Referat fra studietur for Areal- og transportnettverket til Sveits og Tyskland Framtidens byer

Transkript

1 Referat fra studietur for Areal- og transportnettverket til Sveits og Tyskland Framtidens byer Sveits og Tyskland, september 2014 Bilde fra presentasjon i Zurich

2

3 ordan kan vi utvikle attraktive byer hvor vi som innbyggere Forord Areal- og transportnettverket innenfor Framtidens byer har vært en viktig møteplass der byene har diskutert felles utfordringer og lært av hverandres erfaringer. I tillegg til ulike fagsamlinger og seminarer har nettverket også vært på to studieturer. Den siste studieturen var til Sveits og Tyskland, og byene Zurich, Freiburg og Basel. Tre dager i disse byene gav nyttige innspill og inspirasjon til byenes videre arbeid med byutvikling og transportløsninger. RAPPORT Denne rapporten gir en kortfattet oppsummering av høydepunktene fra studieturen til Sveits og Tyskland september Refererent: Tanja Loftsgarden, Fagkoordinator Areal og transport, Urbanet Analyse Bilder: Tanja Loftsgarden og Tore Leite, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4

5 Studietur for nettverk for areal- og transport til Sveits og Tyskland Areal- og transportnettverket i Framtidens byer hadde sin siste studietur i september Turen gikk til Sveits og Tyskland, og byene Zurich, Freiburg og Basel. Hensikten med turen var å få inspirasjon og innspill til byenes arbeid med byutvikling og transportløsninger. Turen gav innblikk i en variasjon av tema som: fremtidsrettet byutvikling, offensiv kollektivsatsing, høystandard sykkelløsninger, helhetlig planlegging og samordnet organisering mellom ulike forvaltningsnivå. Dette referatet oppsummerer noen høydepunkter fra turen. For mer informasjon om presentasjonene som ble holdt, se på Framtidens byer sin nettside 1 Zurich 24. sep Kantonen Zurich har omtrent 1,4 mill innbyggere og består av 170 kommuner. Byen Zurich er sentrum for et storbyområde med ca 1 mill innbyggere. Selve byen har ca innbyggere og ca ansatte. Kollektivtransporten (S-Bahn, trikk og buss) utgjør en viktig del av transporten (39 %), mens gange og sykkel utgjør 31 % og bilen 30 %. Byen Zurich er omkranset av 140 andre kommuner i kantonen. (Bilder fra presentasjon) Transportmiddelfordelingen i Zurich er relativ lik fordelingen i Oslo, og har hatt en endring de siste årene til fordel for kollektivtrafikken. (Bilder fra presentasjon) I Zurich, som i resten av Sveits, gjennomføres det folkeavstemminger før man bestemmer seg for alle store byutviklings- og transportsatsninger. Det er høy legitimitet i befolkningen for å satse på miljøvennlige løsninger i byen. En viktig årsak til at majoriteten ønsker dette, er nettopp fokus på miljøet. Ambisiøse målsettinger om mindre biltrafikk, flere kollektivreiser og flere som sykler og går. (Bilder fra presentasjon) 1

6 Befaring i Zurich På befaringen sammen med kommunen fikk vi se oppgraderte gater og plasser, eksempler på redusert kapasitet for bil og bilrestriktive tiltak, kollektivknutepunkt samt løsninger for sykkel. Presentasjonen fra kommunen viste at ulykkesstatistikken for sykkel er økende. På befaringen fikk vi se at flere av sykkelløsningene var trafikkfarlige. Elbuss på gamlemåten: Zürich har moderne trolleybusser. (Bilde: Leite) Opprustning av gaten Limmatquai: Fra 950 biler i døgnet til 150. Også et prosjekt avgjort etter folkeavstemming (Bilder fra presentasjon) Mye infrastruktur for sykkel i Zurich, men alt er ikke like trygt. Derfor fokuserer kommunen på å forbedre disse forholdene. (Bilder: Loftsgarden og Leite)

7 Byutviklingsprosjekter i Zurich På byvandring i Zurich fikk vi se eksempler på byutvikling og transformasjonsområder, bl.a flere industribygg som var tatt i bruk som kulturbygg og høyskoler/universitet. Fellestrekket ved flere av disse var fokuset på gode møteplasser, uterom og grønne tak. Urbant jordbruk hos Zurich kommune- grønne tak med urter og grønnsaker Ved oppføring av bygg over en viss høyde må utbygger sette opp en modell i 1:1 som illuderer bygningen. «Commuting housing»- et byggeprosjekt sentralt beliggende med fokus på gode møteplasser og uterom i bakgård Modell av Zurich by og alle transformasjonsområdene vi så på befaringen «Working hypothesis» Markus Schaefer, Hosoya Schaefer Architects (Bilder fra presentasjon) Bilder: Loftsgarden og Leite

8 Freiburg 25. sep Besøk i Freiburg, Tyskland Freiburg er en nærhetsby med en tett bystruktur (ser ut som fem fingre) og omkring innbyggere (samt studenter). Byen er kjent for sin miljøsatsing og bærekraftig byutvikling helt tilbake til midten av 90-tallet. Freiburg har praktisert en samordnet arealog transportpolitikk, der utviklingen har kommet langs de fem fingrene. I sentrum har man konsekvent redusert framkommelighet og kapasiteten for bilene, og satset på fire trikkelinjer og et velutbygd sykkelvegnett. Store kultur- og idrettsarenaer har blitt bygd uten å tilrettelegge for en eneste parkeringsplass. Guiden Andrea Burzacchini fra Airofia, Freiburg Green City nettverk: Byen kan derav vise til en imponerende reisemiddelfordeling, der hele 30 % av daglige reiser gjennomføres med sykkel (30 % bil, 18 % koll og 22 % gange). Jernbanestasjonen som et viktig knutepunkt i byen med omstigning til buss og tog, stort anlegg for innfartsparkering for sykkel samt tilgang til bilpool Flere av gatene i Freiburg har blitt nedjustert ift fart og kapasitet, noe som reduserer biltrafikken, gir bedre forhold for myke trafikanter og bedre bomiljø Parkeringsanlegg for sykkel, kan betales som del av billett for kollektivtransport eller egen billett for sykkelparkering (månedskort/årskort) Bilder: Loftsgarden og Leite

9 Sykkelgater er vanlig i Freiburg. Bilene har lov til å kjøre her, men skal ta hensyn til sykkelen som har fortrinn. Gatene er ofte envegskjørte for bil, men tovegs for sykkel Alle sykler i Freiburg, og avfallsekker brukes til midlertidige blomsterkasser Trikken spiller en viktig rolle i Freiburg, og har egen trase i sentrum (er under ombygging) Restriktiv kjøpesenterpolitikk med krav til lokalisering og størrelse har gitt grunnlag for tradisjonelle markeder der man kan få kjøpt alt Gode kryssløsninger for sykkel gjør det trygt å sykle Den optimiale pendlersykkelen for to? Bilder: Loftsgarden og Leite

10 Vauban- En økobydel bygd på midten av 1990-tallet og ferdigstilt i I 2001 var det omkring 2000 innbyggere, i dag er det ca 5500 innbyggere og ca 600 arbeidsplasser i bydelen. Ved utbygging av området ble det lagt vekt på grønn mobilitet, bærekraft, samt bokvalitet med fokus på vill vegetasjon og grønne uterom. Bydelen har høy tetthet, men samtidig svært god kvalitet (13 personer per dekar jf den tetteste bydelen i Oslo/Norge som er Sagene med 11 personer per dekar). Transportmiddelfordelingen tilsier at de fleste reiser går eller sykler (64 %), bilandelen er 16 % og kollektivandelen 19 % (Simon Field, ITDP Europe). Ikke-motorisert transport (gange og sykkel) utgjør en stor andel av reisene i Freiburg og Vauban). (Figur hentet fra Field, ITDP Europe) (Bilde: De fleste sykler eller reiser kollektivt inn til sentrum av Freiburg (ca 5 km) (Bilde: The Vauban district was created through cooperative decision-making, becoming a model of holistic environmental planning and eco-friendly living, Louise Abellard Boligområde med fokus på bokvalitet og bærekraft i alle deler (materialvalg=trehus, passivhus, energieffektivitet=solceller, avfallshåndtering, m.v) Bilder: Loftsgarden

11 Basel 26. sep Besøk i Basel Basel ligger nordvest i Sveits og er den tredje største byen i Sveits med omkring innbyggere. Byen har hatt en storstilt satsning på sykkel de siste årene, og har et sykkelvegnett på ca 120 km. Basel ligger ved Rhinen på grensen til Tyskland og Frankrike og har en byregion bestående av tre land «tri-national Agglomeration». (Bilde fra presentasjon) Infrastrukturen for de syklende er av høy kvalitet med fokus på framkommelighet og trygghet. (Bilde fra presentasjon) Basels lokalisering tilsier at man har et regionalt kollektiv- og sykkelvegnettet som går på tvers av de tre landene, Sveits, Tyskland og Frankrike. Satsning på miljøvennlig transport med utbygging av trikkenettet, S-bahn og et ustrakt sykkelvegnett medfører at Basel har en av Europas laveste bilandel (18 %). Over halvparten av befolkningen i Basel (55 %) har ikke bil, og hele 53 % av reisene gjennomføre med ikke-motorisert transportmiddel. Tovegs sykkelveger er det mest brukte tiltaket i Basel. (Bilde fra presentasjon) Basel kan vise til en imponerende transportmiddelfordeling. (Bilde fra presentasjon) I Basel er midtstilt sykkelfelt og sykkelbokser mye brukt. Kvaliteten på tiltakene er svært god (min 1,8 m bred og godt synlig med rød oppmerking. (Bilde fra presentasjon)

12 Kryssløsninger i Basel med egne felt og signalprioritering. (Bilde: Loftsgarden) Nedkjøring til jernbanestasjonen og innfartsparkeringskjeller for sykkel. (Bilde: Loftsgarden) Hovedbanestasjon i Basel er et av Europas viktigste jernbaneknutepunkt med et jernbanenett som forgrener seg til Frankrike, Tyskland og Sveits. Både det regionale kollektiv- og sykkelvegnettet går på tvers av de tre landene I tillegg til gode forbindelser med tog, buss og trikk, har jernbanestasjonen en stor parkeringskjeller for sykkel, med egen tunnelinngang. Egen tunnel for sykkel inn i parkeringskjeller. (Bilde: Loftsgarden) Store arealer for sykkelparkering (Bilde: Loftsgarden) Hovedbanestasjonen i Basel. (Bilde: Loftsgarden) (Bilde:

13 Kontaktpersoner/nettsider Zurich kommune: Hochbaudepartement: Hosoya Schaefer Architects: Guide i Freiburg: Airofia, offisiell partner i Freiburgs Green City Nettverk: Freiburg commune: Bydel Vauban: Case Study fra Vauban: Simon Field, ITDP Europe (har litt lavere innbyggertall og tetthetsgrad enn vi fikk oppgitt) Basel kommune : Bau- und Verkehrsdepartement/Department of Public Works and Transport: