Utviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene

Transkript

1 Utviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene Innlegg på Miljøverndepartementets møte Ruters strategiske planer 2. Krav til kommunene Analysesjef Truls Angell, Ruter As

2 Ruter i hovedtall 2008-prognose: Ansatte < 90 Reiser Billettinntekter Tilskudd Omsetning 240 millioner 2700 MNOK 1700 MNOK 4500 MNOK Busskostnader 37 % T-banekostnader 24 % Trikkekostnader 14 % Takstavtale NSB tog 11 % Båtkostnader 2 % Skoleskyss 2 % 1,1 million innbyggere kommuner

3 Kollektivtrafikken tar markedsandeler i Oslo - i 2008 også i Akershus > 6 % 2008 Kollektivtrafikkpassasjerer Oslo

4 Muligheter i Akershus Ulike grep i Oslo indre by og ytre deler av Akershus: Arealplanlegging som legger bedre til rette for kollektivbetjening. Ruter aktivt inn i samarbeid med kommunene. Spesiell satsing på by- og knutepunktutvikling. Mer fattbart linjenett. Lokalruter/skoleruter/bestillingsruter. Suboptimering skolesektor/kollektivtrafikksektor.

5 Økt og forutsigbart tjenestekjøp

6 Kursendring nødvendig for å nå mål Målrettede og samordnede tiltak

7 Trafikkutvikling

8 Kursendring nødvendig for å nå mål

9 Kollektivtrafikkens bidrag til bedre miljø Høyere kollektivtrafikkandel gir lavere miljøkostnader - lokalt og globalt. Milliarder kroner per år i Oslo T-bane Trikk Buss Tog Båt Personbil Drosje 9

10 Regionens nett Samlet grep Arealbrukspåvirkning Byutvikling Knutepunktutvikling Innfartsparkering Enkelt Frekvens på hovedlinjer Regionale pendler Fremkommelighetsprioritering Standardprioritering Innspill til K2010!

11 Nettet utvikles for å følge markeds- og byutvikling 0. Modernisering inkl fellestunnelen med Majorstuen, Nationaltheatret og evt. Homansbyen stasjoner 1. T-bane Lørensvingen 2. Trikk Frederiks gate 3. Trikk Dronning Eufemias gt 4. Bussterminalen 5. Fjordtrikken/Fornebutrikken 6.Trikk til Tonsenhagen 7. T-bane til Ahus 8. Bussbane Storo-Bryn 9. Trikk Ljabru-Hauketo 10. Trikk Kværnerbyen 11. 7,5 minutters rute 12. Tverrbane Alna 13. Kombitrikk Kollektivnettet må dels være en premiss for byutviklingen, men må også utvides og endres for å fange opp nye markeder Nærmere utredning før endelig beslutning

12 Krav til kommunene 1. God arealpolitikk (ATP) nå mye bra (på papiret) 2. Tar egne mål på alvor 3. Tør å prioritere mellom gode formål 4. Framkommelighet som i høyeste grad er prioritering 5. Gode knutepunkter er kjempevanskelig 6. Sandvika og Lillestrøm er eksempler på knutepunkter som fungerer dårlig. Hvorfor?

13 Vi kjenner idealbildet på ATP: Hvorfor lykkes vi i begrenset grad?

14 Knutepunkter bare honnørord? - Gode knutepunkter er kjempevanskelig - Rommer utfordringer på både ATP og framkommelighet - Sandvika og Lillestrøm er eksempler på knutepunkter som fungerer dårlig. Hvorfor? - Vi har ikke fasiten, men bevisst tenking i alle ledd er avgjørende. - Og så penger da. Kan kompensere for mye galt ved å bygge busstunneler mv i ettertid. - Men best å være føre var. Ikke alltid så dyrt da. - Mange aktører gjør dette ekstra vanskelig - Utbyggingsavtaler. OPS. Muligheter som krever meget god planlegging og styring i hele prosessen fram til ferdige anlegg. Her glipper det ofte.

15 Årlig merkostnad ved unødvendig dårlig fremkommelighet: Ruter 100 mill kr. Trafikantene 200 mill kr.

16 Morgenrush for buss på Ring 3 KP/tk

17 25

18 Biler handler ikke Reisemiddel til Bogstadveien i 1992 Kollekt ivt 21 Gang/sykkel 62 Sjåf ør/passasjer i bil parkert i annen gat e 13 Sjåf ør/passasjer i bil parkert i gat en 4 Misforstått hensyn til de få ødelegger for de mange Reisemiddelfordeling Bogstadveien 1992, i hovedtrekk bekreftet ved senere undersøkelser

19 22

20 Vi sliter med sekstitallets feilgrep Ill: Bybanekontoret Mange europeiske byer har gjort som Bergen nedlagt trikken, for en generasjon senere å gjenoppbygge et moderne bybanetilbud. 19 Foto: Scanpix

21 Ruter vil bli klimagassnøytral Elektrisk drevet trikk og T-bane er klare miljøvinnere. Vil kjøpe sertifisert fornybar energi. Miljøkostnadene fra busstrafikken i Oslo er redusert til ca en tredel de siste 10 årene - lokalt er det nå asfalt- og dekkstøv som dominerer. Klimagassene reduseres gradvis ved overgang til biodrivstoff. Norges første busser drevet med bioetanol er satt i trafikk i vår. Senere biogass og hybridløsninger? Oslo kan Ruter bidra med CO2-reduksjon på 0,2 mill tonn/år. (Nærmere 10 % av regjeringens ambisjon for transportsektoren.)

22 Skattefrie månedskort? Gratis parkering på arbeidsplassen er et til dels betydelig gode, som ikke beskattes. Ordningen er konkurransevridende i forhold til kollektivtrafikken, hvor arbeidsgiverbetalte månedskort skal beskattes. Skattefrie månedskort er et positivt virkemiddel med færre avgrensningsproblemer enn beskattet parkering.

23 Kapasitetspotensial i banenettene Oppgradering, vogner og driftsmidler! Fulle toglengder! Vi må ikke vente i ti år!

24 La Ruter ta det vesentlige av trafikkveksten

25 Ruters bidrag til bedre miljø Redusert behov for biltrafikk T-bane og trikk som går på fornybar energi Nye busser med bruk av biodrivstoff CO2-nøytral ambisjon for den samlede kollektivtrafikken Redusert energiforbruk per personkm: Totalt 2012: -10 % Fossile brensler 2012: -30 % Elektrisk energi 2015: -25 %