Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet"

Transkript

1 Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

2 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4 mnd. i vår Siden 2003 har prisen på smør og melk blitt tredoblet Betydelig inflasjonseffekt i land der mat utgjør en stor andel av folks forbruk Flere land har stoppet korneksport

3 Årsakssammenhenger Etterspørsel: stigende energipriser (olje), subsidiert biodrivstoffproduksjon, inntekts- og befolkningsvekst, globalisering og urbanisering Tilbud: underinvestering i landbruk og infrastruktur, dyrere innsatsfaktorer, begrensede land- og vannressurser, vær- og klima-endringer Handelspolitikk og spekulasjon

4 Energi og biodrivstoff Prisene på olje og landbruksprodukter veves stadig mer sammen Bønder legger om til subsidiert produksjon av biodrivstoff (i USA går en tredjedel av maisprod. til etanol-prod. med subsidier på milliarder USD pr.år) Økt etterspørsel etter biodrivstoff forklarer 30% av økningen i kornpriser Oljeprisene gjør landbruksproduksjonen dyrere

5 Inntekts- og befolkningsøkning Befolkningsvekst, høyere inntekter, urbanisering og endrede preferanser fører til økt etterspørsel på matvarer Men også andre typer mat fra korn til grønnsaker, frukt, kjøtt og melkeprodukter.

6 Landbruksproduksjon Respons på høyere priser har vært treg: produksjonen gått ned i Australia, flatet ut i India, EU, Kina og USA. Begrenset jord og vann, underinvestering i landbruk, dårlig infrastruktur, kreditt Klima-endring truer

7 Et langsiktig perspektiv på matvare-behov Matproduksjonen må trolig dobles fram til 2050 Produksjonsøkning avhenger av tilgang på jord, vann, kapital og teknologi, priser på produkt og innsatsfaktorer og samfunns reaksjonsevne

8 Langsiktige perspektiver Behov for dobling av matproduksjon fram til 2050 Asia vil bli en stor importør av mat Vest-Asia, Midtøsten likeså Afrika sør for Sahara bør kunne fø seg selv, men usikre klimautsikter Latin-Amerika bør kunne bli en stor eksportør (Brasil, Argentina) men med økologisk risiko Kanada og Russland vil kunne dra nytte av klima-endring og øke eksportevne USA og EU kan øke noe, men ikke mye Australia utsatt for klima-endring?

9 Markeder og handelspolitikk Mange land har innført eksportforbud eller restriksjoner (Kina, India, Argentina, Vietnam, Etiopia, Tanzania o.a.) Dette gjør det internasjonale marked mindre og mer ustabilt mens etterspørselen øker (mange land senker importavgifter). Import-land rammes (eks. Bangladesh) Påvirker bønders insentiver til å produsere Matvareprisene påvirker inflasjon i mange land Spekulativ kapital inn i matvaremarkedene

10 Virkninger på fattigdom Netto-importører rammes mest (Afrika) De fleste fattige bruker 50-70% av sin inntekt på mat De tre alvorligste konsekvensene er (a) svekket ernæringsstatus for gravide og ammende; (b)barn trekkes ut av skolen; (c) produktive aktiva selges Husholds kjøpekraft svekkes Opptøyer i 30 land

11 Strukturtilpasning Var nødvendig Men hjalp ikke landbruket Giverne har redusert bistand til landbruk Dette er en av grunnene til utflating av produksjonen i mange land

12 Urban bias Regjeringer er under press fra gata Import har alltid vært lukrativt for stater og eliter Bønder ansees fortsatt som tilbakestående Bønder har ingen makt over markeder og priser Alt dette er med på å redusere tilbudselastisitet

13 Den store utfordringen Produsere mer mat (og fòr, brensel, fiber?) Med høyere produktivitet I alle former for landbruk, ikke minst fattige Med høyere priser på innsatsfaktorer Med klimaendring (særlig knapphet på vann og behov for tilpasning) Med behov for tekniske endringer (bearbeidelse av jord, gjødsel, plantebeskyttelse) Et miljøvennlig landbruk økologisk intensivt

14 Tiltak Nødhjelp ( targeted cash or food transfers ) Hurtige tiltak for å øke matproduksjon Forandre biodrivstoff-politikken Roe ned markedene Investere i sosial beskyttelse Øke investeringene i landbruk Styrke regelbasert handel (WTO)? En ny global styringsarkitektur for landbruk, mat og ernæring?

15 Et kompliserende eksempel Sahel: hvordan blir været? Klimavariasjon med konsekvenser Forholdet mellom jordbruk og pastoralisme Kapitalinteresser og politikk

16 Forskningsutfordringer De fleste utfordringene krysser fag- og fakultetsgrenser For lite samfunnsforskning på klimaendring og klimatilpasning Behov for mer forskning på mikro-makro-analyse av hele feltet (på enkeltprodukt, på politikk, på produksjonssystemer o.a.) Lag et forskningsprogram som kombinerer fokus, bredde og tverr/flerfaglighet

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Økende matvarepriser. Underliggende årsaker og virkning innenfor EU

Økende matvarepriser. Underliggende årsaker og virkning innenfor EU Økende matvarepriser Underliggende årsaker og virkning innenfor EU Innhold Bakgrunn Drivkreftene bak prisveksten Inflasjon i EU Kommisjonens tiltak Oppsummering Bakgrunn De siste to årene har verdensmarkedsprisene

Detaljer

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene Chr. Anton Smedshaug Disposisjon Bakgrunnen for fallende priser 1865-2005 Den nye kampen om ressursene Utfordringene

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Nye utfordringer for verdens matproduksjon hva betyr det for Norge og Telemark? Chr. Anton Smedshaug

Nye utfordringer for verdens matproduksjon hva betyr det for Norge og Telemark? Chr. Anton Smedshaug Nye utfordringer for verdens matproduksjon hva betyr det for Norge og Telemark? Chr. Anton Smedshaug Disposisjon Utfordringene i dag Mat, energi, klima Bakgrunnen for matoverskuddet 1865-2005 Trender i

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Hva trodde vi 2004 Tema 2004 2009 2014 2024 Oljepris Alt energi Matpriser WTO EUmedlemskap Annen handel

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Survival of the fittest: kampen om ressursene og norsk matindustri. Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor

Survival of the fittest: kampen om ressursene og norsk matindustri. Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor Survival of the fittest: kampen om ressursene og norsk matindustri Chr. Anton Smedshaug Landbrukets utredningskontor Disposisjon Den nye kampen om ressursene Utfordringene i dag Mat, energi, klima, areal

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Klimaendring og mat: Utfordringer for økonomisk tilpasning. Carl-Erik Schulz

Klimaendring og mat: Utfordringer for økonomisk tilpasning. Carl-Erik Schulz Carl-Erik Schulz Verdens matforsyning påvirkes enten klimaendring skjer eller forebygges To Scenarier: Global oppvarming Tiltak som hindrer dette I begge tilfeller: Matforsyningen endres HER: Hvilke utfordringer

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

matvareprisene ZERO-RAPPORT 2009 årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 Cedric Baum

matvareprisene ZERO-RAPPORT 2009 årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 Cedric Baum matvareprisene årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 ZERO-RAPPORT 2009 Cedric Baum Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap Nils Vagstad Forskningsdirektør BEREDSKAP Hva innebærer det BEREDSKAP < > RISIKOHÅNDTERING Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens Innrette

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2010 2010 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten

Detaljer

Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Disposisjon Den nye kampen om ressursene Utfordringene i dag Mat, energi,

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

OECD-FAO Agricultural Outlook 2011. OECD-FAO Utsikter for landbruket 2011. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

OECD-FAO Agricultural Outlook 2011. OECD-FAO Utsikter for landbruket 2011. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk OECD-FAO Agricultural Outlook 2011 Summary in Norwegian OECD-FAO Utsikter for landbruket 2011 Sammendrag på norsk Dette er den syttende utgaven av Utsikter for landbruket og den syvende utgaven utgitt

Detaljer

Jordvern i matfylket Rogaland

Jordvern i matfylket Rogaland Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Presentasjon importørsamling KLF 10. mars Hans Kjetil Bjørnøy og Janna Bitnes Hagen. Colourbox.com

Presentasjon importørsamling KLF 10. mars Hans Kjetil Bjørnøy og Janna Bitnes Hagen. Colourbox.com I. Omverdensrapport 2016 II. Fastsetting av tollsats og gjennomgang av kalkyle III. Kvoter religiøst slaktet kjøtt IV. Status Art 19, WTO og Protokoll 3 forhandlinger V. FAT Presentasjon importørsamling

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008

Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008 Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008 Hva skjer i gjødselmarkedet? 1. Markedsutvikling, ressurstilgang og priser nasjonalt og internasjonalt 2. Fosfor - nye gjødslingsnormer og endringer i

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Økte matvarepriser. Underliggende årsaker og virkningen i EU. Anders Andgard

Landbrukets Utredningskontor. Økte matvarepriser. Underliggende årsaker og virkningen i EU. Anders Andgard Landbrukets Utredningskontor Økte matvarepriser Underliggende årsaker og virkningen i EU Anders Andgard Notat 4 2008 Forord Etter en langvarig periode med lave priser, har verdensmarkedsprisene for flere

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2011 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten presenteres:

Detaljer

Tolldeklarasjonsdata hva kan de fortelle oss om kostnader ved internasjonal handel? Hege Medin

Tolldeklarasjonsdata hva kan de fortelle oss om kostnader ved internasjonal handel? Hege Medin Tolldeklarasjonsdata hva kan de fortelle oss om kostnader ved internasjonal handel? Hege Medin Tolldeklarasjonsdata Registerdata: Inneholder eksport- og importtransaksjoner for alle bedrifter i Norge (unntak:

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken?

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken? Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken? Statssekretær Heidi Sørensen Miljøverndepartementet Seminar om areal- og transportplanlegging Litteraturhuset 14.02.11 Jordvern en global

Detaljer

Korn og konjunktur 2015

Korn og konjunktur 2015 Korn og konjunktur 2015 Gode avlinger nasjonalt og globalt; Usikre utsikter Astrid Een Thuen Hanne Eldby Rapport 1 2015 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Astrid Een Thuen og Hanne Eldby Korn og konjunktur

Detaljer

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14 Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON 1310 4. april 2017 Pensum: Holden 14 Lave renter virker via gjeld Hele beløpet på faktura hver måned Gjeldsregister Forby aggressiv markedsføring

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? 27. september 2017 Elin Ersdal NORFUND ET STATLIG INVESTERINGSFOND MANDAT medvirke til utvikling av bærekraftig nærings-virksomhet

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer