bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes"

Eva Holter
8 år siden
Visninger:

1 bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes STAKKEN er i sort damask, mens jakken er i vadmel. Det er en åpen trøye med perlebrodert bringeklut festet innenfor livet. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn Hardanger HARDANGER-BUNADEN ble den første populære bunaden i tiden før unionstiden. Den har eksistert i ubrutt tradisjon. Foto: Svein Brimi 114 HJEMMET NR. 20/12

Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn Hardanger HARDANGER-BUNADEN ble den første populære

2 bunad fra Gol og Hemsedal, Nedre Hallingdal. Her blir tyngden av stakken båret på skuldrene, og slik sett er den svært funksjonell. Forkle til festbunaden innes i to hovedtyper: blomstrete og rutete. Nedre Hallingdal Gudbrandsdalen gudbrandsdalens festbunad fra Dette er den første versjonen som ble utformet. Sandar i Vestfold bunaden fra Sandar er en uvanlig variant fra Vestfold. Den har brokadeliv med sort bunn. Stakken kan være rød eller sort ulldamask. Er den sort, er kanten nederst grønn. Forkleet er i hvit bomull med brodert blomsterranke nederst. Luen er i silkedamask og har samme farge som stakken. Man skal lete len ge for å fin ne større kjærlighet til en nasjonaldrakt enn den vi nord menn har til våre bu na der. På 17. mai kan vi gle de oss over alle de vak re drak te ne mens vi prø ver å gjet te hvor eie ren har sine røt ter. Tekst: Monica Aafløy Hansen HJEMMETREPORTASJE Det er ikke man ge som N pynter seg i nasjonaldrakter med en slik gle de som oss nord menn. I and re land i Norden, og el lers i Eu ro pa, er folke drak ter bare for spe si elt interesserte, noe man tar på seg om man danser folkedans. I Norge, derimot, er bunaden en fest drakt som tas frem ved de store anledninger som bryllup, dåp og kon fir ma sjon, og ikke minst 17. mai bunaddagen over alle bunad-dager. Bunaden er blitt allemannseie, i alle fall blant kvin ner. Det er ikke få unge da mer som får drakten i konfirmasjonsgave. Over 60 pro sent av nor ske kvin ner har bu nad, og nes ten HJEMMET NR. 20/12 115

Den har brokadeliv med sort bunn. Stakken kan være rød eller sort ulldamask. Er den sort, er kanten nederst grønn. Forkleet er i hvit bomull med brodert blomsterranke nederst.

3 Nordmøre bunaden er utarbeidet av Heimen i Oslo omkring 1920, men bunaden ble ikke ferdig utviklet før på 1980-tallet. Det finnes to typer forklær, et rutet og et hvitt med hvitsøm. Det hvite regnes som eldst. Nordmøre har sterke tradisjoner i hvitsøm, noe som tydelig gjenspeiles i bunaden. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn bunader_ Vi els ker Dovrebunad dovrebunaden ble laget omkring fasongen er den tradisjonelle livkjolen og kommer i enten sort eller blått ullstoff. broderiene er tatt fra en gammel lue. Foto: Norsk Flid Lillehammer/Kristin Hovde 116 HJEMMET NR. 20/12

Nordmøre har sterke tradisjoner i hvitsøm, noe som tydelig gjenspeiles i bunaden.

4 grafferbunaden ble til først på tallet, basert på en gammel, grå stakk fra Graffer gård i Lom. Bunaden regnes som ferdig utviklet i 1952 og har vært et forbilde for mange andre bunader. Foto: Norsk Flid Lillehammer/ Kristin Hovde Grafferbunad Ny bunad 100-ÅrSbunaden er designet av Eva Lie i forbindelse med 100-årsfeiringen av unionsoppløsningen. Fargene er sort, rødt og gyllent, og stoffene er silke, bomull og ull. Akerbunad akerbunaden ble lansert i 1997 og har sitt utgangspunkt i stoff som ble laget Bunaden er en frikomposisjon, men den beholder moten som var aktuell da stoffene ble vevd. Bomullsforkleet kan variere veldig fra blomstret, stripet eller annet mønster. Forklær i ensfarget bomullssateng brukes også. 10 pro sent av men ne ne. Selv om det ikke er van ske lig å konsta te re på 17. mai at manns bunad er i ferd med å bli mer popu lær, er det alt så et styk ke igjen til at det er like man ge mannsdrakter som kvinnedrakter, sier konservator Anne Kristin Moe ved Fol ke mu seet i Oslo. Hun for kla rer det te med at bu na den har en ene stå en de popularitet her i landet med at vi er en ung na sjon, men at vi har lange bunadtradisjoner. Den ne kom bi na sjo nen er spe si ell, og den skil ler oss fra andre europeiske nasjoner, sier hun. Stadig flere bunader Den før s te bu na den som ble tatt i bruk i Nor ge, kom fra Hard an- ger. Det var på slut ten av 1800-tallet, og da sy ntes alle nor ske kvinner at de kun ne bru ke den, ikke bare de som fak tisk kom fra Hardanger. Bunaden var norsk, og det var det som be tyd de noe. Men et ter hvert kom det så mange dårlige etterligninger at den mistet sin popularitet. Sene re kom Hallingbunaden i skud det, så bro der te liv kjo ler som Grafferbunaden, og fra 1970-tal let har bel te stak ken vært den som flest har hatt lyst på. For selv om de fles te vel ger bu na der fra der de kom mer fra, er det li ke vel tren der i bunadvalget. Fol ke drak ter har jo alle land hatt, men bu nad som fe no men oppsto på slut ten av 1800-tal let som ut trykk for øns ke om na- HJEMMET NR. 20/12 117

Fargene er sort, rødt og gyllent, og stoffene er silke, bomull og ull. Akerbunad akerbunaden ble lansert i 1997 og har sitt utgangspunkt i stoff som ble laget 1808 1810.

5 Gammel valdresbunad DENNE BUNADEN ble skapt så tidlig som i Lages i sort eller blått ullstoff. Livkjolesnittet dannet mønster for svært mange bunader. Broderiene er tatt fra en gammel lue og et sjal. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn bunader_ Vi els ker Beltestakk HER ER DEN populære beltestakken fra Telemark. Den har fått navnet sitt etter det brede, brikkevevede beltet, en gammel teknikk fra vikingtiden. Beltestakken var i bruk som folkedrakt fra rundt 1850 til ca. 1900, og ble ikke tatt opp igjen som bunad før på 1960-tallet. Foto: Svein Brimi 118 HJEMMET NR. 20/12

Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn bunader_ Vi els ker Beltestakk HER ER DEN populære beltestakken fra Telemark.

6 Huldas bunad HULDA GARBORG kjempet mot korsettet og tok utgangspunkt i bunader fra Gol og Hallingdal da hun laget sin bunad i Vest-Telemark PÅ BEGYNNELSEN av 1900-tallet var det viktig å få frem igjen den særpregede norske rosesømmen, noe denne bunaden bærer preg av. Forkleet er i samme stoff som stakken. Rondastakk DET ER MANGE ulike mønstre, materialer og snitt til denne livkjolen i dag, i både ull og bomull. Foto: Norsk Flid Lillehammer/ Kristin Hovde På våre nettsider kan du nå vise frem dine flot tes te bunadbilder. Alle bil der som las tes opp, blir syn li ge på si den. Samtidig blir du med i trek nin gen av våre flot te pre mi er. HJEMMET NR. 20/12 3 premier à kr 980! PRAKTBOK: Konservator Anne Kristin Moe og fo to graf Lai la Duràn har la get boken «Scandinavian Folklore» i to bind. Bil de ne fra bo ken stil les også ut på Fol ke mu seet i Oslo fra 13. mai. Vinnerne får begge bøkene. FARGERIK NYHET: I disse dager lanserer Le Creuset sine fargerike karafler i stentøy, som kommer i to stør rel ser (350 ml og 750 ml). Vin ne rne får hvert sitt sett med én li ten og én stor ka raf fel. 5 premier à kr 648! Verdi kr 1000! Konkurranse: Vis frem bu na den din! KAMERA-MOBIL: Doro PhoneEasy 515 er en en kel og bru ker venn lig mobiltelefon. Den har et godt kamera og tydelig fargedisplay. Telefonen har eks tra sterk og klar lyd og lang bat te rilevetid. Vi trekker én vinner. sjo nal selv sten dig het. I ti den frem mot 1905 var bu na den et radikalt symbol. Siden er bunaden blitt løs re vet fra po li tikk. I dag går man i bu nad uav hengig av politisk ståsted, forklarer Moe. På 1970-tal let kom det en ny bu nadbøl ge med bygdebevegelsen. Den lo ka le til hø rig heten ble vik ti ge re enn den nasjo na le, slik det had de vært tid li ge re. Det ble vik tig å vise hvor i Nor ge man kom mer fra. Trenden fortsetter fordi det utvikles stadig flere bunader. Vi flyt ter mer på oss og har et be hov for å vise hvor vi kom mer fra. Nå er det ikke så vik tig å vise at man kom mer fra Hor da land, men hel ler fra Sørfjorden i Hardanger, mener Anne Kris tin Moe. monica.hansen@egmonthm.no 119

Rondastakk DET ER MANGE ulike mønstre, materialer og snitt til denne livkjolen i dag, i både ull og bomull. Foto: Norsk Flid Lillehammer/ Kristin Hovde På våre nettsider www.hjemmet.

Like dokumenter

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...