Utredningerregionalplan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredningerregionalplan for attraktive byer og tettsteder i Oppland"

Transkript

1 Utarbeidet for Opplandfylkeskommune November 2014 Versjon2. ATTR AKTIVEBYER OGTETTSTE DER Utredningerregionalplan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

2 KUNDE Oppland fylkeskommune KONTAKTPERSON Per Erik Fonkalsrud TEMA SELSKAP FORFATTERE Attraktive byer og tettsteder, versjon 2 Analyse & Strategi Østlandsforskning Geodata Kaj Halvorsen Siri Holmboe Høibo Per Kristian Alnes Atle Hauge Xiang Ying Mei Merethe Lerfald Katrine Gløtvold-Solbu DATO November

3 INNHOLD FORORD 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Rapportens oppbygning 6 2 HANDELS- OG SENTERANALYSE Forutsetninger og metode Handelsvolumer Etterspørsel Dekningsgrader Transportarbeid Kjøpesentre og sentrum Sosioøkonomiske effekter Senterstrukturen og planprogrammet Sammendrag del NÆRINGSUTVIKLING, BOSETTING OG ATTRAKTIVITET Arbeidsmarkedet og sysselsettingsutviklingen Næringsstruktur Foretaksetableringer og lønnsomhet Befolkningsutvikling nasjonale og regionale trekk Flyttestrømmer i oppland Befolkningstrukturen i Oppland Befolkningsutvikling i kommuner, delområder og tettsteder Befolkningsutvikling og næringsutvikling sett i sammenheng Attraktivitet Sammendrag del LITTERATURLISTE 159 3

4 FORORD Denne rapporten er utarbeidet for av Analyse & Strategi og Østlandsforskning på oppdrag for Oppland fylkeskommune. Arbeidet er gjennomført i perioden august-november Kaj Halvorsen har vært oppdragsansvarlig fra Analyse & Strategi, og utarbeidet rapporten sammen med Siri Holmboe Høibo fra Analyse & Strategi, og Per Kristian Alnes, Atle Hauge, Xiang Ying Mei, Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu fra Østlandsforskning. Geodata har hjulpet oss med kartmateriale. Basert på innspill har vi laget en versjon 2 av rapporten der avsnitt om transportarbeid og tilhørende delkonklusjoner er revidert. Vi vil takke styringsgruppa i Oppland fylkeskommune for et godt samarbeid, og ønske lykke til videre i planprosessen. Oslo, november 2014 Analyse & Strategi AS Kaj W. Halvorsen 4

5 1 I N N LE D NI N G OG B AK G R U N N Oppland fylke har en lav befolkningsvekst og den demografiske utviklingen tilsier at andelen eldre innbyggere i fylket vil ligger over landsgjennomsnittet. Fylket ønsker derfor å tiltrekke seg nye innbyggere som ønsker å etablere seg og bli boende. Den regionale planen for attraktive byer og tettsteder, vedtatt av Oppland fylkeskommune, skal blant annet bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt hvordan Oppland kan gjøres attraktivt både for dagens befolkning og potensielle innflyttere. I forlengelsen av dette ligger også implisitt at man må gjøre byene og tettstedene attraktive for besøkende og for bedrifter. Fylket tar utgangspunkt i at attraktivitet henger tett sammen med byer og tettsteder, og sentrum i di sse. Attraktiviteten til by - og tettstedssentrum kan påvirkes av å tilby et bredt spekter av møteplasser, handels - og servicetilbud, offentlige tjenester, utdanningsmuligheter, kulturtilbud, grøntområder etc. I tillegg må det være gode muligheter for god b okvalitet, gode oppvekstsvilkår, turområder nært sentrum. Byer og tettsteder som i tillegg fremstår med en identitet, gjerne tuftet på en historisk tilstedeværelse og estetisk utformede byrom oppfattes som attraktive. Utfordringene for fylket er mange, og i planprogrammet har man trukket ut seks plantema: Senterstruktur Finne en dimensjonering og en struktur på senterstrukturen i fylket, tilpasset størrelsen og behovene til befolkningen Attraktivitet og attraktive sentrum Utvikle attraktivitetsbegrepe t og tilpasse det til de forutsetningene som Oppland har. Definere sentrumssoner, både prinsipielt og i kartfestede soner Transport Redusere transportbehovet og legge til rette for myke trafikanter. Varehandelens rolle i byer og tettsteder Revidere retnin gslinjer og kjøpesenter og annen handel. Kartlegge dagens handel (inkludert netthandel og fritidsboligeiere) og hvordan denne bidrar/motvirker utviklingen av attraktive by - og tettstedssentrum. Bolig og Bokvalitet Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig botilbud for alle livsfaser Behovet for planbestemmelser Vurdere behovet for å legge en generell stans (innen definerte områder) for all bygge - og anleggsvirksomhet. 5

6 I planprogrammet trekkes det frem et behov for utredninger. Med bakgrunn i den sterke veksten i varehandelsnæringen de siste 10 år, og mangel på oppdaterte datagrunnlag ønskes det en oppdatert analyse av varehandelen, bosettingen, sysselsettingen og næringsutviklingen i fylket. 1.1 RAPPORTENS OPPBYGNING Fylkeskommunen ønsket å få gjennomført to analyser/utredninger. Den første analysen, «Del 1», er en oppdatert handelsanalyse. Den gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om dagens varehandel, herunder omsetning, struktur, dagens dekningsgrad og fremtidige behov. I tillegg ønsket oppdragsgiver en analyse av betingelser for hvordan kjøpesentre og andre eksterne handelstilbud kan bidra til å styrke byer og tettsteder, og om disse kan sies å øke etter utjevne sosioøkonomiske forskjeller. Som en oppsummering til slutt evaluerer vi også om senterstrukturen i Oppland samsvarer med de overordnete målene i planprogrammet. Den andre analysen, «Del 2», er en oppdatert analyse av næringsutvikling, bosetting og attraktivitet. Den beskriver blant annet utvikling i sysselsetting, bosetting, pendling og bedriftsetableringer over de siste 10 årene. Videre drøfter analysen hvilke faktorer som har påvirket utviklingen og hva innbyggere, besøkende og bedrifter anser som attraktivitet. Vi oppsummerer delene hver for seg, og avslutter rapporten med et sammendrag av de viktigste funnene i rapporten. 6

7 2 HANDELS- OG SENTERANALYSE Handels- og senteranalysen skal kartlegge varehandelen i Oppland fylke, slik den er etablert i dag. Vi ser på omfanget av varehandelen opp mot varehandelsbehovet til befolkningen og andre viktige etterspørselsgrupper. Så går vi inn på forholdet mellom tilbud og etterspørsel av varer i fylket og hvor stort transportarbeidet som utføres i tilknytning til varehandel. Vi adresserer også i denne delen noen utfordringer og muligheter knyttet til kjøpesentre, og til slutt analyserer om senterstrukturen er hensiktsmessig vurdert opp mot de målene som er satt i planprogrammet. 2.1 FORUTSETNINGER OG METODE Det geografiske området for denne handelsanalysen er Oppland fylke. Vi har også tatt med varehandelsomsetning, men ikke etterspørsel, fra de tre tilgrensende kommunene Ringerike, Ringsaker og Hamar. Omsetningsdata er basert på innrapporterte data fra Brønnøysundregistrene. Omsetning for filialer er hentet fra Geodata, basert på antakelser om omsetning pr ansatt i filialen. Vi deler varehandelen inn i tre varegrupper: Dagligvarer (VG1), fagvarer (VG2) og Store varer (VG3) Omsetning og etterspørsel beregnes på grunnkrets og aggregeres deretter opp på kommunalt, regionalt og fylkesnivå, i henhold til gjeldende regionstruktur og senterstruktur for fylket. En handelsanalyse hviler alltid på et sett av forutsetninger og antakelser knyttet til blant annet geografisk område, omsetningsdata, varegrupper, avstander og geografiske og politiske regioner Geografisk område Det geografiske området for handelsanalysen er Oppland fylke. I samråd med oppdragsgiver har vi inkludert handelstilbudet som ligger i kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike. Hensikten med det utvidete geografiske området er å kunne se på mulige handelslekkasjer til handelssteder som Rudshøgda, Hamar by og Hønefoss, som ligger i disse kommunene. Se Figur 1 for kart over det geografiske området. 7

8 Figur 1. Geografisk område for handelsanalysen. Kilde: Geodata Beregningsgrunnlag Informasjon om omsetning og sysselsetting er basert på data fra Brønnøysundregistrene, og er hentet ut gjennom Geodatas ArcGIS Business Analyst modul. Bedriftsuttrekket er gjort basert på næringskode-klassifiseringen (NACE 2007) som bedriftene selv har rapportert til Brønnøysundregistrene. Bedriftsuttrekket inkluderer alle varehandelsbedrifter, herunder internettbasert varesalg (NACE-kode 47), samt bedrifter som selger bildeler 1 og byggevareforretninger 2. En veldig stor andel av salget av motorvogner, motorsykler og båt foregår i annenhåndsmarkedet. Omsetningen i annenhåndsmarkedet fanges bare i begrenset grad opp av sentrale registre. I en analyse som denne der det er et poeng å se på balansen mellom tilbud og etterspørsel har det liten hensikt å inkludere disse varegruppene 3. En utfordring med bruk av omsetningstall fra Brønnøysundregistrene er at filialer og underenheter ikke rapporterer omsetning. Omsetningen for disse beregnes basert på antall ansatte multiplisert Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler Engroshandel med trelast, Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted 3 I 2013 omsatte bilbransjen i Oppland for om 2,0 mrd. kr. Til sammenligning var den beregnede etterspørselen etter motorvogner, motorsykler og båter fra befolkningen i Oppland fylke 3,4 mrd. kr. 8

9 med normal omsetning pr ansatt i den aktuelle bransjen. Datagrunnlaget inneholder en rekke konsern der både morselskap og datterselskaper inngår. For å unngå dobbeltelling av omsetning er morselskapene tatt ut av datagrunnlaget, og omsetningen i datterselskapene er skalert slik at summen av datterselskapenes omsetning harmonerer med totalomsetningen i konsernet. Fordeling av omsetning ut på datterselskapene gir også et mer korrekt geografiske bilde av hvor den faktiske omsetningen foregår Varegrupper Varene som omsettes i varehandelsbedrifter har ulike egenskaper og knyttes til ulike handelsmønster. Dagligvarer handles for eksempel hyppig, mens klokker handles sjeldnere. Handler man en genser kan man bære den med seg i en pose, men handler man en oppvaskmaskin trenger man gjerne bil for å få den med seg hjem. Butikkene som disse varene handles i har også ulike egenskaper. Dagligvarebutikkene ligger ofte nært der folk bor. Urmakeren og klesbutikken ønsker gjerne en eksponert plassering nært befolkningstette senter, mens elektrobutikken gjerne legges der det er godt med plass til både butikk, lager og parkering. Det har dermed en hensikt å gruppere handelsvarer i ulike grupper. Dette kan gjøres på mange måter, og vi har valgt en tredelt inndeling. Tekstboks 1. Inndeling - varegrupper VG1 - Dagligvarer o Dagligvarehandel, drivstoff * o Handles hyppig, lav enhetsverdi på varen, korte innkjøpsreiser VG2 - Detaljhandel / faghandel o Klær, sko, ur, briller, sportsartikler, helsekost etc. o Handels mindre hyppig, høyere verdi på varen, villig til å reise, kan bære varen VG3 - Store varer o Hvitevarer, brunevarer, byggevare, møbler etc. o Handles sjeldnere, ofte høy verdi på varen, villig til å reise langt, må fraktes i bil *Befolkningens etterspørsel etter drivstoff i Oppland beregnes til om lag 1,1 mrd. Bensinstasjonene i Oppland omsetter vi om lag 1,4 mrd. kr. Vi antar at differansen blant annet skyldes dagligvareinnkjøp. Ettersom bensin dessuten er en vare som handles relativt ofte og i store kvanta, gjerne nært der man bor/jobber eller på veien i mellom, har vi valgt å inkludere drivstoff i VG1 Det er ikke uproblematisk å dele inn varetypene i grupper. Skillene er ikke entydige. Man kan godt komme ut av en elektrobutikk bærende på en pose med et lite kamera, eller man kjører en stykke til et hypermarked for å gjøre ukens storhandel av dagligvarer. Bransjeglidning kompliserer dette bildet ytterligere: - Utvalget av for eksempel kajakk, ski, sykkel, friluftsutstyr tilsier at man oftere kjører bil til sportsbutikken. - Man drar ikke nødvendigvis til skobutikken for å kjøpe sko lenger. - En del medisiner kan man kjøpe dagligvarebutikken, og det samme gjelder for eksempel enkle kjøkkenredskaper. 9

10 - Internetthandel gjør at et svært bredt vareutvalg er tilgjengelig for henting på det lokale postkontoret i løpet av få dager. Likevel mener vi det er hensiktsmessig å benytte de tre varegruppene fordi det blant annet hjelper oss å strukturere analysen og det gir muligheter for å bryte ned totalhandelen i mer håndgripelige varestrømmer. Varegruppene tar utgangspunkt i den internasjonale COICOP-standarden som brukes av SSB og som grupperer ulike typer konsumvarer og -tjenester ned på et til dels veldig detaljert nivå. Vi har identifisert de to COICOP-gruppene som er typiske handelsvarer og gjort en fordeling av disse gruppene på våre VG1 3. For noen varer har vi tatt hensyn til blant annet bransjeglidning, og fordelt COCICOP-varegrupper på flere av VG1-3. F.eks. så er COICOP-gruppen «Verktøy for hus og hage» delvis VG2 (eks skruer, verktøy etc.) og delvis VG3 (gressklippere og snøskuffer) Omsetningen i butikkene må også kategoriseres i de samme tre varegruppene. Dette gjør vi ved å koble bransjekodene (NACE) til butikkene, med varegruppene. F.eks. definerer vi bransjekoden «Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler» som dagligvarer (VG1) Geografiske nivåer Det geografiske området kan brytes ned i på ulike nivåer. Fylkesnivå er toppnivået, her supplert med de tre kommunene utenfor Oppland. Oppland fylkeskommune har delt fylket opp i seks regioner: - Lillehammerregionen (L) - Gjøvikregionen (G) - Nord-Gudbrandsdalen (NG) - Midt-Gudbrandsdalen (MG) - Hadeland (H) - Valdres (V) Regionene består av kommuner, og regionsgrensene følger kommunegrensene, jfr. Figur 2. 10

11 Figur 2. Handelssentre i Oppland. Kilde: Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Under regionsnivå har vi kommuner. Totalt er det 26 kommuner i Oppland, samt de tre kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike som inngår i denne studien. Den minste geografiske byggeklossen i denne analysen er grunnkretser. I alt finnes det 1094 grunnkretser i det geografiske området, hvorav 803 ligger i Oppland. Grunnkretsnivå blir ofte et for detaljert og uhåndgripelig nivå. Om man ikke vil ta steget opp på kommunenivå, kan man gruppere på delområder. Delområdene består av flere grunnkretser, og harmonerer i større grad med navngitte områder som f.eks. Vingrom og Nordre Ål i Lillehammer kommune. Grensene for kommuner og delområder følger grensene til de underliggende grunnkretsene Senterstruktur Oppland fylkeskommune har etablert en senterstruktur med tre nivåer: - Regionalt handelssenter - Kommunalt handelssenter - Lokalt handelssenter eller bydelssenter 11

12 De regionale handelssentrene skal ha en klar regional funksjon. Hit skal altså innbyggerne i regionen kunne dra for å handle varer de kanskje ikke finner lokalt eller i sin egen kommune. Regionale handelssentre Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fagernes, Raufoss, Gran, Vinstra De kommunale handelssentrene skal være de største tettstedene i kommunen og som bør utvikles med hele kommunen som omland. Ofte, men ikke alltid, vil det kommunale handelssenteret være det tettstedet eller byen hvor den kommunale administrasjonen er plassert. Kommunale handelssentre Lesja, Dombås, Vågåmo, Fossbergom, Bismo, Hundorp, Ringebu, Vang, Heggenes, Røn, Bruflat, Bagn, Segalstad bru, Øyer sentrum, Dokka, Hov, Lena, Roa, Jevnaker Lokale handelssentre og bydelssentre er øvrige tettsteder og bydelssentre som bør kunne utvikles med en del av kommunen som handelsomland. Handelsomlandet er ofte mindre enn selve kommunen, og her finner man primært dagligvaretilbud og av og til et mindre utvalg av bransjehandel, i tillegg til helsetjenester og postkontor etc. Lokale handelssentre og bydelssenter Dovre, Nord-Sel, Kvam, Fåvang, Tretten, Follebu, Beitostølen, Leira, Aurdal, Biri, Reinsvoll, Skreia, Brandbu, Grua, Harestua En viktig del av denne studien er å vurdere hvordan denne senterstrukturen bidrar til de overordnete målene i planforslaget som foreligger (mer om dette i kapittel 2.8 «Senterstrukturen og planprogrammet») 2.2 HANDELSVOLUMER Den samlede omsetningen i Opplands varehandelsbedrifter er 16,5 mrd. kr. Mer enn halvparten av omsetningen foregår i de regionale handelssentrene. Nesten 25% omsettes i de kommunale handelsstedene, mens i underkant av 15% omsettes i steder som i fylkesplanen er definert som lokale handelssteder eller bydelssenter. Det er stor variasjon i totalomsetningen innenfor de tre senterkategoriene (regionale, kommunale og lokale). Noen senter virker å være så små at det kan stilles spørsmålstegn ved om de fyller den funksjonen de er tildelt i fylkesdelplanen. Nær 75% av omsetningen foregår innenfor grensene til en by eller et tettsted. De eksterne kjøpesentrene og bydelssentrene står for 13% av omsetningen, mens BigBox-områdene står for ca. 8%. Nettbutikker i Oppland omsetter for omlag 85 mill kr, om lag 0,1% av totalomsetningen i fylke. 12

13 Den geografiske plasseringen av omsetning pr varegruppe følger et relativt normalt mønster der dagligvarer kan kjøpes lokalt, faghandel foregår i stor grad i byene, og store varer omsettes nært de store byene og tettstedene (ofte utenfor sentrumssonen). Oppland skiller seg ut ved å ha en overdimensjonert dagligvarehandel, ofte i tettsteder nær store hytteområder. Samlet omsetter varehandelsbedriftene i Oppland (slik vi har avgrenset bransjene iht ) for 16,5 mrd. kr i I tillegg omsettes det for 9,8 mrd. kr i Ringsaker, Hamar og Ringerike. Handelsvolumene i denne analysen er summen av omsetningen av samtlige varehandelsbedrifter som vi har identifisert i det geografiske området. Med bedriftene som «byggeklosser» vil vi vise hvordan omsetningen fordeler seg - Geografisk - Etter type tettsted - Etter type handelskonsept - Etter varegruppe Samlet omsetning For å se på tettheten av omsetning pr areal kan man lage heatmaps. Disse kartene illustrerer den geografiske plasseringen av varehandelsomsetning i området, se Figur 3. Varehandelsomsetning pr km 2. Omsetningen i området er i stor grad lokalisert i de store dalførene i fylket, langs vestsiden av Mjøsa, og over Hadeland mot Ringsaker. 13

14 Figur 3. Varehandelsomsetning pr km Senterstruktur Kartet viser også de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Mer enn halvparten av varehandelsomsetningen foregår i de regionale handelsstedene, jfr. Figur 4. Nesten ¼ av omsetningen skjer i de kommunale sentrene, mens den resterende omsetningen fordeler seg ganske likt mellom de lokale handelssentraene og handel utenfor de definerte sentrene. 14

15 Figur 4. Varehandelsomsetning etter senterstruktur. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Regionalt handelssenter Kommunalt handelssenter Lokalt handelssenter eller bydelssenter Øvrig Heatmapet i Figur 3 antyder at det er stor variasjon på varehandelsomsetningen både innenfor samme sentertype og på tvers av sentertyper. To eksempler er varehandelsomsetningen i de kommunale handelssentrene Vang og Heggenes sammenliknet med de lokale handelssentrene Leira og Beitostølen i Valdres. Figurene nedenfor viser varehandelsomsetningen i de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Figur 5. Varehandelsomsetning - Regionale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Gjøvik Lillehammer Fagernes Gran Raufoss Otta Vinstra Figur 5 viser at Lillehammer og Gjøvik er store regionale handelssentre og at det er stor forskjell i omsetningsvolumet i disse to byene og de øvrige regionssentrene. 15

16 Figur 6. Varehandelsomsetning - Kommunale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Figuren viser, som for regionssentrene, at det er stor forskjell på omsetningsvolumene i de ulike kommunale sentrene. Dokka har større varehandelsomsetning enn flere av de regionale sentrene, og Ringebu, Lena og Jevnaker er også nesten på størrelse med de minste regionale sentrene. Figur 7. Varehandelsomsetning - Lokale handelssentre og bydelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Den relative forskjellen er kanskje størst for de lokale sentrene. Brandbu/Jaren har større varehandelsomsetning enn de fem minste regionssentrene. Leira har også en stor varehandelsomsetning, mer en 2/3 av omsetningen til Fagernes. Samtidig omsettes det for under 50 mill kr i de fem minste lokalsentrene. 16

17 Samlet sett viser dette at det er stor variasjon i størrelsen til de regionale, kommunale og lokale sentrene. Målt i varehandelsomsetning må det kunne sies at skillet mellom de tre senternivåene er glidende, og kanskje i noen grad utvisket. Ikke alle kommunale og lokale sentre synes å ha nådd en kritisk masse av varehandelsbedrifter som er nødvendig for å bli et velfungerende handelssenter som naturlig tiltrekker seg flere aktører Handelskonsept Handel foregår i ulike handelskonsepter. I tillegg til den tradisjonelle by- og tettstedshandelen, så har også kjøpesentre vokst frem som et viktig handelskonsept. Mens by- og tettstedshandel typisk forgår i de sentrale gatene i byen/tettstedet, så kan man på kjøpesenteret gå tørrskodd og innendørs fra butikk til butikk. I noen tilfeller er kjøpesenteret plassert i, eller nær tilknytning til sentrum, slik som for eksempel CC Gjøvik. I disse tilfellene behandler vi kjøpesenteromsetningen som en del av sentrumsomsetningen. Ligger kjøpesenteret utenfor by- eller tettstedskjernen, som for eksempel på Rudshøgda eller Strandtorget, definerer vi dette som et eksternt kjøpesenter. Eksterne kjøpesenter tilbyr ofte samme type varer som den man finner i den typiske sentrumshandelen, og blir ofte beskyldt for å redusere handelsaktiviteten i nærliggende sentra (mer om dette i 2.6 «Kjøpesentre og sentrum»). Det inngår som en viktig del av oppdraget å identifisere handel i eksterne kjøpesenter. I større byer og tettsteder ser man også fremvekst av sterkere bydelssenter, slik som Rosenlund 4 nord i Lillehammer. Dette er handelssenter som ligger utenfor, og kanskje ikke en gang i umiddelbar tilknytning til byens eller tettstedet sentrum. I så måte kan disse også representerer konkurranse for sentrum, men ofte vil bydelssenter være et viktig bidrag til befolkningen som bor i nærheten til bydelssenteret. For denne studien har vi valgt å kategorisere slik handel i en felles kategori med eksterne kjøpesentre: «Eksterne kjøpesenter og bydelssenter». Eksterne kjøpesenter og bydelssentre Eksterne kjøpesenter: Strandtorget, Valdres Storsenter (Leira), Coop Rudshøgda Bydelssentre: Rosenlund bydelssenter, Kirkeby Nord, Kirkeby Sør, Hunndalen og Kopperud I de senere årene har det vokst frem såkalte BigBox-konsepter. Dette er butikker som typisk ligger i relativt store og frittstående bygg, gjerne med god tilgjengelighet med bil. Eksempler på kjeder som ofte benytter dette konseptet er XXL, G-Max, Expert og Jysk. For denne studien har vi ikke hatt anledning til å identifisere enkeltstående BigBox-butikker. Vi har konsentrert oss om konkrete 4 Rosenlund er ikke definert som et bydelssenter i fylkesdelplanen, så ift. den formelle senterstrukturen inngår varehandelsomsetningen ved Rosenlund i omsetningen til det regionale handelssenteret Lillehammer. 17

18 BigB ox - områder og summen av omsetningen som ligger i d isse områdene. De Big Box - områdene vi har spesifisert ligger primært i Gjøvik og Lillehammer. BigBox - områder Damstedet, Hunndalen, Kallerud, Kirkeby, Rambekk, Storhove, Aas skog Figur 8 viser omsetning av varer i Oppland fordelt på de ulike handelskonseptene. Det omsettes for størst verdi i tettsteder ( 6,9 mrd. kr) og i byene ( 5,1 mrd. kr). Omsetningen i eksterne kjøpesenter og bydelssenter utgjør 2,2 mrd. kr. Om lag 1 mrd. omsettes i butikker som ligger utenfor et definert tettsted, kjøpesenter eller BigB ox - område. Omsetningen i BigB ox - områdene er ca. 1,4 mrd. kr. Dette tallet er muligens noe større, dersom man inkluderer enkeltbutikker og mindre klynger av slike butikker som er å anse som BigB ox, me n som ligger utenfor de BigB ox - områdene vi har definert. Figur 8. Varehandelsomsetning etter handelskonsept, (mrd kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Sa mlet omsetning VG1 - Dagligvare Varegruppe 1 handels ofte lokalt, enten nært hjemmet, nært arbeidsplassen/skolen, eller langs reiseruten. Generelt venter man å finne mange VG1 butikker i handelsomlandet. Selvsagt finner man VG1 - butikker i byene og tettst edene, men ofte (oftere enn for VG2 og VG3) ligger det også VG1 - butikker utenfor tettsteder og andre naturlige handelssentra. Figur 9 viser at VG1 omsettes veldig ma ng e steder i Oppland fylke, både i byer/tettsteder, og i mer grisgrendte strøk utenfor de definerte handelssentrene. Faktisk fin ner vi en del VG1 omsetning på steder med svært liten fastboende befolkning i Oppland fylke. Det henger trolig sammen med hytteturisme (mer om dette i kapittel «Hyttemarked»). 18

19 Figur 9. Varehandelsomsetning pr km 2 Varegruppe 1 (VG1) 19

20 Figur 10. Varehandelsomsetning VG1 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundreg istrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 10 viser hvordan VG1 - omsetningen f ordeler seg på ulike tettsteder (a lle tettstedene i kakediagrammet er ikke nevnt ved navn i indeksen til høyre). Figuren viser at Lille hammer og Gjøvik er de klart største handelssentraene, også for VG1. Imidlertid ser vi at spredningen er stor nesten 60 tettsteder har VG1 omsetning. I tillegg ser vi at en st or del av omsetningen foregår «u tenfor tettsted» Samlet omsetning VG2 Detaljhandel/Fagvarer Var egruppe 2 handles sjeldnere. Varene har ofte en større verdi, noe som gjør at konsumenten ofte er villig til å reise lengre for å handel disse varene, og ofte gjennomføres handelen på en dedikert innkjøpsreise. Konsumenten har gjerne planlagt innkjøpet, in nkjøpsstedet og innkjøpsreisen. Varen kan som regel bæres relativt enkelt, slik at bil ikke er en forutsetning for å få den med seg hjem. Varehandelsaktørene om selger slike varer trenger ofte et større handelsomland en VG1 - butikkene, for å få tilstrekkel ig omsetningsvolum og lønnsomhet. Kombinert med konsumentens vilje til å reise lengre for denne typen varer er det naturlig at VG2 - omsetningen foregår på færre handelssteder enn VG1 - omsetningen. 20

21 Figur 11. Varehandelsomsetning pr km 2 - Varegruppe 2 (VG2) Figur 11 viser veldig tydelig at det foregår VG2-omsetning på langt færre steder enn for VG1. I svært liten grad foregår det VG2-omsetning utenfor sentrene som er definert i fylkesdelplanen. De regionale handelssentrene Lillehammer, Gjøvik, Otta, Vinstra, Raufoss, Gran og Fagernes er sentrale handelssteder for VG2. Vi ser dessuten at Hamar og Hønefoss er handelssteder med stor omsetning av VG2. Samtidig kjenner vi igjen den samme store variasjonen mellom sentrene, som vi så i søylediagrammene i avsnitt

22 Figur 12. Varehand elsomsetning VG2 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 12 illustrere r mye av det sa m me som kartet på foregående side. Lillehammer og Gjøvik er fortsatt de klart største sentrene. Den øvrige handelen er imidlertid fordelt på lang færre handelssteder enn vi så for VG Samlet omsetning VG3 Store varer Store varer (VG3) har mange av de samme egenskapene som VG2. De handles sjelden, er ofte dyre, og innkjøpene er som regel planlagt. Imidlertid er dette varer som er vanskeligere å bære, og ofte trengs det bil eller annen transporttjeneste for å f rakte varen hjem. Eksempler på s tore varer kan være vaskemaskiner, byggevarer, møbler, kajakk etc. Butikkene som omsetter VG3 - varer søker ofte å legge til rette for at kundene kan komme med bil. Mange av butik kene legges bevisst utenfor sentrum, for å få bedre plass til parkeringsplass, varelager etc. 22

23 Figur 13. Varehandelsomsetning pr km 2 - Varegruppe 3 (VG3) Figur 13 viser at VG3-omsetningen foregår på langt færre steder enn VG1-handel, akkurat som vi så for VG2. Det er mange likhetsstrekk mellom kartet for VG3 og VG2. Mye av handelen foregår nært sentrene. Samtidig ser vi at VG3-omsetningen er litt mindre sentrumsbundet enn VG2. - Nord i Valdres ser man for eksempel at mens mye av VG2-omsetningen foregår på Beitostølen så forgår VG3-omsetningen i Røn, Heggenes og Ryfoss. - På Hadeland ser vi at mens VG2-handel er konsentrert i blant annet Jevnaker, Brandbu/Jaren og Gran, så er en betydelig andel av VG3-omsetningen lokalisert i mellom disse sentrene. 23

24 - I Gjøvik ligger tyngdepunktet for VG2 - handel nord øst i sentrum, omtrent der CC Gjøvik ligger, mens tyngdepunktet for VG3 ligger ve st for sentrum, omtrent der BigB ox - området Kallerud ligger. Figur 14. Varehandelsomsetning VG3 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundreg istrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 14 viser at VG 3 omsettes i færre antall tettsteder enn VG2, henholdsvis 36 og 48 tettsteder. Samtidig ser vi, som for VG1, at en stor del av handelen foregår utenfor sentrumsgrensen til et navngit tettsted. Lillehammer og Gjøvi er de største handelsstedene, også for VG Samlet omsetning Netthandel Netthandelen øker og utgjør en stadig større andel av handelsvolumet. Netthandel, i likhet med postordrehandel, åpner for at store volumer kan omsett es gjennom en stor sentralisert butikk/ordremottak/lager, for så å distribueres via Posten, eller andre. Store handelsvolumer konsentreres således på et relativt lite antall butikker, slik som Komplett.no, Ellos, etc. Ut fra vårt datagrunnlag finner vi a t bedrifter i Oppland som kategoriserer seg selv som postordre/netthandelsbutikker omsetter handelsvarer til hele landet for om lag 85 mill kr. Til sammenlig ning handler Opplendingene hand elsvarer på nett for nærmere 1,3 mrd. kr (se avsnitt ). Netthandelsnæringen i Oppland klarer altså bare å kapre en liten andel av det totale netthandelsvolumet i fylket. N etthandel fører dermed til en netto handelslekkasje ut av Oppland fylke på ca. 1,2 mrd. kr. 2.3 ETTERSPØRSEL Samlet etterspørsel fra Opplands befolkning er beregnet til 16,4 mrd. kr. I tillegg kommer etterspørsel fra ikke - opplendinger som eier hytter i Oppland på om lag 0, 65 mrd. kr. 24

25 Om lag 40% av etterspørselen er dagligvarer, og det samme gjelder fagvarer. Store varer utgjør knappe 20% av etterspørselen. Opplendingene netthandler varer for omlag 1,3 mrd. kr pr år. Nettbutikker i Oppland omsetter for ca. 85 mill kr. Netthandel fører til en stor netto handelslekkasje ut av fylket. Samtidig bringer det et vareutvalg man vanligvis må til byene for å finne, ut til det lokale postkontoret - også i grisgrendte strøk. Den samlede etterspørselen er størst i Gjøvikregionen, deretter følger Lillehammerregionen og Hadelandsregionen. Etterspørselen etter varer er fremskrevet til 2025, basert på SSBs befolkningsprognoser og en årlig vekst i disponibel inntekt på 1,6%. Befolkningen vokser sterkest i Hadelandsregionen (11%). I Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og i Valdres ventes en mer forsiktig vekst Dagens etterspørsel Vi beregner den samlede etterspørselen etter varer i Oppland som summen av konsumet til Opplands egen befolkning og konsumet fra ikke-opplendinger som eier hytte i Oppland (omtales i avsnitt ). Det samlede konsumet etter varer er beregnet til 16,4 mrd. kr fra befolkningen 5. Av dette er vel 1,3 mrd. kr netthandel, der 1,2 mrd. går ut av fylket, slik at 15,2 mrd. handles fysisk i Oppland 6. Etterspørselen fra hytteturister anslås til ca. 0,65 mrd 7. Det gir en samlet etterspørsel mot varehandelsbedrifter i Oppland på ca. 15,85 mrd. kr. Når det gjelder pendling så har Oppland fylke en netto pendling ut av fylket. I overkant av 7000 opplendinger pendler daglig ut av fylket. Etterspørselseffekten av dette er vanskelig å beregne, ettersom vi vet for lite om hvor mange som dagpendler, ukependler eller bor utenfor sin folkeregistrerte adresse i lengre perioder pendlere utgjør 3-4% av befolkningen Befolkning Etterspørselen fra Opplands egen befolkning beregnes basert på grunnkretsnivå, basert på SSB-data om: 5 Se avsnitt Se avsnitt Se avsnitt

26 Gjøvik Lillehammer Østre Toten Vestre Toten Gran Lunner Nordre Land Jevnaker Nord-Aurdal Gausdal Sel Nord-Fron Søndre Land Øyer Ringebu Vågå Sør-Fron Øystre Slidre Sør-Aurdal Dovre Lom Vestre Slidre Skjåk Lesja Vang Etnedal - Antallet husholdninger i grunnkretsen - Fordeling på ulike typer husholdninger (enslige, enslige med barn, par uten barn, par med barn og øvrige) i grunnkretsen - Inntekt for de respektive husholdningstyper på kommunenivå - Typisk handlekurv for de respektive husholdningstypene på nasjonalt nivå Basert på dette grunnlaget beregnes et etterspørselsmønster og -volum pr grunnkrets, som vi fordeler på de tre varegruppene VG1-3, som beskrevet i avsnitt Med denne etterspørselsinformasjonen på grunnkretsnivå kan vi aggregere etterspørselstall etter geografisk nivå og varegruppe. Figur 15. Etterspørsel etter varer, alle varegrupper, etter kommune, (mill kr). Tall i mill kr. Kilde:SSB, Brønnøysundreg, Geodata, A&S Ser vi på etterspørselen pr varegruppe 1-3 så er VG1 og VG2 nesten like store, mens omsetningen av VG3-varer ligger på omtrent halvparten av nivået til de to andre gruppene, se Figur

27 Figur 16. Etterspørsel etter varer, etter varegruppe og region, (mill kr). Kilde: SSB, A&S VG1 VG2 VG Figur 16 viser at etterspørselen er størst i Gjøvikregionen. Lillehammerregionen er nest størst og deretter ser vi at Hadeland også er en region med relativt stor etterspørsel fra egen befolkning. Befolkningens etterspørsel i Valdres og oppover i Gudbrandsdalen er noe mindre Netthandel Virke startet opp målinger av netthandel i Basert på nøkkeltall fra denne undersøkelsen 8 kan vi beregne et netthandelsvolum pr kommune, basert på befolkningens sammensetting (kjønn og alder). Figur 17. Netthandel i Oppland (mill kr) kr 156 kr kr Tjenester Varer Uspesifisert Samlet antar vi at Opplands befolkning netthandler for 3,1 mrd. kr. Av dette utgjør varer ca. 41%. Opplendingene netthandler dermed varer for om lag 1,3 mrd. kr pr år. Siden netthandelsbedriftene i 8 Netthandelsvolumer totalt, brutt ned på kjønn og alder 27

28 Oppland bare omsetter for om lag 85 mill. kr, så gir dette en netto handelslekkasje ut av fylket på 1,2 mrd. kr. Denne delen av opplendingenes vareetterspørsel blir altså ikke omsatt i Opplands varehandelsbutikker Hyttemarked Oppland er det fylket med flest fritidseiendommer. Figur 18 viser tettheten av hytter i Oppland. Det er lett og se store hytteområder som for eksempel Bjorli, Beitostølen, Vaset, Sjusjøen, Nordseter, Hafjell, Skeikampen og Venabu. Figur 18. Hyttetetthet pr km 2 28

29 I følge SSB var det fritidseiendommer i Oppland i pr Buskerud er nest størst med og Sør-Trøndelag nummer tre med Det er derfor naturlig å se på etterspørselen fra hytteturister i en handelsanalyse for Oppland. Det er imidlertid viktig å skille mellom konsumet til de hytteeierne som er bosatt i Oppland og de som ikke er det. Varekonsumet til de som bor i Oppland er allerede inkludert i beregningene som er gjort for Opplandsbefolkning i avsnitt , og denne må ikke telles dobbelt. En oversikt fra Østlandsforskning, Matrikkelen og Kartverket viser bostedskommunen for alle som eier hytter i Oppland. Av alle hyttene i Oppland så - eies 18 % av hyttene av innbyggere som bor i samme kommune som hytten ligger - eies 31 % av hyttene av innbyggere i Oppland - eies 69 % av hyttene av innbyggere med folkeregistrert adresse utenfor Oppland I den Nasjonale Fritidsboligundersøkelsen fra 2008 blir det gjort rede for ulike kostnadskomponenter knyttet til det å eie og bruke en fritidseiendom. Undersøkelsen ser på fire ulike komponenter: kostnad pr overnattingsdøgn 9, pr dagsbesøk, eie og hold av fritidsbolig 10 og oppussing og vedlikehold 11. Kostnadskomponentene inneholder både tjenestekjøp og varehandel. Basert på informasjon i Fritidsboligundersøkelsen anslår vi følgende varehandelsandeler: Kostnadskomponent Andel varehandel Overnattingsdøgn: 59% Dagsbesøk 59% Eie og hold: 40% Oppussing og vedlikehold: 69% Det varierer hvorvidt hytteturistene handler nært hjemstedet (utenfor Oppland) eller nært hytta (i Oppland). Denne studien støtter seg primært på hyttebruksundersøkelser for henholdsvis Sjusjøen, Synndalen og Hol, Rollag og Sigdal (Buskerud). Vi har lagt mest vekt på undersøkelsene fra Oppland. Det er ikke entydig hvor stor andel av varekonsumet til hytteeierne som legges igjen lokalt. For denne undersøkelsen har vi valgt å legge til grunn følgende andeler: 9 Eks dagligvarer, servering, utstyr, transport, underholdning 10 Eks festavgift, brøyting, gass, materialer, møbler, håndverkere 11 Eks utvidelse av hytte, uthus, garasje, innlegging av strøm, vann, kloakk, bredbånd 29

30 Kostnadskomponent Andel kjøpt lokalt Overnattingsdøgn: 70% Dagsbesøk 50% Eie og hold: 75% Oppussing og vedlikehold: 75% Fritidsboligundersøkelsen beregner totale konsumtall for Oppland spesifisert på de fire kostnadskomponentene. Rapporten er fra 2008, så vi oppdaterer disse konsumtallene med den generelle konsumveksten nasjonalt, målt i løpende priser i perioden fra 2008 til Denne er i følge SSB 20%. Med de forutsetningene vi nå har nevnt beregner vi etterspørselen til hytteeiere som ikke er bosatt i Oppland i Tabell 1. Total etterspørsel etter varer i Oppland fra hytteeiere som ikke allerede bor i Oppland er ca. 650 mill kr pr år i Regnestykket bygger på en lang kjede av forutsetninger som vist i tabellen, og er derfor beheftet med en del usikkerhet. Tabell 1. Hytterelatert varehandel (mill kr). Kilde: TØI, SSB, HIL, HIB, BFK, Matrikkelen, Østlandsforskning, A&S Kostnadskategori Forbruk til Forbruk Kostnader Kostnader til SUM overnattingsbesøk dags-besøk til hold og eierskap oppussing og vedlikehold Hyttekonsum, Totaltall fra Kr 589 Kr 56 Kr 747 Kr 547 Kr Fritidsboligundersøkelsen 2008 Forbruksvekst, løpende priser % 20% 20% 20% 20% 2014 Totalt hyttekonsum 2014 Kr 707 Kr 67 Kr 896 Kr 656 Kr Andel varehandel 59% 59% 40% 69% 54% Hytterelatert varehandel 2014 Kr 417 Kr 40 Kr 354 Kr 453 Kr Andel Ikke-Opplendinger 70% 70% 70% 70% 70% Hytterelatert varehandel 2014, ikke- Kr 292 Kr 28 Kr 248 Kr 317 Kr 885 Opplendinger Andel kjøpt lokalt 70% 50% 75% 75% 73% Hytterelatert varehandel 2014, handlet i Oppland av ikke-opplendinger Kr 204 Kr 14 Kr 186 Kr 238 kr Fremtidig etterspørsel i 2025 Fremtidig behov styres av hvor stor etterspørsel som kan ventes i fremtiden. Den fremtidige etterspørselen styres først og fremst av vekst i befolkningen og vekst i befolkningens forbruk. Vi legger vi til grunn at konsumveksten pr innbygger vil følge lønnsutviklingen, som igjen vil følge veksten i faktorproduktivitet som man finner i Regjeringens perspektivmelding fra Frem til 2025 forventes en gjennomsnittlig vekst i faktorproduktiviteten på 1,6% årlig. For perioden fra 2014 til 2025 utgjør det en samlet vekst på om lag 21%. Vi legger til grunn en vekst i forbruket pr innbygger tilsvarende dette. For befolkningsveksten legger vi til grunn SSBs befolkningsprognoser - MMMM-scenariet. 30

31 Figur 19. Vekst i befolkningen, (antall innbyggere). Kilde: SSB Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten kommer på Hadeland (11% i perioden). For Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Gudbrandsdalen ventes en nedgang i befolkningen på 1-2%. Valdres vokser forsiktig med 3%. Samlet for fylket ventes 6% vekst i befolkningen. For hyttevolumet legger vi til grunn samme konsumvekst som for befolkningen, samt en vekst i antall hytter på 1,5% pr år, slik vi har observert for de siste 10 årene i Oppland. Dagens etterspørsel fra hytteturister på 0,65 mrd. kr, øker dermed til 0,9 mrd. kr i DEKNINGSGRADER Oppland fylke har samlet sett en liten overdekning av varehandel i forhold til befolkningens etterspørsel. Det er særlig overdekning av dagligvarehandel. Hyttemarked og turisme er viktige årsaker til dette. Fylket har en underdekning av fagvarer, som typisk handles i byer og tettsteder. Lillehammerregionen og Valdres har en tydelig overdekning av varehandel. For Valdres er det spesielt dagligvarer og i noen grad store varer som bidrar til dette. Lillehammerregionen har overdekning på alle varegrupper. Gjøvikregionen og Hadeland har et tilbudsunderskudd som antyder handelslekkasjer ut av regionen. I Gudbrandsdalsregionene er det en kraftig overdekning av dagligvarer, mens Nord- Gudbrandsdal også har en overdekning av salg av store varer. Når det gjelder fagvarer, varegruppen som gjerne knyttes sterkest til by-/tettstedshandel, er det kun Lillehammerregionen som har overdekning. Alle de fem andre regionene opplever handelslekkasje ut av regionen innenfor denne varegruppen. Ved å dividere varehandelstilbudet med varehandelsetterspørsel i et handelsomland får man omlandets dekningsgrad. Dersom dekningsgraden er én betyr det at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, og innbyggeren får dekket sitt handelsbehov innenfor det definerte handelsomlandet. 31

32 Dersom dekningsgraden er mindre enn én, betyr det at tilbudet ikke oppfyller de etterspørselsbehovene som finnes i det definerte omlandet, og noen av konsumentene må oppsøke butikker utenfor omlandet for å få dekket sine varehandelsbehov en handelslekkasje. Er dekningsgraden større enn én er tilbudet større enn den lokale etterspørselen i omlandet. I beregningen av dekningsgrader ser vi kun på etterspørselen fra den folkeregistrerte befolkningen. Vi har ikke informasjon om etterspørsel fra hytteeiere pr kommune, men vi gir noen kommentarer rundt dette der det er relevant. Dekningsgrader beregnes gjerne på fylkes- og kommunenivå, men vi har også beregnet dem på regionsnivå. Typisk venter man å finne dekningsgrader større enn én i de kommunene der det ligger regionale handelssenter. Tilsvarende venter man å finne dekningsgrader mindre enn én i kommunene rundt regionssenteret, fordi befolkningen her naturlig drar til regionssenteret for å handle, spesielt for varer innenfor varegruppe 2 og Fylke Vi har beregnet dekningsgraden for fylket basert på den samlede etterspørselen fra befolkningen, 16,4 mrd. kr. Vi ser at dette gir en dekningsgrad så vidt over én for fylket. Imidlertid vet vi at 1,2 mrd. kr handles på internett hos bedrifter utenfor fylket. På den annen side bidrar hytteturister med en etterspørsel på ca. 0,65 mrd. kr. Summen av dette er at dekningsgraden beveger seg noe høyere enn den viste søylen, ca. 5% overdekning samlet sett. Figur 20. Dekningsgrad Oppland fylke. Kilde: Analyse & Strategi 1,2 Dekningsgrad Oppland 1,15 1,1 1,05 1 0,95 0,9 0,85 0,8 Samlet VG1 VG2 VG3 Hva kan forklare at det omsettes for større verdier enn det etterspørres? Det er mange usikkerhetsmomenter i disse tallene, og presisjonsnivået kan fremstå som større enn hva som er reelt. Foruten unøyaktigheter i omsetningstall på bedriftsnivå og usikkerheter i beregning av befolkningens og hytteturistenes etterspørsel, vil vi nevne utelatelse av etterspørsel fra turister 32

33 (utover hytteturister) og bedrifter, som to viktige årsaker til at etterspørselstallene kanskje er noe lave. Ser vi på varegruppene så er det en overdekning av VG1 på fylkesnivå. Vi tror hytteturistene kan være en viktig forklaring til dette (se avsnitt Dekningsgrader - regioner2.4.2). Det er en underdekning for VG2. Det kan muligens forklares med handelslekkasje mot store byer som Hønefoss, Hamar og Oslo, kanskje særlig for varetyper med smale målgrupper. For VG3 er det en liten overdekning. Det tror vi også kan ha sammenheng med hytteturisme og utbygging av hytter og hytteområder Dekningsgrader - regioner De seks handelsregionene i fylket inneholder både lokale og kommunale sentre, og har hvert sitt regionale handelssenter. Det er derfor interessant å se på dekningsgraden på regionsnivå for å vurdere det samlede handelstilbudet i hver region. Kan innbyggerne i hver region vente å få dekket sitt varehandelsbehov i den regionen de bor, eller er det nødvendig å reise til en annen region? Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi viser dekningsgradene pr region. Vi ser at Lillehammerregionen har en sterk overdekning. Det kan se ut til at Lillehammer regionen fyller et varehandelsbehov utover sin egen befolkning. Det er interessant å se på de tre regionene i Gudbrandsdalen samtidig. Nord-Gudbrandsdalen og Midt-Gudbrandsdalen har sterk overdekning av VG1. Dette tror vi henger tett sammen med hytteturisme. Samtidig har disse to nordligste regionene en kraftig underdekning av VG2. Det kan se ut som om Lillehammer i kraft av sin størrelse og bymiljø, tiltrekker seg VG2-handel fra de to nordlige regionene. Når det gjelder VG3 så har Nord-Gudbrandsdalen underdekning på dette også, mens både Lillehammerregionen og Midt- Gudbrandsdalen har overdekning. Igjen er det naturlig å tenke hytte(ut)bygging. 33

34 Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 1,0 0,5 - Gjøvikregionen, der den andre store byen i fylket ligger, har en underdekning. Gjøvikregionen er en region som favner 5 kommuner, og i de ytre delene av regionen er det nok mange som til tider velger å handle i Lillehammer, Hamar eller Hønefoss. Hadelandsregionen er en region med relativt stor og voksende befolkning. Det utvikles mye handel blant annet rundt Brandbu/Jaren og Gran, men samlet sett er det altså en underdekning i denne regionen. Hønefoss, Gjøvik og Oslo, representerer attraktive handelssteder i nærheten av regionen og kan således være en forklaring på handelslekkasjen. Valdres har mange av de samme trekkene som Midt-Gudbrandsdalen. Det er en kraftig overdekning av VG1, og også noe overdekning av VG3. Dekningsgraden for VG2 ligger så vidt under 1. Det ligger store hytteområder som Beitostølen, Fjellstølen, Vaset og Syndin i regionen, og det er naturlig å tro at disse bidrar til markedsgrunnlaget for VG1 og VG3 handelsbedriftene Dekningsgrader - kommuner Nedenfor følger en gjennomgang av dekningsgrader i hver enkelt kommune, gruppert etter region. Dekningsgradene for kommune er beregnet etter samme metode som for fylket og regionene. Vi har også sett på det fremtidige behovet for handelstilbud i hver kommune. Dagens dekningsgrader er beregnet ved å dividere dagens handelstilbud på dagens etterspørsel. Ved å erstatte dagens etterspørsel med forventet etterspørsel i 2025, får vi nye dekningsgrader for 2025, gitt et uendret 34

35 handelstilbud. Ettersom etterspørselen i 2025 er høyere enn dagens etterspørsel, faller alle disse dekningsgradene. Hvilken vekst i handelstilbudet må til for å opprettholde dagens dekningsgrad? Vi benytter dette spørsmålet til å vise fremtidig behov for vekst. Dette er en indikator for hvor stor vekst som kreves pr kommune for å opprettholde dagens situasjon med de over- og underdekninger som er identifisert. Om kommuner og fylkeskommunen ønsker å for eksempel redusere handelslekkasjer må det etableres mer handel enn det behovet som synliggjøres nedenfor Lillehammerregionen Figur 22. Dagens dekningsgrad, Lillehammerregionen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet Figur 23. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Lillehammerregionen (omsetning pr mill kr) VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1, ,5 - Lillehammer Øyer Gausdal - Lillehammer Øyer Gausdal Kilde: Analyse & Strategi Lillehammer by er det klart største tettstedet i Lillehammerregionen. Vi ser at handelen i Øyer og Gausdal gir et godt tilbud til befolkningen innen VG1, men for de øvrige varegruppene reiser nok de fleste til Lillehammer for å handle. Trolig kombinerer mange dette med sin arbeidsreise, ettersom det også er en stor arbeidsinnpendling til Lillehammer fra Øyer og Gausdal. I Lillehammerregionen er det først og fremst i Lillehammer at veksten ventes å komme frem mot Om man ønsker å redusere handelslekkasjen ut av Øyer og Gausdal, må tilbudet i disse kommunene styrkes mer Gjøvikregionen 35

36 Figur 24. Dagens dekningsgrad, Gjøvikregionen Figur 25. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Gjøvikregionen (omsetning pr år, mill kr) 2, VG1 VG2 VG3 Samlet VG1 VG2 VG3 Samlet , , , ,5 - Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Kilde: Analyse & Strategi Gjøvikregionen viser mye av de samme trekkene som Lillehammerregionen. Gjøvik er den klart største byen i regionen, og tiltrekker seg handel fra de øvrige kommunene. Dette gjelder for alle varegrupper. Unntaket er Nordre Land. Dokka har utviklet seg til å bli et sterkt kommunalt handelssenter som ser ut til å dekke handelsbehovene til egen befolkning både av VG1 og VG2. Det er noe underdekning her også, i VG2. Det kan være en del detalj- og fagvarer som man må til en større by for å handle. I Gjøvikregionen kommer den sterkeste veksten i Gjøvik kommune, men også i de to Totenkommunene ventes en vekst på om lag 6%. Med Gjøvik som viktigste handelssted er det her behovet for økt handel kommer. I Søndre og Nordre Land ventes det mer forsiktig befolkningsvekst. Dokka, som dekker mye av handelsbehovet i Nordre Land må øke sitt handelstilbud noe, i takt med befolkningsveksten Nord-Gudbrandsdalen 36

37 Figur 26. Dagens dekningsgrad, Nord-Gudbrandsdalen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1,0 0,5 Figur 27. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Nord-Gudbrandsdalen (omsetning pr år, mill kr) 140 VG1 VG2 VG3 Samlet Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel - Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: Analyse & Strategi Nord-Gudbrandsdalen har en overdekning av VG1,men en underdekning av handelstilbud totalt sett. Figur 26 viser at dette gjelder for de fleste kommunene i regionen. Sel, der det regionale handelssenteret Otta ligger, er den kommunen der dekningsgraden ligger nærmest én. For kommunene Dovre og Lom kjenner vi igjen mange av trekkene fra andre kommuner med stor hyttepopulasjon. For kommunene Lesja, Vågå og til dels Skjåk, ser det ut til at befolkningen i stor grad må ut av kommunen for å handle VG2- og VG3-varer. For å opprettholde dagens dekningsgrader i kommunene i Nord-Gudbrandsdal er det særlig Sel (der regionssenteret Otta ligger) som må utvide sitt handelstilbud. Alle kommunene må utvide sitt VG1- tilbud for å kunne opprettholde den høye dekningsgraden de har per i dag. I og med at dette er tett knyttet opp mot hytteturisme, bør fremtidig vekst i hytteturisme i den enkelte kommune vurderes når man skal planlegge konkrete utvidelser av tilbudet - det samme gjelder også for VG3. Nord- Gudbrandsdalen har en sterk underdekning av handelstilbud både for VG2 og VG3. Om man ønsker å bringe mer balanse mellom tilbud og etterspørsel for VG2 og VG3 i denne regionen så må handelstilbudet økes mer enn det som indikeres på Figur 27. I en region der befolkningen bor spredt og markedsgrunnlaget er lite, er det en begrensning for hvor mange bærekraftige handelssteder det er rom for. 37

ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER Utarbeidet for Oppland fylkeskommune November 2014 Versjon 2. ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER Utredninger regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland KUNDE Oppland fylkeskommune KONTAKTPERSON

Detaljer

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkestinget sluttet seg til planen 14.06.04 Planen er revidert i samsvar med fylkestingets vedtak og godkjent av Miljøverndepartementet 22.12.04

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

OPPLAND FYLKESKOMMUNE 30. OKTOBER 2014. Attraktive steder i Oppland

OPPLAND FYLKESKOMMUNE 30. OKTOBER 2014. Attraktive steder i Oppland OPPLAND FYLKESKOMMUNE 30. OKTOBER 2014 Attraktive steder i Oppland Agenda Gjennomgang Handelsanalyse (A&S) Gjennomgang Næringsutvikling, Bosetting & attraktivitet (Østforsk) Del 1 Handels- og senteranlyse

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Boligutredning Oppland fylkeskommune. «Regional plan for attraktive byer og tettsteder» Statliga tillbyggnader PROGNOSESENTERET AS

Boligutredning Oppland fylkeskommune. «Regional plan for attraktive byer og tettsteder» Statliga tillbyggnader PROGNOSESENTERET AS Boligutredning Oppland fylkeskommune «Regional plan for attraktive byer og tettsteder» PROGNOSESENTERET AS Oslo, 9. februar 2015 Utførende konsulenter: Bjørn Helge Nygaard Kåre Elnan Bjørn Mangor Birkeland

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet . Utarbeidet for Sortland Handelseiendom AS Mars 2016. HANDELSANALYSE Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet KUNDE Sortland Handelseiendom AS v/fazenda

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Nord-Fron kommune Politisk sak Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Formannskapet 006/16 15.01.2016 Egil Tofte Planutval

Detaljer

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse Melhus handelsanalyse Utgave: 2 Dato: 20.11.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Melhus handelsanalyse Utgave/dato: 2/ 20.11.2017 Filnavn: Rapport.docx Arkiv ID Oppdrag: 612804-01 Områdeplan

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Bibliotekstatistikken 2013

Bibliotekstatistikken 2013 folkebibliotekene i Oppland Innhold Innledning... 1 1. Bakgrunnsdata... 2 1.1 Befolkning... 2 1.2 Bibliotekavdelinger... 2 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993?... 2 2.1

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Vi åpner ni nye Pol i 2016

Vi åpner ni nye Pol i 2016 Vi åpner ni nye Pol i 2016 (Oslo 12.11.15) Styret i Vinmonopolet vedtok 12. november å åpne ni nye butikker. Vinmonopolet ønsker å åpne disse butikkene i 2016, forutsatt at vi finner egnede lokaler i den

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Behovet for et Avlastingssenter i Seljestad

Behovet for et Avlastingssenter i Seljestad Behovet for et Avlastingssenter i Seljestad Notat Oppfølging av Harstad kommunes merknader til Handelsanalyse for Sjøkanten senter Analyse & Strategi har på oppdrag fra Verkstedveien Eiendom og Per Strant

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Kommunereform i Oppland Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Regional plan for Hadeland

Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland 2014 2021 Behov for ny regional plan Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale

Detaljer

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FORELØPIG VURDERING Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FRAMTIDAS KOMMUNE Sterke velferdskommuner Aktive samfunnsutviklere Medspillere for verdiskaping FRAMTIDAS KOMMUNE Makta reelt hos

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

OPPLAND FYLKESKOMMUNE

OPPLAND FYLKESKOMMUNE OPPLAND FYLKESKOMMUNE Kirgegt. 76, Serviceboks, 2626 Lillehammer Tlf. 612 89 000 Telefaks: 612 89 495 Fagenheter i sentraladministrasjonen Rådmannsledelsen Rådmannsledelsens rådgivergruppe Arkiv IKT Innkjøp

Detaljer

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 370 000 mennesker skaper verdier i norsk handelsnæring 14 prosent av alle sysselsatte i Norge (privat og offentlig

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Senterstruktur og handel Senterstruktur definerer sentra i regionen og setter

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om

Detaljer

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Presentasjon på plan- og framtidsverksted for Oppland 19.3.2015 Rådgiver Per Erik Fonkalsrud, Regionalenheten i OFK Formål med planen Mer attraktive

Detaljer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting

Detaljer

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Planforslag 27.10.2015 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Forsidefoto: Ungdom i Storgata, Lillehammer. Foto: Esben Haakenstad

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: 121 L 16/25-3 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: 121 L 16/25-3 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: 121 L 16/25-3 Dato: 27.01.2016 REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND 2015-2022 HØRINGSUTTALELSE Vedlegg: 1. Regional planbestemmelse

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oktober Oppland. Foto: Steinar Svensbakken

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oktober Oppland. Foto: Steinar Svensbakken Vegliste 2018 / MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Oppland www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken VEGLISTE, MOBILKRAN ER / - TILLATT LAST Oppland fylke Innledning Vegliste

Detaljer

Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g. Ø F - R a p p o r t 1 4 / I S B N

Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g. Ø F - R a p p o r t 1 4 / I S B N Fritidsboliger i Oppland bestand, utvikling og bruk Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g Ø F - R a p p o r t 1 4 / 2 9 I S B N 9 7 8-8 2-7356-658-4 Fritidsboliger i Oppland bestand,

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter

Detaljer

(Nett)handel. Knut Erik Rekdal /

(Nett)handel. Knut Erik Rekdal / (Nett)handel Knut Erik Rekdal / ker@virke.no 1 Nordmenn handlet varer for 529 mrd i 2016 529 72 34 Kanalglidning 14% Netthandel 47% Netthandel i utenlandske butikker 31% Norsk detaljhandel butikk 86% Grensehandel

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 2. Statistikk (oktober 2013) I denne rapporten finner en relevant tallmateriale knyttet til utvikling i Valdressamfunnet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå,

Detaljer

Turnéplan: Drømmedagen - YOG 2016, 8.-10. trinn

Turnéplan: Drømmedagen - YOG 2016, 8.-10. trinn Vardal ungdomsskole: trinn: 8 10, antall: 346 Vang barne- og ungdomsskule: trinn: 8 10, antall: 35 Øystre Slidre ungdomsskule: trinn: 8 10, antall: 97 Slidre skule: trinn: 8 10, antall: 67 Gausdal ungdomsskole:

Detaljer

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Bakgrunn Årdal utvikling har bedt Balanza Gruppen AS utrede konsekvensene av Europris sin planlagte etablering i Hydroparken. Det skal etableres

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Ringvirkninger av fritidsboligbygging

Ringvirkninger av fritidsboligbygging østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Ringvirkninger av fritidsboligbygging Regionale planer for villreinfjellene Kongsberg desember 2009 Birgitta Ericsson Former

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Oppla nd. Foto: Jarle Wæhler

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Oppla nd. Foto: Jarle Wæhler Vegliste 2018 / MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oppla nd April 2018 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Jarle Wæhler VEGLISTE, MOBILKRAN ER / - TILLATT LAST Oppland fylke Innledning Vegliste

Detaljer

GENERALFORSAMLING 22.04.16

GENERALFORSAMLING 22.04.16 GENERALFORSAMLING 22.04.16 VÅR FILOSOFI : KONSENTRERE OSS OM VÅR KJERNEVIKSOMHET NÆRHET TIL KUNDENE VÆRE SYNLIGE LANGSIKTIGHET I VÅRE TILTAK OG INVESTERINGER ØNSKE OM ØKT VOLUM OG FLEKSIBILITET RISIKOSPREDNING

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Julehandelen 2013 Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Norge mindre annerledes i det siste Forbrukerne er avventende: Husholdningenes sparerate økte i 2. kvartal Svak detaljomsetning i 3.kvartal

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året Varehandelsrapporten 2018 - Dempet i Kristiansand 2017 (delvis 14. juni pga 2018 mer bilkjøp), men betydelig optimisme i varehandelen til det kommende året Hva bruker vi pengene på? 2017 1400 mrd kroner

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune

Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune lindalo@vfk.no Forskriften er opphevet, men SPR-BATP tar over Dagens politikk opprettholdes SPR-BATP: Regionale

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Dato: Arkivsak: 2014/548-7 Saksbehandler: Line Brånå. 6/16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Dato: Arkivsak: 2014/548-7 Saksbehandler: Line Brånå. 6/16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKSUTREDNING Dato: 04.01.2016 Arkivsak: 2014/548-7 Saksbehandler: Line Brånå Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet 26.01.2016 2/16 Kommunestyret 01.02.2016 Regional plan for attraktive byer og

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober Oppland. Foto: Steinar Svensbakken

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober Oppland. Foto: Steinar Svensbakken Vegliste 2018 MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Oppland www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken VEGLISTE, MODULVOGNTOG - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Oppland fylke Innledning

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

MOTTATT1 23 SEPT2016 I. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

MOTTATT1 23 SEPT2016 I. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. IF j OPLAND fylkels:kommune MOTTATT1 23 SEPT2016 I Videregåendeopplæring 19133( Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår ref.: 201619257-2 Lillehammer, 20. september

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Utvikling av handelsområder i Hamar

Utvikling av handelsområder i Hamar Utvikling av handelsområder i Hamar Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Hamar kommune gjennomført prosjektet Utvikling av handelsområder i Hamar. Prosjektet er en analyse av hvorvidt det er grunnlag

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Oppland www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet VEGLISTE, MODULVOGNTOG - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Oppland fylke Innledning

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer