Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?"

Transkript

1 Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1

2 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2

3 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere og raskere kretsløp. Dagene vil bli lenger, men vil det bli færre dager i året og vil det bli en fordel eller ulempe? 3

4 Naturen har mange sindige kretsløp Plantene tar opp CO 2 fra lufta og næringssalter og mineraler fra jorda og lager organisk materiale og O 2 Dyrene puster inn O 2, spiser det organiske materialet, fordøyer det og slipper ut mineraler og næringsstoffer i tilgjengelig form. Samt at de puster ut CO 2 Men nå lager vi kunstgjødsel (fra fjell, luft og olje) Naturgjødsel er blitt ett avfallsprodukt for mange bønder 4

5 Mat produksjonen I landbruket har man nå opptil 4 avlinger i året I Rogaland høster man gras 3 ganger i løpet av sommerhalvåret Man får mer næringsrikt gras Man får større avling Man øker sekundærproduksjonen Man får mindre biodiversitet 5

6 En gammel gris? En gris kan bli 30 år og mer, men ekte gamle griser finnes knapt lenger Nå produseres kg s slaktegris med 3 innsett i året (dvs. den blir bare 4 mnd. gammel) I strengt budhistiske land spiser man kun sjøldaua kjøtt (f.eks. i Bhutan) Man får gode tenner, men det er sløsing med ressursene Man øker kjøttproduksjonen voldsomt Ingen negative effekter? 6

7 Det er et reelt behov for å øke hastigheten i ressurskretsløpene pga: Den kreditbaserte økonomimodellen verden styres etter krever vekst i alle ledd Politikerne må love økt kjøpekraft for å bli gjenvalgt Alle land i verden har som målsetting å ha positiv handelsbalanse med utlandet Til og med folketallet må øke og det har det gjort til gangs Vi trenger stadig mer ressurser Energiforbruket totalt og per capita må øke Både nyutvinning og gjenbruk må øke Rundansen (kretsløpene) må gå fortere og fortere, både for å tilfredsstille ressursbehovet og for å bli kvitt søppelberget 7

8 Men er denne effektiviseringen bærekraftig? Vi sender fisken til Kina for å rense den Kaloribalansen i landbruket er blitt sterkt negativ likevekt ca. i 1954 nå kal. inn for hver kal. ut av landbruket Hvis verden skal tilbake til hestebasert landbruk og naturgjødsel er det mulig å holde liv i 2,4-2,9 milliarder mennesker (Fordeling av verdens energiforbruk i dag er 86% fossilt, 11,5% kjernekraft, vind-vann-sol = 2,5 %) Dvs. at 2/3 av jordas befolkning spiser i dag olje, indirekte Man kan jo da lure på hvordan det går når oljen tar slutt? 8

9 Global oppvarming Dette er den største trusselen vi står ovenfor, det kan gjøre store deler av kloden ulevelig i løpet av år Vi må redusere forbruk av fossilt brensel enormt for at det skal monne Opprettholdelse (og bedring) av levestandard er sterkt avhengig av energiforbruk Og når 86 % av energiforbruket er fossilt, så er det politisk veldig vanskelig å gjøre noe med karbon utslippene Man blir ikke valgt hvis man lover redusert kjøpekraft i neste 4-årsperiode 9

10 Kretsløpsanalyser og totale karbonbudsjetter må legges til grunn i langt sterkere grad enn i dag Et par eksempler: Biodiesel og bioetanol Gammel eller ny bil Rense fisken i Kina eller i Norge OSV I dag tutes vi fulle å løyn og halve sannheter på dette området 10

11 Kan vi speede opp alle kretsløpene? Nei, og det resulterer ofte i nye miljøproblemer De naturlige kretsløpene er treige men produserer få skadelige bivirkninger Vi må bli færre folk på jorda, men med en økonomimodell som krever vekst er dette umulig før krisen er et faktum 11

12 Så hva gjør vi globalt? Vi må gjeninnføre den sparebaserte økonomimodellen Vi må gjeninnføre en fast pengestandard slik at man ikke kan trykke opp penger (man kan f.eks. ikke trykke opp gull) Da vil vekstbehovet avta og vi kan spare til egen pensjon og ikke være avhengig av at neste generasjon skal betale for oss På kort sikt må det satses på energi-økonomisering og en massiv satsing på atomkraft Etter hvert må vi satse på de kretsløpene som lager minst miljøproblemer, ikke nødvendigvis de raskeste og mest lønnsomme 12

13 Hva gjør vi lokalt Energiøkonomisering Kretsløpsananlyser på alle vesentlige virksomheter Gjør fulle fossile karbonbudsjett analyser på alle prosesser og virksomheter Innføre personlige klimagasskvoter og avgifter som overvåkes like strengt som skatteseddelen Styre avgiftspolitikk slik at det blir mest mulig gjenbruk og minst mulig sløsing Etter hvert satse mer på kretsløp som lager minst miljøproblemer, og ikke nødvendigvis de korteste og raskeste og mest lønnsomme 13

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Biologic Waste Management & Consulting

Biologic Waste Management & Consulting Biologic Waste Management & Consulting Reduser matavfallet Reduser kostnader Spar miljøet! Hvem er vi? er et miljøteknologiselskap som besitter mer en 20 års erfaring og har solide referanser innenfor

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

En bedre framtid for Norge

En bedre framtid for Norge En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer