Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Transkript

1 Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, juni 2007

2 Utgangspunkt For å utvikle en attraktiv, miljøvennlig, bærekraftig by må vi: Definere våre krav til bymiljøets kvalitet Sette disse som premiss for transport og byutvikling Forstå sammenhenger mellom bymiljø, transport og byliv Bygge byen med miljøkravene som premiss Tilpasse transportløsningene til byen og miljøkravene, ikke omvendt Dette har Freiburg gjort i mer enn en generasjon!

3 Freiburg europeisk miljøby i over 20 år Europeisk Gold Star Winner for 40 års helhetlig og miljørettet trafikkpolitikk Tysk mester i solenergi-politikk

4 Bymiljøkvalitet: 17 faktorer å vurdere 1 Levende by 2 Lett å gå 3 Universell utforming 4 God trafikksikkerhet 5 Lite vold og hærverk 6 Ren luft 7 Frihet fra støy 8 Godt oppvekstmiljø 9 Sammenhengende nabolag 10 Rik vegetasjon 11 Vann 12 Godt lokalklima 13 Sterk stedsidentitet 14 Rikt kulturmiljø 15 Høy estetisk kvalitet 16 Høy kvalitet i drift og vedlikehold 17 Liten energibruk og små utslipp av klimagasser

5 Freiburg im Breisgau

6 Freiburg Bergen Med Konkurranse Uten

7 Freiburg Trondheim Med Konkurranse Uten

8 Befolkning og tetthet 2005 Freiburg Oslo Bergen Trondheim Innbyggere Bykommunen Regionen, ca* Innb./km 2 Bykommunen Byggesonen Tettstedet Vekst i innb ,6 % 9,6 % 7,9 % 9,3 % * Regiondefinisjoner: F=omland med >25% utpendling. O=Oslo og Akershus. B=Bergen og Os. T=Trondheim og Klæbu.

9 Freiburg Bergen Indre by ca 1 km

10 Freiburg Trondheim Indre by ca 1 km

11 Freiburg Oslo Indre by ca 1 km

12 Trafikk Freiburg Oslo Bergen+ Trondheim+ År Koll. reiser/innb P.bil/1000 innb Kilde O, B, T: TØI-rapport 761/2005 og TØIs Bydatabase

13 Trafikk Freiburg Oslo Bergen+ Trondheim+ År Koll. reiser/innb P.bil/1000 innb Reisemiddel, år * Bil/annet 34 % 60 % 63 % 66 % Kollektiv 18 % 14 % 10 % 9 % Gang/sykkel 38 % 26 % 27 % 25 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % Kilde O, B, T: TØI-rapport 761/2005 og TØIs Bydatabase * Oslo + Akershus Reisemiddelfordeling er for alle reiser utført av innbyggere 13 + år.

14 Trafikkutvikling Faktisk og målsetting Freiburg !? Koll.reiser/innb P-biler/1000 innb Reisemiddel, % Bil/mc Kollektivt Sykkel Til fots

15 Trafikkutvikling Andel bil av motoriserte Freiburg !? Bilandel - % Byområdene Bergen-Tr.heim, Stav.-Sandnes Bilandel - % *

16 Trafikkpolitikk - resultater Bilandelen av reisene går ned, GSK-andelen øker Sykkelandelen er fordoblet på 20 år Antallet kollektivreiser i byen er økt fra 31 mill. i 1982 til 72 mill. i 2006, og i tillegg er den regionale kollektivtrafikken også styrket. Antallet kollektivreiser pr innbygger er økt fra 184 pr år til 339, og er da mer enn 3 ganger tallet i Bergen og Trondheim, og mer enn i Oslo. Behovet for driftstilskudd pr passasjer er 1/3 av gjennomsnittet for tyske byer

17 Noen milepeler nov 1944: > 80 % av sentrum bombes til ruin i løpet av 20 minutter Ca 1950: Sentrum skal gjenreises med gammel struktur, ikke ombygges for bilen 1969: Den første generalplan for trafikk 1970: Det første bilfrie området ved domkirken åpnes mot handelens protester. Sentrumsringen ferdig bygget.

18 Noen milepeler på 1970-tallet 1972: Trikken vedtas utbygget 1973: Fotgjengersonen i sentrum utvides 1975: Med 28 mot 15 stemmer beslutter bystyret å stenge hovedgaten Kaiser Joseph strasse for biler, opparbeidelse betales delvis av grunneierne 1979: Byen feirer åpningen av p-huset Schlossberg med boliger oppå

19 1970- tallets tiltak idag Før - Nå

20 1970- tallets tiltak idag Før: kjt./d

21 1970- tallets tiltak idag Bilsiden - Bysiden

22 Noen milepeler på 1980-tallet 1983: De første nye trikkestrekningene tas i bruk: Ny bro over jernbanen ved stasjonen ga miljøvennlig transport en konkurransefordel mot de vestlige bydeler. 14 minutter med trikk erstattet 23 minutter med buss og ga 25 % flere kollektivreiser. Innfartsparkering ble gunstig Automatbane-alternativ var diskutert og forkastet. 1984: Miljøkort for kollektivreiser i Freiburg innføres etter modell fra Basel 1989: Samlet trafikkplan vedtas, biltrafikken skal reduseres

23 1980- tallets snarvei for miljøvennlig transport er blitt et viktig knutepunkt

24 En annen snarvei går gjennom fotgjengersentrum Alt går når bilene går andre veier

25 Snarveien satte fart i innfartsparkeringen

26 Noen milepeler : Miljøkort innføres også for regionen 1994: Det regionale Nærtrafikkforbundet ZRF dannes 1997: Integrert, regionalt kollektivtrafikksystem vedtas; Breisgau-S-bahn : Ny trikkestrekning åpnes til Rieselfeld byutviklingsområde 2004 og 2005: Trikken til Haslach og Vauban åpnes med ny byutvikling

27 1980- tallets Miljøkort er blitt regionalt, som hele kollektivnettet

28 Et linjenett under fortsatt utbygging

29 Sentrum trenger avlastning nye trikkespor og biltrafikkomlegging

30 Rieselfeld bane på plass ved innflytting 2005: 278 pbiler/ 1000 innb. Ca innb. når ferdig

31 Vauban miljøprioriterte boliger lite og sentralisert parkeringstilbud 2005: 273 pbiler/ 1000 innb.

32 Sykkel det mest miljøvennlige Andel reiser med sykkel økt fra 12 til 26 % Freiburg 1999

33 Sykkeltrafikknettet 500 km sykkeltrafikknett

34 Sykkeltrafikknettet Tett, sikkert og uten omvei med p-plass

35 Sykkel og kollektivtrafikk i samspill 1000 B&R-plasser

36 Sentrumsutvikling og handel Miljø for handel Miljø for bil

37 Strategi for handel og senterstruktur Møte trusselen mot bysentrum og bydelssentrene fra bilorientert, arealkrevende handel?

38 Nei til sentrums-varer i bilbaserte områder

39 Ja til å styrke handel i senterområder

40 Levende by, lett å gå, universell utforming Lett for deg, enkelt for alle.

41 Frihet fra støy

42 Grønn by

43 Solenergi som framtidsnæring > 450 selskaper, > ansatte Fou, pilotprosjekter

44 Plussenergi-hus Arkitekt Rolf Disch

45 Godt oppvekstmiljø Byens største ressurs.

46 Fremtidsplaner Miljøsone med krav til kjøretøyers spesifikke utslipp fra 2010.

47 Fremtidsplaner Arealbruksplan 2020.

48 Lærdommer for norske byer Miljøbyen er minst en generasjonsoppgave Stø kurs er nødvendig i riktig retning Mange tiltak og virkemidler må virke sammen Klassisk by- og trafikkplanlegging kan gjøre mye av jobben Det nytter å snu en trend også uten veiprising Miljøbyen er en faglig kompleks oppgave ved for liten og svak kompetanse går det gjerne galt Miljø- og klimavennlig by er ingen pine. Tvert imot.

49 Lærdommer for norske byer Konklusjon til politikere: Stikk ut kursen sammen med folket. Engasjer fagfolk til å lede jobben. Det trengs tusenvis, bare i Norge!