Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Transkript

1 Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

2 Disposisjon Den nye kampen om ressursene Utfordringene i dag Mat, energi, klima, areal og vann for mye og for lite Tre utfordringer Ressurser Selvforsynt/produsent av energi, drivstoff Fôrmidler gjødsel Klima Tilpasning og reduksjon Vannforvaltning, fangdammer, drenering, mekanisering og avlingshåndtering Politikk og økonomi Hvordan håndtere politisk og økonomisk usikkerhet Hva er et fleksiblet produksjonssystem?

3 Ressursutfordringene Produsere Mat til 7 mrd mennesker (okt. 11) Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og 2. generasjon Industrivarer - bomull, ull, lær, lin, gummi, hamp Nytelsesmidler - kaffe, te, kakao, (krydder) Fø 2-2,5 mrd i jordbruket/bønder - inntekt mill som sulter, + feilernæring 46 mill bruker matkuponger i USA 9 mrd mennesker i 2045 (10 mrd rundt årtusenskiftet) En stadig økende middelklasse Traktorer, lastebiler og biler Behov Kornproduksjonen må øke med 60 %, kjøtt og melk dobles 80 % av økningen på dagens areal (Samveldet av uavh.stater, Angola, Kongo, Sør-Sudan, Sudan, Brasil, Nord i Sør-Amerika) I SSAfrika må den minst firedobles (850 mill i ,5 mrd i 2050) Villfisk, fiskespisende oppdrettsfisk og plantespisende oppdrettsfisk utgjør 18 kg pr person globalt, neppe mer i framtiden

4 Totalt kcal pr. person kcal fra planter 500 kcal fra husdyr 33 kcal fra fisk FAOSTAT 2 Verdenskrig i Norge kcal fisk og grønnsaker (SLF)

5 Krisekosthold, vinteren g fisk pr. person 75 g mager 75 kcal 75 g fet 150 kcal Totalt 225 kcal - 10 % av daglig forbruk Daglig forbruk rundt kcal 2 Verdenskrig i Norge kcal fra fisk og grønnsaker (SLF anslag)

6 Prisindeks for amerikanske landbruksprodukter i det 20. århundret

7

8 Andel til de tre største eksportland Produkt (total prod.) Tre største eksportland De tre største Andel i handel (andel eksportert) importland Hvete (661 mill tonn) Australia, USA, Kanada (55 %) Egypt, Brasil, Indonesia 20 % Ris (486 mill tonn) Thailand, Vietnam, India (62 %) Nigeria, Kina, Iran 8 % Soya (117 mill tonn) Brasil, USA, Argentina ( 75 %) Kina, EU, Mexico, 25 %

9 Verdens befolkning i dag og i morgen

10 Forsyningskrisen vinter 2008, sommer 2010, (2012) En rekke land iverksatte eksportforbud. Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India Hvete: Russland, Ukraina, Argentina Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO Sommer 2010 Russland eksportforbud Lave lagere i USA Noe usikkerhet for 2013 Tørke i USA Ser ellers ikke så galt ut nå

11 US$ per ton Export restrictions (&import subsidies) and world price action Jan-04 Mar-04 May-04 Jul-04 Sep-04 Nov-04 Jan-05 Mar-05 May-05 Jul-05 Sep-05 Nov-05 Jan-06 Mar-06 May-06 Jul-06 Sep-06 Nov-06 Jan-07 Mar-07 May-07 Jul-07 Sep-07 Nov-07 Jan-08 Mar-08 May-08 Figure 2. Rice Prices and Recent Policy Responses $/Ton; January 2004 April 2008 Rice Export Price, , Thai 100B 1000 Philippines fourth tender >$1,100/ton (April 17, 2008) Philippines buying > $700/ton 400 Vietnam tightens export restrictons Sources: USDA, FAO India imposes export restrictons Source: Brahmbhatt M and L Christiaensen (2008)

12 Investeringer krever framtidsrettet politikk for lønnsomhet i jordbruket

13 Norsk selvforsyning Selvforsyning Basert på norsk vare Målsettinger 1990 St. meld. 14 (76-77): Selvforsyning til 49 % (40%) Total areal 10 mill dekar (9 mill) Kornareal 3.6 mill dekar (3.0 mill) SV 70 %, H- Sp 60 %, Ap 52% Målsetning Meld. St. 9 Regjeringen vil innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningen kan opprettholdes om lag på dagens nivå s. 75 Dvs 1-2 % årlig økning mot 2030.

14

15

16 Norsk kornandel korrigert for import 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Korrigert norskandel Ukorrigert norskandel

17 Beredskapen i matvaresektoren er basert på at nasjonal produksjon og import kan opprettholdes også i kriser Nærings- og handelsdepartementet er koordinerende instans for matvareberedskapsarbeidet i Norge «Forutsetningsvis er det markedet som må sørge for å få varer på plass. Dersom verdensmarkedet ikke lenger kan forsyne Norge med råvarer er dette en krise som må håndteres utenfor de rammer som drøftes i Forum for forsyningsberedskap» (Møtereferat Forum for forsyningsberedskap, SLF )

18 Eit trendskifte? Utviklingstrend 2001 versus Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %

19 Total areal - gårder Jordbruksareal Jordbruksbedrifter

20 Forholdet areal gårder Korn og oljevekstar (Areal) Korn og oljevekstar (bedrifter)

21 Kan det fikses? «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene svikter Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede

22 Investeringsbehov

23 Vil mer deregulering og mindre penger gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke Tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter mill?? Kutte eiendomsregelverket Opprettholde driveplikten Strukturendringer Fjerne konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet?

24 Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet 3 2,5 2 1,5 1 0,

25 Inntekter norske melkebruk mot antall melkekyr det an på størrelsen? Kroner - ( ) Antall melkekyr ( ) ( ) 201 mjølkebruk, regnskap 2008., AK-sone 5 Kilde: Driftsgranskingene. NILF

26 Struktur(ir)rasjonalisering

27 Produksjonsvolum - sammenligning 2011 Norsk korn (1000 tonn) Dansk korn (1000 tonn) Norske slaktesvin (antall) Danske slaktesvin (antall) Norsk melk (1000 tonn) Dansk melk (1000 tonn) Norge Danmark Grønn = Norge Kvit = Danmark

28 Inntekt Nor/DK

29 Situasjon En usikker leveringsevne internasjonalt Fallende nasjonal produksjon Posisjonen opprettholder modellen, men underfinansiert Opposisjonen vil endre modellen og kutte finansieringen Presset mellom boomen, boblen og bølgen er svært stor, men ikke størst for landbruket Tempraturen må ned og produksjonsøkonomien må styrkes på bred front i all norsk aktivitet utenom oljen.

30 En struktur tilpasset utnyttelse av arealressursene Vi må utnytte ressursene og arealene der de er. Øke beitebruk gjennom å ha dyr nær beiteareal i inn- og utmark. Sikre enheter og politikk som kan videreføre utmarksbruk og seterdrift. Lage en struktur som er tilpasset dyrere korn og olje ved transportbehov minker og beitebruk øker Når blir stordriftsfordeler stordriftsulemper? Investere i bygninger og driftsapparat for å håndtere klimaendringer og øke produksjonsvolumet. Vi må tilpasse strukturen til Norges topografi og ikke forsøke tilpasse Norge til en ønsket struktur.

31 Undervisningsutfordringer Mer fokus på tradisjonell agronomi Øke gras- og kornarealet, bedre grovfôr Nydyrking Agronomi og agroteknikk Integrering klimadimensjonen Tilpassningstiltak grøfting, tørkekapasitet, høstingskapasitet Vannforvaltning Karbonforvaltning Struktur Bygningsløsninger og reduksjon av kapitalkostnader Energi- og drivstoffstrategi for fossilfri 2030 Integrering mot skogbruket Egen produksjon til traktoren? Energileverandør Politisk Økonomi Kanaliseringspolitikken og familiebruket sannsynligvis en god tilpasning EU WTO Blå-blå valgseier underfinansiering av modellen + +

32 Dagens to utfordringer Tilpasse strukturen til landet Tilpasse økonomien til landet

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Statens petroleumsfond 1991 Fondets midler kan bare anvendes til overføringer til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Denne konstruksjonen ble valgt fordi en ønsket å synliggjøre den løpende bruken av oljeinntektene. Dette er viktig siden oljeinntektene ikke er inntekter i vanlig forstand, men inntekter som skyldes at vi tapper en del av vår nasjonalformue; nemlig oljen i Nordsjøen.» 28/artikkel-11.pdf

43 Fra 12.4 % til 9.2 % industrisysselsetting Sysselsatte i andre sektorer Sysselsatte in industrien Sysselsetting fra 285 i 2001 til

44 Finansavisen lørdag 13. april

45