Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Transkript

1 Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen. Velkommen til Forskningsrådets konferanse Veivalg 21! Det er gledelig å se så mange her. Den store interessen tyder på at forskning og fremtid er et viktig anliggende for svært mange. Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 1

2 Konferansen er et ledd i Forskningsrådets forskningspolitiske arbeid med å skape engasjement, deltakelse og kvalitet i fremtidige prioriteringer, som grunnlag for opptrappingen av norsk forskning i de neste årene. Norge et lite land som må prioritere Norge er et lite land i verden. Vi er integrert i og helt avhengig av det internasjonale samfunn. Vår velstand er i høy grad basert på at vi nyter godt av den internasjonale kunnskapsutviklingen. Verdens samlede forskningsinvesteringer er mer enn fordoblet siden Selv genererer vi ca 0,5% av kunnskapsproduksjonen. Positiv utvikling men vi henger fortsatt etter FoU-utgifter som andel av BNP i nordiske land Siteringsindeksen Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 2

3 Vi ønsker velkommen regjeringens ambisjon om at den samlede forskningsinnsatsen skal øke til 3% av BNP innen Denne figuren viser FoU-utgifter som andel av BNP i nordiske land Den viser en svak vekst for Norge de siste årene, men fortsatt ligger vi langt etter de øvrige nordiske land. Kvalitet: Relativ siteringsindeks i fire nordiske land 1,4 Danmark 1,2 1? Norge Sverige Finland 0, En annen kanskje tydeligere positiv observasjon er når vi ser på den relative siteringsindeksen i Norden. Den sterke økningen i antall siteringer av norske forskere, indikerer at våre forskere har fått større gjennomslagskraft og at kvaliteten har økt. Forskningsbasert kunnskap blir viktigere innen de fleste områder for å forstå og implementere kunnskap og til å påvirke kunnskapsutviklingen. Derfor må vi ha forskningskompetanse innen mange felt. Selv om landet trenger bred kompetanse er det åpenbart at vi ikke kan ligge i forskningsfronten på samtlige områder. Derfor! - Vi må satse mer på enkeltområder. - Vi må prioritere. - Vi må foreta noen veivalg. Det er disse veivalg denne konferansen handler om. Og det er veivalg innenfor noen få, men viktige temaer. Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 3

4 Hvorfor prosjekter og hvorfor foresigthmetodikk? Kunnskapsgrunnlag Nye arbeidsformer Møteplass kontaktnett Mer robuste strategiske anbefalinger Større oppmerksomhet Bedre grunnlag for prioriteringer Og temaene er: energi, materialteknologi, bioteknologi, IKT og havbruk. Innen hvert av disse fem områdene har vi gjennomført et omfattende prosjekt. Det er flere begrunnelser for at vi startet prosjektene: For det første har vi hatt behov for å skaffe oss et oppdatert kunnskapsgrunnlag (fakta) innen disse områdene. Det er f.eks. åtte år siden Forskningsrådet utarbeidet en strategi for bioteknologi. Vi har ingen strategi for materialteknologi. Det etableres store programmer innen disse områdene, som trenger et godt kunnskapsgrunnlag. Viktige spørsmål er: Hva er status i Norge? Hvordan er den internasjonale utviklingen? Hvilke muligheter har Norge? For det andre har vi et ønske om å utvikle nye arbeidsformer i våre forskningspolitiske og strategiske prosesser. I Technopolis-evalueringen av Forskningsrådet ble vi anbefalt å ta i bruk foresightmetodikk og invitere inn flere aktører. Derfor valgte Forskningsrådet å prøve ut foresightprosesser; vi valgte scenariemetodikk i disse fem prosjektene. Arbeidsformen gir liv og dynamikk til dialogen og styrker sjansene for å utvikle nye perspektiver. For det tredje vil Forskningsrådet stimulere til nye koblinger, nye nettverk mellom aktører på tvers av tradisjonelle grenser, men også på tvers av korridorer og etasjer. Tverrfaglige diskusjoner åpner for nye muligheter. Dette gir, tror vi, mer robuste strategiske anbefalinger, og forskningspolitiske råd, samt mer allmenn diskusjon og større offentlig oppmerksomhet om norsk forskning. Dette fører igjen til at Forskningsrådet og andre aktører har et solid grunnlag for prioriteringer. Jeg har lyst til å understreke at Forskningsrådet har lang tradisjon i å involvere forskere fra næringslivet, UoH-sektor offentlige myndigheter og andre aktører i våre prosesser. Men vi hadde ingen tradisjon i foresight-prosesser, ei heller scenariemetodikk. Derfor er vi ydmyke i forhold til prosessene vi har kjørt, og vi vil evaluere dem i etterkant. Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 4

5 Prosjektene ( ) Norsk Havbruk 2020 Biotek Norge 2020 UTSIKT Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT Avanserte materialer Norge 2020 Energi Norge De fem prosjektene er: - Energi Norge Avanserte materialer Norge Biotek Norge UTSIKT Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT - Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Hvert prosjekt har vært organisert med en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Forskningsrådet, bestående av ressurspersoner fra forskning og næringsliv og medarbeidere i Forskningsrådet. Havbruksprosjektet er avsluttet. De øvrige er i avslutningsfasen. Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 5

6 Vilje til forskning St. meld. nr. 20 ( ) Vi merker oss med glede at prosjektene omhandler fem av syv forskningsområder som den nye Forskningsmeldingen Vilje til forskning peker på som sentrale å satse på for at Norge skal bli en ledende forskningsnasjon! Nasjonale ambisjoner fremtidsoptimisme? Energi gasskraftverk med CO 2 - håndtering Materialer Utløsende for verdiskaping i tradisjoneller og nye bedrifter Bioteknologi sterke forskergrupper, bedrifter med potensial IKT betydelig næring i Norge Havbruk internasjonalt ledende innen oppdrett av laks og annen sjømat Disse områdene er i dag av stor betydning for det norske samfunn, men: Hvordan vil utviklingen bli? Hvilke ambisjoner har vi? Er ambisjonene våre realistisk? Hva skal til? - Energi gasskraftverk med CO2-håndtering - Materialer utløsende for verdiskaping i tradisjonelle og nye bedrifter Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 6

7 - Bioteknologi sterke forskergrupper, bedrifter med potensial - IKT betydelig næring i Norge - Havbruk internasjonalt ledende innen oppdrett av laks og annen sjømat Noen refleksjoner og spørsmål knyttet til ovenfor nevnte temaer: Ambisjoner om å utvikle Co2-frie gasskraftverk. Materialteknologi er i dag utløsende for verdiskaping i tradisjonelle og nye bedrifter. Hvilken betydning vil nanoteknologi få? Bioteknologi har i dag noen meget sterke forskningsgrupper f.eks. innen medisin, og noen nystartede bedrifter med stort potensial. Vil de vokse? IKT-næringene omsatte i 2003 varer og tjenester for ca 170 milliarder Nkr. og er med det Norges nest største næring. Norge er globalt ledende på eksport av Atlantisk laks ( tonn i 2004). Vil Chile være den ledende nasjonen om 10 år? Dere kan lese mer i de enkelte prosjektbrosjyrene også om trusler som kan skape helt andre utviklinger Fremtidens muligheter og problemer scenarioversjon Bærekraft Marked uten grenser En ny næringsnøytralitet For for alle Havbruksuniversitet Virusvelstand Patenteksport Nobelstjerner Feilvalg Jokeren Tradisjon gir resultater I t d i N For å diskutere disse spørsmålene har prosjektgruppene gjennomført foresigthprosesser med scenariemetodikk. Prosjektgruppene har avholdt flere seminarer som til sammen har involvert aktører fra forskning, næringsliv, offentlige myndigheter og organisasjoner. Prosessen har vært basert på flere trinn: 1. Å identifisere de sentrale faktorene og aktørene, drivkreftene, som man mener vil være med på å bestemme utviklingen de neste 20 årene, 2. for deretter å tenke seg ulike utviklinger for de enkelte faktorene og aktørene. 3. Det tredje trinnet går ut på å utvikle fremtidsbilder som gi oss ideer til nye muligheter og dermed anspore oss til å prioritere og iverksette tiltak for å realisere muligheten, eller gi oss fremtidsbilder vi ikke ønsker skal bli virkelighet. Hva slags betydninger har det for våre prioriteringer? Hvilke tiltak skal vi da iverksette? Mange kreative scenarier, her er noen eksempler: Marked uten grenser, Fremtiden i andres hender, Nobelstjerner, m.m. Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 7

8 Forskning og samfunn et sentralt anliggende i alle prosjektene Med andre ord, prosjektene har fokusert på teknologiske muligheter og trusler i fremtiden, og hvilke konsekvenser dette får for forskningen. Prosjektene har også hatt fokus på samfunnsmessige perspektiver. Forskning er ikke kun forbeholdt forskerne. Samfunnet investerer betydelig beløp i forskning. Derfor er det naturlig at samfunnet har behov for innflytelse og innsyn. Dette må forenes med at vi samtidig skal ivareta forskernes behov for betydelig grad av frihet. Det er kanskje særlig grupper utenfor de teknologiske forskningsmiljøene som fokuserer på etiske, sosiale, miljømessige og samfunnsmessige spørsmål knyttet til teknologiutviklingen. Det er synd hvis forskningsetikk oppfattes kun som kontroll og styring fra samfunnets side. Etisk refleksjon gir forskningen legitimitet og en mulighet for aksept. Åpenhet, formidling og dialog blir nøkkelord for å få til gjensidig forståelse og konstruktiv innflytelse. Vi håper prosjektene har vært et ledd i slik åpenhet og dialog. Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 8

9 Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge (Presentasjon av de fem prosjektene.) Denne konferansen vil: - Presentere resultater fra de fem prosjektene. - Identifisere noen sentrale problemstillinger på tvers av prosjektene. - Bidra til dialoger om veivalg, samt gi innspill til Forskningsrådets videre oppfølging av prosjektene. Gjennom dette arbeidet har vi dvs. Forskningsrådet og alle de 350 ressurspersonene som har vært involvert i scenarieprosessene frembrakt i en norsk sammenheng et unikt materiale som burde gi food for thought i samfunnsdebatten og for satsing på temaene. Utfordringen går derfor til dere som er her i dag: Foresightmaterialet er til for å benyttes! Vi håper at det kan inspirere til en tenkning som både er robust og dristig, og som kan gi oss noen nye forestillinger om hvordan det norske samfunn skal se ut i fremtiden. Til slutt har jeg den ære av å introdusere dagens konferansier, som er Jørgen Randers, professor ved Handelshøyskolen BI. Han har hatt et engasjement i forhold til forskning i en årrekke og satt blant annet i Områdestyret for miljø og utvikling i Forskningsrådet. I forhold til dagens tema har han spesielle forutsetninger: han ledet NTNFs gruppe for ressursstudier i , hvor man utarbeidet kanskje de første scenarioanalysene i Norge. Jørgen Randers ble verdenskjent da han allerede i 1972 var med på å skrive "Limits to Growth, en bok hvor klodens overlevelsesmuligheter ble vurdert med utgangspunkt i ulike scenarier for menneskenes fortsatte herjinger med miljø og klima. Jeg ønsker dere en engasjerende dag! Veivalg 21. Innledning ved Christina Abildgaard. 9