Behovet for et Avlastingssenter i Seljestad

Transkript

1 Behovet for et Avlastingssenter i Seljestad Notat Oppfølging av Harstad kommunes merknader til Handelsanalyse for Sjøkanten senter Analyse & Strategi har på oppdrag fra Verkstedveien Eiendom og Per Strant Eiendom utarbeidet en handelsanalyse for utbygging av Sjøkanten senter. Handelsanalysen er del av et planforslag som Areal+ utarbeider for Sjøkanten senter Skoleveien. Harstad kommune har påpekt at behovet for et avlastingssenter på Seljestad ikke er dokumentert i Handelsanalysen, iht retningslinjer i Troms fylkeskommens fylkesdelplan for kjøpesenter 1, punkt 7.6. Dette notatet søker å etterkomme kommunens forespørsel. 1 Oppsummering Analyse & Strategi har blitt bedt om å begrunne hvorfor det er behov for et avlastingssenter på Seljestad i Harstad. Begrunnelsen tar utgangspunkt i retningslinjene i fylkesdelplanen for kjøpesenter i Troms fra Et avlastingssenter på Seljestad vil neppe vokse sammen med Harstad sentrum i nær fremtid. Imidlertid ligger det strategisk plassert ved en av innfartsårene til Harstad, og ved munningen av en fremtidig avlastingstunell. Mulighetene for å komme seg til Seljestad til fots, sykkel eller med kollektivt vil være gode. Avlastingssenteret Seljestad handelspark vil primært være regulert for handel med plasskrevende varer og store handelskonsepter (Big box). Dette er en type handel som primært ønskes lokalisert utenfor sentrumskjernen i Harstad. Dette gir en god og avklart rollefordeling mellom avlastingssenteret og bykjernen. Virksomheten på Seljestad vil være knyttet til handel som nevnt ovenfor. Servicetilbudet er begrenset, og vil ikke bli styrket i særlig grad. Vi anser at Seljestad handelspark i liten grad vil grad konkurrere med sentrumskjernen om de typiske sentrumsfunksjonene som servicefunksjoner, tjeneste- og kulturtilbud, etc. Handelen i Seljestad handelspark vil kunne betjene det samme regionale omlandet som Harstad sentrum gjør. Plasseringen ved innfartsåren og ved den fremtidige avlastingstunnellen gjør at avlastingssenteret ligger lettere tilgjengelig enn selve bykjernen, for tilreisende som kommer med bil og buss. Det er godt med arealer i Seljestadområdet dersom det skulle bli behov for utvidelser i fremtiden. Vi har beregnet dekningsgrader for Harstad-regionen og en utvidet Harstad-region. Dekningsgradene indikerer at det er behov for et utvidet handelstilbud innen fagvarer og store varer slik som møbler og elektriske artikler. 1 (Troms fylkeskommune 2003)

2 Avlastingssenteret kan komplettere handelstilbudet i Harstad sentrum. Ved å plassere arealkrevende og bilbasert handel i avlastingssenteret åpnes det muligheter for å etablere mer arealeffektiv handel i bykjernen. Ved å redusere biltrafikken i sentrum kan man oppnå et bysentrum med rom for fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Styrkingen av handelen på Seljestad vil kunne ha negative konkurransemessige effekter for enkelte aktører. Det bør utvises smidighet i slike situasjoner. Styrkingen av Seljestad kan også få negative effekter for handel i øvrige deler av Harstad. Spesielt den delen av handelsstanden som vil komme i konkurranse med de varegruppene som etableres på Seljestad. For regionen og husholdningene kan en slik vridning også ha positive effekter ved at husholdningene kan gjøre unna en større del av sin handel ved Seljestad, og at det samlede transportarbeidet slik sett kan gå noe ned. 2 Bakgrunn Areal+ har på vegne av Verkstedveien Eiendom AS og Per Strand Eiendom AS fremmet et Planforslag for «Sjøkanten senter- Skoleveien». I planforslaget inngår en handelsanalyse utarbeidet av Analyse & Strategi AS. Planforslaget innebærer en utbygging av Sjøkanten senter med ca m 2 fotavtrykk i to etasjer, i følge planbeskrivelsen som foreligger. Sjøkanten ligger utenfor Harstad sentrum og kommer således inn under Miljøverndepartementets retningslinjer for utbygging av kjøpesenter 2. Handelsanalysen har primært søkt å svare på to nøkkelspørsmål: 1. Konsekvenser for andre handelssentra i regionen, herunder Harstad sentrum, av et økt handelstilbud ved Sjøkanten senter 2. Utrede endringer i transportarbeidet og CO-utslipp, som følge av endret handelsmønster i regionen. Harstad kommunes vedtatte bestemmelser og retningslinjer til arealdel 3 omtaler Seljestad handelspark er et Avlastingssenter (punkt 5.4). Dokumentering av behovet for et avlastingssenter, og beregning av riktig dimensjon for dette, var derfor ikke ansett som nødvendig på det tidspunktet den foreliggende handelsanalysen ble utarbeidet. I dette notatet dokumenterer vi behovet for et avlastingssenter og vi gir noen betraktninger om riktig dimensjonering. 3 Politiske vedtak og retningslinjer Miljøverndepartementet besluttet i 1999 et midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Etableringsstoppen gjelder ikke for: - Byer og tettsteder med sentralitet på nivå 2 4, slik som Harstad sentrum. 2 (Miljøverndepartementet 1999) 3 (Harstad kommune 2010) 4 Iht SSBs strandard for kommuneklassifisering

3 - Etableringer eller utvidelser som er avklart i reguleringsplan som er i samsvar med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner i fylkesplaner som er godkjent etter ikrafttredelsen av denne bestemmelsen. Miljøverndepartementet åpner i sin veileder fra for at det kan etableres kjøpesenter i såkalte avlastingssenter.: «Dersom det av hensyn til bevaringsverdige bygningsmiljøer eller av andre miljøhensyn ikke er mulig å legge ut tilstrekkelig areal til handelsvirksomhet i sentrum, kan utvidelser i sentrumskjernens randsone eller etablering av avlastningssentre utenfor sentrumskjernen vurderes. Dette behovet må imidlertid dokumenteres og funksjons og rollefordelingen mellom den historiske bykjernen, og eventuelle avlastningssentre, samt konsekvenser av ulike valg må beskrives. Et avlastningssenter må ligge så nær sentrum som mulig, slik at det over tid vil kunne integreres i sentrum. Senteret må videre ha høy tilgjengelighet med kollektivtransport.» Troms fylkeskommune gjengir om lag samme definisjon på et avlastingssenter i sin fylkesdelplan for kjøpesenter 6. Fylkesdelplanens punkt «4.3 Avlastingssentre» redegjør for at et avlastingssenter kan være løsningen når sentrum trenger avlasting, med følgende retningslinjer: - Et avlastingssenter skal ligge så nært sentrum at den enten oppfattes som en del av sentrum, eller at det over tid vil bli en naturlig integrert del av sentrum. Hvis avlastningssenteret ikke kan lokaliseres nært eksisterende sentrum skal det ligge i tilknytning til hovedatkomstvei til sentrum. - Avlastingssentre må ha en klar rolle i forhold til anbefalt byutviklingsstrategi og senterstruktur. Behovet for avlastingssentre må dokumenteres. Funksjons- og rollefordeling mellom sentrum, og eventuelle avlastingssentre, samt konsekvenser av valg må beskrives. Avlastingssentrene defineres i forhold til det sentrum som avlastes, og avlastingssentrenes funksjon gis gjennomreguleringsplan. Analysen må også vise konsekvenser for andre byer og tettsteder i et regionalperspektiv. Disse kravene til dokumentasjon tas opp i retningslinjene. - Avlastingssentre skal avlaste sentrum når det gjelder handel, ikke for andre byfunksjoner eller aktiviteter. Dersom det tillates andre funksjoner utover handel i avlastingssentre må dette begrunnes ut fra andre forhold, og senteret er da tildelt ytterligere en rolle i tillegg til det å være avlastingssenter. - Et avlastningssenter har et regionalt omland og spiller en regional rolle i handelssammenheng. Dette innebærer at det senteret som utpekes som avlastingssenter skal ha god tilgjengelighet fra det regionale omlandet. Vareutvalget skal være bredt og området bør ha utvidelsesmuligheter slik at det ikke blir fullt etter kort tid. Fylkeskommunen definerer videre Harstad som ett av tre 7 regionssenter i fylket som skal ha bredt og variert handelstilbud og godt utbygde servicefunksjoner 8. Handelsomlandet til Harstad-regionen 5 (Miljøverndepartementet 2001) 6 (Troms fylkeskommune 2003) 7 (Troms fylkeskommune 2003), tabell under punkt (Troms fylkeskommune 2003), tabell under punkt 4.1

4 beskrives i fylkesdelplanen primært som kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy 9 og Ibestad. I tillegg antas deler av befolkning i Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Gratangen å inngå i handelsomlandet, jfr punkt 6.2. I følge fylkesdelplanen er det kun Langnes og Tromsdalen som er definert som avlastingssenter. Det åpnes imidlertid for at flere avlastingssentre kan etableres dersom et slikt behov utredes og dokumenteres gjennom en nærmere analyse. I dokumentasjonen skal det begrunnes hvorfor det er behov for et avlastingssenter. Dette kan være at sentrum har plassmangel, er fysisk sett for lite og/eller har verneverdige bygningsmiljøer og ikke er i stand til å ta imot all ny handelsvirksomhet. Fylkesdelplanen henviser også til metodebeskrivelse utarbeidet av Miljøverndepartementet for vurdering av kjøpesenteretablering/- utvidelse 10, som også er vedlagt i fylkesdelplanen. 4 Behovet for avlastingssenter i Seljestad Begrunnelsen for å etablere/utvide et avlastingssenter bør primært være at sentrumskjernen ikke er i stand til å ta imot all ny handelsvirksomhet fordi: - sentrum har plassmangel - er fysisk sett for lite - har verneverdige bygningsmiljøer Om lag 25 prosent av handelen i Harstad kommune foregår i sentrumskjernen, jfr Tabell 2. For store varer, slik som møbler, hvite-/brunevarer, er det så lite som 1 av 6 kr som omsettes i Harstad sentrum. Det er et lite sannsynlig, eller ønskelig, scenario at all handel i Harstad kommune skal kanaliseres gjennom butikkene i sentrumskjernen. Det ville i så fall firedoblet omsetningen. Handelen i Harstad kommune må altså spres utover et større område. Ikke all handel kan ligge i sentrumskjernen. Et levende sentrum skapes ikke bare gjennom handel, men også gjennom servicefunksjoner, tjenestetilbud, kulturtilbud, kollektivknutepunkt og arbeidsplasser. Arealet i sentrumskjernen bør derfor prioriteres til denne typen formål. Prioritering innebærer nedprioritering av andre typer handel og aktiviteter. Handelsvirksomhet som krever store arealer pr omsatt krone bør lokaliseres utenfor sentrum, der arealutnyttelsen og arealprisene er lavere. Tilsvarende kan man prioritere arealer avsatt til transportformål til arealeffektive transportformer. Kollektivtrafikk kan prioriteres foran bil, og knutepunkter/terminaler kan prioriteres foran parkeringsplasser inne i bykjernen. Alt dette taler for at handel som er lite arealeffektiv og som husholdningene ofte kjører bil for å handle, bør etableres utenfor sentrum. Det åpner for en mer ønsket utvikling av bykjernen, og det gir mulighet for mer effektiv omsetning av f.eks møbler og hvite-/brunevarer. Fylkesmannens retningslinjer ber om at lokalisering, funksjon, konkurranse mot sentrum og omland vurderes når et avlastingssenter vurderes etablert. 9 Fra 1. januar 2013 ble kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy i Troms fylke slått sammen til en ny kommune 1903 Harstad. Kilde: SSB 10 (Miljøverndepartementet 2001)

5 4.1 Lokalisering Seljestad handelspark ligger ca 1 km sør for Harstad sentrum. Med Stien langs sjøen etablert vil avstand til fots og til sykkel være 5-10 min, og avstand med buss under 5 min. På grunn av næringsvirksomheten som er lokalisert mellom Seljestad og sentrum er det et lite sannsynlig at de to sentrene vil gro sammen. Seljestad handelspark ligger langs innfartsåren inn til Harstad fra sør. Videre skal det bygges en avlastingstunnel som vil ha et av sine utløp ved Seljestad. En omlegging av busslinjene i området vil føre til at flere busslinjer vil ha stoppested ved Seljestad handelspark. Seljestad må således kunne sies å være strategisk plassert ift kunder som kjørere bil. Det vil også være lett å komme seg til Seljestad både med kollektivtrafikk og til fots/sykkel. 4.2 Funksjons og rollefordeling Handel ved avlastingssenteret i Seljestad skal være knyttet til plasskrevende varer slik som biler, motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast, båter, byggevarer, møbler og varer fra hagesentre. I tillegg tillates store handelskonsepter, også kalt Big Box eller hypermarked. Dette er handel som husholdningene primært utfører ved hjelp av egen bil. Handelen ved Seljestad skal dessuten ha et regionalt omland som bidrar til å avlaste Harstad sentrum som regionssenter. Avlastingssenteret i Seljestad avlaster slik sett Harstad sentrum ift handel som tiltrekker seg høy grad av biltrafikk og handel som er lite arealeffektiv. 4.3 Konkurrerende sentrum Avlastingssenteret på Seljestad preges i dag av byggevarer (Per Strand) og storhandel med dagligvarer (Coop Obs!). I tillegg finnes noe faghandel (Clas Ohlson, Europris, Skobutikk, barneutstyr, apotek og telebutikk). Servicetilbudet i området begrenser seg til et legesenter, en frisør og en bensinstasjon. Handelsvirksomheten på Seljestad preges allerede i dag av storhandel av dagligvare og plasskrevende varer. I avlastingssenteret har kommunen tillatt handel med plasskrevende varer, store handelskonsepter (Big box) og hypermarked. Servicetilbudet vil ikke bli styrket i nevneverdig grad. Avlastingssenteret vil således i liten grad konkurrere med sentrumskjernen om de typiske sentrumsfunksjonene som servicefunksjoner, tjeneste- og kulturtilbud, etc. For sentrumskjernen anbefaler Miljøverndepartementets i sin veileder at tilgjengelighet med bil bør sikres i randsonen av senteret. 11. Dette underbygger tanken om en bykjerne der det primært handles varer som kan bæres, i det minste til et kollektivknutepunkt eller til parkering i utkanten av bykjernen. Uten et avlastingssenter for store handelskonsepter, der husholdningene kan kjøre bil frem til butikken, blir en slik sentrumsstrategi vanskelig å gjennomføre. Etablering av store handelskonsepter og handel med plasskrevende varer på Seljestad synes således ikke å konkurrere med Harstad sentrum. Snarere bidrar Seljestad handelspark til å realisere en gang, sykkel og kollektivbasert handel i sentrumskjernen. 11 (Miljøverndepartementet 2001), avsnitt 2.4

6 4.4 Regionalt omland Harstad skal fylle rollen som regionssenter i Sør-Troms. Harstad skal ha hele regionen som omland og ha et handelstilbud som kompletterer tilbudet i lokal- og kommunesentrene. Seljestad handelspark må således kunne fylle den samme regionale rollen som sentrumskjernen, innfor de varegruppene avlastingssenteret er regulert for. Omlandet til Seljestad handelspark defineres derfor til å være Harstad, Kvæfjord, Skånland og Ibestad. I tillegg antas deler av befolkning i Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Gratangen å inngå i handelsomlandet. Det foreslåtte planprogrammet og det planlagte butikkarealet gir rom for utbygging av ytterligere kvm butikkareal, etter av foreslåtte utbygging er gjennomført. Det tillatte bruksarealet i avlastingssenteret gir således godt rom for fremtidige utvidelser av eksisterende bygningsmasser. 4.5 Dekningsgrad Dekningsgradene er en kvantitativ indikator på om det er balanse mellom etterspørsel og handelstilbud i et handelsomland. Miljøverndepartementets metodeveileder skisser en fremgangsmåte for en kommune der forventet etterspørsel sammenliknes med handelstilbudet, innenfor den aktuelle kommunen. Dekningsgraden for handelstilbudet i kommunen beregnes ved å dividere tilbudet (målt ved registrert omsetning) på etterspørselen (beregnet basert på statistikk fra SSB). En dekningsgrad over 100% antyder at handelstilbudet i kommunen er overdimensjonert ift etterspørselen, og at det ikke er behov for en utvidelse av handelstilbudet. Harstad skal fylle en funksjon som regionssenter. Det er således ikke så relevant å beregne dekningsgraden for Harstad kommune isolert. En slik beregning ble gjort i fylkesdelplanen for kjøpesenter i Troms i 2003, og gir en dekningsgrad på Handelstilbudet i Harstad er overdimensjonert til Harstads egen befolkning, noe som ikke er overraskende ettersom Harstads handelstilbud er dimensjonert for å dekke etterspørselen fra et regionalt omland. Fylkesdelplanen beregnet også tilsvarende dekningsgrad for Harstad der de fem kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad ble tatt med i omlandet. Dekningsgraden ble da beregnet til 105. En indikasjon på tilbudsoverskudd også i regionen. I lys av den funksjons- og rollefordelingen som foreligger for avlastingssenteret i Seljestadområde mener vi det er grunn til å beregne dekningsgraden mer nyansert, der man vurderer ulike varegrupper og ulike omland. Dette er gjort nedenfor Varegrupper Handelstilbudet i omlandet kan variere for ulike varegrupper. En liten kommune antas f.eks å ha et tilbud av dagligvarer som ligger nær opp til kommunens etterspørsel. Det er derimot ikke sikkert at det er kundegrunnlag for handel med alle typer fagvarer og plasskrevende varer i en liten kommune. Små kommuner antas derfor å ha underdekning på tilbud av slike varer, mens regionssenter antas å ha overdekning, slik at de kan betjene hele regionen. 12 Basert på tall fra Motorkjøretøy og drivstoff ikke inkludert.

7 I handelsanalysen har vi definert tre ulike varegrupper: - Varegruppe 1 (VG1): Dagligvarer og vinmonopol Handles relativt hyppig, så man ønsker ikke å reise langt hver gang man handler. Hver enkelt vare har dessuten liten verdi så det er lite å spare på å reise langt for å handle varen billigere. Lette varer gjør at bruken av bil ikke er nødvendig. Unntaket er såkalte storinnkjøp av dagligvarer der man ser at husholdningen reiser noe lengre med bil for handle store kvanta av dagligvarer. - Varegruppe 2 (VG2): Lette fagvarer (spesialmat, klær, sko, sport, apotek, leker, bøker, etc) Handles sjeldnere og har høyere verdi. Husholdningene er derfor villige til å reise noe lengre for å handle disse varene hvis det gir tilgang til større utvalg og bedre pris. Varene er stort sett lette, og krever ikke nødvendigvis biltransport. Såkalte Big Box konsepter innen f.eks sport skiller seg ut ved at kundene ofte reiser hit for å gjøre større innkjøp, som likevel krever bil. - Varegruppe 3 (VG3): Byggevare, elektro, møbler, husholdningsartikler. Handles relativt sjelden og har som ofte høy verdi. Husholdningene er villige til å reise langt for å handle den varen de ønsker. Varene krever som regel biltransport. Vi mener dekningsgraden bør beregnes for de varegrupper som er tenkt tillatt i Seljestad. Dette er primært store varer som krever biltransport (VG3) nedenfor, men også store dagligvareinnkjøp (VG1) og store handelskonsepter (VG2) Handelsomland Med handelsomland menes det området der det bor husholdninger som anser det naturlig å handle i Harstad. Som nevnt ovenfor så er det naturlig at små kommuner har underdekning på enkelte varer, slik som plasskrevende varer. For en del varetyper er det derfor mer relevant å se på dekningsgraden for hele regionen, ikke for enkeltkommuner. Harstad skal fylle rollen som regionssenter er viktig å vurdere hvilket omland som kan være relevante å se på. Harstadregionen er i fylkesdelplanen fra 2003 definert som de fire kommunene Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Skånland og Ibestad. Dette er derfor et relevant omland å vurdere. Videre er det deler av Tjeldsund, Lødingen, Evenes og Gratangen som også har Harstad som et naturlig regionssenter. Imidlertid har disse kommunene også tilhørighet til Sortland og Narvik. Det blir derfor feil å ta med disse kommunene i sin helhet. Vi har valgt å ta med en andel av etterspørsel og tilbud i disse fire kommunene, tilsvarende den andelen som ikke oppga at Narvik eller Sortland var deres primære handlesenter. Vi beregner derfor dekningsgrad for følgende omland: - Harstad region: De fire kommunene Harstad (inkl Bjarkøy), Kvæfjord, Skånland og Ibestad. Her er samlet etterspørsel og tilbud i de fire kommunene lagt til grunn.

8 - Harstad region, utvidet: Som «Harstad region», men i tillegg er deler av tilbudet og etterspørselen i Tjeldsund, Lødingen, Evenes og Gratangen inkludert Harstad kommune: er tatt med som sammenlikningsgrunnlag Tilbud og etterspørsel Etterspørselen i omlandene er beregnet basert på tall fra SSB. For hver grunnkrets har vi beregnet en samlet disponibel inntekt etter skatt, basert på antall husholdninger fordelt på husholdningstype 14 og gjennomsnittlig disponibel inntekt etter skatt i kommunen for disse husholdningstypene 15. Den samlede disponible inntekten er fordelt på ulike konsumgrupper 16 og deretter beregnet som en samlet etterspørsel fra grunnkretsen, fordelt på de tre varegruppene. Ettersom nyeste statistikk er fra 2011, har vi lagt til en generell etterspørselsvekst på 3%, iht SSBs rapporterte konsumvekst for Til sist aggregerer vi opp til en samlet etterspørsel fra kommunen og det aktuelle omlandet. Handelstilbudet er basert på regnskapstall 17 fra RavnInfo/Brønnøysundregistrene for registrerte bedrifter i de 8 (Harstad inkl Bjarkøy) aktuelle kommunene. Basert på hvilken NACE-kode 18 bedriften er registrert med, har vi definert hver bedrift som en tilbyder av enten VG1, VG2 eller VG3 19. For de bedriftene som er definert som underenheter finnes det ikke registrert omsetning. For disse har vi beregnet en omsetning basert på antall ansatte, og gjennomsnittlig omsetning pr ansatt i den aktuelle bransjen. Vi har deretter aggregert et tilbud (omsetning) pr varegruppe og pr kommune Beregninger Ved å dividere tilbudet på etterspørselen får vi dekningsgrader for de ulike omlandene og varegruppene som vist i figuren og tabellen nedenfor: 13 I spørreundersøkelsen som Norstat gjennomførte for handelsanalysen oppga respondentene hvor de handlet oftest. Den andelen som oppga at de handlet oftest i Narvik eller Sortland er tatt ut. 14 (SSB 2011) tabell (2011): «Aleneboende», «par uten barn», «par med barn» og «enslige med barn». 15 (SSB 2011) tabell (2011) 16 (SSB 2009) utgift fordelt på konsumgruppe (COICOP) 17 Primært 2012, men noen regnskap er fra EUs system for kategorisering av næringer og bransjer 19 Dette er en forenkling, men en vurdering av bedrifters andel av salg på hver av varegruppene ville vært svært omstendelig og det er usikkert om det ville økt den reelle presisjonen i analysen.

9 Figur 1. Dekningsgrad i omland, samlet og etter varegruppe 200% Harstad Harstad region Harstad region, utvidet 100% 0% Samlet VG3 VG2 VG1 Tabell 1. Dekningsgrad i omland. Samlet og etter varegruppe Harstad region, utvidet Harstad region Harstad VG1 140 % 142 % 145 % VG2 84 % 92 % 113 % VG3 53 % 60 % 74 % Samlet 89 % 95 % 107 % Det er en overdekning i handelstilbud i Harstad, som ventet. Ser man imidlertid på dekningsgraden i Harstad-regionen, så er det kun for VG1 at dekningsgraden er over 100. Både dekningsgraden for VG2 og VG3 er godt under 100, og indikerer at det er rom for et økt handelstilbud i regionen av denne typen varer. Dette bildet forsterkes når man ser på den utvidete Harstadregionen. Ser man på VG3 så kan tilbudet i Harstad-regionen økes med om lag 0,5 mrd kr, alt annet likt, før dekningsgraden blir over 100. For VG 2 er tilsvarende tall ca 80 mill kr. 5 Konsekvenser for Harstad sentrum Et avlastingssenter er nødvendig når man ønsker å kanalisere en del handel ut av sentrumskjernen. For Harstad og Seljestad er det ønskelig at avlastingssenteret på Seljestad kan tilby handel som ofte utføres med bil. Dette gir rom for annen type handel og servicetilbud i sentrumskjernen. Tabellen nedenfor viser hvordan handel med ulike varetyper er fordelt i Harstad kommune. Vi har lagt postnummer til grunn for den geografiske inndelingen.

10 Tabell 2. Fordeling av handel i Harstad Sentrum 20 Seljestad 21 øvrig Sandsøy 22 Harstad Bjarkøy & VG VG VG Samlet Vi ser at handelen i sentrum er dominert av lette fagvarer (VG2), noe som er i tråd med Miljøverndepartementets intensjoner. I tillegg er det en del dagligvaretilbud i sentrum. Seljestad er et tyngdepunkt for større dagligvareinnkjøp og for store varer (VG3). Over halvparten av denne typen varer selges på Seljestad (målt i verdi). Bare en liten andel av de lette fagvarene (VG2) omsettes på Seljestad. Dette er i tråd med intensjonene for Seljestad handelspark, og bør forsterkes gjennom en formalisert regulering av området til avlastingssenter Mye av handelen i Harstad forgår utenfor sentrum og Seljestad. Dette gjelder særlig dagligvarer og lette fagvarer. Det er Kanebogen senter som er den dominerende aktøren for lette fagvarer utenfor sentrum. Regulering av et avlastingssenter på Seljestad gir rom for å styrke handelen av VG3 og store innkjøp av fagvarer (deler av VG2). Dermed kan tilbudet til regionen av denne typen varer økes, uten at det fører til økt biltrafikk i sentrum. Dette er dessuten handel som er lite arealeffektiv og som man ikke ønsker å prioritere i sentrumskjernen. Effektene av å opprette et avlastingssenter på Seljestad kan således bidra til en positiv utvikling av Harstad sentrum. Samtidig kan det tenkes at styrkingen av tilbudet på Seljestad gjør konkurransesituasjonen vanskeligere for noen aktører i sentrumskjernen. Her bør det utvises smidighet slik at det innen samme bransje blir rom for både lette fagvarer i sentrum og store handelskonsepter på Seljestad. Alternativt kan handel i sentrum som er lite arealeffektiv tilbys lokalisering i avlastingssenteret. Avlastingssenteret kan fort bli et tyngdepunkt for møbler, elektriske artikler og byggevare. Et sted husholdningene kan kjøre til for å handle fra ulike store varetyper. Det kan forverre konkurransesituasjonen for aktører andre steder i Harstad. Samtidig kan det ha en positiv effekt ved at det totalt sett reduserer transportbehovet. 20 Postnr 9404 & Postnr Postnr 9425 & 9426

11 6 Kilder Harstad kommune. «Bestemmelserog retningslinjer til kommuneplanens arealdel.» Miljøverndepartementet. «Beskrivelse av metode for å vurdere om et kjøpesenter kan tillates lokalisert i sentrum av en by eller et tettsted samt i bydels- eller lokalsenter.» Miljøverndepartementet. «Rikspolitisk bestemmelse etter 17-1 annet ledd i Plan- og bygningsloven om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder.» Miljøverndepartementet. «Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder.» Miljøverndepartementet. «Veileder - Planlegging av by- og tettstedstruktur - Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer.» SSB. «Tabell Husholdninger, etter region, tid, statistikkvariabel og husholdningstype.» SSB. «Tabell Inntekt etter skatt, etter tid, statistikkvariabel, husholdningstype og region.» SSB. «Utgift per husholdning, etter vare- og tjenestegruppe, tid, statistikkvariabel og husholdningstype. Landsbasis.» Troms fylkeskommune. «Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms.» 2003.