Omverdenrapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 2 /

Transkript

1 Omverdenrapport 2015 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 2 /

2

3 Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: 12. februar 2016 Ansvarlig: Bidragsytere: Mona Nedberg Østby Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 2/2016 Forsidefoto: Colourbox.com Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

4 2 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

5 Forord I denne rapporten beskriver Landbruksdirektoratet omverdenen til norsk landbruk og matindustri i Vi presenterer status for noen viktige faktorer som påvirker global produksjon og etterspørsel av landbruksvarer, og i år har vi løftet frem utviklingen i valutamarkedet og svekkelsen av den norske krona spesielt. Vi omtaler også handelsavtaler som danner rammeverk for norsk landbruk og matindustri. Hoveddelen av rapporten omhandler internasjonale markeder for sentrale landbruksråvarer, sektor for sektor, samt norsk import og eksport av landbruksvarer. Til slutt beskriver vi den globale utviklingen i forbruket av viktige landbruksvarer og i matvarehandelen, samt konsumprisene hos vår viktigste handelspartner, EU. Hvert kapittel innleder med hovedtrekk, merket i grønn boks. Rapporten har derfor ikke et eget sammendrag innledningsvis. Omverdenrapporten er en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til Landbruks- og matdepartementet i forkant av jordbruksforhandlingene. Den er bygget opp for også å kunne gi en oversikt over utviklingen i omverdenen til norsk landbruk og matindustri for andre interesserte. Som supplement til denne rapporten utgir vi "Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer". Markedsrapporten beskriver også sluttleddet i verdikjeden utviklingen i norsk dagligvarehandel. Denne rapporten gir ikke et utfyllende bilde av alle forhold av betydning for landbruksverdikjedene i Norge. Andre publikasjoner fra Landbruksdirektoratet, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Statistisk sentralbyrå (SSB) m.fl. omtaler utviklingen i norsk landbruk og næringsmiddelindustri nærmere. Vi viser også til for mer informasjon og tallmateriale om norsk landbruk, pris- og markedsutvikling for landbruksvarer og internasjonal handel. Oslo, 12. februar 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse Verdensøkonomi og landbruksmarkeder Både økonomisk vekst og befolkningsvekst flater ut Regionale forskjeller i etterspørsel og produksjon Den norske kronen er kraftig svekket Oljeprisen påvirker matvareprisene Handelsavtaler USAs landbrukspolitikk setter dagsorden WTO Nairobi: Eksportsubsidiene skal utfases Norges handelsavtaler som et supplement til WTO Internasjonale markeder for landbruksråvarer Global produksjon og handel Matvareprisene falt i Korn og oljefrø høye avlinger ga store lagre og lave priser Melk økt melkeproduksjon, men sviktende etterspørsel Kjøtt Egg Poteter, grønnsaker, frukt og bær Norsk import og eksport av landbruksvarer Importen av landbruksvarer økte med 11 prosent i Landbruksvarer importeres hovedsakelig tollfritt eller til lav tollsats Norsk eksport av landbruksvarer økte med 12 prosent fra U-landsimporten er mest fôrråvarer og tropiske produkter Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

7 4.5 Høy grad av selvforsyning for meieriprodukter, kjøtt og egg Grensehandelen flater ut Forbruk, detaljhandel og matvarepriser i verden Varierende forbruksutvikling for de viktigste landbruksvarene på verdensbasis Matvarehandelen synker i nedgangstider, men mindre enn totalhandelen Utvikling av konsumpriser i EU Vedlegg Norges landbruksrelaterte handelsavtaler Kvoter for import av landbruksvarer til Norge Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

8 1 Verdensøkonomi og landbruksmarkeder Det neste tiåret er veksten i verdensøkonomien ventet å bli lavere enn i perioden frem til 2007, men det er store regionale forskjeller. Både EU og Latin-Amerika får lavere økonomisk vekst, mens Afrika er ventet å få sterk positiv utvikling. Av de store økonomiene ventes India og Kina å få sterkest årlig vekst. Verdens befolkning antas å passere 8 mrd. i 2024, og størst økning får utviklingslandene. Den lavere og ujevne økonomiske veksten fører til at veksten i global etterspørsel etter landbruksvarer sannsynligvis blir lavere frem mot 2024 enn i det foregående tiåret. Mens matforbruket er ventet å falle i industrilandene, vil de voksende asiatiske økonomiene stå for den største forbruksøkningen av matvarer. Korn fortsetter å være den største landbruksvaren, og forbruket av korn til fôr forventes å øke i både industrialiserte og utviklingsland. Produksjonsveksten i landbruket er også ventet å bli lavere fremover, blant annet på grunn av begrenset tilgang på nytt jordbruksareal, miljøutfordringer og endringer i nasjonal politikk. Sammenlignet med forrige tiår, blir veksten særlig lavere i Øst-Europa og Russland. Etter flere år med en sterk norsk krone, har kronen svekket seg betydelig mot andre valutaer de siste tre årene. I 2015 ble krona nesten 30 prosent svakere mot dollar, sammenlignet med Dette bidrar til at importerte varer ble dyrere, mens norske eksportvarer bedret sin konkurransekraft. Landbruksdirektoratet har beregnet at rundt halvparten av økningen i importverdien i 2015, skyldes svakere norsk krone. For varer hvor Landbruksdirektoratet administrerer tollsatsen, vil ikke svekkelsen av krona ha stor betydning for prisnivået i Norge. Ifølge OECD-FAO vil lavere oljepris det neste tiåret sammenlignet med det foregående, dempe prisveksten på landbruksprodukter frem mot Både økonomisk vekst og befolkningsvekst flater ut Både veksten i den globale økonomien og handelen er ventet å bli lavere i det neste tiåret ( ) enn perioden før finanskrisen i 2007, ifølge OECD-FAO 1. Det er store forskjeller i forventet vekst både mellom land og regioner. Blant de store økonomiene er det India og Kina som er ventet å få størst årlig vekst i BNP, på henholdsvis 6,6 og 5,2 prosent. Både Nord-Afrika og Afrika sør for Sahara er ventet å få sterk økonomisk vekst frem mot 2024, mens lavere råvarepriser bidrar til litt lavere vekst i Latin-Amerika. Veksten i EU blir lavere enn i perioden før Verdens befolkning er ventet å passere 8 mrd. i 2024, og utviklingslandene vil stå for den største økningen. Årlig befolkningsvekst det neste tiåret er ventet å bli bare 1 prosent, med lavere økning i alle regioner. Befolkningstallet er ventet å synke i både EU, Japan og Russland. 1 OECD-FAO Agricultural Outlook OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) og FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) publiserer hvert år en rapport om utsiktene for verdens landbruk. 6 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

9 1.2 Regionale forskjeller i etterspørsel og produksjon Den økende etterspørselen etter landbruksvarer det siste tiåret har først og fremst vært drevet av befolkningsvekst, høyere inntekt per capita og urbanisering. I tillegg har satsinger på biodrivstoff bidratt til større etterspørsel. Lavere og ujevn økonomisk vekst gjør at etterspørselsveksten er ventet å bli lavere frem mot Det er svært ulikt hvor mye etterspørselen vil øke i de ulike regionene; for eksempel vil de raskt voksende asiatiske landene stå for den største andelen av økningen i matforbruk. I de industrialiserte landene vil matforbruket derimot falle. På verdensbasis er gjennomsnittlig kaloriinntak per person ventet å øke det neste tiåret, i tillegg til at diettene endres og diversifiseres. Korn både er og vil fortsette å være den klart største landbruksvaren vi forbruker. Ifølge OECD-FAO vil kornforbruket øke med nesten 390 mill. tonn frem mot 2024, hvorav rundt halvparten er hvete og ris. Forbruket av korn til fôr er ventet å øke betydelig mer enn i forrige tiår, spesielt i industriland, men også i utviklingsland. Dette gjenspeiler den økende etterspørselen etter kjøtt og meieriprodukter. Forbruksutviklingen for de viktigste landbruksvarene de siste 50 årene er omtalt i kapittel 5.1. I likhet med etterspørselen, er produksjonen av landbruksvarer ventet å bli lavere de neste ti årene enn i perioden frem til Blant årsakene til at produksjonsveksten avtar, er lite tilgang på nytt jordbruksareal, miljøutfordringer og politikkendringer. OECD-FAO estimerer en årlig produksjonsvekst på 1,5 prosent frem til 2024, mot 2,2 prosent i forrige periode. Det er særlig i Øst- Europa og Russland, hvor produksjonsveksten har vært spesielt sterk det siste tiåret, at veksten blir lavere. Afrika og Latin-Amerika får den sterkeste økningen i produksjon, på henholdsvis 2,4 og 1,8 prosent per år. For å møte etterspørselen etter animalske proteiner, er produksjonen av korn og oljefrø til fôr ventet å øke med henholdsvis 15 og 21 prosent på ti år 2. På verdensbasis er kyllingproduksjonen ventet å øke med 24 prosent det neste tiåret, mens det vil bli produsert 12 prosent mer svinekjøtt i Disse kraftfôrintensive produksjonene foregår i liten grad i de minst utviklede landene, hvor storfe er mer utbredt. Melkeproduksjonen er på sin side ventet å øke med i snitt 1,8 prosent per år det neste tiåret, og her står utviklingslandene for den største økningen. India er ventet å erstatte EU som verdens største produsent av melk. 1.3 Den norske kronen er kraftig svekket Den norske kronen har i løpet av 2015 svekket seg kraftig mot flere valutaer. Etter at kronen var relativt sterk i perioden fra 2010 til 2013, har den blitt mye svakere de tre siste årene. Figur 1 viser at kronen har svekket seg mot euro, dollar, britiske pund, svenske og danske kroner. Kronen har blitt spesielt svak mot dollar og britiske pund. 2 Fra til Kilde: FAO-OECD Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

10 14,00 13,00 12,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4, NOK/EUR NOK/GBP NOK/USD NOK/100 DKK (høyre akse) NOK/100 SEK (høyre akse) 140,00 130,00 120,00 110,00 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 Figur 1: Utvikling i kursen på norske kroner fra 2005 til Kilde: Norges Banks månedskurser Tabell 1: Svekkelse i den norske kronen mot noen viktige valutaer, basert på Norges Banks årskurser Mot euro 7,2 % 14,7 % 19,8 % Mot dollar 28,1 % 37,4 % 38,7 % Mot SEK 4,2 % 6,1 % 11,4 % Mot DKK 7,1 % 14,7 % 19,5 % Mot pund 19,0 % 34,2 % 33,9 % Tabell 1 viser den prosentvise svekkelsen i kronekursen mot de valutaene som er i Figur 1. Den viser blant annet at som et gjennomsnitt for 2015, er kronen svekket med nesten 30 prosent mot dollar sammenlignet med Høy fart i norsk økonomi, lav arbeidsledighet, god avkastning på kapital og relativt høye renter var faktorer som gjorde den norske kronen sterk frem til høsten Fallet i oljeprisen har nå gjort at det er større usikkerhet rundt den norske økonomien, og sammen med lavere rente er dette noe av årsaken til svekkelsen av den norske kronen Svak norsk krone gir dyr import En svekket norsk krone innbærer isolert sett at varer som er kjøpt i en annen valuta, blir dyrere målt i norske kroner. Importen av varer til Norge blir dermed dyrere. For norske varer på verdensmarkedet innebærer det en lavere pris målt i for eksempel euro eller dollar. Konkurransekraften for norske varer blir dermed bedre. For varer hvor Landbruksdirektoratet administrerer tollsatsen, vil ikke svekkelsen av kronen ha stor betydning for prisnivået i Norge. Endringer i kronekursen blir tatt hensyn til når man fastsetter 8 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

11 tollsatsen. Viktige importvarer med administrert toll er korn og kjøtt. For korn er det importkvoter hvor tollsatsen settes hver tredje måned. Tollsatsen skal utligne forskjellen mellom norsk og internasjonal pris. En svekkelse i kronekursen og høyere internasjonale priser, vil bli kompensert ved at tollsatsen settes ned. Så lenge norsk kornpris er høyere enn den internasjonale, vil ikke en svekket krone føre til høyere kostnader for importert korn. Mye av kjøttet blir også importert til nedsatte tollsatser, men utenfor kvote. Tollsatsen for kjøtt og andre varer hvor tollen administreres, settes etter det samme prinsippet som for korn. For varer uten toll, eller hvor tollen ikke administreres, vil en svekket krone bety at innkjøpskostnadene for importerte varer øker. Verdien av landbruksvareimporten har økt jevnt og trutt de siste årene. I 2015 utgjorde disse importvarene 59 mrd. kroner i verdi 3. Dette var opp 11,3 prosent fra 53 mrd. i Landbruksdirektoratet har beregnet hvor stor del av denne verdiøkningen som kommer som en effekt av at kronekursen er svekket. Norges Banks årskurser dekker ikke valutaene til alle landene som vi importerer fra, men de dekker ca. 86 prosent av total importverdi for landbruksvarer i Basert på dette, mener vi at beregningen gir en pekepinn på hva endringene i valutakurs har betydd for økningen i importverdi. Endringen i kronekursen mot den enkelte valuta er ganget med andelen import fra den aktuelle opprinnelsen. Produktet av dette er summert til slutt. Av de 11,3 prosentene som landbruksvareimporten økte med fra 2014 til 2015, skyldes 6 prosentpoeng av økningen, eller mer enn halvparten, svakere kronekurs. Tabell 2: Endring i valutakurs fra 2014 til 2015 vektet med andel av importverdi fra 2015 Opprinnelse Andel av verdi 2015 Endring i valutakurs Endring valutakurs * andel av handel Eurosonen 37,7 % 7,2 % 2,7 % Sverige 9,4 % 4,2 % 0,4 % Brasil 8,7 % -8,6 % -0,7 % Danmark 8,6 % 7,1 % 0,6 % Storbritannia 4,0 % 19,0 % 0,8 % USA 3,3 % 28,1 % 0,9 % Kina 2,7 % 25,5 % 0,7 % Andre land 12,0 % 11,7 % 0,6 % Totalsum 86,3 % 6,0 % Norske kroner har blitt svakere de siste tre årene. I 2013 og 2014 var påvirkningen av valutakursendringer mindre enn de var i Tabell 3 viser hva endringer i valutakurs har hatt å si for verdiøkningen av landbruksvareimporten fra år til år og i perioden fra 2012 og fra CIF-importverdi (CIF = Cost Insurance and Freight) Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

12 USD per fat Indeks =100 Landbruksdirektoratet Tabell 3: Endring i verdi av landbruksvareimporten og prosentpoeng som skyldes valutaendringer Endring i verdien av landbruksvareimporten 11,3 % 7,2 % 9,3 % 19,3 % 30,4 % Prosentpoeng som skyldes valutaendringer 6,0 % 4,2 % 1,8 % 10,6 % 12,7 % Dollarkursen påvirker verdenshandelen Amerikanske dollar er blant de valutaene som har styrket seg mest det siste året. Dette gjør amerikanske eksportvarer dyrere, fordi importørlandene med en svakere valuta må betale mer for dollaren, og dermed også varen. I markeder med sterk konkurranse, som korn, kan dette påvirke konkurranseforholdet mellom ulike eksportørland. Når den amerikanske dollaren eksempelvis har styrket seg mye mot euroen, bidrar det til å gjøre europeisk vare billigere og mer attraktiv enn varer fra USA. 1.4 Oljeprisen påvirker matvareprisene Midtveis i 2014 begynte oljeprisen å falle, og nedgangen fortsatte gjennom hele Bakgrunnen for prisfallet er lavere etterspørsel, kombinert med stor tilgang i markedet. For Norge som en stor oljeeksportør, har fallet i oljeprisen både ført til lavere inntekter og økt arbeidsledighet, og svekket den norske krona betydelig mot både amerikanske dollar og euro, som omtalt i kapittel 1.3. OECD-FAO forventer at prisen på olje vil øke med i snitt 3,7 prosent per år frem mot Brent blend, spotpris FAOs matprisindeks Figur 2: Utvikling i oljepris, USD per fat, og FAOs matprisindeks, per måned Kilde: Oljepris (spotpris brent blend): Thomson Reuters ( FAOs matprisindeks: FAO 2016, Food Price Index. 10 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

13 Historisk sett har det vært en sterk sammenheng mellom oljepris og matvarepriser, som Figur 2 illustrerer. Ifølge OECD-FAO vil lavere oljepris det neste tiåret sammenlignet med det foregående, dempe prisveksten på landbruksprodukter. Lavere oljepris fører til lavere kostnader til drivstoff og kunstgjødsel i landbruket, men disse utgjør kun en del av de samlede produksjonskostnadene i landbruket. Selv om prisendringer på olje kan påvirke matvarepriser på kort sikt, vil andre faktorer som værforhold, politikk, økonomisk vekst og valutakurser også ha en betydelig innvirkning. Matvarepriser er nærmere omtalt i kapittel 3.2. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

14 2 Handelsavtaler Som en av de største produsentene og eksportørene av landbruksvarer, har USAs handels- og landbrukspolitikk stor betydning for internasjonale handel med landbruksvarer. Gjeldende Farm Bill, vedtatt i februar 2014, innebar en overgang fra støtte basert på areal og historiske avlinger, til subsidierte forsikringsordninger. USA signerte i oktober 2015 en frihandelsavtale i Stillehavsregionen. Under WTOs ministerkonferanse i Nairobi i desember 2015, ble man enige om en ministererklæring som forplikter medlemmene til fortsatte forhandlinger om temaer som gjenstår fra Doha-runden. Det ble også besluttet å fase ut alle eksportsubsidier i løpet av Ministererklæringen er viktig for det multilaterale arbeidet i WTO. Det meste av Norges handel med landbruksvarer med våre viktigste handelspartnere er omfattet av en handelsavtale eller pågående forhandlingsprosess. I tillegg til WTO, EU og EFTA-samarbeidet, har Norge inngått 25 landbruksrelaterte handelsavtaler gjennom EFTA. Høsten 2015 startet Norge og EU forhandlingene om handelsbetingelsene for landbruksvarer (artikkel 19). Partnerskapsavtalen rundt Stillehavet (TPP) som ble signert i 2015, antas ikke å påvirke norsk landbruk direkte. De pågående forhandlingene om Den transatlantiske handels- og investeringsavtalen (TTIP) involverer på sin side både EU og USA, og kan potensielt få konsekvenser for Norge. 2.1 USAs landbrukspolitikk setter dagsorden USA er en av de største produsentene og eksportørene av landbruksvarer, og setter gjennom sin landbrukspolitikk dagsorden for internasjonal handel med landbruksvarer. Det er derfor viktig å følge med både på nasjonal landbrukspolitikkutforming og handelspolitikk i USA. USA vedtar normalt landbrukspolitikk for fem år av gangen. Gjeldende Farm Bill (Agricultural Act of 2014) ble vedtatt i februar 2014, og gjelder for perioden Denne Farm Bill innebar en radikal omlegging av amerikansk landbrukspolitikk sammenlignet med den forrige. Mens den gamle Farm Bill hadde omfattende støtte til bønder basert på areal og historiske avlinger (decoupled payments), gikk den nye Farm Bill over til å støtte bønder gjennom subsidierte forsikringsordninger. Disse forsikringsordningene er et sikkerhetsnett som sikrer bøndenes økonomi i tilfeller hvor pris og/eller avling svikter. I 2015 har det vært en kamp for å sikre finansieringen av Farm Bill. I forbindelse med budsjettkutt har også finansieringen av Farm Bill vært i faresonen, men har hittil unngått vesentlige kutt. En annen viktig sak i amerikansk landbrukspolitikk har vært uenigheten i Kongressen om hvorvidt man skulle gi presidenten et mandat til å framforhandle frihandelsavtaler som Kongressen kun kan stemme ja eller nei til (Trade Promotion Authority). Til slutt ble man enige om et slikt mandat, og blant annet som følge av dette mandatet klarte man å lande en frihandelsavtale i Stillehavsregionen (TPP 4 ). Denne avtalen er nærmere omtalt i kapittel Trans-Pacific Partnership. Handelsavtale mellom 12 land rundt Stillehavet. 12 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

15 2.2 WTO Nairobi: Eksportsubsidiene skal utfases WTOs 10. ministerkonferanse ble avholdt i Nairobi, Kenya, fra 15. til 19. desember Etter ministerkonferansen på Bali i 2013 ble det lenge arbeidet for å avslutte Doharunden i Nairobi. I løpet av høsten 2015 ble det klart at en formell avslutning ikke var realistisk, heller ikke en avslutning med et lavt ambisjonsnivå. I Nairobi ble det etter lang tids forhandlinger enighet om en ministerklæring 5 drøyt et døgn på overtid. Dette var viktig for det multilaterale arbeidet i WTO, og styrker WTO som organisasjon. Blant de vanskeligste spørsmålene som ble behandlet i Nairobi var om medlemmene på ny skulle bekrefte mandatet for Doha-forhandlingene. Utviklingslandene sto hardt på ønsket om å bekrefte Dohamandatet, mens USA, EU og Japan ikke kunne akseptere dette. Løsningen ble en omtale av medlemmenes ulike synspunkter. WTO-medlemmene forplikter seg imidlertid til fortsatte forhandlinger om gjenstående Doha-temaer, blant annet landbruk, industrivarer (som inkluderer sjømat), tjenester, regelverk og utvikling. Utfasing av eksportsubsidier Et vanskelig tema var endringer knyttet til eksportsubsidier, eksportkreditter, matvarehjelp og statlige handelsforetak for eksport. Det ble enighet om å fase ut eksportsubsidier og stramme inn andre former for handelsvridende støtte til eksport av landbruksprodukter, som eksportkreditter og matvarehjelp. Utfasing i bruk av eksportsubsidier skal generelt for de fleste i- land skje umiddelbart. U-landene skal generelt gjøre dette innen utgangen av 2018, men ved utgangen av 2022 for produkter der de har rapportert eksportsubsidier. I en egen fotnote (se tekstboks) er det imidlertid bestemt at dersom Norge, Canada og Sveits avvikler all bruk av eksportstøtte til de minst utviklede land fra 1. januar 2016, så får de en mulighet til å bruke eksportsubsidier for meierivarer (ost og smør), svinekjøtt og bearbeidede jordbruksprodukter til utgangen av For disse produktene har ikke Norge lov til å eksportere et større kvantum enn gjennomsnittlig nivå i perioden 2003 til 2005, som vist i Tabell 4. For ost er øvre begrensing tonn, for smør er det 1 038,6 tonn og for svinekjøtt er øvre begrensing 1 897,7 tonn. Det er ingen begrensning i kvantum for bearbeidede jordbruksprodukter. Det kan ikke gis støtte til eksport til nye markeder eller til nye produkter i utfasingsperioden. Den fremforhandlede ordningen gir fleksibilitet til å fase ut eksportstøtten over flere år. Fotnote 4 til beslutningen om eksportsubsidier*: This paragraph shall not cover processed products, dairy products, and swine meat of a developed Member that agrees to eliminate as of 1 January 2016 all export subsidies on products destined for least developed countries, and that has notified export subsidies for such products or categories of products in one of its three latest export subsidy notifications examined by the Committee on Agriculture before the date of adoption of this Decision. For these products, scheduled export subsidies shall be eliminated by the end of 2020, and quantity commitment levels shall be applied as a standstill until the end of 2020 at the actual average of quantity levels of the base period. Furthermore, there shall be no export subsidies applied either to new markets or to new products. *Export competition Draft Ministerial Decision (WT/MIN15/W47) 5 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

16 Tabell 4: Notifiserte mengder eksport fra Norge med støtte, tonn Ost Smør Svinekjøtt ,2 985,4 243, ,6 606, , , , ,8 Gjennomsnitt , , ,7 Det ble også fattet beslutninger om videre forhandlinger om to viktige spørsmål for utviklingsland, nemlig innføring av en ny beskyttelsesmekanisme (SSM) ved import og en varig løsning på spørsmålet om regelverket for offentlig matvarelagring. Det ble også fattet vedtak til fordel for de minst utviklede landene (MUL), bl.a. om positiv særbehandling av tjenesteeksportører fra MUL, samt bedre opprinnelsesregler for import av varer fra MUL. Bomullseksport fra minst utviklede land vil få bedre markedsadgang. Eksportstøtte for bomull skal avvikles umiddelbart i industrilandene og fra 1. januar 2017 i utviklingslandene. Ministererklæringen fra Nairobi gir retningslinjer for det videre arbeidet i WTO, og forplikter medlemmene til fortsatte forhandlinger om blant annet landbruk, industrivarer, tjenester, regelverket og utvikling. Under ministermøtet i Nairobi ble Afghanistan og Liberia formelt godkjent som medlemmer av WTO. Med disse to siste medlemmene har WTO totalt 164 medlemsland. 2.3 Norges handelsavtaler som et supplement til WTO I tillegg til Norges forpliktelser i WTO og avtalene med EU og EFTA-landene 6, har Norge de siste 20 årene gjennom EFTA inngått et stort antall frihandelsavtaler. Avtalene sikrer norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer. Det meste av handelen med landbruksvarer med de viktigste handelspartnerne er allerede omfattet av en handelsavtale eller en oppstartet forhandlingsprosess (se Tabell 5 og vedlegg 1). EU og Norge har gjennom EØS-avtalens 7 artikkel 19 forpliktet seg til en jevnlig gjennomgang av handelsbetingelsene for landbruksvarer for å undersøke mulighetene for en gjensidig fordelaktig liberalisering. Høsten 2015 begynte EU og Norge formelt forhandlinger om ny artikkel 19-avtale. Hvis forhandlingene munner ut i en avtale, vil dette være den tredje artikkel 19-avtalen siden EØS-avtalen kom i Totalt sett har Norge sammen med de andre EFTA-statene i dag 25 avtaler, i tillegg til avtalene med EU, EFTA, Færøyene og Grønland. Norge forhandler i dag med blant annet Georgia, Filippinene, India, Indonesia, Vietnam og Malaysia. Det forventes at avtalen med Guatemala kan implementeres i løpet av Handelen med de landene Norge har avtale med eller har startet opp forhandlinger med, utgjør over 82 prosent av Norges handel med landbruksvarer. Vedlegg 1 gir en oversikt over 6 Det europeiske frihandelsforbundet består av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. 7 Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. 14 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

17 landbruksrelaterte handelsavtaler Norge har inngått, og når de trådte i kraft. I vedlegg 2 er det en oversikt over tollkvoter for import av landbruksvarer til Norge fordelt på sektor. Dette inkluderer kvoter bundet i WTO-avtalen og bilaterale handelsavtaler, samt nasjonalt fastsatte kvoter. Tabell 5: Norges viktigste handelspartnere, rangert etter import- og eksportverdi, 2015 Rangering Viktigste opprinnelsesland Importverdi i mill.kr. Viktigste bestemmelsesland Eksportverdi i mill.kr. 1 Sverige Sverige Brasil Danmark Danmark USA Nederland Storbritannia Tyskland Finland Spania Tyskland Frankrike Japan Italia Nederland Storbritannia Italia USA Canada Peru Tyrkia Belgia Færøyene Kina Russland Russland Hellas Island Island Polen Kina Sveits 705 Spania Chile 688 Australia Litauen 609 Frankrike Portugal 544 De Forente Arabiske Emirater Canada 502 Polen Thailand 454 Belgia India 451 Sør-Korea Tyrkia 442 Sveits Sør-Afrika 435 Romania Costa Rica 419 Tsjekkia Kenya 416 Thailand Colombia 392 Hong Kong Finland 387 Vietnam Latvia 379 Litauen 20 Med avtale I prosess Uten avtale Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

18 TPP, TTIP og andre handelsforhandlinger der Norge ikke er med Partnerskapsavtalen rundt Stillehavet (TPP), med USA i spissen, signert den 4. oktober 2015, anses ikke som en avtale som vil ha direkte konsekvenser for norsk landbruk. Det er verdt å merke seg at til forskjell fra TPP, inkluderer Den regionale økonomiske partnerskapsavtalen (RCEP), med Kina i spissen, alle landene i ASEAN 8. TPP er likevel en avtale som gjør at USA, og ikke Kina, igjen har initiativet i utformingen av internasjonale handelsregler og standarder. Den amerikanske Kongressen vil tidligst kunne behandle avtalen i mars Den transatlantiske handels- og investeringsavtalen (TTIP), som både involverer EU og USA, kan på sin side potensielt påvirke Norge, både direkte og indirekte, avhengig av forhandlingsresultat. Spesielt gjelder dette forhandlingene om SPS-regler (sanitære og fytosanitære regler) mellom de to landene. Dette skyldes både at Norge sammen med EU er knyttet til EØS-avtalens regelverk om SPS, og at EU og USA i 2015 alene stod for 68 prosent av all handel med Norge. Målet er nå å ferdigforhandle avtalen mens Obama fortsatt er president. 8 Association of Southeast Asian Countries (består av Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand, Brunei, Vietnam, Laos, Myanmar og Kambodsja). 16 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

19 3 Internasjonale markeder for landbruksråvarer Produksjonen på verdensbasis av mange landbruksvarer har økt fra forrige periode. Produksjonen av epler, egg og melk vokste mest målt i prosent, mens kornavlingene ble mindre. Det er svært ulikt hvor stor andel av produksjonen som handles internasjonalt. Korn, epler og kjøtt er varene med høyest andel eksport, mens egg, poteter og friske grønnsaker i liten grad omsettes på det internasjonale markedet. FAOs matvareindeks viser at matvareprisene samlet sett gikk ned i God tilgang på varer og lav etterspørsel, sammen med en sterk amerikansk dollar, er hovedårsakene. Prisindeksene for kjøtt og korn de som falt mest fra desember 2014 til desember Tross en liten oppgang i siste del av 2015, lå også prisindeksen for meieri betydelig lavere ved utgangen av 2015 enn året før. Frem mot 2024 er prisene på landbruksvarer ventet å ligge under 2014-nivået, men svingninger og prishopp kan forekomme. Kapitlene 3.3 til 3.8 omtaler sektorene korn, melk, kjøtt, egg og poteter, grønnsaker, frukt og bær nærmere. 3.1 Global produksjon og handel Selv om samlet global produksjon av de viktigste landbruksvarene er stor, er det stor variasjon i hvor stor andel av produksjonen som handles internasjonalt. Tabell 6 på neste side viser verdens produksjon innenfor de mest sentrale sektorene, og andelen som eksporteres. Tabellen viser siste tilgjengelig tall for hver sektor, og er hentet fra ulike kilder. Tallene i tabellen viser at produksjonen har økt for svært mange landbruksvarer fra forrige periode. Målt i prosent var veksten størst for epler, som økte med 3,7 prosent til 81 mill. tonn. Produksjonen av egg og melk økte med henholdsvis 2,9 og 2,7 prosent. I kjøttsektoren var økningen størst for de største produksjonene fjørfe (1,6 prosent) og svin (1,5 prosent). Den totale kornproduksjonen ble på sin side 1,3 prosent mindre sammenlignet med forrige år, hovedsakelig på grunn av lavere maisavlinger. Produksjonen av poteter, grønnsaker og frukt er vanskelig å anslå, men ser også ut til å ha økt det siste året. Korn er både en stor produksjon, og en vare som i stor grad handles på tvers av landegrensene. Mens hele 21 prosent av hveteproduksjonen omsettes internasjonalt, er tilsvarende tall for ris kun 9 prosent. Eksporten av kjøtt er også stor. Selv om produksjonen av storfe er langt mindre enn svin og fjørfe, handles en større andel av denne produksjonen internasjonalt. Egg omsettes i liten grad på det internasjonale markedet. Mens det handles relativt lite poteter og friske grønnsaker internasjonalt, eksporteres hele 11 prosent av den globale epleproduksjonen. De følgende kapitlene gir en nærmere beskrivelse av markedssituasjonen for de ulike sektorene. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

20 Tabell 6: Verdens produksjon av viktigste landbruksvarer, og andel som handles internasjonalt, siste tilgjengelige tall Total produksjon (mill. tonn) Endring siste år (mill. tonn) Andel som handles internasjonalt Tilsvarende året før Korn totalt % 14 % hvete % 21 % mais % 11 % ris % 9 % Melk % 9 % Kjøtt totalt ,5 10 % 10 % storfe 68 +0,2 14 % 14 % fjørfe ,6 11 % 11 % svin ,5 6 % 6 % lam 14 +0,1 7 % 7 % Egg % 3 % Poteter/grønnsaker/frukt/bær poteter % 3 % friske grønnsaker % 1 % epler % 11 % Korn: Inkluderer alt korn og ris, og er prognoser for kornåret Kilde: IGC. Melk: Foreløpige tall for (Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook ). Egg: Produksjon og eksport i Andel handel er sum eksport av egg og eggprodukter i prosent av total produksjon i Kilde: FAO. Kjøtt: Prognose for produksjon og handel i 2015 (Kilde: FAO). Poteter, friske grønnsaker, frukt og bær: Produksjon i 2013, eksport i Kilde: FAO 18 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

21 3.2 Matvareprisene falt i 2015 Matvareprisene gikk samlet sett ned i 2015, og FAOs matprisindeks 9 lå for året som helhet 19 prosent under 2014-nivået. Prisnedgangen skyldes generelt svært god tilgang på varer og lav etterspørsel. Den sterke dollarkursen, som omtalt i kapittel 1.3, bidro også. Figur 3 viser utviklingen i priser i både nominelle (faktiske) priser, og i realpriser, altså justert for prisvekst (deflatert). Basisperioden er Vi tar utgangspunkt i den nominelle prisutviklingen. Som figuren viser, har det på 2000-tallet vært to pristopper, i 2008 og i Siden har landbruksvareprisene stort sett vært fallende. Ved utgangen av 2015 var indeksen på 164 poeng, og nærmet seg igjen 2007-nivået før pristoppen i Figur 4 viser prisutviklingen i de ulike varegruppene måned for måned. Av de fem varegruppene indeksen er sammensatt av, var det kjøtt som falt mest, med 23 prosent, fra desember 2014 til desember En av årsakene til den store prisnedgangen var at kjøttprisene steg i mesteparten av Kornvarer falt også kraftig i 250 Indeks = Nominell pris Realpris Figur 3: Utvikling i FAOs matprisindeks, nominelle og realpriser Realprisindeksen er deflatert med Verdensbankens Manufactures Unit Value Index. Kilde: FAO 2016, Food Price Index. 2015, og lå ved årsslutt 18 prosent lavere enn året før. Prisindeksen for meieri steg litt mot slutten av 2015, men lå i desember likevel 14 prosent under 2014-nivået. I samme periode falt prisene på vegetabilske oljer med 12 prosent. Som figuren viser hadde sukker en sterk prisvekst i siste del av 2015, og indeksen lå i desember 2015 kun 4 prosent lavere enn ett år tidligere. 9 FAOs matprisindeks (Food Price Index) viser månedlig utvikling i internasjonale matvarepriser, og er satt sammen av matvaregruppene kjøtt, meieriprodukter, korn, vegetabilske oljer og sukker. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

22 Indeks = 100 Landbruksdirektoratet Total matprisindeks Kjøtt Meieri Korn Vegetabilske oljer Sukker Figur 4: FAOs matprisindeks, totalt og for kjøttvarer, meieriprodukter, korn, vegetabilske oljer og sukker. Per måned, Kilde: FAO 2016, Food Price Index Etter et tiår med kraftige svingninger og oppgang i internasjonale landbrukspriser, forventer OECD- FAO 10 at prisene vil legge seg under nivået i 2014 det neste tiåret. Prisnivået er likevel ventet å være høyere enn i årene før To år med svært god tilgang på landbruksvarer har presset prisene nedover. Frem mot 2024 antas imidlertid avlingene i snitt å bli noe lavere. Den siste tidens lave priser har dessuten ikke gitt incentiver til å øke produksjonen. Disse faktorene bidrar i seg selv til prisvekst, men lavere olje- og energipriser er ventet å dempe stigningen. Prissvinger og midlertidige prishopp kan likevel forekomme. 10 OECD-FAO Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

23 Produksjon i mill. tonn Sluttlagerandel Landbruksdirektoratet 3.3 Korn og oljefrø høye avlinger ga store lagre og lave priser Verdens produksjon av hvete, mais og soyabønner var rekordhøy i , og dette året var dermed det andre på rad med rekordhøy produksjon av korn. Kornåret har foreløpig gitt store avlinger, og prognosene for verdens samlede produksjon viser nok en gang høy produksjon. Den store varetilgangen har gitt store sluttlagre av korn, og har presset internasjonale kornpriser ned. Lave priser førte også til rekordstor handel av korn i En svekket euro mot amerikanske dollar bidro til at EU økte sin konkurransekraft i eksportmarkedet i Rekordhøy produksjon av hvete, mais og soya i Etter at kornåret ga rekordstor produksjon av både hvete, mais og soyabønner, kom nok et godt kornår med rekordstore avlinger i Samtidig er prognosene for kornavlingene i også gode. Forbruket av korn har økt de siste årene, men i et lavere tempo enn produksjonen, noe som har medført store sluttlagre de siste sesongene % % % % % 0 0 % Hvete Mais Bygg Annet korn Sluttlager som andel av forbruk Figur 5: Total produksjon i verden og sluttlager som andel av forbruk 11 *Estimat **Prognose Kilde: International Grains Council (IGC) Sluttlager er differansen mellom tilgang på korn og forbruk et kornår. Sluttlager som andel av forbruk er sluttlager delt på forbruk i gjeldende kornår. 12 Det internasjonale kornrådet (IGC) overvåker gjennomføringen av kornhandelkonvensjonen (GTC), analyserer utviklingen i verdens kornmarkeder og overvåker endringer i nasjonal kornpolikk og hvordan dette eventuelt påvirker kornmarkedene. GTC er et multilateralt samarbeid for handel av korn, ris og oljefrø. Per januar 2016 var det følgende medlemmer i IGC: Algerie, Argentina, Australia, Canada, Elfenbenskysten, Cuba, Egypt, EU, India, Iran, Irak, Japan, Kasakhstan, Kenya, Sør- Korea, Marokko, Norge, Pakistan, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Sveits, Tunisia, Tyrkia, Ukraina, USA, Vatikanstaten. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

24 Størrelsen på lager ved utgangen av et kornår er viktig for å analysere prisutviklingen på korn, ettersom store lagre drar kornprisen ned. Sluttlager som andel av forbruk er imidlertid også en indikator på sårbarhet, fordi det sier noe om hvor lenge kornlagrene ville rekke ved en eventuell katastrofe. Hvete Verdens produksjon av hvete var rekordhøy i EU er verdens største hveteprodusent og -eksportør, og hadde store avlinger i I tillegg økte andre store produsenter som Kina, India, Brasil, Argentina, Ukraina og Russland sin produksjon. I USA og Canada førte lave avlinger per dekar til at produksjonen gikk ned i For kornåret prognoserer det internasjonale kornrådet (IGC) at produksjonen av hvete vil øke ytterligere. Dessuten ser kvaliteten på hveten i mange steder ut til å bli bedre enn det som ble høstet i forrige sesong. 13 Kvaliteten på avlingene til EUs største hveteprodusent, Frankrike, ble forringet av regn høsten 2014, mens forholdene gjennom sommeren og høsten 2015 la til rette for store avlinger av god kvalitet. El niño skaper usikkerhet rundt kornavlinger i sør El niño er et værfenomen som oppstår med to til sju års mellomrom, og bidrar til mer ekstremvær. El niño førte i 2015 til store nedbørsmengder i Sør-Amerika og deler av USA, mens Australia og flere land i sørøst-asia og Afrika slet med tørke. Virkningene av El niño vil fortsette inn i 2016, og påvirker prognosene for avlinger på den sørlige halvkule. Kvaliteten på hveten påvirker hvor stor andel som kan brukes til matmel, og hvor mye som går til dyrefôr. I underkant av 70 prosent av verdens hvete går til matmel, mens rundt 20 prosent av hveten går til dyrefôr. Resten av hveteproduksjonen går blant annet til såvare og industriell bruk. I land som USA, Argentina, Kina, India og Brasil går over 50 prosent av hveten til mat, mens tilsvarende andel i for eksempel Russland og EU ligger på mellom 35 og 45 prosent. Mais Gode avlinger ga rekordhøy tilgang på mais i USA er verdens største produsent og eksportør av mais, og hadde store avlinger i Produksjonen økte også i EU, Brasil og Argentina. Verdens areal til maisproduksjon gikk ned med omtrent 2 prosent fra til , mens avlingen per dekar var spesielt stor og førte til at produksjonen økte med 2 prosent. Mais utgjør nærmere 80 prosent av verdens fôrkornproduksjon. I forventes både areal og avlinger per dekar å gå ned i de største produsentlandene sammenliknet med forrige kornår. Unntaket er Kina, hvor høye innenlands priser på mais har gjort det attraktivt å dyrke større arealer, og arealet til maisproduksjon i landet har nesten doblet seg det siste tiåret. Dette har skjedd som følge av ulike støttetiltak fra regjeringen, som har økt lønnsomheten i å dyrke mais. Til gjengjeld har arealet til bomull og soya gått ned. Kina er verdens nest største produsent av mais, men importerer mer enn de eksporterer. Endringer i Kinas produksjon påvirker derfor i større grad etterspørselen enn tilbudet av mais på verdensmarkedet. Soyabønner USA, Brasil og Argentina står for rundt 80 prosent av verdens samlede produksjon av soya. Til sammen økte disse landene sin produksjon med 15 prosent fra til , og bidro til at verdens produksjon av soya endte på et rekordhøyt nivå. 13 I motsetning til i Norge, hvor høsten 2015 ga store hveteavlinger av lav kvalitet, jf. Markedsrapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

25 Handel i mill. tonn Andel av produksjon Landbruksdirektoratet IGC forventer at produksjonen i vil havne rundt fjorårets rekordnivå. Mens Argentinas avlinger ser ut til å bli lavere enn i forrige sesong, forventes produksjonen å øke i USA og Brasil. Den økonomiske situasjonen i Brasil har vært krevende det siste året, og den brasilianske valutaen real har svekket seg kraftig. Dette har bidratt til at flere brasilianske bønder har lagt om til å dyrke soya i sesongen , ettersom produksjonskostnadene for soya er lave sammenliknet med mange andre kornarter EU største eksportør av hvete i Rundt 16 prosent av alt kornet produsert i ble omsatt på verdensmarkedet. Med rekordstor produksjon havnet dermed også mengden handlet korn på et rekordhøyt nivå. Lave priser og god tilgang bidro til at de fleste store importører av korn, som Kina, Egypt, Saudi-Arabia og Mexico, økte sin import. Europas import av korn gikk ned, grunnet god tilgang på fôrhvete og mais som reduserte behovet for å importere fôrkorn ,5 % 16,0 % 15,5 % 15,0 % 14,5 % 14,0 % 13,5 % 13,0 % 12,5 % 12,0 % Hvete Mais Bygg Annet korn Handel som andel av produksjon Figur 6: Utviklingen i global kornhandel fordelt på kornslag og handel som andel av produksjon av korn Kilde: IGC *Estimat **Prognose Russlands eksport av korn økte kraftig i , fra 25 mill. tonn i , til over 30 mill. tonn. Mesteparten av landets korneksport består av hvete, og denne økte raskt gjennom høsten 2014, da en svekket rubel gjorde russisk hvete attraktivt på verdensmarkedet. For å begrense eksporten, innførte Russland en avgift på eksport av hvete som varte fra februar til juni Mens USA var verdens største eksportør av hvete i , ble de forbigått av både EU og Canada i EU hadde store hveteavlinger i , og i tillegg økte EUs konkurransekraft i eksportmarkedet som følge av at euroen svekket seg mot amerikanske dollar. Verdens handel av korn forventes å ligge på et høyt nivå også i , men noe lavere enn i Nedgangen kommer hovedsakelig av en forventet importnedgang i Nord-Afrika og Asia. USAs konkurransedyktighet vil holde seg lav, og ifølge IGC forventes landets eksport av hvete å havne 19 prosent lavere enn snittet for de foregående tre årene. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

26 Tabell 7: Fem største eksportører av korn og hvete, eksportandel av landets produksjon og landets andel av global eksport (estimat) Land Eksport (1000 tonn) ** Totalt korn * Eksportandel av produksjon *** Andel av global eksport Land Eksport (1000 tonn) ** Hvete Eksportandel av produksjon *** Andel av global eksport 1 USA % 25 % EU % 23 % 2 EU % 15 % Canada % 16 % 3 Ukraina % 11 % USA % 15 % 4 Russland % 10 % Russland % 15 % 5 Canada % 9 % Australia % 11 % Verden % % Kilde: IGC * Totalt korn ekskl. ris og oljefrø ** Eksport basert på handelsår (juni juli) *** Produksjon basert på produksjonsår, som vil variere utifra kornslag og produksjonsland Stor varetilgang gir lave priser Store avlinger flere sesonger på rad, kombinert med høye lagre, har presset verdensmarkedsprisene på hvete ned. Prisene økte rundt årsskiftet , da det gikk rykter om at Russland ville innføre eksportstans. Da det i januar ble klart at Russland heller ville innføre en avgift på eksport av hvete (se omtale på forrige side), roet markedet seg og prisene gikk igjen ned. Usikkert vær i forkant av nye avlinger på den nordlige halvkule bidro til et lite prishopp på hvete i juli, men prisen gikk ned da prognosene for ble sikrere. Grafen til venstre i Figur 7 viser utviklingen i verdensmarkedsprisene på mathvete de siste fire årene. Som figuren viser, har store avlinger også dratt ned internasjonale priser på mais. Usikkerhet rundt USAs avlinger bidro til en liten prisøkning i juli, mens prisen holdt seg på et lavt nivå resten av året. 24 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

27 des. 11 des. 12 des. 13 des. 14 des. 15 des. 11 des. 12 des. 13 des. 14 des. 15 des. 11 des. 12 des. 13 des. 14 des. 15 des. 11 des. 12 des. 13 des. 14 des. 15 Landbruksdirektoratet USD/tonn 450 NOK/tonn Europeisk mathvete Mathvete fra Svartehavet Amerikansk mathvete Norsk mathvete Europeisk mathvete Amerikansk mathvete Mathvete fra Svartehavet Figur 7: Prisutvikling på hvete , utvikling vist i USD/tonn og NOK/tonn. Kilde: IGC og Norske Felleskjøp Hveteprisene er FOB (Free On Board). Amerikansk mathvete: Hard Red Winter Gulf fra USA. Europeisk mathvete: Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk grade 1. Mathvete fra Svartehavet: Balck Sea Wheat Grade 4. Som Figur 7 og Figur 8 viser, jevnes prisnedgangen ut når prisene regnes om til kroner per tonn. Målt i amerikanske dollar har prisen på europeisk mais gått ned med rundt 40 prosent fra slutten av desember 2011 til desember Målt i norske kroner er imidlertid nedgangen på rundt 4 prosent. USD/tonn 400 NOK/tonn Amerikansk mais Europeisk mais 500 Norsk bygg Amerikansk mais Europeisk mais 0 0 Figur 8: Prisutvikling på mais og norsk bygg , utvikling vist i USD/tonn og NOK/tonn. Kilde: IGC og Norske Felleskjøp Amerikansk mais: FOB Mexicogulfen. Europeisk mais: Sluttkurs per uke til frontkontrakter på den franske børsen Euronext. Norske priser: Noteringspriser per uke, korrigert for prisnedskrivingstilskudd og håndteringskostnader. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

28 3.3.4 Har dette betydning for Norge? Norsk produksjon av korn er for lav til å dekke vårt behov. Vi er derfor avhengig av å importere korn både til bruk i matmel og til bruk i fôr. Landbruksdirektoratet fastsetter kvoter for import av henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Størrelsen på importen avhenger av Norges kornproduksjon i inneværende sesong, noe som varierer i stor grad fra år til år. Importen innenfor kvote blir nærmere omtalt i Markedsrapport Prissvingninger internasjonalt har begrenset betydning for norske importører, fordi Landbruksdirektoratet administrerer en tollsats som skal utgjøre differansen mellom prisen på norsk korn og importert korn. I realiteten er det imidlertid slik at pris- og valutasvingninger kan bidra til at kornimportører enten tjener eller taper på handel internasjonalt fordi tollsatsene settes for en periode på tre måneder. Innad i disse månedene vil både internasjonale kornpriser og valutakurser svinge og avvike fra grunnlaget som Landbruksdirektoratet benytter ved fastsetting av tollsatser Stadig mer genmodifisert soya Debatten om bruk av genteknologi i landbruket omhandler først og fremst genmodifiserte organismer (GMO). Bruken av GMO er kommet lengst innenfor soya og mais, hvor henholdsvis 73 og 31 prosent av global produksjon er GMO. Det er imidlertid stor forskjell mellom produsentlandene hvor utbredt teknologien er. De tre største produsentene og eksportørene av soyabønner er USA, Brasil og Argentina, som alle nå har over 94 prosent GMO i soyaåkrene. Andelen GMO i soyaproduksjonen har økt over flere år, spesielt i Brasil. Disse tre landene er også de største eksportørene av mais, og der ligger andelen av produksjonen som er GMO på mellom 85 og 95 prosent. I Norge er ingen GMOer godkjent verken for produksjon eller import etter Matloven. EU har godkjent flere GMOer, og importerer betydelige mengder GM-produkter til dyrefôr. I 2015 ble det åpnet for at medlemslandene kan forby produksjon av EU-godkjente GMOer nasjonalt. Hva er genredigering? Genredigering, med de tekniske navnene TALEN eller CRISPR-Cas9, er en ny type teknologi som kan endre svært små og nøyaktige deler av plantens arvestoff. Flere forskningsmiljøer bruker nå genredigering for å utvikle plantesorter som er klimatilpassede, motstandsdyktige mot sykdommer, med høyere avlingspotensial eller har høyere næringsinnhold. Norge har så langt ikke bestemt om genredigering skal omfattes av GMO-regelverket i Bioteknologiloven. En av utfordringene er at fordi det ikke settes inn nytt DNA i planten, vil man i praksis ikke kunne skille genredigerte planter fra vanlige foredlede planter. 1 1 Kronikk i Dagens Næringsliv, 4. desember Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

29 Millioner tonn Landbruksdirektoratet 3.4 Melk økt melkeproduksjon, men sviktende etterspørsel Verdens melkeproduksjon økte med 11 mill. tonn, til 774 mill. tonn i 2014, viser siste tall fra OECD- FAO Agricultural Outlook. Det er EU, New Zealand, USA og Australia som er dominerende eksportører på verdensmarkedet. Økt produksjon og redusert etterspørsel har skapt ubalanse i de internasjonale markedene for meieriprodukter. Kina og Russland importerte mindre, mens de store eksportørlandene økte sin produksjon. Prisene var derfor på et lavt nivå i Produksjonen øker globalt, New Zealand og EU de største eksportørene Melkeproduksjonen i verden er økende. I 2014 var OECD og FAOs foreløpige tall for produksjonen av melk på 774 mill. tonn, opp fra 753 i Siden 2002 har produksjonen økt med 172 mill. tonn Figur 9: Utvikling i verdens produksjon av melk (2014 er foreløpige tall). Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook EU, India og USA var de største produsentene av melk i India var den største melkeprodusenten når man ser på enkeltland, men eksporterte og importerte relativt beskjedne mengder. Land som dominerte eksporten av meieriprodukter var EU og New Zealand. USA og Australia var nummer tre og fire på listen over eksportører. De landene som importerte mest var Kina og Russland. 8,9 prosent av verdens melkeproduksjon går til eksport av meieriprodukter. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

30 Tabell 8: Produksjon av melk, og import og eksport av meieriprodukter (ekskl. smør) i 2014 omregnet til mengde melk Produksjon Import Eksport Land Mill. tonn Land Mill. tonn Land Mill. tonn EU ,3 Kina 9,7 New Zealand 18,9 India 136,6 Russland 4,5 EU 28 16,8 USA 93,5 Mexico 3,7 USA 9,8 Kina 42,7 Saudi-Arabia 3,0 Australia 3,9 Pakistan 38,8 Algeria 3,0 Argentina 2,5 Russland 31,7 Japan 2,7 Saudi-Arabia 2,1 Brasil 29,7 Korea 2,4 Egypt 1,2 New Zealand 21,5 Indonesia 2,3 Uruguay 0,9 Tyrkia 17,5 Malaysia 1,7 Iran 0,8 Ukraina 11,7 Egypt 1,5 India 0,8 Andre land 191,4 Andre land 17,0 Andre land 10,9 Verden 774,4 Verden 65,5 Verden 68,9 Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook Tabell 9 viser en oversikt over størrelser på meieriproduksjon og andeler av produksjonen som eksporteres. New Zealand, Argentina og Australia eksporterer store andeler av det som produseres. EU, India og USA er også store produsenter, men der konsumeres store deler av produksjonen i eget land, og eksportandelen sammenlignet med total melkeproduksjon er derfor ikke like høy som for de andre store produsentene. India skiller seg fra EU og USA ved at det ikke er så stor produksjon av bearbeidede produkter (ost og pulverprodukter), og ved at størsteparten av melken som produseres går inn i produksjonen av ferske meieriprodukter. 28 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

31 Tabell 9: Produksjon av melk totalt og av ulike meieriprodukter, samt eksportandel, i et utvalg land i 2014, alle tall i 1000 tonn Land Total Smør Ost SMP 2 HMP 3 Ferske prod. 1 Prod. Prod. Prod. Prod. melkeprod. Eksportandel Eksportandel Eksportandel Eksportandel EU ,1 % ,1 % ,8 % ,2 % India ,3 % ,9 % 0 - USA ,4 % ,9 % ,8 % 55 58,2 % Kina ,7 % 269 9,4 % 20 75,8 % ,1 % Pakistan ,1 % 0 22,2 % Russland ,6 % 461 2,6 % 49 0,0 % 51 0,0 % Brasil ,6 % 736 0,3 % 154 0,7 % 560 7,0 % New Zealand ,0 % ,0 % ,7 % ,8 % Tyrkia ,2 % ,9 % Ukraina ,0 % ,2 % ,7 % 10 1,7 % Mexico ,9 % 178 1,6 % 34 1,5 % 281 1,8 % Argentina ,5 % ,1 % 39 60,5 % ,3 % Australia ,5 % ,4 % ,9 % ,7 % Verden ,1 % ,0 % ,0 % ,0 % Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook Ferske produkter er produkter som har relativt kort holdbarhet sammenlignet med smør, ost og pulverprodukter, F.eks vanlig fersk drikkemelk. 2 SMP: Skummetmelkpulver. 3 HMP: Helmelkspulver. Figur 10 viser at de store eksportørene av meieriprodukter befinner seg i Oseania, Nord- og Sør- Amerika og Vest-Europa, mens det i Afrika, Øst-Europa, Midtøsten og Asia i større grad importeres meieriprodukter enn det eksporteres. Tallene viser eksport av ferdig vare, og er ikke omregnet til mengde melk som i tabellen over. Siden OECD-FAO ikke har data for alle land, er ikke tallene i figuren fullstendige, og gir kun et bilde av verdenssituasjonen g=en Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

32 Figur 10: Kvantum av importert og eksportert skummetmelkpulver, helmelkspulver, smør, ost, kasein og mysepulver i 2014, alle tall i tonn Kilde: Landbruksdirektoratets beregninger basert på OECDs-FAOs foreløpige tall for import og eksport av meieriprodukter Økt produksjon i de store eksportlandene, unntatt New Zealand Økt produksjon i EU EUs melkeproduksjon økte i perioden januar til november 2015 med 2,2 prosent 15 sammenlignet med samme periode i Irland er det landet hvor produksjonen har økt mest. I perioden januar til november økte produksjonen med 12,9 prosent sammenlignet med samme periode i Flere andre EU-land har og betydelig økning i produksjonen, blant andre Nederland hvor produksjonsøkningen har vært 6 prosent. Melkeprisen i EU var i november ,8 eurocent per kg, som var 11 prosent lavere enn i november for ett år siden. Situasjonen med lave melkepriser er en følge av økende leveranser og en situasjon med redusert etterspørsel, spesielt på eksportmarkedet. Det er vanskelig å forutsi hva som vil skje i EU-markedet når man nå står uten kvotene til å regulere tilbudet av melk. USA: økt produksjon og redusert eksport I desember 2015 var produsentprisen på melk i USA 17,20 cent per 100 pund 16. Som et gjennomsnitt for 2015 var den 17,08 cent per 100 pund 17, ned 29 prosent fra Amerikansk eksport gikk ned i Eksporten av ost, skummetmelkpulver og mysepulver, som er de tre største amerikanske Tilsvarer 3,03 kr per kg 30 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

33 eksportproduktene, gikk ned med henholdsvis 21, 7 og 23 prosent. På tross av nedgang i priser og eksport økte produksjonen av melk i USA med 1,2 prosent fra 2014 til Fall i produksjon og priser i New Zealand New Zealand har økt produksjonen av melk over en rekke år. Fra produksjonssesongen til økte melkeproduksjonen fra 15,2 mill. tonn til 21,9 mill. tonn 19. Produksjonssesongen i New Zealand går fra juni til mai. Tall for inneværende sesong viser en nedgang i produksjonen for perioden juni til november på 3,1 prosent sammenlignet med forrige sesong. Dette er likevel høyere enn for to sesonger siden. Etter et kraftig fall i prisen i juni 2014, har melkeprisen til produsent i New Zealand vært lav. I november 2015 var prisen 38,75 NZ dollar per 100 kg, tilsvarende 2,13 kr per kg. Liten økning i Australia I Australia går produksjonssesongen fra juli til juni. I inneværende sesong hadde man en god start. Juli og august lå godt over nivået fra sesongen, men tallene for oktober og november viste en liten nedgang. Per november viser tallene at produksjonen er 0,8 prosent over forrige sesong Redusert import til Kina og fortsatt importforbud i Russland Kina er av spesiell interesse når vi ser på internasjonal handel og priser på meieriprodukter. Kina er den største importøren av meieriprodukter (Tabell 8). I et marked hvor kun små forskyvninger i balansen mellom tilbud og etterspørsel får store konsekvenser på prisene, merkes det når de største aktørene reduserer sine innkjøp. Helmelkpulver (HMP) er i kvantum det største meieriproduktet som Kina importerer. Fra januar til november i 2014 importerte Kina 646 tusen tonn (HMP). I løpet av de samme månedene i 2015 ble denne mengden halvert. Importen av skummetmelkpulver ble redusert med 22 prosent, og smørimporten med 19 prosent. Russland er også en stor importør av meieriprodukter, jf. Tabell 8. I august 2014 innførte Russland forbud mot å importere blant annet meieriprodukter fra EU, USA, Canada, Australia og Norge. Etter dette ser vi at importen av meieriprodukt til Russland har gått kraftig ned. I perioden fra august 2014 til juli 2015 ble den redusert med 76 prosent20. Det er spesielt import av ost og smør som er vesentlig redusert, og det er i størst grad eksporten fra EU som har blitt rammet av dette Nedgang i melkepris til produsent internasjonalt I Figur 11 er norsk målpris på melk sammenlignet med en beregnet gjennomsnittlig pris til produsent for melk levert til et utvalg av europeiske meieriselskaper, amerikansk pris til produsent for melk, pris til produsent fra new zealandske Fonterra og pris til produsent fra det største sveitsiske meieriselskapet Emmi AG, omregnet til norske kroner. Norsk målpris på melk var høsten 2015 kr 5,28 per liter. Tine har de siste årene ligget på målpris som gjennomsnitt for jordbruksavtaleåret (fra 1. juli til 30. juni) ved salg av melk videre til bearbeiding i norsk meieriindustri ber%202015/october%202015%20dairy%20situation%20and%20outlook.pdf Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

34 Kr/liter eller kg Landbruksdirektoratet 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Norsk målpris EU New Zealand USA Emmi A.G., Sveits Figur 11: Utviklingen i melkepris til produsent internasjonalt, og norsk målpris, 2007 november 2015 Kilde: Landbruksdirektoratet. Alle prisene er oppgitt i euro per kg hos og er omregnet til kroner per liter ved hjelp av valutakurser fra Norges Bank. Internasjonalt svinger prisene mer enn i Norge. I EU var melkeprisen høy gjennom siste del av 2013 og første del av Høye marginer oppmuntret til produksjon og ekspansjon, hvor dette har vært mulig. Mot slutten av 2014 gikk prisen ned, og den holdt seg lav også i Dette var i en periode hvor den norske kronen har svekket seg mot euroen, slik at prisnedgangen målt i euro var kraftigere enn det som vises i norske kroner. Gjennomsnittprisen for gikk ned med 18 prosent sammenlignet med gjennomsnittsprisen for 2014 målt i euro. I norske kroner var nedgangen 13 prosent. Melkeprisen i USA har også gått ned fra det høye nivået den var på i Amerikanske dollar styrket seg både mot kroner og euro, og amerikanske melkebønder opplevde en større prisreduksjon enn hva som illustreres i norske kroner i Figur 11. New Zealand eksporterer en svært stor andel av melkeproduksjonen sin. I figuren kan vi se at prisen new zealandske melkebønder får utbetalt har gått kraftig ned, og er på det laveste nivået siden Fortsatt lave priser på meieriprodukter internasjonalt i 2015 Prisene på meieriprodukter som handles internasjonalt var høye i 2013 og i begynnelsen av FAOs 22 prisindeks for meierivarer viser en topp i februar 2014 på 275,4. Fra denne toppen til januar 2016 gikk indeksen ned med 130 poeng til 145,1, jf. Figur 4. Prisindeksen for meieriprodukter var i snitt 224,1 i For 2015 var indeksen på 160,3, ned 28,5 prosent fra Utviklingen i indeksen fra måned til måned viser fallende priser, helt fra toppen i februar 2014 til bunnoteringen i august 2015 på 135,5 poeng. Dette var det laveste prisnivået siden sommeren Prisfallet er et resultat av ubalanse i produksjon og etterspørsel av meieriprodukter. 21 For perioden januar til november FAO: Indeks: gjennomsnitt for perioden = Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

35 Som vist i Figur 12 har skummetmelkpulver (SMP), helmelkpulver (HMP) og smør hatt en sterk prisøkning fram til rundt årsskiftet , og siden har prisene falt. Prisfallet har vært mer dempet i 2015, noe som delvis skyldes at den norske kronen svekket seg mot euro. Prisene på ost viser mindre variasjoner enn prisene på melkepulver og smør. De «generiske ostene» 23 hadde på samme måte som pulver og smør en økning i prisen gjennom 2013 og en nedgang i 2014, men prisendringene var relativt mindre enn for pulver og smør. Mot slutten av 2013 var prisene steget til samme rekordhøye nivå som i , for så å falle betydelig gjennom Andre ostetyper enn de generiske ostene, slik som emmenthaler og råmelks-emmenthaler, ligger hele tiden på et høyere prisnivå, og hadde også sterk prisvekst fram til årsskiftet , men prisnedgangen har ikke vært like sterk for disse som for de «generiske ostene». Råmelks-emmenthaler viser et relativt stabilt prisnivå i euro, mens prisen i norske kroner gikk opp det siste året, jf. Figur Generiske oster er en samlebetegnelse på hvite harde oster som er relativt like og som omsettes i store kvanta internasjonalt. For eksempel cheddar, gouda og edamer. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

36 NOK/kg NOK/kg NOK/kg NOK/kg Landbruksdirektoratet 45 Skummetmelkpulver 45 Helmelkpulver tysk amerikansk norsk nederlandsk new zealandsk tysk new zealandsk nederlandsk norsk 50 Smør 70 Ost tysk nederlandsk norsk norsk ost Cheddar nederl. gouda tysk gouda råmelks emment. emmenthaler EU Gouda Figur 12: Utvikling i pris på meieriprodukter på engrosnivå, fra 2012 til uke Kilder: Süddeutsche Butter- und Käse Börse, Dairy Markets, USDA og Landbruksdirektoratet Om prisene: Norsk pris er den som Landbruksdirektoratet anvender ved fastsettelse av satsene for prisnedskriving og eksportstøtte innenfor RÅK-ordningen Relevant for norsk marked gjennom import av yoghurt, ost og RÅK-varer På verdensbasis omsettes 9 prosent av melken som produseres internasjonalt. I Norge er import og eksport av meierivarer generelt relativt begrenset, med unntak av ost, hvor vi har vesentlig eksport og import, og yoghurt hvor importen er merkbar for de norske aktørene på yoghurtmarkedet. 34 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

37 Importert ost har en markedsandel på 11 prosent i Norge. Denne kommer i all hovedsak fra EU, og er knyttet opp til importkvotene som utgjør 69 prosent av osteimporten i Ordinær import står for resten. Det er også noe import av ost under ordningen utenlands bearbeiding 24, som utgjør ca. 2 prosent av markedet. Det norske tollvernet har tradisjonelt sett gitt beskyttelse, og har skjermet norske melkeprodusenter og meierier fra internasjonal konkurranse. I Norge har prisene vært forutsigbare og stabile, og stort sett har det kun vært endringer i priser som følge av endring i målprisen på melk. Den mest sensitive delen av det norske markedet for meieriprodukter er den som omfattes av protokoll 3 til EØS-avtalen. Denne omfatter smakssatte yoghurter og mange varer hvor meieriprodukter inngår som ingredienser (RÅK-varer). Gjennom denne avtalen har meieriingrediensene et lavere tollvern enn meieriprodukter som importeres som rene meieriprodukt. Meierisektoren og matindustri som bruker ingredienser fra melkeproduksjonen vil her merke konkurransen ved at utenlandske produsenter av bearbeidede produkter har lavere råvarepris enn de norske produsentene har. Norske myndigheter følger prisutviklingen og utligner råvareprisforskjeller gjennom prisnedskrivningstilskudd til norske råvarer. Hvis det norske produktet utkonkurreres av importerte produkter på råvarepris, vil avtaket av norsk melk kunne gå ned. Et typisk produkt er pizza som inneholder ost. 24 Det vil si at osten er lagd helt eller delvis med norske råvarer i utlandet og importert til betingelser hvor man kun betaler toll på utenlandske råvarer som inngår i produksjonen. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

38 3.5 Kjøtt Hovedtrekk I 2015 økte verdens kjøttproduksjon med 1,1 prosent. Sterkest var veksten i kyllingproduksjonen, mens storfeproduksjonen var tilnærmet stabil. Verdensmarkedsprisene på kjøtt gikk ned i Handelen med storfe økte svakt, mens det ble registrert nedadgående tendenser i verdenshandelen med svin, kylling og småfe. Storfe beskjeden produksjonsvekst og økning i handelen For storfe fortsatte trenden med beskjeden produksjonsvekst i Verdens storfeproduksjon økte med ca. 0,3 prosent, til 68,3 mill. tonn. Til tross for at det var lite storfekjøtt tilgjengelig for eksport, økte handelen med storfekjøtt med 0,5 prosent. Om lag 9,7 mill. tonn storfekjøtt, tilsvarende 14 prosent av den globale produksjonen, handles på verdensmarkedet. Svin større produksjon og mindre handel Den globale produksjonen av svinekjøtt økte i 2015 med om lag 1,3 prosent, til 118,8 mill. tonn. Stagnasjon i Kinas svineproduksjon bidro til å trekke ned vekstraten i den globale produksjonen. Verdenshandelen med svinekjøtt gikk ned med 0,6 prosent, til ca. 7 mill. tonn, som utgjør om lag seks prosent av den globale produksjonen. Sau/lam økt produksjon, men mindre handel Verdens produksjon av sau og lam økte med 0,9 prosent, til 14 mill. tonn, i Likevel var det lite sau og lam tilgjengelig for eksport, og handelen sank med fem prosent. Om lag tonn saue- og lammekjøtt, tilsvarende sju prosent av produksjonen, krysset landegrensene. Fjørfe økt produksjon, men bremset vekst i handel Produksjonen av fjørfekjøtt på verdensbasis vokser årlig, og lave priser på kraftfôr bidrar til reduserte kostnader i sektoren. Handelen av fjørfekjøtt vokser også, men i et lavere tempo enn tidligere år. Økt import av kjøtt til Norge Norges import av kjøtt og kjøttvarer økte med 38 prosent, til tonn i Sterk vekst i importen av storfekjøtt bidro til denne økningen. Verdien av den norske kjøttimporten økte med 25 prosent fra 2014 til Lavere priser og stagnerende handel FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) anslår at verdens kjøttproduksjon økte med 3,5 mill. tonn, tilsvarende 1,1 prosent, i 2015, jf. Tabell 10. Fjørfe er produksjonen som har økt sterkest de siste årene. 25 Den grovfôrbaserte storfe- og småfeproduksjonen er arealkrevende og har lang produksjonssyklus, og har der derfor et mindre vekstpotensial enn den kraftfôrbaserte svine- og fjørfeproduksjonen. Verdens produksjon av kjøtt har økt med nær 20 prosent det siste tiåret, men i Agricultural Outlook forventer OECD og FAO at veksttakten vil bli lavere fram mot Etter å ha nådd et historisk høyt nivå i 2014, sank verdensmarkedsprisene på kjøtt i I gjennomsnitt for året lå FAOs prisindeks for kjøtt 15 prosent lavere enn i 2014, og den gjennomsnittlige 25 FAO Food Price Index OECD, FAO (2015). OECD-FAO Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

39 årsverdien for indeksen var den laveste siden I likhet med FAOs prisindeks, viser Det internasjonale pengefondets (IMF) prisindeks for kjøtt en betydelig nedgang fra 2014 til Tabell 10: Verdens produksjon av kjøtt fordelt på dyreslag, i perioden Mill. tonn * 2015** Endring siste år, % Storfe 66,7 67,3 67,0 68,0 68,1 68,3 +0,3 Fjørfe 98,9 102,6 105,4 108,6 110,5 112,1 +1,5 Svin 109,3 109,2 112,4 115,0 117,3 118,8 +1,3 Lam 13,7 13,4 13,7 13,9 13,9 14,0 +0,9 Totalt 294,2 298,1 304,2 311,3 315,3 318,8 +1,1 Kilde: FAO. * Estimat fra oktober ** Prognose fra oktober 2015 Verdenshandelen med kjøtt ser ut til å ha sunket svakt, etter å ha økt med 3 prosent i FAOs ferskeste prognose for verdenshandelen viser at om lag 30,5 mill. tonn kjøtt, tilsvarende 10 prosent av verdens produksjon, krysset landegrensene i 2015, jf. Tabell 6. Dette er nedgang på 0,6 prosent sammenlignet med estimerte handelskvantum for Verdenshandelen med kjøtt utgjør om lag 10 prosent av den globale produksjonen Stabil produksjon av storfekjøtt fortsatt økende handel Prognoser fra FAO viser at den globale produksjonen av storfekjøtt endte på om lag 68,3 millioner tonn i 2015, en økning på marginale 0,3 prosent fra året før, jf. Tabell 10. Dermed fortsatte den beskjedne veksten som har preget verdens storfekjøttproduksjon i flere år. 29 De siste årene har produksjonen i utviklingsland økt, mens det har vært en tendens til nedgang i industrialiserte land. I Brasil sank produksjonen med 3 prosent. To år med tørke har påvirket kalveutviklingen og ført til høye priser, og mange produsenter valgte derfor å beholde dyrene framfor å slakte dem. I Argentina ga begrenset kalvetilgang og regjeringens eksportrestriksjoner ikke grunnlag for å øke slaktingen, mens produktivitetsvekst, høye salgspriser og stor internasjonal etterspørsel førte til at Uruguay og Paraguay økte produksjonen. I USA så produksjonen av storfekjøtt ut til å stabilisere seg, etter å ha sunket betydelig i Lavere fôrkostnader førte til at slaktevektene for storfe økte og motvirket effekten av at produsentene slaktet færre dyr for å bygge opp bestanden. Tørke, lave melkepriser og sterk global etterspørsel etter storfekjøtt førte til økt slakting av storfe i både Australia og New Zealand. I Australia økte den totale storfeslaktingen for 2015 med 5 prosent, og etter flere år med økt slakting er landets storfebestand sterkt redusert. 27 FAO Food Price Index IMF Commodity Market Monthly FAO (2015,oktober). Food Outlook. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

40 Tabell 11: De største produsent-, eksport- og importlandene av storfekjøtt i 2015, tonn* Produksjon Eksport Import Land/område Mengde Land Mengde Land Mengde 1 USA Australia USA Brasil India Kina EU Brasil Russland Kina USA Japan Argentina New Zealand 584 Egypt India Canada 364 Sør-Korea Australia Uruguay 324 EU 323 Total i verden Totalt i verden Totalt i verden *Tallene er prognose for Vekt omregnet til hele/halve slakt. Kilde: FAO (2015, oktober). Food Outlook: India har i løpet av få år blitt en av verdens ledende eksportører av storfekjøtt. Landet eksporterer årlig prosent av sin produksjon. Storfesektoren fortsatte å vokse i 2015, delvis drevet av statlig politikk for å bruke oksekalver fra den økende melkebøffelbestanden. Mindre etterspørsel fra Vietnam ga imidlertid en nedgang i eksporten fra India i 2015, og la en demper på produksjonsveksten i landet. I EU steg produksjonen av storfekjøtt med 3,4 prosent i 1. halvår 2015, mens økningen for året trolig endte på nær 2 prosent. Lave melkepriser og omstilling i melkesektoren som følge av avviklingen av melkekvotesystemet i 2014 førte til økt slakting av melkekyr (utrangering). Samtidig ga økt framfôring av oksekalver fra melkeproduksjonen flere okser for slakt. 30 Etter å ha vært rekordhøye i 2014, gikk internasjonale priser på storfekjøtt litt ned i 2015, jf. Figur 13. Oppbygging av storfebestanden i store produsentland og en svært begrenset produksjonsvekst sørget likevel for høye priser, og FAO-OECD forventer at prisnivået vil være høyt også gjennom FAO anslår at verdenshandelen med storfekjøtt økte med 0,5 prosent til 9,7 mill. tonn i Dette er en langt lavere vekst enn de foregående årene. Etterspørselen er fortsatt stor, men handelsveksten dempes av at det er begrensede mengder storfekjøtt tilgjengelig for eksport. Med sterk produksjonsvekst og stor etterspørsel fra USA, økte Australia sin eksport og gikk forbi India som største eksportør. Om lag 14 prosent av den globale produksjonen av storfekjøtt handles på verdensmarkedet. 30 EU-kommisjonen (høst 2015). Short term outlook: 31 OECD, FAO (2015). OECD-FAO Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

41 USD/tonn Landbruksdirektoratet Brasil engrospris Tyskland markedspris Australia eksport til USA Figur 13: Utviklingen i internasjonale priser på storfekjøtt (USD per tonn) Kilder: Mintec, EU-kommisjonen og Landbruksdirektoratet. Brasil: Engrospris på forpart av okse, Sao Paulo, Brasil. Tyskland markedspris; pris på ung okse inn til slakteri, EUkommisjonens noterte markedspriser for ung okse klasse O. Australia eksport til USA: Eksportpris på fryst storfeknoke 90 % fettfri fra Australia til USA, FAS (free alongside ship). Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid. For norske priser, se Målprisrapport (Landbruksdirektoratet, 2015) Mer svinekjøtt, men mindre handel i 2015 Svin er den største kjøttproduksjonen på verdensbasis. I sin nyeste prognose anslår FAO at den globale produksjonen av svinekjøtt økte med 1,5 mill. tonn, tilsvarende 1,3 prosent i 2015, jf. Tabell 10. Vekstraten i svineproduksjonen gikk dermed ned fra et snitt på 2,1 prosent de foregående to årene. 32 Den viktigste årsaken til at den globale produksjonsveksten bremset opp, var at produksjonen i Kina stagnerte. Kina er den desidert største produsenten av svinekjøtt, og står for nær halvparten av den globale produksjonen, jf. Tabell 12. Sammen med innføring av nytt miljøregelverk, har et ugunstig forhold mellom fôrprisen og prisen på svinekjøtt fått kinesiske produsenter til å redusere purkebestanden, noe som la en demper på produksjonen i Lave dyretall etter utbruddet av smittsom diaré (PED-virus) i 2014 påvirket produksjonen i Japan og Sør-Korea i 2015, mens Vietnam, Filippinene og Indonesia økte produksjonen av svinekjøtt betydelig. I USA førte også PED-utbrudd til produksjonsnedgang i 2014, men i 2015 økte produksjonen med 6 prosent. Produksjonsveksten ble drevet av lavere fôrkostnader, som også bidro til at produksjonen økte i Mexico, Brasil og Canada. 32 FAO (oktober 2015). Food Outlook. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

42 Tabell 12: De største produsent-, eksport-, og importlandene av svinekjøtt i 2015, tonn* Produksjon Eksport Import Land/område Mengde Land Mengde Land Mengde 1 Kina EU Kina EU USA Japan USA Canada Mexico Vietnam Brasil 619 USA Brasil Chile 180 Sør-Korea Russland Kina 160 Russland Canada Mexico 135 Australia 230 Totalt i verden Totalt i verden Totalt i verden *Tallene er prognose for Vekt omregnet til hele/halve slakt. Kilde: FAO (2015, oktober). Food Outlook: Lave priser og dårlig lønnsomhet har preget EUs svinesektor siden høsten 2014, da Russland innførte importforbud mot gris fra EU og det oppstod et overskudd av svinekjøtt på det europeiske markedet. Vinteren 2015 ble det iverksatt støtte til privat lagring av svinekjøtt for å motvirke prisfallet. Til tross for overskudd og lave priser, ser produksjonen i regionen ut til å ha økt med 2,7 prosent i Lavere fôrpriser og flere avlspurker er bakgrunnen for veksten, som var planlagt før prisene gikk ned høsten Fra januar 2016 er ordningen med støtte til privat lagring av svinekjøtt i EU gjeninnført. Verdensmarkedsprisene på svinekjøtt gikk ned, jf. Figur 14. Begrenset importetterspørsel og reduserte eksportpriser fra EU bidro til at verdensmarkedsprisene var lavere enn i EU-kommisjonen (høst 2015). Short term outlook: 40 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

43 USD / tonn Landbruksdirektoratet Brasil FOB-pris Dansk markedspris USA FOB-pris Figur 14: Utviklingen i internasjonale priser på svinekjøtt (US$ per tonn) Kilde: Mintec, Landbruksdirektoratet Brasil FOB-pris: pris på gris FOB (free on board) Sao Paulo, Brasil. Dansk markedspris: pris inn til slakteri. USA FOBpris: pris på fersk/kjølt ytrefilet av svin FOB (free on board), Nebraska, USA. Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid. For norske priser, se Målprisrapport (Landbruksdirektoratet 2015) Mindre handel med sau og lam i 2015 Sau og lam er den minste av husdyrproduksjonene, og utgjør ca. 3 prosent av verdens samlede kjøttproduksjon. Utviklingsland står for om lag to tredjedeler av produksjonen. Prognoser fra FAO viser at verdens produksjon av saue- og lammekjøtt økte med om lag 0,9 prosent i 2015, jf. Tabell Gode beiteforhold i flere av de store produksjonsområdene i Asia og Afrika bidro til den globale produksjonsveksten i Produksjonen økte i Kina, Pakistan, Iran, Tyrkia, Nigeria og Algerie, mens den var stabil i Sudan og gikk svakt ned i India. 34 I Australia og New Zealand, som er landene med den største eksportrettede produksjonen av sau og lam, gikk produksjonen ned. Bakgrunnen for nedgangen er at dyrebestanden i de to landene er redusert etter flere år med tørke og dårlige beiteforhold. I 2015 begynte produsentene å gjenoppbygge dyreflokkene, og slaktingen gikk ned. I EU er antallet sau og lam på vei opp etter flere år med lave dyretall og nedgang i produksjonen. Produksjonen i regionen ser ut til å ha økt med om lag 2 prosent i Gunstige priser og god tilgang på fôr i flere medlemsland er bakgrunnen for veksten. Det er imidlertid store variasjoner mellom landene. Mens dyretallet økte sterkt i Storbritannia og Romania, gikk bestanden ned i Spania og Hellas. En del medlemsland har innført en særskilt støtte til produksjon av sau, lam og geit for å sikre 34 FAO (2015, oktober). Food Outlook. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

44 interessen for småfeproduksjon. Denne støtten er en del av EUs valgfrie ordning med produktbestemt støtte (voluntary coupled support, VCS). 35 Tabell 13: De største produsent-, eksport- og importlandene av saue- og lammekjøtt i 2015, tonn* Produksjon Eksport Import Land/område Mengde Land Mengde Land Mengde 1 Kina Australia 462 Kina EU 920 New Zealand 374 EU India 732 India 27 USA Australia 558 EU 18 Saudi-Arabia 64 5 Nigeria 487 Pakistan 15 Mexico 10 6 Sudan 483 Sudan 6 Sør-Afrika 9 7 Pakistan 467 Saudi-Arabia og USA 3 Brasil 8 8 New Zealand 405 Kina 2 Russland og New Zealand 4 Totalt i verden Totalt i verden 976 Totalt i verden 962 *Tallene er prognose for Vekt omregnet til hele/halve slakt. Kilde: FAO (2015, oktober). Food Outlook: I 2014 økte verdensmarkedsprisene på saue- og lammekjøtt, delvis drevet av at eksporten fra New Zealand gikk ned. Internasjonale priser på saue- og lammekjøtt var noe lavere i 2015, men ser ut til å bli liggende på et høyt nivå de neste ti årene. 36 Prisutviklingen for lammekjøtt er vist i Figur 15. Verdenshandelen med sau og lam sank med 5 prosent i 2015 som følge av at det var lite vare tilgjengelig for eksport. Eksporten fra Australia og New Zealand gikk ned med hhv. 6 og 4 prosent i 2015, mens store markeder som Kina, EU og USA importerte mindre. Om lag 7 prosent av verdens saue- og lammeproduksjon handles på verdensmarkedet EU-kommisjonen (høst 2015). Short term outlook: 36 OECD, FAO (2015). OECD-FAO Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

45 USD / tonn Landbruksdirektoratet New Zealand eksportpris UK engros Figur 15: Utviklingen i internasjonale priser på lammekjøtt (US$ per tonn) Kilde: UN Comtrade, Mintec, Landbruksdirektoratet. New Zealand eksportpris: gjennomsnittlig eksportpris på fryste hele/halve skrotter fra New Zealand til alle eksportmarkeder. UK engros:gjennomsnittlig engrospris hele/halve slakt,uk. Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid. For norske priser, se Målprisrapport (Landbrukdirektoratet, 2015) Økt produksjon av fjørfekjøtt, men dempet handelsvekst i 2015 Forbruket av fjørfekjøtt har dratt veksten i kjøttforbruket de siste årene. I 2015 er produksjonen ventet å øke i alle de største produsentlandene. 37 Unntaket er Kina, hvor FAO prognoserer med en produksjon på nivå med 2014, fordi bekymring rundt fugleinfluensa har bremset etterspørselen. Tabell 14: De seks største produsent-, eksport- og importlandene av fjørfekjøtt i 2015, tonn* Produksjon Eksport Import Land/område Mengde Land Mengde Land Mengde 1 USA USA Kina Kina Brasil Japan EU EU Mexico Brasil Thailand 803 Saudi-Arabia Russland Kina 483 EU Mexico Tyrkia 465 Angola 435 Totalt i verden Totalt i verden Totalt i verden *Tallene er prognose for Kilde: FAO (2015, oktober). Food Outlook FAO (oktober 2015). Food Outlook. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

46 USD/tonn Landbruksdirektoratet Fjørfekjøtt er den største handelsvaren innen kjøttsektoren, men ulike faktorer har ført til at handelen har bremset opp de siste årene. For det første skyldes dette at mange av de største importørene har økt sin egen produksjon. Dessuten slet verdens største eksportland av fjørfekjøtt, USA, med utbrudd av fugleinfluensa i Utbruddene førte til at flere land innførte restriksjoner på import fra landet. Handelen ble også påvirket av Russlands importrestriksjoner. Russland var verdens 5. største importør av fjørfekjøtt i 2014, men ifølge FAOs prognoser gikk importen ned med ca. 12 prosent i Russland ble dermed forbigått av Angola, som økte sin import. Figur 16 viser utviklingen i priser på kyllingkjøtt fra 2011 til desember Eksportprisen fra USA gikk ned i juli, da fugleinfluensaen bremset eksporten og bidro til et overskudd av kylling i landet. Produksjonen av kyllingkjøtt er kraftfôrintensiv, og påvirkes av prisutviklingen i kraftfôrmarkedet. Lave kraftfôrpriser de siste årene har bidratt til økt produksjon av kyllingkjøtt, som har presset prisene ned. Som figuren viser, har brasilianske og danske priser holdt seg relativt stabile det siste året. Den gjennomsnittlige prisen i EU gikk imidlertid ned i 2015, som følge av at flere av medlemslandene økte sin produksjon Dansk engrospris USA eksportpris Brasil eksportpris Figur 16: Utvikling i internasjonale priser på kyllingkjøtt (USD per tonn) Prisene gjelder for hel kylling. Eksportpriser fra USA og Brasil er oppgitt uten fraktkostnader (FOB-priser). Prisene fra Brasil gjelder frossen vare. Kilde: Datagain Sterk vekst i importen av kjøtt, men i snitt lavere importpriser Norge importerte i overkant av tonn kjøtt og kjøttvarer i Dette er en økning på 38 prosent fra Økningen skyldes i hovedsak at importen av storfekjøtt under tolltariffens kapittel 2 gikk opp. Om lag tonn av den samlede importen av kjøtt og kjøttvarer var storfekjøtt. Norge kan årlig importere kjøtt fra to- og firbeinte dyr innenfor kvoter med lav eller ingen toll, samt tollfritt innenfor såkalte tak for tollfri import fra enkelte land som Norge har gitt en definert 38 Tallet inkluderer både ubearbeidet kjøtt, slakteavfall og bearbeidede kjøttvarer under tolltariffens kapittel 16, samt import innenfor ordningen utenlands bearbeiding (UB). 44 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015

47 markedsadgang. For storfe og lam, der norsk produksjon er lavere enn forbruket, er importkvotene normalt godt utnyttet. Norge er så godt som selvforsynt med kyllingkjøtt, og ønsker lav import av kylling for å hindre spredning av sykdommer og bakterier som er mer utbredt i andre land. Stor norsk produksjon bidrar også til at importen av svinekjøtt er begrenset. I de tilfeller der summen av norsk produksjon og import innenfor kvoter og ordninger ikke kan dekke etterspørselen, settes tollen ned ved såkalte generelle tollnedsettelser. 39 Mens importen av kjøtt og kjøttvarer økte med 38 prosent i mengde, økte importverdien med kun 25 prosent. Dette antyder at den gjennomsnittlige importprisen for kjøtt var lavere i 2015 enn året før. Nedgangen i importprisene kan skyldes både at verdensmarkedsprisene på en del av kjøttvarene vi importerer gikk ned fra 2014, men også at det skjedde en i vridning i importen mot mindre verdifulle kjøttvarer. For eksempel gikk importen av såkalte pistoler av storfe ned i 2015, mens det ble importert mer av hele/halve slakt, som er en billigere vare enn pistol. Utviklingen i importprisene var dessuten forskjellig for de ulike kjøttslagene. Selv om det ser ut til at importprisene gikk ned i 2015, kan svekkingen av den norske kronen gjennom 2. halvår 2014 og 2015, jf. avsnitt 1.3, ha ført til at Norges import av kjøttvarer i 2015 ble dyrere enn prisutviklingen i eksportlandene skulle tilsi. Et høyt norsk prisnivå og importvernet for kjøtt bidrar imidlertid til at prisene på det norske markedet i liten grad påvirkes av slike valutaendringer og prissvigninger på verdensmarkedet. Som det fremgår av avsnitt blir tollen under generelle tollnedsettelser for eksempelvis storfe og lam satt til et nivå der importpris pluss tollsats tilsvarer norsk pris. Handelsstatistikken omfatter ikke grensehandel. Kjøtt kjøpt av privatpersoner i for eksempel Sverige kommer derfor i tillegg til det vi omtaler her. Se for øvrig avsnitt 4.6 om grensehandel. 39 Les mer om markeds- og importutviklingen for norsk kjøtt i Markedsrapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

48 3.6 Egg I 2013 økte verdens eggproduksjonen med 3 prosent sammenlignet med Egg er et produkt som typisk produseres for innenlands konsum, og det er kun ca. 3 prosent av verdensproduksjonen som blir solgt på det internasjonale markedet. Kina er den største eggprodusenten, og står for 36 prosent av den totale eggproduksjonen i verden. Nederland er verdens største eksportør av skallegg og flytende egg, og USA den største eksportøren av tørket egg. Fugleinfluensa som brøt ut i slutten av 2014 i USA påvirket ikke verdensmarkedspris for konsumegg, men forårsaket store prissvingninger på eggprodukter. Prisene i EU var relativt konstante i Økende produksjon av skallegg på verdensbasis Eggproduksjonen i verden har økt jevnt siden 1961, med mellom prosent hvert tiår. Økningen fra 2003 til 2013 var på 26 prosent. Produksjonen i Nord-Amerika har vært relativt konstant de siste 50 årene, mens Europa registrerte nedgang fra slutten av 80-tallet fram til slutten av 90-tallet, særlig i Øst-Europa. Grunnen kan være jernteppets fall og konsekvensene dette hadde for landbruket og økonomien i disse landene. Etter 1998 har produksjonen i Øst-Europa begynt å ta seg sakte opp igjen. I Asia har eggproduksjonen økt kraftig fra 2,8 mill. tonn i 1961 til 39,9 mill. tonn i Australia, Afrika og Sør-Amerika har alltid hatt lav eggproduksjon som er ubetydelig i verdenssammenheng. Se Figur 17 for utviklingen av eggproduksjonen i verden fra 1961 til Figur 17: Utviklingen i produksjonen av skallegg i verden fra 1961 til 2013, i mill. tonn Kilde: FAO STAT Sammenlignet med 2012 økte verdensproduksjonen av egg fra 66 mill. tonn til 68 mill. tonn i Asia og Sør-Amerika hadde svakest økning, kun 2 prosent, etterfulgt av Europa og Afrika med 3 prosent økning. Produksjonen i Nord- og Mellom-Amerika økte med henholdsvis 7 og 8 prosent. 40 Data for eggproduksjon og handel på verdensbasis er kun tilgjengelig til Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015