Nye utfordringer for verdens matproduksjon hva betyr det for Norge og Telemark? Chr. Anton Smedshaug

Transkript

1 Nye utfordringer for verdens matproduksjon hva betyr det for Norge og Telemark? Chr. Anton Smedshaug

2 Disposisjon Utfordringene i dag Mat, energi, klima Bakgrunnen for matoverskuddet Trender i dag Framtiden? Eller hvorfor vi har pappsabler

3 Landbrukets utfordringer Produsere Mat til 6,9 mrd mennesker Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og 2. generasjon Industrivarer for bl.a. hamp, bomull, ull, lær, lin, gummi Nytelsesmidler som kaffe, te, kakao, krydder, Fø bonden (2 mrd?) - penger 925 mill som sulter, langt over en milliard, under- og feilernært 43 mill er avhengige av matkuponger i USA I 2050 vil matproduksjonen være nok til 9.2 mrd mennesker Kornproduksjonen må øke med 70 %, kjøtt og melk dobles I Afrika må den tredobles Uvisst potensial for villfisk, fiskespisende oppdrettsfisk og plantespisende oppdrettsfisk

4 Fiskerisituasjonen

5 Arnulf Øverland: Har jorden plass til oss? 1952 Jorden vil kunne ernære stadig flere mennesker, men aldri alle. Med hver teknisk landevinning vil folkemengden øke, inntil den står overfor ny hungersnød. Og katastrofen blir bare mer omfattende, jo bedre transportvesenet allerede er utbygget. Den dagen det når fullkommenhet vil hungersnøden bli universell.

6 Befolkning & kornpriser i Europa Kilde Niek Koning, NL Billig transport Rask økning av arealer i settlerlandene g sølv/ 100 kg 150 Millioner Industrigjødsel Stor økning i arealproduktivitet Italienske & hansa byer Framvekst av europeisk handel Første industrielle revolusjon Befolking Kornpriser Elektrisitet, fossil energi,forbrennings motoren Jordbruksvarer erstattet - frigjort 20 % areal Kina, India og midt-østen lav kjøpekraft

7 Prisindeks for amerikanske landbruksprodukter i det 20. århundret

8

9

10

11 Andel av krona som går til mat gjennom 100 år

12 Billig korn har endret landbruket

13 NORD Politiske konsekvenser SØR Tollvern opprettet i alle vestlige land før 1 vk utenom Storbritannia, Nederland og Danmark - USA Markedsordninger før 2 vk i alle vestlige land + tollvern i de som ikke gjorde det før. Omsetningsloven av 1936 Landbruksstøtte til økte investeringer før 2 vk og for å sikre lønnsomhet etter 2 vk. Hovedavtalen av 1950 Den norske jordbruksmodellen I-land som gruppe nettoeksportører av mat Satsing på eksport til Nord av nytelsesvarer Import av matvarer - Afrika, Lite fokus på bonden i Sør, maktgrunnlaget lå/ligger i byene U-land som gruppe nettoimportører av mat

14 Trade is a prerequisite for having enough food. There are natural exporters and importers. However, around 90 % of food is used nationally, while 12 % of cereals is traded. SSA is not a natural food importer

15

16 Utfordringen øke prod til tross for: Minkende fossil energi/drivstoff Økende vannknapphet Begrensete nye arealer arealet kan økes med % Betydelig gjeldsopphopning synkende økonomisk evne til investeringer Klimaendringer

17 Internasjonale mål Halvering av antall sultende til 2015 dvs 400 mill Økte investeringer i jordbruk G8 landene bistand 20 mrd $ over tre år FAO anslått behov 44 mrd $ årlig

18

19 Kilde: W. Cline, /kart Grid Arendal H. Ahlenius

20 Klimatiltak? Menneskeskapt eller ikke; Et lite, men praktisk bevis på sammenhengen global oppvarming og lokal tilpasning?

21

22 Forsyningskrisen vinter 2008, sommer 2010 En rekke land iverksatte eksportforbud. Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India Hvete: Russland, Ukraina, Argentina Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO Sommer 2010 Russland eksportforbud Lave lagere i USA Stor usikkerhet for 2011

23 US$ per ton Export restrictions (&import subsidies) and world price action Jan-04 Mar-04 May-04 Jul-04 Sep-04 Nov-04 Jan-05 Mar-05 May-05 Jul-05 Sep-05 Nov-05 Jan-06 Mar-06 May-06 Jul-06 Sep-06 Nov-06 Jan-07 Mar-07 May-07 Jul-07 Sep-07 Nov-07 Jan-08 Mar-08 May-08 Figure 2. Rice Prices and Recent Policy Responses $/Ton; January 2004 April 2008 Rice Export Price, , Thai 100B 1000 Philippines fourth tender >$1,100/ton (April 17, 2008) Philippines buying > $700/ton 400 Vietnam tightens export restrictons Sources: USDA, FAO India imposes export restrictons Source: Brahmbhatt M and L Christiaensen (2008)

24

25 Kamp om kornet

26

27

28 Investeringer krever framtidsrettet politikk for lønnsomhet i jordbruket

29 Eksportreguleringer nå Russland alt korn (ikke oljevekster) Ukraina kvoter på hvete, bygg og mais Kasakstan selger korn bare til Russland India kvoter på bomull og sukker. Forbud mot basmatiris-eksport Pakistan forbud mot hveteeksport Egypt har kvoter på riseksport

30 Stor usikkerhet om den langsiktige utviklingen Dyrere innsatsfaktorer Olje vil bil knappere og dyrere men når? Dyrere fosfat? Hvor mye vil disse ha? Midtøsten stor hveteimportør Kina stor soyaimportør India vipper mot nettoimport Økende bruksområde for jordbruksvarer Biodrivstoff Annet Finanskrise Gir for lave investeringer i jordbruket? Klimaendringer vil ramme særlig sterkt hos dagens importører Landbruket må gjøres i stand til å håndtere en uforutsigbar framtid Kostnadspyramiden

31 Havremotoren Årsmelding Østfoldlandbruket 1970

32 Vann - det 21. århundres olje

33

34 Verden må: Integrere Mat Energi Klima Areal i en helhetlig strategi Avfossilifisere jordbruket Fornybar energi nettoleverandør Biodrivstoff Sikre næringskretsløpet (biorest, biokull, kompost, slam, kjøttbeinmjøl, erter/bønner) Bruke lokale fôrressurser så langt som råd Griseproduksjon på resirkulert fôr Lokal arbeidskraft Videreutvikle jordbruket i Nord og styrke det i Sør

35 Familiejordbruk Odelslov, konsesjon, pristak, delingsforbud Kapital Mer kapital og kompetansekrevende enn før Ferie, fritid Robot for alle? Hva betyr det for beiting Bedre ferie- og fritidsordninger Skal vi tilpasse strukturen til landet eller landet til strukturen? Vil vi ha en norsk jordbruksmodell uten enkeltbruket?

36 Hva med Telemark? Økt grasbasert produksjon? Men mindre kraftfôr Økt arealproduktivitet Større muligheter for frukt, bær og grønt? Helsetrend En struktur for å utnytte arealene (mindre store samdrifter) - investeringsvirkemidler Energi Småkraft, vind, sol, termisk Ved, flis 2. gen biodrivstoff, Follum? Grønn omsorg

37 Beiting og sau - Holprosjektet Holder tregrensen nede 1100 vs 1300 m 25 sau/lam pr km er nok Holder landskapet oppe Hjelper på fugleliv samt rype Ikke påvist utrydding av arter

38 Bjørkerekruttering og fugletthet 1300 Recruits No Sheep Low Density High Density Meters

39 Økende hyttemarked i Telemark? Kortreist mat, lokalforedling tradisjon Fenalår, pinnekjøtt, kjekjøtt Felles fokus mot hyttemarked? Produkt- og konseptutvikling Kobling landskap og mat Sau og tregrense NB- investeringer for lokal foredling Distribusjon og salgskanaler