Økende matvarepriser. Underliggende årsaker og virkning innenfor EU
|
|
- Else Borgen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økende matvarepriser Underliggende årsaker og virkning innenfor EU
2 Innhold Bakgrunn Drivkreftene bak prisveksten Inflasjon i EU Kommisjonens tiltak Oppsummering
3 Bakgrunn De siste to årene har verdensmarkedsprisene på flere jordbruksprodukter hatt en betydelig vekst. Omfanget av prisoppgangen har skapt en makroøkonomisk ubalanse over hele verden.
4 Drivkreftene bak prisveksten Utviklingen kan tilskrives både strukturelle og midlertidige forhold. Kombinasjonen av disse forholdene har skapt meget stramme markedsforhold
5 Drivkreften bak prisveksten Gradvis økning i global etterspørsel. Lavere vekst i avkastning på kornavlinger. Vekst i produksjonskostnadene. Nye markeder for landbruksprodukter. Klimatiske forhold, som tørke i Australia. Lave lagerbeholdninger Prisvekst i energimarkedet Kursfallet til USD Fremvekst av spekulasjon i råvaremarkedene
6 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Endringer i befolkningsmønstre som følge av økonomisk vekst og urbanisering har bidratt til å øke etterspørselen etter landbruksprodukter. Økt velstand har ført til et større forbruk av kjøtt- og meieriprodukter.
7 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Urbanisering fører til endrede forbruksmønstre av flere grunner: Større tilgjengelighet av ulike matvarer i urbane markeder. Den urbane livsstilen foretrekker matvarer med kortere tilberedningstid. Eksponering til nye matvarer, for eksempel mat fra andre kulturer. Lavere transaksjonskostnader: urbane forbrukere opplever ikke ulempen av å selge råvarer billig for å kjøpe dyre ferdigvarer. Overforbruk: høyere andel matvareressurser blir ikke nyttet og ender opp som avfall.
8 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel I Kina er kjøttforbruket mer enn doblet siden midten av 1980-tallet. Mellom 200 og 250 millioner kilo mer korn går til storfeproduksjon nå enn for 20 år siden. Økt forbruk av kjøtt bidrar til å presse prisen på kornprodukter oppover.
9 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Utviklingen er likevel verken uventet eller hurtig, og kan derfor ikke forklare den eksplosive prisveksten alene. Samtidig er endringene vedvarende, noe som vil bidra til at prisene holder seg på et høyt nivå også i tiden fremover.
10 Drivkreftene bak prisveksten Redusert vekst i avkastning på kornavlinger Særlig hvete har hatt en svak vekst i avkastningen på avlingene. En slik utvikling bidrar til å øke knappheten i markedet. Veksten i avkastningene i EU-15 har vist tegn på nedgang de siste ti årene. Dette kan bety at produksjonskapasiteten er nær det teknisk mulige. Utsikten til fremtidig vekst er også hindret av krav til høyere produksjonsstandarder og strengere miljølovgivning, samt restriksjoner på nødvendige ressurser som for eksempel vann.
11 Drivkreftene bak prisveksten Økte energipriser Moderne landbruksproduksjon er avhengig av oljebaserte innsatsfaktorer som drivstoff og kunstgjødsel. Det er en antatt tett sammenheng mellom oljeprisen og matvareprisene
12 Drivkreftene bak prisveksten Økte energipriser Figuren viser den antatt tette sammenhengen mellom matvareprisene og oljeprisen:
13 Drivkreftene bak prisveksten Biodrivstoff I 2005 ble det produsert nærmere 37,5 milliarder liter bioetanol og biodiesel. Produksjonen av etanol er dominert av USA og Brasil, mens EU står for om lag 95 prosent av biodieselproduksjonen. Insitamenter for produksjon av biodrivstoff har fått bønder til å legge om til å dyrke energivekster i stor skala.
14 Drivkreftene bak prisveksten Biodrivstoff I USA går en tredel av maisavlingene til produksjon av bioetanol. En hemmelig rapport fra verdensbanken gjengitt i The Guardian hevder at 75 prosent av veksten i matvareprisene kan tilskrives biodrivstoff. EUs biodrivstoffmålsetting som ble inkludert i Kommisjonens klimapakke lagt frem i januar i år har kommet under sterk kritikk tatt i betraktning av utviklingen på matvareprisene.
15 Drivkreftene bak prisveksten Klimatiske forhold Tørke og flom har ført til underdekning av enkelte avlinger. I Australia har tørke halvert hveteavlingen. Med verdensmarkedet dominert av noen få store produsenter kan selv små endringer i produksjonen til nøkkeleksportører ha betydelig virkning på prisutviklingen. Global oppvarming kan føre til at værforhold får økt betydning for prisutviklingen fremover.
16 Drivkreftene bak prisveksten Eksportrestriksjoner og markedshindrende tiltak At verdensmarkedet for handel med matvarer er et tynt marked der kun en liten andel av den totale produksjonen blir handlet, medfører at eksportbegrensende tiltak i enkelte land kan få stor betydning for utviklingen av verdensmarkedsprisen. Bare syv prosent av den totale risproduksjonen handles internasjonalt. Eksportrestriksjoner på ris hos store risprodusenter som Vietnam og Kina kan dermed ha hatt en større innvirkning på utviklingen i risprisen enn andre forhold.
17 Drivkreftene bak prisveksten Spekulasjon og en svekket dollar Om lag 19 prosent av alle riskontrakter er holdt av ikke-kommersielle investorer, det vil si investorer som kan ha til hensikt å spekulere for profittmaksimering. Økningen i spekulering ut fra profittmulighetene har ført til økt volatilitet på fremtids- og spotmarkedene for landbruksprodukter.
18 Drivkreftene bak prisveksten Spekulasjon og en svekket dollar Kursfallet til USD har også bidratt til å presse prisene. Virkningen av vekslingskursen har medført at prisveksten for produkter omsatt i USD fremstår som ekstremt høy. Tabell 1: Vekst i hveteprisen, justert for dollarfall og inflasjon. Endring i prosent, januar 2000 januar 2008 Hvete, USD/tonn - nominell +240 % Hvete, USD/tonn - inflasjonsjustert +172 % Hvete, EUR/tonn - nominell +134 % Kilde: Baltzer, Hansen og Lind, 2008
19 Inflasjon i EU De økte prisene på landbruksprodukter og andre råvarer har bidratt til å øke inflasjonen i EU. Matvareinflasjonen (utenom tobakk og alkohol) i EU har økt fra 2,7 prosent per år i juni 2007 til 6,9 prosent i juni Prisveksten har vært mest markant på bearbeidede produkter.
20 Inflasjon i EU Den gjennomsnittlige økningen i matvareprisene på konsumentnivå i EU-27 som har kommet som et resultat av prisøkningen på landbruksprodukter i perioden mellom februar 2007 og februar 2008, er beregnet til fem prosent, noe som har redusert den gjennomsnittlige kjøpekraften til en EU-husholdning med 0,7 prosent.
21 Inflasjon i EU Høye priser har bare unntaksvis ført til bedre kår for produsentene. Kornprodusenter har kunne dratt nytte av situasjonen. Kjøtt- og melkeprodusenter har tapt på høye forpriser. Landbrukets sesongbetoning gjør det vanskelig for bøndene å møte den økende etterspørselen raskt nok.
22 Kommisjonens tiltak EU-kommisjonen har presentert tre komplementære tiltak mot prisveksten: Tiltak for å mildne de kortsiktige virkningene av matvareprisveksten. Tiltak for å øke tilgangen til landbruksprodukter på lengre sikt. Tiltak for å bidra til en global handling for å takle virkningen på de fattigste delene av befolkningen verden rundt.
23 Kommisjonens tiltak Tiltak mot høye matvarepriser på kort sikt Kommisjonen har etablert seks områder for tiltak mot virkningen av matvareprisveksten på kort sikt: Overvåking av prisutviklingen. Justeringer i Den felles landbrukspolitikk. Tiltak for de mest ressurssvake samfunnsgruppene. Utredning av funksjonaliteten til verdikjeden for matvarer. Tiltak mot markedsforstyrrende elementer. Analyse av rollen til spekulative investeringer i prisveksten.
24 Kommisjonens tiltak Tiltak for å sikre matforsyningen på lengre sikt På lengre sikt vil EU-kommisjonen sette i gang tiltak knyttet til: EUs biodrivstoffmålsetting. Styrking av landbruksrelatert forskning. Opprettholde en årvåken, men åpen GMO-politikk. Kommisjonen mener tiltak innen disse områdene er viktige for å øke tilgangen på landbruksprodukter og dermed sikre matforsyningen.
25 Kommisjonens tiltak Tiltak for å bidra til global handling Økningen i matvareprisene rammer først og fremst utviklingsland og fattige lag av befolkningen. For å motarbeide de negative effektene av en varig prisoppgang er det nødvendig med internasjonalt samarbeid. Kommisjonens handlingsplan nevner flere områder der internasjonal handling kan bidra til å motvirke en matvarekrise.
26 Kommisjonens tiltak Tiltak for å bidra til global handling Kommisjonen fremhever blant annet viktigheten av å: Fullføre Doha-forhandlingsrunden i WTO Styrke toll- og kvotefri markedsadgang for de minst utviklede landene. Økte investeringer i rural utvikling, matvaresikkerhet, landbruk og styrking av politiske institusjoner. Forhindring av konflikter over knappe ressurser.
27 Oppsummering Befolkningsvekst, urbanisering og velstandsøkning vil fortsette å øke etterspørselen etter landbruksprodukter. Samtidig vil klimaendringer som følge av global oppvarming kunne ha vesentlig virkning på produksjonen. En situasjon der landbruksproduksjonen ikke klarer å holde følge med etterspørselen har kommet som et resultat av en global brist på investeringer i landbruket et område det haster å øke fokus på. Med andre ord er det lite som tyder på at matvareprisene vil synke tilbake til de historisk lave nivåene de har ligget på de siste tretti årene. EU-kommisjonen gir med noen av sine tiltak inntrykk av å bevege seg i riktig retning på dette området, men løfter må følges opp med handling om de skal være av betydning.
28
Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
Landbrukets Utredningskontor. Økte matvarepriser. Underliggende årsaker og virkningen i EU. Anders Andgard
Landbrukets Utredningskontor Økte matvarepriser Underliggende årsaker og virkningen i EU Anders Andgard Notat 4 2008 Forord Etter en langvarig periode med lave priser, har verdensmarkedsprisene for flere
Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge
Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall
matvareprisene ZERO-RAPPORT 2009 årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 Cedric Baum
matvareprisene årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 ZERO-RAPPORT 2009 Cedric Baum Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense klimaendringene
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
OECD-FAO Agricultural Outlook 2011. OECD-FAO Utsikter for landbruket 2011. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk
OECD-FAO Agricultural Outlook 2011 Summary in Norwegian OECD-FAO Utsikter for landbruket 2011 Sammendrag på norsk Dette er den syttende utgaven av Utsikter for landbruket og den syvende utgaven utgitt
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS
Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det
Løsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2011 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten presenteres:
Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013
Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby
Nok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08
Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige
Prognoser for marked, produksjon og inntekt for landbrukssektoren i EU
Landbrukets Utredningskontor Prognoser for marked, produksjon og inntekt for landbrukssektoren i EU 2008-2015 Anders Andgard Notat 1 2009 Forord Notatet presenterer prognoser for landbrukssektoren i EU
Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling
Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3
Retten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
Markedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug
Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene Chr. Anton Smedshaug Disposisjon Bakgrunnen for fallende priser 1865-2005 Den nye kampen om ressursene Utfordringene
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2010 2010 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten
SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag
Utfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
Status for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Makrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:
Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og
BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014
BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
Utviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten
Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER
BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
Åpen høring i Stortingets næringskomité
Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder
Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.
Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,
Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
Makrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
Biodrivstoff og fattigdom
Biodrivstoff og fattigdom Satsing på biodrivstoff og konsekvenser for matvarepriser ZERO-RAPPORT - November 2007 Vegard Hole Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra
Ti års utvikling i prisen på soya, hvete, ris og mais.
Ti års utvikling i prisen på soya, hvete, ris og mais. -En tidsserieanalyse av Anne Sophie Fredriksen Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet
Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?
Makrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
WTO. http://www.publictendering.com
WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av
Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien?
Nr. juli 8 Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien? Hans Petter Wilse, spesialrådgiver i Norges Bank Pengepolitikk Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping
Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015
Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon
Markedskommentar 2014 1
Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer
Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008
Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008 Hva skjer i gjødselmarkedet? 1. Markedsutvikling, ressurstilgang og priser nasjonalt og internasjonalt 2. Fosfor - nye gjødslingsnormer og endringer i
Korn og konjunktur 2015
Korn og konjunktur 2015 Gode avlinger nasjonalt og globalt; Usikre utsikter Astrid Een Thuen Hanne Eldby Rapport 1 2015 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Astrid Een Thuen og Hanne Eldby Korn og konjunktur
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik
Omverdenrapport 2015. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 2 / 2016 12.2.2016
Omverdenrapport 2015 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 2 / 2016 12.2.2016 Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato:
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
Makrokommentar. Desember 2017
Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn
Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør
Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen
Europakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
Markedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14
Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON 1310 4. april 2017 Pensum: Holden 14 Lave renter virker via gjeld Hele beløpet på faktura hver måned Gjeldsregister Forby aggressiv markedsføring
Økonomi. mandag 29. april 13
Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt
Prisstigningsrapporten
Prisstigningsrapporten NR. 06-07/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Det har vært historisk høy prisstigning på leie
Olje i bakken et godt miljøtiltak?
Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet
LTLs markedsbarometer
01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene
5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS
5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen
studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning
BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR
Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %
MATVAREPRISER PÅ LANG SIKT Long Term Food Prices Ola Grindland Institutt for økonomi og ressursforvaltning Masteroppgave 30 stp. 2011 Forord Denne oppgaven er skrevet ved handelshøyskolen ved Universitetet
HALVÅRSRAPPORTER OG REVISJONSBERETNINGER / UTTALELSER OM FORENKLET REVISORKONTROLL
MeldingsID: 431723 Innsendt dato: 25.07.2017 07:00 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: NHY Norsk Hydro ASA XOSL HALVÅRSRAPPORTER
Avkastningshistorikk
Avkastningshistorikk Hvilken avkastning er det rimelig å anta at Pensjon Pluss Langsiktig ville hatt med sin langsiktige måte å plassere pensjonspenger? Og hvilke forventninger er det rimelig å ha for
TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011
TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd
Makrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
Myter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
Hovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median
Hovedstyremøte. juni Ulike indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar mai KPI prosent trimmet snitt, Vektet median, KPI-JAE ) -, -, ) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten
Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015
Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette
Hovedstyremøte. 23. april Referansebanene i PPR 1/08 med usikkerhetsvifter. Prosent. Styringsrente. Produksjonsgap KPI
Hovedstyremøte. april Referansebanene i PPR / med usikkerhetsvifter. Prosent 9% 7% % % 9 Styringsrente 7 7 9 KPI 9 7 Produksjonsgap - - - 7 9 KPI-JAE - - - - 7 9-7 9 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Pengepolitisk
Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?
Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg
Kvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017
Super avkastning i 3. kvartal Det ble en meget god start på kvartalet for aksjeinvestorer. Oslo Børs i juli steg hele 4,9. Mye av dette kan tilskrives oppgangen i oljeprisen og i sum greie kvartalsrapporter
ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.
ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende
Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)
Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
Løsningsforslag kapittel 2
Løsningsforslag kapittel 2 Oppgave 1 Noen eksempler på ulike markeder: Gatekjøkkenmat i Bergen gatekjøkken produserer mat, folk i Bergen kjøper Aviser i Norge avisene (VG, Dagbladet, Aftenposten osv) produserer
Korn og konjunktur 2014
Korn og konjunktur 2014 Historisk lave avlinger i Norge; rekordavlinger globalt Astrid Een Thuen Eivind Hageberg Chr. Anton Smedshaug Rapport 1 2014 Forfatter Astrid Een Thuen, Eivind Hageberg og Chr.
Innspill til melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens
Presentasjon importørsamling KLF 10. mars Hans Kjetil Bjørnøy og Janna Bitnes Hagen. Colourbox.com
I. Omverdensrapport 2016 II. Fastsetting av tollsats og gjennomgang av kalkyle III. Kvoter religiøst slaktet kjøtt IV. Status Art 19, WTO og Protokoll 3 forhandlinger V. FAT Presentasjon importørsamling
Passer inflasjonsmålstyringen Norge?
Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004