Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Transkript

1 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Presentasjon på plan- og framtidsverksted for Oppland Rådgiver Per Erik Fonkalsrud, Regionalenheten i OFK

2 Formål med planen Mer attraktive og robuste byer og tettsteder

3 Formål med planen Revisjon av Retningslinjer for stedsforming integreres i den regionale planen.

4 Formål med planen Revidere retningslinjer for lokalisering av handel

5 Styringsgruppe Even Aleksander Hagen (Ap), leder Lasse Lehre (H), nestleder Reidun Gravdahl (Ap) Espen Granberg Johnsen, Lillehammer kommune Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune Inger Torun Klosbøle, Nord-Aurdal kommune Runa Bø, Fylkesmannen i Oppland Representant for NHO (ikke oppnevnt ennå etter Christl Kvam) Jan Torkehagen, LO Brage Bjerke Sivesindtajet, Ungdommens fylkesting Aurora Rotnes (vara, Ungdommens fylkesting)

6 Prosjektgruppe Per Erik Fonkalsrud Wibeke B. Gropen Anne Marie Sveipe Eivind Myhr Kjersti Moltubakk Aksel Hagen Phillip Mellison Bente Moringen Åge-André Michaelsen Line Brånå Oppland fylkeskommune, team plan og miljø Oppland fylkeskommune, team plan og miljø Oppland fylkeskommune, team Næring og samfunn Oppland fylkeskommune, samferdselsteamet Statens vegvesen, region øst Høgskolen i Lillehammer Fylkesmannen i Oppland Øyer kommune Gjøvik kommune Sel kommune

7 Status Planprogram vedtatt i FU 24 juni 2014 Handelsanalyse og analyse av attraktivitet, bosetting og næringsutvikling ble levert i november 2014 Boligundersøkelse ble levert mars 2015 Prosjektgruppa er i gang med å skrive delkapitler i planen Planarbeidet er presentert i alle regionråd pr

8 Tema i planen: 1.Senterstruktur Målsetting: Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktivt i vid forstand, og som er funksjonell i forhold til fylkets kommune- og regionstruktur.

9 Tema i planen: 2.Attraktivitet Målsetting: Byer og tettsteder i Oppland skal være attraktive for dagens lokalbefolkning, sentrumsorientert næringsliv og besøkende, og være sentre som tiltrekker seg nye beboere, nytt næringsliv, flere besøkende fra regionen og flere tilreisende.

10 Tema i planen: 3. Varehandelens rolle i byer og tettsteder Målsetting: Å utforme en samordnet politikk for lokalisering, etablering og utvidelse av kjøpesentre og annen varehandel basert på kunnskap om bransjen.

11 Tema i planen: 4. Bolig og bokvalitet Målsetting: Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser

12 Tema i planen: 5. Transport Målsetting: Å legge til rette for god tilgjengelighet til sentrum samtidig som andelen gående, syklende og kollektivreisende i sentrum og til og fra sentrum økes vesentlig.

13 Ønsker bred medvirkning Medvirkning Questbackundersøkelser/Rådslag (høsten 2013) Orientering av fylkeskommunale råd og utvalg samt regionråd høsten 2014/vinter 2015 (forankring og innspill) Regionvise møter med planadministrasjonen i alle kommunene, regionvis. Møteserie

14 Handelsanalysen hovedpunkter Analyse & Strategi AS Rapporten viser en samlet omsetning for varehandelsbedrifter i Oppland på 16,5 milliarder kroner (2013). Senterstrukturen omfatter mange steder, over 40 byer og tettsteder. Kjøpekraften i en del handelsomland blir tilsynelatende for liten til å understøtte lønnsom, bærekraftig handel. Regionale og kommunale handelssteder uten tilstrekkelig størrelse fører til uønskede handelslekkasjer både ut av kommuner og regioner. Handelslekkasjer fører igjen til unødvendig transportarbeid. Vi observerer at handelen noen steder har valgt å etablere seg utenfor senterstrukturen, dvs. en mindre konsentrert handel. Uten konsentrert handel mister man en viktig drivkraft for å skape attraktive byer og tettsteder med egen gravitasjonskraft.

15 Boligutredningen Prognosesenteret AS: Boligpriser Det er store boligprisforskjeller mellom kommunene i Oppland. Etnedal har lavest prisnivå med et gjennomsnitt på kr, mens Lillehammer ligger på topp med et gjennomsnitt på kr per bolig. Boligprisene i Oppland ligger ca. 35% lavere enn boligprisene i Norge totalt. En enebolig i Oppland kostet 1. halvår ,2 mill.kr, et småhus 2,1 mill.kr og en leilighet 1,8 mill.kr. Gjennomsnittlig kjøpskapasitet per (voksen) person er beregnet til 1,68 mill.kr for Oppland totalt. Det betyr at en familie med to inntekter i gjennomsnitt har mulighet/kapasitet til å gi nesten 3,4 mill.kr for en bolig.

16 Boligutredningen Prognosesenteret AS: Boligbygging I løpet av den siste 10- årsperioden ( ) har det blitt tilført i snitt 890 boliger per år i fylket. Av dette er trolig vel 50 boliger per år ombygging av eksisterende næringslokaler. Høyest boligbygging i den aktuelle perioden finner vi i Lillehammer, Gjøvik og Vestre Toten, med hhv , og 923 nye boliger. Disse tre kommunene står med dette for 50% av den samlede boligbyggingen i fylket.

17 Boligutredningen Prognosesenteret AS: Boligbygging

18 Boligutredningen: Prognosesenteret AS: Behov for nye boliger Det vil være behov for å bygge ca. 730 boliger per år i Oppland frem mot 2030, forutsatt befolkningsvekst etter middelsalternativet (MMMM). I Oppland er det et betydelig avvik mellom dagens boligmasse og den boligmassen som best ivaretar behovet i Det betyr et stort behov for bygging av nye leiligheter i Oppland frem mot Gjøvik, Lillehammer og Gran er de kommunene med størst boligbehov frem mot 2030, og står samlet for halvparten av boligbehovet i Oppland mot 2030.

19 Boligutredningen: Prognosesenteret AS: Behovet for nye boliger Det er en betydelig overdekning av eneboliger i Oppland, og at man tallmessig har mer enn nok eneboliger i fylket frem mot Ideell fordeling på boligtyper framover: 21% eneboliger 5 % småhus 74% leiligheter I praksis betyr dette en radikal omlegging av hvilke typer boliger som bør bygges, kontra hva som er bygget i Oppland historisk.

20 Utvalgsundersøkelse mot kommuner i Oppland Hva mener du er de største utfordringene for kommunen innenfor boligpolitikken? (utdrag av svar) Tilrettelegging av tilstrekkelig antall boligtomter Utvikle marked for kjøp av sentrumsleiligheter Få realisert byggeprosjekter for sentrumsleiligheter Kommunen må avklare hvilken rolle den skal ta og hvilke virkemidler en skal bruke for å stimulere til gjennomføring. Tilgang på areal som ligg utanom dyrka mark og utanom faresoner for skred Til en hver tid ha riktig antall leiligheter samt at disse er av en kvalitet som er riktig. Flere leiligheter pr. adresse er ønskelig. (som kommunal boligeie). Som planmyndighet vil den største utfordringen være å få tilstrekkelig variasjon i boligbyggingen. Vi tenker da på at det er behov for å bygge boliger for alle aldersgrupper, og alle samfunnslag. Å få bygget attraktive leiligheter.

21 Framdriftsplan (justert) Juni mars 2015: Januar mai 2015: Mai 2015: planutkast Juni-august 2015: August-september 2015: Utredninger og forankring Planforslag utarbeides Styringsgruppe behandler Offentlig ettersyn av plan FU og FT godkjenning av plan