Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Transkript

1 Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

2 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4 mnd. i vår Siden 2003 har prisen på smør og melk blitt tredoblet Betydelig inflasjonseffekt i land der mat utgjør en stor andel av folks forbruk Flere land har stoppet korneksport

3 Årsakssammenhenger Etterspørsel: stigende energipriser (olje), subsidiert biodrivstoffproduksjon, inntekts- og befolkningsvekst, globalisering og urbanisering Tilbud: underinvestering i landbruk og infrastruktur, dyrere innsatsfaktorer, begrensede land- og vannressurser, vær- og klima-endringer Handelspolitikk og spekulasjon

4 Energi og biodrivstoff Prisene på olje og landbruksprodukter veves stadig mer sammen Bønder legger om til subsidiert produksjon av biodrivstoff (i USA går en tredjedel av maisprod. til etanol-prod. med subsidier på milliarder USD pr.år) Økt etterspørsel etter biodrivstoff forklarer 30% av økningen i kornpriser Oljeprisene gjør landbruksproduksjonen dyrere

5 Inntekts- og befolkningsøkning Befolkningsvekst, høyere inntekter, urbanisering og endrede preferanser fører til økt etterspørsel på matvarer Men også andre typer mat fra korn til grønnsaker, frukt, kjøtt og melkeprodukter.

6 Landbruksproduksjon Respons på høyere priser har vært treg: produksjonen gått ned i Australia, flatet ut i India, EU, Kina og USA. Begrenset jord og vann, underinvestering i landbruk, dårlig infrastruktur, kreditt Klima-endring truer

7 Et langsiktig perspektiv på matvare-behov Matproduksjonen må trolig dobles fram til 2050 Produksjonsøkning avhenger av tilgang på jord, vann, kapital og teknologi, priser på produkt og innsatsfaktorer og samfunns reaksjonsevne

8 Langsiktige perspektiver Behov for dobling av matproduksjon fram til 2050 Asia vil bli en stor importør av mat Vest-Asia, Midtøsten likeså Afrika sør for Sahara bør kunne fø seg selv, men usikre klimautsikter Latin-Amerika bør kunne bli en stor eksportør (Brasil, Argentina) men med økologisk risiko Kanada og Russland vil kunne dra nytte av klima-endring og øke eksportevne USA og EU kan øke noe, men ikke mye Australia utsatt for klima-endring?

9 Markeder og handelspolitikk Mange land har innført eksportforbud eller restriksjoner (Kina, India, Argentina, Vietnam, Etiopia, Tanzania o.a.) Dette gjør det internasjonale marked mindre og mer ustabilt mens etterspørselen øker (mange land senker importavgifter). Import-land rammes (eks. Bangladesh) Påvirker bønders insentiver til å produsere Matvareprisene påvirker inflasjon i mange land Spekulativ kapital inn i matvaremarkedene

10 Virkninger på fattigdom Netto-importører rammes mest (Afrika) De fleste fattige bruker 50-70% av sin inntekt på mat De tre alvorligste konsekvensene er (a) svekket ernæringsstatus for gravide og ammende; (b)barn trekkes ut av skolen; (c) produktive aktiva selges Husholds kjøpekraft svekkes Opptøyer i 30 land

11 Strukturtilpasning Var nødvendig Men hjalp ikke landbruket Giverne har redusert bistand til landbruk Dette er en av grunnene til utflating av produksjonen i mange land

12 Urban bias Regjeringer er under press fra gata Import har alltid vært lukrativt for stater og eliter Bønder ansees fortsatt som tilbakestående Bønder har ingen makt over markeder og priser Alt dette er med på å redusere tilbudselastisitet

13 Den store utfordringen Produsere mer mat (og fòr, brensel, fiber?) Med høyere produktivitet I alle former for landbruk, ikke minst fattige Med høyere priser på innsatsfaktorer Med klimaendring (særlig knapphet på vann og behov for tilpasning) Med behov for tekniske endringer (bearbeidelse av jord, gjødsel, plantebeskyttelse) Et miljøvennlig landbruk økologisk intensivt

14 Tiltak Nødhjelp ( targeted cash or food transfers ) Hurtige tiltak for å øke matproduksjon Forandre biodrivstoff-politikken Roe ned markedene Investere i sosial beskyttelse Øke investeringene i landbruk Styrke regelbasert handel (WTO)? En ny global styringsarkitektur for landbruk, mat og ernæring?

15 Et kompliserende eksempel Sahel: hvordan blir været? Klimavariasjon med konsekvenser Forholdet mellom jordbruk og pastoralisme Kapitalinteresser og politikk

16 Forskningsutfordringer De fleste utfordringene krysser fag- og fakultetsgrenser For lite samfunnsforskning på klimaendring og klimatilpasning Behov for mer forskning på mikro-makro-analyse av hele feltet (på enkeltprodukt, på politikk, på produksjonssystemer o.a.) Lag et forskningsprogram som kombinerer fokus, bredde og tverr/flerfaglighet