Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring. Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring. Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe"

Transkript

1 Tallene vi søker - kunnskapen vi får Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe

2 ISBN Trondheim, 2004

3 Forord Dette er den andre rapporten fra Vox i forbindelse med prosjektet Kunnskapsgrunnlaget om voksne i grunnskole og videregående opplæring. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og i samarbeid med Læringssenteret (LS). Hovedtema for denne rapporten er sammenhengen mellom søkertall og deltakertall, vurdert opp mot statistikkutfordringer. Vi tar dessuten opp forholdet mellom antallet realkompetansevurderte og deltakelse generelt, både i forhold til fordelingen på allmenne fag og yrkesfag og når det gjelder forholdet mellom deltakelse og ventelisteproblematikken. Alle data er innhentet høsten Denne rapporten er et samarbeid mellom de tre forfatterne Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad og Tor Arne Stubbe. Vidar Sollien har levert underlagsmateriale til rapporten. Den praktiske innhentingen av data ble ivaretatt av Sentio/Norsk Gallup. Videre bearbeiding og tilrettelegging av data for rapporten er gjort av Tor Arne Stubbe. Vi vil benytte anledningen til å takke ansatte i alle fylkeskommunene for at dere tok så godt i mot oss høsten 2003, og for interessante og informative samtaler. En takk også til alle deltakere i videregående opplæring, både i studieforbund og i regi av fylkeskommunene for at dere tok dere tid til å svare på vårt spørreskjema. Uten deres hjelp vil arbeidet med å finne fram til gode systemer ikke være mulig. Oslo/Trondheim 9. februar 2004 Vigdis Haugerud prosjektleder Tallene vi søker - kunnskapen vi får i

4 Tallene vi søker - kunnskapen vi får ii

5 Innhold Sammendrag v Statistikkgrunnlaget v Realkompetansevurdering v Deltakelse vi Ventelister vii 1 Innledning Mandat og oppgave Prosjektgruppen Prosjektets innhold og status Realkompetansevurdering Statistikkutfordringer Problemstillinger Søkeprosess og statistikk Hvordan søke videregående opplæring som voksen? Dataflyt for videregående opplæring Søkning og inntak til videregående opplæring Oppsummering og drøfting Realkompetansevurdering En idealmodell Totalt antall som har fått en realkompetansevurdering Fordelingen mellom yrkesfag vs. allmenne fag Realkompetansevurdering i forhold til opplæring Realkompetansevurdering av deltakere hos andre tilbydere Oppsummering og drøfting Deltakelse Voksne med rett deltakelse i videregående opplæring Voksne med rett deltakelse. Fylkesvis fordeling Voksne med rett - ordinære klasser Voksne med rett - spesielt tilrettelagt opplæringstilbud (voksenopplæringsveien) Voksne med rett kjøp av opplæring hos andre tilbydere Kjønnsfordelingen i videregående opplæring for voksne Aldersfordeling blant eksamenskandidatene våren Fordelingen mellom yrkesfag og allmenne fag Oppsummering og drøfting Ventelister På vent men hvor lenge? Oppsummering og drøfting Referanser Appendiks 1 Prosjektets innhold Appendiks 2 Videregående opplæring for voksne en kartlegging i fylkeskommunene Appendiks 3 Spørreskjema til voksne eksamenskandidater våren Appendiks 4 Spørreskjema til deltakere i videregående opplæring i studieforbund Tallene vi søker - kunnskapen vi får iii

6 Figurliste Figur 1 Tre veier å gå for voksne søkere til videregående opplæring...6 Figur 2 Datarapportering for videregående opplæring, flyt fra regionalt til nasjonalt nivå...6 Figur 3 Hvordan foretas opptaket, fast eller rullerende?...7 Figur 4 Idealmodell for realkompetansevurdering i forhold til tilrettelagt opplæringstilbud...9 Figur 5 Antall realkompetansevurderte siste år, fylkesvis fordeling Figur 6 Antall personer som er realkompetansevurdert i yrkesfag siste år, fylkesvis fordeling Figur 7 Antall personer som er realkompetansevurdert i allmenne fag siste år, fylkesvis fordeling...12 Figur 8 Spørsmål til eksamenskandidater om de har blitt realkompetansevurdert? (n=684)...13 Figur 9 Totalt antall deltakere fordelt på ordinær klasse, vo-veien og andre tilbydere (n=21.181)...15 Figur 10 Antall voksne rettighetshavere i videregående opplæring i siste år, fylkesvis fordeling Figur 11 Antall voksne rettighetshavere i opplæring i ordinær klasse siste år, fylkesvis fordeling...16 Figur 12 Antall voksne rettighetshavere som siste år har gått i spesielt tilrettelagt opplæringstilbud for voksne, fylkesvis fordeling Figur 13 Antall voksne rettighetshavere som siste år har gått i opplæringstilbud for voksne hos andre tilbydere, fylkesvis fordeling...18 Figur 14 Kjønnsfordeling blant voksne eksamenskandidater i videregående opplæring våren 2003 (n=706)...19 Figur 15 Alderfordeling blant eksamenskandidater våren Figur 16 Antall eksamenskandidater våren 2003, fordelt på henholdsvis yrkesfag og allmenne fag (n=632)...20 Figur 17 Antall voksne rettighetshavere som ikke fikk tilbud/sto på venteliste høsten 2003* Tallene vi søker - kunnskapen vi får iv

7 Sammendrag I vår rapport..men hvor skal vi henvende oss? ga vi uttrykk for en generell oppfatning om at fylkeskommunene er bevisst sitt ansvar for realkompetansevurdering og opplæring for voksne. Denne oppfatningen bygde på intervju i fem fylkeskommuner våren Det har derfor vært viktig å få dette inntrykket bekreftet eller avkreftet gjennom faktiske tall fra samtlige fylkeskommuner. Til grunn for denne rapporten har vi innhentet data fra tre delprosjekter, nemlig - Landsdekkende spørreundersøkelse til voksne eksamenskandidater våren Intervju og kartleggingsskjema til alle landets fylkeskommuner - Spørreundersøkelse blant deltakere i videregående opplæring i regi av studieforbund. I denne rapporten vil vi primært ha oppmerksomheten på sammenhengen mellom søkning, realkompetansevurdering og opplæringstilbud. Vi har også vært opptatt av å få en oversikt over forholdet mellom søkning og ventelister. Derfor har vi nå primært forholdt oss til kvantitative data om deltakertall og antall realkompetansevurderte innhentet fra spørreskjema til fylkeskommunene, og analysert disse i lys av de øvrige data. Ytterligere resultater og analyse av ovennevnte data presenteres i rapporten i juni Statistikkgrunnlaget Hovedtyngden av voksne får opptak til videregående opplæring via den såkalte voksenopplæringsveien og blir ikke registrert i den generelle søkerstatistikken. Søkertallene sier derfor lite om den reelle deltakelsen i opplæringen, og en ensidig fokusering på søkerstatistikk og opptak knyttet til denne gir et feilaktig bilde av situasjonen for voksne. Innspill i media i det siste året har understreket at problematikken omkring statistikk har gitt grunnlag for misoppfatninger og derved feil fokus på hvordan fylkeskommunene håndterer sitt ansvar for voksne. Samtidig ser vi at rapporteringssystemene ikke er godt nok utviklet for å kunne gi et differensiert bilde av voksne som går i tilrettelagt og avkortet opplæringsløp, blant annet restopplæringsbehov og hvor i opplæringsløpet de befinner seg. Det er en stor utfordring å bedre statistikkgrunnlaget slik at det gir en helhetlig og korrekt informasjon som omfatter alle voksne. Dette er nødvendig også for å dekke statistikkbehovet for styrings- og planleggingsformål. Prosjektet deltar med kunnskap inn i SSBs arbeidsgruppe for utredning av statistikkgrunnlag for voksne. Denne gruppen forventes å legge fram forslag våren 2004 om opplegg for datainnsamling om voksne som gjennomfører videregående opplæring i henhold til Opplæringsloven. Realkompetansevurdering Vårt materiale fra spørreskjemaet til fylkeskommunene og deltakerundersøkelsen til eksamenskandidater våren 2003, bekrefter at realkompetansevurderingen håndteres svært forskjellig. Dette gir seg naturlig uttrykk i fylkeskommunenes rapportering og kan indikere at enkelte fylkeskommuner synes å ha en mer bevisst og aktiv innsats enn andre. Vi vil imidlertid advare mot å trekke for vidtrekkende konklusjoner om fylkeskommunenes ulike interesse, ansvar og dyktighet på bakgrunn av rapportert volum. Tallene vi søker - kunnskapen vi får v

8 Våre data fra fylkeskommunene viser at av det totale antallet på er det eller 80 % som er blitt realkompetansevurdert i yrkesfagene, mens bare vurderinger er gjort i forhold til allmenne fag. Fordelingen på antallet som er realkompetansevurdert i yrkesfag kontra allmenne fag, gjenspeiler at det gjennomgående fortsatt er vesentlig større innsats mot yrkesfag. Dette kan ha en naturlig sammenheng med at vi må kunne regne med et visst etterslep i og med innføringen av retten, spesielt for mange ufaglærte kvinner i helse- og sosialfag. Det kan likevel tyde på at fylkeskommunene gjennomgående har mindre oppmerksomhet mot å foreta realkompetansevurdering inn imot allmenne fag enn for yrkesfag. Informasjonene fra deltakerundersøkelsen blant eksamenskandidater indikerer at vurderingen ikke har nødvendig fokus på å avdekke realkompetanse som grunnlag for avkortet og tilpasset opplæring generelt, og i allmenne fag spesielt. Avdekking av realkompetanse med henblikk på å gi opplæring kun i det den enkelte har behov for, stiller krav til fleksibilitet hos tilbyderen, men antas samtidig å være viktig for motivasjon og har både en privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk gevinst. Basert på informantintervjuene, vil vi i vår rapport i juni komme tilbake til hvordan fylkeskommunene konkret arbeider i forhold til disse problemstillingene. Oppsummert kan vi si at: Antallet som er realkompetansevurdert er relativt lavt i forhold til antallet som går i opplæring totalt sett. Antallet er også lavt, selv om vi kun ser det opp mot de som deltar i tilbud innenfor voksenopplæringsveien, men da blir tallvariasjonen noe bedre. Det ligger betydelige utfordringer i en mer konsekvent bruk av realkompetansevurdering som grunnlag for tilpasset opplæring, både for allmenne fag og for yrkesfag. Det er uforholdsmessig mange som går i allmenne fag som ikke blir realkompetansevurdert. Vi ser behov for at registrering og rapportering må skje på individnivå og følge den enkelte voksne fra start til mål. Dette vil gi et mer pålitelig analyse- og styringsverktøy for implementeringen av voksnes rett til opplæring og realkompetansevurdering. Deltakelse Det totale antall deltakere med voksenrett i fylkeskommunale tilbud er personer. Dette tallet er helt i samsvar med det volumet som er angitt i Tilstandsrapport for utdanningssektoren 2002 (Læringssenteret, 2003), som omfatter alle deltakere uavhengig av rettigheter. Våre tall viser at omfanget av voksne i videregående opplæring har holdt seg stabil og at nedgangen i tallene ser ut til å ha stagnert. Gjennomsnittet for alle fylkene ligger på deltakere med voksenrett. Det er imidlertid store variasjoner i deltakertallet mellom fylkeskommunene og disse synes ikke å kunne relateres til befolkningstetthet og utdanningsnivå i fylket. Noe av variasjonene kan muligens forklares i at ikke alle fylkeskommuner kom like tidlig i gang etter at retten ble innført. Vårt tallmateriale indikerer at voksne i overveiende grad gis opplæringstilbud som er spesielt tilrettelagt for voksne. Hele 76 % rapporteres å delta i tiltak etter den såkalte voksenopplæringsveien, mens 16 % gis opplæring i ordinær klasse. De resterende 8 % er rapportert som deltakere i tilbud kjøpt fra andre tilbydere. Denne fordelingen på opplæringsveier sier ikke nødvendigvis i hvilken grad tilbudet er individuelt tilpasset eller ikke. Tallene vi søker - kunnskapen vi får vi

9 Det er forskjeller i fylkeskommunenes valg av modell for organisering av voksnes læring. Likevel er det slik at de tre fylkene som har flest deltakere i ordinære klasser, også har mange deltakere totalt. En kan derfor, med unntak for ett fylke, se dette som uttrykk for at fylkeskommunens generelle evne og vilje til å gi voksne et opplæringstilbud influerer på hvordan de tilrettelegger et differensiert tilbud til alle. Fra tidligere undersøkelser og statistikk vet vi at kvinner deltar i større grad i opplæringsløp sammenlignet med menn. Dette bekreftes også i vår undersøkelse ved at fordelingen mellom kvinner og menn er ca 70/30, det vil si at det er over dobbelt så mange kvinner som menn blant de voksne som meldte seg opp til eksamen våren Når det gjelder fordelingen mellom allmenne fag og yrkesfag, viser også våre tall en tilnærmet lik fordeling med andre datakilder. Vår undersøkelse blant eksamenskandidatene viser at 60 % tar allmenne fag og 40 % tar yrkesfag. Ventelister Våre data, basert på tall fylkeskommunene selv har oppgitt høsten 2003, viser at det på landsbasis er voksne rettighetssøkere som venter på et opplæringstilbud. Den normale ventetiden for en voksen søker til videregående opplæring opplyses å være fra 0 til 6 mnd. Maksimal ventetid er i de fleste fylkeskommunene ca 1 år. Flere fylkeskommuner oppgir at de ikke opererer med ventelister så lenge de greier å møte etterspørselen innen rimelig tid. 16 av fylkeskommunene opplyser at de har rullerende eller kontinuerlig opptak gjennom hele året, gjerne i tillegg til èn eller to faste søknadsfrister. SSB har ett telletidspunkt i året for statistikkinnhenting, nemlig 1. oktober. Den offisielle statistikken vil derfor lett gi et feil bilde av situasjonen i fylkeskommunene i forhold til en fleksibel inntakspraksis for voksne. Ventelisteproblematikken er ikke bare et spørsmål om antall personer som venter på opplæringstilbud, men også et spørsmål om hvor lang tid som går før de får et tilbud. Vi vil derfor i vår neste rapport se nærmere på rutinene med ventelister og se dette i lys av våre data fra intervjuene i fylkeskommunene høsten Generelt ser det ut for at ventelisteproblematikken ikke har et så stort omfang som vi hadde grunn for å frykte. Tallene vi søker - kunnskapen vi får vii

10 Tallene vi søker - kunnskapen vi får viii

11 1 Innledning 1.1 Mandat og oppgave Vox fikk ved årsskiftet 2002/2003 i oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) å sette i gang et prosjekt hvor målet var å øke vår kunnskap og innsikt om, og i hvilken grad de voksne benytter seg av retten til grunnskole og videregående opplæring og til realkompetansevurdering. Retten for voksne til å ta grunnopplæring ble innført med virkning fra henholdsvis 2000 (videregående) og 2002 (grunnskole). Både før og etter innføringen av denne retten har det versert mange og motstridende opplysninger om voksnes deltakelse i opplæringen og ikke minst om fylkeskommunenes håndtering av ansvaret for å gi denne opplæringen. Dette prosjektet har derfor som mål å øke vår kunnskap om feltet generelt, og mer spesifikt om voksne får den utdanningen de har krav på i henhold til lov og forskrifter. Prosjektet hadde oppstart i januar 2003 og er forventet avsluttet i januar Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Læringssenteret (LS) Prosjektgruppen Prosjektgruppen har høsten 2003 bestått av følgende personer: Vigdis Haugerud, fagsjef og leder av prosjektet, Vox Sigrun Røstad, seniorrådgiver, Vox Tor Arne Stubbe, forsker, Vox Vidar Sollien, seniorrådgiver, Læringssenteret I tillegg har forsker Heidi Engesbak i Vox vært en del av prosjektgruppen, men har i ovennevnte periode vært delvis sykmeldt. Hennes deltakelse i prosjektet våren 2003 var imidlertid med på å legge de planer som prosjektet har arbeidet etter høsten 2003 og som vi presenterer resultater fra nå Prosjektets innhold og status Prosjektet består av seks delprosjekter. 1 a) Våren 2003 gjennomførte prosjektgruppen det første delprosjektet som var en nasjonal survey 2 av befolkningens generelle kunnskap om voksnes rett til opplæring, realkompetansevurdering og til informasjon. Resultatene fra denne undersøkelsen er analysert i rapporten..men, hvor skal vi henvende oss? (Engesbak m.fl. 2003) og hovedtendensen i dette materialet viser at de gruppene som har størst behov for kunnskap om voksnes rettigheter ser i minst grad ut til å ha denne kunnskapen. Kunnskapen om hvor de skal henvende seg for å bli realkompetansevurdert er også meget svak. Hele 85 % av de spurte har ikke kjennskap til hvor de kan henvende seg for å få dette utført. Dette betyr at arbeidet med å nå ut til målgruppene på en bedre måte må være en av de prioriterte oppgavene i tiden framover. 1 For en fullstendig oversikt over prosjektet, se Appendiks 1. 2 Den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen ble ivaretatt av Sentio/Norsk Gallup. Tallene vi søker - kunnskapen vi får 1

12 b) Når det gjelder spørsmålet om hvor mange voksne som befinner seg innenfor målgruppen, det vil si voksne med rett 3 til grunnskole og videregående opplæring, har ikke dette spørsmålet vært en del av prosjektets primære oppgave. Imidlertid viser både SSBs utdanningsstatistikk og tall fra arbeidsmarkedsundersøkelsene 4 at det fortsatt er en stor gruppe voksne som ikke har gjennomført grunnskole, og særlig videregående opplæring. Aetats statistikk fra november 2002 viser at utdanning er en viktig forklaringsfaktor i forhold til arbeidsledighet. For personer med utdanning på grunnskole- og 1-2 årig videregående nivå, utgjorde ledigheten 4,2 % av arbeidsstyrken. Ledighet i denne gruppen er tre ganger så høy som for gruppen med universitets- og høgskoleutdanning utover 4 år, der ledigheten på samme tidspunkt bare var på 1,4 %. Det er derfor grunn til å anta at utdanning fortsatt er en viktig faktor i arbeidet med full sysselsetting. c) Til grunn for denne rapporten har vi innhentet data fra tre delprosjekter, nemlig - Landsdekkende spørreundersøkelse til voksne eksamenskandidater våren Intervju og kartleggingsskjema til alle landets fylkeskommuner - Spørreundersøkelse blant deltakere i videregående opplæring i regi av studieforbund. Denne rapporten vil primært nytte data fra kartleggingsskjema i fylkeskommunene, men disse blir selvsagt analysert i lys av de øvrige ovennevnte data. 5 Vi skal derfor i det følgende si litt om metode og design. i) Voksne i videregående opplæring eksamenskandidater våren Våren 2003 utarbeidet gruppen et spørreskjema 7 som ble sendt til adressater i hele landet. Adresselistene ble utarbeidet av fylkeskommunene og inneholdt samtlige voksne født før 1978 som hadde meldt seg til eksamen i ett eller flere fag våren Dette betyr at listen også inneholdt personer som hadde meldt seg til eksamen som privatist og at det således inneholdt et lite antall deltakere som ikke nødvendigvis var rettighetshavere. Dessuten inneholdt listen navn på deltakere som i tiden mellom oppmeldingstidspunktet og eksamen trakk seg eller ikke møtte til eksamen. Hvor stor denne gruppen er, har vi ikke sikre tall på. I tillegg fikk vi 355 i retur som skyldtes feiladressering, ukjent adressat, dødsfall etc. Brutto antall adressater var etter dette Til sammen kom det inn 725 svar. Det gir en svarprosent på 44,9, hvilket i seg selv er noe i underkant av det ideelle. Ser vi videre på kravet til representativitet, har vi i tillegg kontrollert for kjønn, alder og bosted. Alle fylkene er noenlunde likt representert i svarene, dessuten viser kjønnsfordelingen 72 % kvinner og 28 % menn, noe som samsvarer med deltakelsen i opplæringen. Også samtlige alderskategorier er representert, men med hovedvekt på aldersgruppen år. Samlet sett mener vi derfor at kravet til representativitet er oppfylt (Ringdal, 2001: s 277). ii) Intervju og kartleggingsskjema til alle landets fylkeskommuner Høsten 2003 gjennomførte prosjektgruppen intervju med utdanningsadministrasjonen i samtlige fylkeskommuner. I forkant av disse intervjuene ble det sendt ut et spørreskjema med strukturerte spørsmål om informasjon, registrerings- og rapporteringsordninger, opplæringsbehov og ressurser, veiledning og realkompetansevurdering og tilrettelegging og organisering av opplæringstilbudet. Svarene ble gjennomgått og drøftet i prosjektgruppen i forkant av intervjurunden. I etterkant av intervjuene tok vi en ny henvendelse til alle fylkeskommunene for blant annet å kvalitetssikre opplysningene, spesielt de om deltakertall og realkompetansevurderte. Det er disse tallene vi blant annet vil presentere i denne rapporten. De øvrige resultater og analyse av de kvalitative data vil bli presentert i rapporten i juni Voksne født før 1. januar 1978 og som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til å få sin kompetanse vurdert og til individuelt, tilrettelagt opplæringsløp. 4 Rapport om arbeidsmarkedet nr fra Aetat Arbeidsdirektoratet. 5 En mer grundig gjennomgang av intervjuene med fylkeskommunene og data fra spørreundersøkelsen vil bli rapportert sommeren Data fra deltakerundersøkelsen i studieforbund vil bli rapportert våren Utsending av skjema, purring og bearbeiding av data er gjort av Sentio/Norsk Gallup. 7 Se Appendiks 3. Tallene vi søker - kunnskapen vi får 2

13 iii) Spørreundersøkelse blant deltakere i videregående opplæring i regi av studieforbund. 8 Et mindre antall studieforbund arrangerer opplæring i enkeltfag innenfor den videregående skoles nivå. Vi ønsket å se nærmere på hvilke motiver den enkelte deltaker har for å søke seg til disse tilbudene, og i hvilken grad disse deltakerne har blitt realkompetansevurdert. Videre var spørsmål omkring tilrettelegging av tilbudet (tid, sted) og i hvilken grad de har blitt avvist i fylkeskommunen opplysninger vi ønsket å få kartlagt. Også fylkeskommunene kan kjøpe opplæringstilbud av studieforbundene, men vårt utvalg inngår ikke i den sammenheng. 9 Spørreskjema ble delt ut, besvart og samlet inn under samlingene. Før vi går inn i problemstillingene for denne rapporten, la oss se nærmere på hva Opplæringsloven og forskriftene sier når det gjelder mål og hensikt med realkompetansevurdering. 1.2 Realkompetansevurdering Referanserammen for fylkeskommunenes ansvar for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse knyttes til Stortingsmelding nr. 42 ( ) Kompetansereformen, Opplæringsloven med forskrifter, tre rundskriv fra Utdannings- og forskningsdepartementet; F-06-01, F-10-02, F-16-03, samt Sluttrapporten fra realkompetanseprosjektet. En gjennomgang av disse dokumentene tydeliggjør mål og hensikt med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Ut over å være et redskap for å avdekke kompetanse, kan målet og hensikten uttrykkes som at den enkelte voksne skal få dokumentere sin samlede kompetanse og eventuelt supplere denne med sikte på å kunne bidra i arbeids- og samfunnslivet med den kompetansen som er etterspurt. Anerkjennelse av realkompetanse har derfor et todelt mål; på den ene siden å gi grunnlag for individuelt tilpasset utdanning og karriereutvikling, og på den andre siden som et virkemiddel i å styrke den samlede kompetansen i befolkningen i samsvar med arbeids- og samfunnslivets behov. Ut fra en slik betraktning kan vi utlede at ordningen har både et privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk mål. Samtidig har den et individuelt motivasjonsaspekt for kompetanseutvikling. Arbeidet med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse stiller derfor de ulike læringsarenaene overfor både faglige, pedagogiske og organisatoriske utfordringer. Opplæringsloven 4A-3 og forskriftene 6-27 omhandlet i utgangspunktet retten til realkompetansevurdering for voksne med rett til videregående opplæring. Endringen i 2003 gir også voksne som ikke har rett til videregående opplæring mulighet til å få vurdert sin realkompetanse dersom de blir vist til dette av kommune, Aetat eller trygdeetat. Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse opp mot videregående opplæring har altså en hensikt både i forhold til videregående opplæring og for å kunne søke arbeid. Denne rapporten vil presentere omfanget av fylkeskommunens arbeid med realkompetansevurdering og se dette opp mot tilbud og deltakelse i opplæringsløp. 1.3 Statistikkutfordringer Det er Statistisk Sentralbyrå som har det formelle ansvaret for å innhente opplysninger for videregående opplæring under Opplæringsloven. Opplysningene hentes inn via VIGO-systemet, som er et administrativt 8 Utsending og bearbeiding av data er gjort av Sentio/Norsk Gallup. 9 For fullstendig oversikt over spørsmålene, se Appendiks 4. Tallene vi søker - kunnskapen vi får 3

14 register som eies av fylkeskommunene. 10 Det er viktig å være klar over at det er bare deler av dataene fra de skoleadministrative systemene i fylkene som overføres til VIGO, og at systemet primært nyttes av fylkene i forbindelse med inntak av ordinære elever. Når det gjelder søkning og inntak av voksne er situasjonen litt annerledes. Hvert år søker et visst antall voksne opptak gjennom det ordinære opptakssystemet og flere får også plass i ordinære klasser. Alle som går til søkerstatistikken for å sjekke antallet voksne søkere, vil raskt finne ut at den prosentvise andelen som ikke får tilbud om studieplass er oppsiktsvekkende høy. Mange vil trekke den konklusjonen at voksne ikke får tilbud om plass, og derfra slutte at dette må bety at det er lange ventelister. Men, grunnen til denne misoppfatningen er at hovedtyngden av de voksne ikke står i denne statistikken, men får opptak via den såkalte voksenopplæringsveien. Dette kommer vi tilbake til, men det er innledningsvis viktig å være klar over dette, samtidig som utfordringene helt klart ligger i å bedre statistikkgrunnlaget og statistikkutformingen også for voksne, slik at den type misforståelser ikke fester seg og blir en del av den generelle samfunnsdebatten. 1.4 Problemstillinger I arbeidet med å øke vår kunnskap om voksnes rett til videregående opplæring og de utfordringer en står overfor for å oppfylle denne retten, har det vært viktig for prosjektgruppen å se sammenhengen mellom flere typer av opplysninger, systemer og ordninger. Utfordringene ligger i å tydeliggjøre både hva vi vet og ikke vet, og hvorfor det er vanskelig å gi klare svar. I denne rapporten er vi primært opptatt av å se sammenhengen mellom søkning, realkompetansevurdering og tilbud om plass/deltakelse. Et viktig spørsmål er å gi svar på om de som går i opplæring har blitt realkompetansevurdert, og om de får et tilpasset og avkortet tilbud slik loven gir rett til. Likeledes er det viktig å få en oversikt over hvordan søkningen til opplæringen er og hvor mange som står på venteliste. Sammenhengen mellom disse spørsmålene og de mange innspill som har kommet fram i media i det siste året, er en av våre problemstillinger. Til slutt vil vi også ta opp hvilke oppgaver og utfordringer vi synes å se at vi står overfor i det videre arbeidet. 10 Firmaet ErgoEnet er driftsoperatør. Tallene vi søker - kunnskapen vi får 4

15 2 Søkeprosess og statistikk Statistikk er en vesentlig del av myndighetenes beslutningsgrunnlag på ulike policyområder. Statistisk Sentralbyrå (SSB) er leverandør av grunndata for viktige områder, herunder utdanning. Det er derfor avgjørende at SSB til enhver tid har mulighet for å innhente de korrekte data fra sine kilder. Som nevnt i kapittel 1 baserer SSB sin datainnsamling på det fylkeskommunale inntaksregisteret VIGO. Dette er et register som i prinsippet inneholder data for alle som har søkt videregående opplæring gjennom fylkeskommunene, også voksne, og er kanalen for elevrapportering til SSB. En skulle derfor forvente at data som ligger i VIGO gir et godt bilde av både voksne søkere og deltakere, i videregående opplæring. Vi vet imidlertid at de tallene i VIGO, slik dette er organisert i dag, ikke viser et fullstendig bilde av voksnes søkning til videregående opplæring. I dette kapitlet vil vi se nærmere på hvordan søkeprosessen i grove trekk ser ut. Deretter vil vi fokusere på dataflyten relatert til de ulike veiene inn i systemet. Til slutt tar vi for oss det vi har av tilgjengelig datamateriale, for å se hvorvidt dette gir grunnlag for ytterligere problematisering av statistikken for voksne. 2.1 Hvordan søke videregående opplæring som voksen? I henhold til Opplæringsloven er det fylkeskommunenes ansvar å sørge for at alle som har rett til videregående opplæring får et relevant tilbud. Denne prosessen har vi skjematisk prøvd å framstille i figur 1. Figuren viser at det er tre veier som voksne kan søke for å få et tilbud om videregående opplæring. For det første kan de søke gjennom ordinært inntak, hvor de konkurrerer om tilbud på lik linje med ungdom. For det andre kan de søke om opptak via det vi kaller voksenopplæringsveien, der de søker om et individuelt tilrettelagt tilbud. I tillegg finnes det en siste mulighet for videregående opplæring gjennom private tilbydere. Fristen for å søke opptak gjennom fellesinntaket til videregående opplæring er 1. mars. Hovedtyngden av søkere er her ungdom som kommer direkte fra grunnskolen. I henhold til Opplæringsloven prioriteres ungdom foran voksne ved opptak. Det er via den såkalte voksenopplæringsveien, det vil si spesielt tilrettelagt tilbud for voksne, størsteparten av de voksne søker og blir tatt inn (se kapittel 4). Dette skjer gjerne på grunnlag av en realkompetansevurdering som avdekker søkerens kompetanse og behov for restopplæring. Intensjonen er at denne restopplæringen skal tilpasses den enkelte voksnes livssituasjon på en slik måte at opplæringen lar seg gjennomføre. Som gjengitt i figur 1, finnes det også flere private arrangører av videregående opplæring. Disse gir ofte tilbud til den gruppen som enten vil forbedre karakterene eller gjøre omvalg i forhold til den videregående opplæring de tidligere har tatt. I tillegg kjøper fylkeskommunene til en viss grad kursplasser hos disse arrangørene. Det er viktig å påpeke at figuren gir en grovskisse over søknadskanaler, og at det ikke er vanntette skott mellom de ulike kanalene. Blant annet blir en del voksne som søker fellesinntaket oppfordret til å søke voksenopplæringsveien. Det finnes også tilfeller der personer søker gjennom voksenopplæringsveien, men Tallene vi søker - kunnskapen vi får 5

16 ønsker undervisning i ordinær klasse på dagtid. Disse fyller dermed opp ledige plasser i de ordinære klassene. Hvordan dette praktisk løses av fylkeskommunene, vil i hovedsak være avhengig av relasjonen mellom inntakskontor og den koordinerende enhet for voksenopplæringen i fylket. Vi har registrert at flere fylkeskommuner har et tett samarbeid mellom disse to leddene i administrasjonen. Figur 1 Tre veier å gå for voksne søkere til videregående opplæring. 11 Søknadskanaler Type tilbud Læringsarena Fylkeskommunalt ansvar Ordinært inntak Ordinært tilbud Ordinære klasser Voksenopplæringsveien Dag-/ kveldsklasser Individuelt tilrettelagt tilbud på grunnlag av realkompetansevurdering Gruppeundervisning Private arrangører Tilpasset tilbud Nettundervisning Kombinert nett- /klasseundervisning De boksene som i figuren representerer ulike læringsarenaer, er heller ikke gjensidig utelukkende. Blant annet vil gruppeundervisning og etter hvert nettundervisning brukes i ordinære klasser Dataflyt for videregående opplæring For å kvalitetssikre data om voksne i videregående opplæring er det viktig å ha en oversikt over dataflyten, den veien dataene går, fra lokale skoler til de ender opp som nasjonal statistikk. I hovedsak vil dataflyten være som vist i figuren under. Figur 2 Datarapportering for videregående opplæring, flyt fra regionalt til nasjonalt nivå. Ordinære søkere Fylkeskommunenes register VIGO Nasjonal utdanningsdatabase (SSB) Søkere til voksenopplæringsveien Voksenregistrering (Realdok etc.) Skoleadministrativt system (Extens/IST etc.) 11 Dette er en skjematisk framstilling av hvordan hovedstrømmen av voksne søkere kanaliseres i opplæringstilbud på videregående skoles nivå. Skulle man tatt inn alle mulige kombinasjoner av veier inn i et tilbud, ville det vært piler mellom enda flere av boksene i figuren. Tallene vi søker - kunnskapen vi får 6

17 Som vi ser av figuren skilles det mellom to ulike søkeveier. Den veien vi har kalt ordinære søkere er den veien all ungdom, i tillegg til en del voksne søker. Dette kalles ordinært inntak eller fellesinntak, og har søknadsfrist 1. mars. Den andre muligheten er å søke gjennom voksenopplæringsveien. Dette er den store søkekanalen for voksne som ønsker videregående opplæring. Søkerdata for voksenopplæringsveien blir registrert i egne subregister, og hovedtyngden av alle voksne søkere vil derfor ikke figurere i søkerstatistikken i VIGO. Når det gjelder registrering og ajourføring av deltakerdata i VIGO, så skjer dette i forhold til èn fastsatt dato (01.10) hvert år. Data for de som søker voksenopplæringsveien vil bli overført fra subregister/ skoleadministrative systemer til VIGO per denne dato. Det vil si at fylkeskommunene skal sørge for at SSB årlig kan ta ut de nødvendige data fra VIGO i etterkant av 1. oktober Søkning og inntak til videregående opplæring En aktuell problemstilling i forhold til punkt er hvorvidt søkertall og tall for fellesinntaket gir et godt bilde av voksne i videregående opplæring. Ser vi på søkertall fra fellesinntaket 1. mars 2003 for gruppen over 26 år, ser vi at det er søkere. Sammenligner vi dette tallet med tall for førsteinntaket i juli samme år, ser vi at personer i nevnte gruppe står uten et tilbud. Dette utgjør 60 % av det totale søkertallet. 12 Å bruke disse tallene for å vurdere om voksne får oppfylt sine lovfestede rettigheter, vil derfor være helt misvisende. Et umiddelbart problem er at tallene fra førsteinntaket 1. juli i vesentlig grad ikke inkluderer de voksne. Derimot vil Læringssenteret i løpet av februar offentliggjøre foreløpige tall som er innhentet av SSB 1. oktober. Disse vil i større grad kunne fortelle hvor mange voksne som er tatt inn i ordinære tilbud. I tillegg vil de vise hvor mange som er tatt inn hos private arrangører. Hvis ovenstående tall, og forholdet mellom dem, brukes for å illustrere hvorvidt voksne får oppfylt sin lovfestede rett til videregående opplæring, oppstår det en rekke problemer. Denne oversikten mangler tall fra voksenopplæringsveien, og som utgjør hovedtyngden av alle voksne som mottar et tilbud (se kapittel 4). Voksne som søker videregående opplæring kan i praksis søke om et opptak gjennom hele året. For å illustrere dette har vi spurt fylkeskommunene om hvordan de praktiserer opptak, og svarene kan vi se i figuren under. Figur 3 Hvordan foretas opptaket, fast eller rullerende? Antall fylkeskommuner Fast Rullerende Både fast og rullerende Inntakspraksis Det er hele 16 fylkeskommuner som tar inn deltakere i sine tilbud utenom de fastsatte frister. Tre fylkeskommuner gir uttrykk for at de finner det hensiktsmessig å operere med faste inntak i sine tilbud, til fastsatte søknadsfrister. Av disse 16 fylkene som tar inn deltakere kontinuerlig er det 9 som opererer med faste inntak i tillegg. Det vil si at de har èn eller to veiledende frister for søkning, for å kunne periodisere opplæringen i større grad. 12 ; Tallene vi søker - kunnskapen vi får 7

18 En annen problematikk knyttet til søkertallene, er skillet mellom de som har voksenrett i henhold til Opplæringsloven, og de som ikke er rettighetshavere. I søkertallene fra fellesinntaket (1. mars) vil det befinne seg en god del personer som enten allerede har fullført videregående opplæring eller er født etter (har hatt ungdomsrett). Det vil si at fylkeskommunene ikke har et lovpålagt ansvar for å gi alle disse personene videregående opplæring. Likevel viser det seg at 18 av 19 fylkeskommuner tar inn ikke-rettshavere for å fylle opp ledige kursplasser der dette er mulig. Et siste punkt om dette med dataflyt, er at o o Voksne som ikke mottar et tilbud etter ordinært opptak, får avslag og forsvinner ut av statistikken Voksne som ikke umiddelbart får et tilbud etter søknad gjennom voksenopplæringsveien vil fortsatt være registrert og havner på venteliste. Denne problematikken tar vi for oss i kapittel Oppsummering og drøfting Gjennom våre samtaler med fylkeskommunene har vi erfart at det fortsatt er et stykke å gå før man har den tekniske siden av dataoverføringen på plass. Spesielt er det kompatibilitet mellom ulike typer datasystemer som ikke er på plass, altså at systemene kan kommunisere med hverandre. De fylkeskommunene det gjelder arbeider imidlertid aktivt med å løse dette problemet. Under avsnitt nevnte vi at SSB tar ut data èn gang pr. år. Voksne som ikke er registrert på dette tidspunktet kommer følgelig ikke med i statistikken. Vi vil vise dette ved ett eksempel: En voksen søker inntak voksenopplæringsveien i etterkant av 1. oktober. Så tilbyr fylkeskommunens senter en veiledningssamtale og en realkompetansevurdering. Realkompetansevurderingen viser at restopplæringen er liten og at dette kan gjøres unna på et halvt år. Noe som tilsier at personen blir ferdig med opplæring slik at han/hun kan ta eksamen eller fag-/svenneprøve i mai. I eksemplet ovenfor vil ikke personen figurere verken i søkerstatistikk eller inntaksstatistikk pr 1. oktober. Allikevel har han/hun vært gjennom det som loven pålegger fylkeskommunene, nemlig realkompetansevurdering og tilrettelagt opplæring. Det problematiske er ikke at personen tar opplæring på denne måten, men at dataene per i dag ikke blir synliggjort. I forhold til voksenstatistikken bør det derfor finnes en måte å registrere dette på. Det er også vår vurdering at det ligger en stor utfordring i å få tall som gir den informasjonen vi trenger. I regi av SSB er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal ta stilling til hva som skal registreres med hensyn til rettigheter, realkompetansevurdering og opplæring. Tallene vi søker - kunnskapen vi får 8

19 3 Realkompetansevurdering Pilotstudien i fem fylkeskommuner som er referert i vår første rapport..men hvor skal vi henvende oss?, ga oss en klar oppfatning av at fylkeskommunene har valgt ulike innfallsvinkler og lagt ulike prioriteringer til grunn for sitt arbeid med realkompetansevurdering - alt fra en ren skriftlig behandling til prosesser med dokumentasjon, veiledning og samtale. Våre informantintervjuer i samtlige fylkeskommuner gir informasjon om hvordan de enkelte fylkeskommunene håndterer ulike ledd i selve gjennomføringen, og hvordan det tas hensyn til resultatet av realkompetansevurderingen i det opplæringstilbudet som gis. Det synes å være flere faktorer som påvirker hvordan en fylkeskommune forholder seg til hensikt og mål med realkompetansevurdering i forhold til videregående opplæring. Det gjelder i noen grad organisatoriske og økonomiske forhold, men spesielt faglige og metodiske spørsmål. Dette vil vi komme tilbake til i vår rapport i juni Sett i lys av datamaterialet fra spørreskjemaet til fylkeskommunene og fra de to deltakerundersøkelsene, retter vi i denne rapporten fokus på fylkeskommunenes praktisering av realkompetansevurderingen ut ifra hvordan de synes å ha forstått hensikten med ordningen. I dette avsnittet drøfter vi noen aktuelle problemstillinger innenfor den referanserammen som fylkeskommunene har å forholde seg til når det gjelder utøvelsen av sitt ansvar for realkompetansevurdering som grunnlag for opplæringstilbud. 3.1 En idealmodell På bakgrunn av hva som er nedfelt i Opplæringsloven og rundskriv fra Utdannings- og forskningsdepartementet, med referanser til sluttrapporten fra Realkompetanseprosjektet, kan den ideelle prosess og prosedyre for realkompetansevurdering i forhold til tilrettelagt tilbud om videregående opplæring beskrives i modellen under. Figur 4 Idealmodell for realkompetansevurdering i forhold til tilrettelagt opplæringstilbud. Informasjon Rådgivning/Veiledning - samtale med rådgiver - CV, kompetanseoversikt - ønsket sluttkompetanse Realkompetansevurdering - fagkonsulent foretar kartlegging opp mot læreplan Restopplærings-skjema - identifisert behov for opplæring i forhold til ønsket sluttkompetanse Tilrettelagt opplæringstilbud - gjennomføring av opplæring ut i fra registreringer i restopplærings-skjema Kompetansebevis Vitnemål Fag-/svennebrev Tallene vi søker - kunnskapen vi får 9

20 Modellen beskriver de ulike trinn i en tilnærmet ideell prosess for realkompetansevurdering. Denne er basert på generell informasjon om mulighetene, en forberedende fase med framlegging av en CV/kompetanseoversikt og rådgivning/veiledning, samt den egentlige kartleggingen med bruk av verktøy og fagkonsulent. Denne ender opp i utarbeidelse av et restopplæringsskjema som uttrykker behovet for opplæring i forhold til ønsket sluttkompetanse. I henhold til intensjonene med realkompetansevurdering har denne modellen fokus på at kartleggingen med fagkonsulent er en svært viktig del i hele prosessen Totalt antall som har fått en realkompetansevurdering I spørreskjemaet til fylkeskommunene har vi stilt spørsmål om antall voksne som har fått en realkompetansevurdering siste året. Vårt materiale viser at det totalt er personer som er blitt realkompetansevurdert siste året. Tilstandsrapport for utdanningssektoren 2002 fra Læringssenteret (LS) oppgir et totalt antall på 7 370, hvilket LS selv vurderer som usedvanlig lavt og lite troverdig i forhold til tallet for 2001 som omfattet mer enn realkompetansevurderte. Grunnen til at det ikke er samsvar mellom tallene, kan i stor grad forklares med tidspunket for når de er innhentet, både i hvilket år og når på året, men også hvilke bakgrunnsspørsmål som er anvendt. Vi anser at det er naturlig at det er en nedgang fra 2001, altså fra prosjektfase til driftsfase. Figuren under viser at det er betydelige variasjoner mellom fylkeskommunene med hensyn til volum på realkompetansevurderinger. Fire fylkeskommuner har gjennomført mer enn 900 vurderinger det siste året, nemlig Hordaland, Nord-Trøndelag, Nordland og Rogaland. Blant de fylkeskommunene som oppgir å ha et lavt antall, finner vi Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Oslo og Vest Agder, alle med under 250 vurderinger. Det er grunn til å tro at de betydelige variasjonene skyldes andre forhold enn hva som kan forklares ut fra innbyggertall, utdanningsnivå mv mellom tilnærmet like fylker. Variasjonene kan i noen grad avspeile at enkelte fylkeskommuner fikk etablert et system for realkompetansevurdering i løpet av Realkompetanseprosjektet, mens implementeringen i andre fylker har startet etter Figur 5 Antall realkompetansevurderte siste år, fylkesvis fordeling Akershus Aust-Agder 100 Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland 993 Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold I forhold til idealmodellen synes det som om variasjonene mellom fylkeskommunene gir seg størst utslag når det gjelder hvilken plass rådgivning/veiledning har som del av en realkompetansevurderingsprosess fram mot et tilpasset opplæringsløp. Det er derfor naturlig at ulik forståelse og derved praksis gir seg uttrykk i hva som ligger i fylkeskommunenes rapportering. Eksempelvis vet vi at Aust-Agder rapporterer etter en streng fortolkning av hva en realkompetansevurdering innebærer, og at de derfor trolig oppgir et lavt antall. 13 Data innsamlet høsten Noen fylker oppgir skoleår (2002/2003), mens andre bruker kalenderår eller siste 12 mnd. Tallene vi søker - kunnskapen vi får 10

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09 BRUKERHÅNDBOK Sist oppdatert: 02.12.09 FORORD Målsettingen med denne brukerhåndboka er å sikre likeverdig behandling av voksne søkere i de fylkeskommuner som bruker VigoVoksen. Manualen vil ta for seg

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

I videregående som voksen

I videregående som voksen I videregående som voksen Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-7-8 Trondheim, 25 Forord Dette er den fjerde rapporten fra prosjektet om voksne

Detaljer

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

i grunnskoleopplæring

i grunnskoleopplæring 1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING 1 Thomas Wegner Thomassen http://www.udir.no/upload/regelverk/udir_retningslinjer%20for%20realkompetansevurd_web.pdf?epslanguage=no 2 Hvorfor retningslinjer?

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

men hvor skal vi henvende oss?

men hvor skal vi henvende oss? men hvor skal vi henvende oss? Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak, Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-061-9 Trondheim, 2005 Forord Dette er den

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I gjennomsnitt deltok nesten 70 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav i 2014. 23 prosent av disse fikk opplæring.

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3:14 (2007-2008) Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er lovfestingen i 2000

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767 kbl@udir.no Vår dato: 27.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2008/3618 Deres referanse: Aust Agder fylkeskommune v/ Trine Nilsen Hordaland

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Vox-speilet 2012. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2012. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 212 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 212 Voksnes deltakelse i opplæring Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Karl Bekkevold, Pia Ianke og Magnus Fodstad Larsen ISBN 978-82-7724-144-9

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer