ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER"

Transkript

1 Utarbeidet for Oppland fylkeskommune November 2014 Versjon 2. ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER Utredninger regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

2 KUNDE Oppland fylkeskommune KONTAKTPERSON Per Erik Fonkalsrud TEMA SELSKAP FORFATTERE Attraktive byer og tettsteder, versjon 2 Analyse & Strategi Østlandsforskning Geodata Kaj Halvorsen Siri Holmboe Høibo Per Kristian Alnes Atle Hauge Xiang Ying Mei Merethe Lerfald Katrine Gløtvold-Solbu DATO November

3 INNHOLD FORORD 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Rapportens oppbygning 6 2 HANDELS- OG SENTERANALYSE Forutsetninger og metode Handelsvolumer Etterspørsel Dekningsgrader Transportarbeid Kjøpesentre og sentrum Sosioøkonomiske effekter Senterstrukturen og planprogrammet Sammendrag del NÆRINGSUTVIKLING, BOSETTING OG ATTRAKTIVITET Arbeidsmarkedet og sysselsettingsutviklingen Næringsstruktur Foretaksetableringer og lønnsomhet Befolkningsutvikling nasjonale og regionale trekk Flyttestrømmer i oppland Befolkningstrukturen i Oppland Befolkningsutvikling i kommuner, delområder og tettsteder Befolkningsutvikling og næringsutvikling sett i sammenheng Attraktivitet Sammendrag del LITTERATURLISTE 159 3

4 FORORD Denne rapporten er utarbeidet for av Analyse & Strategi og Østlandsforskning på oppdrag for Oppland fylkeskommune. Arbeidet er gjennomført i perioden august-november Kaj Halvorsen har vært oppdragsansvarlig fra Analyse & Strategi, og utarbeidet rapporten sammen med Siri Holmboe Høibo fra Analyse & Strategi, og Per Kristian Alnes, Atle Hauge, Xiang Ying Mei, Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu fra Østlandsforskning. Geodata har hjulpet oss med kartmateriale. Basert på innspill har vi laget en versjon 2 av rapporten der avsnitt om transportarbeid og tilhørende delkonklusjoner er revidert. Vi vil takke styringsgruppa i Oppland fylkeskommune for et godt samarbeid, og ønske lykke til videre i planprosessen. Oslo, november 2014 Analyse & Strategi AS Kaj W. Halvorsen 4

5 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Oppland fylke har en lav befolkningsvekst og den demografiske utviklingen tilsier at andelen eldre innbyggere i fylket vil ligger over landsgjennomsnittet. Fylket ønsker derfor å tiltrekke seg nye innbyggere som ønsker å etablere seg og bli boende. Den regionale planen for attraktive byer og tettsteder, vedtatt av Oppland fylkeskommune, skal blant annet bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt hvordan Oppland kan gjøres attraktivt både for dagens befolkning og potensielle innflyttere. I forlengelsen av dette ligger også implisitt at man må gjøre byene og tettstedene attraktive for besøkende og for bedrifter. Fylket tar utgangspunkt i at attraktivitet henger tett sammen med byer og tettsteder, og sentrum i disse. Attraktiviteten til by- og tettstedssentrum kan påvirkes av å tilby et bredt spekter av møteplasser, handels- og servicetilbud, offentlige tjenester, utdanningsmuligheter, kulturtilbud, grøntområder etc. I tillegg må det være gode muligheter for god bokvalitet, gode oppvekstsvilkår, turområder nært sentrum. Byer og tettsteder som i tillegg fremstår med en identitet, gjerne tuftet på en historisk tilstedeværelse og estetisk utformede byrom oppfattes som attraktive. Utfordringene for fylket er mange, og i planprogrammet har man trukket ut seks plantema: Senterstruktur Finne en dimensjonering og en struktur på senterstrukturen i fylket, tilpasset størrelsen og behovene til befolkningen Attraktivitet og attraktive sentrum Utvikle attraktivitetsbegrepet og tilpasse det til de forutsetningene som Oppland har. Definere sentrumssoner, både prinsipielt og i kartfestede soner Transport Redusere transportbehovet og legge til rette for myke trafikanter. Varehandelens rolle i byer og tettsteder Revidere retningslinjer og kjøpesenter og annen handel. Kartlegge dagens handel (inkludert netthandel og fritidsboligeiere) og hvordan denne bidrar/motvirker utviklingen av attraktive by- og tettstedssentrum. Bolig og Bokvalitet Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig botilbud for alle livsfaser Behovet for planbestemmelser Vurdere behovet for å legge en generell stans (innen definerte områder) for all byggeog anleggsvirksomhet. 5

6 I planprogrammet trekkes det frem et behov for utredninger. Med bakgrunn i den sterke veksten i varehandelsnæringen de siste 10 år, og mangel på oppdaterte datagrunnlag ønskes det en oppdatert analyse av varehandelen, bosettingen, sysselsettingen og næringsutviklingen i fylket. 1.1 RAPPORTENS OPPBYGNING Fylkeskommunen ønsket å få gjennomført to analyser/utredninger. Den første analysen, «Del 1», er en oppdatert handelsanalyse. Den gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om dagens varehandel, herunder omsetning, struktur, dagens dekningsgrad og fremtidige behov. I tillegg ønsket oppdragsgiver en analyse av betingelser for hvordan kjøpesentre og andre eksterne handelstilbud kan bidra til å styrke byer og tettsteder, og om disse kan sies å øke etter utjevne sosioøkonomiske forskjeller. Som en oppsummering til slutt evaluerer vi også om senterstrukturen i Oppland samsvarer med de overordnete målene i planprogrammet. Den andre analysen, «Del 2», er en oppdatert analyse av næringsutvikling, bosetting og attraktivitet. Den beskriver blant annet utvikling i sysselsetting, bosetting, pendling og bedriftsetableringer over de siste 10 årene. Videre drøfter analysen hvilke faktorer som har påvirket utviklingen og hva innbyggere, besøkende og bedrifter anser som attraktivitet. Vi oppsummerer delene hver for seg, og avslutter rapporten med et sammendrag av de viktigste funnene i rapporten. 6

7 2 HANDELS- OG SENTERANALYSE Handels- og senteranalysen skal kartlegge varehandelen i Oppland fylke, slik den er etablert i dag. Vi ser på omfanget av varehandelen opp mot varehandelsbehovet til befolkningen og andre viktige etterspørselsgrupper. Så går vi inn på forholdet mellom tilbud og etterspørsel av varer i fylket og hvor stort transportarbeidet som utføres i tilknytning til varehandel. Vi adresserer også i denne delen noen utfordringer og muligheter knyttet til kjøpesentre, og til slutt analyserer om senterstrukturen er hensiktsmessig vurdert opp mot de målene som er satt i planprogrammet. 2.1 FORUTSETNINGER OG METODE Det geografiske området for denne handelsanalysen er Oppland fylke. Vi har også tatt med varehandelsomsetning, men ikke etterspørsel, fra de tre tilgrensende kommunene Ringerike, Ringsaker og Hamar. Omsetningsdata er basert på innrapporterte data fra Brønnøysundregistrene. Omsetning for filialer er hentet fra Geodata, basert på antakelser om omsetning pr ansatt i filialen. Vi deler varehandelen inn i tre varegrupper: Dagligvarer (VG1), fagvarer (VG2) og Store varer (VG3) Omsetning og etterspørsel beregnes på grunnkrets og aggregeres deretter opp på kommunalt, regionalt og fylkesnivå, i henhold til gjeldende regionstruktur og senterstruktur for fylket. En handelsanalyse hviler alltid på et sett av forutsetninger og antakelser knyttet til blant annet geografisk område, omsetningsdata, varegrupper, avstander og geografiske og politiske regioner Geografisk område Det geografiske området for handelsanalysen er Oppland fylke. I samråd med oppdragsgiver har vi inkludert handelstilbudet som ligger i kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike. Hensikten med det utvidete geografiske området er å kunne se på mulige handelslekkasjer til handelssteder som Rudshøgda, Hamar by og Hønefoss, som ligger i disse kommunene. Se Figur 1 for kart over det geografiske området. 7

8 Figur 1. Geografisk område for handelsanalysen. Kilde: Geodata Beregningsgrunnlag Informasjon om omsetning og sysselsetting er basert på data fra Brønnøysundregistrene, og er hentet ut gjennom Geodatas ArcGIS Business Analyst modul. Bedriftsuttrekket er gjort basert på næringskode-klassifiseringen (NACE 2007) som bedriftene selv har rapportert til Brønnøysundregistrene. Bedriftsuttrekket inkluderer alle varehandelsbedrifter, herunder internettbasert varesalg (NACE-kode 47), samt bedrifter som selger bildeler 1 og byggevareforretninger 2. En veldig stor andel av salget av motorvogner, motorsykler og båt foregår i annenhåndsmarkedet. Omsetningen i annenhåndsmarkedet fanges bare i begrenset grad opp av sentrale registre. I en analyse som denne der det er et poeng å se på balansen mellom tilbud og etterspørsel har det liten hensikt å inkludere disse varegruppene 3. En utfordring med bruk av omsetningstall fra Brønnøysundregistrene er at filialer og underenheter ikke rapporterer omsetning. Omsetningen for disse beregnes basert på antall ansatte multiplisert Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler Engroshandel med trelast, Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted 3 I 2013 omsatte bilbransjen i Oppland for om 2,0 mrd. kr. Til sammenligning var den beregnede etterspørselen etter motorvogner, motorsykler og båter fra befolkningen i Oppland fylke 3,4 mrd. kr. 8

9 med normal omsetning pr ansatt i den aktuelle bransjen. Datagrunnlaget inneholder en rekke konsern der både morselskap og datterselskaper inngår. For å unngå dobbeltelling av omsetning er morselskapene tatt ut av datagrunnlaget, og omsetningen i datterselskapene er skalert slik at summen av datterselskapenes omsetning harmonerer med totalomsetningen i konsernet. Fordeling av omsetning ut på datterselskapene gir også et mer korrekt geografiske bilde av hvor den faktiske omsetningen foregår Varegrupper Varene som omsettes i varehandelsbedrifter har ulike egenskaper og knyttes til ulike handelsmønster. Dagligvarer handles for eksempel hyppig, mens klokker handles sjeldnere. Handler man en genser kan man bære den med seg i en pose, men handler man en oppvaskmaskin trenger man gjerne bil for å få den med seg hjem. Butikkene som disse varene handles i har også ulike egenskaper. Dagligvarebutikkene ligger ofte nært der folk bor. Urmakeren og klesbutikken ønsker gjerne en eksponert plassering nært befolkningstette senter, mens elektrobutikken gjerne legges der det er godt med plass til både butikk, lager og parkering. Det har dermed en hensikt å gruppere handelsvarer i ulike grupper. Dette kan gjøres på mange måter, og vi har valgt en tredelt inndeling. Tekstboks 1. Inndeling - varegrupper VG1 - Dagligvarer o Dagligvarehandel, drivstoff * o Handles hyppig, lav enhetsverdi på varen, korte innkjøpsreiser VG2 - Detaljhandel / faghandel o Klær, sko, ur, briller, sportsartikler, helsekost etc. o Handels mindre hyppig, høyere verdi på varen, villig til å reise, kan bære varen VG3 - Store varer o Hvitevarer, brunevarer, byggevare, møbler etc. o Handles sjeldnere, ofte høy verdi på varen, villig til å reise langt, må fraktes i bil *Befolkningens etterspørsel etter drivstoff i Oppland beregnes til om lag 1,1 mrd. Bensinstasjonene i Oppland omsetter vi om lag 1,4 mrd. kr. Vi antar at differansen blant annet skyldes dagligvareinnkjøp. Ettersom bensin dessuten er en vare som handles relativt ofte og i store kvanta, gjerne nært der man bor/jobber eller på veien i mellom, har vi valgt å inkludere drivstoff i VG1 Det er ikke uproblematisk å dele inn varetypene i grupper. Skillene er ikke entydige. Man kan godt komme ut av en elektrobutikk bærende på en pose med et lite kamera, eller man kjører en stykke til et hypermarked for å gjøre ukens storhandel av dagligvarer. Bransjeglidning kompliserer dette bildet ytterligere: - Utvalget av for eksempel kajakk, ski, sykkel, friluftsutstyr tilsier at man oftere kjører bil til sportsbutikken. - Man drar ikke nødvendigvis til skobutikken for å kjøpe sko lenger. - En del medisiner kan man kjøpe dagligvarebutikken, og det samme gjelder for eksempel enkle kjøkkenredskaper. 9

10 - Internetthandel gjør at et svært bredt vareutvalg er tilgjengelig for henting på det lokale postkontoret i løpet av få dager. Likevel mener vi det er hensiktsmessig å benytte de tre varegruppene fordi det blant annet hjelper oss å strukturere analysen og det gir muligheter for å bryte ned totalhandelen i mer håndgripelige varestrømmer. Varegruppene tar utgangspunkt i den internasjonale COICOP-standarden som brukes av SSB og som grupperer ulike typer konsumvarer og -tjenester ned på et til dels veldig detaljert nivå. Vi har identifisert de to COICOP-gruppene som er typiske handelsvarer og gjort en fordeling av disse gruppene på våre VG1 3. For noen varer har vi tatt hensyn til blant annet bransjeglidning, og fordelt COCICOP-varegrupper på flere av VG1-3. F.eks. så er COICOP-gruppen «Verktøy for hus og hage» delvis VG2 (eks skruer, verktøy etc.) og delvis VG3 (gressklippere og snøskuffer) Omsetningen i butikkene må også kategoriseres i de samme tre varegruppene. Dette gjør vi ved å koble bransjekodene (NACE) til butikkene, med varegruppene. F.eks. definerer vi bransjekoden «Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler» som dagligvarer (VG1) Geografiske nivåer Det geografiske området kan brytes ned i på ulike nivåer. Fylkesnivå er toppnivået, her supplert med de tre kommunene utenfor Oppland. Oppland fylkeskommune har delt fylket opp i seks regioner: - Lillehammerregionen (L) - Gjøvikregionen (G) - Nord-Gudbrandsdalen (NG) - Midt-Gudbrandsdalen (MG) - Hadeland (H) - Valdres (V) Regionene består av kommuner, og regionsgrensene følger kommunegrensene, jfr. Figur 2. 10

11 Figur 2. Handelssentre i Oppland. Kilde: Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Under regionsnivå har vi kommuner. Totalt er det 26 kommuner i Oppland, samt de tre kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike som inngår i denne studien. Den minste geografiske byggeklossen i denne analysen er grunnkretser. I alt finnes det 1094 grunnkretser i det geografiske området, hvorav 803 ligger i Oppland. Grunnkretsnivå blir ofte et for detaljert og uhåndgripelig nivå. Om man ikke vil ta steget opp på kommunenivå, kan man gruppere på delområder. Delområdene består av flere grunnkretser, og harmonerer i større grad med navngitte områder som f.eks. Vingrom og Nordre Ål i Lillehammer kommune. Grensene for kommuner og delområder følger grensene til de underliggende grunnkretsene Senterstruktur Oppland fylkeskommune har etablert en senterstruktur med tre nivåer: - Regionalt handelssenter - Kommunalt handelssenter - Lokalt handelssenter eller bydelssenter 11

12 De regionale handelssentrene skal ha en klar regional funksjon. Hit skal altså innbyggerne i regionen kunne dra for å handle varer de kanskje ikke finner lokalt eller i sin egen kommune. Regionale handelssentre Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fagernes, Raufoss, Gran, Vinstra De kommunale handelssentrene skal være de største tettstedene i kommunen og som bør utvikles med hele kommunen som omland. Ofte, men ikke alltid, vil det kommunale handelssenteret være det tettstedet eller byen hvor den kommunale administrasjonen er plassert. Kommunale handelssentre Lesja, Dombås, Vågåmo, Fossbergom, Bismo, Hundorp, Ringebu, Vang, Heggenes, Røn, Bruflat, Bagn, Segalstad bru, Øyer sentrum, Dokka, Hov, Lena, Roa, Jevnaker Lokale handelssentre og bydelssentre er øvrige tettsteder og bydelssentre som bør kunne utvikles med en del av kommunen som handelsomland. Handelsomlandet er ofte mindre enn selve kommunen, og her finner man primært dagligvaretilbud og av og til et mindre utvalg av bransjehandel, i tillegg til helsetjenester og postkontor etc. Lokale handelssentre og bydelssenter Dovre, Nord-Sel, Kvam, Fåvang, Tretten, Follebu, Beitostølen, Leira, Aurdal, Biri, Reinsvoll, Skreia, Brandbu, Grua, Harestua En viktig del av denne studien er å vurdere hvordan denne senterstrukturen bidrar til de overordnete målene i planforslaget som foreligger (mer om dette i kapittel 2.8 «Senterstrukturen og planprogrammet») 2.2 HANDELSVOLUMER Den samlede omsetningen i Opplands varehandelsbedrifter er 16,5 mrd. kr. Mer enn halvparten av omsetningen foregår i de regionale handelssentrene. Nesten 25% omsettes i de kommunale handelsstedene, mens i underkant av 15% omsettes i steder som i fylkesplanen er definert som lokale handelssteder eller bydelssenter. Det er stor variasjon i totalomsetningen innenfor de tre senterkategoriene (regionale, kommunale og lokale). Noen senter virker å være så små at det kan stilles spørsmålstegn ved om de fyller den funksjonen de er tildelt i fylkesdelplanen. Nær 75% av omsetningen foregår innenfor grensene til en by eller et tettsted. De eksterne kjøpesentrene og bydelssentrene står for 13% av omsetningen, mens BigBox-områdene står for ca. 8%. Nettbutikker i Oppland omsetter for omlag 85 mill kr, om lag 0,1% av totalomsetningen i fylke. 12

13 Den geografiske plasseringen av omsetning pr varegruppe følger et relativt normalt mønster der dagligvarer kan kjøpes lokalt, faghandel foregår i stor grad i byene, og store varer omsettes nært de store byene og tettstedene (ofte utenfor sentrumssonen). Oppland skiller seg ut ved å ha en overdimensjonert dagligvarehandel, ofte i tettsteder nær store hytteområder. Samlet omsetter varehandelsbedriftene i Oppland (slik vi har avgrenset bransjene iht ) for 16,5 mrd. kr i I tillegg omsettes det for 9,8 mrd. kr i Ringsaker, Hamar og Ringerike. Handelsvolumene i denne analysen er summen av omsetningen av samtlige varehandelsbedrifter som vi har identifisert i det geografiske området. Med bedriftene som «byggeklosser» vil vi vise hvordan omsetningen fordeler seg - Geografisk - Etter type tettsted - Etter type handelskonsept - Etter varegruppe Samlet omsetning For å se på tettheten av omsetning pr areal kan man lage heatmaps. Disse kartene illustrerer den geografiske plasseringen av varehandelsomsetning i området, se Figur 3. Varehandelsomsetning pr km 2. Omsetningen i området er i stor grad lokalisert i de store dalførene i fylket, langs vestsiden av Mjøsa, og over Hadeland mot Ringsaker. 13

14 Figur 3. Varehandelsomsetning pr km Senterstruktur Kartet viser også de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Mer enn halvparten av varehandelsomsetningen foregår i de regionale handelsstedene, jfr. Figur 4. Nesten ¼ av omsetningen skjer i de kommunale sentrene, mens den resterende omsetningen fordeler seg ganske likt mellom de lokale handelssentraene og handel utenfor de definerte sentrene. 14

15 Figur 4. Varehandelsomsetning etter senterstruktur. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Regionalt handelssenter Kommunalt handelssenter Lokalt handelssenter eller bydelssenter Øvrig Heatmapet i Figur 3 antyder at det er stor variasjon på varehandelsomsetningen både innenfor samme sentertype og på tvers av sentertyper. To eksempler er varehandelsomsetningen i de kommunale handelssentrene Vang og Heggenes sammenliknet med de lokale handelssentrene Leira og Beitostølen i Valdres. Figurene nedenfor viser varehandelsomsetningen i de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Figur 5. Varehandelsomsetning - Regionale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Gjøvik Lillehammer Fagernes Gran Raufoss Otta Vinstra Figur 5 viser at Lillehammer og Gjøvik er store regionale handelssentre og at det er stor forskjell i omsetningsvolumet i disse to byene og de øvrige regionssentrene. 15

16 Figur 6. Varehandelsomsetning - Kommunale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Figuren viser, som for regionssentrene, at det er stor forskjell på omsetningsvolumene i de ulike kommunale sentrene. Dokka har større varehandelsomsetning enn flere av de regionale sentrene, og Ringebu, Lena og Jevnaker er også nesten på størrelse med de minste regionale sentrene. Figur 7. Varehandelsomsetning - Lokale handelssentre og bydelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Den relative forskjellen er kanskje størst for de lokale sentrene. Brandbu/Jaren har større varehandelsomsetning enn de fem minste regionssentrene. Leira har også en stor varehandelsomsetning, mer en 2/3 av omsetningen til Fagernes. Samtidig omsettes det for under 50 mill kr i de fem minste lokalsentrene. 16

17 Samlet sett viser dette at det er stor variasjon i størrelsen til de regionale, kommunale og lokale sentrene. Målt i varehandelsomsetning må det kunne sies at skillet mellom de tre senternivåene er glidende, og kanskje i noen grad utvisket. Ikke alle kommunale og lokale sentre synes å ha nådd en kritisk masse av varehandelsbedrifter som er nødvendig for å bli et velfungerende handelssenter som naturlig tiltrekker seg flere aktører Handelskonsept Handel foregår i ulike handelskonsepter. I tillegg til den tradisjonelle by- og tettstedshandelen, så har også kjøpesentre vokst frem som et viktig handelskonsept. Mens by- og tettstedshandel typisk forgår i de sentrale gatene i byen/tettstedet, så kan man på kjøpesenteret gå tørrskodd og innendørs fra butikk til butikk. I noen tilfeller er kjøpesenteret plassert i, eller nær tilknytning til sentrum, slik som for eksempel CC Gjøvik. I disse tilfellene behandler vi kjøpesenteromsetningen som en del av sentrumsomsetningen. Ligger kjøpesenteret utenfor by- eller tettstedskjernen, som for eksempel på Rudshøgda eller Strandtorget, definerer vi dette som et eksternt kjøpesenter. Eksterne kjøpesenter tilbyr ofte samme type varer som den man finner i den typiske sentrumshandelen, og blir ofte beskyldt for å redusere handelsaktiviteten i nærliggende sentra (mer om dette i 2.6 «Kjøpesentre og sentrum»). Det inngår som en viktig del av oppdraget å identifisere handel i eksterne kjøpesenter. I større byer og tettsteder ser man også fremvekst av sterkere bydelssenter, slik som Rosenlund 4 nord i Lillehammer. Dette er handelssenter som ligger utenfor, og kanskje ikke en gang i umiddelbar tilknytning til byens eller tettstedet sentrum. I så måte kan disse også representerer konkurranse for sentrum, men ofte vil bydelssenter være et viktig bidrag til befolkningen som bor i nærheten til bydelssenteret. For denne studien har vi valgt å kategorisere slik handel i en felles kategori med eksterne kjøpesentre: «Eksterne kjøpesenter og bydelssenter». Eksterne kjøpesenter og bydelssentre Eksterne kjøpesenter: Strandtorget, Valdres Storsenter (Leira), Coop Rudshøgda Bydelssentre: Rosenlund bydelssenter, Kirkeby Nord, Kirkeby Sør, Hunndalen og Kopperud I de senere årene har det vokst frem såkalte BigBox-konsepter. Dette er butikker som typisk ligger i relativt store og frittstående bygg, gjerne med god tilgjengelighet med bil. Eksempler på kjeder som ofte benytter dette konseptet er XXL, G-Max, Expert og Jysk. For denne studien har vi ikke hatt anledning til å identifisere enkeltstående BigBox-butikker. Vi har konsentrert oss om konkrete 4 Rosenlund er ikke definert som et bydelssenter i fylkesdelplanen, så ift. den formelle senterstrukturen inngår varehandelsomsetningen ved Rosenlund i omsetningen til det regionale handelssenteret Lillehammer. 17

18 BigBox-områder og summen av omsetningen som ligger i disse områdene. De BigBox-områdene vi har spesifisert ligger primært i Gjøvik og Lillehammer. BigBox-områder Damstedet, Hunndalen, Kallerud, Kirkeby, Rambekk, Storhove, Aas skog Figur 8 viser omsetning av varer i Oppland fordelt på de ulike handelskonseptene. Det omsettes for størst verdi i tettsteder (6,9 mrd. kr) og i byene (5,1 mrd. kr). Omsetningen i eksterne kjøpesenter og bydelssenter utgjør 2,2 mrd. kr. Om lag 1 mrd. omsettes i butikker som ligger utenfor et definert tettsted, kjøpesenter eller BigBox-område. Omsetningen i BigBox-områdene er ca. 1,4 mrd. kr. Dette tallet er muligens noe større, dersom man inkluderer enkeltbutikker og mindre klynger av slike butikker som er å anse som BigBox, men som ligger utenfor de BigBox-områdene vi har definert. Figur 8. Varehandelsomsetning etter handelskonsept, (mrd kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Samlet omsetning VG1 - Dagligvare Varegruppe 1 handels ofte lokalt, enten nært hjemmet, nært arbeidsplassen/skolen, eller langs reiseruten. Generelt venter man å finne mange VG1 butikker i handelsomlandet. Selvsagt finner man VG1-butikker i byene og tettstedene, men ofte (oftere enn for VG2 og VG3) ligger det også VG1- butikker utenfor tettsteder og andre naturlige handelssentra. Figur 9 viser at VG1 omsettes veldig mange steder i Oppland fylke, både i byer/tettsteder, og i mer grisgrendte strøk utenfor de definerte handelssentrene. Faktisk finner vi en del VG1 omsetning på steder med svært liten fastboende befolkning i Oppland fylke. Det henger trolig sammen med hytteturisme (mer om dette i kapittel «Hyttemarked»). 18

19 Figur 9. Varehandelsomsetning pr km 2 Varegruppe 1 (VG1) 19

20 Figur 10. Varehandelsomsetning VG1 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 10 viser hvordan VG1-omsetningen fordeler seg på ulike tettsteder (alle tettstedene i kakediagrammet er ikke nevnt ved navn i indeksen til høyre). Figuren viser at Lillehammer og Gjøvik er de klart største handelssentraene, også for VG1. Imidlertid ser vi at spredningen er stor nesten 60 tettsteder har VG1 omsetning. I tillegg ser vi at en stor del av omsetningen foregår «utenfor tettsted» Samlet omsetning VG2 Detaljhandel/Fagvarer Varegruppe 2 handles sjeldnere. Varene har ofte en større verdi, noe som gjør at konsumenten ofte er villig til å reise lengre for å handel disse varene, og ofte gjennomføres handelen på en dedikert innkjøpsreise. Konsumenten har gjerne planlagt innkjøpet, innkjøpsstedet og innkjøpsreisen. Varen kan som regel bæres relativt enkelt, slik at bil ikke er en forutsetning for å få den med seg hjem. Varehandelsaktørene om selger slike varer trenger ofte et større handelsomland en VG1-butikkene, for å få tilstrekkelig omsetningsvolum og lønnsomhet. Kombinert med konsumentens vilje til å reise lengre for denne typen varer er det naturlig at VG2-omsetningen foregår på færre handelssteder enn VG1-omsetningen. 20

21 Figur 11. Varehandelsomsetning pr km 2 - Varegruppe 2 (VG2) Figur 11 viser veldig tydelig at det foregår VG2-omsetning på langt færre steder enn for VG1. I svært liten grad foregår det VG2-omsetning utenfor sentrene som er definert i fylkesdelplanen. De regionale handelssentrene Lillehammer, Gjøvik, Otta, Vinstra, Raufoss, Gran og Fagernes er sentrale handelssteder for VG2. Vi ser dessuten at Hamar og Hønefoss er handelssteder med stor omsetning av VG2. Samtidig kjenner vi igjen den samme store variasjonen mellom sentrene, som vi så i søylediagrammene i avsnitt

22 Figur 12. Varehandelsomsetning VG2 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 12 illustrerer mye av det samme som kartet på foregående side. Lillehammer og Gjøvik er fortsatt de klart største sentrene. Den øvrige handelen er imidlertid fordelt på lang færre handelssteder enn vi så for VG Samlet omsetning VG3 Store varer Store varer (VG3) har mange av de samme egenskapene som VG2. De handles sjelden, er ofte dyre, og innkjøpene er som regel planlagt. Imidlertid er dette varer som er vanskeligere å bære, og ofte trengs det bil eller annen transporttjeneste for å frakte varen hjem. Eksempler på store varer kan være vaskemaskiner, byggevarer, møbler, kajakk etc. Butikkene som omsetter VG3-varer søker ofte å legge til rette for at kundene kan komme med bil. Mange av butikkene legges bevisst utenfor sentrum, for å få bedre plass til parkeringsplass, varelager etc. 22

23 Figur 13. Varehandelsomsetning pr km 2 - Varegruppe 3 (VG3) Figur 13 viser at VG3-omsetningen foregår på langt færre steder enn VG1-handel, akkurat som vi så for VG2. Det er mange likhetsstrekk mellom kartet for VG3 og VG2. Mye av handelen foregår nært sentrene. Samtidig ser vi at VG3-omsetningen er litt mindre sentrumsbundet enn VG2. - Nord i Valdres ser man for eksempel at mens mye av VG2-omsetningen foregår på Beitostølen så forgår VG3-omsetningen i Røn, Heggenes og Ryfoss. - På Hadeland ser vi at mens VG2-handel er konsentrert i blant annet Jevnaker, Brandbu/Jaren og Gran, så er en betydelig andel av VG3-omsetningen lokalisert i mellom disse sentrene. 23

24 - I Gjøvik ligger tyngdepunktet for VG2-handel nordøst i sentrum, omtrent der CC Gjøvik ligger, mens tyngdepunktet for VG3 ligger vest for sentrum, omtrent der BigBox-området Kallerud ligger. Figur 14. Varehandelsomsetning VG3 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 14 viser at VG3 omsettes i færre antall tettsteder enn VG2, henholdsvis 36 og 48 tettsteder. Samtidig ser vi, som for VG1, at en stor del av handelen foregår utenfor sentrumsgrensen til et navngitt tettsted. Lillehammer og Gjøvi er de største handelsstedene, også for VG Samlet omsetning Netthandel Netthandelen øker og utgjør en stadig større andel av handelsvolumet. Netthandel, i likhet med postordrehandel, åpner for at store volumer kan omsettes gjennom en stor sentralisert butikk/ordremottak/lager, for så å distribueres via Posten, eller andre. Store handelsvolumer konsentreres således på et relativt lite antall butikker, slik som Komplett.no, Ellos, etc. Ut fra vårt datagrunnlag finner vi at bedrifter i Oppland som kategoriserer seg selv som postordre/netthandelsbutikker omsetter handelsvarer til hele landet for om lag 85 mill kr. Til sammenligning handler Opplendingene handelsvarer på nett for nærmere 1,3 mrd. kr (se avsnitt ). Netthandelsnæringen i Oppland klarer altså bare å kapre en liten andel av det totale netthandelsvolumet i fylket. Netthandel fører dermed til en netto handelslekkasje ut av Oppland fylke på ca. 1,2 mrd. kr. 2.3 ETTERSPØRSEL Samlet etterspørsel fra Opplands befolkning er beregnet til 16,4 mrd. kr. I tillegg kommer etterspørsel fra ikke-opplendinger som eier hytter i Oppland på om lag 0,65 mrd. kr. 24

25 Om lag 40% av etterspørselen er dagligvarer, og det samme gjelder fagvarer. Store varer utgjør knappe 20% av etterspørselen. Opplendingene netthandler varer for omlag 1,3 mrd. kr pr år. Nettbutikker i Oppland omsetter for ca. 85 mill kr. Netthandel fører til en stor netto handelslekkasje ut av fylket. Samtidig bringer det et vareutvalg man vanligvis må til byene for å finne, ut til det lokale postkontoret - også i grisgrendte strøk. Den samlede etterspørselen er størst i Gjøvikregionen, deretter følger Lillehammerregionen og Hadelandsregionen. Etterspørselen etter varer er fremskrevet til 2025, basert på SSBs befolkningsprognoser og en årlig vekst i disponibel inntekt på 1,6%. Befolkningen vokser sterkest i Hadelandsregionen (11%). I Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og i Valdres ventes en mer forsiktig vekst Dagens etterspørsel Vi beregner den samlede etterspørselen etter varer i Oppland som summen av konsumet til Opplands egen befolkning og konsumet fra ikke-opplendinger som eier hytte i Oppland (omtales i avsnitt ). Det samlede konsumet etter varer er beregnet til 16,4 mrd. kr fra befolkningen 5. Av dette er vel 1,3 mrd. kr netthandel, der 1,2 mrd. går ut av fylket, slik at 15,2 mrd. handles fysisk i Oppland 6. Etterspørselen fra hytteturister anslås til ca. 0,65 mrd 7. Det gir en samlet etterspørsel mot varehandelsbedrifter i Oppland på ca. 15,85 mrd. kr. Når det gjelder pendling så har Oppland fylke en netto pendling ut av fylket. I overkant av 7000 opplendinger pendler daglig ut av fylket. Etterspørselseffekten av dette er vanskelig å beregne, ettersom vi vet for lite om hvor mange som dagpendler, ukependler eller bor utenfor sin folkeregistrerte adresse i lengre perioder pendlere utgjør 3-4% av befolkningen Befolkning Etterspørselen fra Opplands egen befolkning beregnes basert på grunnkretsnivå, basert på SSB-data om: 5 Se avsnitt Se avsnitt Se avsnitt

26 Gjøvik Lillehammer Østre Toten Vestre Toten Gran Lunner Nordre Land Jevnaker Nord-Aurdal Gausdal Sel Nord-Fron Søndre Land Øyer Ringebu Vågå Sør-Fron Øystre Slidre Sør-Aurdal Dovre Lom Vestre Slidre Skjåk Lesja Vang Etnedal - Antallet husholdninger i grunnkretsen - Fordeling på ulike typer husholdninger (enslige, enslige med barn, par uten barn, par med barn og øvrige) i grunnkretsen - Inntekt for de respektive husholdningstyper på kommunenivå - Typisk handlekurv for de respektive husholdningstypene på nasjonalt nivå Basert på dette grunnlaget beregnes et etterspørselsmønster og -volum pr grunnkrets, som vi fordeler på de tre varegruppene VG1-3, som beskrevet i avsnitt Med denne etterspørselsinformasjonen på grunnkretsnivå kan vi aggregere etterspørselstall etter geografisk nivå og varegruppe. Figur 15. Etterspørsel etter varer, alle varegrupper, etter kommune, (mill kr). Tall i mill kr. Kilde:SSB, Brønnøysundreg, Geodata, A&S Ser vi på etterspørselen pr varegruppe 1-3 så er VG1 og VG2 nesten like store, mens omsetningen av VG3-varer ligger på omtrent halvparten av nivået til de to andre gruppene, se Figur

27 Figur 16. Etterspørsel etter varer, etter varegruppe og region, (mill kr). Kilde: SSB, A&S VG1 VG2 VG Figur 16 viser at etterspørselen er størst i Gjøvikregionen. Lillehammerregionen er nest størst og deretter ser vi at Hadeland også er en region med relativt stor etterspørsel fra egen befolkning. Befolkningens etterspørsel i Valdres og oppover i Gudbrandsdalen er noe mindre Netthandel Virke startet opp målinger av netthandel i Basert på nøkkeltall fra denne undersøkelsen 8 kan vi beregne et netthandelsvolum pr kommune, basert på befolkningens sammensetting (kjønn og alder). Figur 17. Netthandel i Oppland (mill kr) kr 156 kr kr Tjenester Varer Uspesifisert Samlet antar vi at Opplands befolkning netthandler for 3,1 mrd. kr. Av dette utgjør varer ca. 41%. Opplendingene netthandler dermed varer for om lag 1,3 mrd. kr pr år. Siden netthandelsbedriftene i 8 Netthandelsvolumer totalt, brutt ned på kjønn og alder 27

28 Oppland bare omsetter for om lag 85 mill. kr, så gir dette en netto handelslekkasje ut av fylket på 1,2 mrd. kr. Denne delen av opplendingenes vareetterspørsel blir altså ikke omsatt i Opplands varehandelsbutikker Hyttemarked Oppland er det fylket med flest fritidseiendommer. Figur 18 viser tettheten av hytter i Oppland. Det er lett og se store hytteområder som for eksempel Bjorli, Beitostølen, Vaset, Sjusjøen, Nordseter, Hafjell, Skeikampen og Venabu. Figur 18. Hyttetetthet pr km 2 28

29 I følge SSB var det fritidseiendommer i Oppland i pr Buskerud er nest størst med og Sør-Trøndelag nummer tre med Det er derfor naturlig å se på etterspørselen fra hytteturister i en handelsanalyse for Oppland. Det er imidlertid viktig å skille mellom konsumet til de hytteeierne som er bosatt i Oppland og de som ikke er det. Varekonsumet til de som bor i Oppland er allerede inkludert i beregningene som er gjort for Opplandsbefolkning i avsnitt , og denne må ikke telles dobbelt. En oversikt fra Østlandsforskning, Matrikkelen og Kartverket viser bostedskommunen for alle som eier hytter i Oppland. Av alle hyttene i Oppland så - eies 18 % av hyttene av innbyggere som bor i samme kommune som hytten ligger - eies 31 % av hyttene av innbyggere i Oppland - eies 69 % av hyttene av innbyggere med folkeregistrert adresse utenfor Oppland I den Nasjonale Fritidsboligundersøkelsen fra 2008 blir det gjort rede for ulike kostnadskomponenter knyttet til det å eie og bruke en fritidseiendom. Undersøkelsen ser på fire ulike komponenter: kostnad pr overnattingsdøgn 9, pr dagsbesøk, eie og hold av fritidsbolig 10 og oppussing og vedlikehold 11. Kostnadskomponentene inneholder både tjenestekjøp og varehandel. Basert på informasjon i Fritidsboligundersøkelsen anslår vi følgende varehandelsandeler: Kostnadskomponent Andel varehandel Overnattingsdøgn: 59% Dagsbesøk 59% Eie og hold: 40% Oppussing og vedlikehold: 69% Det varierer hvorvidt hytteturistene handler nært hjemstedet (utenfor Oppland) eller nært hytta (i Oppland). Denne studien støtter seg primært på hyttebruksundersøkelser for henholdsvis Sjusjøen, Synndalen og Hol, Rollag og Sigdal (Buskerud). Vi har lagt mest vekt på undersøkelsene fra Oppland. Det er ikke entydig hvor stor andel av varekonsumet til hytteeierne som legges igjen lokalt. For denne undersøkelsen har vi valgt å legge til grunn følgende andeler: 9 Eks dagligvarer, servering, utstyr, transport, underholdning 10 Eks festavgift, brøyting, gass, materialer, møbler, håndverkere 11 Eks utvidelse av hytte, uthus, garasje, innlegging av strøm, vann, kloakk, bredbånd 29

30 Kostnadskomponent Andel kjøpt lokalt Overnattingsdøgn: 70% Dagsbesøk 50% Eie og hold: 75% Oppussing og vedlikehold: 75% Fritidsboligundersøkelsen beregner totale konsumtall for Oppland spesifisert på de fire kostnadskomponentene. Rapporten er fra 2008, så vi oppdaterer disse konsumtallene med den generelle konsumveksten nasjonalt, målt i løpende priser i perioden fra 2008 til Denne er i følge SSB 20%. Med de forutsetningene vi nå har nevnt beregner vi etterspørselen til hytteeiere som ikke er bosatt i Oppland i Tabell 1. Total etterspørsel etter varer i Oppland fra hytteeiere som ikke allerede bor i Oppland er ca. 650 mill kr pr år i Regnestykket bygger på en lang kjede av forutsetninger som vist i tabellen, og er derfor beheftet med en del usikkerhet. Tabell 1. Hytterelatert varehandel (mill kr). Kilde: TØI, SSB, HIL, HIB, BFK, Matrikkelen, Østlandsforskning, A&S Kostnadskategori Forbruk til Forbruk Kostnader Kostnader til SUM overnattingsbesøk dags-besøk til hold og eierskap oppussing og vedlikehold Hyttekonsum, Totaltall fra Kr 589 Kr 56 Kr 747 Kr 547 Kr Fritidsboligundersøkelsen 2008 Forbruksvekst, løpende priser % 20% 20% 20% 20% 2014 Totalt hyttekonsum 2014 Kr 707 Kr 67 Kr 896 Kr 656 Kr Andel varehandel 59% 59% 40% 69% 54% Hytterelatert varehandel 2014 Kr 417 Kr 40 Kr 354 Kr 453 Kr Andel Ikke-Opplendinger 70% 70% 70% 70% 70% Hytterelatert varehandel 2014, ikke- Kr 292 Kr 28 Kr 248 Kr 317 Kr 885 Opplendinger Andel kjøpt lokalt 70% 50% 75% 75% 73% Hytterelatert varehandel 2014, handlet i Oppland av ikke-opplendinger Kr 204 Kr 14 Kr 186 Kr 238 kr Fremtidig etterspørsel i 2025 Fremtidig behov styres av hvor stor etterspørsel som kan ventes i fremtiden. Den fremtidige etterspørselen styres først og fremst av vekst i befolkningen og vekst i befolkningens forbruk. Vi legger vi til grunn at konsumveksten pr innbygger vil følge lønnsutviklingen, som igjen vil følge veksten i faktorproduktivitet som man finner i Regjeringens perspektivmelding fra Frem til 2025 forventes en gjennomsnittlig vekst i faktorproduktiviteten på 1,6% årlig. For perioden fra 2014 til 2025 utgjør det en samlet vekst på om lag 21%. Vi legger til grunn en vekst i forbruket pr innbygger tilsvarende dette. For befolkningsveksten legger vi til grunn SSBs befolkningsprognoser - MMMM-scenariet. 30

31 Figur 19. Vekst i befolkningen, (antall innbyggere). Kilde: SSB Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten kommer på Hadeland (11% i perioden). For Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Gudbrandsdalen ventes en nedgang i befolkningen på 1-2%. Valdres vokser forsiktig med 3%. Samlet for fylket ventes 6% vekst i befolkningen. For hyttevolumet legger vi til grunn samme konsumvekst som for befolkningen, samt en vekst i antall hytter på 1,5% pr år, slik vi har observert for de siste 10 årene i Oppland. Dagens etterspørsel fra hytteturister på 0,65 mrd. kr, øker dermed til 0,9 mrd. kr i DEKNINGSGRADER Oppland fylke har samlet sett en liten overdekning av varehandel i forhold til befolkningens etterspørsel. Det er særlig overdekning av dagligvarehandel. Hyttemarked og turisme er viktige årsaker til dette. Fylket har en underdekning av fagvarer, som typisk handles i byer og tettsteder. Lillehammerregionen og Valdres har en tydelig overdekning av varehandel. For Valdres er det spesielt dagligvarer og i noen grad store varer som bidrar til dette. Lillehammerregionen har overdekning på alle varegrupper. Gjøvikregionen og Hadeland har et tilbudsunderskudd som antyder handelslekkasjer ut av regionen. I Gudbrandsdalsregionene er det en kraftig overdekning av dagligvarer, mens Nord- Gudbrandsdal også har en overdekning av salg av store varer. Når det gjelder fagvarer, varegruppen som gjerne knyttes sterkest til by-/tettstedshandel, er det kun Lillehammerregionen som har overdekning. Alle de fem andre regionene opplever handelslekkasje ut av regionen innenfor denne varegruppen. Ved å dividere varehandelstilbudet med varehandelsetterspørsel i et handelsomland får man omlandets dekningsgrad. Dersom dekningsgraden er én betyr det at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, og innbyggeren får dekket sitt handelsbehov innenfor det definerte handelsomlandet. 31

32 Dersom dekningsgraden er mindre enn én, betyr det at tilbudet ikke oppfyller de etterspørselsbehovene som finnes i det definerte omlandet, og noen av konsumentene må oppsøke butikker utenfor omlandet for å få dekket sine varehandelsbehov en handelslekkasje. Er dekningsgraden større enn én er tilbudet større enn den lokale etterspørselen i omlandet. I beregningen av dekningsgrader ser vi kun på etterspørselen fra den folkeregistrerte befolkningen. Vi har ikke informasjon om etterspørsel fra hytteeiere pr kommune, men vi gir noen kommentarer rundt dette der det er relevant. Dekningsgrader beregnes gjerne på fylkes- og kommunenivå, men vi har også beregnet dem på regionsnivå. Typisk venter man å finne dekningsgrader større enn én i de kommunene der det ligger regionale handelssenter. Tilsvarende venter man å finne dekningsgrader mindre enn én i kommunene rundt regionssenteret, fordi befolkningen her naturlig drar til regionssenteret for å handle, spesielt for varer innenfor varegruppe 2 og Fylke Vi har beregnet dekningsgraden for fylket basert på den samlede etterspørselen fra befolkningen, 16,4 mrd. kr. Vi ser at dette gir en dekningsgrad så vidt over én for fylket. Imidlertid vet vi at 1,2 mrd. kr handles på internett hos bedrifter utenfor fylket. På den annen side bidrar hytteturister med en etterspørsel på ca. 0,65 mrd. kr. Summen av dette er at dekningsgraden beveger seg noe høyere enn den viste søylen, ca. 5% overdekning samlet sett. Figur 20. Dekningsgrad Oppland fylke. Kilde: Analyse & Strategi 1,2 Dekningsgrad Oppland 1,15 1,1 1,05 1 0,95 0,9 0,85 0,8 Samlet VG1 VG2 VG3 Hva kan forklare at det omsettes for større verdier enn det etterspørres? Det er mange usikkerhetsmomenter i disse tallene, og presisjonsnivået kan fremstå som større enn hva som er reelt. Foruten unøyaktigheter i omsetningstall på bedriftsnivå og usikkerheter i beregning av befolkningens og hytteturistenes etterspørsel, vil vi nevne utelatelse av etterspørsel fra turister 32

33 (utover hytteturister) og bedrifter, som to viktige årsaker til at etterspørselstallene kanskje er noe lave. Ser vi på varegruppene så er det en overdekning av VG1 på fylkesnivå. Vi tror hytteturistene kan være en viktig forklaring til dette (se avsnitt Dekningsgrader - regioner2.4.2). Det er en underdekning for VG2. Det kan muligens forklares med handelslekkasje mot store byer som Hønefoss, Hamar og Oslo, kanskje særlig for varetyper med smale målgrupper. For VG3 er det en liten overdekning. Det tror vi også kan ha sammenheng med hytteturisme og utbygging av hytter og hytteområder Dekningsgrader - regioner De seks handelsregionene i fylket inneholder både lokale og kommunale sentre, og har hvert sitt regionale handelssenter. Det er derfor interessant å se på dekningsgraden på regionsnivå for å vurdere det samlede handelstilbudet i hver region. Kan innbyggerne i hver region vente å få dekket sitt varehandelsbehov i den regionen de bor, eller er det nødvendig å reise til en annen region? Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi viser dekningsgradene pr region. Vi ser at Lillehammerregionen har en sterk overdekning. Det kan se ut til at Lillehammer regionen fyller et varehandelsbehov utover sin egen befolkning. Det er interessant å se på de tre regionene i Gudbrandsdalen samtidig. Nord-Gudbrandsdalen og Midt-Gudbrandsdalen har sterk overdekning av VG1. Dette tror vi henger tett sammen med hytteturisme. Samtidig har disse to nordligste regionene en kraftig underdekning av VG2. Det kan se ut som om Lillehammer i kraft av sin størrelse og bymiljø, tiltrekker seg VG2-handel fra de to nordlige regionene. Når det gjelder VG3 så har Nord-Gudbrandsdalen underdekning på dette også, mens både Lillehammerregionen og Midt- Gudbrandsdalen har overdekning. Igjen er det naturlig å tenke hytte(ut)bygging. 33

34 Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 1,0 0,5 - Gjøvikregionen, der den andre store byen i fylket ligger, har en underdekning. Gjøvikregionen er en region som favner 5 kommuner, og i de ytre delene av regionen er det nok mange som til tider velger å handle i Lillehammer, Hamar eller Hønefoss. Hadelandsregionen er en region med relativt stor og voksende befolkning. Det utvikles mye handel blant annet rundt Brandbu/Jaren og Gran, men samlet sett er det altså en underdekning i denne regionen. Hønefoss, Gjøvik og Oslo, representerer attraktive handelssteder i nærheten av regionen og kan således være en forklaring på handelslekkasjen. Valdres har mange av de samme trekkene som Midt-Gudbrandsdalen. Det er en kraftig overdekning av VG1, og også noe overdekning av VG3. Dekningsgraden for VG2 ligger så vidt under 1. Det ligger store hytteområder som Beitostølen, Fjellstølen, Vaset og Syndin i regionen, og det er naturlig å tro at disse bidrar til markedsgrunnlaget for VG1 og VG3 handelsbedriftene Dekningsgrader - kommuner Nedenfor følger en gjennomgang av dekningsgrader i hver enkelt kommune, gruppert etter region. Dekningsgradene for kommune er beregnet etter samme metode som for fylket og regionene. Vi har også sett på det fremtidige behovet for handelstilbud i hver kommune. Dagens dekningsgrader er beregnet ved å dividere dagens handelstilbud på dagens etterspørsel. Ved å erstatte dagens etterspørsel med forventet etterspørsel i 2025, får vi nye dekningsgrader for 2025, gitt et uendret 34

35 handelstilbud. Ettersom etterspørselen i 2025 er høyere enn dagens etterspørsel, faller alle disse dekningsgradene. Hvilken vekst i handelstilbudet må til for å opprettholde dagens dekningsgrad? Vi benytter dette spørsmålet til å vise fremtidig behov for vekst. Dette er en indikator for hvor stor vekst som kreves pr kommune for å opprettholde dagens situasjon med de over- og underdekninger som er identifisert. Om kommuner og fylkeskommunen ønsker å for eksempel redusere handelslekkasjer må det etableres mer handel enn det behovet som synliggjøres nedenfor Lillehammerregionen Figur 22. Dagens dekningsgrad, Lillehammerregionen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet Figur 23. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Lillehammerregionen (omsetning pr mill kr) VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1, ,5 - Lillehammer Øyer Gausdal - Lillehammer Øyer Gausdal Kilde: Analyse & Strategi Lillehammer by er det klart største tettstedet i Lillehammerregionen. Vi ser at handelen i Øyer og Gausdal gir et godt tilbud til befolkningen innen VG1, men for de øvrige varegruppene reiser nok de fleste til Lillehammer for å handle. Trolig kombinerer mange dette med sin arbeidsreise, ettersom det også er en stor arbeidsinnpendling til Lillehammer fra Øyer og Gausdal. I Lillehammerregionen er det først og fremst i Lillehammer at veksten ventes å komme frem mot Om man ønsker å redusere handelslekkasjen ut av Øyer og Gausdal, må tilbudet i disse kommunene styrkes mer Gjøvikregionen 35

36 Figur 24. Dagens dekningsgrad, Gjøvikregionen Figur 25. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Gjøvikregionen (omsetning pr år, mill kr) 2, VG1 VG2 VG3 Samlet VG1 VG2 VG3 Samlet , , , ,5 - Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Kilde: Analyse & Strategi Gjøvikregionen viser mye av de samme trekkene som Lillehammerregionen. Gjøvik er den klart største byen i regionen, og tiltrekker seg handel fra de øvrige kommunene. Dette gjelder for alle varegrupper. Unntaket er Nordre Land. Dokka har utviklet seg til å bli et sterkt kommunalt handelssenter som ser ut til å dekke handelsbehovene til egen befolkning både av VG1 og VG2. Det er noe underdekning her også, i VG2. Det kan være en del detalj- og fagvarer som man må til en større by for å handle. I Gjøvikregionen kommer den sterkeste veksten i Gjøvik kommune, men også i de to Totenkommunene ventes en vekst på om lag 6%. Med Gjøvik som viktigste handelssted er det her behovet for økt handel kommer. I Søndre og Nordre Land ventes det mer forsiktig befolkningsvekst. Dokka, som dekker mye av handelsbehovet i Nordre Land må øke sitt handelstilbud noe, i takt med befolkningsveksten Nord-Gudbrandsdalen 36

37 Figur 26. Dagens dekningsgrad, Nord-Gudbrandsdalen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1,0 0,5 Figur 27. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Nord-Gudbrandsdalen (omsetning pr år, mill kr) 140 VG1 VG2 VG3 Samlet Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel - Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: Analyse & Strategi Nord-Gudbrandsdalen har en overdekning av VG1,men en underdekning av handelstilbud totalt sett. Figur 26 viser at dette gjelder for de fleste kommunene i regionen. Sel, der det regionale handelssenteret Otta ligger, er den kommunen der dekningsgraden ligger nærmest én. For kommunene Dovre og Lom kjenner vi igjen mange av trekkene fra andre kommuner med stor hyttepopulasjon. For kommunene Lesja, Vågå og til dels Skjåk, ser det ut til at befolkningen i stor grad må ut av kommunen for å handle VG2- og VG3-varer. For å opprettholde dagens dekningsgrader i kommunene i Nord-Gudbrandsdal er det særlig Sel (der regionssenteret Otta ligger) som må utvide sitt handelstilbud. Alle kommunene må utvide sitt VG1- tilbud for å kunne opprettholde den høye dekningsgraden de har per i dag. I og med at dette er tett knyttet opp mot hytteturisme, bør fremtidig vekst i hytteturisme i den enkelte kommune vurderes når man skal planlegge konkrete utvidelser av tilbudet - det samme gjelder også for VG3. Nord- Gudbrandsdalen har en sterk underdekning av handelstilbud både for VG2 og VG3. Om man ønsker å bringe mer balanse mellom tilbud og etterspørsel for VG2 og VG3 i denne regionen så må handelstilbudet økes mer enn det som indikeres på Figur 27. I en region der befolkningen bor spredt og markedsgrunnlaget er lite, er det en begrensning for hvor mange bærekraftige handelssteder det er rom for. 37

38 Midt-Gudbrandsdalen Figur 28. Dagens dekningsgrad, Midt-Gudbrandsdalen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1,0 0,5 - Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Figur 29. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Midt-Gudbrandsdalen (omsetning pr år, mill kr) VG1 VG2 VG3 Samlet Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Kilde: Analyse & Strategi Nord-Fron (med det regionale handelssenteret Vinstra) og Ringebu typiske trekk for hyttekommuner. Det er samlet sett større handelstilbud enn den fastboende befolkningen etterspør av både VG1 og VG3. VG2 må befolkningen i noen grad ut av kommunen og regionen for å handle. Sør-Fron, med Hundorp som kommunalt handelssenter, ser ut til å ha stor handelslekkasje ut av kommunen. Regionen har to sterke handelssteder i Vinstra og Ringebu. For å opprettholde dagens dekningsgrader er det i Nord-Fron og Ringebu at handelstilbudet må økes. Dersom man ønsker å utvikle det kommunale handelssenteret i Hundorp så må det trolig tenkes annerledes ift. hvor økningen i handelstilbudet skal komme Hadeland Figur 30. Dagens dekningsgrad, Hadeland 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1,0 0,5 - Jevnaker Lunner Gran Figur 31. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Hadeland (omsetning pr år, mill kr) 450 VG1 VG2 VG3 Samlet Jevnaker Lunner Gran Kilde: Analyse & Strategi 38

39 Hadelandsregionen har samlet sett et mindre handelstilbud enn det befolkningen kunne tilsi. Gran er den kommunen som har best balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det regionale handelssenteret Gran, og det lokale handelssenteret Brandbu, har utviklet et sterkt handelstilbud. I Jevnaker er det tilstrekkelig tilbud av VG1, men en underdekning av VG2 og VG3. Det er ikke unaturlig med den korte avstanden det er til Hønefoss. Lunner har en underdekning på alle varegrupper. Avstanden til Oslo er kort, noe som gjør at det er en del som arbeidspendler inn til Oslo/Akershus. Dette bidrar nok til en handelslekkasje i sørlig retning. Samtidig er det heller ikke langt til Gran, Brandbu eller Hønefoss. Det ventes en sterk befolkningsvekst på Hadeland og tilbudet av VG1-varer må styrkes i alle tre kommuner. For å unngå at handelslekkasjen ut av regionen tiltar må det det etableres et større tilbud av VG2 og VG 3 i Gran, og delvis også i Jevnaker og Lunner. Den sterke befolkningsveksten kan representere en mulighet for Hadeland til å forsterke et, eller eventuelt flere, bærekraftige handelssenter i regionen, og på den måten redusere den eksisterende handelslekkasjen ut av regionen Valdres Figur 32. Dagens dekningsgrad, Valdres 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1,0 0,5 - Figur 33. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Valdres ( omsetning pr år, mill kr) 300 VG1 VG2 VG3 Samlet Kilde: Analyse & Strategi I Valdres står Nord-Aurdal frem som den største kommunen for handel. I følge SSBs har Nord-Aurdal den 3. største detaljhandelsomsetningen pr innbygger i 2013, bare slått av kommunene Ullensaker og Sogndalen. Det er ikke unaturlig ettersom det regionale handelssenteret Fagernes ligger der. Dessuten ligger Leira i samme kommune, et lokalt handelsstedet hvor det har blitt bygget ut store handelsarealer de siste årene. 39

40 Mange av kommunene i Valdres har en liten befolkning, ikke helt ulik for eksempel Nord- Gudbrandsdal. Det fører til at dekningsgradene blir veldig volatile. Vi ser dette spesielt godt for de minste kommunene som Vang og Vestre Slidre og Etnedal. Med sin sterke dekningsgrad på VG1 er det naturlig å se til hytteturisme igjen, for Sør-Aurdal (der blant annet Nordre og Søndre Fjellstølen ligger), Øystre Slidre (Beitostølen) og Vang (Tyin, Nordre Syndin). De mangler imidlertid det VG3 tilbudet som mange av «hyttekommunene» i Nord- Gudbrandsdalen har. Hva VG3 angår kan det se ut som om denne handelen i stor grad er lokalisert i Nord-Aurdal og kanskje også i Vestre Slidre. Fremover må handelstilbudet av VG1 styrkes i alle kommunene i Valdres for å opprettholde den samme dekningsgraden som i dag. Dette bør vurderes opp mot veksten i hyttemarkedet. En vekst i tilbudet av VG2 og VG3 i Nord-Aurdal er nødvendig for opprettholde Nord-Aurdals rolle som vertskommune for regionssentereret i Valdres Fremtidig behov for ulike handelskonsepter Det fremtidige behovet for handelstilbud kan beregnes på et geografisk nivå, slik vi har vist over. Beregningene sier imidlertid lite om hvordan behovet for handelstilbud fordeles mellom sentrum i byer og tettsteder, bydelssenter, eksterne kjøpesenter og BigBox-områder. En slik fordeling vil måtte være et resultat av mange faktorer, blant annet befolkningens preferanser, næringsinteressers investeringsvilje og politisk vilje og styring. Vi gir derfor ikke en nærmere spesifikasjon av dette behovet. 2.5 TRANSPORTARBEID Det finnes begrenset med data om reisevaner i Oppland, spesielt knyttet til innkjøpsreiser. Mange av beregningene i denne studien, er i stor grad er basert på nasjonale parametere og lokale befolkningstall. Fylket har bestilt en rapport om reisevaner i fylket, som dessverre ikke var tilgjengelig på det tidspunktet denne rapporten ble ferdigstilt. Vi antar at den bestilte rapporten vil gi et verdifullt faktagrunnlag for videre arbeid. Innkjøpsreisene knyttet til dagligvarer er de korteste, men utgjør samtidig det største volumet av innkjøpsreisene ettersom de gjøres såpass hyppig. Innkjøpsreisene knyttet til store varer er i gjennomsnitt lenger enn de knyttet til fag-/detaljhandel. 40

41 2.5.1 Reisevaneundersøkelsen Det finnes begrenset med statistikk som belyser Opplendingenes transportarbeid knyttet til innkjøpsreiser. Vår primære kilde blir derfor den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2009 (RVU 2009) som er utarbeidet av TØI 12. Det er bestilt en rapport som vil gi mer informasjon om innbyggerenes reisevaner, men den var ikke tilgjengelig på det tidspunktet denne rapporten ble ferdigstilt. RVU 2009 definerer innkjøpsreiser som en reise som starter eller slutter ved et handelssted. For eksempel vil en reise fra hjemmet til en handelssted, og så hjem igjen, defineres som to innkjøpsreiser. En reise fra arbeidsplassen og hjem, via et handelssted blir også definert som to innkjøpsreiser. RVU 2009 anslår, i et nasjonalt perspektiv, at konsumenter som bor rundt mindre byer gjennomfører 0,94 innkjøpsreiser pr dag. De som bor i mer grisgrendte strøk gjennomfører i snitt 0,87 innkjøpsreiser pr dag. Den gjennomsnittlige lengden på innkjøpsreisen er beregnet til henholdsvis 7,6 km og 10,5 km. Ettersom det ikke foreligger noen data for transportarbeidet som utføres knyttet til innkjøpsreiser i Oppland, er det vanskelig å gi et godt fundert anslag på på denne størrelsen. Basert på nøkkeltallene fra RVU og befolkningsstatistikk for Oppland kan man likevel gjøre et grovt overslag, se Tabell 2. Tabell 2. Transportarbeid knyttet til innkjøpsreiser i Oppland Anslag. Kilde: RVU, Analyse & Strategi Mindre byer Fylket forøvrig Totalt (Lillehammer 14 & Gjøvik 15 ) Antall innbyggere >13 år (SSB) Antall reiser pr dag, pr innbygger 0,94 0,87 0,91 Antall reiser pr år, pr innbygger Lengde pr reise (km) 7,6 10,5 9,0 Innkjøpsreise pr innbygger (km) SUM Innkjøpsreise, Oppland 211 mill km 248 mill km 476 mill km Basert på RVU 2009 anslår vi altså at Opplendingene tilbakelegger 476 mill km pr år knyttet til innkjøpsreiser. Per innbygger blir dette km pr år. Tallet forutsetter at innbyggerne i fylket har samme reisevaner som snittet av landets befolkning. Det er ikke nødvendigvis en forutsetning som stemmer. Tallet er likevel interessant fordi det gir en indikasjon på nivået for transportarbeidet, og vi 12 Det er tilgjengelig data på fylkesnivå fra RVU 2009, men utvalgene er for små til at det anbefales å gjøre statistiske analyser basert på disse. 13 (TØI, 2009) 14 Lillehammer, Gausdal, Øyer 15 Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten 41

42 bruker det som en krysskontroll for resultatene fra transportmodellen som presenteres senere i dette avsnittet. Som nevnt innledningsvis mener vi det er viktig at det fremskaffes data om reisevaner som kan gi bedre grunnlag enn disse grove anslagene for å beskrive reisevanene til innbyggerne i Oppland. RVU anslår også hvordan innkjøpsreisene fordeler seg på ulike transportmidler (nasjonalt). Vi ser at en stor del av innkjøpsreisene gjennomføres med bil, se Tabell Tabell 3. Innkjøpsreiser fordelt på transportmiddel. Kilde: RVU, Analyse & Strategi Mindre byer (Lillehammer & Gjøvik) Fylket forøvrig Totalt Til fots Sykkel Kollektivt Bil Annet Sum (mill km) Tyngdepunktmodell En alternativ måte å beregne transportarbeidet ved innkjøpsreiser i Oppland er å modellere handelsmønsteret for innbyggerne i fylket og beregne hvor lang kjørelengde dette impliserer. Vi bruker en såkalt tyngdepunktmodell for å simulere handelsmønstrene for Oppland Egenskaper ved modellen Vår tyngdepunktmodell predikerer handelsmønster og handelsstrømmer i et område. Modellen anslår sannsynligheten for at befolkningen i en grunnkrets velger å handle på de ulike handelsstedene i området som modellen er satt opp for. Når modellen har gjort dette for alle grunnkretsene mot alle de handelsstedene som er definert i modellen, kan vi trekke ut et handelsmønster for området. Når vi kjenner handelsmønsteret, altså fordelingen for hvor innbyggerne drar for å handle, kan vi beregne handelsstrømmene. Til siste summerer vi alle handelsstrømmene. Tyngdepunktmodellen har følgende inputfaktorer - Antall innbyggere over 13 år i hver grunnkrets - Antall som har sin arbeidsplass i grunnkretsen - Avstand mellom grunnkretsens befolkningsmessige tyngdepunkt og alle handelssenter, målt både i kjøretid og kilometer 16 Basert på nasjonale faktorer for transportmiddelfordeling i tettbygget og spredtbygget strøk, og befolkningsfordelingen i Oppland fylke. 42

43 - Omsetningsvolum i hvert handelssted - Parametere: antall innkjøpsreiser pr innbygger over 13 år pr år, antall innkjøpsreiser pr sysselsatt, reisemotstand pr varegruppe (VG1-3), andel innkjøpsreiser pr varegruppe Modellen beregner sannsynligheten for at en innbygger eller sysselsatt i en grunnkrets skal velge de ulike handelstedene basert på handelsstedenes størrelse, avstanden til handelstedet og en parameter som indikerer motstanden mot å reise langt for å handle varen 17. I valget mellom to handelssteder som ligger like langt unna grunnkretsen, men har forskjellig størrelse, vil modellen predikere konsumentene i grunnkretsen vil foretrekke det største handelsstedet. I valget mellom to like store handelssenter vil modellen predikere at innbyggerne foretrekker det nærmeste Lokale data Modellen settes opp med data om antall innbyggere og avstand til alle handelssenter for alle grunnkretsene i Oppland. Videre legger vi inn alle handelsstedene som inngår i senterstrukturen som beskrevet i fylkesdelplanen, samt omsetningen pr varegruppe i hvert handelsted. I tillegg inkluderer vi handelssentrene Rudshøgda, Brumunddal, Moelv, Hamar og Hønefoss Kalibrering Vi kalibrerer modellen ved å justere vektingen mellom avstand og størrelse, slik at det kvadrerte avviket mellom de handelsvolumene modellen predikerer pr handelssted og virkelig omsetning pr handelssted minimeres. Resultatene av kalibreringen: - Modellen treffer bedre i sin prediksjon for VG1 og VG3, enn den gjør for VG2. - For VG1 ser vi noen indikasjoner på at modellen underpredikerer omsetningen nært store hytteområder naturlig nok, ettersom hytteturistene ikke inngår i modellen Handelsmønster De handelsmønstrene som modellen predikerer bør stemme rimelig godt overens med de dekningsgradene vi har identifisert i avsnitt For regioner med overdekning bør modellen indikere at innbyggere i andre regioner reiser hit for å handle. For regioner med underdekning, bør modellen indikere handelslekkasje til handelssteder utenfor regionen. Lillehammerregionen har en stor overdekning på alle varegrupper. Modellen indikerer at det særlig er innbyggere i kommunene Gjøvik, Nordre Land og Ringebu som reiser ut av sin egen region, til Lillehammer for å handle. Modellen indikerer også noen mindre handelslekkasjer fro VG3 ut av Lillehammerregionen til Gjøvik, Ringebu og Brumunddal, men altså i mindre omfang. Gjøvikregionen hadde en liten underdekning av alle varegrupper. Modellen indikerer at innbygger i Gjøvik og Nordre Land kommune reiser til Lillehammer for å handle. Det vises også en 17 Parameteren reflekterer at konsumenten er villig til å reise lengre for å handle store varer (VG3) enn for dagligvarer (VG1). 43

44 handelslekkasje fra Gjøvik kommune mot Moelv for VG1 og VG2 og Brumunddal for VG3. I tillegg antydes at det er noen mindre handelslekkasjer fra Vestre Toten og Søndre Land til Gran og Brandbu. Nord-Gudbrandsdalen hadde god dekning for VG1, men underdekning for VG2. Modellen antyder at Vinstra er et attraktivt handelssenter, spesielt for VG3, men også for VG2. Modellen indikerer noen mindre handelslekkasje en ventet. Midt-Gudbrandsdalen hadde god dekningsgrad for VG1 og VG3, men noe underdekning for VG2. Modellen indikerer at innbyggerne i Ringebu i noen grad reiser til Lillehammer for å handle VG2 og VG3. Innbyggerne i Nord-Fron, reiser tidvis nordover til Otta for å handle VG2 og VG3. For Hadeland avdekket vi god dekning for VG1. Til tross for dette mener modellen det er stor handelslekkasje for VG1 fra Jevnaker til Hønefoss. Den samme store handelslekkasjen fremkommer også for VG2 og VG3, spesielt for Jevnaker. Noen mindre handelslekkasjer antydes fra Gran mot Gjøvik for VG3. I Valdres var det generelt veldig gode dekningsgrader for alle varegrupper. Modellen predikerer da heller ingen store handelslekkasjer. I noen grad ser det ut til at innbyggere spesielt i Etnedal, reiser til Dokka for å handle. For VG3 ser vi små handelsstrømmer der Etnedøler og Sør-Aurdøler handler i Gjøvik, Dokka og Hønefoss Beregning av transportarbeid Vi kan nå beregne detaljerte handelsstrømmer for Oppland og multiplisere alle disse handelsstrømmene med avstander og frekvens. Basert på RVU 2009 legger vi til grunn at i en grunnkrets genereres det 0,8 innkjøpsreiser pr innbygger og 0,3 innkjøpsreiser på person som har sin arbeidsplass i grunnkretsen. Fra RVU har vi også at 59% av innkjøpsreisene er knyttet til innkjøp av dagligvarer (VG1). Vi har definert at de resterende 41% av innkjøpsreisene splittes likt mellom VG2 og VG3. Basert på disse forutsetningene beregner vår modell at opplendingene tilbakelegger 443 mill km i forbindelse med innkjøpsreiser pr år. Dette er 13 mill km mindre (et avvik på 4%) enn vårt grove anslag i avsnitt Hovedårsaken til avviket ligger i at den gjennomsnittlige innkjøpsreisen blir noe kortere når vi legger handelsmønsteret til grunn, en de faste nasjonale satsene som vi la til grunn i det grove anslaget. Det relativt lille avviket forteller oss at tyngdepunktmodellen som ligger til grunn for disse beregningene er rimelig godt kalibrert til Oppland fylke. Tabell 4.Transportarbeid knyttet til Innkjøpsreiser i Oppland, modellberegning. Kilde: Analyse & Strategi Antall km Gjennomsnittlig Transportmiddel Mill km lengde Pr reise VG km Til fots 79,1 VG km Sykkel 13,2 44

45 VG km Kollektivt 13,2 SUM 443 mill km 8 km Bil 334 Annet 4,4 Sum 443 For de ulike varegruppene ser vi at det klart største transportarbeidet er knyttet til de hyppige innkjøpene av dagligvarer. Som ventet er innkjøpsreisene for VG1 de korteste, mens man reiser lengst for VG3-varer. 2.6 KJØPESENTRE OG SENTRUM Vi finner at antagelsen om at det er kjøpesentre som svekker sentrumshandelen, ikke nødvendigvis stemmer. Kjøpesentre som er lokalisert i, eller tett ved sentrum kan når de er utformet riktig heller styrke sentrum. Viktige elementer er urbant design, arkitektonisk utforming, parkering og funksjonsblanding/ butikkmiks. Der hvor kjøpesentrene ligger utenfor sentrum kan man gjøre tiltak for å sikre ringvirkninger til sentrum, ved å fokusere på tilgjengelighet og attraktivitet. Byers utvikling er avhengig av handel, og kjøpesentrene er populære steder å handle på. Det er praktisk å ordne alt på et sted, og kunne kjøre helt fram med bil. Nesten 40 % av all butikkhandel skjer på kjøpesentre, over 400 kjøpesentre er fordelt over hele landet, og Norge har den største kjøpesentertettheten i Europa målt per innbygger 18. Enten man liker det eller ei, så er kjøpesentre har kommet for å bli Likevel har kjøpesentre et dårlig rykte. Der hvor kommuner vil tilrettelegge for dem i frykt for å tape arbeidsplasser og inntekter, arbeider ofte staten for det motsatte. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre sier at «kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal ikke være tillatt.» 19 Bakgrunnen er å legge til rette for en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling ved å styrke eksiterende sentra og hindre økt bilavhengighet. Forrige regjering ville stramme inn disse bestemmelsene ytterligere, men forslaget ble ikke tatt videre etter regjeringsskiftet. Også «Faglig råd for bærekraftig byutvikling» 20, konkluderer med at den beste måten å skape bærekraftige byer og tettsteder i framtiden er å fremme handel i bysentrum. Det vil si å tilrettelegge for best mulig vilkår for byliv og handel i sentrum, og forvalte kjøpesenterstoppen strengere (tette igjen smutthull). 18 Norsk form: 19 Fra 2008, fortsatt nasjonalt gjeldende: 20 Et råd satt ned på initiativ fra Kommunaldepartementet og Miljødepartementet, med det mandat om å skulle utarbeide råd og innspill til hvordan en bærekraftig bypolitikk bør utformes. 45

46 Tallenes tale Miljødepartementet presenterte i fjor rapporten «Handel i og utenfor bysentrum» (Asplan Viak, 2013) som skulle belyse problemstillingen handel i sentrum og handel utenfor sentrum, og konkurranseforholdet mellom bysentra og eksterne kjøpesentre. Innholdet var en sammenstilling av omsetningsdata for utvalgte områder på Øst- og Vestlandet. Ingen byer eller tettsteder i Oppland var inkludert i rapporten til Miljødepartementet. Rapporten konkluderer med at de aller fleste bysentraene har tapt i omsetning i forhold til kjøpesentrene, men tallene var ikke entydige. Alle bysentraene som var inkludert i analysen, utenom Stathelle, hadde tapt markedsandeler innenfor varehandel. Nedgangen hadde vært enda større for VG2 enn for varehandelen totalt sett 21. Kristiansand sentrum har tapt hele 12% av markedsandelene både for VG2 enn for varehandelen totalt sett mellom , noe som trolig skyldes etableringen av Sørlandssenteret en mil utenfor byen. At Stathelle ikke har mistet markedsandeler kan ha sammenheng med at kjøpesenteret Brotorvet ligger så tett opptil sentrum som det gjør. I «Detaljvarehandel i 20 bykommuner» (TØI, 2013) så man på utviklingen i bysentrum og kommunene totalt i årene , og fant at det er en økning i totalhandel i kommunene, men at det i likhet med tidligere er bysentraene som taper terreng. Et spesielt interessant funn i denne rapporten er likevel at kjøpesentrene kun tok 1/3 av veksten i varehandelen. Det vil si at kjøpesentrene ikke kan ta all skyld for at det går dårligere med bysentraene, men at det også er andre forklaringsvariabler. Plasskrevende varer har siden 2004 i større grad enn tidligere blitt flyttet ut av bysentraene og nye handelskonsepter som BigBox har kommet til, slik at en større del av omsetningen tilfaller periferien av byer og tettsteder. Samtidig peker TØI på at varer som typisk er lokalisert i sentrum (som klær og sko) har hatt en svakere utvikling enn annen type handel, noe som ytterligere svekker omsetningsveksten i sentrum. I tillegg den generelle befolkningsveksten størst utenfor sentrum, og som vi har sett handler innbyggerne helst nært der de bor. Den svenske rapporten «Er kjøpesentrene en trussel mot sentrumshandelen?» 22 utfordrer også antagelsen om at kjøpesentre svekker sentrumshandelen. Analysen tar utgangspunkt i omsetningstall for handel i sentrum, på kjøpesenter, samt i omkringliggende steder. I tiårsperioden som analyseres finner man en sterk økning i omsetningen til kjøpesentre, en betydelig omsetningsnedgang i omkringliggende tettsteder, men ingen nevneverdig forskjell i omsetningen til bysentrene. Den svenske studien finner at kjøpesentrene tiltrekker seg kjøpekraft både fra bysentrene og fra omkringliggende tettsteder, men at noe av det kjøpesentrene tar får bysentrene tilbake i form av ringvirkninger. Kjøpesenteret og sentrumet blir mer attraktivt samlet sett, og tar kunder som ellers 21 Asplan Viaks definisjon er hhv. utvalgsvarer og detaljvarer 22 «Är externa köpsentra ett hot mot cityhandeln», Fredrik Bergstrøm, Ekonomisk Debatt, 2000, årg 28, nr 4 46

47 ville handlet mer lokalt. Denne effekten er størst i store kommuner, både fordi utvalget i kjøpesentrene større, og bysentrene mer spennende. Kjøpesenter i Oppland Per 2010 er det 16 kjøpesenter i Oppland, der de største er lokalisert i Lillehammer og i Gjøvik. Kjøpesentertettheten (antall) er høy i Oppland, men det er også fordi befolkningen er lav. Ser vi på kjøpesenterareal per innbygger kommer Lillehammer helt på toppen. Det betyr at kjøpesentrene i Lillehammer er store, og de fordeles på relativt få innbyggere. Selv om CC Gjøvik er det største kjøpesenteret på innlandet, er det flere innbyggere i handelsfeltet slik at salgsarealet pr innbygger blir mindre. Figur 34. Salgsareal og kjøpsenteromsetning per innbygger, Kilde: Senterhåndboken 2010 Salgsareal og kjøpesenteromsetning per innbygger, ,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Lillehammer Valdres Hamar Norge Gudbrandsdal en syd Gjøvik Hadeland Gudbrandsdal en nord Salgsareal pr innb, kvm 1,08 1,01 0,88 0,85 0,84 0,7 0,61 0,46 Kjøpesenteromsetning per innbygger Salgsareal pr innb, kvm Kjøpesenteromsetning per innbygger Figur 34 viser at Lillehammer har mye kjøpesenterareal per innbygger og høy kjøpesenteromsetning, noe som kan tyde på at mye av handelen i Lillehammer skjer i kjøpesenter. At Lillehammer og Valdres, som er hyttekommuner, både har såpass mye kjøpesenterareal- og omsetning kan videre tyde på at det er mye hyttefolk innom. TØI (2013) har sett på omsetningsveksten i kjøpesenter og bysentraene i 20 byer i Norge, blant annet Gjøvik og Lillehammer. Her fant de at Gjøvik har hatt den største totale veksten av de to, med hele 17,4 % fra Både sentrumshandelen og kjøpesenterhandelen (CC Gjøvik) har gått opp, men sentrum har styrket seg mest de siste årene. Funnet er noe overraskende, og må kanskje sees i sammenheng med at omsetningen i sentrum, i følge studien, falt dramatisk fra 2004 til 2008, og ligger i 2012, fortsatt godt under nivået fra I Lillehammer var den totale omsetningsveksten på 10,9 %, og kjøpesentrene stod for 70 % av denne økningen. I Gjøvik ligger det største kjøpesenteret (CC Gjøvik) tett inntil sentrum, mens det største kjøpesenteret i Lillehammer (Strandtorget) er et lite stykke utenfor. Kjøpesenter i sentrum og eksterne kjøpesenter Tallene vi har vært gjennom antyder på at påstanden om at kjøpesenter er en trussel mot sentrumshandelen kan utfordres, og at kjøpesenter som er lokalisert i, eller tett ved bysentrum kan 47

48 virke positivt på bysentrumshandel. I tillegg kan kjøpesenter som er lokalisert utenfor sentrum bidra til å tiltrekke kunder også til bysentrum hvis forbindelsen er god, og sentrumet attraktivt nok. Vi vil derfor i det videre skille mellom kjøpesenter lokalisert i og utenfor sentrum, og se på betingelser for at hver av disse handelskonseptene kan bidra til å styrke byer og tettsteder. Vi vil også bruke «best practise» eksempler fra Norge og Norden som på ulike vis illustrerer hvordan dette har blitt gjort på en god måte Kjøpesenter som en integrert del av byen Tradisjonelt sett har kjøpesenter blitt bygd på billige tomter langs riksveier hvor det er enkelt å komme til med bil. Utbyggerne har bygd på billigste måte, og resultatet har ofte blitt ensformige, klossete, lukkede bygg. Dette har politikere mulighet til å påvirke ved å sette krav til utbyggere. Kjøpesenter som skal bidra til å styrke by-, tettsteds-, og bydelssentraene må sette bylivet i sentrum, utnytte senterkvaliteter, kommersiell logikk, og samspill med omgivelser. BCSC (british council for shopping centres) og Cabe (commission for architecture and the built environment) har på hver sin måte arbeidet med hva som skal til for å skape gode handlesenter, og forholdet mellom urbant design og detaljhandel i byutviklingsprosjekter (Hemmersam, 2008). Vi vil ta utgangspunkt i noen av deres anbefalinger når vi nå skal si noe om hvilke betingelser som må på plass for at kjøpesenter i sentrum skal bidra til å styrke byer og tettsteder. Eksemplene er i stor grad hentet fra «Handel i sentrum» (Kommunaldepartementet, 2014). Urbant design Med et godt og riktig urbant design, kan kjøpesenter bidra til å binde sammen bydeler og byer, til å utvide bevegelsesmønsteret i tilknytning til eksisterende byområder, og til å aktivisere områder som i dag står tomme. De kan være med på å forbedre eksisterende byrom, og de kan skape nye. Ytre og indre rom må betraktes som del av helheten og som bidrag til samme bymønster. Et godt eksempel på et kjøpesenter som har oppnådd dette er Bruuns galleri i Aarhus, Danmark. I forkant av etableringen fryktet man, som i mange andre byer, en nedgang i omsetningen til sentrumsbutikkene, men i etterkant viste det seg at kjøpesenteret bidro til det motsatte. Siden etableringen i 1998 har omsetningen i sentrum økt med 48 % (inkludert kjøpesenterets egen omsetning). Selv om byen er stor relativt sett til byer og tettsteder i Oppland, kan prinsippene i stor grad overføres. Bruuns galleri ble etablert ved jernbanestasjonen i Aarhus, i den ende enden av hovedhandlegaten i byen. Dette var et område man sjelden opphold seg i fra før, og sør for jernbanen hadde det de seneste årene vokst frem en ny bydel pga. transformering av et gammelt industriområde. Ved å plassere kjøpesenteret der man gjorde bandt man den nye bydelen sammen med resten av sentrum, og man skapte nye offentlige rom. Arkitektonisk utforming Arkitektonisk utforming er nært knyttet til dette. Det er viktig at kjøpesenter i sentrum er imøtekommende og åpne. Det kan man oppnå ved for eksempel å ha aktive fasader med store 48

49 vinduer og butikker som vender ut mot gaten. Veldig mange av dagens kjøpesenter er utformet med lukkede førsteetasjer, slik at de framstår mer som en mur enn som en del av byen. I tillegg er det viktig å tilpasse kjøpesentrene til øvrig arkitektur i området. Magasinblaa i Stavanger er et godt eksempel på et arkitektonisk velintegrert kjøpesenter på kaien. Senteret åpnet i 2002 etter en krevende byggeprosess med strenge krav fra kommunen om at det skulle passe inn i den historiske sjøhusrekken. Arkitekturen framstår som urban med takformer som trekker linjer til den gamle sjøhusbebyggelsen. Bygget har saltak og fremstår i silhuett som flere smale bygningskropper. Galleriet i Bergen er et eldre eksempel på det samme. Galleriet ble til i 1988 ved at seks vernede bygårder ble slått sammen til et moderne kjøpesenter, som skulle ta opp konkurransen med de stadig større framvoksende kjøpesentrene i bydelene. Galleriet har beholdt sitt historiske preg, samtidig som de kan tilby moderne butikklokaler. Galleriet vender ut mot Bergens viktigste offentlige rom, Torgallmenningen, og tar denne rollen på alvor. Alle butikker vender ut mot gaten, man kan gå gjennom senteret og ut på den andre siden, og mye av lyset kommer inn ovenfra gjennom glasstak. Dette er alle elementer som bidrar til at overgangen mellom by og kjøpesenter virker svært liten, og Galleriet blir en integrert del av byen. Parkering Fortsatt er det slik at de fleste ønsker å ha med seg bil når de handler på kjøpesenter. Parkering kan dermed bli en utfordring, da store parkeringsplasser på bakkenivå kan skape et hinder, samtidig som de bruker opp areal som kunne bli brukt til annen handel eller offentlige byrom. Det samme gjelder parkering på taket, da tak kan utnyttes på mange andre positive måter. Underjordiske parkeringshus bør benyttes, men dette er ofte svært kostbart. På mindre steder er det imidlertid stort sett rom for bil i sentrum. Da handler det i større grad om å innpasse bilen på best mulig måte, i samarbeid med designere, landskapsarkitekter og planleggere for øvrig. Små overflateparkeringer kan for eksempel integreres i byromsdesignet, mens større parkeringer bør lokaliseres utenfor de mest sentrale publikumsområdene. Funksjons- og butikkmiks For å tiltrekke seg flest mulig mennesker, er det viktig med en funksjonsblanding i og rundt kjøpesentrene. Hvis man har både boliger, servicefunksjoner og muligheter for handling i umiddelbar nærhet vil dette virke positivt på tilstrømmingen av mennesker. I tillegg bør butikkmiksen planlegges utfra analyser om demografi og behov. En god butikkmiks skal inneholde riktig antall butikker, de riktige bransjene og de riktige butikkene, og gi senteret en sterk og tydelig posisjon/ identitet. Antallet butikker gir ofte seg selv ut fra senterets markedsområde og må vurderes opp mot tilgjengelighet, det vil si adkomst, parkeringsplasser og offentlig kommunikasjon. Bransjemiksen må dekke de viktigste områdene i kundenes forbruksmønster. Kjøpesentrene bør ha en tyngde, samt bredt og godt utvalg innen en eller flere bransjer som gjør det attraktivt, og som gir meromsetning. Det er viktig å kombinere bransjer som utfyller hverandre. Et 49

50 senter med stor dybde innen klær og sko bør også inneholder andre bransjer som ligger innenfor begrepet mote, som for eksempel frisør, bijouteri, vesker, smykker, etc. Det er viktig å planlegge for flere dimensjoner av begrepet profil. Både alder og kjønn, pris og kvalitetsprofil, klassisk kontra moderne, etc. I tillegg bør det være noen butikker med særlig tiltrekningskraft. Altså aktører innen detaljhandel som gjør det bra, eller som av annen grunn tiltrekker seg kunder (eksempelvis Vinmonopolet). Dessuten ønsker en gjerne forretninger som ikke er overetablert i området eller på konkurrerende senter, aktører man kjenner og har et etablert forhold til, etc Eksterne kjøpesenter og ringvirkninger For å oppnå ønskede ringvirkninger fra eksterne kjøpesenter må man: Gjøre byen tilgjengelig - det skal være enkelt å besøke byen samtidig med kjøpesenteret Gjøre byen attraktiv - kundene skal ønske å besøke byen samtidig med kjøpesenteret Tilgjengelighet Det første sikrer man ved å skape gode forbindelser mellom kjøpesenteret og byen, både for bil, kollektivtrafikanter, syklister og gående. Dette betyr å legge fysisk til rette for enkel forflytting mellom kjøpesenter og by, f.eks. ved gang- og sykkelstier, og et godt kollektivtilbud. Det er den gjeldende oppfatning at bilen lett kommer i veien for et sentrum som setter fokus på mennesker, gode offentlige rom, gode tjenestetilbud og fotgjengerbasert handel.. I mer grisgrendte strøk kan det derimot være et mindre problem at folk tar med bilen til sentrum, enn at de ikke drar til sentrum i det hele tatt fordi sentrum er utilgjengelig med bil. Bilen har en mer naturlig plass i hverdagen utenfor de store byene, der kollektivdekningen kanskje er dårligere, der de fleste er vant til å kjøre bil, og der norsk klima kan gjøre livet utendørs til tider ganske surt. I slike områder kan det derfor argumenteres for at et bærekraftig sentrum må tillate innbyggeren å komme dit med bil, og sentrum bør utformes slik at bilen kan være der uten at den ødelegger for sentrumskvaliteter. Spesielt gjelder dette dersom det ligger konkurrerende kjøpesenter på utsiden av sentrum. Da handler det også om å gi bilen like vilkår i sentrum som på kjøpesenteret. I Oppland finner man alt fra relativt store byer som har en naturlig tiltrekningskraft på befolkningen, til ganske små sentrum som sliter med å etablere en bærekraftig størrelse. Hvor grensen skal gå for om bilen er ønsket eller uønsket i sentrum er det opp til innbyggerne og deres folkevalgte å bestemme. Attraktivitet I tillegg til å gjøre byen tilgjengelig for de som besøker kjøpesentrene, må man gjøre det attraktivt å komme hit; de handlende må få en annen grunn til å komme til sentrum enn motivasjonen de har for å dra til kjøpesenteret. Bysentrum og kjøpesenter må komplettere hverandre. Dette er også viktig for 50

51 at sentrum og kjøpesenter skal framstå som mer attraktivt samlet sett i konkurransen mot andre nærliggende handlesenter. Det vil bl.a. si å fokusere på den ekstraverdien et sentrum kan tilby i form av hyggelige byrom og uformelle møteplasser. Sentrum må også være et attraktivt sted å handle i, så vel som å drive butikk i. Fordi bebyggelsen og bystrukturen gir andre muligheter for utforming av butikklokaler, kan sentrum tiltrekke seg andre typer butikker, og oppnå en annen miks av butikker. For å oppnå dette kan sentrumshandelen tjene på å tilrettelegge lokaler for moderne butikkdrift som kan matche de store og moderne lokalene man kan få på kjøpesenter. Pris er også et virkemiddel for å lokke butikker til sentrum. For å skape attraktive handledistrikt kan det i mange tilfeller lønne seg at sentrum også tenker mer som et kjøpesenter. Det finnes mange eksempler hvor butikker og andre interessenter har samarbeidet om bl.a. butikkmiks, utforming, parkering, åpningstider, og felles arrangement som har vært svært vellykkede, og hvor man i stor grad oppnår de samme fordelene som et kjøpesenter gjør. Suksesskriterier for hvordan slike samarbeid bør operere, er i stor grad de samme som er beskrevet for integrerte kjøpesenter i kapitlet over. I litteraturen kalles slike samarbeider ofte for BID (se Tekstboks 2. BID. Kilde: «Faglig råd for bærekraftig utvikling", KRD og MD, 2013) Ringebu kommune har i samarbeid med Vålebru Vel satset målrettet på å utvikle ulike handelstilbud, fysiske kvaliteter i bebyggelse og hyppige sosiale og kulturelle begivenheter for å unngå etablering av handlesenter ved E6. Satsingen på sentrum har ført til tilflytning av flere spesialbutikker og lokalt eide butikker framfor nasjonale kjedebutikker, og Ringebu kommune mottok i 2011 Statens Bymiljøpris. Tekstboks 2. BID. Kilde: «Faglig råd for bærekraftig utvikling", KRD og MD, 2013 BID er et verktøy for å vitalisere sentrum gjennom forpliktende samarbeid mellom gårdeiere, næringsdrivende og kommunen. BID-verktøyet ble etablert på slutten av 1970-tallet i USA, for å stoppe en katastrofal nedgang i sentrumshandel, som følge av en ekspansiv kjøpesenter utbygging utenfor sentrum. Det utarbeides en vitaliseringsplan som forplikter alle innenfor det definerte BIDområdet til å bidra økonomisk. For å lykkes med BID må næringslivet ha et nært og godt samarbeid med kommunen og koble arbeidet til kommunale planer. Kommunene på sin side må tilegne seg kunnskap om handelens utviklingstrekk og forutsetninger, og samarbeide med næringslivet om gode løsninger for drift og utvikling av sentrum. Målet er at handelen lokaliseres, utformes og tilpasses stedets omgivelser på en god måte, slik at de bidrar til et godt bymiljø og styrker livet i byen Arealintensiv handel ut av sentrum styrker sentraene Det er ikke alle typer handelsvirksomhet man ønsker å ha i et moderne sentrum. Ved å trekke en andel av bilene ut av sentrum gir man plass til myke trafikanter, kollektivknutepunkter, serveringssteder, møteplasser, grøntarealer og andre ting som skaper attraktive sentrum. 51

52 Arealintensiv handel som salg av biler, landbruksmaskiner, båter etc. er ofte uhensiktsmessig å lokalisere i sentrum. Å flytte handel med plasskrevende varer ut av bykjerner er derfor lite omdiskutert og heller ikke i strid med gjeldende retningslinjer. I mange tilfeller finnes det heller ikke tilgjengelige sentrumsarealer. Med en vekst i handelen på om lag 40% det siste tiåret er det ikke nødvendigvis plass til alle typer handel i den opprinnelige bykjernen. Bykjernen kan ha fysiske plassbegrensninger som fjell eller sjø, eller historiske bygninger som ikke kan fortrenges. I slike tilfeller er det naturlig at de arealintensive næringene flytter ut av bykjernen til områder der husleien er rimeligere. En annen egenskap med plasskrevende næringer er at de også medfører betydelige mengder trafikk, både med lette og tunge kjøretøy. Det trengs mange lastebiler for å fylle lagrene med plasskrevende varer, og konsumentene trenger nesten alltid bil for å få med seg varen. Dette er trafikk man ikke ønsker inn i sentrale handlegater som skal være tilrettelagt for myke trafikanter og kollektivtrafikk. Plasskrevende varehandel lokaliseres ofte i definerte områder som kalles BigBox-område, storhandelsområde, avlastingssenter, ytre sentrumssone eller liknende. I disse sonene skal man finne en helt annen type handel enn den opplevelsesbaserte og mer tilfeldige shoppingen man finner i sentrumsgatene. Her selges varer som fraktes hjem i bil, og gaterommet rundt er tilrettelagt for biler og effektiv handel. Varer som med fordel kan flyttes ut av sentrum Det er flere varetyper og handelskonsepter enn plasskrevende handelsvarer som kan flyttes ut av bykjernen. All handel som primært gjennomføres ved bruk av privatbil kan potensielt vurderes flyttet ut av bykjernen. Dette avhenger av flere ting, som byens eller tettstedets størrelse, behovet for å tiltrekke seg folk til sentrum, plassmangel i sentrum, trafikkårer mm. Eksempler på konsepter som kan diskuteres og gis ulike løsninger i ulike kommuner og regioner er for eksempel: Dagligvarer; familier gjennomfører ofte ukentlige storinnkjøp av dagligvarer. De vil som regel alltid benytte privatbil for å transportere med seg sine 6-10 bæreposer. Dette er handel som kanskje ikke dekkes av familiens lokale handelstilbud, og som gjerne gjøres ved et super- eller hypermarked, eventuelt en stor filial av lavpris-dagligvarekjedene. Er dette en handel man ønsker i den indre sentrumskjernen? Sportsbutikker; på sportsbutikkene kan man i dag gå inn og kjøpe varer man fint kan få med seg uten bil, som treningstøy og mindre treningsutstyr, men man kan også få med seg sykler og kajakker. En slik butikk kan virke negativt ved at den trekker flere bilbesøkende inn til sentrum; besøkende som kun har til hensikt å handle et bestemt objekt og som dermed ikke vil bidra positivt til bymiljøet på noen måte. På den andre siden kan butikken i andre sentrumskjerner være akkurat det trekkplasteret sentrum trenger. 52

53 2.7 SOSIOØKONOMISKE EFFEKTER Vi finner ingen klare indikasjoner på at varehandelens organisering i Oppland har store negative sosioøkonomiske effekter for innbyggere i fylket. Få kjøpesenter har en lokalisering som ekskluderer grupper. Kjøpesentrenes profil er i stor grad rettet mot hele befolkningen i handelsomlandet, det samme gjelder møteplassene som kjøpesentrene tilbyr. Det finnes lite litteratur og primærdata på dette området, og dersom Oppland fylkeskommune anser dette som et prioritert spørsmål vil vi anbefale å gjennomføre en kunde-/beboerundersøkelser. Oppdragsgiver har bedt oss utrede om varehandelens fysiske og kommersielle organisering har betydning for utjevning eller økning av sosio-økonomiske ulikheter i samfunnet. Varehandelens fysiske og kommersielle organisering forstås i denne utredningen som 1) Lokalisering av handlesenter (kjøpesenter) nært eller utenfor sentrum av byer og tettsteder 2) Butikkmiks er det mest «high-end» butikker, eller kjedebutikker i et område (sentrum eller kjøpesenter) 3) Handlesenter (sentrum eller kjøpesenter) som møteplasser Alle tre aspekt vil i ulik grad ha en betydning for utjevning eller økning av sosioøkonomiske ulikheter i et samfunn. Det er gjort lite forskning og utredninger innenfor dette feltet. Kapitlet er i stor grad baserer på studien «Kjøpesenter lokalisering og bruk» (TØI, 1998), samt intervjuer med senterleder for CC Gjøvik Vibeke Askevold, og førsteamanuensis ved Markedshøyskolen Erling Dokk Holm Lokalisering I «Kjøpesenter lokalisering og bruk» (TØI, 1998) undersøkte man hvem de handlende var i to ulike senter; Vinterbro og Ski storsenter. Ski storsenter ligger sentralt i Ski, mens Vinterbro ligger lokalisert nær en hovedveg utenfor sentrum. På Vinterbro fant man flere bilkjørende, og dermed også en høyere andel av bil-eiende og med førerkort. Det var også en høyere andel familier, og de besøkende hadde gjennomsnittlig høyere utdannelse, høyere husstandsinntekt, og det var flere yrkesaktive. Det var også flere besøkende på lørdager, og de skulle ofte noe annet i tillegg til å handle. På Ski storsenter fant man flere enslige, yngre personer under utdannelse, eldre (pensjonist/ trygdet), med liten tilgang til bil. Det var mange besøkende hele uken, og folk dro hit flere ganger i uken. Det betyr at siden det var enkelt å ta seg hit, var det mange som kom ofte, og de gjorde i større grad de daglige dagligvareinnkjøpene sine ved senteret. Studien til TØI antyder at kjøpesenter utenfor sentrum i teorien til en viss grad bl.a. vil ekskludere unge og handlende uten førerkort 23. I urbane strøk er det tendenser til at unge utsetter å ta førerkort eller ikke tar det i det hele tatt. Videre vil dette ekskludere mennesker som ikke har råd til bil 23 Dette er med mindre det finnes et velutbygd og velfungerende kollektivtransportsystem 53

54 (lavinntektsgrupper), eller mennesker som av andre grunner velger å ikke eie egen bil. I tillegg kommer grupper med mobilitetsvansker, som eldre eller funksjonshemmede. Disse gruppene vil være avhengige av individuell persontransport for å komme seg til kjøpesentrene. Siden disse i de fleste tilfellene uansett vil være avhengige av transport for å forflytte seg, det være seg til kjøpesenter eller til sentrum, vil dette argumentet ikke veie så tungt. De fleste kjøpesentrene i Oppland ligger i sentrum av byer og tettsteder, eller tett opptil. I tillegg er bilandelen i fylket den høyeste i landet, sammen med Hedmark, noe som tilsier at de fleste vil ha tilgang til kjøpesentrene med bil selv om de skulle ligge utenfor sentrum. Vi tror derfor at innbyggere i Oppland i liten grad opplever kjøpesentrenes lokalisering som ekskluderende. Samtidig kan man ikke helt utelukke at den høye bilandelen øker belastningen med ikke å ha råd til bil for lavinntektsgrupper i fylket Butikkmiks Butikkmiks, både i kjøpesenter og i handlegater, har mye å si for hvilke typer mennesker som tiltrekkes. I byer og tettsteder med høy tetthet av butikker og kjøpesenter, er det behov for å skille seg ut. I Oslo sentrum har man for eksempel Egertorget og Paleet i Karl Johans gate som stort sett bare har «high-end» butikker, og derfor tiltrekker segen overvekt av svært kjøpesterke kunder. Dette er kjøpesenter som i en større grad ekskluderer handlende, og kan ha en segregeringseffekt i samfunnet. Et lokalt eksempel er CC Gjøvik, som har en strategi om å tiltrekke seg barnefamilier, noe som gjenspeiles både i butikkmiksen og i kommunikasjonen. Senteret har også 20 % lokale gründere (nisjebutikker), noe som gjør at de også tiltrekker seg andre handlende som er på jakt etter mer enn bare kjedebutikker. I følge analyser senteret har gjort gjør dette at det kommer alle typer grupper mennesker CC Gjøvik, men med en overvekt av barnefamilier. Sentrum av byer og tettsteder har ofte vokst fram over tid, og det er som regel ikke er én kommersiell aktør som står bak butikkmiksen. Fordi det også er fokus på offentlige rom og møtesteder, er det vanskelig å finne argumenter for at butikkmiksen i sentrum kan virke ekskluderende eller inkluderende. Det finnes likevel eksempler på handelsområder som samarbeider, og derfor opererer på samme måte som kjøpesenter (se Tekstboks 2. BID. Kilde: «Faglig råd for bærekraftig utvikling", KRD og MD, 2013). Eksempler på dette er Aker Brygge i Oslo og Asker sentrum. Vår gjennomgang av kjøpesentrene i fylket viser at selv om kjøpesentertettheten pr innbygger er høy, så er det likevel ganske lang avstand i mellom kjøpesentrene. Kjøpesentrene har derfor i mindre grad behov for å etablere seg som nisje-senter. Snarere tvert i mot kundegrunnlaget til hvert senter er ikke større enn at de fleste må finne en profil som appellerer til så mange befolkningsgrupper i omlandet som mulig. Vi mener derfor kjøpesentrene i Oppland i liten grad har en butikkmiks og en priofil som bidrar til å ekskludere spesielle befolkningsgrupper. 54

55 2.7.3 Handlesenter som møteplasser Både sentrum og kjøpesenter brukes som møteplasser. Dermed er det relevant å sammenlikne de sentrumsbaserte møtestedene med de kjøpesenterbaserte. Kjøpesenter er varme og tørre uansett årstid og klima. De er ofte universelt utformet, og det er enkelt å ta seg rundt for personer med nedsatt funksjonsevne. Slik sett representerer kjøpesentrene nye, populære, semi-offentlige rom som kan virke inkluderende i et samfunn, særlig i vår del av verden som har veldig kalde vintre. Kjøpesentrene har fulgt med i denne utviklingen. De retter ofte mye fokus på å utforme fellesarealer, og restaurantbransjen har fått en viktigere rolle i sentrene. Dette ser vi f.eks. hos de kjøpesentrene i Oslo som har tydeligst profil (eks. Paleet, Oslo City), at fellesarealene og serveringstilbudet henvender seg til samme segment som butikkmiksen for øvrig. Hvordan sentrum er utformet er svært ulikt i ulike byer og tettsteder. Enkelte sentrum har ikke fokus på offentlige rom, og har få møteplasser generelt. Da vil kjøpesenter med semi- offentlige rom være et positivt tilskudd til integreringen. Gode offentlige rom har uansett det til felles at de vil strebe etter å være inkluderende for alle, gjerne med sitteplasser for eldre, og lekestativer for barn. Siden offentlige aktører ikke trenger å ta kommersielle hensyn, vil vi hevde at sentrum av byer og tettsteder er viktigere for utjevning av sosioøkonomiske ulikheter i samfunnet. Godt opparbeidede møtesteder trenger heller ikke alltid være kommunale eller private, men en mellomting hvor det offentlige, handelsstand og andre interessenter samarbeider (se Tekstboks 2. BID. Kilde: «Faglig råd for bærekraftig utvikling", KRD og MD, 2013). I Oppland virker det som om by- og tettstedssentrene i varierende grad har satset på å skape gode møteplasser. Der det mangler gode møteplasser, står veien relativt åpen for kjøpesentrene til å ta rollen som «bygdas samlingspunkt». Dette trenger ikke være en uheldig utvikling så lenge kjøpesenteret har en åpen og inkluderende profil og en ikke-ekskluderende lokalisering. Spørsmålet man kanskje må stille seg, er i hvilken grad man kan kontrollere at dette også forblir premissene for møteplassen i fremtiden. 2.8 SENTERSTRUKTUREN OG PLANPROGRAMMET Senterstrukturen i Oppland bygger ikke fullt og helt opp under de overordnede målene for byer og tettsteder i planprogrammet, slik vi ser det. Senterstrukturen omfatter mange steder, over 40. Kjøpekraften i en del handelsomland blir tilsynelatende for liten til understøtte lønnsom, bærekraftig handel. Det fører til at handelen velger å ikke etablere seg alle de utpekte handelsstedene. Videre «bommer» senterstrukturen i noen områder, og vi observerer at handelen noen steder har valgt å etablere seg utenfor senterstrukturen. Dette fører blant annet til en mindre konsentrert handel. Uten konsentrert handel mister man en viktig drivkraft for å skape attraktive byer og tettsteder med egen gravitasjonskraft. 55

56 Regionale og kommunale handelssteder uten tilstrekkelig størrelse fører til uønskede handelslekkasjer både ut av kommuner og regioner. Handelslekkasjer fører igjen til unødvendig transportarbeid. Dersom man ønsker tettsteder som er attraktive for mange generasjoner stiller det større krav til en bred bransjemiks og mer spesialiserte butikker, som igjen krever handelsomland med enda større samlet kjøpekraft. De tre kategoriene av senter i Oppland (regionale-, kommunale-, og lokale senter) har ulike roller å fylle mht. varehandel, kommuneadministrasjon, kommunale tjenester og andre offentlige- og private servicetilbud. Utenom de definerte sentrene finnes eksterne kjøpesenter, BigBox- konsepter og netthandel. Disse vil også være med på å påvirke hvilken rolle sentrene faktisk har i senterstrukturen. Oppdragsgiver har bedt oss vurdere om den gjeldende senterstrukturen er hensiktsmessig utfra hvilke mål som er satt i planprogrammet. Se for øvrig kapittel «Senterstruktur» for en gjennomgang av de ulike sentertypene og deres funksjon, og kapittel «Varegrupper» og Tekstboks 1. Inndeling - varegrupper» for en definisjon av hva som ligger i de ulike vareguppene. Mål i planprogrammet Målene i planprogrammet er å - avklare en senterstruktur som understøtter en bærekraftig og balansert vekst og utvikling - revidere retningslinjer for lokalisering, etablering og utvidelse av kjøpesentre og annen varehandel basert på kunnskap om bransjen - redusere transportbehov og legge til rette for myke trafikanter og bruk av kollektivtransport - bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder - tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. For å kunne analysere senterstrukturen utfra disse målene har vi måttet omformulere dem noe. Vi ser videre at mål om en senterstruktur som understøtter en bærekraftig og balansert vekst og utvikling er et overgripende mål, som går inn på både varehandel, transport, attraktivitet og bolig og boligkvalitet. Vi vil derfor vurdere dette målet utfra de fire neste. Spørsmålene vi vil forsøke å besvare er: 1. Blir varehandel, som følge av senterstrukturen, lokalisert optimalt i forhold til å skape attraktive byer og tettsteder 2. Bidrar senterstrukturen til at varehandelen lokaliseres slik at transportarbeidet reduseres? 3. Bidrar senterstrukturen til en bærekraftig varehandel som igjen bidrar til attraktive byer og tettsteder? 4. Legger senterstrukturen til rette for en varehandel som tilfredsstiller behovene til flere ulike aldersgrupper? Blir varehandel, som følge av senterstrukturen, lokalisert optimalt i forhold til å skape attraktive byer og tettsteder Handelens lokalisering 56

57 Handelsanalysen viser at handelen i liten grad tar hensyn til senterstrukturen i sin lokalisering. Flere steder etablerer handelsnæringen virksomhet utenfor senterstrukturen, eller i et omfang som langt overstiger det handelsvolumet man kunne vente, basert på senterstrukturen. Eksempler på dette er: - Heidal/Bjølstad som ikke er en del av senterstrukturen, men der varehandelsvolumet er på størrelse de lokale handelsstedene Dovre og Fåvang. - De lokale handelsstedene Brandbu/Jaren og Leira og de kommunale handelssentrene Dokka Ringebu og Lena som har en omsetning på nivå med mange av regionssentrene. Det kan altså se ut som om senterstrukturen i noen tilfeller «bommer» på stedene der aktørene finner det lønnsomt å etablere handel. Samtidig ser vi at det noen steder etableres handel i et langt mindre omfang enn senterstrukturen skulle tilsi. Seks kommunale handelssteder (Heggenes, Bismo, Bruflat, Vang og Lesja) har for eksempel et omsetningsvolum på under 100 mill kr, tilsvarende et middels stort lokalt handelssenter. Tilsvarende ser vi at fem lokale handelssenter har et omsetningsvolum på under 50 mill kr, og er dermed mindre enn fem av handelsstedene som står utenfor senterstrukturen. Det er altså ikke alle stedene i senterstrukturen at aktørene finner det lønnsomt å etablere seg i det omfanget senterstrukturen legger opp til. I Figur 35 har vi illustrert de avvikene vi har omtalt over. I figuren vises største og minste senter i de tre senterkategoriene, samt de stedene som er større enn minste sted i overordnet kategori. De regionale handelssentrene (Gjøvik 24 og Vinstra) er vist i grønt. Kommunale handelssteder er vist i grått 25. I lysegrønt vises alle lokale handelssteder og til sist viser figuren handelssteder utenfor senterstrukturen som er større enn Nord-Sel, i rødt. Figur 35: Omsetning per senter uavhengig av rolle. Kilde: Brønnøysundreg og A&S Merk at omsetning på Gjøvik overstiger den maksimale akseverdien vi har satt i denne figuren 25 Vang er nest minst. Lesja er så lite at ville måttet liste opp så godt som alle lokale handelssteder fordi disse er større enn Lesja. 57

58 Bruk av absolutte omsetningsgrenser på f.eks 50 og 100 mill kr skal man være forsiktig med. Det handler selvfølgelig om å dimensjonere handel etter lokal etterspørsel. Men det er naturlig å tro at det finnes noen absolutte minimumsgrenser av omsetning som er nødvendig for lønnsomhet og bærekraftighet. Nivået på disse grensene vil vi ikke mene noe om. Som en tredje ting kan det også nevnes at det har vokst frem en rekke bydelssenter slik som Rosenlund i Lillehammer og Kopperud i Gjøvik. Disse er ikke inkludert i senterstrukturen, selv om man har en kategori som heter Lokale handelssteder og bydelssenter. Kjøpesenter Hva som er definert som regionalt/kommunalt/lokalt senter vil ha betydning for etablering av kjøpesenter. I gjeldende fylkesdelplan for varehandel i Oppland står det bl.a. at det I sentrum av regionsentrene (Otta, Lillehammer, Fagernes, Gjøvik, Raufoss og Gran) ikke er noen øvre grense for størrelsen på kjøpesenter. I kommunale og lokale senter skal kjøpesentrene ikke være større enn 3000 m² i bruksareal, og utenom dette 1500 m². I Miljøverndepartementets føringer i forskrift om rikspolitisk bestemmelse står det i 3: «Kjøpesenter kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesenter med et samlet bruksareal på mer enn m².» Gjeldende fylkesdelplan er altså mer liberal enn de rikspolitiske retningslinjene når det gjelder regionsenter, mens den for senter som ikke er definert i senterstrukturen er mer restriktiv. Om et sted er definert som et senter er rammene for utbygging altså videre enn om det ikke er det. Det kan slå uheldig ut for senter uten noen formell rolle, men som har vist seg som er foretrukket handelssted for befolkningen, eksempelvis Brandbu/ Jaren. Ved en revidering av gjeldende plan kan det være klokt å se på hvor handelen faktisk skjer og til en viss grad respektere de lokaliseringene markedet har etablert som attraktive og lønnsomme handelsarealer. Videre bør man analysere hvordan etablering av kjøpesenter har påvirket omsetningen til de ulike byene og tettstedene over tid. Dernest bør man vurdere om dette er hensiktsmessig opp mot andre mål i planprogrammet. Man bør heller ikke kommet dit at retningslinjene løper etter og legger til rette for handel, der investorer og kapitaleiere har funnet det passende å bygge et nytt handelssted. Senterstrukturen bør ligge i forkant og styre hvor ny handel skal etableres, men selvsagt med respekt for at lokalisering og handelsomland må gi rom for lønnsom handelsvirksomhet. 58

59 2.8.2 Bidrar senterstrukturen til at varehandelen lokaliseres slik at transportarbeidet reduseres? En senterstruktur hvor sentrene ikke oppfyller rollen sin slik at innbyggerne må ut av egen kommune for å handle, eller i verste fall ut av egen region, fører til økt transportarbeid i forbindelse med innkjøp. Sterkere kommune- eller regionssentra kunne kanskje redusert transportarbeidet. Det er særlig VG2 som søker beliggenhet i etablerte handelssteder. Dette stemmer godt overens med de egenskapene vi la til grunn når vi definerte VG2. Dekningsgradene indikerer en relativt sterk underdekning av VG2 i mange kommuner og noen regioner. Tabell 5. Transportarbeid Modell Senterstruktur VG1 222 mill km 167 mill km VG2 93 mill km 76 mill km SUM 315 mill km 243 mill km Tabellen over viser det transportarbeidet som ble beregnet av modellen i avsnitt , for VG1 og VG2, totalt 315 mill km. Modellanslaget er basert på det modellen tror er handelsmønstrene i Oppland pr i dag. I kolonnen til høyre har vi laget et stilisert eksempel der befolkningen alltid handler VG1 i det nærmeste lokale senteret og VG2 i nærmeste kommunale senter 26, ift. bolig eller arbeidsted. Altså en situasjon der alle sentrene nærmest overoppfyller sin rolle ihht. senterstrukturen. Et veldig teoretisk scenario, som kanskje ikke er spesielt ønskelig heller. Men det tjener likevel som et holdepunkt for hva som er mulig å få til ift. minimering av transportarbeid. En senterstruktur der alle får dekket sine handelsbehov innenfor egen bo kommune er neppe realistisk i Oppland, spesielt ikke i de minste kommunene. Kartlegging av dagens omsetning har vist at man i alle fall er langt unna en slik situasjon nå. Innkjøpsreiser på tvers av kommunegrenser bør derfor aksepteres i en hvis utstrekning. Innkjøpsreiser på tvers av regionsgrensene derimot vil gi en større økning i antall kilometer kjørt i forbindelse med innkjøpsreiser, enn interkommunale reiser. Regionene representerer et større handelsomland, som gir handelsbedriftene større grunnlag for lønnsom drift. Derfor kan det være klokt å ha et bevisst forhold til hvilken handelslekkasje man skal akseptere ut av en region. Man kan gjøre valg rundt hvilke bransjer man ønsker at regionen skal ha god dekning av, samtidig som man aksepterer at det f.eks neppe komme en IKEA i hver region, og dermed må man kanskje regne med at det alltid vil være en viss handelslekkasje. En satsing i regionene med bevissthet rundt handelslekkasjer og ambisjon om dekningsgrader nært 1 på regionsnivå i mange bransjer kan således være et godt mål. Det vil være mange veier til et slikt mål, både mht. bosettingsmønster, byromutforming etc. Vi tror det er viktig at kommunene i en region kommer frem til en felles enighet om rollefordelingen mellom regionssenteret og de øvrige handelsstedene i regionen, slik at de sentrene man satser på får et omland og en konkurransesituasjon som muliggjør bærekraftig og lønnsom handel. 26 De som bor i et regionalt senter eller et kommunalt senter anser dette som sitt lokale (evt. også sitt kommunale) senter. 59

60 I en slik strategi vil det også være naturlig å tenke transportinfrastruktur. Det bør være lettere for innbyggerne i regionen å komme seg til eget regionssenter, enn til regionssenteret i en annen region. Regionssentrene bør være naturlige knutepunkt både for kollektivtrafikk og veier. Handelsmønsteret for VG3 er litt mer sammensatt, en for de to andre varegruppene. VG3-butikkene trenger et stort omland, men de trenger også store arealer. Ofte lokaliserer de seg i nærheten av de store regionssentrene, men vi ser at disse ofte legger seg et godt stykke utenfor sentrene, gjerne langs hovedveiene mellom tettstedene. Et godt eksempel er VG3-handelen mellom Gran og Jevnaker. VG3-handelen er slik sett litt mer frikoblet fra senterstrukturen enn VG2 og mindre avhengig av senterstrukturen enn VG2. Den vil uansett ønske å ligge langs veletablert infrastruktur nært de store bosettingsområdene. (Se «Figur 12. Varehandelsomsetning VG2 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi», og «Figur 14. Varehandelsomsetning VG3 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi» for illustrasjon) Bidrar senterstrukturen til en bærekraftig varehandel som igjen bidrar til attraktive byer og tettsteder? Varehandelen er en del av et større tilbud (service, offentlige tjenester, opplevelser etc) som til sammen skaper attraktive byer og tettsteder. Vi tror det er viktig å se på samspillet mellom handel og tettstedets øvrige attraktivitet og hvordan dette gir en naturlig selvforsterking som fører til at byen eller tettstedet får en egen gravitasjonskraft. En sterkt etablert varehandel vil trekke folk og arbeidsplasser til byen/tettstedet. Det vil bidra til å skape en attraktiv by-/tettstedskjerne. En attraktiv sentrumskjerne vil igjen tiltrekke seg folk og handel, som igjen styrker varehandelen. Dette blir en god sirkel som skaper en attraktiv by eller tettsted. En handelsnæring blir aldri sterk og bærekraftig, uten en god lønnsomhet. Lønnsomhet avhenger selvsagt av kostnader og effektiv drift, men også av omsetningsvolumer. Uten omsetningsvolumer blir det ingen lønnsomhet, og omsetningsvolumene henger tett sammen med kjøpekraften i handelsomlandet. Har man for mange handelssteder reduseres gjerne den geografiske utstrekningen av handelsomlandet til hvert av handelssentrene, og undergraver mulighetene for lønnsomhet i varehandelsnæringen. Det finnes flere måter å styrke kjøpekraften i et omland på. Å redusere antall handelssteder for å gi de resterende handelsstedene et større geografisk omland er selvfølgelig en mulighet. Dette kan imidlertid fort føre til økt transportarbeid. En annen mulighet er å legge til rette foret mer konsentrerte bosettingsmønster. Å øke antallet innbyggere i det eksisterende geografiske omlandet, gjerne nært de handelsstedene man ønsker å styrke, vil også gi grunnlag for økt lønnsomhet i handels- og servicenæringen. 60

61 I en situasjon der kjøpekraften i omlandene blir for liten styrer markedet hvem som overlever og hvem som går konkurs. Da oppstår lett en stor og tilfeldig geografisk spredning av handelen, slik man kan se tegn til i deler av Oppland fylke. Tilfeldig geografisk spredning av handel kan gi levedyktige enkeltbedrifter de har tross alt ikke gått konkurs, slik som konkurrentene. Det fremmer imidlertid ikke konsentrasjon av handel. Konsentrasjon av handel gir større attraktivitet og dermed sannsynligvis størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen, i følge en rapport fra Asplan Viak 27. Asplan Viak finner videre at dette også gir større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet, sterkere impuls til den kreative byen og større bidrag til investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser. Det kan også være et sammenfall mellom sterk konsentrasjon av varehandel, sterk regional trekkraft som handelssenter og befolkningsvekst. En for desentralisert handel kan, i følge Floridas teorier, føre til at noen senter blir for små. Følgene av liten omsetning i sentrum er at det ikke er insentiver for å etablere næringsvirksomhet her, det er ikke rom for å skape gode møtesteder, og dermed vil det heller ikke komme mennesker hit. Resultatet er lite attraktive sentrum uten mennesker eller aktivitet. Vi har tidligere i rapporten påpekt at en rekke handelssteder, spesielt kommunale og lokale handelsteder, er svært små. Tilsynelatende klarer ikke disse stedene å tiltrekke seg handelsaktivitet. Vi antar at dette i stor grad henger sammen med manglende lønnsomhetspotensial, sett fra varehandelens ståsted. Dette er trolig for liten kjøpekraft i handelsomlandet, samtidig som handelssentrene i nærheten har et gravitasjonskraft som strekker seg utover sitt eget tiltenkte omland. Vi har også funnet at samtlige regioner utenom Lillehammerregionen (og delvis også Valdres) opplever handelslekkasjer ut av regionen på de typiske varene som gjerne handles i sentrum (VG2). Basert på dette, mener vi det er grunn til å spørre om de respektive regionssentrene klarer å fylle sin rolle som attraktive byer? Har de en tilstrekkelig sterk gravitasjonskraft til at de mer nisjepregede VG2-aktørene finner det lønnsomt å etablere seg i disse byene? I Gjøvik, Lillehammer og Fagernes/Leira finnes et rimelig godt dimensjonert handelstilbud, og de tre byene fyller rollen sin som regionalt handelssenter relativt godt. Like fullt kan det være grunn til å studere handelskonseptene innenfor disse tre byene, og hvordan sentrumshandelen utvikler seg. I Lillehammer synes det som Strandtorget og sentrum har funnet en slags balanse og en rollefordeling. Samtidig finnes det kanskje et potensial for å trekke enda flere tilreisende handlende til Strandtorget, videre opp i sentrum av Lillehammer. På Fagernes/Leira er det samlede tilbudet svært godt, men veldig mye av handelen foregår i Leira. Hvordan påvirker dette Fagernes sentrum som en levende by med attraktive byrom der folk møtes? På Gjøvik må CC Gjøvik sies å være relativt godt integrert i 27 «Senterstruktur og handelsanalyse Grenland», 2013, Asplan Viak 61

62 sentrum. Sentrumshandelen har vist en positiv utvikling fra 2008 til 2012, men fortsatt ligger handelsomsetningen i sentrum langt under nivået fra 2004, i følge TØI Bolig og boligkvalitet - Er dette byer og tettsteder som folk ønsker å bo i - i alle livsfaser? Hvordan kan varehandelen bidra til å skape byer og tettsteder som er attraktive å bo i, både for ung og gammel? Dette kan selvsagt ikke løses utelukkende fra et varehandelsperspektiv. Med et bredt generasjonsperspektiv spiller selvsagt det offentlige og private tjenestetilbudet en viktig rolle. Det trengs barnehager, utdanningsinstitusjoner, fritidstilbud, serveringstilbud, helsetjenester, NAVkontor, omsorgsboliger etc. Men hva kan varehandelen bidra med? Varehandelen må på mange måter speile generasjonene den også, slik som tjenestetilbudet. Befolkningen må kunne finne gode varetilbud innen et bredt spekter av bransjer, fra babyutstyr, bokhandler, sportsbutikker, møbler og interiør, byggevare, bilforhandler, apotek etc. Dessuten må det være et bredt utvalg innenfor viktige bransjer også. Det holder ikke med én klesbutikk for å kle opp begge kjønn i 3-4 generasjoner. Det må være valgmuligheter, kanskje ikke lokalt, eller i kommunen, men definitiv regionalt. Og det må legges til rette for at innbyggerne lett kan gjennomføre innkjøp innenfor regionen, også de som ikke kjører bil. I lys av dette er det naturlig å se på dekningsgradene som ble belyst i avsnitt 2.4. Flere kommuner har svært lav dekningsgrad. Det betyr at det er en høyere etterspørsel enn den lokale handelsstanden klarer å dekke. Det indikerer at en stor andel av innbyggernes innkjøp gjøres utenfor kommunen For de mest elementære varebehovene som dagligvarer og drivstoff (VG1), regnes under én som en lav dekningsgrad. Man skal i liten grad måtte reise ut av egen kommune for å handle dagligvarer. Både Sør- Fron, Østre Toten, Vestre Toten, Lunner, Søndre Land, Etnedal har en slik lav dekningsgrad. Lokale og til dels kommunale senter forventes ikke å dekke varegruppe 2 fullt ut, men en dekningsgrad under 0,5 regnes likevel som svært lavt. I Oppland gjelder dette kommunene Lesja, Sør- Fron, Lunner og Vestre Slidre. Varegruppe 3 forventer man å finne mest av nært de regionale sentrene. Det er likevel interessant å se at man i Vang og Etnedal har en dekningsgrad nær null, og man må derfor helt sikkert ut av sin kommune for å få kjøpt seg møbler og hvitevarer etc. 62

63 Tabell 6. Oversikt over kommuner med lav dekningsgrad i ulike varegrupper Basert på de dekningsgradene som vi har beregnet for Oppland tror vi at det er en del sentra i senterstrukturen som ikke har en varehandel som bidrar til å gjøre sentraene til attraktive bosteder for en befolkning med stor spredning i alderssammensetningen. 2.9 SAMMENDRAG DEL 1 Handelsvolumer Den samlede omsetningen i Opplands varehandelsbedrifter er 16,5 mrd. kr. Mer enn halvparten av omsetningen foregår i de regionale handelssentrene. Nesten 25% omsettes i de kommunale handelsstedene, mens i underkant av 15% omsettes i steder som i fylkesplanen er definert som lokale handelssteder eller bydelssenter. Det er stor variasjon i totalomsetningen innenfor de tre senterkategoriene (regionale, kommunale og lokale). Noen senter virker å være så små at det kan stilles spørsmålstegn ved om de fyller den funksjonen de er tildelt i fylkesdelplanen. Nær 75% av omsetningen foregår innenfor grensene til en by eller et tettsted. De eksterne kjøpesentrene og bydelssentrene står for 13% av omsetningen, mens BigBox-områdene står for ca. 8%. Nettbutikker i Oppland omsetter for omlag 85 mill kr, om lag 0,1% av totalomsetningen i fylke. Den geografiske plasseringen av omsetning pr varegruppe følger et relativt normalt mønster der dagligvarer kan kjøpes lokalt, faghandel foregår i stor grad i byene, og store varer omsettes nært de store byene og tettstedene (ofte utenfor sentrumssonen). Oppland skiller seg ut ved å ha en overdimensjonert dagligvarehandel, ofte i tettsteder nær store hytteområder. Etterspørsel Samlet etterspørsel fra Opplands befolkning er beregnet til 16,4 mrd. kr. I tillegg kommer etterspørsel fra ikke-opplendinger som eier hytter i Oppland på om lag 0,65 mrd. kr. 63

64 Om lag 40% av etterspørselen er dagligvarer, og det samme gjelder fagvarer. Store varer utgjør knappe 20% av etterspørselen. Opplendingene netthandler varer for omlag 1,3 mrd. kr pr år. Nettbutikker i Oppland omsetter for ca. 85 mill kr. Netthandel fører til en stor netto handelslekkasje ut av fylket. Samtidig bringer det et vareutvalg man vanligvis må til byene for å finne, ut til det lokale postkontoret - også i grisgrendte strøk. Den samlede etterspørselen er størst i Gjøvikregionen, deretter følger Lillehammerregionen og Hadelandsregionen. Etterspørselen etter varer er fremskrevet til 2025, basert på SSBs befolkningsprognoser og en årlig vekst i disponibel inntekt på 1,6%. Befolkningen vokser sterkest i Hadelandsregionen (11%). I Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og i Valdres ventes en mer forsiktig vekst. Dekningsgrader Oppland fylke har samlet sett en liten overdekning av varehandel i forhold til befolkningens etterspørsel. Det er særlig overdekning av dagligvarehandel. Hyttemarked og turisme er viktige årsaker til dette. Fylket har en underdekning av fagvarer, som typisk handles i byer og tettsteder. Lillehammerregionen og Valdres har en tydelig overdekning av varehandel. For Valdres er det spesielt dagligvarer og i noen grad store varer som bidrar til dette. Lillehammerregionen har overdekning på alle varegrupper. Gjøvikregionen og Hadeland har et tilbudsunderskudd som antyder handelslekkasjer ut av regionen. I Gudbrandsdalsregionene er det en kraftig overdekning av dagligvarer, mens Nord-Gudbrandsdal også har en overdekning av salg av store varer. Når det gjelder fagvarer, varegruppen som gjerne knyttes sterkest til by-/tettstedshandel, er det kun Lillehammerregionen som har overdekning. Alle de fem andre regionene opplever handelslekkasje ut av regionen innenfor denne varegruppen. Transportarbeid Det finnes begrenset med data om reisevaner i Oppland, spesielt knyttet til innkjøpsreiser. Mange av beregningene i denne studien, er i stor grad er basert på nasjonale parametere og lokale befolkningstall. Fylket har bestilt en rapport om reisevaner i fylket, som dessverre ikke var tilgjengelig på det tidspunktet denne rapporten ble ferdigstilt. Vi antar at den bestilte rapporten vil gi et verdifullt faktagrunnlag for videre arbeid. Innkjøpsreisene knyttet til dagligvarer er de korteste, men utgjør samtidig det største volumet av innkjøpsreisene ettersom de gjøres såpass hyppig. Innkjøpsreisene knyttet til store varer er i gjennomsnitt lenger enn de knyttet til fag-/detaljhandel. 64

65 Betingelser for å styrke sentrum Vi finner at antagelsen om at det er kjøpesentre som svekker sentrumshandelen, ikke nødvendigvis stemmer. Kjøpesentre som er lokalisert i, eller tett ved sentrum kan når de er utformet riktig heller styrke sentrum. Viktige elementer er urbant design, arkitektonisk utforming, parkering og funksjonsblanding/ butikkmiks. Der hvor kjøpesentrene ligger utenfor sentrum kan man gjøre tiltak for å sikre ringvirkninger til sentrum, ved å fokusere på tilgjengelighet og attraktivitet. Varehandelens betydning for sosioøkonomiske ulikheter Vi finner ingen klare indikasjoner på at varehandelens organisering i Oppland har store negative sosioøkonomiske effekter for innbyggere i fylket. Få kjøpesenter har en lokalisering som ekskluderer grupper. Kjøpesentrenes profil er i stor grad rettet mot hele befolkningen i handelsomlandet, det samme gjelder møteplassene som kjøpesentrene tilbyr. Det finnes lite litteratur og primærdata på dette området, og dersom Oppland fylkeskommune anser dette som et prioritert spørsmål vil vi anbefale å gjennomføre en kunde-/beboerundersøkelser. Analyse av senterstrukturen i Oppland opp mot overordnete mål Senterstrukturen i Oppland bygger ikke fullt og helt opp under de overordnede målene for byer og tettsteder i planprogrammet, slik vi ser det. Senterstrukturen omfatter mange steder, over 40. Kjøpekraften i en del handelsomland blir tilsynelatende for liten til understøtte lønnsom, bærekraftig handel. Det fører til at handelen velger å ikke etablere seg alle de utpekte handelsstedene. Videre «bommer» senterstrukturen i noen områder, og vi observerer at handelen noen steder har valgt å etablere seg utenfor senterstrukturen. Dette fører blant annet til en mindre konsentrert handel. Uten konsentrert handel mister man en viktig drivkraft for å skape attraktive byer og tettsteder med egen gravitasjonskraft. Regionale og kommunale handelssteder uten tilstrekkelig størrelse fører til uønskede handelslekkasjer både ut av kommuner og regioner. Handelslekkasjer fører igjen til unødvendig transportarbeid. Dersom man ønsker tettsteder som er attraktive for mange generasjoner stiller det større krav til en bred bransjemiks og mer spesialiserte butikker, som igjen krever handelsomland med enda større samlet kjøpekraft. 65

66 3 NÆRINGSUTVIKLING, BOSETTING OG ATTRAKTIVITET Økt verdiskaping omtales ofte som målsettingen med all næringsutvikling og næringspolitikk. Det vanligste målet på verdiskaping er bruttoprodukt som angir en nærings/regions samlede produksjonsverdi fratrukket kostnader ved anvendte innsatsvarer og -tjenester. Bruttoproduktet viser hvor mye som blir igjen i en bedrift eller næring til betaling av netto næringsskatter og -avgifter, til avlønning av arbeidskraften (lønnskostnader) og til å opprettholde og avlønne kapitalen. I Norge finnes det ikke god statistikk på regionnivå for bruttoprodukt. Derfor har vi benyttet statistikk for sysselsatte etter arbeidssted, dvs. antallet arbeidsplasser, for å belyse næringsstruktur og -utvikling. Denne indikatoren har flere fordeler: Sysselsettingsutviklingen har en egenverdi som indikator siden mange av virkemidlene i regional- og lokalpolitikken har vært rettet mot sysselsetting og fordi man tradisjonelt har vurdert arbeidsplasser som avgjørende for bosetting. Sysselsettingsstatistikken er en god statistikkilde med relativt rask produksjon og som finnes for lengre tidsperioder med både kommune- og næringsfordelte tall. Sysselsatte etter arbeidsstedskommune er en grei indikator på verdiskaping og næringsutvikling på regionalt nivå. Selv om ulike næringer har ulik arbeidskraftintensitet, og selv om denne ofte endres over tid, kan bruk av denne indikatoren forsvares med at det er klare koblinger mellom struktur og utvikling i bruttoprodukt og i sysselsetting. Om lag 2/3 av bruttoproduktet innenfor fastlandsnæringene fordeles da også til lønnskostnader. Sysselsettingsanalysene kan være vel så relevante på regionalt nivå som verdiskapingsanalyser, siden sysselsettingen og lønningene ofte er mer lokale enn andre verdiskapings-komponenter som kapitalutgifter og kapitalavkastning. I næringsdelen vil vi i først gi et bilde av arbeidsmarkedet i Oppland per 4. kvartal Deretter ser vi på sysselsettingsutviklingen i Oppland og dets kommuner siden år Videre følger en analyse av næringsstrukturen. Næringsdelen avsluttes med en gjennomgang av bedriftsetableringer og lønnsomhet i næringslivet i Oppland. I bosettingsdelen blir befolkningsutvikling og strukturelle forhold gjennomgått fra nasjonalt nivå og helt ned på tettsteder og delområder i Oppland. både dynamikk og struktur vil bli drøftet. Dynamikken, dvs. utviklingen, avhenger av utvikling i fødsler, dødelighet og nettoinnflytting (innflyttere utflyttere). Dette avhenger igjen av befolkningsstrukturen og et steds attraktivitet. Avslutningsvis vil vi se på sammenhengen mellom befolkningsvekst og sysselsettingsvekst. Siste del av kapittel 3 er viet faktorer som påvirker bosetting, bedriftsetableringer og besøksnæringer. 66

67 3.1 ARBEIDSMARKEDET OG SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN I 4. kvartal 2013 var det registrert arbeidsplasser og sysselsatte innbyggere i Oppland fylke. Det gir en netto utpendling på personer. Dvs. at 8 prosent av de yrkesaktive i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkesgrensen. Lillehammerregionen er den eneste regionen i Oppland med flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere. Hadeland er på den annen side den regionen med lavest egendekningsandel, dvs. relativt høy netto utpendling. På kommunenivå er det kun Lillehammer, Gjøvik, Sel og Nord-Aurdal som har netto innpendling. Om lag en tredjedel av de yrkesaktive i Øyer og Gausdal har Lillehammer som arbeidssted, mens en fjerdedel av de yrkesaktive i Vestre- og Østre Toten har Gjøvik som arbeidssted. I Midt- Gudbrandsdalen skiller Sør-Fron seg ut med høy utpendlingsandel. Over halvparten av de yrkesaktive i Sør-Fron er pendlere og flertallet av dem pendler til Nord-Fron. I Nord-Fron er det flest som pendler til Oslo og Sør-Fron, mens Lillehammer sysselsetter flest utenfor egen kommune i Ringebu. I Nord- Gudbrandsdalen har en overvekt av pendlerne i Dovre og Vågå kommuner sin arbeidsplass i Sel kommune, mens flertallet av pendlerne i Lesja kommune arbeider i Dovre kommune. I Skjåk er det flest som pendler til Lom, mens det i Lom og Sel er et flertall som pendler til Vågå. På Hadeland er det relativt stor utpendling til Oslo/Akershus og Buskerud. I Lunner er det kun 30 prosent som bor og arbeider i samme kommune, og det er over 40 prosent som pendler til Oslo eller Akershus. De fleste som pendler fra Jevnaker arbeider i Buskerud. I Gran har en overvekt av pendlerne sitt arbeidssted i Oslo. I valdres er regionsenterkommunen Nord-Aurdal en viktig sysselsetter for hele regionen. 80 prosent av de yrkesaktive i Nord-Aurdal arbeider i egen kommune, og i samtlige av de øvrige valdreskommuner er pendlingsstrømmen sterkest til Nord-Aurdal. Oppland henger ikke med i den nasjonale sysselsettingsveksten. Siden år 2000 har det vært 6 prosent vekst i antall arbeidsplasser i Oppland og 16 prosent nasjonalt. Det er kun Telemark og Sogn og Fjordane som har svakere vekst enn Oppland. Veksten i fylket kom fortrinnsvis i årene Etter duppen både nasjonalt og i fylket i 2009 pga. finanskrisen, har sysselsettingsnivået holdt seg forholdsvis stabilt i fylket og tiltatt nasjonalt. På regionnivå kommer Lillehammerregionen best ut i perioden med 11 prosent sysselsettingsvekst. Deretter følger Hadeland med 9 prosent vekst. Svakest ut kommer Midt- og Nord- Gudbrandsdalen med henholdsvis uendret nivå og litt nedgang. På kommunenivå skiller Gjøvik og Lillehammer seg ut med klart størst økning i antall arbeidsplasser siden år 2000, men den prosentvise veksten har vært sterkest i Gran kommune. Søndre Land kommune har hatt størst nedgang både prosentvis og i antall arbeidsplasser. 67

68 3.1.1 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet I 4. kvartal 2013 var det registrert arbeidsplasser og sysselsatte innbyggere i Oppland. Dette ga en netto utpendling på personer. Eller sagt på en annen måte en egendekningsandel på 92 prosent. Egendekningsandelen uttrykker hvor stor prosentandel antall sysselsatte som er bosatt i en region (sysselsatte etter bosted) utgjør av totalt antall arbeidsplasser i regionen (sysselsatte etter arbeidssted). 8 prosent av de yrkesaktive i Oppland har altså sin arbeidsplass utenfor fylkesgrensen. Gjøvikregionen har det største arbeidsmarkedet med ca arbeidsplasser. Deretter følger Lillehammerregionen med ca arbeidsplasser. Tabell 7: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Oppland 4. kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter arbeidssted Netto innpendling Egendekningsandel Lillehammerregionen % Midt-Gudbrandsdalen % Nord-Gudbrandsdalen % Gjøvikregionen % Hadeland % Valdres % Sum Oppland % Lillehammerregionen er den eneste regionen i Oppland med flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere. Nettoinnpendlingen til regionen var på 442 personer i Hadeland er på den annen side den regionen med lavest egendekningsandel, dvs. relativt høy nettoutpendling. Dette er som forventet, siden en stor del av de yrkesaktive helt sør i fylket har sitt arbeidssted i Oslo, Akershus og Buskerud. Lillehammer og Gjøvik har begge i overkant av arbeidsplasser i kommunen. I tillegg til å være de kommunene med klart høyest antall arbeidsplasser, skiller de seg ut med en relativt høy netto innpendling. Dette skyldes deres rolle som regionsenterkommuner, og deres innpendlingstall avspeiles til en viss grad i utpendlingstallene til omlandskommunene. Sel og Nord-Aurdal er de eneste av de øvrige kommunene med nettoinnpendling i

69 Tabell 8: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Gudbrandsdalen 4. kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter arbeidssted Netto innpendling Egendekningsandel 0501 Lillehammer % 0521 Øyer % 0522 Gausdal % Sum Lillehammerregionen % 0516 Nord-Fron % 0519 Sør-Fron % 0520 Ringebu % Midt-Gudbrandsdalen % 0511 Dovre % 0512 Lesja % 0513 Skjåk % 0514 Lom % 0515 Vågå % 0517 Sel % Nord-Gudbrandsdalen % Tabell 9: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Gjøvikregionen, Hadeland og Valdres 4. kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter arbeidssted Netto innpendling Egendekningsandel 0502 Gjøvik % 0528 Østre Toten % 0529 Vestre Toten % 0536 Søndre Land % 0538 Nordre Land % Gjøvikregionen % 0532 Jevnaker % 0533 Lunner % 0534 Gran % Hadeland % 0540 Sør-Aurdal % 0541 Etnedal % 0542 Nord-Aurdal % 0543 Vestre Slidre % 0544 Øystre Slidre % 0545 Vang % Valdres % 69

70 Utvikling på fylkes- og regionnivå Hvordan har så arbeidsplassutviklingen vært siden årtusenskiftet i Oppland? I år 2000 var det om lag arbeidsplasser og sysselsatte bosatt i fylket. Det gir en egendekningsandel på rundt 90 prosent. I figuren under er arbeidsplasser og yrkesaktive vist som henholdsvis sysselsatte etter arbeidssted og sysselsatte etter bosted. I årene var det god vekst i antall sysselsatte både nasjonalt og i fylket, mens det i det påfølgende året var noe nedgang pga. finanskrisen høsten De siste 4 årene har antall sysselsatte og antall arbeidsplasser økt med ca i Oppland. Egendekningsandelen har dermed holdt seg stabil på rundt 92 prosent i nevnte periode. Figur 36: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Oppland Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning % % 96% 94% 92% 90% 88% 86% 84% 82% 80% Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter arbeidssted Arbeidsplassdekning i % (høyre akse) Oppland og Hedmark har de senere årene hatt en svakere sysselsettingsutvikling enn landet for øvrig. Siden år 2000 har det vært 6 prosent vekst i antall arbeidsplasser i Oppland og 16 prosent nasjonalt. Det er kun Telemark og Sogn og Fjordane som har hatt svakere vekst enn Oppland etter årtusenskiftet. 70

71 Figur 37: Utvikling i antall arbeidsplasser nasjonalt og fylkesfordelt Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning 11 Rogaland 02 Akershus 10 Vest-Agder 16 Sør- 12 Hordaland 06 Buskerud 17 Nord- 07 Vestfold 15 Møre og 09 Aust-Agder 19 Troms 20 Finnmark 01 Østfold 03 Oslo 04 Hedmark 18 Nordland 05 Oppland 08 Telemark 14 Sogn og Vekst % 14% 13% 12% 12% 11% 10% 9% 9% 7% 7% 6% 3% 3% 27% 23% 23% 23% 34% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Norge 03 Oslo 02 Akershus 04 Hedmark 05 Oppland Den relativt svake arbeidsplassveksten i Oppland, sammenlignet med landet totalt, skyldes dels næringsstruktur og dels konkurranseevne. I Oppland utgjør primærnæringene fortsatt en relativt stor andel av arbeidsplassene i fylket og her har det både nasjonalt og i alle regioner i Oppland vært en nedadgående trend over flere tiår. Videre har det vært en nedadgående trend nasjonalt de senere år innen deler av tradisjonell industri. Vi tenker da spesielt på trelast-, trevare- og møbelindustri, industribransjer som har vært, og delvis er, tungt representert i Oppland. I tillegg er enkelte industrisegmenter i fylket sterkt konjunkturfølsomt, så som bildelindustrien på Raufoss. På den annen side er det i fylket et forholdsvis høyt innslag av offentlige arbeidsplasser, noe som demper svingningene i forhold til skiftende konjunkturer. Betydningen av næringsstruktur og konkurransekraft for sysselsettingsutviklingen vil bli drøftet nærmere i et senere delkapittel. På regionnivå er det forholdsvis store forskjeller i sysselsettingsveksten de siste 13 årene. Best utvikling har det vært i Lillehammerregionen med 11 prosent vekst. Deretter følger Hadeland med 9 prosent vekst, til tross for en nedgang i antall arbeidsplasser det siste året. Hadeland er for øvrig den eneste regionen med flere arbeidsplasser i dag enn i «toppåret» Gjøvikregionen har siden 2000 hatt vekst på linje med fylket totalt, mens Valdres har hatt vekst på 3 prosent. Svakest ut kommer Midt- og Nord-Gudbrandsdalen. I førstnevnte region var det god vekst i årene , etterfulgt av et markert fall i I de påfølgende årene har antall arbeidsplasser holdt seg forholdsvis stabilt i Midt-Gudbrandsdalen, og antallet i 2013 er nær det samme som i I Nord-Gudbrandsdalen var det 2 prosent nedgang i antall arbeidsplasser i perioden , og det har vært små svingninger i perioden. 71

72 Figur 38: Sysselsatte etter arbeidssted. Regionfordelt Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Oppland Lillehammerreg Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Gjøvikregionen Hadeland Utvikling i Lillehammerregionen I Lillehammerregionen var det som tidligere nevnt registrert ca arbeidsplasser ved utgangen av Dette var en økning på eller 11 prosent siden årtusenskiftet. Regionens arbeidsplasser fordeler seg med rundt i Lillehammer, i Øyer og i Gausdal. I perioden var det sterk sysselsettingsvekst i både Lillehammer, Øyer og Gausdal. I 2009 falt antall arbeidsplasser i alle kommunene, mens utviklingsforløpet i de etterfølgende årene var svært forskjellige, og det er kun Lillehammer som i 2013 hadde flere arbeidsplasser enn før fallet i Det siste året (2013) har antall arbeidsplasser økt med 1 prosent i Lillehammer, 2 prosent i Gausdal og falt med 4 prosent i Øyer. Svikten i sistnevnte kommune skyldes fortrinnsvis lavere aktivitet i bygg og anleggssektoren. Figur 39: Sysselsatte etter arbeidssted. Lillehammerregionen Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Lillehammerreg 0501 Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal 72

73 Utvikling i Midt-Gudbrandsdalen I Midt-Gudbrandsdalen var det ved inngangen til 2014 rundt arbeidsplasser, fordelt på ca i Nord-Fron, i Sør-Fron og i Ringebu. Antall arbeidsplasser i regionen totalt er tilnærmet uendret de siste 13 årene. Nord-Fron er vekstkommunen i regionen med en økning på 6 prosent i perioden I samme periode var det et fall på hele 10 prosent i Sør-Fron og 2 prosent i Ringebu. Det siste året har pilen pekt opp igjen for Ringebu og svakt ned for Nord- og Sør- Fron. Siste års vekst i Ringebu kan i stor grad tilskrives økt aktivitet i bygg og anleggsbransjen, både innen oppføring av bygninger og innen anleggsvirksomhet. Nedgangen i Nord-Fron i 2013 kan i stor grad forklares med færre ansatte i treindustrien pga. Forestias nedleggelse av sponplatefabrikken på Kvam. I Sør Fron er det kun mindre bransjemessige justeringer i bemanningen det siste året og størst nedgang finner vi innen offentlige pleie- og omsorgstjenester. Figur 40: Sysselsatte etter arbeidssted. Midt-Gudbrandsdalen Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Midt-Gudbrandsdalen 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu Utvikling i Nord-Gudbrandsdalen Det var i overkant av arbeidsplasser i Nord-Gudbrandsdalen i 4. kvartal Flest arbeidsplasser i Sel kommune med rundt Det er kun Dovre og Vågå som har flere arbeidsplasser i kommunen i dag enn i år Svakest utvikling i perioden har det vært i Lom med et fall i antall arbeidsplasser på 10 prosent. Deretter følger Sjåk med en nedgang på 5 prosent. Det siste året (2013) har det kun vært vekst i Vågå og Skjåk. Veksten har her stort sett kommet innen industri, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor. 73

74 Figur 41: Sysselsatte etter arbeidssted. Nord-Gudbrandsdalen Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Nord-Gudbrandsdalen 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Utvikling i Gjøvikregionen I 4. kvartal 2013 var det i underkant av arbeidsplasser i Gjøvikregionen. Omlag halvparten av dem var i Gjøvik kommune. Regionen hadde en arbeidsplassvekst i perioden på 6 prosent. Vekstkommunene var Gjøvik, Østre Toten og Nordre Land. De tre kommunene har hatt en positiv trend i hele perioden. Bildet er annerledes for Søndre Land og Vestre Toten. Begge kommuner hadde færre arbeidsplasser i 2013 enn i Den svake utviklingen i Vestre Toten kan dels forklares med endring av kommunegrense mot Østre Toten i 2002, men også at Raufossmiljøet ble hardt rammet av finanskrisen i Bortfall av industriarbeidsplasser, og da spesielt innen møbelindustrien, har vært av betydning for utviklingen i Søndre Land. Figur 42: Sysselsatte etter arbeidssted. Gjøvikregionen Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Gjøvikregionen 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land 74

75 Utvikling i Hadeland På Hadeland var det ca arbeidsplasser ved utgangen av Rundt av dem var i Gran kommune og rundt i Jevnaker og Lunner. Siden 2000 har antall arbeidsplasser i regionen økt med ca. 9 prosent. Sterkest vekst var det i Gran kommune med 16 prosent. Veksten i Lunner kommune var på 7 prosent, mens det var tilsvarende prosentvis nedgang i Jevnaker kommune. Arbeidsplassnedgangen på Jevnaker kan bl.a. tilskrives færre arbeidsplasser innen industri, finansiell tjenesteyting og overnattingsvirksomhet. På Gran og Lunner har veksten fortrinnsvis vært drevet av økt aktivitet innen bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor. Figur 43: Sysselsatte etter arbeidssted. Hadeland Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Hadeland 0532 Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Utvikling i Valdres I Valdres var det ca arbeidsplasser i 4. kvartal Dvs. 3 prosent vekst siden Sterkest vekst var det i Vang kommune med nær 15 prosent. I Nord- og Sør-Aurdal var veksten 5-7 prosent, mens det i Vestre og Øystre Slidre var en nedgang på 3-4 prosent. Svakest utvikling var det i Etnedal med 11 prosent nedgang. I sistnevnte kommune har sysselsettingspila pekt nedover helt siden 2009, fortrinnsvis pga. færre arbeidsplasser innen primærnæringer, persontransport og helsetjenester. 75

76 Figur 44: Sysselsatte etter arbeidssted. Valdres Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Valdres 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang Pendling Det er store forskjeller mellom regionene i Oppland i hvor stor grad det pendles og hvor det pendles. Vi har tidligere i rapporten sett at det kun er Lillehammerregionen som har nettoinnpendling. Dvs. flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere. I dette avsnittet vil vi se nærmere på pendlingsstrømmene. De fleste pendlerne i Lillehammerregionen pendler til en nabokommune. Lillehammerregionen er en integrert bo- og arbeidsmarkedsregion. Den største pendlingsstrømmen går fra Øyer og Gausdal til Lillehammer. Det er lite pendling fra Lillehammerregionen til Gudbrandsdalen. I 2013 pendler det flere over fylkesgrensa til Hedmark enn det pendler til andre regioner i Oppland. I Midt-Gudbrandsdalen er det også betydelig interaksjon mellom kommunene i regionen i form av pendling. Sammenlignet med Lillehammerregionen pendles det mer ut fra Midt-Gudbrandsdalen enn det gjør fra Lillehammerregionen, noe som må ses i sammenheng med størrelsen på arbeidsmarkedet i Lillehammer. Samtlige kommuner har pendling til Lillehammer, og det er Ringebu som har den sterkeste koblingen til Lillehammer. Nord-Fron har også en del pendling til nabokommunen Sel. Pendlingen i Midt-Gudbrandsdalen har økt siden 2000 og det er spesielt pendlingen fra Sør-Fron og Ringebu til Nord-Fron som øker. Pendlingsmatrisene nedenfor viser en prosentfordeling av hvor pendlerne i de enkelte kommuner har sitt arbeidssted. I enkelte tilfeller avviker summen litt fra hundre prosent pga. avrundinger. 76

77 Bosted Bosted Tabell 10: Pendlingsmatrise for Lillehammerregionen og Midt-Gudbrandsdal Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Arbeidssted Lillehammer Øyer Gausdal Nord-Fron Sør-Fron Rest Oppl Ringebu Akershus Oslo Hedm Rest Norge Lillehammer 76 % 2 % 2 % 0 % 0 % 0 % 4 % 2 % 5 % 6 % 3 % Øyer 32 % 47 % 5 % 0 % 0 % 3 % 2 % 1 % 3 % 4 % 3 % Gausdal 32 % 3 % 55 % 0 % 0 % 0 % 2 % 1 % 3 % 2 % 2 % Nord-Fron 3 % 0 % 0 % 65 % 7 % 4 % 7 % 1 % 7 % 1 % 4 % Sør-Fron 4 % 0 % 0 % 22 % 46 % 12 % 4 % 2 % 5 % 1 % 4 % Ringebu 6 % 3 % 0 % 5 % 4 % 71 % 2 % 1 % 3 % 2 % 2 % I Gjøvikregionen er det forholdsvis stor innpendling til Gjøvik kommune fra dets omlandskommuner. Om lag en fjerdedel av de yrkesaktive i Vestre- og Østre Toten arbeider i Gjøvik kommune. Det er også en forholdsvis høy innpendling til Gjøvik fra Søndre Land. Blant pendlerne i Gjøvik kommune er det flest som pendler til Vestre Toten. Hadeland har en betydelig lavere egendekningsandel av arbeidsplasser en de andre regionene. I Lunner er det kun 30 prosent som bor og arbeider i samme kommune, og det er neste like mange som arbeider i Oslo. De fleste som pendler fra Jevnaker arbeider i Buskerud. I Gran har en overvekt av pendlerne sitt arbeidssted i Oslo. Tabell 11: Pendlingsmatrise for Gjøvikregionen og Hadeland Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Arbeidssted Søndre Land Nordre Land Jevnak er Lunn er Gran Rest Oppl Akers Oslo Gjøvik 69 % 3 % 8 % 1 % 1 % 0 % 0 % 1 % 5 % 1 % 4 % 6 % 2 % Østre Toten 23 % 52 % 12 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % 1 % 3 % 4 % 2 % 2 % Vestre Toten Hedm Rest Norg e 24 % 7 % 57 % 1 % 0 % 0 % 0 % 2 % 1 % 2 % 3 % 2 % 2 % Søndre Land 17 % 2 % 7 % 49 % 11 % 0 % 0 % 3 % 2 % 2 % 4 % 2 % 2 % Nordre Land 10 % 0 % 1 % 5 % 71 % 0 % 0 % 0 % 6 % 1 % 3 % 1 % 2 % Jevnaker 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 41 % 4 % 6 % 0 % 6 % 7 % 0 % 34 % Lunner 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 % 30 % 16 % 0 % 16 % 28 % 0 % 6 % Gran 2 % 0 % 1 % 0 % 0 % 2 % 5 % 66 % 1 % 6 % 12 % 1 % 5 % I Valdres er regionsenterkommunen Nord-Aurdal en viktig sysselsetter for hele regionen. 80 prosent av de yrkesaktive i Nord-Aurdal arbeider i egen kommune, og i samtlige av de øvrige valdreskommuner er pendlingsstrømmen sterkest til Nord-Aurdal. 77

78 Bosted Bosted Tabell 12: Pendlingsmatrise for Valdres Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Sør-Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Slidre Arbeidssted Øystre Slidre Vang Rest Oppl Akers Oslo Hedm Rest Norge Sør-Aurdal 68 % 2 % 13 % 0 % 0 % 0 % 3 % 2 % 3 % 0 % 8 % Etnedal 4 % 60 % 15 % 1 % 1 % 0 % 12 % 1 % 4 % 0 % 3 % Nord-Aurdal 2 % 1 % 79 % 4 % 3 % 0 % 2 % 1 % 3 % 0 % 4 % Vestre Slidre 1 % 0 % 22 % 58 % 3 % 5 % 3 % 1 % 5 % 0 % 3 % Øystre Slidre 0 % 0 % 22 % 3 % 65 % 1 % 2 % 1 % 3 % 0 % 3 % Vang 0 % 0 % 8 % 5 % 1 % 76 % 1 % 1 % 3 % 1 % 4 % Nord-Gudbrandsdalen er ikke et enhetlig bo- og arbeidsmarked, men har heller en flerkjernestruktur. I Dovre og Vågå kommuner har en overvekt av pendlerne sin arbeidsplass i Sel kommune, mens flertallet av pendlerne i Lesja kommune arbeider i Dovre kommune. I Skjåk er det flest som pendler til Lom, mens det i Lom og Sel er et flertall som pendler til Vågå. Tabell 13: Pendlingsmatrise for Nord-Gudbrandsdal Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Arbeidssted Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Rest Oppl Akers Oslo Hedm Rest Norge Dovre 72 % 6 % 0 % 0 % 1 % 9 % 3 % 1 % 3 % 1 % 5 % Lesja 15 % 68 % 0 % 0 % 1 % 2 % 2 % 1 % 2 % 1 % 9 % Skjåk 1 % 0 % 75 % 11 % 2 % 2 % 3 % 1 % 2 % 1 % 4 % Lom 0 % 0 % 8 % 68 % 8 % 4 % 2 % 1 % 3 % 0 % 4 % Vågå 1 % 0 % 1 % 4 % 68 % 15 % 3 % 1 % 3 % 1 % 3 % Sel 3 % 0 % 0 % 1 % 5 % 76 % 8 % 1 % 4 % 1 % 3 % 78

79 3.2 NÆRINGSSTRUKTUR Den relativt svake arbeidsplassveksten i Oppland, sammenlignet med landet totalt, skyldes dels næringsstruktur og dels konkurranseevne. I Oppland utgjør primærnæringene en relativt stor andel av arbeidsplassene i fylket og her har det både nasjonalt og i alle regioner i Oppland vært en nedadgående trend over flere tiår. Innen reiselivet i Oppland bidrar bedriftsstrukturen til svekket konkurranseevne i det kommersielle ferie-/fritidsmarkedet. Videre har det vært en nedadgående trend nasjonalt de senere år innen deler av tradisjonell industri. Vi tenker da spesielt på trelast-, trevare- og møbelindustri, industribransjer som har vært, og delvis er, tungt representert i fylket. I tillegg er enkelte industrisegmenter i Oppland sterkt konjunkturfølsomme, så som bildelindustrien på Raufoss. På den annen side er det i fylket et forholdsvis høyt innslag av offentlige arbeidsplasser, noe som demper svingningene i forhold til skiftende konjunkturer. Vi har sett på sammenhengen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer ved hjelp av skiftandelsanalyser for perioden I analysene splittes en regions avvik fra den nasjonale veksten i en struktur- og en konkurransekomponent. Strukturkomponenten sier noe om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives regionens næringsstruktur. Har regionen stort innslag av næringer som er i nasjonal tilbakegang, vil denne komponenten være negativ. Slik er det for alle regioner i Oppland med unntak av Lillehammerregionen. Konkurransekomponenten sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives regionens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Alle regioner i Oppland kommer negativt ut her. På kommunenivå er det kun Gjøvik, Østre Toten og Gran blant Opplands kommuner som har en sterkere vekst en forventet ut fra nasjonal utvikling. Dette til tross for at de har en ugunstig næringsstruktur. De tre kommunene, samt Vågå, er da også de eneste kommunene med en positiv konkurransekomponent. Det at nær alle regionene og kommunene i Oppland har negative tall på både strukturkomponenten og konkurransekomponenten er selvsagt alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet Næringsstrukturen i Oppland I næringsøkonomien er det, som i demografien, nær sammenheng mellom struktur og dynamikk. Det det handler om er å være godt representert i næringer som er i framgang, og ha mindre av dem som er i tilbakegang. Vår gjennomgang av sysselsettingsdynamikken i Oppland har vist at det er store regionale forskjeller i utviklingen av antall arbeidsplasser siden årtusenskiftet. Vi skal nå skifte fokus fra dynamikk til struktur, altså næringssammensetning. Næringssammensettingen vil vi belyse ved hjelp av antall sysselsatte etter arbeidssted per 4. kvartal Hvordan ser så næringsstrukturen ut i Oppland? I tabellen nedenfor er dette vist for regionene i Oppland. Den viser regionfordelt antall arbeidsplasser i de enkelte næringer og næringens 79

80 prosentandel av totalt antall arbeidsplasser i regionen. Tabellen er todelt. Øvre del viser antall og andel arbeidsplasser ut fra SSBs næringsinndeling. I nedre del er antall arbeidsplasser fordelt på institusjonelle sektorer. Privat sektor og offentlige foretak omfatter de arbeidsplasser som ikke inngår i offentlig forvaltning. Offentlig sektor er en stor arbeidsgiver i alle 6 regionene og står for om lag en tredjedel av arbeidsplassene. I privat sektor utgjør bygg og anlegg og varehandel en relativt høy andel i nesten alle regioner. Midt- og Nord-Gudbrandsdalen og Valdres skiller seg for øvrig ut med en relativt høy andel innen primærnæringene, mens Gjøvikregionen har en stor andel sysselsatte innen industri. Tabell 14: Næringsstruktur på regionnivå. Sysselsatte etter arbeidssted Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Lillehammerreg. Midt- Gudbr.dalen Nord- Gudbr.dalen Gjøvikregion Hadeland Valdres Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske % % % % % % Bergverksdrift og utvinning 43 0 % 32 1 % 5 0 % 26 0 % 9 0 % 41 0 % Industri % % % % % % Elektrisitet, vann og renovasjon % % % % % % Bygge- og anleggsvirksomhet % % % % % % Varehandel, reparasjon av motorvogner % % % % % % Transport og lagring % % % % % % Overnattings- og serveringsvirksomhet % % % % % % Informasjon og kommunikasjon % 50 1 % 41 0 % % % 71 1 % Finansiering og forsikring % 56 1 % 74 1 % % 76 1 % 91 1 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift % % % % % % Forretningsmessig tjenesteyting % % % % % % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % % % % % % 85 Undervisning % % % % % % Helse- og sosialtjenester % % % % % % Personlig tjenesteyting % % % % % % 00 Uoppgitt % 45 1 % 70 1 % % 69 1 % 72 1 % Sum næringer % % % % % % Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning % % % % % % Fylkeskommunal forvaltning % % % % % % Kommunal forvaltning % % % % % % Privat sektor og offentlige foretak % % % % % % 80

81 Prosentfordeling av næringer på kommunenivå ligger som vedleggstabeller. Blant kommunene i Gudbrandsdalen spriker andelene innen primærnæringene fra 1 prosent i Lillehammer til 22 prosent i Lesja. Innen industri er det også relativt store forskjeller i andel arbeidsplasser, fra 2-3 prosent i Lillehammer, Sør-Fron, Nord-Fron og Vågå til over 10 prosent i Skjåk, Sel, Gausdal og Ringebu. Varehandel utgjør hele 15 prosent av antall arbeidsplasser i Sel, Nord-Fron og Lillehammer, mens denne bransjen er svakest representert i Sør-Fron og Skjåk med en andel på 7 prosent. I Gjøvikregionen skiller strukturen i Vestre Toten kommune seg kraftig ut med over en tredjedel av arbeidsplassene innen industrien. I andre enden av skalaen finner vi Søndre Land med 3 prosent industriarbeidsplasser. Det er også stor variasjon i andeler varehandelsarbeidsplasser. I Gjøvik og Nordre Land er andelen her på rundt prosent, mens den varierer fra 7-10 prosent i de øvrige kommunene. På Hadeland er det også størst variasjon i andelene innen industri. På Jevnaker utgjør andelen her 19 prosent, mens den i Gran og på Lunner ligger på henholdsvis 5 og 2 prosent. Innen varehandel varierer andelene fra 11 prosent på Jevnaker til 14 prosent på Gran. Primærnæringene utgjør 4 prosent av totalt antall arbeidsplasser i alle tre kommunene. I Valdres skiller Nord-Aurdal seg ut med en klart høyest andel innen varehandel. Om lag en femtedel av arbeidsplassene i kommunen er innen denne næringen. I Sør-Aurdal og Øystre Slidre er andelene her rundt 12 prosent, mens andelene ligger på 9 prosent i Etnedal, Vestre Slidre og Vang. En skulle tro at forskjeller i næringsstrukturen i stor grad skyldes demografiske forhold, så som befolkningsstruktur (alders- og kjønnsfordeling), folketall og befolkningstetthet. Det gjør også det til en stor grad, men sammenligner vi de fire «Mjøsbyene» Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum finner vi også her noen strukturelle forskjeller. Varehandel er den største næringen i privat sektor i alle byene, og Gjøvik har flest sysselsatt i denne bransjen. Gjøvik og Hamar har også forholdsvis mange sysselsatt i bygg og anleggssektoren. Videre er industrien en relativt stor sysselsetter i Elverum og Gjøvik. Lillehammer skiller seg ut blant «Mjøsbyene» med mange sysselsatt innen overnatting- og serveringsvirksomhet, mens Hamar skiller seg ut med mange sysselsatt innen forretningsmessig tjenesteyting og finansiering og forsikring. Lillehammer og Hamar har absolutt og relativt sett flest sysselsatt innen teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. 81

82 Tabell 15: Næringsstruktur blant Mjøsbyene. Sysselsatte etter arbeidssted Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Lillehammer Gjøvik Hamar Elverum Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske % % % % Bergverksdrift og utvinning 31 0 % 14 0 % 20 0 % 23 0 % Industri % % % % Elektrisitet, vann og renovasjon % % % % Bygge- og anleggsvirksomhet % % % % Varehandel, rep. av motorvogner % % % % Transport og lagring % % % % Overnattings- og serv.virksomhet % % % % Informasjon og kommunikasjon % % % % Finansiering og forsikring % % % 65 1 % Teknisk tjen.yting, eiendomsdrift % % % % Forretningsmessig tjenesteyting % % % % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % % % % 85 Undervisning % % % % Helse- og sosialtjenester % % % % Personlig tjenesteyting % % % % 00 Uoppgitt 71 0 % 75 0 % 53 0 % 44 0 % Sum næringer % % % % Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning % % % % Fylkeskommunal forvaltning % % % % Kommunal forvaltning % % % % Privat sektor og offentlige foretak % % % % Lokaliseringskvotienter En regions næringsstruktur og spesialisering kan beskrives og analyseres med lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) er et uttrykk for om en gitt næring er sterkere eller svakere representert i en region enn den er i forhold til en større referanseregion. Som referanseregion bruker vi Norge. Lokaliseringskvotient på 1 vil da si at næringens andel av sysselsettingen (etter arbeidssted) er like stor på regionalt nivå som på landsbasis. Er lokaliseringskvotienten lik 2, har regionen relativt sett dobbelt så mange arbeidsplasser i denne næringen sammenlignet med landet totalt. I tabellen nedenfor har vi beregnet lokaliseringskvotienter på regionnivå i Oppland. I deler av Gudbrandsdalen og i Valdres ser vi at primærnæringene er sterkt overrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet og det er kun Gjøvikregionen som er overrepresentert innen industrien. I primærnæringene er overrepresentasjonen spesielt sterk i Lesja, Lom og Skjåk og i alle kommunene i 82

83 Valdres. I Industrien er det som nevnt Vestre Toten som skiller seg ut med høy representativitet i forhold til landsgjennomsnittet. Tabell 16: Lokaliseringskvotienter i Oppland Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Lillehammerreg. M-G.dalen N-G.dalen Gjøvikregion Hadeland Valdres Jordbruk, skogbruk og fiske 1,28 4,45 4,79 1,83 1,70 3, Bergverksdrift og utvinning 0,08 0,21 0,02 0,03 0,03 0, Industri 0,54 0,86 0,90 1,57 0,82 0, Elektrisitet, vann og renovasjon 1,36 1,82 1,56 1,04 1,42 2, Bygge- og anleggsvirksomhet 0,96 1,79 1,32 1,03 1,38 1, Varehandel, reparasjon av motorvogner 0,98 0,94 0,84 0,96 0,96 1, Transport og lagring 0,64 0,70 1,02 0,82 1,20 0, Overnattings- og serveringsvirksomhet 1,64 1,76 1,67 0,67 0,93 1, Informasjon og kommunikasjon 0,98 0,24 0,13 0,67 0,48 0, Finansiering og forsikring 0,39 0,51 0,44 0,67 0,39 0, Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 0,81 0,46 0,61 0,59 0,49 0, Forretningsmessig tjenesteyting 0,73 0,40 0,69 0,61 0,53 0,82 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 1,67 0,70 0,86 0,75 1,00 0,81 85 Undervisning 1,13 1,07 0,98 1,08 1,08 0, Helse- og sosialtjenester 1,18 0,94 1,01 1,27 1,35 1, Personlig tjenesteyting 1,22 0,92 0,82 0,89 0,84 0,82 00 Uoppgitt 0,96 1,47 1,51 1,00 1,00 1,00 Sum næringer 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning 1,62 0,21 0,44 0,97 0,41 0,33 Fylkeskommunal forvaltning 2,05 1,36 1,10 1,21 1,06 1,04 Kommunal forvaltning 1,06 1,50 1,58 1,22 1,45 1,52 Privat sektor og offentlige foretak 0,86 0,99 0,94 0,94 0,98 0,97 I dette prosjektet kan det være av spesiell interesse å se på representasjonen innen varehandel. Figuren nedenfor viser at varehandel er overrepresentert i kommunene Nord-Aurdal, Gjøvik, Nord- Fron, Lillehammer, Sel, Nordre Land og Gran. 83

84 Figur 45: Lokaliseringskvotienter for varehandel. Kommuner i Oppland Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Nord-Aurdal 0502 Gjøvik 0516 Nord-Fron 0501 Lillehammer 0517 Sel 0538 Nordre Land 0534 Gran 0533 Lunner 0520 Ringebu 0511 Dovre 0540 Sør-Aurdal 0544 Øystre Slidre 0532 Jevnaker 0515 Vågå 0514 Lom 0528 Østre Toten 0521 Øyer 0541 Etnedal 0543 Vestre Slidre 0512 Lesja 0545 Vang 0522 Gausdal 0536 Søndre Land 0513 Skjåk 0519 Sør-Fron 0529 Vestre Toten - 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1, Vekstkraft en enkel skift-andelsanalyse I alle næringer vil en finne bedrifter som går bra, mens andre bedrifter går dårlig. Når en samler bedrifter i næringsgrupper, eller bransjer, og ser utviklingen over noen år, vil en likevel se at noen næringer er i framgang, mens andre er i tilbakegang. En vil også se at veksten, eller tilbakegangen, for eksempel målt med sysselsettingstall, varierer fra kommune til kommune. På lokalt nivå (region/kommune) vil noe av den samlede veksten skyldes en gunstig næringsstruktur, dvs. stort innslag av næringer som er i framgang nasjonalt, og kanskje internasjonalt. Tilsvarende vil en eventuell tilbakegang dels skyldes at kommunen har stort innslag av næringer som stagnerer eller går tilbake nasjonalt. Det er altså en nær sammenheng mellom næringsstruktur og vekst/tilbakegang i sysselsettingen i en kommune. Likevel er det selvsagt ikke slik at næringsstrukturen på et gitt tidspunkt er helt bestemmende for framtidig næringsutvikling i en kommune. Kommunen kan ha bedrifter som bidrar til at sysselsettingen i enkelte næringer har en utvikling som avviker fra den gjennomsnittlige, nasjonale endringen for denne næringen. Blant kommuner som i utgangspunktet har samme næringsstruktur, vil vi over noen år kunne finne enkelte vinnerkommuner, mens andre taper terreng. Koplingen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer blir ofte studert ved hjelp av skift-andelsanalyser. 84

85 I slike analyser blir de lokale (kommunale/regionale) sysselsettingsendringene splittet opp i tre komponenter: En komponent som kan sies å være kommunens andel av den samlede nasjonale endringen i sysselsettingen, summert over alle næringer. En strukturkomponent som sier noe om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives kommunens næringsstruktur. En konkurransekomponent som sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives kommunens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Hvordan en kommune kommer ut på struktur- og konkurransekomponentene kan være en indikasjon på kommunens vekstkraft. En kommune som kommer ut på plussida både på strukturkomponent og konkurransekomponent kan sies å ha en sterk vekstkraft. Kommer kommunen ut med minusverdier på begge, vil det, i alle fall på kort sikt, være vanskelig å snu dette til en positiv utvikling. I våre skift-andelsanalyser bruker vi sysselsatte etter arbeidssted som indikator på vekst/tilbakegang i en kommune, og vi bruker den gjennomsnittlige nasjonale veksten i de enkelte næringer som referansebane. På kommunenivå vil etablering/nedlegging/sterk vekst eller tilbakegang i enkeltbedrifter kunne slå sterkt ut på sysselsettingen. Dette gjelder særlig når en ser på enkeltnæringer. For at analysen skal bli mer robust, bruker vi en grov næringsinndeling (16 næringer) i skift-andelsanalysene. I næringsstatistikken opereres det med en ufordeltpost, som utgjør om lag ½ prosent av samlet sysselsetting i samtlige av regionene i Oppland. Denne posten er ikke med i analysene. Vi har også valgt å holde utenom arbeidskrafttjenester (bemannings-/vikarbyråer). Registrerte sysselsatte innen arbeidskrafttjenester har hatt et kraftig fall i byene Lillehammer, Gjøvik og Hamar i perioden Noe skyldes ettervirkninger av finanskrisen, men omregistreringer av forretningsadresser har også i stor grad påvirket regionale sysselsettingstall for denne bransjen. I skift-andelsanalysen bruker vi sysselsettingstall for årene 2008 og er valgt fordi det da ble gjort noen endringer i SSBs sysselsettingsstatistikk. Tidligere år er dermed ikke direkte sammenlignbare på næringsnivå med Analysen av endringer er en ren regnskapsmessig oppsplitting eller dekomponering av sysselsettingsendringene på regionnivå. Avvik fra den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten splittes i en andel eller strukturkomponent, og en skift- eller konkurransekomponent. 85

86 Tabell 17: Skift-andelsanalyse for regionene i Oppland og Hamarregionen. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Lhmr. Regionen Gjøvikregionen Hamarregionen M.G.-dal N.G. -Dal Hadeland Valdres A B C Sysselsatte 2013* Faktisk sysselsettingsendring * Endring Prosent* 1 % 1 % 3 % -6 % -2 % 2 % -4 % Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt Forventet endring korrigert for regionens næringssammensetning D Avvik fra forventet nasjonal vekst (A-B) E Strukturkomponent (C-B) F Konkurransekomponent (A-C) *Eksklusiv ufordelte på næringer og arbeidsplasser innen arbeidskrafttjenester. Vi forklarer skift-andelstabellen med Lillehammerregionen som eksempel. Faktisk sysselsettingsendring (Lillehammerregionen 140) viser den faktiske veksten i antall arbeidsplasser fra 2008 til Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt (Lillehammerregionen 790) viser hva sysselsettingsveksten ville vært om regionen hadde hatt samme vekstrate som den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten, summert over alle næringer. Forventet endring korrigert for kommunens næringssammensetning (Lillehammerregionen 907) er den veksten regionen ville hatt om alle næringer i regionen hadde fulgt den nasjonale vekstraten for de samme næringene. Avvik fra forventet nasjonal vekst (Lillehammerregionen -650) viser avviket mellom den faktiske veksten i regionen og den veksten regionen ville hatt om den hadde fulgt gjennomsnittlig nasjonal vekst. Gjennom skift-andelsanalysen splittes dette avviket i to komponenter; en strukturkomponent og en konkurransekomponent. Strukturkomponenten (Lillehammerregionen 117) er den delen av det regionale avviket som kan forklares med regionens næringsstruktur. Har regionen stort innslag av næringer som er i nasjonal tilbakegang, vil denne komponenten være negativ. Slik er det for alle regioner med unntak av Lillehammerregionen. Konkurransekomponenten (Lillehammerregionen -767) er et uttrykk for hvor stor del av det regionale avviket som kan tilskrives regionenes gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til de nasjonale vekstratene, og korrigert for den næringsstrukturen regionen har. Også her har nær alle 86

87 regioner negative tall. Unntaket er Hamarregionen Det betyr at alle regionene i Oppland mister arbeidsplasser fordi de taper i forhold til andre regioner med samme næringsstruktur. 28 Det at nær alle regionene i Oppland har så store negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten er selvsagt alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. I tabellvedlegget er det skift-andelstabeller på kommunenivå. Vi kan se der at det er kun Gjøvik, Østre Toten og Gran blant Opplands kommuner som har en sterkere vekst en forventet ut fra nasjonal utvikling. Dette til tross for at de har en ugunstig næringsstruktur. De tre kommunene, samt Vågå er da også de eneste kommunene med en positiv konkurransekomponent. 3.3 FORETAKSETABLERINGER OG LØNNSOMHET Både strukturelle og individuelle forhold påvirker etableringsaktiviteten. Eksempel på strukturelle forhold er virkemiddelordninger, lønnsomhetsutvikling innenfor de ulike næringene og tilgang på arbeidskraft og kapital. Eksempel på individuelle forhold er tilhørighet og kompetanse. Blant kommunene i Oppland var de høyeste etableringsratene i 2012 i Jevnaker, etterfulgt av Gjøvik og Lillehammer. De laveste ratene finner vi blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen og i Etnedal. Etableringsraten beregnes ved å se på andelen nye foretak av totalt antall foretak. Med unntak av Gran kommune, har alle regionsentrene en høyere etableringsrate sammenlignet med de øvrige kommuner i regionen. Gjøvik-, Lillehammer- og Hadelandsregionen hadde i 2012 tilnærmet lik etableringsrate på om lag 13 prosent. Regionene Midt-Gudbrandsdal, Valdres og Nord- Gudbrandsdal hadde også tilnærmet lik etableringsrate på rundt 10 prosent. I perioden ble det etablert og lagt ned flest foretak i Oppland innenfor næringene teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift fulgt av bygg og anleggsnæringen, varehandel og motorvognreparasjon og personlig tjenesteyting. Siden kravet til driftsmargin vil variere mellom ulike næringer har vi valgt å presentere lønnsomhet på næringsnivå som antall foretak med hhv. positivt og negativt driftsresultat. Vi har kun med de bedrifter med registrert omsetning i Andelen av totalt antall foretak med omsetning i Oppland med positivt driftsresultat i 2013 er på 70 prosent. Det er lavest andel med positivt driftsresultat innen overnattings- og serveringsvirksomhet, mens næringene transport og lagring, bergverksdrift og utvinning og helse og sosialtjenester størst andel av foretak med positivt driftsresultat. 28 Vi har brukt en relativt grov næringsinndeling i denne analysen. Den fanger ikke opp at det innen hver næringsgruppe kan være store forskjeller i hva slags bedrifter som inngår. Ikke minst gjelder det hvilke produkter og kunder de har. 87

88 3.3.1 Etableringsfrekvens og rater I det følgende ser vi nærmere på etableringer i Oppland fordelt på næring og kommune. Både strukturelle og individuelle forhold påvirker etableringsaktiviteten. Eksempel på strukturelle forhold er virkemiddelordninger, lønnsomhetsutvikling innenfor de ulike næringene, tilgang på arbeidskraft og kapital. Eksempel på individuelle forhold er tilhørighet og kompetanse. Når det gjelder virkemiddelordninger mener vi dette vil ha begrenset innvirkning når analysen er avgrenset til et fylke. Innovasjon Norge er en sentral virkemiddelaktør for bedriftsetablering. Deres portefølje er i stor grad lik over hele landet. Om en kommune er innenfor eller utenfor distriktspolitisk område vil være avgjørende for porteføljen som tilbys i den enkelte kommune. Utviklingsmidler over jordbruksavtalen (eksempelvis BU-midler) fordeles per fylke. En kan derfor anta at mulighetene for tilskudd er tilnærmet lik i hele fylket. Det må bemerkes at det i Oppland i perioden har vært en forsøksordning med lokal forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen. Det er bestemt at denne avvikles f.o.m. 1. januar Oppland vil da ha samme forvaltningsmodell for de fylkesvise BU-midlene som resten av landet. Regionale utviklingsmidler forvaltet av fylkeskommunen må en også kunne anta gir liten forskjell internt i et fylke. Tilgang på arbeidskraft og kapital er faktorer som påvirker bedriftsetableringer. Videre påvirkes sannsynligvis etableringslysten av lønnsomhetsutvikling innenfor de ulike næringer og av individuelle forhold slik som tilhørighet og kompetanse. Tradisjonelt har regional- og distriktspolitikken dreid seg om å legge til rette for eksisterende og nye bedrifter. Det var arbeidsplassene som skulle sikre en positiv utvikling for distriktene. Humankapitalen er blitt en viktig innsatsfaktor i mange voksende næringer. På samme tid har vi nå en forventning om knapphet på arbeidskraft generelt. Det innebærer at rekrutteringsmulighetene vil kunne bli en viktig lokaliseringsfaktor for næringslivet. Man kan si at fokuset er i noe endring fra arbeidsplasser til å legge til rette for bolyst og stedsattraktivitet. I både Hedmark og Oppland ble det etablert færrest foretak i 2009 sammenlignet med alle andre år i perioden Dette må ses i sammenheng med finanskrisen. Med unntak av årene 2010 og 2013 ble det i nevnte periode etablert flere foretak i Oppland enn i Hedmark. Blant byene er det Elverum som skiller seg ut ved å ha klart færre etableringer av nye foretak per år. Etableringer av nye foretak i Lillehammer og Gjøvik utgjør for alle år i perioden i litt over 30 prosent av nye foretak etablert i fylket. Tilsvarende utgjør nye foretak etablert i Hamar og Elverum snaut 30 prosent av etableringene i Hedmark. 88

89 Figur 46. Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene. Oppland og Hedmark Antall. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Oppland Hedmark Figur 47. Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene. Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Antall. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Lillehammer Gjøvik Hamar Elverum Samtidig som foretak etableres, legges det årlig ned foretak. I figuren nedenfor er gjort en næringsfordelt presentasjon av etableringer og nedlegginger i Oppland i perioden Det etableres og legges ned flest foretak innenfor næringene teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift fulgt av bygg og anleggsnæringen, varehandel og motorvognreparasjon og personlig tjenesteyting. 89

90 Figur 48. Etableringer og nedlegginger av foretak. Næringsfordelt. Oppland (aggregerte tall. ) Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning SN05-09 Bergv. og utv. SN10-33 Industri SN35-39 El, vann og renov. SN41-43 Bygg og anlegg SN45-47 Vareh., motorv.rep. SN49-53 Transp og lagring SN55-56 Overnatting og servering SN58-63 Info og komm SN64-66 Finansiering og forsikring SN68-75 Teknisk tj.yt., eiend.drift SN77-82 Forr.m. tj.yting SN85 Undervisning SN86-88 Helse- og sosialtj. SN90-99 Pers tj.yting SN00 Uoppgitt I figuren under er det presentert en etableringsrate; nye foretak som andel av etablerte foretak i Raten er presentert på regionnivå, regionsenterkommunen og øvrige kommuner i regionen. Med unntak av Gran kommune, har alle regionsentrene en høyere etableringsrate sammenlignet med øvrige kommuner i regionen. Gjøvik-, Lillehammer- og Hadelandsregionen hadde i 2012 tilnærmet lik etableringsrate på om lag 13 prosent. Regionene Midt-Gudbrandsdal, Valdres og Nord- Gudbrandsdal hadde også tilnærmet lik etableringsrate på rundt 10 prosent. 90

91 Figur 49. Etableringsrate (nye foretak som andel av antall foretak) Regioner i Oppland. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Blant kommunene i Oppland var det høyest etableringsfrekvens i 2012 i Jevnaker, etterfulgt av Gjøvik og Lillehammer. De laveste ratene finner vi blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen og i Etnedal. Figur 50:Etableringsrate (nye foretak som andel av antall foretak) Kommuner i Oppland. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Jevnaker Gjøvik Lillehammer Vestre Toten Vågå Søndre Land Nord-Aurdal Lunner Nord-Fron Østre Toten Gran Ringebu Sel Gausdal Nordre Land Øystre Slidre Dovre Vestre Slidre Øyer Vang Sør-Fron Sør-Aurdal Lesja Skjåk Lom Etnedal 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% 91

92 3.3.2 Lønnsomhet i de ulike næringer Vi har i forbindelse med dette prosjektet ikke hatt tilgang til data for lønnsomhet på næringsnivå over tid. Siden kravet til driftsmargin vil variere mellom ulike næringer har vi valgt å presentere lønnsomhet på næringsnivå som antall foretak med hhv. positivt og negativt driftsresultat. Vi har kun med de bedrifter med registrert omsetning i Andelen av totalt antall foretak med omsetning i Oppland med positivt driftsresultat i 2013 er på 70 prosent (markert i figuren). Det er lavest andel med positivt driftsresultat innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Innenfor næringene transport og lagring, bergverksdrift og utvinning og helse og sosialtjenester er det høyest andel av foretak med positivt driftsresultat. Overnattings- og serveringsvirksomhet har vi sett er av relativ stor betydning for sysselsettingen i Gudbrandsdalen og Valdres, jfr. avsnittet om lokaliseringskvotienter. Det er spesielt den ferie- og fritidsbaserte overnattingsvirksomheten som har hatt volumfall og pressete marginer, en virksomhet som er spesielt tungt representert i nevnte dalfører. Figur 51: Andel foretak med positivt driftsresultat. Oppland. Regnskapsår Næringsfordelt. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning SN49-53 Transport og lagring SN05-09 Bergverksdrift og utvinning SN86-88 Helse- og sosialtjenester SN68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Næringer i Oppland SN35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon SN77-82 Forretningsmessig tjenesteyting SN45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner SN41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet SN10-33 Industri SN90-99 Personlig tjenesteyting SN58-63 Informasjon og kommunikasjon SN85 Undervisning SN64-66 Finansiering og forsikring SN00 Uoppgitt SN55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 84% 82% 76% 76% 70% 69% 68% 68% 68% 66% 65% 62% 62% 61% 60% 59% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 3.4 BEFOLKNINGSUTVIKLING NASJONALE OG REGIONALE TREKK Oppland hadde ved inngangen til 2014 rundt innbyggere. Dette er en økning på ca eller 9 prosent siden Veksten har vært i den sørlige delen av fylket, dvs. Hadeland, Gjøvik- og Lillehammerregionen, mens folketallet har gått ned i Valdres, Midt- og Nord- Gudbrandsdalen. Befolkningsveksten de siste 30 årene i Oppland har i stor grad funnet sted etter 2008, og da drevet av økt innflytting. Veksten de siste 6 årene har vært sterkest relativt sett i Lillehammerregionen og på 92

93 Hadeland, mens befolkningen i absolutte tall har økt mest i Gjøvikregionen. Valdres har hatt et stabilt folketall siden 2008, mens den negative trenden i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen fra tidligere år har vedvart i perioden Nasjonalt har den nye arbeidsinnvandringen vært motoren for befolkningsvekst de senere årene. Innflyttingen fra Asia og Afrika har vært relativt stabil siden Siden 2006 har innflyttingen fra Norden og Vest-Europa forøvrig økt noe, mens innvandringen fra Øst-Europa har hatt sterk vekst. Bildet nasjonalt avspeiles med tydelighet i Valdres, Gjøvikregionen og Midt-Gudbrandsdalen, med en relativt sett sterkere innvandringsvekst fra europeiske land enn fra Asia/Afrika. Det har også vært en sterk vekst i innvandringen fra europeiske land til de øvrige regionene i Oppland, men her har den relative veksten vært sterkere fra Asia og Afrika. En stor del av innvandringsveksten fra Asia/Afrika kan regionalt forklares med tildeling av bostedsadresse for flyktninger der asylmottaket er plassert Befolkningsutvikling- de lange linjer Norges befolkning har de siste 40 årene vokst fra snaut 3,9 millioner til 5,1 millioner. Dvs. en vekst på 32 prosent tallet var distriktspolitikkens gullalder hvor mange utkantregioner hadde vekst på linje med landsgjennomsnittet. Siden begynnelsen på 1980-tallet har befolkningsutviklingen imidlertid hatt en tydelig trend av sentralisering, synliggjort gjennom sterk vekst i Oslo og Akershus og fravær av vekst i Hedmark og Oppland. Fra midten av 1990-tallet har sentraliseringen sammen med regionforstørring gitt spredning av veksten til Oslos omland. Dette ser en tydeligst i Østfold og delvis i deler av Hedmark og Oppland. Noe av forklaringen ligger i bedre infrastruktur nordover pga. OL og Gardermoen, samtidig som det har blitt flere jobber innen pendlingsvennlige yrker, mer fleksibel arbeidstid og økt bruk av hjemmekontor. De siste 6 årene har økt arbeidsinnvandring akselerert veksten både nasjonalt og i Hedmark/Oppland. 93

94 Figur 52: Befolkningsutvikling (Indeks 1970 = 100) Oppland 145 Hedmark Oslo/Akershus 140 Østfold 135 Norge Oppland hadde ved inngangen til 2014 rundt innbyggere. Dette er en økning på ca eller 9 prosent siden Veksten har vært i den sørlige delen av fylket, dvs. Hadeland, Gjøvik- og Lillehammerregionen, mens folketallet har gått ned i Valdres, Midt- og Nord- Gudbrandsdalen. Folketallet per fordelte seg på ca i Nord-Gudbrandsdalen, i Midt-Gudbrandsdalen, i Lillehammerregionen, i Gjøvikregionen, på Hadeland og i Valdres. Tabell 18: Folketall i Opplandsregionene Årlig endring Nord-Gudbrandsdal ,5 % -0,5 % -0,3 % Midt-Gudbrandsdal ,6 % -0,5 % -0,1 % Lillehammerregionen ,6 % 0,4 % 0,7 % Gjøvikregionen ,0 % 0,1 % 0,5 % Hadeland ,3 % 0,4 % 0,6 % Valdres ,4 % -0,3 % 0,0 % Oppland ,0 % 0,1 % 0,4 % Befolkningsveksten de siste 30 årene i Oppland har i stor grad funnet sted etter 2008, og da drevet av økt innflytting. Veksten de siste 6 årene har vært sterkest relativt sett i Lillehammerregionen og på 94

95 Hadeland, mens befolkningen i absolutte tall har økt mest i Gjøvikregionen. Valdres har hatt et stabilt folketall siden 2008, mens den negative trenden i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen fra tidligere år har vedvart i perioden Figur 53:Befolkningsutvikling i Opplandsregionene Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerreg Gjøvikreg Hadeland Valdres Oppland Flytting og innvandring Nasjonalt har folketallsveksten siden 2008 vært på 7 prosent. Veksten kan dekomponeres i 2 prosent fødselsoverskudd(fødte- døde) og 5 prosent vekst i netto innflytting. Innflytting nasjonalt er selvfølgelig det samme som innvandring. I Oppland var veksten i innbyggertallet i perioden på 2 prosent. All veksten skyldes økt innflytting. Ingen av Opplandsregionene hadde positivt fødselsoverskudd i nevnte periode. Hadeland og Lillehammerregionen hadde balanse (like mange fødte som døde i perioden), mens de øvrige regionene hadde nedgang. Sterkest flytteoverskudd finner vi på Hadeland og i Lillehammer- og Gjøvikregionene, med 4 prosent. Befolkningsdynamikken i Hedmark avviker i liten grad fra Oppland. Også her er det samlet sett fødselsunderskudd og veksten de siste 6 årene kan også her kun forklares med økt innflytting. Det er heller ingen regioner i Hedmark med positivt fødselsoverskudd i perioden

96 Figur 54: Befolkningsendring nasjonalt, i fylker og i regioner fordelt på fødsels- og flytteoverskudd Hele landet 2% 5% Oppland Hedmark -1% -1% 3% 4% Valdres -2% 1% Hadeland 0% 4% Gjøvikregionen -1% 4% Lillehammerreg. 0% 4% Fødselsoverskudd Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal -2% 1% -2% 0% Flytteoverskudd Nord-Østerdal -1% 1% Sør-Østerdal -1% 4% Glåmdalen -3% 3% Hamarregionen 0% 5% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% Nasjonalt har den nye arbeidsinnvandringen vært motoren for befolkningsvekst de senere årene. Innflyttingen fra Asia og Afrika har vært relativt stabil siden Siden 2006 har innflyttingen fra Norden og Vest-Europa forøvrig økt noe, mens innvandringen fra Øst-Europa har hatt sterk vekst. Bildet nasjonalt avspeiles med tydelighet i Valdres, Gjøvikregionen og Midt-Gudbrandsdalen 29, med en relativt sett sterkere innvandringsvekst fra europeiske land enn fra Asia/Afrika. Det har også vært en sterk vekst i innvandringen fra europeiske land til de øvrige regionene i Oppland, men her har den relative veksten vært sterkere fra Asia og Afrika. En stor del av innvandringsveksten fra Asia/Afrika kan regionalt forklares med plassering av asylmottak. Riktignok blir innvandrere først registrert som bosatt når de har fått oppholdstillatelse, men for mange av dem blir asylmottaket deres første bostedsadresse etter innvilget oppholdstillatelse fordi det kan ta tid å få tildelt en bostedskommune. Det er kun Lillehammerregionen som per i dag ikke har et asylmottak i regionen. Antallet ikkeinnvandrere har gått ned i samtlige regioner i Hedmark og Oppland de siste årene. En kan derfor med trygghet si at innvandringen også er motoren for befolkningsvekst i Hedmark og Oppland. 29 Vi definerer innvandrere som de som er født i et annet land. I enkelte analyser og statistikker av innvandrerbefolkningen er det ikke uvanlig å definere barn av innvandrerforeldre som en del av innvandrerbefolkningen. 96

97 Figur 55: Prosentvis befolkningsendring fordelt på landbakgrunn. Regioner i Oppland og Hedmark. Valdres Hadeland Gjøvikreg. Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Lillehammerreg. Nord-Østerdal Sør-Østerdal Hamarreg. Andre Land Asia/Afrika Europa Ikke innvandrere Glåmdalen -20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% 140% 160% 180% 200% Drøftingen over baserer seg på relative endringer og figuren prosentvise endringer. For å få en noe bedre forståelse av befolkningssammensetningen har vi derfor valgt å ta med en figur under som viser de absolutte verdier av befolkningen med ulik innvandrerbakgrunn ved inngangen til 2014 og en figur som viser den relative fordelingen av befolkningen mellom ikke-innvandrere og innvandrere. I samtlige regioner i Hedmark og Oppland er det en overvekt av innvandrere fra Europa. I absolutte tall er det flest innvandrere fra både Europeiske land og Asia/Afrika i Gjøvikregionen, mens prosentandelen innvandrere av totalbefolkningen er størst i Lillehammerregionen. 97

98 Figur 56: Befolkning fordelt på ulik innvandrerbakgrunn. Regioner i Oppland og Hedmark tall Valdres Hadeland Gjøvikregionen Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Lillehammerregionen Nord-Østerdal Sør-Østerdalen Hamarregionen Glåmdalen Europa unntatt Tyrkia Asia/Afrika Andre land Figur 57: Andeler av ikke-innvandrere og innvandrere fra ulike land. Regioner i Oppland og Hedmark tall. Valdres 92% 6% 2% Hadeland 92% 4% 3% Gjøvikreg. 92% 4% 3% Nord-Gudbrandsdalen 94% 3% 2% Midt-Gudbrandsdalen 93% 5% 2% Lillehammerreg. 91% 5% 3% Nord-Østerdal 93% 5% 2% Sør-Østerdal 92% 5% 3% Hamarreg. 92% 5% 3% Glåmdalen 93% 4% 3% 86 % 88 % 90 % 92 % 94 % 96 % 98 % 100 % Ikke innvandrere Europa Asia/Afrika Andre Land 98

99 3.5 FLYTTESTRØMMER I OPPLAND Flyttestatistikk for perioden viser at Lillehammerregionen, Gjøvikregionen, Hadeland, Valdres og Nord-Gudbrandsdalen har størst interaksjon, målt i flyttestrømmer, med Oslo. Midt- Gudbrandsdalen har størst interaksjon med Lillehammerregionen. Innad i Lillehammerregionen er det flere flyttere fra Lillehammer til Gausdal enn motsatt veg. Fra Lillehammer til Øyer er det færre flyttere enn andre vegen. Innad i Midt-Gudbrandsdalen er helt klart flyttestrømmene størst mellom Nord- og Sør Fron, mens det innad i Nord-Gudbrandsdalen er en forholdsvis stor andel som flytter fra Lesja til Dovre, fra Vågå til Sel og fra Sel til Vågå. Innad i Gjøvikregionen er integrasjonen helt klart størst mellom Gjøvik og Vestre Toten. Flyttestrømmene mellom Østre og Vestre Toten er forholdsvis like begge veger. Mellom Landkommunene er de flere som flytter fra Nordre Land til Søndre Land enn motsatt. Mellom Hadelandskommunene er det størst flyttestrøm fra Lunner til Gran. Internt i Valdres er flyttestrømmen helt klart størst fra Vestre- og Øystre Slidre til Nord-Aurdal. I figurene under har vi sett på inn- og utflytting til regionene i prosjektområdet, summert over årene , fordelt på økonomiske regioner. Den økonomiske regionen Oslo er det samme som Oslo kommune. De økonomiske regionene i Oppland er de samme om tidligere omtalte planregioner. Figuren viser at Lillehammerregionen har størst interaksjon med Oslo. I perioden flyttet det i overkant av personer fra Oslo til Lillehammerregionen, mens det motsatt veg flyttet ca personer. Antall innflyttere til Lillehammerregionen fra Hamarregionen var i samme periode på 1 148, mens det fra Gjøvikregionen flyttet inn 820 personer. Flyttestrømmene motsatt veg er litt høyere personer flyttet fra Lillehammerregionen til Hamarregionen i perioden , mens antallet til Gjøvikregionen var på 865. Fra Midt- og Nord-Gudbrandsdalen flyttet det 756 personer til Lillehammerregionen, og antallet fordelte seg forholdsvis likt på de to regionene. Fra Lillehammerregionen til resten av Gudbrandsdalen flyttet 357 personer, hvor av flest til Midt- Gudbrandsdalen. 99

100 Figur 58: Inn- og utflytting til Lillehammerregionen siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0391 Oslo Hamar Gjøvik Trondheim Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen 0293 Lillestrøm 1291 Bergen Utflytting Innflytting 0292 Bærum/Asker Follo Ullensaker/Eidsvoll Fra Midt-Gudbrandsdalen er flyttestrømmen sterkest til Lillehammerregionen. 380 derfra flyttet til Lillehammerregionen i perioden , mens 271 flyttet motsatt veg. Fra Midt-Gudbrandsdalen til Oslo flyttet 325 personer, mens 167 flyttet til Nord-Gudbrandsdalen. Antallet innflyttere fra Oslo og Nord-Gudbrandsdalen er omtrent lik, dvs. i overkant av 200 personer fra begge regioner i perioden

101 Figur 59: Inn- og utflytting til Midt-Gudbrandsdalen siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0591 Lillehammer Nord-Gudbrandsdalen Oslo Gjøvik Hamar Lillestrøm 1691 Trondheim 0291 Follo Utflytting Innflytting 0294 Ullensaker/Eidsvoll Bærum/Asker Valdres I Nord-Gudbrandsdalen er det størst utflytting til Oslo og størst innflytting fra Oslo. Deretter følger Lillehammer både i antall inn- og utflyttere. Flyttestrømmene mellom Nord-Gudbrandsdalen og Midt- Gudbrandsdalen er nær den samme som mellom Nord-Gudbrandsdalen og Trondheimsregionen. Ellers er det verdt å merke seg at innflyttingen fra Hamar er tilnærmet lik i Nord- og Midt- Gudbrandsdalen. Til Hamar er det flere flyttere fra Midt-Gudbrandsdalen enn fra Nord- Gudbrandsdalen. 101

102 Figur 60: Inn- og utflytting til Nord-Gudbrandsdalen siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0391 Oslo Lillehammer Midt-Gudbrandsdalen 1691 Trondheim Hamar 0293 Lillestrøm 0592 Gjøvik Utflytting Innflytting 0292 Bærum/Asker 1591 Molde 0291 Follo 0493 Elverum Tabellen under viser flyttestrømmene mellom kommunene i Gudbrandsdalen i perioden I Lillehammerregionen er det flere flyttere fra Lillehammer til Gausdal enn motsatt veg. Fra Lillehammer til Øyer er det færre flyttere enn andre vegen. I Midt-Gudbrandsdalen er helt klart flyttestrømmene størst mellom Nord- og Sør Fron. I Nord-Gudbrandsdalen er det en forholdsvis stor andel som flytter fra Lesja til Dovre, fra Vågå til Sel og fra Sel til Vågå. Tabell 19: Flyttestrømmer blant kommunene i Gudbrandsdalen i perioden Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning. 102

Utredningerregionalplan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Utredningerregionalplan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Utarbeidet for Opplandfylkeskommune November 2014 Versjon2. ATTR AKTIVEBYER OGTETTSTE DER Utredningerregionalplan for attraktive byer og tettsteder i Oppland KUNDE Oppland fylkeskommune KONTAKTPERSON Per

Detaljer

OPPLAND FYLKESKOMMUNE 30. OKTOBER 2014. Attraktive steder i Oppland

OPPLAND FYLKESKOMMUNE 30. OKTOBER 2014. Attraktive steder i Oppland OPPLAND FYLKESKOMMUNE 30. OKTOBER 2014 Attraktive steder i Oppland Agenda Gjennomgang Handelsanalyse (A&S) Gjennomgang Næringsutvikling, Bosetting & attraktivitet (Østforsk) Del 1 Handels- og senteranlyse

Detaljer

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkestinget sluttet seg til planen 14.06.04 Planen er revidert i samsvar med fylkestingets vedtak og godkjent av Miljøverndepartementet 22.12.04

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

Boligutredning Oppland fylkeskommune. «Regional plan for attraktive byer og tettsteder» Statliga tillbyggnader PROGNOSESENTERET AS

Boligutredning Oppland fylkeskommune. «Regional plan for attraktive byer og tettsteder» Statliga tillbyggnader PROGNOSESENTERET AS Boligutredning Oppland fylkeskommune «Regional plan for attraktive byer og tettsteder» PROGNOSESENTERET AS Oslo, 9. februar 2015 Utførende konsulenter: Bjørn Helge Nygaard Kåre Elnan Bjørn Mangor Birkeland

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 2. Statistikk (oktober 2013) I denne rapporten finner en relevant tallmateriale knyttet til utvikling i Valdressamfunnet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå,

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet . Utarbeidet for Sortland Handelseiendom AS Mars 2016. HANDELSANALYSE Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet KUNDE Sortland Handelseiendom AS v/fazenda

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Presentasjon på plan- og framtidsverksted for Oppland 19.3.2015 Rådgiver Per Erik Fonkalsrud, Regionalenheten i OFK Formål med planen Mer attraktive

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen. Nord-Fron Kommune V/planlegger Arne Skuterud 2640 Vinstra Nedregt.54, 2640 Vinstra Adm.: Sverre Sætre Sentralbord: 61 21 61 00 Telefon dir.: 61 21 61 82 Mobil: 97 18 11 12 E- post:post@mgnf.no Høringsuttalelse

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Travet i Oppland. Oppland Fylke. Areal 25.192 km2. 26 kommune. 182.972 innbyggere. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer.

Travet i Oppland. Oppland Fylke. Areal 25.192 km2. 26 kommune. 182.972 innbyggere. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer. Travet i Oppland Oppland Fylke. Areal 25.192 km2. 26 kommune. 182.972 innbyggere. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer. 387 starthester i 2009. 293 starthesteeiere. 1 starthesteeier per 624 innbyggere. Kr

Detaljer

Bibliotekstatistikken 2013

Bibliotekstatistikken 2013 folkebibliotekene i Oppland Innhold Innledning... 1 1. Bakgrunnsdata... 2 1.1 Befolkning... 2 1.2 Bibliotekavdelinger... 2 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993?... 2 2.1

Detaljer

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver Bildebredden må være 23,4cm Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver www.fylkesmannen.no/oppland Bakgrunn Lovkrav Status i Oppland Organisering og innhold Fysisk aktivitet Bakgrunn

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

INNKOMNE ORDINÆRE ANLEGG OPPLAND Prio. Anl.nr. Anlegg Søker Søkn.sum

INNKOMNE ORDINÆRE ANLEGG OPPLAND Prio. Anl.nr. Anlegg Søker Søkn.sum INNKOMNE ORDINÆRE ANLEGG OPPLAND Prio. Anl.nr. Anlegg Søker Søkn.sum Lillehammer kommune 1 501010101 Lysgårdsbakkene, HS 138 Lillehammer Olympiapark AS Gjentatt 5 000 000 2 501000806 Kristins hall - Ny

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

FARVERIKVARTALET AS. Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799

FARVERIKVARTALET AS. Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799 FARVERIKVARTALET AS Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799 Org.nr: 965 335 269 NCM Development AS Stranden 3B 0250 OSLO Kontaktperson: Jan-Eirik Berntsen Telefon: 2311 8900 / direkte: 2311 8910 Telefax:

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Næringsanalyse for Oppland

Næringsanalyse for Oppland Næringsanalyse for Oppland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.07/2009 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Oppland TF-notat nr: 07-2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005

Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Sammendrag: Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI-rapport 863/2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2006, 74 sider I denne rapporten beregnes de økonomiske ringvirkningene

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

bosetting av nye kommuneinnbyggere

bosetting av nye kommuneinnbyggere Velkommen inn- bosetting av nye kommuneinnbyggere 12.30 - Samarbeid kommune-imdi om bosetting av flyktninger v/ Eva Khan, regiondirektør og Anastasia Pettersen, seniorrådgiver, IMDi Indre Øst 13.00 - Livet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kommunenes forhold til energiverkene

Kommunenes forhold til energiverkene NOTAT Dato: 06.02.14 Kommunenes forhold til energiverkene Til Fra Fylkesmannen i Oppland Gunner Myhren 1. Konsesjonsrettslige forhold 1.1 Konsesjonslover De viktigste lovene i denne sammenheng er industrikonsesjonsloven

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på Diabetesforbundet 2011 Oslo 14.10.11 Manuela Ramin-Osmundsen - Leder Likeverd og Mangfold - Ahus - Leder SOHEMI, Helsedirektoratets

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

Næringsanalyse for Gjøvikregionen

Næringsanalyse for Gjøvikregionen Næringsanalyse for Gjøvikregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 01/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Gjøvikregionen TF-notat nr:

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Effs årsrapport Fritidsboliger på fjellet. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Januar 2013

Effs årsrapport Fritidsboliger på fjellet. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Januar 2013 Effs årsrapport Fritidsboliger på fjellet Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Januar 2013 Oppsummering 2012, fritidsboliger på fjellet I 2012 ble

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger:

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger: Rolleavklaring og innhold i kollektivknutepunkter 5.2 Knutepunkter ved jernbane Ansvar og finansiering ved knutepunkter tog/buss omfatter ofte mange aktører og kan dermed bli mer komplisert. Dette gjelder

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Turnéplan: Drømmedagen - YOG 2016, 8.-10. trinn

Turnéplan: Drømmedagen - YOG 2016, 8.-10. trinn Vardal ungdomsskole: trinn: 8 10, antall: 346 Vang barne- og ungdomsskule: trinn: 8 10, antall: 35 Øystre Slidre ungdomsskule: trinn: 8 10, antall: 97 Slidre skule: trinn: 8 10, antall: 67 Gausdal ungdomsskole:

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Høringsdokument - Videreutvikling av partnerskapet i Oppland

Høringsdokument - Videreutvikling av partnerskapet i Oppland Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201200385-55 Lillehammer, 2. mars 2015 Deres ref. : Høringsdokument - Videreutvikling av partnerskapet i Oppland Oppland fylkeskommune sender

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes

Detaljer

Effs årsrapport Fritidsboliger på fjellet. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Februar 2012

Effs årsrapport Fritidsboliger på fjellet. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Februar 2012 Effs årsrapport Fritidsboliger på fjellet Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Februar 2012 Oppsummering 2011, fritidsboliger på fjellet I 2011 ble

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Planforslag 27.10.2015 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Forsidefoto: Ungdom i Storgata, Lillehammer. Foto: Esben Haakenstad

Detaljer

Bedriftene i fokus. En forsterket innsats for næringslivet i Oppland

Bedriftene i fokus. En forsterket innsats for næringslivet i Oppland Bedriftene i fokus En forsterket innsats for næringslivet i Oppland Bakgrunn En del bedrifter i problemer Prosjekter i Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal på kartlegging av behov Initiativ fra Fylkesordfører

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Vi åpner ni nye Pol i 2016

Vi åpner ni nye Pol i 2016 Vi åpner ni nye Pol i 2016 (Oslo 12.11.15) Styret i Vinmonopolet vedtok 12. november å åpne ni nye butikker. Vinmonopolet ønsker å åpne disse butikkene i 2016, forutsatt at vi finner egnede lokaler i den

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

vinter 2014 Eff Fritidsboliger på fjellet Innhold Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

vinter 2014 Eff Fritidsboliger på fjellet Innhold Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 vinter 2014 Innhold Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Eff Fritidsboliger på fjellet Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne statistikken,

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Omsetningen opp 5 prosent i desember!

Omsetningen opp 5 prosent i desember! Omsetningen opp 5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til nesten 53 mrd. kroner. - Det blir i så fall 5 prosent mer enn i fjor. Utvikling desemberomsetning 1984 2014 - Mrd. kroner inkl.

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Handel i Målselv kommune

Handel i Målselv kommune Målselv kommune Handel i Målselv kommune Kartlegging og analyse av handelssituasjonen 2013-12-16 Error! Reference source not found. 2013-11-12 Side 2 av 34 Error! Reference source not found. Innhold 1

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 3 av 23

Innholdsfortegnelse. 3 av 23 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. Innledning med definisjoner... 4 1.1.Sentrale begrep... 4 1.2.Innsamling av data... 5 1.3.Justering av dekningsgrad... 5 1.4.Civitas handelsanalyse... 6

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

KONTAKTINFORMASJON TIL FOLKEHELSE- OG FRISKLIVSNETTVERKET I OPPLAND FYLKE 2013

KONTAKTINFORMASJON TIL FOLKEHELSE- OG FRISKLIVSNETTVERKET I OPPLAND FYLKE 2013 KONTAKTINFORMASJON TIL FOLKEHELSE- OG FRISKLIVSNETTVERKET I OPPLAND FYLKE 2013 FYLKESMANNEN I OPPLAND www.fylkesmannen.no/oppland NAVN STILLING KONTAKTINFORMASJON Guri Rudi fmopgru@fylkesmannen.no Rådgiver

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer