15 Årshjul forts APRIL møte i RUFI RUFI møtes for å diskutere strategi og prioriteringer basert på utlysningstekstene. Bedriftene orienterer om egne initiativ/prosjekter. Temaer/prosjekter som kreve samarbeid (2 eller flere bedrifter) identifiseres. Forslag til prosjektsøknader og samarbeidspartnere diskuteres og prioriteres. Dialog med samarbeidspartnere initieres. MAI møte i RUFI Tentativt møte for å følge opp søknadene

Temaer/prosjekter som kreve samarbeid (2 eller flere bedrifter) identifiseres.

16 Årshjul forts PRIMO JUNI søknadsfrist KMB ULTIMO AUGUST søknadsfrist BIP SEPTEMBER møte i RUFI Utarbeidelse av strategi og handlingsplaner for kommende år OKTOBER Styremøte i NL Styret i NL behandler strategi og handlingsplaner for kommende år

strategi og handlingsplaner for kommende år OKTOBER

17 Årshjul forts NOVEMBER møte i RUFI-pluss Diskusjon og prioritering av forskningstemaer i forkant av endelig vurdering i de ulike styrene i virkemiddelapparatet

18 FORSKNINGSRÅDET NÆRINGSFONDENE INNOVASJON INTER- NORGE NASJONALT FORSKER- STYRT MAT AREAL TRE FUGE BIA LAND- AVTALE- SKOG MAT- EU BRUK MIDLER PROGRAMMET NORDEN 3, 5, 9 KMB BIP 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9 4, 5, 6, 8 10, 11, , 5, 6 1, 4, 5, 6, 7, 8 5, 6, , 4, 5, 6, 7, 8, 11, , 5, 6, 8 4, 5, 6, 8 1 3, 5 BRANSJE- PROSJEKT 2 1, 11, 12, , 11, 12, Kunnskapsgrunnlag for bedre lederkompetanse i primærproduksjonen 2. Økt markedskunnskap - trendanalyser og forbrukerpreferanser 3. Mat og helse med spesielt fokus på: fettkvalitet, antioksidanter og salt 4. Økt produktkvalitet med spesielt fokus på: avl, fôring og produksjonssystemers effekt på sluttproduktet 5. Bedre dyrehelse/dyrevelferd med spesielt fokus på: avl, fôring, sykdomsforebyggende tiltak og nye produksjonssystemer 6. Kostnadseffektiv produksjon med spesielt fokus på: nye teknologier, nye tekniske løsninger og bedre utnytting av biprodukter 7. Utvikle norske naturgitte- og opparbeidete fortrinn til internasjonal konkurransekraft 8. Nye sorter og dyrkingsmetoder for frukt og potet 9. Sporbarhetssystemer som møter forbrukernes og myndighetenes krav til dokumentasjon i hele verdikjeden 10. Utmark og skog som grunnlag for ny næringsutvikling 11. Optimal bruk av beitedyr i inn- og utmark med basis i koblet produksjon av fellesgoder og private goder 12. Verdikjeden for mat: maktforhold og konkurransepolitiske konsekvenser 13. Hvordan utvikle vinn - vinn situasjoner knyttet til nord - sør handel?

Kunnskapsgrunnlag for bedre lederkompetanse i primærproduksjonen 2. Økt markedskunnskap - trendanalyser og forbrukerpreferanser 3.

19 Vi skal sikre volum for å styrke konkurransekraft og markedsposisjon; og med det legge grunnlag for en lønnsom primærproduksjon. Forskning og innovasjon Utnytte fortrinn gjennom økt kunnskap langs hele verdikjeden. Definere og prioritere områder Samvirke må være gode på om 5 10 år Videreutvikle innovasjonssystemet i NL med fokus på samhandling, kunnskapsdeling og strategiutvikling for å oppnå økt innovasjonsgrad og innovasjonskompetanse i hele verdikjeden

Definere og prioritere områder Samvirke må være gode på om 5 10 år Videreutvikle innovasjonssystemet i NL med

20 Vedlegg: Strukturgjennomgangen av Matprogrammet Foresightprosess Framtidsbilder for norsk matproduksjon Hvordan utnytte internasjonale ordringer bedre Endring av sammensetning og bruk av virkemidler herunder prosess for prioritering av forskningstema og utlysninger. Bedre samarbeid med Forskningsfond både på blå og grønn side Få til en bedre dialog med departementene Bedre samarbeid med andre programeksterne virkemidler Havbruksprogrammet, Natur og næring, IN Oppnå en bedre ivaretakelse av kunnskap for forvaltningen

21 Illustrasjonen viser hovedelementer i et årshjul som Matprogrammet og nærings-fondene må arbeide etter for å realisere tilrådningene i strukturgjennomgangen Søknadsbehandling Vedtak av nye prosjekter (novdes) Strategiske prosjekter Natur og næring, Havbruk, Matprogrammet Åpent møte med FoU institusjoner Møtearena med LMD FKD og MD NVH, VI og NIFES utarbeider forslag Søknadsfrist (aug-sept) Brukerstyrte prosjekter LMD, FKD, HOD, Mattilsynet og Forskningrådet => endelige prioriteringer Eksisternede nettverk i bransjene bør brukes til prioitering og utvikling av bransjeprosjekter Forskningsrådet vil være lyttepost for langsiktige kompetansebehov Samfunnsforskning Utlysnings - tekster Forskning for forvaltningen Konpetansebygging for blågrønne næringer juni Næringsfondene Bransje - forskning

22 Kompetanseutvikling fire stadier UI UK BI BK Kompetanse = Kunnskap + Ferdigheter

Like dokumenter

Store programmer som virkemiddel

HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper: