Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Transkript

1 Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

2 ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra på produktnivå for fire ledd i matkjeden (industri, grossist, dagligvarehandel og husholdninger) Plukkanalyse av husholdningsavfall Oppdaterte nasjonale nøkkeltall for matsvinn - Mengde matsvinn (Tonn matsvinn/år, Kg matsvinn/innbygger og år) - Klimabelastning (Tonn CO2-ekv./år) - Økonomisk tap (Milliarder NOK/år)

3 Nye matkastetall Veien blir til mens vi går! Forbedret datagrunnlag Større utvalg (Flere butikker, grossister og produsenter). Kvalitetssikring (Luket ut feilkilder). Forbedret metodikk Bedre forståelse/økt enighet om begrepet «matsvinn». Riktigere beregningsmetoder.

4 «Matsvinn inkluderer all mat som kunne eller burde vært spist av mennesker, men som av en eller annen grunn ikke har blitt omsatt til menneskemat».

5 Metodikk og datagrunnlag Årlig bransjekartlegging Prosent svinn av omsetning/produksjon 9 varegrupper fordelt på 21 produktgrupper Antatt å generere relativt store mengder matsvinn, eller interessante med tanke på datomerking. 13 industribedrifter (dekker 25 % av norsk matindustri), større antall grossistlagre, 89 butikker (representativt utvalg for 3 kjeder). Nasjonale nøkkeltall Oppskalert ut fra omsetning/produksjonsvolum. Nøkkeltall for omregning fra økonomisk verdi til tonn (NOK/kg).

6

7 Det ble kastet tonn mat i % % % % Matindustri Grossist Dagligvarehandel Husholdninger

8 Tonn matsvinn tonn tonn Matindustri Grossist Dagligvarehandel Husholdninger

9 Utvikling i mengde matsvinn fra 2010 til 2015 Totalt er matsvinnet redusert med ca tonn Dette tilsvarer en reduksjon på 7 %. Målt i kg/innbygger er matsvinnet redusert fra 78,3 til 68,7 kg/innbygger Dette tilsvarer en reduksjon på ca.10 kg/innbygger, eller 12 %. Vi er blitt flere mennesker, og kaster mindre mat!

10 Utvikling i mengde matsvinn fra 2010 til 2015 I matindustrien er matsvinnet redusert med 8 % ( tonn). I grossistleddet er matsvinnet økt med 16 % (+ 400 tonn). I dagligvarehandelen er matsvinnet redusert med 10 % ( tonn). I husholdningene er matsvinnet redusert med 5 % ( tonn)

11 Svinnutvikling for ulike varegrupper

12 % matsvinn av produsert mengde Matindustri % 6% 5% 4% 3,3 % 2,5 % 3% 2% 1% 2,7 % 1,9 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 0% Flytende meieri Tørrvarer Frossen ferdigmat Fersk ferdigmat Ferskt kjøtt Fast meieri Ferske bakervarer - 28 % + 33 % - 36 % 0 % - 18 % - 35 % + 2 %

13 % matsvinn av omsetning Grossist ,2 % 1,03% 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,01% 0,4 % 0,18% 0,16% 0,04% 0,03% 0,2 % 0,02% 0,01% 0,0 % + 2 % - 24 % 0 % - 62 % - 80 % - 81 % - 94 % - 92 %

14 % matsvinn av omsetning Dagligvarehandel 10% 9,4 % % 6% 6,5 % 4,3 % 4% 4,1 % 3,4 % 2% 1,0 % 0,9 % 0,7 % 0,3 % 0% Ferske bakervarer Fersk fisk og skalldyr Ferskt kjøtt Frukt og grønnsaker Fersk ferdigmat Meieri Tørrvarer Egg Frossen ferdigmat - 1,2 % + 9,8 % - 6,9 % - 5,2 % + 1,1 % + 12,2 % + 4,7 % - 9,4 % - 4,9 %

15

16 Milliarder NOK / år (2015-kroner) Økonomisk tap forbundet med matsvinnet 20,3 25 Milliarder 20,6 Milliarder ,7 12,4 12,9 13,0 13,0 13, ,1 2,9 2,9 3,1 3,1 3,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 4,4 3,8 3,8 4,3 4,0 4, Matindustri Grossist Dagligvarehandel Husholdninger

17 Tusen tonn CO2-ekv. Klimabelastning forbundet med matsvinet tonn CO2-ekv. 978 tonn CO2-ekv Matindustri Grossist Dagligvarehandel Husholdninger

18 Utvikling i utslipp og økonomisk tap forbundet med matsvinn Utslippene og det økonomiske tapet har ikke hatt like positiv utvikling som mengden matsvinn. - Det økonomiske tapet har økt med 1,5 % (0,3 Milliarder NOK). - Klimabelastningen er redusert med 3 % ( tonn CO2-ekv.). Svinnet har blitt redusert mest for relativt rimelige og lite klimabelastende produkter og økt for relativt dyre og mer klimabelastende produkter. Husholdningene har bidratt mest til økte utslipp og økonomisk tap!

19 Oppsummering Vi kaster mindre mat, tross økt omsetning, produksjon og populasjon. Matsvinnet er redusert i tre av fire ledd! Matsvinnet er redusert med 12 % målt i kg/innbygger! Husholdningsleddet står fremdeles for mesteparten av matsvinnet (61 %), men har også bidratt til størst reduksjon i mengde matsvinn (målt i tonn). ForMat-prosjektet har bidratt til redusert matsvinn, utvikling av metodegrunnlag samt økt oppmerksomhet omkring matsvinn som problem!

20 Last ned rapporten her: Kontakt: Aina Elstad Stensgård Forsker Østfoldforskning AS