Økende matvarepriser. Underliggende årsaker og virkning innenfor EU

Save this PDF as:

WORD PNG TXT JPG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Økende matvarepriser. Underliggende årsaker og virkning innenfor EU"

Else Borgen
1 år siden
Visninger:

Transkript

1 Økende matvarepriser Underliggende årsaker og virkning innenfor EU

2 Innhold Bakgrunn Drivkreftene bak prisveksten Inflasjon i EU Kommisjonens tiltak Oppsummering

3 Bakgrunn De siste to årene har verdensmarkedsprisene på flere jordbruksprodukter hatt en betydelig vekst. Omfanget av prisoppgangen har skapt en makroøkonomisk ubalanse over hele verden.

4 Drivkreftene bak prisveksten Utviklingen kan tilskrives både strukturelle og midlertidige forhold. Kombinasjonen av disse forholdene har skapt meget stramme markedsforhold

5 Drivkreften bak prisveksten Gradvis økning i global etterspørsel. Lavere vekst i avkastning på kornavlinger. Vekst i produksjonskostnadene. Nye markeder for landbruksprodukter. Klimatiske forhold, som tørke i Australia. Lave lagerbeholdninger Prisvekst i energimarkedet Kursfallet til USD Fremvekst av spekulasjon i råvaremarkedene

6 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Endringer i befolkningsmønstre som følge av økonomisk vekst og urbanisering har bidratt til å øke etterspørselen etter landbruksprodukter. Økt velstand har ført til et større forbruk av kjøtt- og meieriprodukter.

7 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Urbanisering fører til endrede forbruksmønstre av flere grunner: Større tilgjengelighet av ulike matvarer i urbane markeder. Den urbane livsstilen foretrekker matvarer med kortere tilberedningstid. Eksponering til nye matvarer, for eksempel mat fra andre kulturer. Lavere transaksjonskostnader: urbane forbrukere opplever ikke ulempen av å selge råvarer billig for å kjøpe dyre ferdigvarer. Overforbruk: høyere andel matvareressurser blir ikke nyttet og ender opp som avfall.

8 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel I Kina er kjøttforbruket mer enn doblet siden midten av 1980-tallet. Mellom 200 og 250 millioner kilo mer korn går til storfeproduksjon nå enn for 20 år siden. Økt forbruk av kjøtt bidrar til å presse prisen på kornprodukter oppover.

9 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Utviklingen er likevel verken uventet eller hurtig, og kan derfor ikke forklare den eksplosive prisveksten alene. Samtidig er endringene vedvarende, noe som vil bidra til at prisene holder seg på et høyt nivå også i tiden fremover.

10 Drivkreftene bak prisveksten Redusert vekst i avkastning på kornavlinger Særlig hvete har hatt en svak vekst i avkastningen på avlingene. En slik utvikling bidrar til å øke knappheten i markedet. Veksten i avkastningene i EU-15 har vist tegn på nedgang de siste ti årene. Dette kan bety at produksjonskapasiteten er nær det teknisk mulige. Utsikten til fremtidig vekst er også hindret av krav til høyere produksjonsstandarder og strengere miljølovgivning, samt restriksjoner på nødvendige ressurser som for eksempel vann.

11 Drivkreftene bak prisveksten Økte energipriser Moderne landbruksproduksjon er avhengig av oljebaserte innsatsfaktorer som drivstoff og kunstgjødsel. Det er en antatt tett sammenheng mellom oljeprisen og matvareprisene

12 Drivkreftene bak prisveksten Økte energipriser Figuren viser den antatt tette sammenhengen mellom matvareprisene og oljeprisen:

13 Drivkreftene bak prisveksten Biodrivstoff I 2005 ble det produsert nærmere 37,5 milliarder liter bioetanol og biodiesel. Produksjonen av etanol er dominert av USA og Brasil, mens EU står for om lag 95 prosent av biodieselproduksjonen. Insitamenter for produksjon av biodrivstoff har fått bønder til å legge om til å dyrke energivekster i stor skala.

14 Drivkreftene bak prisveksten Biodrivstoff I USA går en tredel av maisavlingene til produksjon av bioetanol. En hemmelig rapport fra verdensbanken gjengitt i The Guardian hevder at 75 prosent av veksten i matvareprisene kan tilskrives biodrivstoff. EUs biodrivstoffmålsetting som ble inkludert i Kommisjonens klimapakke lagt frem i januar i år har kommet under sterk kritikk tatt i betraktning av utviklingen på matvareprisene.

15 Drivkreftene bak prisveksten Klimatiske forhold Tørke og flom har ført til underdekning av enkelte avlinger. I Australia har tørke halvert hveteavlingen. Med verdensmarkedet dominert av noen få store produsenter kan selv små endringer i produksjonen til nøkkeleksportører ha betydelig virkning på prisutviklingen. Global oppvarming kan føre til at værforhold får økt betydning for prisutviklingen fremover.

16 Drivkreftene bak prisveksten Eksportrestriksjoner og markedshindrende tiltak At verdensmarkedet for handel med matvarer er et tynt marked der kun en liten andel av den totale produksjonen blir handlet, medfører at eksportbegrensende tiltak i enkelte land kan få stor betydning for utviklingen av verdensmarkedsprisen. Bare syv prosent av den totale risproduksjonen handles internasjonalt. Eksportrestriksjoner på ris hos store risprodusenter som Vietnam og Kina kan dermed ha hatt en større innvirkning på utviklingen i risprisen enn andre forhold.

17 Drivkreftene bak prisveksten Spekulasjon og en svekket dollar Om lag 19 prosent av alle riskontrakter er holdt av ikke-kommersielle investorer, det vil si investorer som kan ha til hensikt å spekulere for profittmaksimering. Økningen i spekulering ut fra profittmulighetene har ført til økt volatilitet på fremtids- og spotmarkedene for landbruksprodukter.

18 Drivkreftene bak prisveksten Spekulasjon og en svekket dollar Kursfallet til USD har også bidratt til å presse prisene. Virkningen av vekslingskursen har medført at prisveksten for produkter omsatt i USD fremstår som ekstremt høy. Tabell 1: Vekst i hveteprisen, justert for dollarfall og inflasjon. Endring i prosent, januar 2000 januar 2008 Hvete, USD/tonn - nominell +240 % Hvete, USD/tonn - inflasjonsjustert +172 % Hvete, EUR/tonn - nominell +134 % Kilde: Baltzer, Hansen og Lind, 2008

19 Inflasjon i EU De økte prisene på landbruksprodukter og andre råvarer har bidratt til å øke inflasjonen i EU. Matvareinflasjonen (utenom tobakk og alkohol) i EU har økt fra 2,7 prosent per år i juni 2007 til 6,9 prosent i juni Prisveksten har vært mest markant på bearbeidede produkter.

20 Inflasjon i EU Den gjennomsnittlige økningen i matvareprisene på konsumentnivå i EU-27 som har kommet som et resultat av prisøkningen på landbruksprodukter i perioden mellom februar 2007 og februar 2008, er beregnet til fem prosent, noe som har redusert den gjennomsnittlige kjøpekraften til en EU-husholdning med 0,7 prosent.

21 Inflasjon i EU Høye priser har bare unntaksvis ført til bedre kår for produsentene. Kornprodusenter har kunne dratt nytte av situasjonen. Kjøtt- og melkeprodusenter har tapt på høye forpriser. Landbrukets sesongbetoning gjør det vanskelig for bøndene å møte den økende etterspørselen raskt nok.

22 Kommisjonens tiltak EU-kommisjonen har presentert tre komplementære tiltak mot prisveksten: Tiltak for å mildne de kortsiktige virkningene av matvareprisveksten. Tiltak for å øke tilgangen til landbruksprodukter på lengre sikt. Tiltak for å bidra til en global handling for å takle virkningen på de fattigste delene av befolkningen verden rundt.

23 Kommisjonens tiltak Tiltak mot høye matvarepriser på kort sikt Kommisjonen har etablert seks områder for tiltak mot virkningen av matvareprisveksten på kort sikt: Overvåking av prisutviklingen. Justeringer i Den felles landbrukspolitikk. Tiltak for de mest ressurssvake samfunnsgruppene. Utredning av funksjonaliteten til verdikjeden for matvarer. Tiltak mot markedsforstyrrende elementer. Analyse av rollen til spekulative investeringer i prisveksten.

24 Kommisjonens tiltak Tiltak for å sikre matforsyningen på lengre sikt På lengre sikt vil EU-kommisjonen sette i gang tiltak knyttet til: EUs biodrivstoffmålsetting. Styrking av landbruksrelatert forskning. Opprettholde en årvåken, men åpen GMO-politikk. Kommisjonen mener tiltak innen disse områdene er viktige for å øke tilgangen på landbruksprodukter og dermed sikre matforsyningen.

25 Kommisjonens tiltak Tiltak for å bidra til global handling Økningen i matvareprisene rammer først og fremst utviklingsland og fattige lag av befolkningen. For å motarbeide de negative effektene av en varig prisoppgang er det nødvendig med internasjonalt samarbeid. Kommisjonens handlingsplan nevner flere områder der internasjonal handling kan bidra til å motvirke en matvarekrise.

26 Kommisjonens tiltak Tiltak for å bidra til global handling Kommisjonen fremhever blant annet viktigheten av å: Fullføre Doha-forhandlingsrunden i WTO Styrke toll- og kvotefri markedsadgang for de minst utviklede landene. Økte investeringer i rural utvikling, matvaresikkerhet, landbruk og styrking av politiske institusjoner. Forhindring av konflikter over knappe ressurser.

27 Oppsummering Befolkningsvekst, urbanisering og velstandsøkning vil fortsette å øke etterspørselen etter landbruksprodukter. Samtidig vil klimaendringer som følge av global oppvarming kunne ha vesentlig virkning på produksjonen. En situasjon der landbruksproduksjonen ikke klarer å holde følge med etterspørselen har kommet som et resultat av en global brist på investeringer i landbruket et område det haster å øke fokus på. Med andre ord er det lite som tyder på at matvareprisene vil synke tilbake til de historisk lave nivåene de har ligget på de siste tretti årene. EU-kommisjonen gir med noen av sine tiltak inntrykk av å bevege seg i riktig retning på dette området, men løfter må følges opp med handling om de skal være av betydning.

Like dokumenter

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4