Veivalg 21. Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai Forskning og teknologi former framtiden også i Norge

Transkript

1 Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden også i Norge Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005 Radisson SAS Plaza Hotel Sonja Henies plass 3, Oslo

2 Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden også i Norge Norge må stadig utvikle seg som kunnskapsnasjon. Satsing på forskning, teknologiutvikling og innovasjon er avgjørende for at samfunnet skal ha et godt næringsgrunnlag og en bærekraftig utvikling i framtiden. For å kunne nå ønskete mål langt fram i tid, er valgene vi gjør i dag viktige. På konferansen Veivalg 21 legger Forskningsrådet fram status og mulige veivalg for fem viktige norske forskningsområder; havbruk, bioteknologi, energi, material- og nanoteknologi og IKT. Innen disse feltene har Forskningsrådet gjennomført statusanalyser og utviklet framtidsscenarier med sikte på å skaffe et gjennomarbeidet grunnlag for strategiske anbefalinger og satsinger: Hvor står vi i dag, hva er mulighetene og hva kan disse teknologiene og næringene kunne bety i framtiden? Konferansen skal presentere resultatene fra prosjektene, og vil ta opp sentrale spørsmål som: Hva er kritiske faktorer for framtidig forskning og utvikling på disse områdene? Hva vil være en ønsket utvikling, og hva er forutsetningene for å komme dit? Hva påvirker oss? Hva kan vi påvirke? Hvilke rammer bør samfunnet legge? Hvilke strategiske valg står vi overfor, og hvilke konsekvenser kan slike valg ha? Forskningsrådet ønsker å skape debatt og inspirasjon til videre oppfølging. Konferansen skal også vise hvordan bruken av framsynsmetodikk har bidratt til å få fram resultater og innsikt man ellers ikke ville oppnådd. Arvid Hallén Adm. direktør Karin Refsnes Direktør, Divisjon for store satsinger

3 Veivalg 21 08:30 Registrering Konferansier: Professor Jørgen Randers, BI 09:30-09:45 Veivalg 21 Karin Refsnes, direktør i Divisjon for store satsinger, Forskningsrådet 09:45-10:45 Hvilke muligheter har vi? Hva kan vi gjøre for å realisere noen av disse mulighetene? Presentasjon av framtidsanalysene i Forskningsrådet 10:45-11:10 Samfunnets drivkrefter: hva påvirker framtidig forskning og teknologiutvikling? Iver Neumann, seniorforsker i NUPI og deltager i scenarioprosessen om bioteknologi 11:10-11:30 Kaffe 11:30-12:30 Parallellsesjoner Bioteknologi Materialer Energi IKT i samspill med Havbruk 2020 leve med, til tjeneste! i år 2020 samfunn, næringsliv Grensesprengende leve av, leve for? og forskning hvis 12:30-13:30 Lunsj 13:30-13:45 Gamle glimt fra framtiden 13:45-14:15 Forward-looking strategies in modern societies Jyrki Kasvi, representant for De grønne i det finske parlamentet og medlem i parlamentets Committee for the Future 14:15-14:30 Kaffe 14:30-16:00 Veivalg 21 Sentrale deltagere fra forskning, politikk, samfunns- og næringsliv diskuterer hvilke valg vi må gjøre i dag for å realisere muligheter i morgen. Hva er kritiske faktorer for framtidig forskning og teknologiutvikling? Hva skal til for at forskning blir tatt i bruk? Hva bør være Norges forskningsprofil? Trenger Norge Apollo-prosjekter? Arvid Hallén, adm. direktør i Norges forskningsråd Unni M. Steinsmo, konsernsjef, Sintef Ragnhild Sohlberg, ass. direktør, Norsk Hydro Paul Chaffey, adm. direktør, Abelia Kristin Clemet, Utdannings- og forskningsminister Dag L. Aksnes, professor og dekanus ved Mat.-nat.-fakultetet, Universitetet i Bergen

4 Program for de ulike parallellsesjonene Bioteknologi leve med, leve av, leve for? Vi vil diskutere tre sentrale spørsmål: Hvem bestemmer i biopolitikken? Vil vi ha skreddersydd medisin? Blir det nye næringer for Norge? I debatten vil disse komme med friske innspill: Torben Hviid Nielsen, Kjetil Taskén, Stig Omholt, Eirik Næss-Ulseth, Guri Eggset Materialer til tjeneste! Er Norges fremtid som materialleverandør og -foredler truet? Hvilke muligheter kan nye materialer og nanoteknologi gi innen forebyggende helsearbeid? Innspill til diskusjon ved professor Sigurd Støren, NTNU og forsker Hilde Færevik, SINTEF Helse Energi i år 2020 Hvilken virkelighet beskrives i energiscenariene? Hvilke sentrale utfordringer har prosjektet identifisert? Innledninger ved programkoordinator Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd og Dag Christensen, Norsk Hydro Kommentarer ved Sigurd Tveitereid, Olje- og energidepartementet, Steinar Bysveen, Energibedriftenes Landsforening, Sverre Aam, Sintef energiforskning, Ane Hansdatter Kismul, Natur og Ungdom IKT i samspill med samfunn, næringsliv og forskning Teknologi, demokrati, IKT- og mediepolitikk: Den samfunnsmessige betydningen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Innleder: Dr. polit. i statsvitenskap, Tanja Storsul, Universitetet i Oslo Langsiktighet, ambisjoner og internasjonalt forskningssamarbeid som nødvendig grunnlag for næringsliv og samfunn i Norge. Hvordan får vi det til? Innleder: Professor Dag Johansen, Computer Science, Universitetet i Tromsø Havbruk Grensesprengende hvis... Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forskningsog markedsbasert næringsutvikling Innleder: Adm. dir. Paul Birger Torgnes, Fjord Marin ASA Bærekraft, miljø, etikk og dyrevelferd hvordan påvirket dette næringsutviklingen? Innleder: Seniorrådgiver Martin Binde, Mattilsynet

5 Kort presentasjon av prosjektene Avanserte materialer Norge 2020 Utviklingen innen material- og nanoteknologi er avgjørende for vår framtidige verdiskaping, og ofte en forutsetning for utvikling innenfor andre teknologiområder. Material- og nanoteknologi har et betydelig potensial innenfor energiteknologi, ny miljø- og prosessteknologi, havbruk og fiskerier, offshore, transport, IKT, romfart og medisinsk teknologi. Næringslivet er brukere av materialer og materialteknologisk kompetanse i vid forstand. I hverdagssamfunnet er vi omgitt av materialer. Prosjektet Avanserte materialer Norge 2020 utarbeider framtidsanalyser for sentrale samfunns- og næringssektorer der den materialteknologiske utviklingen vil være helt avgjørende. Biotek Norge 2020 Moderne bioteknologi en del av hverdagen vår, i medisiner og vaksiner og i effektiv matproduksjon. Vi har klonete potteplanter, vaskemidler med bioteknologiske enzymer, bioteknologisk algevarsling, og vi har et spennende, nytt næringsliv. Det anslås at om noen få tiår vil 40 prosent av den globale økonomien være knyttet til bioteknologi. Norge må være aktiv deltaker i denne raske internasjonale utviklingen. Grenser flyttes hele tiden, og vi må diskutere de vanskelige etiske spørsmålene. Bioteknologi angår oss nå, og enda sterkere i framtiden. Prosjektet Biotek Norge 2020 handler om å være forberedt på denne framtiden, ved å utarbeide alternative fremtidsscenarier og gi strategiske anbefalinger. UTSIKT Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT Forskningsrådet står overfor flere viktige veivalg i sin IKT-satsing. Den raske utviklingen på IKTfeltet skaper nye muligheter, men også utfordringer. Vi er for eksempel raske med å ta i bruk ny teknologi og har en rekke forskningsmiljøer som forsker på IKT som teknologi og hvordan IKT kan anvendes. Mange IKTbedrifter i Norge er grunnlagt med utgangspunkt i forskning, men vi har et forbedringspotensial når det gjelder kommersialisering. Hva slags overordnet ambisjonsnivå bør vi ha for norsk IKT-forskning, og hvilke faglige hovedretninger bør Forskningsrådet støtte i årene som kommer? Prosjektet UTSIKT skal gi anbefalinger til disse spørsmålene. Energi Norge Utnyttelsen av Norges energiressurser har gitt grunnlag for store inntekter. Framtidig samfunnsutvikling, nasjonalt og internasjonalt, vil påvirke energisektoren og samfunnsutviklingen er avhengig av hvordan energisektoren løser sine oppgaver. Etterspørsel etter energi ser ut til å øke kraftig på verdensbasis. Hovedutfordringen er å oppnå en sikker energiforsyning på en miljømessig akseptabel måte. Energiforskning er et sentralt middel for å finne gode løsninger, og vil gi nye muligheter i en sektor som har stor økonomisk betydning for Norge. I et lengre tidsperspektiv må forskningsinnsatsen være robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. Prosjektet Energi Norge skal utvikle nødvendig kunnskap om mulige framtider og hva som kreves for å lykkes. Norsk havbruksnæring fram mot 2020 Havbruksnæringen er en av Norges mest suksessfulle næringer og representerer store verdier med hensyn til eksport, arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Havbruk er en kunnskapsbasert næring og kan bli en nøkkelnæring i Norge også på lang sikt. Næringen står imidlertid overfor en rekke utfordringer knyttet til økende konkurranse fra andre land, utfordringer fra markedene, nye arter, helse, bærekraft og fôrressurser. Kunnskap og innovasjon blir viktig for den videre utviklingen av næringen. Prosjektet som omhandlet havbruksnæringen er nå avsluttet, og konklusjoner, anbefalinger og oppsummering foreligger i rapporten Havbruk 2020 Grensesprengende hvis

6 Praktiske opplysninger Konferansen Veivalg 21 Radisson SAS Plaza Hotel Sonja Henies plass 3, Oslo Tirsdag 3. mai 2005 kl 09:00 16:00 Deltakeravgift kr 300, inkluderer lunsj og kaffe. Giro vil bli tilsendt ved påmelding. Deltakerne må selv bestille og betale evt. reise og opphold. Påmelding Påmelding per telefon/faks/e-post eller på nettstedet: Telefon: Telefaks: E-post: Kontaktperson Congress-Conference AS: Anette Gjørtz Ved påmelding på slipp sendes denne til Norges forskningsråd v/lillian Børresen Svarsending Oslo Husk å merke av for ønsket parallellsesjon i siste økt før lunsj. Påmeldingsfrist: 20. april. Påmeldingen er bindende Nærmere informasjon finnes på nettadressen Spørsmål kan også rettes til Norges forskningsråd ved: Spesialrådgiver Karine Hertzberg, tlf , kah@forskningsradet.no Konsulent Hilde Albech, tlf , ha@forskningsradet.no foto: merd/ vidar vassvik, ny merd/ sintef, torsk/eksporutvalget for fisk. nano/ pjotr rotkiewics, stålbjelker/norsk hydro, dråpe/zefa/scanpix, mobiltv/ finn halvorsen, gutt/ bildet er hentet fra scitorium s interaktive dna, laboratorium utviklet i samarbeid med fuge og biotek2020 for forskningsdagene foto jarle breivik. Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO post@forskningsradet.no