svømmeferdigheter til bunns side > ordenskvinnen > jakten p å norsk wow -f aktor > julekr yssord >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "svømmeferdigheter til bunns side 12 17 > ordenskvinnen > jakten p å norsk wow -f aktor > julekr yssord >"

Transkript

1 desember svømmeferdigheter til bunns side > ordenskvinnen > jakten p å norsk wow -f aktor > julekr yssord >

2 leder. En spore til fortsatt innsats > Mange ventet i spenning på resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen, og tirsdag 7. desember fikk vi endelig svaret: Der kom det fram at norske elever har framgang i både lesing, matematikk og naturfag spesielt det første. Norge klatret fra en 19. plass på den forrige undersøkelsen til en 9. plass, bare Finland ligger nå foran oss i Norden. I matematikk er Norge på 14. plass, og i naturfag på 17. plass. I lesing og matematikk skårer norske elever over gjennomsnittet i OECD-landene, mens de er likt med gjennomsnittet i naturfag. Det var en både stolt og tydelig lettet kunnskapsminister som presenterte resultatene. Helt siden den første PISA-undersøkelsen kom for ni år siden, har det vært en stigende bekymring når det gjelder det faglige nivået i norsk skole. Spesielt alvorlig ble det etter den forrige undersøkelsen for tre år siden, da norske elever havnet et godt stykke ned på listen og under gjennomsnittet i OECD-landene. Vi har tilhørt dem som har advart mot den ensidige og ofte tabloide vinklingen resultatene fra PISA-undersøkelsen har fått, den viser langt fra den hele og fulle sannheten om situasjonen i Skole-Norge eller i de andre landene som deltar i undersøkelsen. Finsk skole er selvsagt ikke perfekt, selv om den har havnet på topp i alle undersøkelsene. Finske lærere hadde selv vondt for å tro det de hørte da de første resultatene kom. Likevel er det god grunn til å ta PISA alvorlig, den gir oss et bilde av hvordan det står til i skolen i det enkelte land og det er seriøse forskere som gjennomfører undersøkelsen. Noe av det mest interessante som blir trukket fram i den siste undersøkelsen, er at det er enhetlige klasser framfor inndeling i klasser eller grupper etter nivå som gir de beste resultatene. OECDs analyse av viktige trekk ved utdanningssystemene i landene organisasjonen mener har lyktes med sin utdanningspolitikk peker blant annet på dette: De har en fellesskole, og skiller ikke elevene i grupper, klasser eller skoler etter prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. Små forskjeller mellom skolene gir samlet sett bedre resultater. Norge er blant de landene med minst forskjeller mellom skolene i PISA-undersøkelsen. Alle som måtte ønske seg et nytt friskoleslipp i norsk skole, bør merke seg dette. Det som er minst like viktig, er at politikerne stanser den barnslige debatten om hvem det er som skal ha æren for framgangen her i landet. Kristin Halvorsen og Venstres Trine Skei Grande var rause nok til å gi lærerne hovedæren, det bør andre skolepolitikere også gjøre. Det er fortsatt mye å jobbe med i norsk skole, ikke minst når det gjelder gutter og lesing. Med mange gode og kompetente lærere blir den jobben gjort på best mulig måte, uten for mye politisk innblanding. Vi ønsker alle våre lesere og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt, nytt år! Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Bare halvparten av norske femteklassinger er svømmedyktige. Politikerne har lenge lovet å gjøre noe med svømmeundervisningen, men lite har skjedd. Ill.foto: Bo Mathisen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 21/17. desember 2010 Tema: Svømmeopplæring Svømmetak i løse lufta Det kostbare svømmefaget Fylles bassengene? Rapport om tomme basseng utsatt Departementet har ikke oversikt SIDE 17 SIDE Aktuelt: 4... God motivasjon under PISA 6... Smålig å ta æren 7... Faglig-pedagogisk dag flyttes til OD-dagen 8... Heidra for god inkludering Virke og viten: Mangfoldig medlemsgruppe vil bli hørt Avslutning med historisk sus Jakten på norsk wow-faktor SIDE 28 SIDE 24 SIDE 48 Rett fram: Aktuell profil: Ragnfrid Trohaug Innspill: Karakterdebatten på avveie Innspill: Når foreldre ikke makter Innspill: Bør vi satse på superlærere? Innspill: Korrigering av klimaklok-kurset Innspill: Bør Finland ta bort skolematen, Erna? Debatt Rett på sak: Ingrid W. Jæger Kronikk: Instrumentalisme versus autensitet? Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Brenner for skolemiljøet Portrettet: Ordenskvinnen Fotoreportasje: Barndom i 1950-tallets Øksfjord Langskudd Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk Julekryssord Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 56 59

4 aktuelt. > PIsA-undersøkelsen God motivasjon under PIsA Norske elever sier at de gjorde sitt beste, at de føler de gjorde en god innsats og at de var motiverte til å løse oppgavene i PISA Teks T: Paal M. Svendsen > For første gang ble elevene spurt om deres motivasjon under PISA-undersøkelsene som ble gjort i fjor. 86 prosent sier at de er enig eller svært enig i at de gjorde en god innsats. 8 av 10 er enig eller svært enig i at de gjorde sitt beste, mens 3 av 4 sier at de var motivert for å gjøre sitt beste. Bredt spekter av arbeidsmetoder Det ble kjent da PISA-undersøkelsen 2009 ble presentert for Skole-Norge 7. desember. Elever i Sør-Korea og Finland gjør det best. Mens sørkoreanske elever er flinkest i leseforståelse og matematikk, er finnene best i naturfag. Undersøkelsen i Norge omfatter 4700 elever på 197 skoler. Oppgavene skal måle elevenes evne til å innhente relevant informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere, tenke kritisk, analysere, resonnere, trekke konklusjoner og begrunne for og imot konklusjoner. Marit Kjærnsli ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) presiserer at både elever, skoler, kommuner og fylker er anonyme, og at ingen detaljer om disse kommer ut. PISA 2009 viser at de norske elevene er nest best i lesing i Norden. Det er en tydelig framgang som vi må glede oss over. Samtidig må vi huske på at vi i dag er på samme nivå som vi var i 2000, sier Kjærnsli. Hun sier at det er naturlig at vi sammenlikner oss med andre nordiske land. Og også i denne undersøkelsen presterer de finske elevene langt over de andre nordiske landene, men forskjellen er blitt mindre. Når man ser bort fra Finland, presterer de norske elevene best i naturfag, mens Island gjør det best i matematikk. Men her er det små forskjeller, sier Kjærnsli. Skal glede seg over resultatene Bortsett fra Finland presterer de nordiske landene på nivå med gjennomsnittet i PISA-undersøkelsen, som i år er på 493 poeng. I 2006 var snittet på 500, som betyr at snittet har blitt dårligere. En årsak til dette er at flere land er med i undersøkelsen. Av landene utenfor OECD, er det land i Øst-Asia som gjennomgående scorer best. Ettersom PISA startet målingene sine med lesing i 2000, kan vi i dag se tydelig hvordan endringene i Norden er. Profilen for Norge og Island er lik, altså en tilbakegang til 2006 for så å ha en oppgang. Både Finland og Sverige har en tilbakegang, mens det i Danmark er relativt stabilt. Innen matematikk har Mexico hatt en sterk framgang siden Også Norge går fram, men ikke fullt så mye. Også innen matematikken går Sverige tilbake, og ligger på bunn sammen med Irland og Tsjekkia. n orske elever regner bedre enn i det er ett av funnene i den nye PIsA-undersøkelsen. Ill.foto: Erik M. Sundt Innen naturfag er det Tyrkia som går mest fram siden Også her har Norge en framgang, mens Sverige, Finland og Tsjekkia går tilbake. Jevnt over viser PISA-undersøkelsen at jentene scorer best i lesing, mens det er små forskjeller i matematikk og naturfag. Gir ikke hele bildet Kunnskapsministeren mener lærere, elever, foreldre og rektorer skal glede seg over resultatene. > Det er en forskjell på å være nummer 19 blant 29 land, og å være nummer 9 blant 33 land. Vi har kommet dit fordi vi har snudd en negativ trend, mens andre land som også fikk PISA-sjokk i 2000, ikke klarte det, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Undersøkelsen viser også at det fortsatt er små forskjeller mellom skolene i Norge og resten av Norden, men at det er store forskjeller internt i skolene. Dette betyr at lærerne har en stor pedagogisk utfordring. I Norge er det et stort sprik innen skolen sammenliknet med mange andre land, mens det er relativt sett små forskjeller mellom skolene. Det er for øvrig en tydelig sammenheng mellom foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn og elevenes ferdigheter på skolen, men i Norge er denne sammenhengen svakere enn ellers i OECD. Kristin Halvorsen minner om at PISA ikke gir det hele bildet. Det sier jeg nå når vi er fornøyde, men også når vi ikke er fornøyde. PISA er brukt til å tegne et negativt bilde av norsk skole de siste 9 10 årene. Derfor skal vi glede oss over de gode resultatene, som setter dagsorden for en ny debatt, sier hun. Kristin Halvorsen tror innsats over tid, og at «vi nå har kommet inn i et samarbeidsspor» er årsakene til at resultatene er blitt bedre. Skolen har fått ro til å utføre et oppdrag som det er bred politisk enighet om. Nå trenger skolen støtte og respekt, sier hun. Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet sier at man nå gjennomgår læreplanen i norsk for å finne hva som virker mer inspirerende på jenter enn gutter. Men mange lærere tar tak i dette og finner litteratur som gutter vil lese, og skreddersyr dette til undervisningen. Det er fokus på dette i skolene, sier Skarheim. 4

5 Færre elever leser dårlig Andelen elever på de laveste nivåene i lesing (nivå 1 og 2) er mindre enn noen gang i PISAundersøkelsen. Teks T: Lena Opseth Bedre resultater for norske elever I PISA 2009 viser norske 15-åringer framgang i matematikk, lesing og naturfag fra 2006 til 2009, og den negative utviklingen fra 2000 til 2006 ser ut til å ha snudd. > OECDs Programme for International Student Assessment (PISA) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Norge har tidligere deltatt i undersøkelsen i 2000, 2003 og I 2006 presterte de norske elevene under OECDs gjennomsnitt i alle tre fagområdene. Fra 2006 til 2009 har denne utviklingen snudd, og resultatene er tilbake på det nivået de var i Andelen elever som presterer svakt, er redusert i forhold til undersøkelsen i 2000, men andelen som presterer på de høyeste nivåene, er de ferske PIsA-resultatene viser framgang for norske 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag fra n ivået er dermed omtrent det samme som i undersøkelsen fra Kilde: EKVA også redusert, ifølge Utdanningsdirektoratet. Mens Finland skårer langt over gjennomsnittet for undersøkelsen, ligger de andre nordiske landene svært nær gjennomsnittet. Det er små forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark, men de norske elevene viser størst framgang siden Flere av de asiatiske landene, som Japan og Sør-Korea, skårer svært høyt i PISA. PISA er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land i regi av OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo har ansvaret for gjennomføringen av den norske undersøkelsen, med støtte fra Utdanningsdirektoratet. > Likevel befinner 15 prosent av elevene seg her. I den andre enden av skalaen har andelen gode lesere på nivå fem og seks gått ned, og er på åtte prosent. Er det en ambisjon å få flere opp på toppnivået, og finnes det en strategi? Det er et ønske om å få færrest mulig under nivå 2, som er avgjørende for å kunne drive god læring framover. Men vi må ha et fokus på å løfte alle elevene. Det er et viktig tema når vi diskuterer skolemeldinga, sier Kristin Halvorsen til Utdanning. Direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet fulgte opp: Gjennom PISA ser vi at det er mulig å løfte de gode til å bli bedre, men samtidig løfte alle opp. Det gjør vi i sammenholdte klasser. I 2000 befant 11 prosent av elevene seg på nivå fem eller over i lesing. Årets PISA-rapport omtaler nedgangen av gode lesere som signifikant, og peker samtidig på at andelen elever på nivå 4 og høyere i lesing har sunket fra 35 til 30 prosent sammenlignet med år «Dette gjør at konklusjonene etter årets PISA-undersøkelse ikke blir like positive», heter det i rapporten. Fortsatt uro i norske klasserom PISA-undersøkelsen viser at uro i timene og manglende respekt for lærerne fortsatt er en utfordring i norsk skole og påvirker læringsmiljøet i negativ retning. > Det går fram av elevenes og skoleledernes svar på spørsmål vedrørende skolens læringsmiljø i PISA-undersøkelsen. Fortsatt svarer elevene at det er bråk og uro i norsktimene. Hele 39 prosent svarer at det er bråk og uro i «de fleste timene» eller «alle timene». Det er nøyaktig samme svarprosent som elevene anga i PISA-undersøkelsen i I tillegg oppgir et større antall elever (33 prosent) at «elevene hører ikke etter hva læreren sier». I 2000 svarte 27 prosent av elevene det samme. Også av skoleledernes svar på enkeltspørsmål framgår det at de vurderer uro i timen og manglende respekt for lærerne som de elevfaktorer som sterkest bidrar til å påvirke læringsmiljøet i negativ retning. 5

6 aktuelt. > PIsA-undersøkelsen smålig å ta æren n orske 15-åringer leser atskillig bedre nå enn da den forrige PIsA-undersøkelsen ble gjennomført i l eseferdighetene til de norske elevene er nå over gjennomsnittet blant OeCd-landene. Ill.foto: Ingebjørg Jensen På rett spor Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand er glad for at skolens satsing på lesing de siste ti årene ser ut til å ha båret frukter. > Utdanningsforbundet har vært opptatt av å bevare fellesskolen. Vi vet at den totalt sett er best, både for sterke og svake elever. For lærerne er det inspirerende å oppleve at innsatsen nytter, sier Bjerkestrand i en kommentar til PISA-resultatene. Særlig er hun fornøyd med at det er færre elever på de aller svakeste nivåene, både i lesing, matematikk og naturfag. Samtidig understreker Bjerkestrand at PISA ikke på noen måte er et VM i skolekvalitet. For Utdanningsforbundet er Norges plassering på de internasjonale rangeringslistene av mindre betydning, uansett om vi går ned eller opp, som nå. Sammenlikningen med oss selv er viktigere. Derfor er det gledelig å kunne konstatere at vi er på rett spor og har snudd den negative trenden siden den første PISA-undersøkelsen i 2000, sier Mimi Bjerkestrand. Langt mer interessant er OECDs Høyres utdanningspolitiske talsperson, Elisabeth Aspaker, mener PISA-tallene viser at vi er på rett vei. Men hun hevder at framgangen fra 2006 og til i dag først og fremst er et resultat av opposisjonens politikk. Teks T: Marianne Ruud > Den negative trenden er snudd. Vi er på rett vei, sier Elisabeth Aspaker til Utdanning. Aspaker er glad for at PISAresultatene viser en forbedring fra Samtidig advarer hun mot å lene seg tilfreds tilbake, når Norge nå ligger omtrent på OECD-snittet sammenlignet med andre land. Nå er Norge tilbake på nivået fra Det betyr at det fortsatt må jobbes videre med å forbedre de grunnleggende ferdighetene, sier Aspaker og legger til: Vi må også satse mer på etter- og videreutdanning av lærerne. Aspaker mener samtidig at kunnskapsminister Kristin Halvorsen bør være litt forsiktig med selvskryt: Det er smålig når Kristin Halvorsen på pressekonferansen forsøkte å gi den rødgrønne regjeringen æren for de ferske PISA-resultatene. Framgangen fra 2006 er først og fremst et resultat av Kunnskapsløftet. Den reformen var det tidligere utdannings- og egen analyse av viktige trekk ved utdanningssystemene i landene den mener har lyktes med sin utdanningspolitikk. OECD peker særlig på tre tendenser: De har en fellesskole og skiller ikke elevene i grupper, klasser eller skoler etter prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. Små forskjeller mellom skolene gir samlet sett bedre resultater. Norge er blant de landene med minst forskjeller mellom skolene i PISA-undersøkelsen. elisabeth Aspaker. Foto: Høyre forskningsminister Kristin Clemet i Bondevik II-regjeringen som utformet. Den rødgrønne regjeringen har stort sett videreført Kunnskapsløftet i sin opprinnelige form, sier Aspaker. Da de første PISA-resultatene ble lagt fram i 2001, var hun politisk rådgiver for Kristin Clemet. skolene har tatt ansvar PISA-resultatene viser at skoleeiernes og skolenes arbeid med kvalitet i skolen gir resultater, sier Jan Sivert Jøsendal, fagleder for satsing og ledelse i KS. > Han mener resultatene av den internasjonale undersøkelsen viser at grunnopplæringen er på rett spor. Resultatene i lesing avdekker en markert forbedring fra PISA Naturfag og matematikk viser også en fremgang. PISA-resultatene viser at skoleeiernes og skolenes arbeid med kvalitet i skolen gir resultater. Vi vil spesielt trekke frem skoleeiernes målrettede arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, lesesatsingen fra 2003 og kommunenes satsing på lærernes kompetanseutvikling, sier Jan Sivert Jøsendal, fagleder for satsing og ledelse i KS, ifølge KS sine nettsider. PISA-resultatene viser at det er små forskjeller mellom skoler i Norge, men det er til dels store forskjeller internt på skolene sammenliknet med andre land. Resultatene viser at vi fortsatt må ha stor oppmerksomhet om skolene som organisasjoner, slik at vi utvikler gode læringsmiljøer som fremmer elevenes faglige læring, sier Jøsendal. 6

7 > Faglig-pe Dag Ogisk Dag Felles høgskole i Oslo og akershus Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerer til én høgskole fra 1. august Ved å flytte den faglig-pedagogiske dagen til Operasjon Dagsverk-dagen, når de fleste lærerne uansett har undervisningsfri, vil Universitetet i Oslo gjøre det lettere å delta. Ill.foto: Inger Stenvoll Flyttes til OD-dagen > Det ønsker styrene ved de to høgskolene, og søknad går nå til Kunnskapsdepartementet, som endelig vil bestemme fusjonen. Kunnskapsdepartementet har tidligere signalisert at det ønsker en sammenslåing, og den vil bli vedtatt i statsråd utpå nyåret. Den nye høgskolen får navnet Høgskolen i Oslo og Akershus, og vil ha studiested både i Pilestredet i Oslo og på Kjeller i Skedsmo. Samlet vil Høgskolen i Oslo og Akershus bli landets største statlige høgskole, med studenter og 1600 tilsatte. Ved å slå sammen høgskolene får regionen et bedre samordnet tilbud innen profesjonsrettet utdanning og forskning, sier rektorene ved de to høgskolene, Sissel Østberg (HiO) og Jan Grund (HiAk) i en pressemelding. Den sammenslåtte høgskolen vil arbeide for å få status som universitet, og blir i tilfelle Oslo- Akershus-regionens tredje, ved siden av Universitetet i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Vedtaket om sammenslåing ble på HiO fattet med 10 mot én stemme, mens vedtaket på HiAk var enstemmig. Universitetet i Oslo vil gjøre det lettere for lærere å kunne ta del i tilbudet på den fagligpedagogiske dagen, som institusjonen i mange år har arrangert i begynnelsen av januar. Teks T: William Gunnesdal > Faglig-pedagogisk dag blir neste år 27. oktober, samme dag som Operasjon Dagsverk. De siste par årene har vi erfart at færre lærere har benyttet seg av tilbudet på denne faglig-pedagogiske dagen på Blindern. Grunnen er at det å bestemme lærernes planleggingsdager er blitt et lokalt ansvar. Det har ført til at det de siste årene ikke er blitt fastsatt slike felles planleggingsdager i kommunene og fylkeskommunene i Oslo-området, med unntak av Østfold fylkeskommune, sier førstekonsulent Anders Lundell ved Universitetet i Oslo (UiO). De siste årene har mange skoler fastlagt planleggingsdager uten å ta hensyn til den fagligpedagogiske dagen på Blindern. Dette har gjort det vanskelig for mange lærere å delta, og antall deltakere har gått merkbart ned. Utdanning er kjent med at en del lærere har måttet utnytte undervisningsfrie huller i timeplanen for å få med seg noen av forelesningene som UiO har tilbudt på den faglig-pedagogiske dagen. Utdanning har til og med opplevd at en rektor uttalte at den faglig-pedagogiske dagen ikke har noe å gjøre med Kunnskapsløftet. Ifølge Anders Lundell har Universitetet i Oslo merket seg at færre lærere enn før har møtt opp på den faglig-pedagogiske dagen. Universitetet sendte derfor etter den faglig-pedagogiske dagen i januar 2010 ut et spørreskjema til 200 lærere. Og den gjengse tilbakemeldingen var at man ønsket at denne dagen ble lagt til en dag det ikke var undervisning på skolen. Vi har derfor landet på datoen for Operasjon Dagsverk, for da har de fleste lærerne undervisningsfri. Håpet vårt er jo at det tilbudet universitetet gir denne dagen, skal være en god støtte for lærerne i deres arbeid i klasserommet med å realisere Kunnskapsløftet, og at lærerne får et innblikk i den nyeste forskningen på deres fagområde. 10. november er det sendt brev til alle skoler på Østlandet om den nye datoen for fagligpedagogisk dag 2011, sier førstekonsulenten. Rektorene sissel Østberg (HiO) og Jan grund (Hiak) er fornøyd med vedtaket om sammenslåing til Høgskolen i Oslo og akershus. Foto: Stig Nøra, HiO Universitetet i Oslo jubilerer > I 2011 er det to hundre år siden det Kongelige Frederiks Universitet ble grunnlagt. Det skjedde 2. september I jubileumsåret vil det være en lang rekke arrangementer i jubileets navn, og mange av dem vil ha barn og unge som målgruppe. På Universitetet i Oslos nettsider finner du opplysninger om det som til nå er klart av jubileumsaktiviteter. 7

8 aktuelt. > skolepris Heidra for god inkludering Kaupanger skule i Sogn og Fjordane vart 2. desember overrekt Dronning Sonjas skolepris for Teks T og fo To: Harald F. Wollebæk > Under seremonien i gymnastikksalen på skulen, som ligg i Sogndal kommune, karakteriserte juryleiaren, pedagogikkprofessor Edvard Befring, skulen som eit føredøme for heile landet. Årets prisvinnar er prega av stor ivaretaking av den enkelte eleven, gode haldningar og god framferd. Dokumentasjonen fortel om mange år med utviklingsarbeid. På alle vurderingsområde har Kaupanger skule kome positivt ut. Til dømes har alle målingar av trivsel gått i positiv retning, og skulen skårar høgt når det gjeld skulekunnskapar, sa Befring. Skulen får godt skottsmål av foreldre, elevar, bygdefolk, lærarstudentar som har vore i praksis og representantar for det lokale næringslivet. Juryen sitt inntrykk er dermed at dette er ein skule som gjer elevane godt rusta for framtida og arbeidslivet. ein gong i året har kaupanger skule internasjonal veke. i år var temaet Afrika, og sandra Ågotnes l ærum og ingrid l und saman med resten av ei dansegruppe framførte dansen til «Waka waka», ein av songane til årets fotball-vm i sør-afrika. Juryleiaren trekte òg fram hospiteringsordninga som skulen har med det lokale næringslivet, som inneber mellom anna at både lærarar og elevar har vore utplasserte på Lerum-fabrikken. Arbeidslivet samarbeider med skulen om yrkes- og utdanningsrettleiing. Det internasjonale engasjementet til Kaupanger skule var òg sentralt i juryen si grunngjeving. Alle born av asylsøkjarar i skulealder i Sogndal er elevar ved Kaupanger skule. Røynslene til desse elevane er nytta i undervisninga, og skulen sine lokala har stått til disposisjon til mellom anna feiring av bursdagsselskap. Elevar får òg nytte skulelokale på kveldstid fredag og laurdag, noko som mellom anna motverkar at dei vert dregne mot risikoaktivitetar. Skulen samarbeider dessutan tett med frivillige organisasjonar, og den etter måten vesle tettstaden Kaupanger har til dømes den største speidargruppa i fylket. Befring framheva mellom anna at dei tilsette ved skulen arbeider svært bevisst for at kvar elev skal få høve til å lykkast med noko og utvikle talenta sine. Gjennom sitt strukturerte og menneskelege opplegg gjer skulen ein stor pedagogisk innsats for å styrkje sjølvtillit, pågangsmot, likeverd og inkludering, konkluderte Befring på vegner av juryen. Edvard Befring seier til Utdanning at i løpet av dei fem åra han har leia juryen i Dronning Sonjas skolepris, var årets tildeling den enklaste. Juryen fekk elleve skular til endeleg vurdering, og etter mitt syn stod det mellom tre av dei. Men då vi fekk gått gjennom dei skriftlege vurderingane av kvar skule, skilte Kaupanger seg klart ut. Dette var ei samrøystes avgjerd, seier Befring. Med seg i juryen har han hatt Ingrid Liland (Elevorganisasjonen), Loveleen Rihel Brenna (Foreldreutvalet for grunnopplæringa), Karianne Osborg (KS), Solveig Hvidsten Dahl (Norsk Skolelederforbund), Jan Henry Keskitalo (Sametinget), Åse Wrålsen (Utdanningsdirektoratet) og Haldis Holst (Utdanningsforbundet). Fakta. Dronning sonjas skolepris > prisen er oppretta etter initiativ frå dronning sonja og vart delt ut første gong i prisen vert delt ut kvart år til ein skule som har utmerkt seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Det vert særleg lagt vekt på at skulane skal arbeide for: at kvar enkelt elev får positiv merksemd at alle kjenner seg trygge på skulen og at dei kjenner at dei hører til der å praktisere tilpassa opplæring på ein fullverdig måte ivareta elevane sine rettar for deltaking og medverknad ein heilskapleg og langsiktig plan for å realisere likeverd og inkludering som involverer elevar, foreldre, lærarar og skuleleiar. f ylkesmennene nominerer kandidatar frå kvart fylke. prisvinnaren i år er kaupanger skule i sogn og f jordane, ein 1 10-skule med rundt 200 elevar. 8

9 utdanningsnytt.no r ektor geir Navarsete (t. v.), elevrådsleiar David Wefring o sen og f AU-leiar Jorunn kristin Aa Albretsen tok imot prisen frå dronning sonja. Til høgre leiaren for juryen, professor edvard Befring. Majestetisk overrekking Dronning Sonja, som er initiativtakar til prisen, stod sjølv for overleveringa. > Rektor Geir Navarsete, elevrådsleiar David Wefring Osen og leiar av foreldras arbeidsutval (FAU), Jorun Kristin Aa Albretsen, tok imot prisen på vegner av Kaupanger skule. Prisen består av diplom, ein spesialtinga litografi av kunstnaren Eli Hovdenak og ein sjekk på kroner. Rektor Navarsete var tydeleg rørt då han takka for prisen på vegner av skulen. Eg lovar at prisen ikkje vert noka sovepute. Tvert om er det ein inspirasjon til å stå på kvar dag for kvar einskild elev si vekst og utvikling. Han meiner skulen har lukkast med ei heilskapstenking, der ein særleg har lagt vekt på praktisk-estetiske fag, høgt læringstrykk og arbeidsro. Det har gjeve oss gode resultat på nasjonale prøvar og eksamenar, framheva rektoren. Tillitsvald deler gleda Leiaren for Utdanningsforbundet sin klubb gler seg over prisen og tykkjer den er vel fortent. > Rektor Geir Navarsete har vore flink til å systematisere det vi driv med, og det har vore viktig for at vi er komne så langt som vi har. Samstundes gjev han rom for ulike synspunkt, seier Marion Løvik, klubbleiar for Utdanningsforbundet ved Kaupanger skule. Ho framhevar mellom anna skulen si vektlegging av elevmedverknad. Klasseråd og elevråd er med på å påverke både vekeplanar og årsplanar, som til dømes når på året vi skal undervise i norrønt i norskfaget. Det er viktig for elevdemokratiet at elevane ikkje må nøye seg med å diskutere om dei skal få ha med seg tyggis på skulen, spissformulerer ho. Ho har sjølv jobba ein del med det internasjonale arbeidet til Kaupanger skule, som omfattar eit Comenius-prosjekt i EU-regi for utvikling av Vi har dyrka ulikskapane mellom kvar lærar og elevar, og fått fram det beste i kvar einskild, også kvalitetar dei sjølve ikkje var klare over. Eg vil takke dykk elevar fordi de er så høflege, har alltid godt humør, tek vare på kvarandre og har lyst til å lære. Måten de tek elevar frå andre land inn i varmen, gjer stort inntrykk på oss vaksne, sa han. Foreldra fekk òg ros av rektoren for å formidle til borna sine at skule er viktig. Han hadde òg ei takk til dei tilsette: Takk for at de har forstått at kvart einaste møte mellom lærar og elev er eit verdival som er tufta på respekt og likeverd. Navarsete var dessutan glad for alle gratulasjonane frå skular, både fjerne og nære. At andre skular kan glede seg saman med oss, er ein milepæl i regionen si historie, sa Navarsete. Då humra forsamlinga. kvalitet i skulen. Viktige element i samband med dette har vore brukarundersøkingar, medarbeidarundersøkingar og oppfølging av foreldresamtalar når det gjeld tilbakemeldingar om elevar. Løvik ser på prisen som ei stor anerkjenning for skulen. Det er eit teikn på at vi har gjort mykje bra. Og prisen er eit teikn på at kaupanger skule har gjort mykje bra, seier Marion l øvik, klubbleiar for Utdanningsforbundet ved skulen. for elevane har dette vore ein kjempedag; det er stort med dronninga, livvakter og det heile, seier ho. I tråd med prinsippet om medverknad skal elevane ha eit ord med i laget om korleis prispengane på kroner skal nyttast. Dropp kalkulatoren Kalkulatoren hindrer framgang i matematikk og er en krykke for norske elever i faget, mener prosjektleder for den norske TIMSS-undersøkelsen, Liv Sissel Grønmo og kompetansedirektør Are Turmo i NHO, skriver VG. [09.12.] Født i desember 1943 taper på å stå i jobb Offentlig ansatte født i desember 1943 kan tape opp til kroner i året dersom de står i jobb til de er 70 og samtidig tar ut folketrygddelen av pensjonen. [03.12.] 36 brudd i lokale forhandlinger Utdanningsforbundet har brutt forhandlingene i 35 kommuner og én fylkeskommune. Totalt er det mer enn 100 brudd i lokale forhandlinger i KS-området, skriver forbundet på sine nettsider. [03.12.] Tilsyn med ni private skoler Utdanningsdirektoratet har høsten 2010 åpnet tilsyn med ni private skoler med rett til statstilskudd. Tilsynene gjennomføres innen første kvartal 2011, og vil innbefatte en sjekk av inntak, reglement og praksis, beregning og innkreving av skolepenger, regnskapsførselen, anvendelsen av tilskudd og skolepenger og styrets oppgaver knyttet til tilskuddsforvaltningen, ifølge Udir.no. [03.12.] Flere får spesialundervisning I grunnskolen i dag får flere enn elever spesialundervisning, men det er uklart om den virker. Ifølge avisa Vårt Land, som viser til en KS-rapport, har andelen elever som får spesialundervisning i grunnskolen økt med 31 prosent siden I fjor utgjorde andelen som fikk spesialundervisning 7,6 prosent av alle elever i grunnskolen. [30.11.] Usynliggjør flerspråklige barn Det er sjelden at barnehager og skoler lar innholdet i den daglige virksomheten preges av at de har barn med utenlandsk bakgrunn og barn som er flerspråklige, viser en svensk undersøkelse, skriver Skoleinspektionen på sitt nettsted. [30.11.] 9

10 aktuell profil! Foto: Det norske samlaget Kven: Ragnfrid Trohaug (35) > forlagsredaktør Aktuell med: Enda ein ny Bragepris for barne- og ungdomslitteratur, og ein ny UPris til hennar forfattarar.! Litterær prisgrossist Forlagsredaktør Ragnfrid Trohaug er kjend for å ha eit sterkt konkurranseinstinkt. Det må gjere det ekstra godt å telje opp alle prisane forfattarane hennar har hanka inn. Teks T: Kirsten Ropeid > Forfattarar frå Det Norske Samlaget har fått tre av dei fire siste Brage-prisane for beste barne- og ungdomsbøker: Linn T. Sunne med «Happy» i 2007, Maria Parr med «Tonje Glimmerdal» i 2009 og Hilde Kvalvaag med «Fengsla» i Samstundes fekk Ingelin Røssland den første UPrisen for «Handgranateple» i Terje Torkildsen fekk prisen for «Marki Marco» i 2009, og Lars Mæhle for «Landet under isen» i år. Brageprisen er jo den gjævaste. Men UPrisen er kanskje likevel den som får fram det skeivaste gliset hos redaktøren. Prisen er i regi av foreininga Les og Litteraturfestivalen på Lillehammer, og går til beste nyskrivne ungdomsbok. Jury for prisen er elevane i åtte niandeklassar i åtte fylke i landet. At nynorskbøker, til dels svært tjukke nynorskbøker, gjer det så godt i denne tevlinga, får målfolk til å kviskre seg i mellom at ungdommar ikkje er så negative til nynorsk som ein del lærarar likar å tru. «Det er med nynorsken som med kvinnene, kvinner må vera ekstra flinke for å hevda seg, og dei nynorske bøkene må vera ekstra gode», sa Guri Vesaas, forgjengaren til Trohaug og barnebokredaktør i Samlaget frå 1974 til Vesaas arbeidde så målretta for dei gode bøkene at ho vart kalla nestoren i norsk barnelitteratur og kunne gi ein svært rik arv av god barnelitteratur til etterfølgjaren. Så rik at vi kan tenkje oss han kunne blitt tung å bere. Men Ragnfrid Trohaug veit lite som er betre enn å vinne i bordtennis. Ho er ein røyd fotballspelar og likar å starte dagen med trening. Til Dagbladet.no seier ho om seg sjølv at ho er utruleg rastlaus og arbeider hardt til ho blir svært sliten, og ho er nok ikkje skremt av å aksle gjæve forfattarar. I år debuterte Asbjørn Rydland med «Drakeguten», starten på ein fantasyserie som har lova svært godt. Terje Torkildsen og Ingelin Røssland er døme på andre sterke forfattarar som Trohaug etter forlagsjargongen kan kalle «sine». Så folk slår fast at ho langt frå berre lever på gamal suksess. Men forfattaren Trohaug har gått i hi etter at forlagsredaktøren Trohaug oppsto. Forfattaren debuterte med ungdomsromanen «Okkupert kjærleik» i år 2000, same året som ho gjekk på forfattarstudiet i Bø i Telemark. Boka gav ho både Kulturdepartementet sin debutantpris, Blix-prisen og stipend frå Regine Normanns fond. Etter debuten følgde eit høyrespel og to romanar til, alt særleg retta mot ungdom. At bøkene er på nynorsk, er eigentleg ganske rart. Trohaug er født i Bodø og budde der til ho reiste for å gå på vidaregåande skule i Wales. Her møtte ho Hilde Hagerup, også kommande ungdomsbokforfattar. Det styrkte Ragnfrid i trua på at ho og kunne skrive litteratur. Vegen gjekk vidare til Borgund, Bergen, Svalbard, London, Sør-Amerika og Oslo. Ho skreiv ikkje nynorsk før ho sat i London og sleit med den første boka. På bokmål gjekk det ikkje. Men med nynorsk vart språket fritt og leikfullt. Trohaug snakkar fire språk og seier ho er svært oppteken av språk som språk. Kanskje den interessa skapte nynorskforfattaren. Ho er i alle fall svært stolt av konsulentfråsegna frå Samlaget om at ho har eit nesten absolutt språkleg gehør. På Nordmøre er det ei katte som heiter Ragnfrid Trohaug. Nokre skolegutar gav katta namnet etter å ha hatt forfattaren på skolebesøk, ifølgje nettstaden Tunkatten.no. Trohaug er av dei forfattarane som likar skolebesøk, og tar oppkallinga som prov på at i alle fall desse gutane også likte seg. Trivselen i skolestova kan godt kome av både arv og tidleg miljøpåverking. Mora brukte å understreke at «eg er lektor, ikkje lærar». Trass all språkblanding snakkar Trohaug framleis det ho kallar eit slags bodøsk. Unntatt når ho må spørje etter vegen i Oslo. Da snakkar ho bergensk, så ikkje oslofolk skal hovere over dumme nordlendingar. «Forfattaren Trohaug har gått i hi etter at forlagsredaktøren Trohaug oppsto.» 10

11 intervju. Mangfoldig medlemsgruppe vil bli hørt På Utdanningsforbundets landsmøte i 2009 ble det vedtatt å organisere medlemmene i fem grupper. Gruppen «faglig og administrativt støttesystem», FAS, har Gunnar Opstad som sin representant i sentralstyret. Han mener medlemsgruppen må synliggjøres. Teks T og fo To: Marianne Ruud > En viktig målsetting med å omorganisere Utdanningsforbundet var å styrke kommunikasjonen både lokalt og sentralt i organisasjonen. Siden Utdanningsforbundet naturlig nok prioriterer de store medlemsgruppene innen barnehage, grunnskole og videregående skole, kan våre medlemmer lett føle seg litt gjemt og glemt. Det vil jeg gjerne bidra til å gjøre noe med, sier Opstad. Hva slags jobber har medlemmene i FAS? De jobber i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), på kompetansesentrene, i NAV, ved sykehus, hos fylkesmannen, i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon, i Utdanningsdirektoratet, i departementene, i barnevernet og i barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) blant annet. Hvor stor er medlemsgruppa? Vi regner med at rundt 5900 medlemmer tilhører FAS, men det har ikke vært så lett å finne et eksakt tall, så nå er vi i gang med en kartlegging av medlemsgruppen, sier Opstad. Hvordan er medlemsgruppa organisert? Medlemsgruppa har en kontaktperson i hvert fylke som skal ivareta FAS-medlemmenes interesser. Det varier om kontaktpersonen er tillitsvalgt på heltid med andre oppgaver i tillegg, om det er et medlem i full jobb, eller en tillitsvalgt som er delvis frikjøpt, sier Opstad. Han forteller at det denne gangen har vært opp til styrene i fylkeslagene å oppnevne kontaktpersoner, men at kontaktpersonene i framtiden vil bli valgt på fylkeslagenes årsmøter. Har du selv gjort nok for å synliggjøre medlemmene i FAS-gruppen? Jeg skulle ønske at vi hadde klart å oppnå et adskillig bedre resultat i årets tariffoppgjør for våre medlemmer i FAS. Det er et skammelig lavt lønnsnivå for svært mange av FAS-medlemmene, som i stor grad har høyt kompetansenivå. Men det er ikke vi, men våre arbeidsgivere som må ta ansvaret for denne manglende anerkjennelse av denne kompetansen. Men vi må som fagforening stå enda hardere på for de av medlemmene i FAS og også i universitets- og høgskolesektoren, som gunnar o pstad er representant for medlemsgruppen f aglig og administrativt støttesystem i Utdanningsforbundets sentralstyre. stadig sakker akterut i lønnsutviklingen. På spørsmål om hvilke arbeidsfelt han prioriterer i FAS, svarer Opstad at lønnsnivået for medlemmene er altfor lavt. Det gjenspeiler ikke kompetansen. Innen vårt felt finnes det flere ulike avtaler det skal forhandles om, og vi må hele tiden ha god kontakt med medlemmene, slik at vi får fram hva de ønsker å prioritere. På arbeidsplasser med få medlemmer samarbeider vi dessuten med andre organisasjoner og forbund, sier han. Selv er Opstad sykehuspedagog og hjemmehørende på Nærbø i Rogaland. Han har bakgrunn som lærer, PP-rådgiver, spesialpedagog, klinisk pedagog og var hovedtillitsvalgt i Helse Stavanger. Anerkjennelse av FAS-medlemmenes spisskompetanse og deres spesialistutdanninger er et annet felt vi arbeider med, forteller Opstad og lover å komme tilbake til resultatene av dette arbeidet ved en senere anledning. Utdanningspolitisk har særlig Midtlyng-utvalget om organiseringen av det spesialpedagogiske feltet, Flatø-utvalget om bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge og Østbergutvalget om flerspråklige barn, unge og voksne opptatt FAS-medlemmene. Utdanningsforbundet må skape arenaer og kommunikasjonslinjer som sikrer at vedtaksorganene får råd og impulser fra medlemmer i alle deler av organisasjon og på alle typer arbeidsplasser. Derfor vil jeg gjerne oppmuntre mine medlemmer til å ta i bruk de 19 kontaktpersonene i fylkene. Navnene finnes på fylkeslagenes nettsider, sier Opstad. Alle medlemmer i Utdanningsforbundet skal i utgangspunktet tilhøre en medlemsgruppe. Men det skal ikke være vanntette skott mellom gruppene. Medlemmer som føler tilhørighet til et saksområde, står fritt til å delta på de arenaer de finner det naturlig, uten å måtte tilhøre en gruppe. Bakgrunnen er at en liste over medlemsgrupper aldri blir helt uttømmende, sier Opstad. Når det gjelder innflytelse, har landsmøtet vedtatt at ingen medlemsgruppe alene skal kunne ha mer enn halvparten av medlemmene i et besluttende fellesorgan på fylkesnivå og over dette. De fem medlemsgruppene skal ha hver sin representant i sentralstyret. I denne landsmøteperioden er det altså Opstad som ivaretar FASmedlemmenes interesser. For å finne ut av hva som opptar medlemmene i FAS, arrangerer vi samlinger, der alle de 19 kontaktpersonene deltar. I år har vi hatt to slike samlinger, forteller Opstad. Kontaktforumet skal fungere som bindeledd mellom Utdanningsforbundet sentralt og fylkeslagene. Forumet skal også fungere som nettverk for de tillitsvalgte. 11

12 Elevrådet på Vigra skule gleder seg til de kan svømme i vann. Fra venstre: Ane Engeseth Røsvik, Endre Synes Hagerup, Anne Årseth, Odd Helge Oksavik Jua, Samuel Tolo Skjong. I midten: Caroline Blindheimsvik Hjermann. Svømmetak

13 Utdanning > nr 21/ tema. Flere ganger har politikerne lovet å styrke svømmeundervisningen. Siste gang var nå i sommer. Det ser imidlertid ut til at svømmeløftene er lik bassengene. Noen av dem er tomme, og resten tar det lang tid å oppfylle. Side > i løse lufta

14 Det kostbare svømme Utdanning > nr 21/17. desember 2010 tema.svømmeopplæring TEkST: Sonja Holterman, FOTO: André Pedersen Vaktmester Nils Ødegård på Vigra skule gjør bassenget klart til bruk. Det er nesten et år siden forrige gang det var fylt med vann. Ungdommene på Godøy skule venter på vann. Fra venstre: Silje Helen Fauske, Niklas Giske, Anne Marthe Dyb, Marius Husøy Nie, Ole Gunnar Blindheimvik, Nicolay Flisnes, Espen Furnes, Nikolai Brevik. Fakta. Drukningsulykker, dårlige resultater på svømmeundersøkelser og tomme basseng har fått politikerne til å love gull og blå basseng. Etter flere år med løftebrudd ser det nå ut til at kommunene har begynt å følge opp. Fra sentralt hold går det fortsatt tregt. > Det er andre gang jeg vasker det nå. Men jeg må nok ta et par ganger til, sier vaktmester Nils Ødegård. Han er i ferd med å gjøre svømmebassenget på Vigra skule klar til en ny badesesong. Skolen ligger i Giske kommune i Møre og Romsdal. I romjula skal det fylles med vann. Det tar ei uke. Så skal det varmes opp til grader. Og så er det klart for elevene når de kommer tilbake etter juleferien, sier Ødegård. Han er ikke den eneste som ser fram til at det tomme bassenget fylles av vann og barn. Det er alltid stas når vannet kommer, sier Karianne Farstad, fungerende rektor ved skolen. Hun skulle ønske vannet sto i bassenget året rundt. Det er imidlertid mange år siden skolen og kommunen hadde råd til det. Nå er det badetid fra januar til mai. Vi intensiverer undervisningen, men det hadde vært kjekkere å ha det åpent hele året, sier Farstad. Strømutgiftene ble veldig høye i fjor. Og nå får vi kanskje en like kald vinter, sier Farstad og ser bekymret ut av vinduet. Skolen får et fast kommunalt tilskudd som skal holde liv i bassenget. Svømmedyktighet og kunnskaper > En undersøkelse i 2009 tok for seg svømmedyktighet blant 5.-klassinger og lærernes kunnskap om dette. Skjema ble fylt ut i forbindelse med gymnastikk og svømmetimer elever og 163 lærere deltok i undersøkelsen, som ble foretatt i Blir strømmen dyrere, er det vi som må betale. Bassenget er krevende å holde varmt. I tillegg må hallen holdes varm, sier rektor Farstad. Elevrådet er innom og sjekker forholdene før badesesongen. Jeg gleder meg til å svømme. Det er jo aktivt og veldig god trening, sier Endre Synes Hagerup fornuftig. Han og de fem andre medlemmene av elevrådet lærte alle å svømme på skolen. De går ikke ofte i svømmehallen ellers i året. Nærmeste åpne basseng ligger på Moa i Ålesund. Vi drar ikke så ofte inn til Moa. Men når bassenget her er åpent, bader vi på ettermiddagene også, sier Caroline Blindheimsvik Hjermann. Bassenget er stort sett åpent hele dagen i noen hektiske vinter- og våruker. De 180 barneskoleelevene på Vigra skal lære seg å svømme. 14

15 faget Rektor Inger Anne knutsen hutrer i det tomme bassenget på Giske skule. Det koster å fylle det med vann, og å varme badehallen. Det samme skal elevene ved tre naboskoler. De blir busset til det lille bassenget på skolen. Alle får en time i uka i tre måneder. Det er kanskje ikke nok til å gjøre alle helt trygge i vannet, sier Farstad. Hun kjenner godt til både løftene og kravene fra sentralt hold. Vi er klar over at departementet vil at elevene skal ha mer svømming enn de får i dag. Men når det ikke følger penger med, blir det vanskelig å oppfylle kravene, sier Farstad. Giske kommune har også to andre svømmebasseng. De ligger på Godøy og Giske skule. Og de er tomme, de også. Men det nærmer seg badetid. Elevene får jo ikke den kontinuiteten i svømmeopplæringa som vi skulle ønske at de fikk. Til gjengjeld får de jo svømming hvert eneste år gjennom hele barneskolen, sier inspektør ved Godøy skole, Sissel Tomassen. Det er mer enn mange andre elever får. Halvparten kan svømme I 2009 undersøkte Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet svømmeundervisningen på norske skoler. Resultatene viste at bare halvparten av tiåringene er svømmedyktige. Svømmeforbundet opplyser at til sammenligning er 99 prosent av tiåringene på Island svømmedyktige, i Sverige er 97 prosent det og i Danmark kan 70 prosent av barna svømme 200 meter eller lenger. Antall timer svømmeundervisning i Norge er i gjennomsnitt 2,5 i måneden, og bare 57 prosent av femteklassingene har svømmeundervisning. Etter denne nedslående rapporten lovet politikere å styrke svømmeundervisningen. Løftene ble gjentatt i sommer, etter at to brødre på 9 og 12 år druknet i et vann i Oslo. I sommer sendte kunnskapsminister Kristin Halvorsen ut en pressemelding om et kommende krafttak for svømminga. Allerede i 2005 hadde statsminister Jens Stoltenberg proklamert det samme. Den gangen fra bunnen av svømmebassenget på Volsdalen skole i Ålesund. Han lovte å fylle både det, og mange andre basseng med vann. Volsdalen-bassenget er fortsatt tomt. Løftene ble godt mottatt, både i 2005 og sommeren Svømming er nemlig et av de mest populære fagene på skolen. 82 prosent av lærerne og 78 prosent av elevene vil ha mer av det. I 2006 oppfordret kampanjen «Sifra» barn til å komme med ønsker til regjeringen. Mange barn sendte inn sine ønsker, og øverst på lista sto: mer gymnastikk og svømming på skolen. Foreløpig har de imidlertid ikke fått sine ønsker innfridd. Vi kan dessverre ikke se at det har skjedd mye her. Hvert år begynner tiåringer i femte klasse uten å kunne svømme. Det er skremmende, sier Anne Kristine Nergård, fagansvarlig for forebyggende arbeid i Redningsselskapet. År etter år lover politikerne at svømminga skal styrkes, men det motsatte har skjedd, sier Per Rune Eknes, president i Norges Svømmeforbund. Som et utgangspunkt skulle Kunnskapsdepartementet kartlegge svømmeundervisningen på skolene i høst. Hvor er den undersøkelsen blitt av? spør Eknes. Undersøkelsen utsatt Vi har ikke gjort denne kartleggingen ennå, men vi forbereder en gjennomgang av svøm- > 15

16 tema.svømmeopplæring > Det kostbare svømmefaget «Hvert år begynner tiåringer i femte klasse uten å kunne svømme. Det er skremmende.» Anne Kristine Nergård, fagansvarlig for forebyggende arbeid i Redningsselskapet Fakta. meundervisningen, sier Laila Fossum, leder for Læreplanavdelingen i Utdanningsdirektoratet. Hun bekrefter at kartleggingen skulle gjøres i høst. Vi har vært i et møte i departementet, men vanligvis får vi konkrete, skriftlige oppdrag. Det har vi ikke fått i denne saken, sier Fossum. Hun understreker at dette er et oppdrag direktoratet både kan og vil utføre, og hun er optimistisk på vegne av framdriften i prosjektet. Vi satser på å få gjort dette så fort som mulig, men hvis det blir for kort frist, er det viktig å bruke den tiden som trengs. Men dere har ikke startet ennå? Nei, vi har ikke begynt. En annen måte å sikre elevene bedre undervisning skulle være å innføre Svømmeknappen. Fra departementet ble det meldt i sommer at de skulle ha et omfattende samarbeid med Norges Svømmeforbund og blant annet dele ut Svømmeknappen til elevene som har nådd kompetansemålene. Men nå er prosjektet endret til et mindre, og har en kostnadsramme på kroner. For dette vil departementet ha en helhetlig svømmekampanje. For under en million kroner skal svømmeaktiviteten i kommunene øke, elevene få svømmemerker, organisasjonene levere sine metoder for svømmeopplæring og de skal nå flest mulig skoler og kommuner. Jeg hadde håpet på en større satsing. Men vi får håpe dette kan være en god start, sier Per Rune Eknes. Svømmeforbundet kommer til å søke om midlene og prøve å få mest mulig ut av dem. Store kommuner vanner seg opp I læreplanverket for Kunnskapsløftet ble det tatt inn kompetansemål om svømme- og livredningsopplæringen. Det kreves blant annet at tiåringer skal være svømmedyktige. Lokalpolitikere og skolelederne er klar over kravene, men mange Utdanning har snakket med, lurer på hvordan de skal få kunnskapene, pengene og timene til å strekke til. I de store kommunene skjer det imidlertid litt på svømmefronten. I Bergen er det blitt bevilget 1 million ekstra til svømming for alle elevene på fjerde trinn. Det holder til seks timer ekstra for hver elev i Sentralbadet i Bergen sentrum. I Trondheim har politikerne bestilt en utredning om hvordan man kan øke antall timer til svømmeundervisning. I oppvekstkontoret i kommunen har man regnet ut at dersom alle elevene i tredje, fjerde og sjette klasse får til sammen fem timer mer svømming, vil det koste 1,8 millioner kroner de to neste årene. Dette forutsetter at vi bare bruker de offentlige bassengene, sier rådgiver ved Oppvekstkontoret, Petter Helland. Helland sendte fra seg utredningen i slutten av november og regner med at politikerne ser på den på nyåret. Bakgrunnen for utredningen er undersøkelsene som viser at mange tiåringer ikke kan svømme. I Trondheim gjelder dette 13 prosent av elevene. Hva gjør vi med dem som ikke kan svømme når de går ut av fjerde klasse? Et av forslagene er at de kan ha svømming med trinnet under. Men dette bestemmer politikerne, sier Helland. Han legger også til at Trondheim i årene som kommer får en stor elevøkning. Økningen i elevtallet blir kanskje så stor at vi muligens ikke klarer å øke antall timer svømmeundervisning per elev, sier han. I Stavanger er det planer om å styrke svømmingen i to av bydelene. Det har stått stille i mange år, men nå skjer det litt, sier Stein Oksum i Stavanger kommune. Det er lagt av penger til å bygge to nye svømmebasseng. Bydelene Hundvåg og Kvernevik har i dag ingen basseng, men flere skoler. Den ene hallen skal være ferdig i 2012 og den andre i I tillegg har oljebyen planer om å bygge et stort offentlig folkebad. Dette skal etter planen stå ferdig i Oslo er en av kommunene som tilbyr elevene færrest svømmetimer. Elevene får ti timer svømming i fjerde klasse. På enkelte skoler får elevene mer. Byråd for kultur og utdanning i Oslo, Torger Ødegaard, har ingen planer om å tilby alle elevene mer svømming, men han vil styrke tilbudet Læreplanen om svømming > kompetansemålene er for 4., 7. og 10. årstrinn. Etter fjerde trinn skal elevene være trygge i vann og svømmedyktige. På syvende trinn skal elevene kunne utføre grunnleggende svømmeteknikker på magen, ryggen og under vann. På tiende trinn skal de i tillegg kunne dukke og å utføre livberging i vann og livbergende førstehjelp. til dem som ikke er svømmedyktige. Svømmeundersøkelsen fra 2009 viste at elever med minoritetsbakgrunn har dårligere svømmedyktighet enn etnisk norske elever. Oslo kom også samlet sett dårlig ut med en lav andel femteklassinger som kan svømme. Det er store forskjeller i svømmeferdighetene her i byen. Vi vil gi et målrettet tilbud til de som ikke kan svømme, sier Ødegaard. Han foreslo i sommer å innføre nasjonale prøver i svømming. Forslaget ble dårlig mottatt av Kunnskapsdepartementet, men Ødegaard har ikke gitt opp. Vi har senere forstått det sånn at det finnes muligheter for at Oslo kan innføre svømmetester. Jeg kan ikke si så mye ennå, men vi jobber med dette, sier Ødegaard. Oslo tilbyr i dag alle elever svømmeskole i sommerferien. Dette har flere enn 3000 elever benyttet seg av. I tillegg vil kommunen se på mulighetene for å la barna gå i svømmehallen Fylles bassengene? > Norges Svømmeforbund frykter at bassengene forblir tomme. Tilsagnsrammen for kommunale lån til skole og svømmehaller økes med 2 milliarder, til totalt 6 milliarder kroner. Denne ordningen er ikke god nok, mener presidenten i Norges Svømmeforbund, Per Rune Eknes. Han mener lån og tilskudd til svømmehaller bør være behovsorientert. Kommuner som ikke har basseng bør få billigere og større lån. Mange kommuner tør ikke ta opp nye lån, og de får bare låne et visst beløp. Det betyr at mange basseng fortsatt vil stå uten vann, sier Eknes. 16

17 Rapport om tomme basseng utsatt Fra 2000 til 2007 ble 200 svømmebasseng tømt for vann. Norges Svømmeforbund har krevd å få en oversikt over bassengene. Kulturdepartementet har ansvar for landets 1433 svømmehaller, og har lovet å foreta en kartlegging. Men resultatene lar vente på seg. «Altfor mange offentlige svømmebasseng står tomme i Norge. kommunene har ikke råd til å fylle dem opp. Arbeiderpartiet lover ikke at alle problemene blir borte over natta, men vi kan love deg at å gjøre noe med dette er mye viktigere for oss enn å bruke milliarder på enda mer skattelette.» Jens Stoltenberg på Volsdalen skule i Møre og Romsdal, Arkivfoto: Sunnmørsposten når de er på Aktivitetsskolen. Savner kontinuitet Tilbake på Sunnmøre står vi på bunnen av enda et tomt basseng. På Godøy skule gleder ungdomsskoleelevene seg til å være i et basseng med vann i. Ungdommene i det tomme bassenget kan svømme, og de lærte det på skolen. Få av dem drar inn til Ålesund for å bade. Dermed blir det med de ukene på vinteren. Jeg skulle ønske bassenget var åpent om kveldene også, sier Silje Helen Fauske. Det har ikke skolen kapasitet til. Elevene er i bassenget hele dagen, og det må renses om kveldene. Det viktigste er å gi elevene det tilbudet de har krav på. Budsjettet for neste år er ikke ferdig, men det ser ut til at vi får råd til vann i bassenget. Vi er fornøyd når vi klarer å ha det åpent hvert år, sier inspektør Sissel Tomassen. Undersøkelser ved skolen viser at de aller fleste kan svømme. Intensive perioder er greit når det gjelder å lære å svømme, men for å bli en god svømmer bør man kanskje ha litt mer kontinuitet, sier Tomassen. Det har vært diskusjoner i fagmiljøet om hva det er å være svømmedyktig. De fleste skoler gjør som Godøy skule: Definerer elever som kan svømme 200 meter som svømmedyktige. Norges Svømmeforbund mener det er viktig å ha en klar definisjon på hva det er å kunne svømme. «Svømmedyktig og trygg i vann» er et vidt begrep, og det gjør at det er opp til rektor eller lærere å bestemme om elevene er svømmedyktige. Man skal kunne mage, rygg og å ligge og flyte. Det er viktig å huske at dersom man kan svømme 200 meter inne, klarer man om lag 20 meter i havet, sier Eknes. For å nå dette målet trenger elevene mye tid i bassenget. Det er ikke nok å lære takene. Våre instruktører har regnet ut at det tar 45 timer å lære å svømme skikkelig, sier Eknes. For Svømmeknappen som Norges Svømmeforbund og Kunnskapsdepartementet ble enige om å samarbeide om i sommer, brukes 200 meter som målet på svømming. Det er en god idé å ha dette som et mål for tiåringene. Alle skal klare å ta knappen, og dersom de ikke gjør det, må de få mer undervisning. Forhåpentlig kommer det en kampanje med Svømmeknappen til våren, sier Eknes. For de eldre elevene blir det viktig med strengere krav. Dessverre er det ikke slik at alle blir flinkere til å svømme etter hvert som de blir eldre. Svømmingen må opprettholdes, og vi ser at mange ungdomsskoleelever blir utrygge i vann fordi de ikke er i bassenget jevnlig, sier Eknes. Undersøkelsen fra 2009 viste at halvparten av lærerne kunne tenke seg bedre opplæring i å drive svømmeundervisning. Kompetansen til svømmelærerne må bedres. Tidligere måtte alle lærere ha noen timer kroppsundervisning og svømming i utdanninga, nå er det ikke slik. Det er ikke alle skoler som har utdannede kroppsøvingslærere, sier Eknes. > Først skulle vi få resultatene i slutten av september, så november og nå er det visst ingen som vet når tallene kommer, sier Per Rune Eknes, president i Norges Svømmeforbund. Kulturdepartementet kan heller ikke overfor Utdanning si noe om når rapporten er klar til å offentliggjøres. Den siste skolen vi besøker på Sunnmøre, er lille Giske skule. Skolen har et lite basseng som drives med dispensasjon. Det må renses manuelt. Men vi synes tross alt at vi er heldige som i det hele tatt har et basseng å åpne, sier rektor Inger Anne Knutsen. Oppvekstsjefen i Giske kommune skjønner at elevene gjerne vil svømme hele året, men tre måneder med varmt vann i bassengene er alt kommunen har råd til. Vi har tre små basseng på tre skoler, og det er ressurskrevende, sier oppvekstsjef i Giske, Arnfinn Vartdal. Han skjønner frustrasjonen til elever og lærere som gjerne vil ha mer svømming. Vi har ikke økonomi til å holde dem åpne hele året, sier Vartdal. Enn så lenge får det holde med noen våte vinteruker. Endre Synes Hagen gleder seg til det tomme bassenget er fylt med vann. Det er så godt å svømme. Nesten som å flyge. Departementet har ikke oversikt > Kunnskapsdepartementet opplyser til Utdanning at kartleggingen av svømmeundervisningen skal være i gang, og ber Utdanning om å kontakte Utdanningsdirektoratet for mer informasjon. Det har bladet gjort, og i skrivende stund fått opplyst at kartleggingen ikke er i gang. Til dette svarer departementet at de ikke kjenner til detaljene i saken. Når det gjelder Svømmeknappen, opplyser Kunnskapsdepartementet at Norges Svømmeforbund og Norges livredningsselskap kan søke om å levere en svømmekampanje for kroner. Dette tilbudet skal ha gått ut i et brev 30. november. 17

18 litt av hvert. Oversikt over pensjon > Når pensjonsreformen trer i kraft neste år, får medlemmer i en offentlig tjenestepensjonsordning flere valgmuligheter. Statens Pensjonskasse har utviklet en kalkulator som gir deg oversikt over valgmulighetene, og hvordan de virker inn på pensjonen din. Fødselsår, om man har full opptjening (30 år), alder ved pensjonering og hvilket år du er født har betydning for alderspensjonen du får fra folketrygden og den offentlige tjenestepensjonsordningen. Regelverket for dem som er født etter 1953 er ennå ikke avklart. Kalkulatoren gir ikke eksakte svar, men en indikasjon på hva du kan forvente å få dersom du ønsker å være pensjonist på heltid, eller om du ønsker å jobbe i tillegg. Kalkulatoren finnes på denne nettsiden: pensjonskalkulator/pensioncalculation/index Gratis kart til undervisningen Muggsopp fører ikkje til astma og allergi > Det er ingen samanheng mellom konsentrasjonen av muggsoppsporar i innelufta og utvikling av astma og allergi hjå barn, syner ei ny doktorgradsavhandling som er skriven av Jonas Holme ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Basert på desse resultata er det ingen grunn til å gjere eingongsprøver av muggsoppspore-konsentrasjon i inneluft for å identifisere risikofaktorar for astma og allergi i skandinaviske land, seier han i ei pressemelding frå forskingsinstituttet SINTEF. Funna kan tyde på at det er andre stoff enn muggsoppsporar som gjer menneske som oppheld seg i fuktige bygningar sjuke. Holme tilrår difor at ein konsentrerer seg om samanhengar mellom kjemisk eksponering i innemiljøet og utvikling av astma og allergi. Ei rekkje undersøkingar har slått fast at fuktproblem i bygningar aukar faren for problem med Sitat fra skolehverdagen: Fuktig inneluft aukar faren for astma og allergi, men det er ikkje på grunn av muggsopp, vert det konkludert i ei doktorgradsavhandling. Ill.foto: Harald F. Wollebæk luftvegane, men det er avgrensa kunnskap om kva for stoff som er årsaka. Klassen spiller skuespill på engelsk i 3. klasse «Goldilocks and the three bears». Elev: Who s been sleeping in my porridge? Innsendt av Nina Warloe, Vestfold > Lærere kan nå laste ned oversiktskart over Norge fritt fra Statens kartverk. Kartene kommer i flere ulike typer og kan brukes gratis slik de er, eller lett tilpasses undervisningsbehovene. d25-swrrgx7. ips For mer informasjon kontakt Tomas-Martin Holtan, tomas-martin. Mottok fortjenstmedalje i sølv > Skolemannen og organisasjonsmannen Arnold Sjøsund er tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Sjøsund, født 13. september 1924, arbeidet i skoleverket i Strinda og Trondheim kommune fra 1945 til han ble pensjonert i Først som lærer, siden som rektor ved Strindheim skole fra Sjøsund var i alle år medlem av Norsk Lærerlag og hadde ulike verv der fra 1952: formann i Trondheim krets, leder for Trøndsk Lærerstemne , leder for pensjonistene i Trondheim lærerlag I dag leder han pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Trondheim og er styremedlem i pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. Sjøsund var leder i Sør-Trøndelag Krets av Norske Ungdomsherberger i 27 år og var en aktiv pådriver i 1963 da ungdomsherberget i Trondheim ble bygget. Han var med fra opprettelsen av Trøndelagsavdelingen av FNsambandet i 1956 som sekretær. Han arbeidet fram til 1977 da kontoret ble en heltidsbetjent Arnold Sjøsund tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv. Fylkesmann Kåre Gjønnes overrakte medalje og diplom 4. november. avdeling. Sjøsund har vært en ivrig bidragsyter til Strinda Historielag. Han har bodd i Bakklandet menighet hele livet og engasjert seg i arbeidet der, som medlem av menighetsrådet og i etablering og drift av Bakklandet alders- og sykehjem. Det som kjennetegner Arnold Sjøsunds mangeårige yrkespraksis i tillegg til alle de verv han har hatt, er grundighet og utholdenhet. Vi som har arbeidet sammen med han innen de ulike områdene, har følt at Arnold Sjøsund er en person vi kan stole på. Av Lisbet Strickert > fylkesleder Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 18

19 Lingit Vedaskjulnostalgi Du likte deg godt der i vedaskjulet, du bæstefar; der kunne du bruke bågåsaga og saga og saga og se på kabba som dundre ned på det harde steingolvet ved sia ta stabla med kløyvd ved; du kunne stå der ved den gamle, ruglete sagakrakken og dra inn i deg den stramme lukta ta kvae, bork og sagflis; du fekk brukt kreften dine da bæstefar, og du merke ikke gikta i aksla, og kænskje glømte du hu som vart borte frå deg og onga i husmannsstua der fattigdommen luske like utafor døra. Foto: SXC scanpartner.no Foto: Øystein E. Hermstad Du trivdes godt der i vedaskjulet, du bæstefar; du kunne vara i hoppes med vedastabla dine nesten hele dagen; du kunne høgge og høgge helt tel my ta det vonde i livet ditt forsvant mens du kløyvde dei harde bjørkekabba med den skarpe øksa; det vonde vart borte det ved den store arrete vedastabben; du vart lognere og snillere da sorgen og savnet frå yngre år stilne, og du var blid da du kom inn tel dugurds for å eta havrevelling i den blankslitine vømmelsbuksa og den falme busserullen. I stedet for å gjøre mitt beste, hører jeg de andre skrive. Hører bokstavene våkne, bli til ord, setningene ta form. Du hadde det godt der i vedaskjulet, du bæstefar; det var bra for deg å vara der og tjone med ved`n hår dag på høsten da vintervarmen skulle sikres sånn at vi ikke hutre og frøus i det væsle huset der kulda krøup inn gjennom vegga; du saga, du høgg og du spikke; store, grove vedatrer laga du fyst, så passe små vedatrer, og så tenningsvedatrer med krøller i ein`n, og du stable alt så fint og rett og akkurat passe høgt, og nåde oss onga om vi rote tel inni vedaskjulet ditt, For vedaskjulet, det var som et eldorado for deg, det bæstefar, og jeg tenker på det, og je tenker på deg nå om høsten når vedafyringa sender lukta ta røyk gjennom bygda, og je kan bæra inn veden min og kjinne den stramme dufta ta kvae, bork og sagflis; gudskjelov at ikke alle har varmepumper, tenker je da, og gudskjelov at je minnes deg og gleden du hadde med å laga vinterved, og stakkars dom som aldri har visst åssen det var, og stakkars dom som aldri har hatt en bæstefar i et vedaskjul. Gerd Nyland (hadelending) Lingit Skolepakke er lese- og skrivestøtte som består av Lingdys (norsk-norsk) og Lingright (norsk-engelsk). Programmene er enkle å bruke og har mange funksjoner som ikke fi nnes i vanlige retteprogram. Blant annet kan de tilpasses brukerens dialekt og problemtyper. Med Lingit skolepakke kan skolen tilby det beste hjelpemidlet for elever som ikke er diagnostiserte dyslektikere, men som likevel har behov for lese- og skrivestøtte. Les mer om fordelene med Lingit Skolepakke, priser og betingelser, på Etterlysing > Utdanning etterlyser ein stor basebarnehage der vi kan lage ein fotoreportasje. Det er dei minste barna som skal vere tema for reportasjen. Da diskusjonen om små barn og basebarnehagar var på det heitaste på førvinteren, tenkte vi dette ville vere eit fint tema for ein fotoreportasje. Vi brukte mye tid på å ringe rundt til den eine store basebarnehagen etter den andre for å spørje om vi fekk kome. Ingen stad fekk vi eit klart ja; velkomen! Dette finn vi påfallande, for vanlegvis synest barnehagetilsette det er moro å vise fram barnehagen sin og tar gjerne i mot oss. Men er det ein basebarnehage som vil ha besøk, ta kontakt på e-post: LingitSkolepakke en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om miljøarbeid i skolen. Brenner for skolemilj Stovner videregående skole i Oslo fikk få søkere og hadde høyt frafall og gjengproblemer. Grensesetting, miljøarbeid og ny pedagogikk snudde utviklingen. Teks T og fo To: Marianne Ruud > På 1990-tallet var Stovner bydel i Groruddalen kjent for bråk mellom innvandrergjenger. Når enkelte biler med eldre ungdommer svingte inn på parkeringsplassen, visste vi at det kunne bety trøbbel. Vi ønsket ikke at gjengene skulle få fotfeste på skolen, forklarer avdelingsleder for miljøavdelingen, Hallgeir Muren. I 2000 innførte vi «Ny pedagogisk hverdag» på Stovner videregående. Miljøavdelingen, opprettet i 1997, består i tillegg til Muren av Øyvind Maroni. Han har bakgrunn fra forsvaret og en bachelorgrad i idrett. Muren underviser i fellesfagene og er lektor med historie, samfunnsfag, geografi og kroppsøving. Om miljøavdelingen sier Muren: Vi jobber forebyggende og slår hardt ned på alle former for negativ atferd, både språkbruk og småknuffing. Vi er grensesettere som vil at elevene skal kjede seg mindre og lære mer. Flere skal fullføre og bestå. Alle elever har egen PC, og vi har lagt opp til periodeundervisning med hele fagdager i matematikk, norsk, engelsk osv. Det har gjort dagene roligere og mer strukturerte, forklarer han og tegner opp et ukeskjema for Utdanning. I dag er Stovner videregående skole blant Oslos mest populære. Studiespesialiserende gir mulighet til et studieår i London og skolen krever høy snittkarakter for å komme inn. Antallet primærsøkere er mer enn tredoblet på få år. Byr på seg selv Til spørsmålet om hvordan miljølærerne får elevenes tillit, svarer Muren at det handler om å by på seg selv. I verkstedhallen holder elever på videregående trinn 2 Bilfag på med samfunnsfag. Dette er vår lille hule, slår elevene fast. Også Muren liker seg på bilfag. Biler og motorsykler er hans hobby. Da Muren kjørte sin sportsbil inn på verkstedet for å vise elevene hva som befant seg under panseret, ble ungdommene imponert. Muren kjører også motorsykkel og har skrevet bok om veteranmotorsykler og scootere. Fagspråket på verkstedet er han godt inne i. Den rundt to meter høye miljølæreren har en naturlig Avdelingsleder Hallgeir Muren diskuter bil med elevene Mohamed Lagaar og Bilal Hussain, faglærer i samfunnsfag geir-o ve Halvorsen og elevene kristoffer Andersen og kristian Jansson. autoritet og en god tone med elevene. Vi er pedagoger på miljøavdelingen. Det fungerer bedre enn å hente inn eksterne som vektere og politi. Vi skal være gode voksne rollemodeller. Jeg snakker med elevene som med mine egne sønner, sier Muren. 20

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

AKTUELL NYNORSK LITTERATUR FOR SKULEN B A R N E L I T T E R A T U R E N O V E R L E V E M Å H A N V E R E B E S T

AKTUELL NYNORSK LITTERATUR FOR SKULEN B A R N E L I T T E R A T U R E N O V E R L E V E M Å H A N V E R E B E S T AKTUELL NYNORSK LITTERATUR FOR SKULEN S K A L D E N N Y N O R S K E B A R N E L I T T E R A T U R E N O V E R L E V E M Å H A N V E R E B E S T EI GOD BOK FOR DEN DET GJELD Men da den egentlige bruker

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering

Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering Kriterier Dronning Sonjas skolepris skal hvert år tildeles en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Skolen arbeider

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Anleggsarbeidet i Norges Svømmeforbund. Hamar 02.09.05

Anleggsarbeidet i Norges Svømmeforbund. Hamar 02.09.05 Anleggsarbeidet i Norges Svømmeforbund Hamar 02.09.05 NSFs visjon Svømming skal være den mest fremgangsrike idretten i Norge NSFs verdier Grensesprengende Lekende Ansvarlig Dristig Inkluderende = Glad

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Ny GIV - Overgangsprosjektet

Ny GIV - Overgangsprosjektet Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Meråker videregående - Årsmelding for 2012

Meråker videregående - Årsmelding for 2012 Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring

Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring 2009-2011 Direktoratet har opprettet et eget råd for inkluderende opplæring, og har også, gjennom Brukerforum for likeverdig opplæring, jevnlige møter

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Møte om fellesprosjekt

Møte om fellesprosjekt -Ein tydeleg medspelar Møte om fellesprosjekt Hensikt: Avklare innhald i prosjektet Fellessatsing på vurdering for læring og elevmedverknad/klasseleiing Rammer Ressursar på udir.no Fellessatsing Udir.no

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer