Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet med hovedfokus på dyrevelferd 8. Frivllighetssentralen

2 Pels Forslagsstiller: Jenny Sørensen Det dør rundt en million dyr på grunn av pelsdyroppdrett hvert eneste år. Undersøkelser viser at over 70 % av den norske befolkningen er motstandere av pelsdyroppdrett. I Norge avles mink og rev for pelsens skyld, det høres kanskje ikke så ille ut siden de bare avles opp og dør. Men tenk på hvordan minken har det frem til den dør, den blir sperret inne i et lite bur på 1/4 kvadratmeter. Siden minken ikke får muligheten til å løpe eller jakte begynner mange å bite på seg selv og skade seg selv. Dette syns vi i Jæren AUF ikke burde fortsette. I tillegg avlives minken med CO2-gass. Et vanlig revebur er på 0,8 kvadratmeter. Reven får heller ingen mulighet til å løpe så derfor dreper mange rever valpene sine, fordi de blir «gale». Så avlives reven med strøm. Norge er ikke en gang den verste aktøren på dette området. Vi er allerede for å avvikle pelsdyrnæringen, og derfor kommer vi med forslaget om å avvikle denne ernæringen innen Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 Dyrevelferd Forslagsstiller: Henny H.Liadal Det er store utfordringer med dyrevelferd innen pelsdyroppdrett. AUF ber norske myndigheter gå inn for en styrt avvikling av all pesldyroppdrett i Norge. Oppdretterne må i en periode få omstillingsmidler til annen næring. AUF krever at arbeidet tilgodeses i nasjonale budsjetter fra Pant på pels Forslagsstiller: Henny H.Liadal Det er mange mennesker i Norge som har en pels innkjøpt uten å vite om den dårlige dyrevelferden. Mange mennesker har stått fram og sagt at de ikke lenger vil bruke sin pels etter avdekking av misslighold av dyr i oppdrett. AUF krever en nasjonal panteordning for innlevering av pels

3 Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 Jæren AUF vil fremme forslag om å avvikle pelsdyrnæringen innen Det dør rundt en million dyr på grunn av pelsdyroppdrett hvert eneste år. Undersøkelser viser at over 70 % av den norske befolkningen er motstandere av pelsdyroppdrett. I Norge avles mink og rev for pelsens skyld, det høres kanskje ikke så ille ut siden de bare avles opp og dør. Men tenk på hvordan minken har det frem til den dør, den blir sperret inne i et lite bur på 1/4 kvadratmeter. Siden minken ikke får muligheten til å løpe eller jakte begynner mange å bite på seg selv og skade seg selv. Dette syns vi i Jæren AUF ikke burde fortsette. I tillegg avlives minken med CO2-gass. Et vanlig revebur er på 0,8 kvadratmeter. Reven får heller ingen mulighet til å løpe så derfor dreper mange rever valpene sine, fordi de blir «gale». Så avlives reven med strøm. Norge er ikke en gang den verste aktøren på dette området. Vi er allerede for å avvikle pelsdyrnæringen, og derfor kommer vi med forslaget om å avvikle denne ernæringen innen Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020

4 Fusjonskraft I dag er et av de største problemene vi står overfor å finne gode fornybare energikilder som kan erstatte dagen bruk av fossile brensel slik at vi kan nå 2 graders målet, og dermed sikre en mest mulig positiv utvikling når det kommer til klima og miljø. Det er et problem at flere av de fornybare energikildene, som for eksempel vind-, bølge- og vannkraft, er avhengig av værfenomener og klima, noe som gjør at de ikke alltid er like pålitelig. Vi bør derfor finne energikilder som gir oss den energien som vi trenger uavhengig av vær og vind. I denne sammenhengen ønsker vi å foreslå fusjonskraft som en teknologi Norge bør støtte utviklingen av. Dette er en teknologi vi er i stand til å bidra med; ikke nødvendigvis i den form at vi skal bygge den selv, men vi kan bidra i et pågående ITER-samarbeid (International Thermonuclear Experimental Reactor) hvor EU, Russland, USA, Kina, Japan og Sør Korea samarbeider om å bygge et energieffektivt fusjonskraftverk en Tokamak-reaktor - i Sør Frankrike. Dette er et smultringsformet rom hvor man ved hjelp av et elektromagnetisk felt og hydrogen skal konstruere en kunstig sol. Produktene av denne prosessen vil være energi og helium. Restproduktet, tritum, har en nedbrytningstid på rundt 12 år, noe som er såpass lite at dagens kapasitet for radioaktivt avfall kan lagre helium til det ikke lenger er radioaktive, i motsetning til avfallet fra dags kjernekraft. Fusjonskraftteknologien kan være med å løse våre energiproblemer. For Norge som har høye ambisjoner om å bidra til mer bærekraftig energibruk, bør vi benytte oss av muligheten til å ta del i ITER-samarbeidet. Men vi bør ikke bare begrense oss til ITER-samarbeidet og også delta i andre prosjekt som fremmer utviklingen av fusjonskraft. - At Norge skal ta del i det pågående ITER-samarbeidet for å bidra til den videre utviklingen av fusjonskraft. - At Norge skal delta i framtidige prosjekter for utviklingen av fusjonskraft

5 Subsidier av økologisk landbruk Norge har et mål om at 15 % av landets matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen Per i dag utgjør dette kun et par prosent og noen vil kanskje påstå at det er urealistisk av oss å tro at vi kan nå dette opp til 15 % målet innen tidsfristen. Det er fullstendig nødvendig at vi gjør dette skifte inn matproduksjon og våre forbrukervaner, etter som at økologisk landbruk er en god måte forsikre seg om at vi får en bærekraftig mat kilde i fremtiden som vil ha minimalt med effekt på miljøet. For å jobbe mot dette målet ønsker vi derfor å subsidiere alle de tre årene hvor bøndene er i overgangsfasen fra konvensjonelt til økologisk landbruk. I overgangsfasen vil de ha en lavere produksjon men de kan ikke kreve den samme prisen som økologiske DEBIO-godkjente landbruksprodukter. I dag subsidieres økologisk produksjon det andre og tredje året mot at landbruket drives økologisk i tre år etter omleggingsperioden. AUF sitt forslag vil at landbruket skal få ett ekstra år med subsidier også det første året og som gjengjeld må bøndene forplikte seg til å drive økologisk etter godkjente regler fra Debio i 5 og ikke 3 år. Dette bør være et godt insentiv for at bønder tar skrittet fra konvensjonelt til økologisk produksjon. - Subsidiere alle 3 årene av overgangsfasen fra konvensjonelt til økologisk landbruk. - At bønder som mottar subsidier for økologisk omleggelse må forplikte seg til å drive økologisk godkjent produksjon i 5 år etter omleggelsen

6 Opprettelse av egen enhet i mattilsynet med hovedfokus på dyrevelferd. Jæren AUF vil fremme forslag om at det bør opprettes en egen enhet i mattilsynet med fokus på dyrevelferd. Vi liker å tro at Norge er et foregangsland innen dyrevelferd. Sannheten er dessverre at det er flere dyr som lider. Disse dyrene har ingen stemme og kan ikke søke hjelp selv. Det er Mattilsynet, som er et landsdekkende forvaltningsorgan som har ansvar for å fremme folke, plante fiske og dyrehelse, miljøvennlig produksjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Det bør spisses til en egen enhet i mattilsynet som har kun fokus på dyrevelferd. Denne enheten bør innebefatte husdyr, kjæledyr og dyr innen pelsdyrnæringen etc. Der det skal være kompetent personell innen dyrevelferd til å arbeide for denne enheten. - - At det skal bli bevilget mer penger til å fremme dyrevelferd i Norge for å sikre dyrs rettigheter. At dyrevelferd kommer på dagsordenen, og at det blir opprettet en egen enhet i Mattilsynet som kan jobbe innenfor dette emnet.

7 Frivilligsentralen Forslagsstiller: Ryfylke AUF Frivilligsentralene i Norge koordinerer og legger til rette for frivillig arbeid til glede for innbyggerne i landets kommuner. Frivillig arbeid av betydning for fellesskapet har en lang og god tradisjon i Norge, og i dagens samfunn er fokus på fellesskap viktigere enn noensinne. Ved å legge forholdene bedre til rette for at frivilligsentralen i enda større grad kan involveres i å skape et økt frivillig aktivitetstilbud ved våre omsorgsinstitusjoner kan mange mennesker både frivillige og institusjonsbrukere få økt følelsen av å gjøre noe i samspill med andre, noe som gir økt mening i tilværelsen. For frivillighetssentralene kan det til tider være utfordrende å komme i dialog med institusjonene. De ansatte har en utfordrende og travel arbeidshverdag, men for at frivillighetssentralen skal kunne bidra med aktiviteter som de ansatte ikke har kapasitet til å gjennomføre må det foreligge en dialog. Godt samarbeid mellom institusjonene og Frivillighetssentralen er en forutsetning for å komme i gang med og lykkes med frivillig aktivitetstilbud knyttet til omsorgsinstitusjonene. AUF vil: arbeide for å legge forholdene bedre til rette for at frivilligsentralen i enda større grad kan involveres til å skape et økt frivillig aktivitetstilbud ved våre omsorgsinstitusjoner, ved å oppfordre til at det legges til rette for et fast samarbeid mellom kommunale omsorgsinstitusjoner, Frivillighetssentralen og frivillige lag og organisasjoner i kommunene.

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014. Hva skjer med pelsdyrnæringen?

NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014. Hva skjer med pelsdyrnæringen? NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014 Hva skjer med pelsdyrnæringen? JORDBRUKS- FORHANDLINGENE Brudd i jordbruksforhandlingene og et høyt spenningsnivå i norsk landbruk om dagen er spennende også

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Kravstandard for pelsdyroppdrett

Kravstandard for pelsdyroppdrett standard for pelsdyroppdrett Sjekkliste med kravelementer Versjon IV 1. april 2013 Oppdretter : Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 12.02.13

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Utfordringer og framtidsmål i norsk pelsdyr næring

Utfordringer og framtidsmål i norsk pelsdyr næring Utfordringer og framtidsmål i norsk pelsdyr næring Odd Arne Myromslien Pelsdyroppdretter og sauebonde Familiebruk med 240 vinterfora sau 2000 revetisper 300 minktisper Startet med 1 blårevtispe som 8 åring

Detaljer

Håndbok for sertifisering. Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard.

Håndbok for sertifisering. Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard. Håndbok for sertifisering Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Åpenhet 3. Drift av sertifiseringssystemet

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN Knut H. SørensenS 2004-09 09-0101 1 Tema for forelesningen En liten energihistorie Hvordan kan vi forstå energi som samfunnsfenomen Energi i hverdagslivet Energi som politisk utfordring

Detaljer

Pelsdyrnæringen i Norge

Pelsdyrnæringen i Norge Pelsdyrnæringen i Norge Distriktsvennlig Miljøvennlig Fremtidsrettet Dyreomsorg Eksportsuksess Dette er pelsdyrnæringen Norge har gode naturgitte forutsetninger for produksjon av pelsskinn. Vi har gode

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at

Detaljer

Odd Anders Nilsen, Anne Kjersti Narmo, Torild Jacobsen

Odd Anders Nilsen, Anne Kjersti Narmo, Torild Jacobsen Referat Møte om: Pelsdyrutvalget Saksnr.: 13/1017 Til stede: Anne Karin Hamre (leder), Hadle Nevøy (dag 1), Kathrine Ryeng, Camilla Kielland, Torstein Steine, Steen Henrik Møller, Marianne Olssøn, Sveinung

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

MIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN

MIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN MIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN MIDTFJORDSBATTERIET Utnyttelse av trykk til å lagre fornybar energi under vann, som sørger for et jevnt tilskudd i et system basert på ustabile

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr. Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret

Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr. Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret Tilsynsmetoder Risikobasert utvalg av farmer Tidligere tilsynshistorikk

Detaljer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA

FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA Klimamarin, 5. juni 2014 Tor Erik Somby Konsumentanalytiker Norges sjømatråd AGENDA Er bærekraft og klima viktig for forbrukeren? Er dette viktig for handelen? Hvem i verdikjeden

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum De neste 10 årene behøver vi 5000 personer med grønn høyere utdanning Skog Husdyr Plantefag Arealplanlegging I dag uteksamineres knapt 100 til sammen innafor denne sektoren

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet 28.04.2015 1 Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS 2 En voksende og stadig eldre befolkning Global økonomisk maktforskyvning Klimaforandring er og knapphet

Detaljer

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk 24.09.2012 25. sep. 2012 Varedeklarasjon for kraft Krav i Eldirektiv II (2003/54/EC) - videreført i Eldirektiv III (2009/72/EC) Kraftleverandørene

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Vår referanse: 318/05-822.8 Deres referanse: Dato: 30. september 2005

Vår referanse: 318/05-822.8 Deres referanse: Dato: 30. september 2005 Landbruks og matdepartementet e-post postmottak@lmd.dep.no Vår referanse: 318/05-822.8 Deres referanse: Dato: 30. september 2005 Høringsinnspill til to alternativer for regulering av skinn fra hunder og

Detaljer

Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia?

Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia? Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia? Søke støtte til et prosjekt innenfor grønn økonomi fra EU-programmet Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak INNHOLD Jobbe med bærekraftig energi på tvers

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Kosmos YF. BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24. Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet?

Kosmos YF. BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24. Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet? BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24 Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet? BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 26 Ikke-levende del Levende

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSert Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhet... 3 3. Drift av sertifiseringssystemet...

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

PELSDYROPPDRETT I NORGE LANDBRUK ELLER INDUSTRI?

PELSDYROPPDRETT I NORGE LANDBRUK ELLER INDUSTRI? // PELSDYROPPDRETT I NORGE LANDBRUK ELLER INDUSTRI? // PELSDYROPPDRETT I NORGE LANDBRUK ELLER INDUSTRI? MED LANDBRUK av norske pelsfarmer drives uten tilknytning til landbruk UTEN LANDBRUK Antall pelsfarmer

Detaljer

17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK ENERGIBRUK I OSLO

17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK ENERGIBRUK I OSLO 17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK Hver innbygger i Oslo har et økologisk fotavtrykk på 80 000m2 = 11 fotballbaner 4 000 000 ha biologisk produktivt areal = 21 800m2/person 90 x kommunens samlede flateinnhold

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag

Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

1. Et dyrevennlig landbruk

1. Et dyrevennlig landbruk Vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte 27.11.2016 Til tross for økende kunnskap om dyrs atferd, behov, intelligens og følelser, utnyttes flere dyr enn noen gang før. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god

Detaljer

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft? Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft? Nils Vagstad 30.03.2016 1 KOSTRÅD SOM OGSÅ FAVNER BÆREKRAFT.. Hvorfor.? 1. Mat og kosthold er viktig for alle Men utfordringene, problemene og tiltakene er

Detaljer

NKKs Etiske retningslinjer for hold av hund NORSK KENNEL KLUBS ETISKE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV HUND

NKKs Etiske retningslinjer for hold av hund NORSK KENNEL KLUBS ETISKE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV HUND NORSK KENNEL KLUBS ETISKE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV HUND 1. BAKGRUNN Hund har vært holdt som husdyr til nytte og glede gjennom tusener av år. Det er få andre dyr som er så fundamentalt tilpasset et liv

Detaljer

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 36 Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Levende faktorer Planter Planteetende dyr Rovdyr Sopp Mikroorganismer Ikke-levende faktorer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Norsk Kennel Klubs etiske retningslinjer for hold av hund

Norsk Kennel Klubs etiske retningslinjer for hold av hund Norsk Kennel Klubs etiske retningslinjer for hold av hund September 2010 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Innhold» NKKs etiske retnings linjer for hold av hund Foto: Vibeke Brath 1. Bakgrunn...3 2. Formål...3

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Tryggere sammen. fra prosjekt til drift. beredskap. Lokallagsledersamling Østfold Bondelag. 29.september 2016

Tryggere sammen. fra prosjekt til drift. beredskap. Lokallagsledersamling Østfold Bondelag. 29.september 2016 Tryggere sammen fra prosjekt til drift - om bønder, Bondelaget og landbrukets beredskap Lokallagsledersamling Østfold Bondelag 29.september 2016 Seniorrådgiver Inger Johanne Sikkeland, Norges Bondelag

Detaljer

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket 11.11.2016 Anne Marie Jahr Seksjonssjef dyr Romerike og Oslo Hva skal vi snakke om? Litt om Mattilsynet organisering og oppgaver Dyrevelferdsloven

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

NTP Food for Life. Dialogmøte om FoU prioriteringer på Gardermoen 2.desember og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

NTP Food for Life. Dialogmøte om FoU prioriteringer på Gardermoen 2.desember og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) NTP Food for Life Dialogmøte om FoU prioriteringer 2011-2012 på Gardermoen 2.desember 2010 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Anders

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Løsningsforslag til utsatt eksamen 2. desember 2015

Løsningsforslag til utsatt eksamen 2. desember 2015 Løsningsforslag til utsatt eksamen 2. desember 2015 Oppgave 1 (vekt 20 %) a) Løs ligningen 3x 2 7x + 2 = 0 ved å bruke formelen for løsning av andregradsligninger. Løsning. 3x 2 7x + 2 = 0 x = ( 7) ( 7)2

Detaljer

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02. Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer