Framtidens byer - behov for kunnskap med mht kjøpesenterplanleggingen

Transkript

1 Framtidens byer - behov for kunnskap med mht kjøpesenterplanleggingen Dr.ing Tor Medalen, Seniorrådgiver i Asplan Viak Koordinator for areal og transport i Framtidens byer

2 Hovedmål Framtidens byer: å redusere de samlete klimagassutslipp fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

3

4

5

6 Målene for reduksjon av klimagassutslipp Kilde: Lavutslippsutvalget

7

8

9

10 Lokalisering av handel

11 Reisemiddelfordeling til de tre sentrene 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Center Syd Burlöv Center Lund Centrum Til fots Sykkel Tog Buss Bil Utslipp CO2 i tonn pr kunder Center Syd Burlöv Center Lund Centrum

12 Fransk undersøkelse sier litt om effektene av butikktype og lokalisering

13 I byenes handlingsplaner er de fleste opptatt av fortetting og lokalisering Tromsø ønsker å bruke ABC-prinsippene, rett virksomhet på rett sted. Handel og kjøpesenter er ikke spesielt trukket fram Trondheim er svært opptatt av handel Hvor mye skal komme i avlastningssentrene? FoU-prosjekt om lokalisering av handel, transportkonsekvenser og klimagassutslipp Sentrumsutvikling; miljømessig og økonomisk utvikling av Midtbyen Bergen skal fortette og utvikle senterområdene; strategiprogram for bybanestoppene (handel, men også universell utforming, estetikk osv

14 I byenes handlingsplaner er de fleste opptatt av fortetting og lokalisering (forts.) Stavanger/Sandnes vil ha en aktiv lokaliseringspolitikk der plassering av funksjoner ses i forhold til hverandre (rett virksomhet på rett sted). Opptatt av avgresning av sentrumsområdene og influensområdene til kollektivtrafikkårene og mener at avgresningen relateres til tilgjengelighetsprofil. Kristiansand er opptatt av å bruke ATP-modellen (som kan beregne tilgjengelighet/lage tilgjengelighetsprofil)

15 Torvet #S innb. når Midtbyen på ½ time Rekkevidde 30 minutter med kollektiv fra Torvet Meters

16

17 Framtidens byer har vært opptatt av kjøpesenter og handel i sin kommuneplanlegging en god stund Tromsø: erfaringene med handelsanalyser, som baserer seg på statistiske vurderinger av omsetningen, viser at de ikke er et egnet verktøy å bruke i saksbehandlingen Trondheim kommuneplans retningslinjer knytter lokalisering til senterstrukturen, mens bestemmelse 6 Etablering av kjøpesenter sier at kjøpesenter større enn 3000 m2 bare tillates i områder angitt som bysenter (unntak for plasskrevende varehandel og etableringer i lokalsenter)

18 Framtidens byer har vært opptatt av kjøpesenter og handel i sin kommuneplanlegging en god stund (forts.) Bergen; detaljhandel <1500 m2 kan lokaliseres uavhengig av senterstrukturen Detaljhandel >1500 m2 skal lokaliseres i senterområder i direkte tilknytning til eksisterende handels- og/eller kollektivknutepunkt Større anlegg for arealkrevende varer (der brune og hvitevarer og møbler inngår) kan lokaliseres i senterområder og i industri-, kontor- og lagerområder med god tilknytning til transportsystemet men det er visse unntak.

19 Kunnskapsbehovet er knyttet til Sysselsetting Men husk nettovirkninger over tid Konkurransesituasjonen Mellom butikker ikke kommuner; hva er konkurransevridende tiltak? Transportomfang Reisevaner = f (lokalisering, butikktype, handlevaner, reisemotstand, konkurranse/pris osv osv) Senterstruktur og arealforbruk Er et hvilket som helst kommunesenter like mye verdt som et annet? Areal til parkering, til handel, på bekostning av?lnf eller? By- og landskapsestetikk Er Sandvikas identitet knyttet til Rådhuset eller Storsenteret? Byen tilpasser seg handelen mer enn handelen byen? Enhetlig, omforent, metodikk Realistiske sammenligningsalternativ

20 Byplanleggerne er opptatt av hvordan stedene ser ut

21 Stort arealforbruk

22 Elgeseter bro august 2008, middagsrush

23 Hvor stort er stort nok?