I videregående som voksen

Transkript

1 I videregående som voksen Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe

2 ISBN Trondheim, 25

3 Forord Dette er den fjerde rapporten fra prosjektet om voksne i grunnskole og videregående opplæring som Vox utfører på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet (tidligere Læringssenteret). Hovedtema for denne rapporten er å se nærmere på om de voksne får det tilbudet de ønsker seg, og i hvilken grad de er fornøyde med opplæringsløpet og tilretteleggingen som er gjort. Vi vil også se nærmere på den enkeltes behov for tilpasset undervisning, bl.a. på grunn av lese- og skriveproblemer, og i hvilken grad slike hensyn er tatt i den praktiske opplæringssituasjonen. Et sentralt tema i denne undersøkelsen er gjennomstrømning. Utvalget for vår undersøkelse er voksne som gikk opp til eksamen våren 23. Denne rapporten er skrevet av forskerne Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe, men er lest og kommentert av prosjektgruppen. Den praktiske innhentingen av data ble ivaretatt av Sentio. Prosjektgruppen vil igjen rette en stor takk til utdanningsadministrasjonen i alle landets fylkeskommuner som var behjelpelige med å gi oss adresselister midt i en travel eksamensperiode. En særlig takk til alle deltakerne som tok seg tid til å svare på vår henvendelse og som dermed gjorde denne undersøkelsen mulig. Oslo/Trondheim, 2. august 24 Vigdis Haugerud prosjektleder I videregående som voksen i

4 Innhold Sammendrag viii 1 Innledning Mandat og oppgave Prosjektgruppen Problemstillinger Data og metode Reliabilitet og validitet Rapportens oppbygning Begrepsavklaring Bakgrunn Hvem er de? Finansiering av livsopphold Oppsummering Inn i og gjennom videregående opplæring Det lille puffet Påmelding Starten Studieretning Finansiering av opplæring Mål med opplæringen Hva gjenstår? År igjen av opplæringen Totalt tidsforbruk for å nå målet Oppsummering Kjennskap til retten Kjennskap til retten Oppsummering Informasjon Å skaffe seg informasjon Hvor god er informasjonen man får? Oppsummering Realkompetansevurdering Har man fått en realkompetansevurdering? Hvorfor ikke realkompetansevurdering? Hvordan er realkompetansevurderingen gjennomført? Fornøyd med vurderingen Å betale for sin realkompetansevurdering Var opplæringen i samsvar med vurderingen? Oppsummering Opplæringstilbudet Organisering Tilpasset opplæring Utbredelsen av lese- og skrivevansker I videregående som voksen iii

5 7.4 Hva koster opplæringen? Økonomisk støtte? Oppsummering Hvorfor ta videregående opplæring Rett til videregående opplæring Andre faktorer Oppsummering Yrkesaktive og tidsbruk Finansiering av livsopphold Hvem bruker lengst tid? - Yrkesaktive eller heltidselever/ privatister? Tilretteleggingen av videregående opplæring Målet med opplæringen Realkompetansevurderingen Alder Lese- og skrivevansker Oppsummering Vedlegg Vedlegg A. Prosjektets innhold B. Status i prosjektet Vedlegg Til deltakerne i spørreundersøkelsen Vedlegg Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel I videregående som voksen iv

6 Figurliste Figur 1 Kjønn. Prosent. (N=76)...6 Figur 2 Aldersfordelingen blant de som var meldt opp til eksamen våren 23. Prosent. (N=7)...7 Figur 3 Familiære forpliktelser etter kjønn. Prosent. (N=692 )...9 Figur 4 Nasjonalitet. Prosent. (N=75)...9 Figur 5 Hovedaktivitet våren 23 etter kjønn. Prosent. (N=612 )...1 Figur 6 Arbeidstidsordning etter kjønn. Prosent. (N=311 )...1 Figur 7 Viktigste inntektskilde under opplæringen. Prosent. (N=553 )...11 Figur 8 Husholdningens samlete bruttoinntekt i 22. Prosent. (N=725 )...12 Figur 9 Hvem anbefalte deg å ta videregående opplæring? Prosent. (N=667)...13 Figur 1 Hvor meldte deltakerne seg på opplæringen? Prosent (N=668)...15 Figur 11 Årstall for påbegynt opplæring blant eksamenskandidater våren 23. Prosent. (N=682)...15 Figur 12 Eksamenskandidater til videregående opplæring våren 23 fordelt på studieretning. Prosent (N=632)...16 Figur 13 Hvem betaler opplæringen? Prosent (N=673)...17 Figur 14 Hva er målet med opplæringen? Prosent (N=677)...17 Figur 15 Hva gjenstår før du har nådd målet? Prosent (N=635)...18 Figur 16 Hvor lang tid vil det ta før du er ferdig? Prosent (N=484)...18 Figur 17 Totalt tidsforbruk for å nå utdanningsmålet. Prosent. (N=465)...19 Figur 18 Kjennskapet til voksnes rett til videregående opplæring? Prosent. (N=692 )..21 Figur 19 Hva inngår i voksnes rett til videregående opplæring? Prosent ja. (N=725 )..22 Figur 2 Hva voksnes rett til videregående opplæring omfatter etter kjennskap til loven. Prosent. (N=688 )...23 Figur 21 Faktisk kunnskap om voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=75 )...24 Figur 22 Faktisk kunnskap etter egen vurdert kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=692 )...25 Figur 23 Hva som inngår i voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=725 )25 Figur 24 Hvor har du skaffet deg informasjon om voksnes rettigheter? Prosent (N>722)27 Figur 25 Hvor godt fornøyd er du med den informasjonen du har fått? Prosent (N=55)...28 Figur 26 Har du fått vurdert din realkompetanse? Prosent (N=684)...29 Figur 27 Hvorfor har du ikke fått din realkompetanse vurdert? Prosent (N=339)...31 Figur 28 Hvordan ble vurderingen gjennomført? Prosent (N > 197)...31 Figur 29 Hvor fornøyd er du med resultatet av vurderingen? Prosent (N=227)...32 Figur 3 Har du selv betalt for å få din realkompetanse vurdert? Prosent (N=224)...33 Figur 31 Var opplæringen i samsvar med realkompetansevurderingen? Prosent (N=234)...34 Figur 32 Antall undervisningstimer. Absolutte tall. (N=644 )...35 Figur 33 Undervisningstidspunkt. Prosent. (N=632 )...37 I videregående som voksen v

7 Figur 34 Fordelingen mellom undervisning og selvstendig arbeid. Prosent. (N=679)...37 Figur 35 Tilpasset opplæring. Prosent (N>611)...38 Figur 36 Utbredelsen av lese- og skrivevansker. Prosent. (N= 694 )...4 Figur 37 Hvorvidt de med lese- og skrivevansker er blitt testet, fått tilpasninger i forhold til opplæring og eksamen. Prosent. (N=129 )...4 Figur 38 Betalte du kurs-/deltakeravgift? Prosent. (N=673)...41 Figur 39 Betalte du eksamensavgift? Prosent.. (N=676)...41 Figur 4 Mottok du økonomisk støtte til denne opplæringen? Prosent. (N=725 )...42 Figur 41 Økonomiske støttefaktorer. Prosent. (N=385 )...42 Figur 42 Hvor stor betydning har ulike aspekt ved retten til videregående opplæring. Prosent (N>573 )...45 Figur 43 Hvor stor betydning har andre faktorer. Prosent (N>59 )...46 Figur 44 Andelen som mener at de ulike motivasjonsfaktorene har stor betydning. Prosent. (N>59)...47 Figur 45 Timer pr. uke etter hovedaktivitet. Prosent. (N=561)...49 Figur 46 Hvor lang tid man har planlagt å benytte på opplæringen etter hovedaktivitet. Gjennomsnitt.. (N=48)...51 Figur 47 Tilrettelagt opplæring etter hovedaktivitet. Prosent. (N>528)...51 Figur 48 Målet med opplæringen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=58)...52 Figur 49 Planlagt tid på gjennomføring etter målsetning. Gjennomsnitt. (N=448)...53 Figur 5 Planlagt tid på gjennomføring etter målsetning og hovedaktivitet. Gjennomsnitt. (N=395)...53 Figur 51 Realkompetansevurdering etter hovedaktivitet. Prosent. (N=619)...54 Figur 52 Tilfredshet med realkompetansevurderingen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=232)...55 Figur 53 Samsvar mellom realkompetansevurdering og tilbud etter hovedaktivitet. Prosent. (N=224)...55 Figur 54 Alder etter hovedaktivitet. Gjennomsnitt. (N=611)...56 Figur 55 Samsvar mellom realkompetansevurdering og tilbud etter alder Prosent. (N=27)...57 Figur 56 Lese- og skrivevansker etter hovedaktivitet. Prosent. (N=64)...57 Tabell-liste Tabell 1 Viktigste inntektskilde etter hovedaktivitet. Prosent. (N=58) I videregående som voksen vi

8 Tabell 2 Undervisningstidspunkt etter hovedaktivitet. Prosent (N=527)...52 I videregående som voksen vii

9 Sammendrag Vårt utvalg av eksamenskandidater våren 23 har karakteristika som samsvarer godt med tidligere tall for deltakere i videregående opplæring. Fordelingen mellom kvinner og menn ligger på 7/3 og forholdet mellom deltakelse på allmenne fag kontra yrkesfag ligger på 6/4. Med hensyn til alder er hovedtyngden av deltakerne mellom 26 og 46 år. Det er kun de færreste av de voksne som har videregående opplæring som hovedaktivitet (15 %). Seks av ti sier at de anser heltids- eller deltidsarbeid som sin primære aktivitet våren 23. Dette henger godt sammen med at de oppgir egen og/eller ektefelles inntekt som den viktigste kilde til finansiering av livsopphold under opplæringen. Halvparten av kandidatene oppgir imidlertid at de får økonomisk støtte til opplæringen. Og Aetat er den finansieringskilden som er nevnt av flest deltakere (21 %) som mottar slik støtte. Initiativet til å begynne med videregående opplæring ser i stor grad ut til å være egenmotivert, men mange har også fått den nødvendige oppmuntringen og støtten fra sine omgivelser. Og nettopp det at motivasjonen er stor kan være med på å forklare at det forventede tidsbruket er såpass lavt. Hele 76 % sier at de er ferdige innen fem år etter påbegynt opplæring, mens 95 % oppgir at de er ferdige innen sju år. Det er også oppløftende at 87 % av deltakerne oppgir at de sikter mot studiekompetanse, fag-/svennebrev eller annen 3-årig yrkeskompetanse. Dette tyder på at videregående opplæring ikke er en tilfeldig aktivitet, men for mange et bevisst valg i forhold til ny eller videre karriere. De fleste eksamenskandidatene våren 23 vet at utdanningspermisjon med lønn (85 %) ikke inngår i voksenretten. I tillegg virker det som om de fleste vet at voksne har rett til realkompetansevurdering (75 %). Seks av ti vet at gratis opplæring (6 %) inngår i retten. Derimot er det få (25 %) som vet at rettighetshavere har rett til individuelt tilpasset opplæring. Deltakerne har svart at de har skaffet seg informasjon om voksnes rettigheter og opplæringstilbud fra en rekke forskjellige kilder. Videregående skoler/ressurssenter er informasjonskilden som er oppgitt av flest deltakere (over 25 %). I tillegg ser vi at Aetat er nevnt som kilde av mange, noe som er i tråd med funn i vår første rapport. 1 1 Engesbak mfl (23) men hvor skal vi henvende oss?. Oslo/Trondheim; Vox. I videregående som voksen viii

10 Omfanget av realkompetansevurderinger er fortsatt noe i underkant av det man kunne forvente. Av eksamenskandidatene våren 23 er 34 % sikre på at de har fått en realkompetansevurdering, 1 % oppgir at de ikke vet om de har fått en slik vurdering, mens 56 % svarer at de ikke er realkompetansevurdert. Tallene er i tråd med de tall vi har fra fylkeskommunene. 2 Vi vet at noen fylkeskommuner foretar vurdering av innsendte papirer som grunnlag for tilpasset opplæring, og at dette ikke nødvendigvis oppfattes som en realkompetansevurdering av den enkelte søker. Dette kan være en forklaring på at så mange som 1 % av kandidatene ikke vet om de er realkompetansevurdert. Det er allikevel meget positivt at de som har fått en vurdering av sin realkompetanse ser ut til å være godt fornøyde med vurderingen. Det er relativt stor variasjon når det gjelder undervisningstidspunkt, antall timer pr. uke og fordeling mellom undervisning og selvstudium. To av tre respondenter mener at både faglig nivå, tidspunktet for undervisningen og undervisningsstedet var tilpasset deres behov. Halvparten mente at tempoet var tilpasset deres behov. En av fem respondenter oppgir at de har lese- og skrivevansker. Av disse forteller 4 % at de er blitt testet for slike vansker. Bare 16 % oppgir at de har fått undervisning tilpasset sine lese- og skrivevansker, mens 27 % oppgir at de har fått tilrettelagt eksamen på bakgrunn av vanskene. På spørsmål om hvilke faktorer som har hatt betydning for at de skulle ta videregående opplæring som voksen, svarer nesten alle kandidatene at egen motivasjon er den viktigste faktoren. At den indre drivkraften er tilstede synes derfor meget viktig. Den nest viktigste faktoren er at voksne har fått rett til videregående opplæring. Som nevnt tidligere er det syv av ti som oppgir arbeid som sin hovedaktivitet. Bare 15 % oppgir opplæring, altså at de er heltidselever/privatister/lærlinger 3 som hovedaktivitet. Identiteten er altså sterkt knyttet til arbeidsmarkedet. Dette inntrykket forsterkes ved at bare et fåtall tar opp studielån for å delta i videregående opplæring. Den viktigste finansieringen av livsopphold er husholdningens arbeidsinntekt. De yrkesaktive har færre undervisningstimer enn de andre og de har planlagt å bruke mindre tid for å nå sitt opplæringsmål enn de som har opplæring som hovedaktivitet. Det er en noe større andel yrkesaktive som har enkeltfag/moduler som målsetning med opplæringen enn de som har opplæring som hovedaktivitet. Yrkesaktive som har studiekompetanse eller fag-/svennebrev som målsetning har planlagt å bruke mindre tid på dette enn de med samme målsetning og som har opplæringen som hovedaktivitet. De yrkesaktive har planlagt å benytte nesten ett år kortere tid på samme utdanning som de som tar opplæring på heltid. Et interessant spørsmål blir da hva dette kan skyldes? Vi fant at de yrkesaktive ikke er mer fornøyd med tilretteleggingen enn de som har opplæringen som hovedaktivitet. De er heller ikke blitt realkompetansevurdert i større utstrekning eller er 2 Haugerud mfl (24) Tallene vi søker kunnskapen vi får. Oslo/Trondheim; Vox. 3 Se pkt. 1.5 Begrepsavklaring. I videregående som voksen ix

11 mer fornøyd med realkompetansevurderingen. Likevel finner vi at de yrkesaktive oppgir en større sammenheng mellom realkompetansevurderingen og det opplæringstilbudet de har fått enn de andre gruppene (inkludert de som tar opplæring på heltid). Vi fant også at de yrkesaktive er eldre enn de som oppgir opplæring som sin hovedaktivitet. En mulig forklaring på noe av tidsforskjellen kan ligge i at jo eldre man er jo mer livs- og arbeidserfaring kan legges i realkompetansevurderingen. En annen mulig forklaring er at de yrkesaktive, som i stor grad tar opplæring på ettermiddag/kveld, i større grad må ha avkorting og komprimering av sin opplæring. I motsetning til de som tar opplæring på heltid med mer omfattende opplæringsløp. I videregående som voksen x

12 1 Innledning 1.1 Mandat og oppgave Vox fikk ved årsskiftet 22/23 i oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) å sette i gang et prosjekt for å øke kunnskapsgrunnlaget om voksne i grunnskole og videregående opplæring. Prosjektet hadde oppstart i januar 23 og er forventet avsluttet i februar Arbeidet gjennomføres som et samarbeid mellom Vox og Læringssenteret. Bakgrunnen for prosjektet var at voksne fikk en lovfestet rett til videregående opplæring fra 1.august 2, og at de fikk en individuell rett til opplæring på grunnskolenivå fra 1.august 22. Prosjektet som helhet har som mål å øke vår kunnskap om voksnes kjennskap til og bruk av retten til grunnskole og videregående opplæring. Det var ønskelig å øke kunnskapsgrunnlaget om: - I hvilken grad og hvem benytter retten til grunnskole og videregående opplæring - Tilgangen til opplæring - Informasjon om muligheter. Det var tre grupper som var interessante i denne sammenhengen: - De som går i opplæring (grunnskole og videregående opplæring) - De som søker opplæring (grunnskole og videregående opplæring) - Befolkningen generelt. Prosjektet består av 6 delprosjekter med ulike tidsrammer 2. Denne rapporten er fra delprosjekt 2 3 som omhandler voksne i videregående opplæring. Utgangspunktet er: - I hvilken grad voksne benytter retten til videregående opplæring - Tilgang på opplæring - Informasjon om muligheter - Hvem deltar i videregående opplæring - Hvilke erfaringer har de med informasjon, realkompetansevurdering og individuelle tilpassete løp - Organisering av opplæringen - Hvor lang tid bruker de på å fullføre - Motivasjonen for å delta 1 Tidligere utgitte rapporter: Engesbak mfl (23) Men hvor skal vi henvende oss. Oslo, Trondheim; Vox. Haugerud mfl. (24) Tallene vi søker kunnskapen vi får. Oslo, Trondheim; Vox. Haugerud mfl. (24) Deltakere i videregående opplæring arrangert av studieforbund høsten 23. Vox minirapport 1/24. Oslo, Trondheim; Vox. 2 Se vedlegg 1A. 3 Se vedlegg 1A og vedlegg 1B. I videregående som voksen 1

13 1.1.1 Prosjektgruppen Prosjektgruppen har våren 24 bestått av følgende personer: Prosjektleder: Vigdis Haugerud, fagsjef Vox Seniorrådgiver: Sigrun Røstad, Vox Seniorrådgiver: Vidar Sollien, Læringssenteret Forsker: Heidi Engesbak, Vox Forsker: Tor Arne Stubbe, Vox Denne rapporten er utarbeidet av Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe. 1.2 Problemstillinger Rapporten omhandler voksne i videregående opplæring. Intensjonen med undersøkelsen er å få et bedre innblikk i sentrale tema som informasjon, realkompetansevurdering, tilpasset tilbud, kjennskap til rettigheter, motivasjon, økonomi og livssituasjon også videre. Vi ville vite; - Hvem er de? - Hvordan ble de rekruttert inn i videregående opplæring? - Er de realkompetansevurdert - Er de fornøyd med realkompetansevurderingen? - Hvilken kjennskap har de til voksnes rett til videregående opplæring? - Har de fått informasjon? - Hvor har de fått informasjon - Hvilken sammenheng er det mellom realkompetansevurderingen og opplæringen? - Hvorfor tar voksne videregående opplæring? Hvis vi greier å svare på alle disse spørsmålene, har vi bidratt til å øke vår kunnskap om voksne i videregående opplæring. 1.3 Data og metode Formålet med undersøkelsen var å studere ulike aspekt ved videregående opplæring for voksne. Vi ønsket å øke vår kunnskap blant annet om hvem som deltar i videregående opplæring, hvilke målsetninger de har, hvilke erfaringer de har gjort seg på en rekke relevante områder som blant annet realkompetansevurdering, individuell tilpasset opplæring også videre. Siden vi ikke kan inkludere alle voksne i undersøkelsen vår, var vi nødt til å foreta noen valg. Vi baserer undersøkelsen på et strategisk utvalg, noe som betyr at utvalget er hensiktsmessig og/eller skjønnsmessig. Utvelgelsen av enheter i undersøkelsen foretas med sikte på å få en representativ variasjon i utvalget. 4 Representativitet innebærer at utvalget er typisk eller karakteristisk for den gjeldende populasjonen. 4 Ilstad mfl (1982), Survey-metoden: fremgangsmåten ved opinionsundersøkelser, brukerundersøkelser, markedsundersøkelser og lignende. Trondheim: Tapir (3. reviderte utgave). I videregående som voksen 2

14 I vår undersøkelse ønsket vi voksne som allerede befant seg i videregående opplæring og som hadde gjort seg erfaringer i forhold til videregående opplæring. I tillegg ønsket vi voksne som var omfattet av den nye loven, altså voksne født før 1. januar Et av formålene var å oppnå størst mulig representativitet i utvalget. Vår populasjon ble dermed voksne født før 1. januar 1978 som tar videregående opplæring. Vi bad alle fylkeskommuner om å sende oss en oversikt over alle voksne født før 1. januar 1978 som var oppmeldt til eksamen våren 23. Årsaken til at vi ønsket å trekke utvalg fra de som var meldt opp til eksamen våren 23, var at vi da ville få med alle grupper voksne i videregående opplæring. Både elever, privatister og lærlinger ville bli inkludert i utvalget. Vi ville derfor få et utvalg som ikke bare gjenspeilte de som tar videregående opplæring i fylkeskommunal regi men ett spekter av alle typer deltakere. Ved å velge de som var meldt opp til eksamen, og ved å sende ut spørreskjemaene i mai, ville vi få med de som allerede hadde gjenomgått ett opplæringsløp. De har gjennomført ett utdanningsløp og gjort sine erfaringer uansett om de var meldt opp til eksamen i en modul, ett eller flere fag. Vi sorterte de som var meldt opp til eksamen våren 23, etter fylke og trakk for hvert fylke tilfeldig hvem som skulle delta i undersøkelsen. Trekningen av utvalget ble altså basert på prinsippet om tilfeldighet. Dette innebærer at hver enhet som i dette tilfellet var voksne som var meldt opp til eksamen våren 23, hadde like stor sjanse for å bli trekt ut. Fordelen med å trekke et representativt utvalg er at undersøkelsen kan si noe om alle voksne i videregående opplæring. Spørreskjemaet 5 ble sendt til tilfeldige uttrukne voksne eksamenskandidater i videregående opplæring. 6 Adresselister fikk vi av fylkeskommunene. Disse listene inneholdt samtlige voksne født før 1. januar 1978 som hadde meldt seg til eksamen i ett eller flere fag våren Av disse 1967 utsendte skjema fikk vi 355 i retur, dette skyldtes feiladressering, ukjent adressat, dødsfall etc. 32 telefonerte og fortalte at de ikke var meldt opp til eksamen våren 23. Vårt nettoutvalg ble derfor på 158 personer. Av disse vet vi ikke hvor mange som trakk seg fra vi fikk adresselistene til eksamen fant sted. Totalt var det 725 som sendte inn spørreskjema i utfylt stand, og vi endte derfor med en svarprosent på 45,9. For å sikre at vi har et representativt utvalg har vi kontrollert avvik for kjønn, alder og bosted. Utvalget avviker ikke i vesentlig grad på disse variablene, sett i forhold til de tall vi tidligere har for denne gruppen. 8 Samlet sett mener vi derfor at kravet til representativitet er oppfylt. 9 5 Se vedlegg 2. 6 De mest folkerike fylkeskommunene ble vektet noe opp i antall utsendte skjema. 7 Utsending av skjema, purring og bearbeiding av data er gjort av Sentio. 8 Se for eksempel, kapittel 2.1. Vi finner der en kvinneandel på 71 %, dette er i samsvar med tidligere undersøkelser. 9 Ringdal (21: s277) Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget, Bergen. I videregående som voksen 3

15 1.3.1 Reliabilitet og validitet Ingen undersøkelser kan sies å være fullstendige nøyaktige. Det kan oppstå feil i alle ledd av forskningsprosessen. Ved å etterstrebe representative utvalg, samt ved grundighet og nøyaktighet kan man redusere faren for unødvendige feil underveis. 1 I forskningen har vi to sentrale begrep i kvalitetssikringen av vitenskapelige undersøkelser, nemlig reliabilitet og validitet. 11 En undersøkelses validitet avhenger av hva vi vil vite og hvorvidt våre data greier å fange dette opp. For å sikre validiteten, gjennomførte vi i forkant av utviklingen av spørreskjemaet 4 gruppeintervjuer med i alt 16 voksne deltakere i videregående opplæring. I tillegg gjennomførte vi informantintervjuer i 5 fylkeskommuner. Gjennom en grundig bearbeiding og vurdering av tema og spørsmålsformuleringer på bakgrunn av intervjuene og tidligere undersøkelser mener vi at våre data er valide. Vi har vi fått en stor og viktig mengde data ut av spørreskjemaet, som gir et godt bilde av hvordan situasjonen for voksne i videregående opplæring er. Vi har videre forsøkt å minimalisere mulighetene for feil i spørreundersøkelsen. Det endelige spørreskjemaet ble sendt ut direkte tilden enkelte respondent av Sentio. Vedlagt var et følgebrev som informerte om undersøkelsen, anonymitet og svarmåte. 12 Etter avsluttet datainnsamling ble spørreskjemaene skannet. 13 Dette minimaliserer sjansene for feilpunching og andre typer feilregistrering. Vi regner med at vår undersøkelsen har en tilfredsstillende høy reliabilitet og at en replikasjon av undersøkelsen vil gi tilnærmet samme resultater. 1.4 Rapportens oppbygning I rapporten vil vi gjennomgående se på hva de som var meldt opp til eksamen våren 23, har svart på spørreskjemaet. I kapittel 2 skal vi bli bedre kjent med gruppen. Deretter i kapittel 3 tar vi for oss veien fram mot deltakelse og hva de deltar i. I kapittel 4 vil vi gi et innblikk i hva deltakerne vet om voksnes rettigheter til videregående opplæring. Kapittel 5 handler om hvilken informasjon de har fått og hvordan de har fått den. Kapittel 6 tar for seg realkompetansevurdering, både om de har fått tilbud om dette, hvorvidt det er gjennomført og hvordan. Deretter, i kapittel 7 ser vi om opplæringen er tilpasset den enkelte og hvordan tilbudet er finansiert. I kapittel 8 undersøker vi på hvilke faktorer som har bidratt til at den enkelte har meldt seg på videregående opplæring i voksen alder. I rapportens siste kapittel, kapittel 9, diskuteres forskjellen mellom de som oppgir at de er heltids elever/-privatister/lærlinger og de yrkesaktive. Er det forskjeller mellom gruppene i forhold til hva man identifiserer seg som; heltidselever/privatister/lærlinger (under opplæring) eller yrkesaktiv? 1 Gall mfl (1996) Educational research. An introduction. New York: Longman. 11 For en grundig gjennomgang av måling i samfunnsvitenskap og survey som metode, se Ringdal (21: ss og ss ) Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget, Bergen. 12 Se vedlegg Av Sentio. Vi stoler på de rutiner og den erfaring som Sentio innehar. De arbeider i stor grad med elektroniske hjelpemidler når det gjelder registrering av svar og overføring til datamatrisen. I videregående som voksen 4

16 1.5 Begrepsavklaring Denne rapporten bruker gjennomgående begrepet heltidselever om voksne som deltar i videregående opplæring på fulltid. Begrepet er videreført fra vårt spørreskjema i den hensikt å være tro mot datamaterialet. Vi vil presisere at voksne i svært liten grad har ordinær elevstatus ved de videregående skolene, og at vi derfor vanligvis ville ha benyttet begrepet deltakere i omtalen av de voksne i ulike opplæringssituasjoner. I videregående som voksen 5

17 2 Bakgrunn I dette kapitlet skal vi se litt nærmere på hvem som var meldt opp til eksamen på videregående skoles nivå våren 23. Vi skal bli litt nærmer kjent med dem, og se hvem de er i forhold til kjønn, alder, forpliktelser i forhold til familie og arbeidsmarked, og hvordan de finansierer livsoppholdet mens de tar videregående opplæring. 2.1 Hvem er de? Tradisjonelt har det vært en overvekt av kvinner som deltar i voksenopplæring på videregående skoles nivå i Norge. Tidligere undersøkelser har vist at det er vanlig med en fordelig på mellom 7 og 8 % kvinner og mellom 2 og 3 % menn. 14 Kjønnsfordelingen i vår undersøkelse er vist i figuren nedenfor. Figur 1 Kjønn. Prosent. (N=76) 71 % 29 % Kvinner Menn 14 Engesbak, H. (1995) Voksne i videregående. Reform konsekvenser for voksne. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Engesbak, H. (2) Reform 94 - consequences for adults. In Tøsse, S. et.al. (ed.): reforms and policy. Adult education research in Nordic countries. Trondheim: Tapir academic press. Engesbak, H. & Breirem, G. (24) Adult education -To earn or to learn? Gooderham, P. & Nordhaug, O. (1984) Førstegangsutdanning for voksne. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt Madsen, B.E. (1991) Kartlegging av fylkeskommunal voksenopplæring i skoleåret Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Moe, T.O. (1989) Voksne i en utdanningssituasjon. Om elever i voksengymnas. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Tønseth, Christin (24) Voksne i læring. Motiver, valg og utbytte. Sett i relasjon til Kompetansereformens intensjoner. Dr.polit avhandling. Trondheim: Vox, NTNU. I videregående som voksen 6

18 Blant våre respondenter er det 71 % kvinner og 29 % menn. Dette er i samsvar med kjønnsfordelingen fra tidligere undersøkelser. Aldersfordelingen er vist i figuren nedenfor. Figur 2 Aldersfordelingen blant de som var meldt opp til eksamen våren 23. Prosent. (N=7) år Figuren ovenfor viser at aldersspredningen blant de som var meldt opp til eksamen våren 23 er stor. Den yngste av våre respondenter var 19 år mens den eldste var 81 år. Et fåtall (1 %) var under 23 år eller over 58 år. Blant våre respondenter er 97 % født før 1. januar Gjennomsnittsalderen er på 38 år. Halvparten er i alderen 32 til 44 år. Blant de som var meldt opp til eksamen våren 23 er 7 % gifte, samboende eller lever i partnerskap, mens de resterende 3 % er enslige. 29 % av kvinnene og 34 % av mennene oppgir at de er enslige % oppgir at de har daglige omsorgsoppgaver. Her er det også forskjeller mellom kvinner og menn; 72 % av kvinnene og 51 % av mennene oppgir at de har daglige omsorgsoppgaver. 16 Figuren på neste side viser de familiære forpliktelsene til de som var meldt opp til eksamen våren 23. Familiære forpliktelser er ektefelle, samboer, partner og/eller hjemmeboende barn. Blant de som var meldt opp til eksamen våren 23 oppgir 15 % at de har ingen familiære forpliktelser som ektefelle/samboer/partner og/eller barn mens halvparten (51 %) har både ektefelle/samboer/partner og barn. 15 % er enslige med barn, det vil si at de har ingen ektefelle/samboer/partner, men har ett eller flere hjemmeboende barn. De resterende 18 % har ektefelle/samboer/partner men ingen barn. Blant de som var meldt opp til eksamen våren 23, finner vi forskjeller mellom kjønnene når det gjelder familiære forpliktelser. Menn er i større grad enn kvinnene enslige; 27 % av mennene og 1 % av kvinnene oppgir at de verken har ektefelle/samboer/partner eller barn. Det er altså kvinnene som har de største familiære forpliktelsene, 53 % av kvinnene er gifte, samboende eller lever i partnerskap, og har barn. Den tilsvarende andelen for menn er 45 %. Det er også en større andel enslige kvinner med barn enn enslige menn 15 Se vedleggsfigur A Se vedleggsfigur A2.2. I videregående som voksen 7

19 med barn; 19 % av kvinnene oppgir at de er enslige men har barn. Den tilsvarende andelen for menn er 6 %. I videregående som voksen 8

20 Figur 3 Familiære forpliktelser etter kjønn. Prosent. (N=692 ) Kvinner Menn Hele utvalget Gift /partnerskap/samboende m/barn Enslig m/barn Gift /partnerskap/samboende u/barn Enslig u/barn De som var meldt opp til eksamen våren 23, oppgir stort sett at de er norsk. 88 % oppgir at de har norsk opprinnelse og 12 % oppgir utenlands. For kvinner og menn er andelen norske på henholdsvis 9 % og 85 %. 17 Figur 4 Nasjonalitet. Prosent. (N=75) 88 % 12 % Norsk Ikke norsk 2.2 Finansiering av livsopphold I dette delkapitlet skal vi se litt nærmere på hvordan de som var meldt opp til eksamen våren 23 finansierte livsoppholdet sitt mens de tar videregående opplæring. Finansiering av livsopphold betyr hvordan de betaler utgifter til mat, klær, bosted med mer. Vi skal videre se litt nærmere på hva de anser som sin hovedaktivitet, hva som er 17 Se vedleggstabell A2.1. I videregående som voksen 9