Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms"

Transkript

1 Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms

2 Forord Ved kongelig resolusjon av 8.januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse (RPB) om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder med virking fra 1. februar Bestemmelsen har varighet på 5 år. Kjøpesenterstoppen gjelder kjøpesentre på mer enn m2 bruksareal. Kjøpesentre med lavere bruksareal omfattes ikke av etableringsstoppen. Fylkesdelplanen for kjøpesenter skal gi retningslinjer for etablering av nye kjøpesentre, utvidelse av eksisterende og for lokalisering av kjøpesentre. Sentralt i retningslinjene står utforming av krav til dokumentasjon ved behandling av søknad. Vedtatt fylkesdelplan skal erstatte den rikspolititiske bestemmelsen. Retningslinjene for etablering/utvidelse/lokalisering av kjøpesentra tar utgangspunkt i vedtatte nasjonale mål og retningslinjer for utviklingen av handelsvirksomhet, service og senterstruktur. Disse målsetningene og retningslinjene gir de overordnede føringer for fylkesdelplanen. Utgangspunktet for utarbeidelsen av retningslinjene har vært å se hovedtrekkene i tettstedsutviklingen og senterstrukturen i Troms, samt utvikling av servicetilbud og handelsvirksomhet. Disse variablene må sees i lys av befolkningsutviklingen. De spesifikke forhold i de enkelte sentra, gjør at retningslinjene også må fange opp problemstillinger lokalt i de åtte definerte regionsentrene. Avgrensing av arealet som defineres som sentrum og avlastingssentrum er gjort. Kommunene skal ha fylkesdelplanens retningslinjer som et hjelpemiddel i utarbeidelse av og i behandling av planer. Fylkesdelplanen vil også være grunnlag for fylkeskommunen ved eventuelle innsigelser. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med de berørte kommunene; Tromsø, Harstad, Lenvik, Skjervøy, Nordreisa, Målselv, Salangen og Bardu. I hver samarbeidskommune har det vært en kontaktperson. Samlet sett har disse representantene utgjort kontaktgruppen. I enkelte kommuner har også representanter for næringslivet deltatt. Det har vært holdt orienteringsmøter i samtlige regionkommuner og ett møte med kontaktgruppen. Troms fylkeskommune august 2003 Innhold Definisjoner og forklaringer Innledning Problemstillinger Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Den rikspolitiske bestemmelsen Finnes det noe problematisk ved RPB?

3 3.1.2 Hvordan skal fylkesdelplanen følges opp? Fylkesplan for Troms Senterstruktur og senterstrategi sentrum og sentrumsavgrensing og avlastingssentre Utfordringer - senterstruktur Sentrum og sentrumsavgrensing Avlastingssentre Hovedtrekk i de åtte regionene og regionsentra Senterstruktur og senterstrategi i Troms Folketallsutvikling Handel Trender, nisjer, kvalitet, nett og forbrukeren Oppsummering De åtte regionsentra Finnsnes Harstad Tromsø Skjervøy Storslett Bardufoss Setermoen Sjøvegan Retningslinjer Formål Virkning Føringer for kommunale planer Senterstruktur (jfr kap 5.1) Handelsomland (jfr kap 5.3 og kap 6) Avgrensing av sentrum og andre sentra (jfr kap 4) Dokumentasjonskrav Lokalisering av plasskrevende varer Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5 Rikspolitiske bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Fastsatt ved kongelig resolusjon 8. januar Fremmet av miljøverndepartementet Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Miljøverndepartementet. Sentrumsavgrensinger i de åtte regionene Beskrivelse av metode for å vurdere om et kjøpesenter kan tillates lokalisert i sentrum av en by eller et tettsted samt i bydels- eller lokalsenter. Miljøverndepartementet. Litteraturliste Definisjoner og forklaringer En lang rekke ord og begreper dukker opp i denne planen. Disse uttrykkene er flittig brukt i rapporter, veilederer, planer og andre dokumenter som har vært bakgrunnsmateriale til fylkesdelplanen. Det er derfor hensiktsmessig å gi noen korte definisjoner og/eller forklaringer kanskje vil gjøre tilgangen til planen lettere. Definisjonene og forklaringene er gjengitt slik de er beskrevet i sentrale rapporter, veiledere, planer etc bruk for utarbeidelse av denne fylkesdelplanen. Det gis som oftest ikke henvisninger til kilde i hver forklaring, da begrepene brukes i stort omfang i de fleste dokumenter. Det henvises imidlertid til 3

4 litteraturliste, vedlegg 5 for oversikt over bakgrunnsmateriale. Avlastingssentre: I den rikspolitiske bestemmelsen med tilhørende veiledningsmateriale beskrives, eller defineres avlastingssenter slik; Avlastingssentre er avgrensede områder hvor kjøpesenter kan etableres, dersom det ikke er ønskelig, eller mulig av plasshensyn å etablere kjøpesentre i sentrum. Avlastningssentrene defineres i forhold til det sentrum som avlastes, og deres funksjon gis gjennom reguleringsplan. Et avlastningssenter skal ligge så nært til sentrum at det oppfattes som en del av det eksisterende sentrum, eller slik at det over tid vil bli naturlig integrert i sentrum. 1 Bydelssenter/lokalsenter: Et bydelssenter/lokalsenter omfatter sentrumsdannelse i en bydel eller i et mindre tettsted i en kommune. Bydelssenteret/lokalsenteret dekker primært bydelens/lokalområdets servicebehov og har normalt ikke et influensomland utover dette. Et slikt senter har et dagligvaretilbud og som regel også et mindre utvalg av bransjehandel. Likeså vil ulike typer offentlig service og private tjenester og service utenom detaljhandelen være å finne her. 2 Dagligvarer: Dagligvarebutikk er innen næringsgruppe definert som butikk med bredt vareutvalg med hovedvekt på næringsog nytelsesmidler og næringsgruppe 52.2 butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger. 3 Dekningsgrad: Definisjonen av dekningsgrad er forholdet mellom faktisk detaljhandelsomsetning inkl mva. og omsetningspotensialet fra forbrukere og næringsliv 4 : (omsetning : omsetningspotensialet) x 100. Dekningsgrad på 100 vil si at omsetningen tilsvarer potensialet i kommunen. 1 Kilde: Miljøverndepartementets veilleder T Kilde: Miljøverndepartementets veileder Planer og bestemmelser for kjøpesentre. 3 Kilde: Detaljhandels- og senteranalyse for Troms, NIBR Kilde: Detaljhandels- og senteranalyse for Troms, NIBR Detaljhandel: Omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, vesentlig til personlig forbruk eller til private husholdninger fra fast utsalgssted eller fra torgplass eller ved postordre. Detaljhandelen er alle typer varer. 5 Funksjonelle handelsomlandet: Det funksjonelle handelsomlandet er det omlandet som avstands- og/eller kommunikasjonsog/eller tilgjengelighetsmessig sogner til de enkelte sentra/tettsteder. Et annet begrep brukt er naturlig handelsomland. 6 Gangavstander: Følgende gangavstander legges til grunn ved sentrumsavgrensing 7 : Større byer: maks 1000 m gangavstand fra ytterkant til ytterkant Mellomstore byer og tettsteder: maks m gangavstand fra ytterkant til ytterkant Mindre byer og tettsteder: maks m gangavstand fra ytterkant til ytterkant Handelslekkasje: Handelslekkasje kan beskrives slik: Når folk reiser ut for å handle varer eller skaffer seg tjenester som de i utgangspunktet kan få i sitt nærsenter, har man en reell handelslekkasje (og et problem for de lokale tilbyderne av varer og tjenester). Handelsomland: En by, et tettsted, en bydel, eller et lokalsenter betjener befolkningen i et omkringliggende område. Dette kalles gjerne handelsomland. Kjøpesenter: I den rikspolitiske bestemmelsen med tilhørende veiledningsmateriale beskrives, eller defineres kjøpesenter som følgende; Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives, eller som framstår som en enhet. Utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. 5 Kilde: Detaljhandels- og senteranalyse for Troms, NIBR Kilde: Miljøverndepartementets veileder T Kilde: Miljøverndepartementets veileder T

5 Overdekning/underdekning: En dekningsgrad på 120 tilsier at det er 20% høyere omsetning enn det potensialet tilsier og dermed er det overdekning. Tilsvarende, en dekningsgrad på 80 tilsier en underdekning 20% lavere enn potensialet. Senter: Et senter er et geografisk område med konsentrasjon av handels- og servicetilbud. Ulike sentra i regionen kan ha ulike servicetilbud og ulike befolkningsomland knyttet til ulike tilbud. Senternivå: En bys eller et tettsteds senternivå blir bestemt av hvilket tilbud (service og tjenester) de yter til befolkningen. Senternivået bestemmes indirekte av befolkningsgrunnlaget. Et tettsteds eller en bys senternivå legges til grunn i vurderinger som gjøres i forbindelse med lokalisering av tjenester. Tjenester som brukes ofte bør finnes nært brukerne. Spesialiserte tjenester/tilbud bør lokaliseres i sentre på høyere nivå. Senterstrategi: Senterstrategier definerer de ulike sentrenes rolle i forhold til hverandre. Senterstrategi innebærer en differensiert satsing på hvilke funksjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå, og i forhold til de øvrige sentra i regionen(e). Senterstrategi går ut på at en gjennom utvikling av livskraftige sentra, skal arbeide for at arbeidsmarkedet og tilbudet av spesialisert tjenester gir bedre valgmuligheter regionalt enn det som er mulig å få til i hver enkelt kommune. Senterstrategi er et viktig virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster. Senterstruktur: Senterstruktur er mønsteret av byer og tettsteder. Arbeidet med by- og tettstedsstrukturen må sees i sammenheng med fylkets langsiktige planer for utbyggingsmønster, samt areal og transportplaner. Sentralitet: Med sentralitet menes en kommunes beliggenhet i forhold til et senter hvor det finnes funksjoner av høy orden (sentrale funksjoner). En bys eller tettsteds sentralitet kan måles på mange måter bl.a. gjennom å identifisere: servicestandard og -tilgjengelighet antall sysselsatte i tjenestesektor kommunikasjon og tilgjengelighet Sentrum: Med sentrum i en by eller tettsted menes selve bykjernen eller tettstedssenteret 8 Dette er den mest sentrale delen av byen eller tettstedet og kjennetegnes ved stort mangfold og konsentrasjon av publikumsrettede funksjoner som detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet, bank og annen forretningsmessig tjenesteyting, offentlig og privat administrasjon, kulturtilbud, rekreasjon og underholdning. Sentrums kjennetegnes også ved å ha god tilgjengelighet og er transportknutepunkt, spesielt for kollektivtransport. Sentrumskjernen sammenfaller ofte med den historiske byen. Sentrum skal også kunne nås av mange - til fots eller på sykkel. Spesialiserte tjenester: Tjenester som må ha et stort befolkningsgrunnlag og skal yte tjenester til et stort omland. Spesialvarer: Differansen mellom detaljhandel og dagligvarer gir de øvrige varegruppene innen detaljhandel, dvs. det som er benevnt spesialvarer. Feilkildene her kan være svært store. Tettsted: En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der (ca boliger) 9. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 m. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet taes med inntil en avstand på 400 m fra tettstedskjernen. 8 Statistisk sentralbyrås kriteriesett: Det skal forekomme detaljvarehandel. Det skal finnes enten offentlig administrasjon, helse- og sosialtjenester eller andre sosiale/personlige tjenester. Det skal minst være 3 hovednæringer representert. Maksimum avstand mellom bygninger der virksomheter er lokalisert skal ikke overstige 50 meter. En sone på 100 meter er lagt rundt sentrumskjernen og til sammen danner dette sentrumssonen. (Kilde: Statistikk for 16 tettsteder og deres sentrumsarealer, 2002, Per Schøning). 9 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5

6 tettsted sentrum avlastingssenter bydelssenter handelsomland Fig. 1: Skissemessig illustrasjon av begrepene bydelssenter, sentrum, tettsted, avlastingssenter og handelsomland. 6

7 1. Innledning Bærekraftige byer og tettsteder Mye er sagt, uttalt og ikke minst skrevet om senterstruktur og utbyggingsmønster de seneste årene. Det startet med samordnet areal- og transportplanlegging først på 90-tallet som fokuserte transportarbeid og de miljømessige konsekvensene av stadig økende kjøreavstander for å nå hverdagens ulike gjøremål. Søkelyset på bærekraftig by- og tettstedsutvikling fortsatte gjennom den departementale satsingen miljøbyprogrammet som utvidet ståstedet til også å favne kvalitative aspekter ved byutviklingen, herunder blant annet sentrums betyding som møteplass for handel og kultur. Man ønsket ikke at byer og tettsteders sentrum skulle forvitre og tape terreng i forhold til den økende oppblomstring av store, bilbaserte handelsparker utenfor sentrum. Miljøbyprogrammet kan også på mange måter sies å være startskuddet for å sette estetikk i byer og tettsteder på dagsorden. Man ble opptatt av hva som tapper byene for det vakre og hva som kan gi byer og tettsteder økt kvalitet. Kjøpesenter en trussel mot sentrum Kjøpesenteretableringene som kom i løpet av 90-tallet, tydeliggjorde de negative konsekvensene for miljøet, samt konsekvensene for sentrumsutviklingen. Departementet valgte å legge fram sak for Stortinget vedrørende disse problemstillingene. Dette førte til vedtaket om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter. Vedtaket fattet i 1999, er den direkte årsaken til at fylkene utarbeider fylkesdelplaner på temaet kjøpesenter og senterstruktur. Hensikten med disse fylkesdelplanene er i siste instans å utforme retningslinjer som kan gi et grunnlag for å styre etableringer av handelsvirksomhet i en retning som samsvarer med nasjonale mål. En sentral del av arbeidet har vært å avgrense sentrumssoner. Avgrensing av sentrum er nødvendig for å kunne definere hva som kan tillates og ikke tillates av etablering eller utvidelse av kjøpesenter. Det dreier seg i hovedsak om to faktorer; handelskapasitet og lokalisering. Det bør i tillegg også dreie seg om estetikk og utforming. Hva er et kjøpesenter? I den rikspolitiske bestemmelsen med tilhørende veiledningsmateriale beskrives, eller defineres kjøpesenter som følgende; Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives, eller framstår som en enhet. Utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme gjelder varehus som omsetter en eller flere varegruppe. Virksomhetene behøver ikke være lokaliseringer i ett og samme bygg, men kan være grupperinger omkring et torg, en gågate eller lignende. Virksomheter lokalisert slik at de oppfattes som en enhet, er etablert eller drevet som en enhet, skal sees i sammenheng. Metode Utforming av planen er gjort med flere innfallsvinkler. Nasjonale mål og retningslinjer gir de overordnede rammene Mye bakgrunnsog erfaringsmateriale har vært tilgjengelig. Blant annet har andre fylkesdelplaner på samme tema vært et godt utgangspunkt i arbeidet. I tillegg har analysearbeidet tatt i bruk tilgjengelig data fra handelsanalyser og befolkningsutvikling. Befaring og diskusjoner lokalt har vært nyttig. Kommunale planer og vedtak har vært sentrale i innsirkling av problemstillinger i de ulike kommunene. 2. Problemstillinger Dette kapittelet dreier seg om problemstillinger knyttet til kjøpesenterstoppen. Det drøftes hvorfor det er nødvendig å formulere et slikt dokument. Her tas bakgrunnen for tilblivelsen av den rikspolitiske bestemmelsen opp og begrunner hvorfor det fra statlig hold var påkrevd å lage en slik bestemmelse. 7

8 Fem problemstillinger danner rammen for planen: Problemstilling 1: Nasjonale mål og retningslinjer, intensjoner med RPB samt regionale målsettinger Hva kan tillates ikke tillates av etableringer? Nasjonale mål og retningslinjer må tolkes inn i lokal og regional sammenheng. Hovedproblemstillingen er hvilke rammer som gir de overordnede føringen for hva som vil kunne tillates, og motsatt, ikke tillates når det gjelder lokalisering, etablering og utvidelse av kjøpesenter på de ulike geografiske stedene i Troms. Hvilke type etableringer og utvidelser må avvises når med hjemmel i RPB? Fra RPB til fylkeskommunal utforming av retningslinjer - ambisjoner Som nevnt ligger det tolkningsmuligheter i bestemmelsene. Bestemmelsene skal fungere for hele landet både i store og små regioner, og i store og små senter. Erfaringer viser at saker som omhandler kjøpesenter, ofte tar lang tid å avgjøre. Retningslinjene som utformes i denne planen har som ambisjon å gjøre saksbehandlingen enklere, mer konsekvent og mer forutsigbar gjennom at det stilles krav til dokumentasjon før søknadene kan sluttbehandles. Uklare sider ved RPB Ved siden av at det ligger muligheter for ulik tolking av RPB, er det spesielt noen begreper eller definisjoner som blir uklare når de skal benyttes lokalt. Noen problematiske sider ved RPB blir drøftet. Problemstilling 2: De ulike regionenes hovedtrekk Store ikke-homogene spredtbygde regioner og tettere befolket byområder Regionene framstår både som like og ulike. For å kunne utforme retningslinjer som holder mål i forhold til det store ikke-homogene geografiske området som Troms fylke er, må regionene, samt byene/tettstedene beskrives. Ett sentralt aspekt er knyttet til handel, herunder handelsomland dekningsgrad (underdekning/overdekning) og kjøpekraft. Kjøpekraft på sin side, henger nøye sammen med befolkningsgrunnlag og befolkingsutvikling, samt befolkningsstruktur. Transportmulighetene sier noe om tilgjengelighet i form av transporttilbud og avstander. Rolletildeling vil avgjøre hva som kan tillates og hva som ikke kan tillates Hovedproblemstillingen her vil være å få fram mest mulig treffsikre beskrivelser av regionene og sentra, slik at man i retningslinjene i denne planen så langt mulig kan konkludere med hvilken rolle de ulike byene, bydelene og regionene skal ha. Rollene, definert ut fra hovedtrekkene, vil gi rammene for hva som kan tillates og ikke tillates av ny handelsvirksomhet. Rollene som tildeles vil også vise sammenhengene og den gjensidige avhengigheten mellom ulike senter. Problemstilling 3 : Regionsentrenes senterstruktur og avgrensing av sentrumssoner Alles kamp mot alle? Sentrum vs periferi? Tildeling av roller på bakgrunn av hvordan landskapet ser ut i de ulike regionene med hensyn til handel og befolkning, gjøres ut fra motivet å få til en utvikling som kan ivareta flest interesser både på kort og lang sikt. Interessene gjelder sentrene og regionene, befolkningen og de som driver innen handelsbransjen. Eksisterende regionsenterstruktur og identifisering av forholdene mellom disse, står sentralt i drøftingene. Sentrumsavgrensing identifisering av andre senter RPB setter en øvre grense på 3000 m2 når det gjelder hva som kan tillates av ny virksomhet som kommer innunder kjøpesenterdefinisjonen utenfor definert sentrum. Dette innebærer at sentrum må defineres og avgrensingen kartfestes. Sentrumsavgrensing - et kontroversielt spørsmål behov for lokale justeringer Statistisk Sentralbyrå har utført avgrensing av sentrum for norske byer og tettsteder. 10 SSB 8

9 har kommet fram til denne avgrensingen beregnet ut fra et sett kriterier. SSB s tekniske avgrensing må justeres for lokale forhold, deriblant avstandskrav satt i den rikspolitiske bestemmelsen (RPB). Lokal justering medfører i de fleste tilfeller at det som defineres som sentrum reduseres i forhold til SSB s avgrensing. Definisjonen for hva som ligger innenfor sentrum og hva som ligger utenfor, er et svært kontroversielt spørsmål i de fleste regionene. Årsaken er kort og godt at hva som kan tillates av handelsvirksomhet, eller ikke tillates, er avhengig av om lokaliseringsstedet ligger innfor eller utenfor definert sentrumssone. Eksisterende og framtidig utbyggings- og transportmønster Det eksisterende utbyggingsmønsteret må vurderes i forhold til det framtidige. Relevante problemstillinger er hvor bør ny handelsvirksomhet lokaliseres med tanke på å innfri målsettingen om levedyktige sentra uten at omlandet blir skadelidende. Med skadelidende omland menes nye tilbud kan slå uheldig ut for nærbutikken i et lokalsamfunn. Dette kan føre til at deler av befolkningen (de minst mobile) får et dårligere tilbud. Problemstilling 4 : Tyngdepunktsforflyttingens konsekvenser styrking vs svekking Handelsomland konkurrerende og overlappende Lokaliseringsspørsmål er knyttet til de enkelte regionsentrene. Planen fokuserer på konsekvenser for handelsomlandet som en ny etablering, eller en utvidelse av ekisterende handelsvirksomhet vil medføre. Videre vil såkalte interne forhold som svekking/styrking av sentrum, svekking/styrking av eksisterende lokalsentra/bydelsentra drøftes. Handelsomlandet blir påvirket av nye aktiviteter, eller når tilbud forsvinner. Konsekvenser på tre nivåer Konsekvensene er på tre nivåer. Disse nivåene er regionnivå, sentrumsnivå, lokalsenternivå, eller tettstedsnivå. Når nye, eller utvidede aktiviteter blir lokalisert til, eller i nærheten av disse geografiske nivåene, skjer det i større eller mindre grad tyngdepunktsforflytting. Konsekvenser av mulig tyngdepunktsforflytting kan være handelslekkasjer, som igjen kan føre til at eksisterende tilbud i sentrenes omland blir lagt ned. Tyngdepunktsforflytting kan også oppstå internt i den enkelte by og tettsted når nye boligområder bygges, eller når virksomheter etableres eller relokaliseres. Denne problemstillingen berører f eks mulige tyngdepunktsforflytting internt i definerte sentrumssoner. Den siste problemstillingen berører spesielt Tromsø, Harstad og Finnsnes, men trolig også Storslett og Bardufoss. Problemstilling 5 : Utforming av retningslinjene Retningslinjene som denne planen munner ut i, skal være operative på generell basis, samtidig som de skal fungere i de ulike virkelighetene som regionene befinner seg i. Dette innebærer at retningslinjene må, i tillegg til å være retningsbærende i en overordnet sammenheng, også være styringsredskaper for hver enkelt region. Framleggelse av troverdig dokumentasjon Retningslinjene må være tydelige og så langt mulig uttømmende når det gjelder krav til dokumentasjon som må vedlegges søknad om etablering/utvidelse. Dokumentasjon som utbygger/tiltakshaver må legge fram for at søknad om etablering/utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet kan behandles, må også være av en slik kvalitet at den er troverdig. 10 Kriteriesett: Det skal forekomme detaljvarehandel. Det skal finnes enten offentlig administrasjon, helse- og sosialtjenester eller andre sosiale/personlige tjenester. Det skal minst være 3 hovednæringer representert. Maksimum avstand mellom bygninger der virksomheter er lokalisert skal ikke overstige 50 meter. En sone på 100 meter er lagt rundt sentrumskjernen og til sammen danner dette sentrumssonen. (Kilde: Statistikk for 16 tettsteder og deres sentrumsarealer, 2002, Per Schøning). 3. Nasjonale og regionale mål og retningslinjer St.meld. 34 (2001) gir nasjonale mål for distriktspolitikken. Målsettinga er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet. Denne 9

10 målsettingen gir to føringer når det gjelder fylkesdelplan for kjøpesenter. Bosettingsmønsteret - en forutsetning og en konsekvens For det første er bosettingsmønsteret ikke bare en del av en politisk formulert målsetting, men bosettingsmønsteret påvirker og påvirkes av service, tjenester og tilbud. I sammenheng med senterstruktur og lokalisering av handelsvirksomhet og tjenester, er bosettingsmønsteret både en forutsetning for og en konsekvens av tiltak. Robuste regioner en forutsetning og en konsekvens For det andre er utvikling av robuste regioner en forutsetning for og en konsekvens av levedyktige samfunn innen regionene. Det er gjensidig avhengighet mellom regionene og omlandet. For å følge opp nasjonale mål med hensyn til bosettingsmønsteret, er det vesentlig å se nyetableringer, utvidelser og øvrig virksomhet innen ett regionsenter, i forhold til ett annet og i forhold til lokalsamfunn rundt Den rikspolitiske bestemmelsen Den rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter utenfor sentrale deler av byer og tettsteder trådte i kraft 1. februar Den forvaltes av miljøverndepartementet. Denne bestemmelsen har sin bakgrunn i St meld 29 om regional planlegging og arealpolitikk (1997). I meldingen ble det varslet at regjeringen ville vurdere å benytte plan- og bygningslovens muligheter for å nedlegge midlertidig forbud mot nyetableringer og utvidelser av større kjøpesentre dersom regionale og lokale myndigheter ikke fulgte opp den nasjonale politikken. RPB utgjør syv paragrafer 1 omtaler formålet 2 omhandler størrelse på utbyggingen 3 presiserer virkeområde (følger plan- og bygningslovens 1) 4 definerer unntak fra bestemmelsen 5 beskriver krav om utredningsplikt 6 går igjennom ikrafttredelse, varighet og virkning 7 gjør rede for myndighet og saksbehandling Bestemmelsen finnes i vedlegg 2. Utfyllende kommentarer og veiledning til RPB er lagt i vedlegg 3. I det følgende tolkes, kommenteres og drøftes 1, 2, 4, 5 og 6. 1 RPB formål Bærekraftig og robust I følge statelige dokument er norske byer og tettsteder utflytende, arealsløsende, bilbaserte og det gode liv i tettstedene og byene trues. Omtrent slik kunne begrunnelsen for den rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig stopp for kjøpesenter ha vært. Begrunnelsen er, mer nøkternt beskrevet, sitert fra miljøverndepartementets 1: Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, unngå en utvikling som fører til unødig byspredning, hindre økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for de som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. RPB 1 har to klare motiv Det er i hovedsak to sentrale motiv som ligger bak den rikspolitiske bestemmelsen. Det ene motivet er knyttet til behovet for sterkere regional samordning og styring av etablering nye kjøpesentre og utvidelse av eksisterende. Det andre motivet er utdypet i departementets utfyllende kommentar (vedlegg 3); Den rikspolitiske bestemmelsen er et virkemiddel for å kunne nå den nasjonale målsettingen om å revitalisere og styrke sentrum i byer og tettsteder, bydelssentre og andre lokalsentre. Disse er viktige møtesteder for befolkning, handel og kulturaktiviteter. Dette er steder som i utgangspunktet er best tilgjengelig for kollektivreisende, syklende og gående. Et godt kollektivtilbud må sees på som et vesentlig kriterium for lokalisering av detaljhandelen. Konkurranse og fare for utarming Det første formålet om regional samordning og styring har med konkurranse og fare for utarming regionene i mellom, og mellom regionsentrene og omlandet. Det andre formålet retter seg mot konkurranse og fare for utarming av sentrum, dersom byene får lett 10

11 tilgjengelig tilbud utenfor sentrum. Sentrum skal være viktigste møtested for befolkning, handel og kulturaktiviteter. Ved å begrense nyetableringer og utvide større kjøpesentre langs hovedveiene, vil byspredning avta og bilavhengigheten bli redusert. 2 Midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre Det er størrelsen det kommer an på Bestemmelsens hovedinnhold er at uten samtykke fra fylkesmannen, er det forbudt med utbygging av kjøpesentre på mer enn 3000 m2, eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre, hvis samlet bruksareal blir på mer enn 3000m2. Bestemmelsen omfatter ikke kjøpesentre innenfor det som er definert som sentrum i de største byene. Det vil også være tillatt å etablere kjøpesentre i mindre byer og andre tettsteder så lenge størrelsen tilpasses det naturlige handelsomlandet for stedene. Utenfor definert sentrum tillates altså ikke i hht bestemmelsen, etablering av virksomhet, som kommer innunder kjøpesenterdefinisjonen, større enn 3000m2. Når det er snakk om utvidelse, skal kvadratmeterstørrelsen sees i sammenheng med allerede etablert virksomhet. Virksomheten trenger ikke være lokalisert i ett og samme bygg for å bli betraktet som et kjøpesenter. Det kan være grupperinger rundt et torg, gågate, åpen plass etc. Krav til konsekvensutredninger I følge forskrift til PBL av 21.mai 1999 om konsekvensutredninger skal sentre for detaljhandel (kjøpesentre) på mer enn m2 alltid konsekvensutredes. Kjøpesentre på 7500 m2 skal vurderes etter KU-forskriftens vedlegg II og RPB 4. Søkes det om dispensasjon (samtykke fra fylkesmannen) etter RPB 2, omfattes også kjøpesentre på mellom m2 jfr KU-forskriftens vedlegg II. 4 Unntak Noen ganger er det allright Fire unntak er beskrevet i vedlegg 2. Tre refereres her. Etableringer eller utvidelser er ikke forbudt innenfor definert sentrum i byer med sentralitetsnivå 2 og 3. For Troms vedkommende gjelder dette Tromsø og Harstad. Etableringer og utvidelser er heller ikke forbudt i sentrum av øvrige byer og tettsteder og i bydels- og lokalsentre, dersom etableringenes størrelse er tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland. Etableringer av handel med enkelte vareslag er tillatt utenfor sentrum. Det gjelder forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende. Varer som tilhører denne gruppen er; biler, båter og andre motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. 5 Utredningsplikt For å komme inn under unntakene i 4 er det et vilkår at tiltakshaver i forbindelse med søknad om tillatelse etter plan- og bygningslovens 93 ff legger fram nødvendig dokumentasjon som grunnlag for behandlingen. Tiltakshavers utredningsplikter - handelsanalyse Det er tiltakshaver som bærer kostnadene ved utredningen. Offentlige myndigheter skal være behjelpelig med framskaffing av relevante data, men myndighetene skal ikke selv er pålagt datainnsamlings- og analysearbeid. Utredningen skal beskrive tiltaket, lokaliseringen, plansituasjonen og andre relevante bakgrunnsopplysninger og inneholde en handelsanalyse som primært skal klargjøre lokale og regionale konsekvenser av tiltaket. 6 RPB varer i fem år Etableringsstoppen har en varighet på inntil fem år. Dette innebærer at fylkesdelplaner som skal avløse den rikspolitiske bestemmelsen, må være endelig vedtatt innen 1.februar Finnes det noe problematisk ved RPB? Der er noen problematiske punkter ved den rikspolitiske bestemmelsen. Svært mange av de problematiske punktene er knyttet til definisjon av begreper og hvordan begrepenes innhold håndteres i praksis. 11

12 Historisk sentrum flere senter ingen tydelige sentrum Historisk sentrum er for eksempel et slikt begrep som kan tøyes og bøyes. Noen byer/tettsteder har ikke et historisk sentrum. Noen har flere likeverdige (historiske) sentrum. Andre igjen har ikke et tydelige sentrum. Hvordan fullføre eller reparere ufullstendige sentra? Et annet forhold som kan tale mot det godes sak, er forbudet mot utvidelser. Man oppnår målsettingen om å hindre økning i bilbasert handel utenfor sentrum, men dette kan også gi riktig stygge konsekvenser etter hvert fordi muligheter for å reparere/fullføre utbyggingen i et område som allerede er tatt i bruk som utbyggingsområde på en ordentlig måte, blir begrenset i alle fall på kort sikt. I de byene og tettstedene som har en slik aktuell situasjon bør alternativ oppgraderings- eller fullføringsstrategi utarbeides. Det magiske 3000 tallet? Et siste forhold ved bestemmelsen er begrensningen oppad til 3000 m2. Dersom ikke aktiviteten alene, eller sammen med andre handelsvirksomheter i umiddelbar nærhet, samlet sett overstiger 3000 m2, kan man tolke RPB dit hen at den oppfordrer til strategien; dersom det er passe stort og passe spredt er det OK m2 kan være et høvelig tall i tettbygde og folkerike regioner på sentrale deler av Østlandet. For nordnorske forhold og da i dette tilfelle Troms, er det verdt å drøfte om det er akkurat 3000 m2 grensen som er riktig Hvordan skal fylkesdelplanen følges opp? Innarbeides i kommuneplanen herunder arealdel til kommuneplan Fylkesdelplanen skal følges opp gjennom planlegging og forvaltning i kommunene. Føringene fra fylkesdelplan skal legges til grunn for planarbeidet og innarbeides i planene. Departementet understreker i veileder T-1365 s. 4 at det er behov for å se sentrumsutviklingen i sammenheng med øvrig areal- og transportplanlegging og boligbygging i fylket 11. Fylkesdelplanen skal legges til grunn for videre planlegging av næringsutvikling. Planen skal bidra til mer entydig og konsistens behandling av planer og søknader. Økt forutsigbarhet skal gi raskere saksgang og færre innsigelser. Retningslinjene må utformes slik at de er entydige og at de gir forutsigbarhet. 3.2 Fylkesplan for Troms Fylkesplan for Troms for har formulert mål mht befolkingsutviklingen og bosettingsmønsteret, samt senterstrategiens rolle som virkemiddel i et helhetlig bilde. Mål for befolkningsutviklingen og bosettingsstrukturen Fra side 3 i fylkesplanen siteres: Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes ved å styrke hele senterstrukturen og skape livskraftige lokalsamfunn. Senterstrategi et virkemiddel for å bevare et desentralisert bosettingsmønster Hovedessensen i fylkesplanens senterstrategi er: 1) å demme opp for flytting og 2) styrke attraktivitet Fylkesplanen side 6: Senterstrategien er et viktig virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster. Strategien går ut på at en gjennom utvikling av livskraftige sentra, skal arbeide for at arbeidsmarkedet og tilbudet av spesialiserte tjenester gir bedre valgmuligheter regionalt enn det som ellers er mulig å få til i hver enkelt kommune. I denne strategien ligger ønsket om å gjøre fylket mer attraktivt for tilflyttere, samtidig som sentrene skal fungere som buffere mot flytting ut av distriktene/regionene og fylket (side 6). Noe av flyttingen kanaliseres til sentrene, og tilbud gjøres lettere tilgjengelig ute i regionene ved lokalisering hit enn ved lokalisering på høyere nivå (senternivå). Fylkesplanen understreker at senterstrategien ikke bunner i noe ønske om sentralisering, men 11 Når departementet skriver fylket i transport- og boligsammenheng, er det trolig de tettbygde fylkene rundt Oslo der kommunene og regionene glir over i hverandre de har i tankene. 12

13 heller må sees på som en måte for distriktene å møte utfordringene (side 6). Videre siteres fra side 6: sentrene er avhengige av levedyktige samfunn i omlandet. 4 Senterstruktur og senterstrategi sentrum og sentrumsavgrensing og avlastingssentre Mål for senterstrukturen det handler om livskvalitet og distriktspolitikk I hht innholdet i den rikspolitiske bestemmelsen og de føringer som denne legger, skal analysene og konklusjonene i forhold til regionene, identifisere hvordan utviklingen innen handel, service og tjenester kan utvikles på en slik måte at utilsiktede konsekvenser ikke oppstår i en region eller senter fordi det etableres ny virksomhet/aktivitet i et nabosenter. Internt på by- og tettstedsnivå er det styrkeforholdet mellom sentrum og etableringen utenfor sentrum som settes i søkelyset. Blir sentrum utarmet og bydelssenter tappet for tilbud fordi bilbaserte senter bygges opp i lett tilgjengelige veikryss utenfor? Avstander, kommunikasjoner og tilgjengelighet er viktige del av grunnlaget for vurdering av sentrerutviklingen i fylket. 4.1 Utfordringer - senterstruktur Flest mulig får akseptabelt servicetilbud innenfor akseptable reiseavstander Utfordringen ligger i hvordan en kan utvikle den regionale senterstrukturen slik at flest mulig får et servicetilbud innen akseptable reiseavstander og et tilbud som holder en standard som innbyggerne aksepterer. Utvikling og vekst i tjenestetilbudet i de større sentra, må ikke gjøre situasjonen verre for de mindre stedene og de mindre, mer sårbare kommunene som kanskje allerede har et magert tilbud som gjøre de mindre attraktive som bosettingskommuner. Utviklingen av regionsentra skal ikke undergrave nødvendige nærtilbud i de mindre kommunene. Kommunene må selv vurdere egen utvikling i lys av det som skjer regional. I den forbindelse er det viktig at den enkelte kommune bygger opp kompetanse som kan møte utfordringene knyttet til senterstruktur og stedsutvikling. Rett lokalisering og rett størrelse Rett lokalisering med hensyn til tjenesteyting og annen publikumsrettet virksomhet, vil kunne motvirke utflytende byer og økt transport- og energibehov. Rett lokalisering handler også om lett tilgang til service og tjenester for befolkningen. Lett tilgang betyr noe både når det gjelder livskvalitet for de menneskene som ikke er så mobile, og det kan bety mye for miljøet i form av redusert transportarbeid. Hva som er rett lokalisering avhenger av type virksomhet/tiltak det er tale om. Identifisering av type sentra Inndeling i type sentra er nødvendig for å kunne analysere hvilke behov som bør/må dekkes innen et visst geografisk område for å kunne gi tilfredsstillende tilbud til befolkningen. Begrepet senterstrategi signaliserer også at det ligger en avhengighet mellom sentrene og sentrenes omland Senterstruktur er den strukturen som de ulike sentrene skaper i sitt forhold til hverandre. Det er vanlig å klassifisere ulike sentra i et hierarkisk system i forhold til deres befolkningsomland. Departementet anbefaler at minst fire typer sentre bør inngå i planen. Disse er: fylkessenter regionsenter kommunesenter bydels-, lokal- og nærsenter (grendesenter) De ulike sentras roller og utviklingsstrategi Spørsmålet her er hvordan minimalisere befolkningens reisebehov. Hvilke tjenester og servicefunksjoner har man bruk for en sjelden gang, og hvilke bør man ha daglig og lett tilgang til? daglig? Oversikten på neste side viser hvilke funksjoner, tjenester, tilbud m.m som knyttes til de ulike sentertypene. Inndelingen er hentet fra departementets veiledningsmateriale T

14 sentertype fylkessenter regionsenter kommunesenter bydels-, lokal- og nærsenter servicenivå viktige regionale funksjoner bredt og variert handelstilbud, godt utbygde servicefunksjoner bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service og tilbud som det bare finnes ett av i kommunen dagligvarehandel, noen tjeneste- og servicetilbud 4.2 Sentrum og sentrumsavgrensing Den rikspolitiske bestemmelsen krever at sentrum i de ulike sentra defineres og avgrenses fysisk på kart. Hva menes med sentrum? Med sentrum i en by eller tettsted menes selve bykjernen eller tettstedssenteret. Dette er den mest sentrale delen av byen eller tettstedet og kjennetegnes ved stort mangfold og konsentrasjon av publikumsrettede funksjoner som detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet, bank og annen forretningsmessig tjenesteyting, offentlig og privat administrasjon, kulturtilbud, rekreasjon og underholdning. Sentrums kjennetegnes også ved å ha god tilgjengelighet og er transportknutepunkt, spesielt for kollektivtransport. Sentrumskjernen sammenfaller ofte med den historiske byen. Sentrum kjennetegnes også ved å ha god tilgjengelighet (kan nås av mange) til fots eller på sykkel. Sentrum i de fleste nordnorske byer og tettsteder, ligger ved sjøen. Kollektivtransport innebærer derfor transport både til lands og til vanns. Sentrumsavgrensing tar gangavstander som utgangspunkt Et mål for sentrumsutvikling er å få konsentrerte bysentra med korte gangavstander mellom de viktigste funksjonene og til hovedknutepunkter for kollektivtransporten. Ved sentrumsavgrensing legges følgende gangavstander til grunn (jfr miljøverndepartementets veileder T-1365).: Større byer: maks 1000 m gangavstand fra ytterkant til ytterkant Mellomstore byer og tettsteder: maks m gangavstand fra ytterkant til ytterkant Mindre byer og tettsteder: maks m gangavstand fra ytterkant til ytterkant Sentrums randsoner Et annet forhold er et sentrums randsoneproblematikk. Dette rører ved problemstillinger der kommunene kan bli stilt overfor ønsker om etableringer som det ikke er mulig å finne plass til innenfor sentrumssonen, men som kan, under gitte betingelser, ligge i randsonen av sentrum. I så fall må konsekvensene synliggjøres og valget begrunnes. 4.3 Avlastingssentre Hva er løsningen når sentrum trenger avlasting? Det kan være behov for å definere avlastingssenter. Behovet for avlastingssenter er til stede når det ikke er mulig å finne plass til all handelsvirksomhet i sentrum. Plassmangel kan dreie seg både om mangel på arealer, men også at sentrum ikke ville makte å ta imot alle de handlende i en større by. Et avlastningssenter skal ligge så nært til sentrum at det oppfattes som en del av det eksisterende sentrum, eller slik at det over tid vil bli naturlig integrert i sentrum. Hvis avlastningssenteret ikke kan lokaliseres nært eksisterende sentrum skal det ligge i tilknytning til hovedatkomstvei til sentrum. Behov for avlastingssenter må dokumenteres rollen må være klar Avlastingssentre må ha en klar rolle i forhold til anbefalt byutviklingsstrategi og senterstruktur. Behovet for avlastingssentre må dokumenteres. Funksjons- og rollefordeling mellom sentrum, og eventuelle avlastingssentre, samt konsekvenser av valg må beskrives. Avlastingssentrene defineres i 14

15 forhold til det sentrum som avlastes, og avlastingssentrenes funksjon gis gjennom reguleringsplan. Analysen må også vise konsekvenser for andre byer og tettsteder i et regional perspektiv. Disse kravene til dokumentasjon tas opp i retningslinjene. faktorer som befolkning og befolkningsvekst, utbyggingsmønster, transport, etc. Avlastingssentre må ikke bli en by i byen eller et sentrum nr 2 Avlastingssentre skal avlaste sentrum når det gjelder handel, ikke for andre byfunksjoner eller aktiviteter. Dersom det tillates andre funksjoner utover handel i avlastingssentre må dette begrunnes ut fra andre forhold, og senteret er da tildelt ytterligere en rolle i tillegg til det å være avlastingssenter. Avlastingssenter skal serve et regionalt omland Et avlastningssenter har et regionalt omland og spiller en regional rolle i handelssammenheng. Dette innebærer at det senteret som utpekes som avlastingssenter skal ha god tilgjenglighet fra det regionale omlandet. Vareutvalget skal være bredt og området bør ha utvidelsesmuligheter slik at det ikke blir fullt etter kort tid. 5. Hovedtrekk i de åtte regionene og regionsentra. Dette kapittelet viser hovedtrekkene i de åtte regionene og regionsentrene innenfor følgende tema: senterstruktur og senterutvikling befolkningstal og befolkningsutvikling kjøpekraft og kjøpekraftsutvikling handelsomland og handelslekkasjer (overdekning/underdekning) 5.1 Senterstruktur og senterstrategi i Troms Fig 2 viser kommunene i Troms fylke og de regionsentrene. Disse åtte er definert i fylkesplan for Troms Tromsø, Harstad og Finnsnes er regioner/sentra som har noen sammenfallende utfordringer. De er alle bykommuner, men med store innbyrdes forskjeller når det gjelder variabler knyttet til handel, samt øvrige Fig 2: Troms fylkes kommuner og de åtte regionsentrene. De øvrige fem definerte regionsentrene er Bardufoss, Setermoen, Sjøvegan, Storslett og Skjervøy. Disse fem har til felles at de er mindre tettsteder med relativt lave befolkningstall, unntakene kan kanskje sies å være Bardufoss og Storslett som ligger i kommuner med noe høyere folketall. De har også langt lavere handelsaktivitet enn de tre byene nevnt. Fylkesplan for Troms Fylkesplan følger opp hovedtrekkene i de to foregående fylkesplanene når det gjelder senterstruktur og senterstrategi i fylket. Fra side 7 siteres: Regionsentrene Storslett, Bardufoss og Sjøvegan har hatt positiv utvikling som må videreføres og utvikles. Det må også satses på å utvikle Finnsnes som bykonsept og Setermoen og Skjervøy som bygdeby og kystby i Troms. Når det gjelder Tromsø påpekes det at, i tillegg til å være fylkessenter og landsdelsenter, er Tromsø, på noen områder, et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt. Senternivå sier noe om hvor hvilke funksjoner finnes, eller hvor nye funksjoner bør lokaliseres Fig 3 viser de ulike regionsentrenes senternivå, samt type senter slik de er gradert i hht fylkesplan Nivåene er identifisert i hht Statistisk sentralbyrås standard for kommuneklassifisering. 15

16 senter regionsenter type senter nivå nivå 1 Tromsø fylkessenter, landsdelssenter, regionsenter kommunesenter nivå 2 Harstad Finnsnes regionsenter kommunesenter nivå 3 Skjervøy Storslett Setermoen Bardusfoss Sjøvegan regionsenter kommunesenter nærsenter nivå 4 øvrige kommunesenter kommunesentra nivå 5 lokale sentra bydelssenter, lokalsenter Fig 3: Senternivå, regionsentrene og sentertype. I tillegg er Skjervøy utpekt som senter for maritime funksjoner og Setermoen som senter for forsvarets aktiviteter. Fylkesplanen trekker opp hvilke tilbud som skal finnes i de ulike sentrene: Kommunesentrene utgjør grunnelementet i senterstrukturen. Her skal befolkningen kunne få utført tjenester for å dekke daglig behov (s 6). Senterstrategien innebærer en differensiert satsing på hvilke funksjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå. Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne. mer spesialiserte tilbud lokaliseres på høyere nivå (s 6). Hvert av de definerte sentrene innenfor senternivå 1,2 og 3 skal kunne yte et tilbud innen utdanning, samferdsel, helsevern, kultur, næringssamarbeid og privat service, med mindre andre kommunesentra i regionen har spesielle forutsetninger som lokaliseringssteder. En slik tilnærming må være fleksibel slik at tilbud til enhver tid tilpasses behovet i befolkningen (s 6). Etableringen av nye offentlige regionale funksjoner skal primært skje i sentra på nivå 1,2 og 3, der det ikke er andre sentra som har spesielle forutsetninger (s 6). Samferdselsmessig infrastruktur, offetnlige kommunikasjoner og bredbånd danner forutsetninger for i hvor stor grad senterstrategien kan fungere etter hensikten. Det skal være fokus på hva som kan gjøres for å styrke tilgjengeligheten til hele fylket til sentra på høyere nivå i senterstrukturen, og da særlig til Tromsø (s 7). 5.2 Folketallsutvikling Grisgrendt - de fleste kommuner har tettsted under 2000 innbyggere I 1999 hadde Statistisk sentralbyrå følgende tall for Troms: 39 tettsteder i Troms fylke 5 tettsteder hadde over 2000 innbyggere 3 tettsteder hadde over 3000 innbyggere Som tallene viser, hadde de fleste av de 25 kommunene sitt største tettsted under 2000 innbyggere, noe som betyr et vanskelig grunnlag for et bredt tilbud av varer og tjenester. 2.5 % økning i Troms Tall for befolkningsutvikling på fylkesnivå i Troms viser at det har vært en økning i folketallet på 2.5% i perioden (Fylkesplanen , tabell 1). Sterk sentralisering på 90-tallet På 90-tallet har de fleste kommuner og regioner i fylket hatt nedgang i folketallet. De største sentrene har klart seg best, og veksten har kommet særlig i Tromsø. Noen få folketallsrike regioner i sør og vest - spredte, mindre kommunesentra i øst og nord Tromsø, Harstad og Lenvik har de høyeste befolkningstallene og vekst i befolkningen. De tre sentrene ligger i god avstand til hverandre og har tilgang på store omland med gode transportforbindelser. Av de øvrige kommunene er det Målselv og Nordreisa som har flest innbyggere. 16

17 Det er store regionvise forskjeller i folketallsutviklingen. Bakgrunnsmaterialet for å belyse disse spørsmålene, er i stor grad hentet fra NIBRrapport Detaljhandels- og senteranalyse for Troms fra år Tallene fra rapporten benyttes i de nødvendige drøftingene angående regional utvikling av handels- og servicetilbudene i Troms fylke. Tabell 1: Befolkningsutvikling og prognose (kilde fylkesplanen ) Årlig endr. Endring Prognose i % Årlig endr. i % Folketall 2002 Prognose 2010 Nord-Troms ,6 % -0,1 % Tromsø ,5 % 0,9 % Balsfjord og Karlsøy ,9 % -0,5 % Midt-Troms ,3 % 0,0 % Indre Sør-Troms ,8 % -0,1 % Sør-Troms ,2 % -0,1 % Sum fylket ,3 % 0,3 % Nord-Norge ,1 % 0,3 % Norge ,6 % 0,6 % Øvrige regionsenterkommuner Nordreisa ,1 % 0,3 % Lenvik ,3 % 0,4 % Målselv ,7 % -0,2 % Salangen ,2 % -0,2 % Harstad ,2 % 0,3 % Skjervøy ,1 % 0,3 % Bardu ,2 % 0,3 % Tabell 1:Befolkning og befolkningsutvikling. Prognose 2010 Folketallet på fylkesnivå vil i følge prognosene få en svak økning. Mange distriktskommuner må fremdeles planlegge ut fra avtakende folketall. Tromsø vil vokse fortsatt, men ikke i samme takt som på 90-tallet. Lenvik og Harstad vil også oppnå noe økning i folketallet. 5.3 Handel Følgende spørsmål kan være nyttige å stille for å få et raskt overblikk over situasjonen ut fra tilgjengelig tallmateriale. Hvordan utviklingen har vært mellom de ulike regionene og kommunene i fylket? Er det en sterkere omsetningsmessig konsentrasjon til de store tettstedene i fylket? Har tilgjengeligheten til handel og annen service blitt stadig dårligere for innbyggere i de mindre og mest konkurranseutsatte kommunene? Handlekapasitet Hvor stort er potensialet for handel? Man kan kalle det handle-kapasitet. Handlekapasitet er avhengig av flere faktorer der befolkningsgrunnlag, befolkningsstruktur, inntektsnivå (kjøpekraft) er de viktigste som vil bli tatt med her. Økning i detaljhandelsomsetning i perioden var på 9.0 % i Troms 12. Landsgjennomsnittet var 8.2 %. Bare Akershus og Buskerud lå høyere med hhv 10.2 og 9.4 %. Når det gjelder endringer på regionnivå viser tall fra perioden følgende: 12 Tallene er eks. motorkjøretøyer og drivstoff. Bilbransjen er kapitalkrevende og har et stort omland, derfor gir det et mer riktig bilde å holde tall fra denne bransjen utenfor i denne sammenhengen. Når bilbransje holdes utenfor detaljhandelsoversikten kan dekningsgraden ofte gå ned. 17

18 innbyggertall og et lavt inntektsnivå sammenlignet med fylkesgjennomsnittet. Detaljhandelsutviklingen forventing om reduserte vekstrater region Harstad-regionen: Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad Tromsø-regionen: Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord Finnsnes- regionen: Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik Bardufoss (Andselv) - regionen: Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv Nord-Tromsregionen: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen endringer i detaljhandelsomsetning ( )(%) Tabell 2: Endringer i detaljhandelsomsetning i regioner Kilde: NIBR Brytes disse tallene ned på kommunenivå, kommer forskjellene mellom enkeltkommuner til syne (se tabell 3). Årsaken til at noen av de mindre kommunene får en relativ høy, eller relativ lav endring, kommer av at omsetningen i utgangspunktet er relativt lav. Noen millioner økning eller nedgang i omsetningen, bidrar derfor til store utslag. Når det gjelder enkeltkommuner var situasjonen svakest for Gratangen, Kvæfjord, Salangen og Dyrøy alle hadde betydelig nedgang i omsetning i perioden Negativ kjøpekraftsutvikling har sin forklaring i alders- og kjønnsammensetning, stagnasjon/nedgang i et allerede lavt Etter den sterke veksten på 90-tallet forventes reduserte vekstrater inne mange bransjer. Det er mange faktorer som vil bestemme utviklingen i detaljhandelsomsetningen og derved også grunnlaget for økt tilbudsbredde i sentra og kommunene i Troms. Situasjonen er noe uoversiktlig og det er heftet betydelig usikkerhet ved en del forutsetninger. kommune endringer i detaljhandelsomsetning ( ) (eks motorkjt/drivstoff) (%) Harstad 22.8 Lavangen 20.0 Balsfjord 19.4 Kvænangen 14.7 Torsken 13.6 Tromsø 12.7 Lenvik 12.1 Målselv 10.9 Karlsøy 8.5 Bardu 8.1 Nordreisa 6.9 Storfjord 6.7 Skjervøy 5.2 Lyngen 3.4 Bjarkøy 0 Tranøy 0 Berg 0 Kåfjord 0 Sørreisa -3.0 Salangen Skånland -7.9 Kvæfjord Gratangen -18,5 Dyrøy Troms fylke 12.3 Tabell 3: Endringer i detaljhandelsomsetning i alle Troms- kommunene ( ). Kilde: NIBR 2000 Metningspunkt Forbruk, og dermed utviklingen innen detaljhandelen, må ikke slavisk framskrives. På et eller annet tidspunkt oppstår grad av metning. Endringer som vises gjennom empiriske data har selvsagt gyldighet, men kan ikke brukes ukritisk og løsrevet fra andre 18

19 forhold som også påvirker forbruksmønsteret. Folk endrer også sitt forbruksmønster over tid og i perioder. Dette kan medføre at det brukes mer penger innenfor ulike varesegmenter, mens forbruk av andre vareslag forblir uendret i enkelte tidsintervaller. 5 kommuner med dekningsgrad >100 7 av de 25 kommunene i fylket har hatt dekningsgrad innen detaljhandel på 100 eller mer i de senere årene. I 1997 hadde Lenvik, Harstad, Tromsø, Nordreisa og Målselv de høyeste dekningsgradtallene (se tabell 4). Nordreisa hadde dekningsgrad på 115 som den eneste kommune i Nord-Troms regionen med dekningsgrad større enn 100. kommune detaljhandelens dekningsgrad (1997) (eks motorkjt/drivstoff) Lenvik 139 Harstad 126 Tromsø 121 Nordreisa 115 Målselv 102 Bardu 99 Salangen 93 Skjervøy 87 Balsfjord 78 Karlsøy 75 Lyngen 68 Kvænangen 61 Ibestad 61 Kåfjord 60 Sørreisa 53 Torsken 49 Skånland 49 Dyrøy 47 Gratangen 44 Storfjord 42 Berg 41 Bjarkøy 37 Kvæfjord 36 Tranøy 27 Lavangen 27 Troms fylke 105 Tabell 4: Detaljhandelens dekningsgrader kommunevis og på fylkesnivå (1997) Kilde: NIBR, kommuner med dekningsgrad < av kommunene har dekningsgrad under 100 i av kommunene hadde samme år en dekningsgrad på under 70. Når dekningsgraden er under 100, betyr dette handelslekkasjer fra en kommune til en annen. Dvs en del av kjøpekraften som tilhører kommunen, blir benyttet i annen kommune. Folk gjør med andre ord sine innkjøp et annet sted enn i egen kommune. Det kan ha flere årsaker: En årsak kan være at tilbudet ikke finnes i egen kommune. Små kommunesentra har ikke grunnlag for større handelsvirksomhet i nærmarkedet. Derfor taper de mindre kommunene terreng og problem oppstår for de lokale tilbyderne av varer og tjenester. I tillegg arbeidspendler folk inn til de større sentra og gjør samtidig sine innkjøp der. En annen faktor, også av betyding er det som defineres som det funksjonelle handelsomlandet som er det omlandet som avstands- og kommunikasjonsmessige sogner til de enkelte sentra. Regionvise dekningsgrader Slås kommunene sammen til regioner, blir detaljhandelens dekningsgrad som vist i tabell 5. regioner Tromsø-regionen: Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord Harstad-regionen: Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad Finnsnes- regionen: Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik Bardufoss (Andselv)- regionen: Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv Nord-Troms-regionen: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen detaljhandelens dekningsgrad (1997) (eks motorkjt/drivstoff) Tabell 5: Detaljhandelens regionvise dekningsgrader (1197) Kilde: NIBR, Handelslekkasje en forutsetning Små sentra i mange Troms-kommunene er en naturlig forklaring på at det er mange kommuner med betydelig handelslekkasje. Denne type kommuner, med begrensede muligheter til handelsutvikling, vil alltid ha en viss handelslekkasje. Paradoksalt nok er handelslekkasje er en forutsetning for at det 19

20 skal utvikles gode regionale sentre med et bredt tilbud til et omland som omfatter flere kommuner. Servicedekningen lav i de mindre kommunene Minstestandarden er nær i mange kommuner og avstanden er stor til alternativt tilbud i alle fall for de som ikke er mobile. Fra forbrukernes ståsted kan det isolert sett sies at dersom det innen rimelig reisetid er mulig å nå handels- og servicetilbud, er ikke lokal handelslekkasje noe stort problem. Det er viktig at tilbudet ikke kommer under minstestandard. Nærbutikk med varer som benyttes daglig, er uttrykk for minstestandard. Omsetning pr innbygger Tabell 6 viser regionvise omsetningstall pr innbygger. Vi ser at Lenvik, Harstad, Troms og Målselv har høy omsetning pr innbygger. Nordreisa kommer også bra ut og Bardu er på nivå med Målselv. For de andre kommunene er omsetningstallene pr innbygger beskjedne noe som bl.a. bekrefter betydelig handelslekkasje. kommune omsetning - i 1000kr pr innb (1997) (eks motorkjt/drivstoff) Lenvik 73 Harstad 65 Tromsø 62 Nordreisa 59 Målselv 51 Bardu 50 Salangen 46 Skjervøy 43 Balsfjord 38 Karlsøy 37 Lyngen 33 Ibestad 30 Kåfjord 29 Kvænangen 29 Sørreisa 25 Skånland 24 Torsken 23 Dyrøy 22 Gratangen 21 Storfjord 20 Berg 19 Bjarkøy 18 Kvæfjord 17 Lavangen 13 Tranøy 12 Troms fylke 53 Tabell 6: Omsetning pr innbygger (1997) Kilde: NIBR I tabell 7 vises omsetningstall pr innbygger i regionene. region Tromsø-regionen: Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord Harstad-regionen: Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad Finnsnes- regionen: Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik Bardufoss (Andselv)- regionen: Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv Nord-Troms-regionen: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen omsetning -i 1000kr pr. innb. (1997) (eks motorkjt/drivstoff 57 Tabell 7:Rregionvise omsetningstall pr innbygger (1997) Kilde: NIBR, Pendlernes handelsbidrag Pendlere som forflytter seg mellom regioner daglig, utgjør kjøpekraft i fremmed region. Størst andel av pendlingen skjer generelt inn mot de større sentra. Turistenes handelsbidrag Det er ikke bare de fastboende som utgjør handelspotensialet. I enkelte tilfeller kan turistenes bidrag være betydelig. Turistenes bidrag i detaljhandelen kan synliggjøres gjennom å studere omsetninger i regioner fordelt på terminer. Tallene fra ikke-turist terminer kan sammenlignes med turist terminer. Supplert med spørreundersøkelser i

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 1 Forord 2 Nøkkelopplysninger Navn: Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Utgiver: Troms fylkeskommune ved planavdelingen Utgave/ikrafttredelse:

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

Planlegging av by- og tettstedsstruktur

Planlegging av by- og tettstedsstruktur Veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer Veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

\^f ""XvSJ Kjøpesenter ff Å ^N^V/i ((a^vsm / Bussterrr yl Cv^^^L? [f o y^k Bussterminal

\^f XvSJ Kjøpesenter ff Å ^N^V/i ((a^vsm / Bussterrr yl Cv^^^L? [f o y^k Bussterminal &ft t Hr v\\ra^pj \ * \ \^f ""XvSJ Kjøpesenter ff Å ^N^V/i ((a^vsm / Bussterrr yl Cv^^^L? [f o y^k Bussterminal m m*~ --Bl ' v HL MILJØVERNDEPARTEMENTET fes, mjk \ M - Å * Veileder Planlegging av by-

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkestinget sluttet seg til planen 14.06.04 Planen er revidert i samsvar med fylkestingets vedtak og godkjent av Miljøverndepartementet 22.12.04

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud.

Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud. 1 2 Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud. DEL 1 Retningslinjer for handel, service og senterstruktur Innholdsfortegnelse Sammendrag 1.1 Fylkesdelplan for Buskerud - målsetting,

Detaljer

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig

Detaljer

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet?

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Av Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund, avd. for klima, energi og samferdsel Innlegg på konferansen Avfall Innlandet 2009 i regi av

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

bodø Notat tilorientering KOMMUNE

bodø Notat tilorientering KOMMUNE bodø Notat tilorientering KOMMUNE Byplankontoret Dato 30.09.2013 Saksbehandler Knstin Stavnes Jordbru Telefon direkte. 75 55 53 58 Deres ref Løpenr 66431/2013 Saksnriver ref '...... 2013/5562 Arkukode.

Detaljer

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Kompetanse Tromsbarnehagene 2014 - Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Utfordringer knyttet til kompetanseheving 2013 2014 Økonomi 85

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 3 Drøfting av rammevilkår for handel 2013-05-31 Oppdragsnr.: 5124953 2013-05-31 Side 2 av 38 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 1.1 Innledning

Detaljer

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

Nordlysparken AS. Områdeplan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune. Næringsliv og sysselsetting

Nordlysparken AS. Områdeplan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune. Næringsliv og sysselsetting Nordlysparken AS Områdeplan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune Næringsliv og sysselsetting 04.05.2012 2 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Ekstramøte i MØTEINNKALLING Møtetid: 04.05.2015 kl. 15:30 Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord Behandles i: Formannskapet KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD - MEGLING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord 16.02.2011 F forespørsel om megling 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og byutviklingsanalyse

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15 Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Thorstein Hymer Arkiv: // 0235 Arkivsaksnr.: 14/1027-17 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -11/15 16.03.2015 PLM-11/15

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Arkivsaksnr.: 11/455 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 18.02.2013 /

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 Planlegging nasjonale utfordringer og lokale løsninger Assisterende fylkesmann Rune Fjeld Hotel Grand Terminus 1 I NY STATLIG POLITIKK? 1 TO GRUNNLEGGENDE UTGANGSPUNKT I

Detaljer

Regional plan for senterstruktur og handel

Regional plan for senterstruktur og handel Regional plan for senterstruktur og handel Endret i tråd med fylkestingets vedtak 23.10.2012 sak 49/12 BAKGRUNN: Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 1. juli 2008. Bestemmelsen gjelder

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Økonomisk utvikling Innhold Utvikling i tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling Kommunereformen Økonomisk status

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet?

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Plankonferanse Haugalandet 17. februar 2014. Bernt Østnor, rådgiver Rogaland fylkeskommune Hva er fylkesdelplan/regional plan? Regionalt koordinerte

Detaljer

Handel i Målselv kommune

Handel i Målselv kommune Målselv kommune Handel i Målselv kommune Kartlegging og analyse av handelssituasjonen 2013-12-16 Error! Reference source not found. 2013-11-12 Side 2 av 34 Error! Reference source not found. Innhold 1

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet TØI rapport 513/2001 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2001, 136 sider Sammendrag: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet Veiutbygging og økt

Detaljer

Ur- *.-t V> Veileder. intet *,_.

Ur- *.-t V> Veileder. intet *,_. t Veileder Ur- *.-t V> r^ *,_. intet * I Veileder Planer og bestemmelser for kjøpesentre i M MILJØVERNDEPARTEMENTET Forord Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset felles Gratangen kommune 959469415 1214 EHF 1292 Fylkeshuset

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer