men hvor skal vi henvende oss?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "men hvor skal vi henvende oss?"

Transkript

1 men hvor skal vi henvende oss? Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak, Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe

2 ISBN Trondheim, 2005

3 Forord Dette er den første rapporten fra Vox i forbindelse med prosjektet Kunnskapsgrunnlaget om voksne i grunnskole og videregående opplæring. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og i samarbeid med Læringssenteret. Prosjektet startet i januar 2003 og vil bli avsluttet i februar Hovedtema er voksnes rettigheter til grunnskole og videregående opplæring, hvordan dette følges opp i kommune og fylkeskommune med hensyn til ulike målgrupper innenfor gruppen voksne med rett, det vil si voksne født før 1978 uten fullført grunnskole og/eller videregående opplæring. Vårt hovedfokus i denne rapporten er befolkningens generelle kjennskap til denne rettigheten. Resultatene fra denne undersøkelsen drøfter vi i lys av to pilotstudier, nemlig et utvalg av fem fylkeskommuner der vi har foretatt informantintervju og intervju med et utvalg voksne som er deltakere i videregående opplæring. Alle data er hentet fra mai og juni Kapittel 1 er skrevet av prosjektleder Vigdis Haugerud med bidrag fra Tove Assmann Larssen, Vidar Sollien og Kirsten Waarli. Kapitlene 2 og 3 er skrevet av forskerne Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe. Kapittel 4 er skrevet av seniorrådgiver Sigrun Røstad i samarbeid med Vigdis Haugerud, mens kapittel 5 er skrevet av forfatterne i samarbeid. Vi takker alle som har gitt oss nyttige kommentarer og råd. I tillegg vil vi takke deltakerne i videregående opplæring som stilte opp til intervju og ga oss sine synspunkter og gode råd. En takk også til skolene som tok godt i mot oss og hjalp oss med å gjøre avtaler med informantene. Videre vil vi takke fylkeskommunene som meget velvillig og på kort varsel stilte opp på våre informantintervju. Oslo/Trondheim 1. juli 2003 Vigdis Haugerud prosjektleder men hvor skal vi henvende oss? i

4 Innhold Sammendrag viii Hva folk vet viii Deltakerne og retten viii Voksnes bruk av retten til videregående opplæring ix 1 Innledning Mandat og oppgave Prosjektgruppen Prosjektets innhold Lover og forskrifter Grunnskoleopplæring for voksne Videregående opplæring for voksne Økonomi Vurdering og dokumentasjon av realkompetanse Tilpasset opplæring Informasjon, rådgivning og veiledning Utdanningspermisjon Administrative system Definisjoner ( 4-3) Hva folket vet? Innledning Problemstillinger og metode Problemstillinger Metode Kjennskapen til voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring? Bakgrunn og spørsmålsformulering Retten til grunn- og videregående opplæring Hva påvirker kjennskap til voksnes rettigheter? Ønsker voksne en vurdering av sin realkompetanse? Bakgrunn og spørsmålsformulering Interesse for realkompetansevurdering Hva påvirker interesse for realkompetansevurdering? Hvor utføres realkompetansevurderingen? Bakgrunn og spørsmålsformulering Realkompetansevurderingen utføres? Hvor vil man henvende seg for å få mer informasjon? Bakgrunn og spørsmålsformulering Informasjon Implikasjoner av resultatene Kjennskap til rettigheter Interesse for realkompetansevurdering Hvor utføres realkompetansevurderingen? Kilder til informasjon Oppsummering Kort sammenfatning av kjennskap til retten: Kort sammenfatning av interesse for realkompetansevurdering : Kort sammenfatning av kunnskap om hvor realkompetansevurdering utføres: Kort sammenfatning av informasjonskilder: Deltakerne og retten Innledning men hvor skal vi henvende oss? iii

5 3.2 Data og metode Hvorfor velge et kvalitativt forskningsopplegg? Undersøkelsens design Problemstillinger Utvalg Intervju som forskningsmetode Delvis strukturerte gruppeintervjuer Fortolkning Troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet Hvorfor deltar voksne i opplæring på videregående skoles nivå? Informasjon Informasjon om opplæringstilbud Informasjon og kjennskap til rettigheter Hvor bør informasjonen være hvor ville du lete? Realkompetansevurdering Er det blitt foretatt en realkompetansevurdering av de voksne deltakerne i videregående opplæring? Vurdering av realkompetansevurderingen Gode råd Oppsummering Informasjon Realkompetansevurdering Videre forskning Oppsummering Voksnes bruk av retten til videregående opplæring en kartlegging av fem fylkeskommuner Innledning Metode Utvalg Resultater Politisk forankring, strategi Opplæringsbehovet Informasjon Veiledning og realkompetansevurdering Opplæringstilbudet Registrering/rapportering Samarbeid Finansiering Oppsummering Voksenopplæringens politiske forankring i fylkekommunen og forhold til finansiering og betalingsprinsipper Sammenhengen mellom realkompetansevurdering og tilrettelagt og evt. avkortet opplæringstilbud Lokal forankring og operasjonalisert samarbeid med andre etater, institusjoner når det gjelder informasjon/behovskartlegging Mangler og usikkerhet i registrerings- og rapporteringssystemer konsekvenser og forbedringspotensiale Oppsummering Innledning De første resultater Informasjon og befolkningens kunnskap om voksnes opplæringsrett Folks kjennskap til voksnes rettigheter Tilgang på informasjon om rettigheter og opplæringstilbud Vurderinger og konsekvenser Tilpasset opplæringstilbud, ressurser og samarbeid Registrering og rapportering hva forteller det om voksne i videregående opplæring? Anbefalinger men hvor skal vi henvende oss? iv

6 5.6.1 Informasjonsvirksomheten Behov for videre kartlegging Videre samarbeid Referanser Appendiks men hvor skal vi henvende oss? v

7 Figurliste Figur 1 Kjennskap til retten om grunn- og videregående opplæring. Prosent. (N= 1 000) Figur 2 Kjennskap til retten etter hvorvidt man har rett eller ikke. Prosent. (N=504) Figur 3 Interesse for realkompetansevurdering i befolkningen. Prosent. (N=1 000) Figur 4 Interesse for realkompetansevurdering avhengig av om man har rett eller ikke (n=488) Figur 5 Hvor tror man at realkompetansevurderingen utføres? Prosent (n=1000) Figur 6 Hvor ville du henvendt deg for å få mer informasjon om voksnes rettigheter og tilbud om opplæring? Prosent. (N=1 000)...27 Figur 7 Informasjonskilde etter hvorvidt man har rett eller ikke. Prosent. (N=504) Figur 8 Oversikt over arrangører etter utvalgskriterier...45 Figur 9 Årsaker for å delta i videregående opplæring...52 Figur 10 Typologisering av deltakerne i videregående opplæring...52 Figur 11 Informasjon om videregående opplæring...56 Figur 12 Kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring...59 Figur 13 Naturlige informasjonskilder...63 Figur 14 Kjennskap til realkompetansevurdering...67 Figur 15 Vurdering av realkompetansevurderingen...69 Figur 16 Hva må til for å få voksne med behov for videregående opplæring å ta dette?...76 Figur 17 Skjematisk oversikt over utvalget i denne pilotstudien...84 Figur 18 Kort karakteristikk av fylkene...86 Figurer i appendiks Figur 1 Beskrivelse av intervjuobjektene...4 Tabell-liste Tabell 1 Kjennskap til retten etter kjønn. Prosent. (N=999)...12 Tabell 2 Kjennskap til retten etter alder. Prosent. (N=1 001)...12 Tabell 3 Kjennskap til retten etter utdanningsnivå. Prosent. (N=973)...13 Tabell 4 Kjennskap til retten etter urbaniseringsgrad. Prosent. (N=996) Tabell 5 Kjennskap til retten etter landsdel. Prosent. (N=1 000)...14 Tabell 6 Kjennskap til retten etter yrkesaktivitet. Prosent. (N=995) Tabell 7 Kjennskap til retten etter antall personer i husstanden. Prosent. (N=1 001)...15 men hvor skal vi henvende oss? vi

8 Tabell 8 Kjennskap til retten etter husholdningsinntekt. Prosent. (N=761)...17 Tabell 9 Regresjon for faktorer som påvirker kjennskap til retten. (N=766) Tabell 10 Interesse for realkompetansevurdering etter alder. Prosent. (N=940)...20 Tabell 11 Interesse for Realkompetansevurdering etter kjønn (n=940) Tabell 12 Interesse for Realkompetansevurdering etter utdanning (n=916)...20 Tabell 13 Interesse for Realkompetansevurdering etter landsdel (n=939) Tabell 14 Interesse for Realkompetansevurdering etter urbaniseringsgrad (n=939) Tabell 15 Interesse for Realkompetansevurdering etter hvor mange man er i husstanden (n=941) Tabell 16 Interesse for Realkompetansevurdering etter yrkesaktivitet (n=939)...23 Tabell 17 Interesse for realkompetansevurdering etter husstandens samlede bruttoinntekt (n=736) Tabell 18 Regresjonsmodell for interesse for realkompetansevurdering...24 Tabell 19 Informasjonskide etter kjønn. Prosent. (N= 999)...29 Tabell 20 Informasjonskilde etter alder. Prosent. (N=1 000) Tabell 21 Informasjonskilde etter utdanningsnivå. Prosent. (N=974)...30 Tabell 22 Informasjonskilde etter bosted. Prosent. (N=996) Tabell 23 Informasjonskilde etter landsdel. Prosent. (N=1 000) Tabell 24 Informasjonskilde etter yrkesstatus. Prosent (n=1000)...34 Tabell 25 Informasjonskilde etter personer i husstanden. Prosent (n=999)...34 Tabell 26 Informasjonskilde etter husholdningens samlede bruttoinntekt. Prosent (n=762)...36 Tabeller i appendiks Tabell 1 Kjennskap til retten etter fylke. Prosent. (N=1 001)...1 Tabell 2 Kjennskap til retten etter yrkesaktivitet. Prosent. (N=996)...1 Tabell 3 Kjennskap til retten etter om man har rett eller ikke. Prosent. (N=502)...1 Tabell 4 Kjennskap til retten etter inntekt. Prosent. (N=762)...2 Tabell 5 Interesse for å bli realkompetansevurdert etter fylke. Prosent. (N=942)...2 Tabell 6 Interesse for realkompetansevurdering etter yrkesaktivitet. Prosent. (N=1000) 2 Tabell 7 Interesse for realkompetansevurdering etter om man har rett eller ikke. Prosent. (N=488)...2 Tabell 8 Interesse for realkompetansevurdering etter inntekt. Prosent. (N=734)...3 Tabell 9 Hvor man vil henvende seg for mer informasjon om voksnes rettigheter og opplæringstilbud. Prosent. (N=1002)...3 men hvor skal vi henvende oss? vii

9 Sammendrag Hva folk vet To av fire i den norske befolkning oppgir å ha begrenset kjennskap til voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring. Bare en av fire mener de har god kjennskap til retten. Kjennskap til retten er avhengig av utdanning, størrelse på husholdningen og urbaniseringsgrad. Byboere med høy utdanning og som har partner og ett til to barn har best kjennskap. Nesten halvparten av befolkningen viser liten eller ingen interesse for en realkompetansevurdering. Én av fire sier at de er meget interessert i en slik vurdering. For menn synker interessen for realkompetansevurdering med økende alder. For kvinner synker interessen for realkompetansevurdering med økt utdanning. 85 % vet ikke, eller har ikke forslag til hvor en realkompetansevurdering utføres. To av fem har ikke noe forslag til hvor de kan få mer informasjon om voksnes rettigheter og tilbud om grunnskole og videregående opplæring. Aetat er nevnt av 20 % av de spurte, og er den hyppigst nevnte informasjonskilden. Et gjennomgående trekk er at de gruppene som har størst behov for kunnskap om voksnes rettigheter ser i minst grad ut til å ha denne kunnskapen. Det ser med andre ord ut til at informasjonen ikke treffer målgruppene godt nok. Menn kommer generelt noe dårligere ut enn kvinner, både når det gjelder kjennskap til rettigheter og interessen for realkompetansevurdering. Deltakerne og retten Ingen av våre informanter hadde kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring. Informantene har lite informasjon om de tilbudene som finnes, til tross for at de selv var deltakere i opplæringsløp. Fylkeskommunen og videregående skoler/sentre oppleves som lite informative. men hvor skal vi henvende oss? viii

10 Våre informanter opplevde Aetat som lite hjelpsom, og med lite kunnskap om videregående opplæring og voksnes rett til videregående opplæring. Informantene mente det var en selvfølge at fylkeskommunen/videregående skoler/sentre har informasjon om voksnes rett til videregående opplæring og kjennskap til de tilbudene som finnes. Aetat ble også oppfattet som en naturlig informasjonskilde. Det samme gjelder fagforbundene. De som ikke var blitt realkompetansevurdert, visste heller ikke om muligheten. Mange av de som var blitt realkompetansevurdert syntes at vurderingen gikk veldig fort og uformelt for seg, og var usikker på hvorvidt de var blitt realkompetansevurdert eller ikke. Voksnes bruk av retten til videregående opplæring en kartlegging av fem fylkeskommuner Fylkene har fram til lovendringen i februar 2003 hittil hatt ulike tolkninger og praksis av rettighetsspørsmålet, både for realkompetansevurdering og tilbud. Det samme gjelder fylkenes vektlegging av sammenhengen mellom realkompetansevurdering og opplæringstilbud - altså hvordan en realkompetansevurdering innvirker på opplæringstilbudet, blant annet i forståelsen av likeverdig kompetanse, individuelt tilrettelagt og avkortet tilbud. Fylkene ser betydelige utfordringer i å finne en balanse mellom tiltak som fanger opp behovet for opplæring og som fylket har en realistisk mulighet for å imøtekomme. God informasjon vurderes av fylkene som viktig, både når det gjelder innhold og kanaler, og det synes klart at det ikke finnes én løsning. Fylkene har imidlertid ikke målbare resultater for om informasjonen når fram til målgruppen, spesielt de som trenger det mest. Pilotstudien bekrefter at det gjennomgående er usikkerhet og mangler knyttet til systemer og rutiner for registrering og rapportering om voksne deltakere. Fylkene uttrykker behov for et felles og kvalitetssikret grunnlag for registrering og rapportering for å få lik og sammenlignbar informasjon. Sett i lys av en ressursmessig vanskeligere situasjon, har flere fylker nå fokus på strategisk arbeid for å dokumentere betydningen av kompetanseoppbygging for voksne som redskap i distrikts- og næringspolitikken. I denne sammenheng peker fylkene på nødvendigheten av å få avklart hva det offentlige er forpliktet til å betale og hva fylkene kan ta betalt for, blant annet fra bedrifter og Aetat. men hvor skal vi henvende oss? ix

11

12 1 Innledning 1.1 Mandat og oppgave Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Vox, i samarbeid med Læringssenteret om å sette i gang et prosjekt som har som mål å øke vår kunnskap om og innsikt i hvilken grad de voksne nytter retten til grunnskole og videregående opplæring. Prosjektet ble satt i gang januar 2003 og er forventet avsluttet januar En viktig del av prosjektet går ut på å se nærmere på tilgangen de voksne har til opplæring og hvilken informasjon de får om sine rettigheter og muligheter. Gjennom prosjektet ønsker vi å kartlegge en rekke forhold knyttet til tilgjengelighet, organisering og tilrettelegging, både på individnivå og på organisasjonsnivå. Prosjektet har som mål å få en tilbakemelding fra tre grupper, det vil si: De som går i opplæring. De som søker opplæring. Befolkningen generelt. Prosjektet er en kombinasjon av utvalgsundersøkelser på individnivå, hvor vi innhenter både kvantitative og kvalitative data, foretar survey (omnibus) blant et representativt utvalg og gjennomfører kartlegging og dokumentasjon gjennom informantintervju. Dette vil vi komme nærmere tilbake til i beskrivelsen av de ulike delprosjektene. Det er et overordnet mål for Kompetansereformen (St. meld. nr. 42 ( )) at den skal bidra til å dekke samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanse. Voksnes rett til tilpasset grunnopplæring (grunnskole- og videregående opplæring) eller høyere utdanning etter en realkompetansevurdering var et av virkemidlene i dette arbeidet. For å realisere reformen har det vært arbeidet målrettet på ulike områder og arenaer med så vel metodeutvikling, som utvikling av et godt og hensiktsmessig system for å realkompetansevurdere søkerne. Utprøving og tilrettelegging har foregått i og utenfor arbeidslivet, av ulike organisasjoner og institusjoner, hvor private så vel som offentlige tilbydere av opplæring har vært involvert i ulike deler og faser av arbeidet. Satsingen har derfor foregått på bred basis, og målet har hele tiden vært å forbedre den voksne befolkningens muligheter til kompetanseutvikling i et stadig mer sammensatt og konkurranseutsatt arbeidsliv. Dessuten har det vært et bærende element at den enkelte må gis muligheten til selv å ta reelle valg, delta i de demokratiske prosesser og leve et meningsfullt liv til beste for seg selv og samfunnet. I arbeidet med utvikling og implementering av de ulike satsingsområdene, har Vox hatt en særstilling når det gjelder utvikling, initiering, tilrettelegging og formidling. For Vox har derfor hatt en viktig oppgave i å se helhet og sammenheng mellom de ulike prosjektene, og å sørge for at resultater og milepæler som oppnås i et prosjekt, tolkes inn i helheten og sees i sammenheng med de andre delprosjektene. Også i dette prosjektet ser vi allerede nå at det er mange tendenser i vårt materiale som har stor grad av samsvar med erfaringer som er gjort i Realkompetanseprosjektet, prosjektet Undervisningsmodeller men hvor skal vi henvende oss? 1

13 tilpasset voksne i videregående opplæring (Modellprosjektet) og prosjektet Motivasjon, veiledning og informasjon (MOVI). Dette vil vi komme tilbake til i drøftingen av våre resultater. Videre foregår det i dag et prosjekt (Kvalitetsprosjektet) i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) som har som mål å forbedre kvaliteten på utdanningsstatistikken, inkludert statistikken om voksne deltakere i videregående opplæring. Dette arbeidet vil det være både viktig og riktig å følge i tiden som kommer, dels fordi det har konsekvenser for vårt eget arbeid, og dels fordi det er viktig at statistikken tar høyde for å inkludere de mange grupper av ulike voksne søkere under den såkalte voksenopplæringsveien. 1.2 Prosjektgruppen Prosjektgruppen har våren 2003 bestått av følgende personer: Heidi Engesbak, forsker Sigrun Røstad, seniorrådgiver (fra 1. april 2003) Vidar Sollien, seniorrådgiver, Læringssenteret Tor Arne Stubbe, forsker Kirsten Waarli, seksjonsleder Vigdis Haugerud, prosjektdirektør og leder av prosjektet. Tove Assmann Larsen, seniorrådgiver (fra 1. juni 2003) har vært spesialkonsulent på prosjektets deler som omtaler realkompetansesystemet. 1.3 Prosjektets innhold Prosjektet er delt opp i seks delprosjekter: 1. Søkning til videregående opplæring blant voksne Dette delprosjektet ser nærmere på voksne som søkte om opptak/inntak i videregående opplæring høsten 2002, det vil si både de som fikk tilbud om opplæring og de som ikke fikk eller valgte å ta i mot tilbudet. Voksne inkluderer i dette utvalget både de med rett (voksne født før 1978) og personer over 20 år (voksne født i perioden ). Søkerdata i dette delprosjektet omfatter både søkningen gjennom det ordinære fylkeskommunale inntaket, søkningen gjennom den såkalte voksenopplæringsveien og søkning til private tilbydere av videregående opplæring. Data innhentes fra fem sentrale østlandsfylker. Delprosjektet gjennomføres av NIFU etter oppdrag fra Vox og rapport foreligger september Eksamensavlegging i videregående opplæring blant oppmeldte deltakere våren 2003 Delprosjektet omhandler de voksne som hadde meldt seg opp til eksamen våren Her gjennomføres undersøkelsen ved hjelp av gruppeintervju og spørreskjema. Vi vil se nærmere på deltakernes vurdering av det opplæringstilbudet de har fått (tid, sted, type undervisning osv), realkompetansevurderingen, deres mål med opplæringen og ikke minst progresjonen i opplæringsprosessen. Dette prosjektet har en del overlappende likhetspunkter med delprosjekt 1, men utvalget i denne undersøkelsen er utelukkende rettighetselever. Dessuten gjennomføres undersøkelsen på individnivå. men hvor skal vi henvende oss? 2

14 Spørreundersøkelsen omfatter et representativt utvalg fra alle landets fylker. Utvalget er på til sammen voksne som var meldt opp til eksamen våren Hovedrapporten fra denne undersøkelsen vil foreligge juni 2004, men tendensen i materialet rapporteres desember I forbindelse med denne undersøkelsen er det foretatt en pilotstudie (gruppeintervju) av et utvalg deltakere fra to fylker våren Hensikten var å sikre at vi i spørreundersøkelsen i delprosjekt 2 utarbeidet gode og relevante spørsmål. Imidlertid ga resultatene fra denne pilotstudien oss svært interessante resultater utover det å teste ut selve spørreskjema (se kapittel 3). Vi vil derfor følge opp denne studien gjennom hele prosjektperioden med lignende kvalitative studier fra flere fylker. 3. Kjennskap til voksnes rettigheter Dette delprosjektet tar sikte på å kartlegge folks generelle kjennskap til de voksnes rettigheter når det gjelder voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring og til realkompetansevurdering. En viktig del av undersøkelsen er folks kjennskap til hvor de kan henvende seg for å få mer informasjon, og ikke minst til hvor de kan henvende seg for å bli realkompetansevurdert. Surveyen omfatter et representativt utvalg av den norske befolkningen med en utvalgsstørrelse på personer. Kapittel 2 omhandler resultatene fra denne undersøkelsen. 4. Voksnes bruk av retten til videregående opplæring en kartlegging av alle landets fylkeskommuner Med utgangspunkt i prosjektets overordnede problemstilling, vil vi i dette delprosjektet se nærmere på fylkeskommunenes håndtering av ansvaret for å gi de voksne realkompetansevurdering og tilbud om videregående opplæring i samsvar med de behov den enkelte deltaker har. Her er vi også opptatt av tidsaspektet, det vil si tiden fra den enkelte søker om opptak/realkompetansevurdering og til de får et tilbud i samsvar med sine ønsker/behov. Dessuten vil vi se nærmere på måten (systemet) de ulike fylkeskommunene registrerer søkerdata på og hvilke informasjons- og veiledningsrutiner det er opparbeidet i fylkene. Samarbeid med andre tilbydere er også et sentralt tema i denne undersøkelsen. Delprosjektet omfatter samtlige fylkeskommuner. I kapittel 4 rapporteres det fra et utvalg av 5 fylkeskommuner som vi i denne sammenheng kan betrakte som en pilotstudie. Hovedtendensen fra delprosjektet vil bli rapportert i desember 2003, mens rapporten vil foreligge juni Voksnes bruk av retten til opplæring på grunnskolens område en kartlegging av et utvalg kommuner Også dette delprosjektet er en kartlegging av et utvalg kommuner når det gjelder informasjonsflyt, kartlegging av behov, tilbud, system for registrering og ikke minst samarbeid med andre kommuner. Det er derfor store likhetstrekk mellom dette delprosjektet og det ovennevnte punkt 4. Prosjektet vil bli gjennomført våren Det vil bli gitt en foreløpig rapportering samme vår, men hovedrapporteringen vil skje i januar En deltakerundersøkelse blant voksne på grunnskolens område Dette delprosjektet vil bli foretatt som intervju. Gjennomføring og opplegg vil bli drøftet høsten 2003, trolig i samråd med et utvalg kommuner. Dette vil vi komme men hvor skal vi henvende oss? 3

15 tilbake til, både når det gjelder gjennomføringstidspunkt, utvalg og innhold. Rapportering januar Lover og forskrifter De seks ovennevnte delprosjekter vil bli gjennomført og analysert i henhold til de lover og forskrifter som regulerer voksnes tilgang til grunnskole og videregående opplæring. Vi vil derfor i det følgende foreta en kort gjennomgang av de viktigste prinsipper, paragrafer og definisjoner knyttet til dette tema. Sentrale prinsipper for voksnes rett til grunnopplæring ble nedfelt i Lov om voksenopplæring i Staten skulle sørge for at voksne fikk adgang til å dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter på alle nivåer i det offentlige utdanningssystem, uavhengig av på hvilken måte de har skaffet seg kunnskapene. Videre skulle det kunne utvikles alternative tilbud om førstegangsutdanning som var spesielt tilpasset interesser og behov hos voksne med praksis fra arbeids- og samfunnslivet. De viktigste konsekvensene av dette var utvikling av ordinære komprimerte løp for voksne, ofte arrangert på kveldstid, og utviding av privatistordningene til å omfatte til å omfatte så og si alle fag i grunnskole og videregående opplæring. Særlig skjedde det en vesentlig økning innenfor yrkesfagene på videregående skoler. Men denne lovens konsekvenser for voksenopplæringen ble ikke nedfelt i grunnskoleloven og Lov om videregående opplæring. Dette var en viktig grunn til at lite skjedde utover det som er nevnt her Grunnskoleopplæring for voksne Lovfestet rett til grunnskoleopplæring for voksne ble innført fra 1. august Retten omfatter alle over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Grunnskoleopplæringen skal tilpasses den enkeltes behov, og det er mulig å få et avkortet opplæringsløp på bakgrunn av den enkeltes kunnskaper. Voksne som ikke har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, jfr. Opplæringsloven 4A-1: Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Videre heter det i 4A-2: Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning (grunnskole) Videregående opplæring for voksne Rett til videregående opplæring for voksne ble innført fra 1. august Retten omfatter personer som er født før 1978 som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men ikke videregående opplæring. I utdrag fra Opplæringsloven heter det i 4A-3: men hvor skal vi henvende oss? 4

16 Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring (gjelder vaksne født før 1978). Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet for den enkelte. Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet (uavhengig av om vedkommande oppfyller punktet ovanfor). Opplæringa er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha, til eige bruk Økonomi Opplæringen er gratis med unntak av læremidler og materiell i videregående opplæring. Kommune/fylkeskommune har ansvaret for finansiering av opplæringen. Arbeidsgiver har ikke plikt til å betale lønn under utdanningspermisjon. Det kan søkes stipend og/eller lån hos Statens lånekasse for utdanning. Kommunene dekker utgiftene for nyankomne innvandrere uten rett til videregående opplæring og som etter en individuell vurdering trenger en realkompetansevurdering. Registrerte arbeidssøkere uten rett til videregående opplæring skal få tilbud om realkompetansevurdering finansiert av Aetat. Trygdeetaten dekker utgiftene til vurdering av realkompetanse til de personer som trygdeetaten har ansvaret for. 1.5 Vurdering og dokumentasjon av realkompetanse Voksne som har rett til videregående opplæring har også rett til å få vurdert sin realkompetanse og har rett til kompetansebevis, uavhengig om dokumentasjonen skal brukes til inntak i videregående opplæring eller ved søkning om arbeid. Vurderingen skal skje i forhold til læreplan i faget og skal vise om realkompetansen er likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom videregående opplæring. Godkjent realkompetanse skal være likeverdig med bestått. Om dette heter det i Opplæringsloven 4A-3-5. ledd: Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. Personer som ikkje har rett vidaregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til det av kommune, arbeidsmarknadsetaten eller trygdeetaten. Yrkesprøving er en metode som gjør det mulig å synliggjøre og dokumentere yrkeskompetanse på videregående opplærings nivå som er tilegnet på andre måter enn gjennom det formelle norske utdanningssystemet. Mange innvandrere har mangelfull/ingen dokumentasjon av tidligere utdanning og praksis, og yrkesprøving er derfor en metode som passer særlig godt for denne gruppen. Fylkeskommunene organiserer arbeidet med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse noe ulikt. Et stort flertall av fylkeskommunene organiserer arbeidet i fylkeskommunale sentre, andre har lagt det til skoler eller ressurssentre som har faglig tilknytning til skoler. Antallet sentre i hver fylkeskommune varierer. men hvor skal vi henvende oss? 5

17 1.6 Tilpasset opplæring Kommune og fylkeskommune har ansvar for opplæringen og kvaliteten av denne. De kan la studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre som gir tilbud om grunnskoleopplæring og videregående opplæring stå for tilbudet for å oppfylle plikten til å gi opplæring til voksne. Opplæringen skal være fleksibel med gode muligheter for å kombinere den med jobb og familieliv. Opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov. I rundskriv F sier Utdannings- og forskningsdepartementet: hensynet til spesielle grupper for eksempel de med lese- og skrivevansker skal ivaretas. Videre heter det i utdrag fra Opplæringslovens 4A-4: For opplæringa etter dette kapitlet gjeld 13-1 til 13-3 (dvs same plikt som overfor ordinær opplæring etter opplæringsloven av barn og ungdom). Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne. Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført. Kommunen og fylkeskommunen skal leggje til rette for at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får høve til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje eit godt læringsmiljø og utdanningstilbod. 1.7 Informasjon, rådgivning og veiledning Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å informere om retten til opplæring. Voksne med rett til grunnskoleopplæring har rett til rådgivning for å kartlegge hvilke tilbud den voksne har behov for. Deltakere i videregående opplæring har rett til nødvendig veiledning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og sosiale forhold. Aetat gir yrkesveiledning til alle registrerte arbeidssøkere og yrkeshemmede på yrkesrettet attføring. I introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og innvandrere som nå skal innføres i kommunene, står veiledning om utdanning, yrker og arbeidsmuligheter sentralt. Om rådgiving heter: Vaksne med rett til opplæring etter 4 A-1 og A -2 har rett til rådgiving for å kartlegge kva tilbod den vaksne har behov for ( 4A-8). 1.8 Utdanningspermisjon Voksne har rett til utdanningspermisjon i inntil tre år hvis de har jobbet i minst tre år og har vært hos samme arbeidsgiver de siste to årene. Forutsetningen er at utdanningen har relevans i forhold til yrkeslivet generelt og at de skal delta i et organisert studietilbud. Grunnskole og videregående opplæring regnes alltid som yrkesrelevant. Permisjonen skal ikke være til hinder for arbeidsgivers planlegging av drift. men hvor skal vi henvende oss? 6

18 1.9 Administrative system VIGO er fylkeskommunenes elektroniske system for administrasjon av elever og lærlinger i videregående opplæring. Systemet er videreutviklet fra de tidligere systemene LINDAinntak (elever) og LINDA-fagopplæring. I utgangspunktet inneholder VIGO all informasjon og alle data knyttet til administrasjon av søkning til og inntak av elever til videregående opplæring. Søkernes persondata, utdanningsønsker (kurs og skole), fag og karakter blir registrert ved inntaket. Etter endelig inntak registreres skole og kurs eleven er inntatt til. Etter inntaket er det skolens administrative system som registrerer elevens persondata, fagvalg og resultater. VIGO har mulighet til å utvide dataomfanget ved å hente supplerende informasjon fra skolenes administrative systemer. Tilsvarende registrerer VIGO data knyttet til formidling av søkere til lærekontrakt og registrerer inngåtte lærekontrakter, det vil si læringenes persondata, lærekontrakter, lærefag og lærebedrifter blir registrert. VIGO er den sentrale datakilden for SSBs statistikkproduksjon. En av manglene med VIGOsystemet i dag er knyttet til registrering av data om voksne tatt inn til videregående opplæring og som ikke går i organiserte kurs på en skole. I de organiserte kursene er det i dag årlig om lag voksne. Mens voksne som er tatt inn til realkompetansevurderinger og fått et tilpasset opplæringstilbud basert på realkompetanse er normalt ikke registrert i VIGO, men i et eller annet subregister. Dersom en skal få en mer fullstendig statistikk over voksne i videregående opplæring må disse subsystemene få en felles datastruktur og kunne integreres i VIGO Definisjoner ( 4-3) Elev er etter reglane i dette kapitlet ein som er teken inn i den vidaregåande skolen, og som har teke imot plassen. Ein elev kan vere heilkurselev eller delkurselev. Lærling er ein som har skrive lærekontrakt med sikte på fag- eller sveineprøve i fag som har læretid i bedrift, jf. forskrifta 1-3 og opplæringslova 4-1. Lærekandidat er ein som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag-/sveineprøve, jf. opplæringslova 4-1. Praksiskandidat er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til fag- /sveineprøve etter opplæringslova 3-5 utan å vere elev eller lærling. Privatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen utan å vere elev. Fyrstegongsprivatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen utan å vere elev og som ikkje har karakter i faget korkje som elev eller privatist. Eksamen er den prøva som blir organisert etter reglane i dette kapitlet, og som blir halden ved avslutninga av fag. Omgrepet omfattar ikkje den praktiske delen av fag-/sveineprøva. Fag-/sveineprøve er den avsluttande prøva for lærlingar og praksiskandidatar. Kompetanseprøve er den avsluttande prøva for lærekandidatar. men hvor skal vi henvende oss? 7

19 men hvor skal vi henvende oss? 8

20 2 Hva folket vet? 2.1 Innledning I et forsøk på å kartlegge kunnskapen om voksnes rett til opplæring i befolkningen generelt, har vi gjennomført en nasjonal survey. Surveyen dekker tre områder, nemlig kjennskap til voksnes rettigheter til grunnskole og videregående opplæring, realkompetansevurdering og informasjon. Innledningsvis redegjør vi for problemstillinger og metode, for deretter å gå igjennom resultatene. Avslutningsvis drøfter vi noen implikasjoner av våre funn og oppsummerer kapittelet. 2.2 Problemstillinger og metode Problemstillinger 1. Hvor godt kjenner befolkningen generelt til voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring? 2. Hvor interessert er ulike grupper i en realkompetansevurdering, og vet de hvor de kan få utført dette? 3. Hvor er befolkningens viktigste kilder til mer informasjon, om de skulle ønske dette? Metode De metodiske valg som er foretatt har sin bakgrunn i problemstillingene, altså vi vil vite noe om befolkningens kunnskap om voksnes rettigheter til grunnskole og videregående opplæring, om de kan tenke seg å bli realkompetansevurdert, hvorvidt de vet hvor de kan få en slik vurdering utført og hvor de kan skaffe seg mer informasjon. Det vil si at vi trenger data fra en stor mengde respondenter for å kunne si noe om befolkningens kunnskap. Problemstillingene leder opp til at vi på ett eller annet vis må kunne si noe om hvor eller hvor mange. I tillegg ønsket vi oppdatert informasjon, altså kunnskap om dagens situasjon. En nasjonal survey er derfor en naturlig angrepsvinkel for våre forskningsspørsmål (Yin, 1994:6). En survey er en standardisert utspørring av et stort utvalg personer over et hvilket som helst tema. Data til en survey kan samles inn gjennom telefonintervju, besøksintervju eller spørreskjema (Ringdal, 2001). Vi valgte den første ut i fra et tidshensyn. Vi ønsket å gjennomføre surveyen på et minimum av tid fordi det gir data i tilnærmet nåtid. En spørreskjemaundersøkelse eller å foreta besøksintervju vil nødvendigvis ta atskillig lengre tid å gjennomføre. Ved en spørreskjemaundersøkelse risikerer vi i tillegg å miste mange av de som tilhører målgruppen for grunnskole og videregående opplæring for voksne, nemlig de med lese- og skrivevansker. men hvor skal vi henvende oss? 9

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

I videregående som voksen

I videregående som voksen I videregående som voksen Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-7-8 Trondheim, 25 Forord Dette er den fjerde rapporten fra prosjektet om voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring. Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe

Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring. Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-063-5 Trondheim, 2004 Forord Dette er den andre rapporten

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767 kbl@udir.no Vår dato: 27.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2008/3618 Deres referanse: Aust Agder fylkeskommune v/ Trine Nilsen Hordaland

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3:14 (2007-2008) Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er lovfestingen i 2000

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad 04.11.2014 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 200903530-115 Saksbehandler Marit Fauske Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 07.02.2012 Fylkestinget 22.02.2012 OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1 Håndbok for samarbeid om og tjenestetilbud til voksne døgnpasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Oppland fylkeskommune Del 1 beskriver ansvarsfordelingen og samarbeidsrutiner

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING 1 Thomas Wegner Thomassen http://www.udir.no/upload/regelverk/udir_retningslinjer%20for%20realkompetansevurd_web.pdf?epslanguage=no 2 Hvorfor retningslinjer?

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Utdanningsavdelingen Fagopplæring 3-48. Fag- og sveineprøve Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09 BRUKERHÅNDBOK Sist oppdatert: 02.12.09 FORORD Målsettingen med denne brukerhåndboka er å sikre likeverdig behandling av voksne søkere i de fylkeskommuner som bruker VigoVoksen. Manualen vil ta for seg

Detaljer

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-219-4

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner,

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007 Sarpsborg kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007 Oversendelsesbrev Høring - NOU 2007:11 Studieforbund - læring for livet

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Videregående opplæring organisert for voksne

Videregående opplæring organisert for voksne Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du

Detaljer

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 En rettledning i arbeidet med søknad om inntak til videregående opplæring på grunnlag av fortrinnsrett. Informasjon om søkerkategorier som omfattes av inntak på

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: * HØRINGSSVAR - INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune

Detaljer