Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen"

Transkript

1 Rapport Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen OR.2.8 ISBN: Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen

2 2

3 3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.2.8 Rapporttittel: Kartlegging av matavfall i Norge forstudie for NorgesGruppen Prosjektnummer: 122 Oppdragsgiver(e): NorgesGruppen AS ISBN nr: ISSN nr: Prosjekttittel: Kartlegging av matavfall i Norge Rapporttype: Oppdragsrapport Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen Oppdragsgivers referanse: Halvard Hauer Resymé Prosjektet er gjennomført på oppdrag av NorgesGruppen, som ledd i deres miljøstrategi for å gjøre dagligvarehandelen mer miljø- og ressurseffektiv. I prosjektet er det satt fokus på hele verdikjeden til matvarene som omsettes gjennom NorgesGruppen. For de varegruppene som ble valgt ut for nærmere studier ble et utvalg sentrale leverandører til NorgesGruppen involvert for å kartlegge tilgang på data om avfallsgenerering gjennom verdikjeden, og dernest for å få best mulig oversikt over mengden svinn og avfall, samt viktige årsaker til at dette oppstår. I tillegg er data for mengden matavfall som oppstår i NorgesGruppens butikker analysert, basert på avlesing av strekkoder for alt som ble kastet i et utvalg butikker i I prosjektet er analysene avgrenset til nyttbart matavfall, dvs. at avfall fra slakting og høsting som ikke kan nyttes direkte som mat, er holdt utenfor. Endelig er det gjennomført en kartlegging av hyppighet av kasting av ulike matvarer og årsaker til at mat kaster på forbrukerleddet, gjennom å benytte den ukentlige omnibusundersøkelsen til Synovate Norge. Dette sier ikke noe om mengden avfall som oppstår hos forbrukerne, men analysene er her supplert med data fra den store britiske undersøkelsen om matavfall fra forbrukerne fra 28, som antas å være rimelig representativ også for norske forhold. Samlet er det beregnet at det oppsto ca. 335 tonn nyttbart matavfall i Norge i 27, eller ca. 71 kg innbygger. De største avfallsmengdene utgjøres av friske frukt og bær, ferske brød og friske grønnsaker. Det samlede verditapet i alle NorgesGruppens butikker av matavfall som oppstår i butikk er beregnet til 478 mill. NOK.Totalt er det beregnet at butikkene i NorgesGruppen genererer 18 4 tonn avfall, eller ca.,4 tonn avfall per million kroner i omsetning. Oppskalert til hele dagligvaresektoren i Norge gir dette en avfallsmengde på ca. 43 tonn. Emneord: Matavfall Verdikjede Kartlegging Godkjent Dato: Tilgjengelighet: Denne side: Begrenset Denne rapport: Begrenset (distribueres fra oppdragsgiver) Antall sider inkl. bilag: 3 Prosjektleder (sign) Forskningsleder (sign)

4 4 Forord I følge Statistisk Sentralbyrå er matavfall den avfallstypen som har vokst raskest i Norge de siste 5 årene. Det opereres med avfallsmengder fra ca. 8 tonn opp mot 1,1 mill tonn for 26. De største miljø- og ressursproblemene knyttet til matavfall er ikke først og fremst belastninger ved behandling av avfallet. Derimot er miljø- og ressursbelastningene knyttet til dyrking/dyrehold, produksjon av innsatsfaktorer til jordbruket, produksjon, transport og distribusjon av maten store, dersom maten ikke blir utnyttet som menneskeføde. NorgesGruppen ønsker å være en pådriver for et bedret miljø i hele verdikjeden. Unødvendig kasting av mat er en vesentlig etisk utfordring i denne sammenheng. For å kunne identifisere effektive tiltak for å redusere mengden matavfall har NorgesGruppen behov for større kunnskap om volum og årsak til tap av matvarer gjennom vår distribusjon fra leverandør til forbruker. Et viktig fokusområde er hvordan ulik merking av holdbarhet kan påvirke forbrukernes atferd i forhold til kasting av mat. Østfoldforskning ble derfor engasjert av NorgesGruppen til å gjennomføre et kartleggingsprosjekt av verdikjeden. Sverre Leiro (s) Konsernsjef NorgesGruppen

5 5 1 Innhold Forord Innhold Sammendrag Innledning Mål for prosjektet Metodikk og datagrunnlag Overordnet metodisk grunnlag og prosjektplan Valg av varegrupper og produkter for analyse Datainnsamling fra produksjon og distribusjon Datainnsamling fra butikkleddet Datainnsamling fra forbrukerleddet Resultater Datagrunnlag vedrørende matavfall Avfall samlet gjennom verdikjeden Fordeling av avfall på ulike ledd i verdikjeden Totale mengder matavfall for de ulike varegruppene Avfall fra hvert ledd i verdikjeden Produksjon, foredling og distribusjon Butikkleddet Forbrukerleddet Årsaker til at matavfall oppstår Forbrukerleddet Butikkleddet Diskusjon og konklusjon Metodisk grunnlag og datagrunnlag Hovedresultater fra studien Sammenlikning med andre land Forslag til videre arbeid Referanser... 3

6 6 2 Sammendrag Prosjektet er gjennomført på oppdrag av NorgesGruppen, som ledd i deres miljøstrategi for å gjøre dagligvarehandelen mer miljø- og ressurseffektiv. I prosjektet er det satt fokus på hele verdikjeden til matvarene som omsettes gjennom NorgesGruppen. For de varegruppene som ble valgt ut for nærmere studier ble et utvalg sentrale leverandører til NorgesGruppen involvert for å kartlegge tilgang på data om avfallsgenerering gjennom verdikjeden, og dernest for å få best mulig oversikt over mengden svinn og avfall, samt viktige årsaker til at dette oppstår. I tillegg er data for mengden matavfall som oppstår i NorgesGruppens butikker analysert, basert på avlesing av strekkoder for alt som ble kastet i et utvalg butikker i I prosjektet er analysene avgrenset til nyttbart matavfall, dvs. at avfall fra slakting og høsting som ikke kan nyttes direkte som mat, er holdt utenfor. Endelig er det gjennomført en kartlegging av hyppighet av kasting av ulike matvarer og årsaker til at mat kaster på forbrukerleddet, gjennom å benytte den ukentlige omnibus-undersøkelsen til Synovate Norge. Dette sier ikke noe om mengden avfall som oppstår hos forbrukerne, men analysene er her supplert med data fra den store britiske undersøkelsen om matavfall fra forbrukerne fra 28, som antas å være rimelig representativ også for norske forhold. Samlet er det beregnet at det oppsto ca. 335 tonn nyttbart matavfall i Norge i 27, eller ca. 71 kg innbygger. De største avfallsmengdene utgjøres av friske frukt og bær, ferske brød og friske grønnsaker. Det må presiseres at tallene har betydelig usikkerhet, siden forbrukerleddet betyr svært mye for disse varegruppene, og dette er basert på data som er hentet fra England. Med unntak av ett meieriprodukt og ferdigmat, er det forbrukerleddet som bidrar med desidert mest nyttbart avfall. For de resterende produktene bidrar foredling/pakking i svært liten grad til avfallsgenerering, mens distribusjonsleddet for de fleste produkter mangler data for avfallsmengder. Det antas imidlertid basert på erfaring fra andre prosjekter at avfallsmengden fra distribusjon er relativt liten. Beregnet verdi av avfallet som oppstår i i NorgesGruppens butikker i 27 fordelt på de viktigste varegruppene, viser at ferske kjøttprodukter, friske grønnsaker og ferskt brød utgjør de største svinnkostnadene, med fra 62 til 74 mill NOK. Det samlede verditapet i alle NorgesGruppens butikker av matavfall som oppstår i butikk er beregnet til 478 mill. NOK. I forhold til andel av samlet omsetning utgjør ferske deiger og farser (8,2%), fjørfe ferskt (6,6%) og fersk kjøtt (6,2%) de største varegruppene, fulgt av ferskt brød (4,7%) og friske grønnsaker (4,2%). Analysen viser at friske grønnsaker, ferskt brød og frisk frukt er de viktigste varegruppene i forhold til mengden avfall som oppstår i butikk, med kjøtt- og melkeprodukter som de neste varegruppene. Totalt er det beregnet at butikkene i NorgesGruppen genererer 18 4 tonn avfall, eller ca.,4 tonn avfall per million kroner i omsetning. Oppskalert til hele dagligvaresektoren i Norge gir dette en avfallsmengde på ca. 43 tonn.

7 Oppsummert viser resultatene fra forbrukerleddet at de grupper som hyppigst kaster mat - Er i aldersgruppen år - Har høy utdanning og høy inntekt - Er 3-4 personer i husholdningen. De varegruppene som oftest blir oppgitt som kastet er - ferskt brød og friske grønnsaker - dernest melkeprodukter og ferskt kjøttpålegg. For gruppene år og 4-59 år er det atferdsrelaterte årsaker som anses som viktigste årsak til kasting av mat. Aldersgruppen 6+ mener at for store enheter er den viktigste årsaken, mens den yngste gruppen mener for dårlig emballasje er den nest viktigste årsaken. 7 For sekundære faktorer er årsaken mat blir glemt i kjøleskap oppgitt som viktig eller ganske viktig av 35-6% av forbrukerne, mens kaster alle rester oppgis av 15-4% av forbrukerne. Av de tertiære faktorene er utgått på dato den viktigste årsaken, med 4-8% av respondentene. Mistet kvalitet har noe lavere score, med fra 4-5% oppslutning. Dette prosjektet hadde som mål både å skaffe til veie oversikt over dagens kunnskap på området matavfall i Norge, og å foreslå oppfølgende studier knyttet til å øke denne kunnskapen for å forbedre verdikjedene for mat og matavfall i Norge. I den sammenheng ser vi et behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget videre på tre hovedområder: 1. Styrket datagrunnlag for generering av matavfall i verdikjeden for de økonomisk og miljømessig viktigste varegruppene og produktene 2. Styrke arbeidet med avfallsreduksjon gjennom verdikjeden ved å fokusere på alle ledd som kan bidra signifikant til å forebygge avfallsgenerering. 3. Etablere industrielle verdikjeder for biogassproduksjon og distribusjon i Norge som kan sikre utnyttelse av ikke-minimerbart matavfall som verdifull ressurs.

8 8 3 Innledning Matavfall er den avfallstypen som i følge SSBs statistikk har vokst raskest i løpet av de siste 5 årene, selv om tallgrunnlaget er usikkert. Det opereres med avfallsmengder for 26 fra ca. 8 tonn opp mot 1,1 mill tonn. Hvor mye av avfallet som er spiselige matrester og hvor mye som er uegnet som menneskeføde er ikke klart, ei heller fra hvilke produktgrupper det oppstår, hvor det oppstår i verdikjedene, hvorfor det oppstår eller hva som evt. kan gjøres for å minimere avfallsmengden. Østfoldforskning har gjennomført noen analyser tidligere som indikerer at mengden avfall er størst for bakevarer, frukt og grønnsaker (Epema 23, Rubach & Hanssen 23). Det er gjort et skille mellom ikke nyttbart matavfall og nyttbart matavfall i dette prosjektet, fordi det i forhold til avfallsminimering er mest interessant å fokusere på det nyttbare avfallet. Nyttbart avfall er i den sammenheng definert som avfall fra mat med en kvalitet som egentlig kunne vært spist, men som av ulike grunner blir kastet. Ikke-nyttbart avfall er avfall fra matproduksjon som ikke er egnet som mat, som for eksempel slakteavfall, skrell og andre rester fra frukt og grønnsaker, og beinrester fra kjøttprodukter etter måltid. Dette er i tråd med studier også gjort i England og Sverige, der det er skilt mellom nyttbart og ikke-nyttbart matavfall (Sonesson & Angervall 28, Ventour 28). Det største miljø- og ressursproblemet knyttet til avfallet er ikke belastninger knyttet til behandlingen av avfallet. Et hovedproblem er miljø- og ressursbelastning knyttet til dyrking/dyrehold, produksjon av innsatsfaktorer til jordbruket, transport og distribusjon og produksjon av maten, som representerer store tap hvis ikke maten blir utnyttet som menneskeføde. Siden matvarene har svært forskjellig belastning fra produksjonsfasen, kan matvarer det kastes relativt lite av få stor betydning i et samlet miljøregnskap fordi belastningene fra tidlige faser i verdikjeden er relativt stor. 4 Mål for prosjektet Målet for dette prosjektet var på et grovt, overordnet nivå å - Skaffe oversikt over mengden matavfall som oppstår fra ulike deler av verdikjedene til et utvalg produkter omsatt gjennom NorgesGruppens ulike kjeder - Klarlegge hva som er unødvendig matavfall og nødvendig matavfall for et mindre utvalg av disse produktene, hva som er de viktigste årsakene til at dette matavfallet oppstår og hva som evt. kan gjøres for å minimere avfallsmengdene gjennom tiltak i verdikjeden for produkter med holdbarhetsmerking - Vurdere miljø- og ressursmessig besparelse av å gjennomføre tiltak for reduksjon av unødvendig matavfall - Foreslå mer detaljert kartlegging av problemet med matavfall og minimering/behandling av dette i et mer langsiktig oppfølgingsprosjekt, herunder miljø- og ressursnytte av å benytte matavfall som grunnlag for produksjon av biogass.

9 9 5 Metodikk og datagrunnlag 5.1 Overordnet metodisk grunnlag og prosjektplan Prosjektet er basert på metodikk for å kartlegge material- og avfallsstrømmer gjennom verdikjeder, basert på i første omgang data som relativt enkelt er hentet ut fra databaser i NorgesGruppen og data fra utvalgte leverandører. I neste omgang kan det i en fase II være aktuelt å gjennomføre mer grundige kartlegginger for å få frem spesifikke data fra kartlegging av avfall fra produksjon, distribusjon og omsetning i butikk over en avgrenset tidsperiode i utvalgte butikker og produksjonsanlegg. Kartleggingen av avfallsstrømmer er for et mindre antall produkter/produktgrupper supplert med intervjuer/spørreskjemaer per telefon for å få supplert med data vedrørende årsaker til at avfall oppstår, hvordan det behandles med mer. Følgende prosjektplan ble lagt til grunn for prosjektet.. Prosjektledelse 1. Valg av produktgrupper og etablere kontakt med utvalgte leverandører 2. Utvikle metodikk og system for datainnsamling fra ulike ledd i verdikjedene 3. Innhente historiske data fra butikker, grossistlagre og produsenter over avfallsmengder 4. Innhente data fra forbrukere og behandlingsanlegg for matavfall 5. Gjennomføre intervjuer med sentrale personer hos leverandører, distributører og utvalgte butikker 6. Analyse og tolking av data 7. Rapportering og formidling 8. Utarbeide prosjektplan og budsjett for en evt. fase II. 5.2 Valg av varegrupper og produkter for analyse For å få frem data om mengden matavfall som oppstår langs hele verdikjeden fra råvareproduksjon (landbruksproduksjon) via foredling, pakking og distribusjon til omsetning og forbruk, ble det valgt ut totalt 9 ulike varegrupper. Utvalget ble gjort ut fra hvilke grupper som enten - ble antatt å generere relativt store mengder matavfall ut fra tidligere kunnskap - var interessante i forhold til problematikken med merking av produkter og forbrukernes og andre aktørers adferd i forhold til Siste forbruksdato eller Bør brukes innen. - Med bakgrunn i svinntallene fra butikk-kartleggingen (se kap. 5.4) ble det valgt ut følgende varegruppene grupper for studier langs størst mulig del av verdikjeden: - Deiger og farser - Fersk ferdigmat - Fersk fjørfe - Ferskt kjøtt - Ferskt kjøttpålegg - Melkeprodukter - Ost - Tørrvarer og hermetikk

10 1 - Friske frukt og bær - Friske grønnsaker 5.3 Datainnsamling fra produksjon og distribusjon For de produktene som ble valgt ut for analyse ble det sendt brev til alle leverandører med ønske om samarbeid om gjennomføring av prosjektet, og bidrag med nødvendig data og informasjon. Brevet ble signert av konsernsjef i NorgesGruppen, Sverre Leiro, noe som viste at prosjektet hadde stor strategisk forankring i selskapet. Alle leverandørene responderte positivt på brevet og oppga kontaktperson for innhenting av data. Datainnhentingen ble gjennomført i to omganger. I første runde fikk leverandørene et spørreskjema der formålet var å få klarlagt hva slags datagrunnlag som var tilgjengelig hos de ulike bedriftene i forhold til oppstrøms- og nedstrømsaktivitet som kan generere matavfall. Skjemaet ble besvart av totalt 8 bedrifter. I andre runde ble bedriftene bedt om å estimere/oppgi hvor mye matavfall som ble generert for hvert av de aktuelle produktene i de ulike leddene av verdikjeden, og i tillegg oppgi hva som var viktigste årsaker til at avfallet oppsto og hvordan det blir behandlet i dag. Dette var en vanskeligere oppgave for flere bedrifter, og totalt 4 bedrifter var i stand til å levere denne type informasjon for sine produkter. I tillegg ble det levert grove beregninger over deler av verdikjeden fra en bedrift. 5.4 Datainnsamling fra butikkleddet Data for generering av matavfall fra butikkleddet har utgjort en stor del av dette prosjektet, siden NorgesGruppen i 27 startet et arbeid med å kartlegge mengden matavfall fra et større utvalg butikker. Datasettet til denne kartleggingen stammer fra 12 av NorgesGruppens butikker. I butikkene er i utgangspunktet alle varer som ble kastet lest av med strekkodeleser og registrert på EPD-nummer, pris, dato og butikknummer. I noen butikker er det i tillegg registrert årsak til at produktet måtte kastes, enten som brekkasje eller ikke salgsvare (dvs. utgått på dato). Dette materialet er stilt til disposisjon for prosjektet sammen med omsetningstall for de ulike produktene og varegruppene, omsetningen per butikk og samlet omsetning i NorgesGruppen fordelt på varegrupper, alt med utgangspunkt i 27-data. For å beregne mengden matavfall som oppstår per varegruppe er det tatt utgangspunkt i en gjennomsnittspris per kg for de viktigste produktene innenfor varegruppen. I tillegg er det gjennomført en kartlegging av fem butikker for å kartlegge rulleringshastighet av produkter i butikk, for å analysere sammenhengen mellom rullering av varebeholdning og mengde matavfall. Dette ble gjennomført i to uker i juni, der antall enheter på lager for de utvalgte produktene ble kartlagt, samt fordelingen i forhold til siste forbruksdato. For de samme butikkene og ukene ble det innhentet data for antall enheter omsatt. Ut fra dette ble det gjort en beregning av andel produkter som trolig ikke ville være solgt når det var tre dager igjen av holdbarhetsperioden. Samtidig ble det registrert hvilke av produktene som var utsolgt i de aktuelle butikkene. Siden omsetningen for ulike produkter ikke er jevnt fordelt per dag, er det en feilkilde knyttet til at produktene ble raskere utsolgte mot slutten av uken enn

11 tidlig i uken. Dette vil imidlertid være en systematisk feil på tvers av butikker og produktgrupper Datainnsamling fra forbrukerleddet Det ble i dette forprosjektet ikke sett som realistisk å gjøre grundige analyser av mengder matavfall som oppstår hos forbruker. I stedet ble det valgt å fokusere på hvordan forbrukeren opplever sin egen adferd i forhold til å kaste matavfall, og hva som er viktige årsaker til at mat blir kastet. Det ble derfor gjennomført en gallupundersøkelse blant 1 forbrukere gjennom Synovate Norge s ukentlige omnibus-undersøkelse, der de to spørsmålene om matavfall ble flettet inn i andre spørsmål. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av uke 24, og dekket et bredt og representativt utvalg av husholdninger og personer fra hele landet. Spørsmålene som ble benyttet er vist i vedlegg 1. Gallupundersøkelsen sier imidlertid ikke noe om mengden matavfall som oppstår hos forbrukeren, og slik systematisk kartlegging er bare gjennomført i begrenset omfang i Norge (Epema 23). I England ble det gjennomført en stor studie høsten 27 som omfattet 2 husstanders avfallsgenerering over noen uker (Ventour 28). Dette er den grundigste analysen som er gjort av omfang og årsaker til at matavfall oppstår på forbrukerleddet i Europa, og er benyttet som grunnlag for en studie også i Sverige (Angelstam et al. 28). Tallene fra den engelske studien er også benyttet som grunnlag for å beregne avfallsmengder for de ulike varegruppene i dette prosjektet, selv om resultatene trolig varierer en del mellom landene (se kap. 7.3). 6 Resultater 6.1 Datagrunnlag vedrørende matavfall Svarene fra de 8 leverandørene som ble kontaktet innledningsvis for å få oversikt over tilgang på data om matavfall fra egen virksomhet og egne produkter er vist i Tabell 1. Mens 3 av 8 bedrifter (37,5%) oppgir å ha oversikt over mengde og type matavfall knyttet til egne produkter i ulike faser av verdikjeden (spørsmål 2), er det over halvparten (62,5% eller 5 av 8) som oppgir å ha oversikt over mengden matavfall fra egen produksjon. Halvparten av bedriftene oppgir å ha oversikt over avfall fra råvarer til egen produksjon, og det samme gjelder eget ferdigvarelager. Bare 2 av 8 bedrifter (25%) oppgir å ha oversikt over mengde avfall fra distribusjon av produkter mellom egne lagre (ikke relevant for alle bedrifter), mens kun 1-2 bedrifter oppgir å ha oversikt over mengde avfall fra egne produkter i distribusjon til grossislagre. Dette skyldes at bedriftene ikke har ansvar for denne transporten, og følgelig heller ikke mulighet for å holde oversikt over avfallsgenereringen. Generelt er det en klar tendens til at bedriftene som har svart har relativt god oversikt over avfallsgenerering fra egen produksjon totalt sett, men at det er betydelig vanskeligere å bryte avfallsmengden ned på enkeltprodukter. Svært få bedrifter har per i dag mulighet til å dokumentere svinn og matavfall langs hele verdikjeden til egne produkter frem til

12 grossistledd og butikk. Svært få bedrifter har også oversikt over avfall fra oppstrøms aktivitet, dvs. fra landbruksproduksjonen der mye av ikke-nyttbare avfallet oppstår. De bedriftene som har deltatt i kartleggingen er neppe representative for norsk næringsmiddelindustri, siden utvalget består av de ledende bedriftene innenfor sine ulike varegrupper. Det antas at mange mindre bedrifter ikke har samme oversikt over eget matavfall, i alle fall utover det som oppstår i egen produksjon. 12 For å få økt fokus på minimering av avfall gjennom verdikjeden er det viktig at bedriftene får bedre kunnskap om hvor og hvorfor maten ender som avfall for ulike produkter og produktgrupper. Økt fokus på minimering av matavfall må derfor starte med at bedriftene skaffer seg større oversikt over avfallsgenerering fra egne produkter gjennom hele verdikjeden, og vurderer tiltak for å minimere avfallet i alle ledd ut fra et utvidet produsentansvar. Tabell 1 Oversikt over hvilke typer data næringsmiddelbedrifter oppgir å ha for matavfall for egne produkter (totalt 8 leverandører) PROSENT AV TYPE DATA OM MATAVFALL BEDRIFTER 2. Data om matavfall i form av produktsvinn i) Svinn fra produksjon/pakkeprosess 25 ii) Produkter som blir ødelagt/liggende for lenge på lager 37,5 iii) Produkter som evt. kommer i retur fra distribusjon/butikk 5 iv) Kan disse dataene henføres til spesielle tidsperioder 5 v) Finnes det informasjon om årsak til produkttapet 37,5 vi) Finnes det informasjon om hvordan behandlingen skjer for ulike avfallstyper? 37,5 vii) Er dataene lett tilgjengelig i form av regneark eller lignende Data generelt om matavfall i) Avfall fra råvarer til produksjonen 5 ii)avkapp/avskjær og lignende fra produksjonen 62,5 iii) Avfall fra ferdigvarelager 5 iv) Kan dette avfallet lett henføres til ulike varegrupper 62,5 v) Kan disse dataene henføres til spesielle tidsperioder 62,5 vi) Finnes det informasjon om årsak til produkttapet 37,5 vii) Finnes det informasjon om hvordan behandlingen skjer for ulike avfallstyper? 62,5 viii) Er dataene lett tilgjengelige i form av regneark el lignende? 37,5 4. Data fra transport og distribusjon frem til sentrallagre i) Svinn av produkt for hvert distribusjonslager? 25 ii) Finnes det lett tilgjengelige data for svinn av produkt 25 iii) Kan dette avfallet lett henføres til ulike varegrupper 25 iv) Kan disse dataene henføres til spesielle tidsperioder Data om avfall fra transportleddene i) Finnes det lett tilgjengelige data over produkter som må kastes fra transport fra produsent til grossistlager 37,5 ii) Produkter som blir ødelagt/liggende for lenge på transportlager - hvis dette eksisterer 12,5 iii) Finnes det lett tilgjengelige data over produkter som må kastes fra transport fra grossistlager til butikk 12,5 iv) Kan disse dataene henføres til spesielle tidsperioder 12,5 v) Finnes det informasjon om årsak til produkttapet 25 vi) Finnes det informasjon om hvordan behandlingen skjer for ulike avfallstyper? 12,5 vii) Er dataene lett tilgjengelige i form av regneark el lignende? 25

13 6.2 Avfall samlet gjennom verdikjeden Fordeling av avfall på ulike ledd i verdikjeden 13 Fordelingen av matavfall gjennom verdikjeden til et utvalg av de varegruppene hvor det har vært mulig å få frem gode data er vist i Figur 1. Figuren viser at det meste av avfallet for kjøttprodukter oppstår i råvareproduksjon, dvs. slakting. For de andre produktene er dette ikke kartlagt, men det er naturlig at dette er betydelig også for frukt- og grønnsaksproduksjon og kornproduksjon. Det er også et spørsmål om ikke avfallet som er kartlagt for kjøttprodukter egentlig bør fordeles mellom melkeprodukter og kjøttprodukter for rødt kjøtt, på samme måte som gjøres i livssyklusanalyser av melk- og kjøttprodukter. Slakteavfallet er imidlertid definert som ikke-nyttbart matavfall (ikke egnet til mat), og tas ikke med videre i diskusjoner i dette prosjektet. I de videre resultatene vil derfor kun data for nyttbart matavfall bli presentert og diskutert, selv om avfallet fra landbruksproduksjon er meget interessant i forhold til bla. biogassproduksjon. Avfall gjennom verdikjeden for et utvalg produktgrupper 7 6 gram/kg 5 produkt 4 Ikke anvendbare matrester (bein, innvoller etc) Melkeprodukt Ost Deiger og farser Svinekjøtt Kjøttpålegg Ferdigretter Råvareproduksjon Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk. Figur 1 Generering av matavfall (både nyttbare og ikke-nyttbare) gjennom verdikjeden for et utvalg varegrupper I Figur 2 er det vist beregninger av hvor mye produkt som må produseres i foredling med utgangspunkt i et faktisk forbruk på 1, kg av hvert produkt og hvor mye som ender som avfall i de ulike leddene i kjeden. Tallene i figuren refererer til mengden nyttbart matavfall som kastes, dvs leddene fra foredling til forbruk. For de produktgruppene hvor det har vært mulig å få frem gode data er det størst svinn for deiger/farser og dernest svinekjøtt og kjøttpålegg. For alle produktgruppene oppstår de største avfallsmengdene i forbrukerleddet, dvs. helt i slutten av verdikjeden der både verdien og miljø- og ressursbelastningen av tapet er størst.

14 14 Avfall i verdikjeden for ulike varegrupper Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk 1 g mat forbrukt g avfall/kgs spist av forbruker Stiplet linje; 1 g spist av Melkeprodukt Ost Deiger og farser Svinekjøtt Kjøttpålegg Ferdigretter Hermetikk Frukt Grønnsaker Figur 2 Avfall i verdikjeden for ulike varegrupper hvor mye produkt må produseres for å gi 1 kg mat spist av forbruker Totale mengder matavfall for de ulike varegruppene Basert på data over avfallsmengder fra butikk for de varegruppene som utgjør 9% av den samlede avfallsmengden, er det gjort beregning av hvor mye som oppstår samlet gjennom verdikjeden basert på data fra leverandører og fra den engelske studien om matavfall (Ventour 28). Samlet er det beregnet at det oppsto ca. 335 tonn nyttbart matavfall i Norge i 27 (se Figur 3), eller ca. 71 kg innbygger. De største avfallsmengdene utgjøres av friske frukt og bær, ferske brød og friske grønnsaker (Figur 3). Det må presiseres at tallene har betydelig usikkerhet, siden forbrukerleddet betyr svært mye for disse varegruppene, og dette er basert på data som er hentet fra England. I Figur 4 er det vist fordelingen av avfallet som oppstår langs verdikjedene fra foredling til forbruk. Med unntak av ett meieriprodukt og ferdigmat, er det forbrukerleddet som bidrar med desidert mest nyttbart avfall. For de resterende produktene bidrar foredling/pakking i svært liten grad til avfallsgenerering, mens distribusjonsleddet for de fleste produkter mangler data for avfallsmengder. Det antas imidlertid basert på erfaring fra andre prosjekter at avfallsmengden fra distribusjon er relativt liten.

15 15 Estimert totale mengder nyttbar mat som kastes Tonn per år Total mengde nyttbart matavfall estimert til 335 tonn eller 71 kg per innbygger i Norge KJØTT - FERSK GRØNNSAKER - FRISKE BRØD - FERSK FRUKT OG BÆR - FRISK DEIGER OG FARSER - FERSKE FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK KJØTT PØLSER MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 3 Estimert totalt mengde avfall generert for ulike varegrupper i Norge 27 gjennom hele verdikjeden fra foredling/pakking til forbruk (ikke-nyttbart avfall fra landbruket omfattes ikke)

16 16 Figur 4 Mengde mat som går til avfall fra ulike ledd i verdikjeden fra ulike produkter a) Meieriprodukt I b) Meieriprodukt II Avfallsmengder gjennom verdikjeden - meieriprodukt I Avfall gjennom verdikjeden meieriprodukt II g/kg produkt g/kg produkt Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk c) Ost d) Kjøttfarser og -deiger Avfall gjennom verdikjeden - ost Matavfall i verdikjeden - farser og deiger g/kg produkt 8 6 g/kg produkt Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk e) Kjøttpålegg f) Ferdigmat Avfall i verdikjeden - kjøttpålegg Avfall gjennom verdikjeden - Ferdigmat g/kg produkt gram/kg produkt Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk g) Grønnsaker h) Fersk frukt Avfall gjennom verdikjeden - grønnsaker Avfall gjennom verdikjeden - frukt g/kg produkt 15 1 g/kg produkt Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk

17 6.3 Avfall fra hvert ledd i verdikjeden Produksjon, foredling og distribusjon 17 For alle varegruppene som inngår i studien, er det relativt sett lite avfall av nyttbare produkter som oppstår i produksjons- og foredlingsleddet og distribusjonen mellom ferdigvarelagre og sentrallagre. For de fleste varegruppene ligger avfallsmengden mellom 1-2% fra disse leddene i verdikjeden, hvilket er svært lavt i forhold til butikkleddet og ikke minst forbrukerleddet. Det må dog presiseres at disse tallene kun inkluderer varegruppene kjøttprodukter, meieriprodukter, frukt og grønnsaker, ferdigretter og tørrvarer/hermetikk. For andre varegrupper og andre bedrifter som ikke har deltatt i studien, kan tallene være større Butikkleddet Beregnet verdi av avfallet som oppstår i i NorgesGruppens butikker i 27 fordelt på de viktigste varegruppene, er vist i Figur 5. Denne oversikten er derfor en kombinasjon av mengde og pris per enhet. Ferske kjøttprodukter, friske grønnsaker og ferskt brød utgjør de største svinnkostnadene, med fra 62 til 74 mill NOK. Det samlede verditapet i alle NorgesGruppens butikker av matavfall som oppstår i butikk er beregnet til 478 mill. NOK. Totale svinnkostnader matavfall Norgesgruppen 27 Mill NOK per år 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, KJØTT - FERSK GRØNNSAKER - FRISKE BRØD - FERSK DEIGER OG FARSER - FERSKE FRUKT OG BÆR - FRISK FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK KJØTT PØLSER MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 5 Totale estimerte kostnader knyttet til kasting av nyttbar mat fra NorgesGruppens butikker i 27 Den relative verdien av avfall som oppstår i forhold til samlet omsetning i de butikkene som har deltatt i kartleggingen (1 NorgesGruppens butikker) er vist i Figur 6. Her utgjør ferske deiger og farser (8,2%), fjørfe ferskt (6,6%) og fersk kjøtt (6,2%) de største varegruppene, fulgt av ferskt brød (4,7%) og friske grønnsaker (4,2%). Ut fra en estimert pris per kilo for de viktigste produktene i hver varegruppe, er det beregnet en totalmengde av avfall som oppstår innenfor de ulike varegruppene fra butikkene i NorgesGruppen (Figur 7). Figuren viser at friske grønnsaker, ferskt brød og frisk frukt er de viktigste varegruppene i forhold til mengden avfall som oppstår i butikk, med kjøtt- og melkeprodukter som de neste varegruppene. Totalt er det beregnet at butikkene i NorgesGruppen genererer 18 4 tonn avfall, eller ca.,4 tonn avfall per million kroner i

18 18 omsetning. Oppskalert til hele dagligvaresektoren i Norge gir dette en avfallsmengde på ca. 43 tonn (Raadal & Schakander 28). Prosentvis avfall fra butikk for de viktigste varegruppene Prosent av samlet omsetning 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 4,2 8,1 6,2 4,7 2,3 3,2 2,8 6,6,7 1,7,5 GRØNNSAKER - FRISKE DEIGER OG FARSER - FERSKE KJØTT - FERSK BRØD - FERSK FRUKT OG BÆR - FRISK KJØTT PØLSER FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 6 Prosent av total omsetning i NorgesGruppen for hver varegruppe som ender som avfall Total mengde avfall fra Norgesgruppens butikker Tonn per år 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, KJØTT - FERSK GRØNNSAKER - FRISKE BRØD - FERSK DEIGER OG FARSER - FERSKE FRUKT OG BÆR - FRISK FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK KJØTT PØLSER MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 7 Estimert mengde avfall fra ulike varegrupper som blir avfall NorgesGruppens butikker Forbrukerleddet Resultatene fra gallupundersøkelsen i forhold til hvor stor andel av forbrukerne som oppgir å ha kastet mat fra ulike varegrupper sist uke er vist i Figur 8. Brødvarer og grønnsaker utgjør de største varegruppene med over 5% av intervjuobjektene, mens melkeprodukter, kjøttpålegg, ferskt kjøtt og ost også blir oppgitt som kastet av mer enn 1% av forbrukerne. Dataene viser liten forskjell mellom menn og kvinner i forhold til kasting av mat.

19 19 Kasting av mat sist uke 6 5 Prosent som svarer ja Ferskt kjøtt Kjøttpålegg Melkeprodukter Ost Grønnsaker Brødvarer Fersk ferdigmat Hermetikk/tørrvarer Figur 8 Andel av utvalg på 1 forbrukere som oppgir at de har kastet mat innenfor ulike varegrupper en gitt uke i juni 28 (Data fra Synovate Omnibus juni 28). Dataene for de ulike varegruppene er splittet opp i ulike aldersgrupper i Figur 9. For de fleste varegruppene er det aldersgruppen år hvor flest oppgir å ha kastet mat siste uke, med synkende tendens for aldersgruppene 4-59 år og 6+ år. Kasting av mat i ulike aldersgrupper og over 8 Prosent som kastet mat siste uke Ferskt kjøtt Kjøttpålegg Melkeprodukter Ost Grønnsaker Brødvarer Fersk ferdigmat Hermetikk/tørrvarer Figur 9 Andelen forbrukere som oppgir å kastet mat av ulike varegrupper i løpet av en gitt uke i juni 28 fordelt på aldersgrupper (Data fra Synovate Omnibus).

20 2 Fordelt i forhold til inntekt og utdanning viser resultatene at den gjennomsnittlige hyppigheten av kasting av mat øker med inntekt i husholdningen og med utdanningsnivå hos forbrukeren (se Figur 1). Det er lite variasjon mellom de ulike varegruppene i forhold til oppsplitting på inntekt og utdanning. Kasting av mat - inntekt og utdanning 35, 3, Prosent av totalt antall 25, 2, 15, 1, 5,, Under 3' 3-499' 5'+ Folkeskole Ungdomsskole Videregående Universitet Figur 1 Gjennomsnittlig andel som har kastet mat innenfor 8 varegrupper en gitt uke i juni 28 fordelt på ulike nivåer av husholdningsinntekt og utdannelsesnivå (Data fra Synovate Omnibus) Husholdningens størrelse har også stor betydning i forhold til hvor hyppig det oppgis at mat blir kastet. For de fleste varegrupper øker omfanget av kasting fra husholdninger med 1 person opp til husholdninger med 4 personer (Figur 11), mens hyppigheten synker noe for husholdninger med 5 eller flere personer.

21 21 Kasting av mat - husholdningenes størrelse Prosent som kastet mat siste uke Ferskt kjøtt Kjøttpålegg Melkeprodukter Ost Grønnsaker Brødvarer Fersk ferdigmat Hermetikk/tørrvarer Figur 11 Andel som oppgir å ha kastet mat sist uke i forhold til husholdningens størrelse (data fra Synøvate omnibus) Oppsummert viser resultatene fra forbrukerleddet at de grupper som hyppigst kaster mat er - i aldersgruppen år - høy utdanning og høy inntekt personer i husholdningen. De varegruppene som oftest blir oppgitt som kastet er - ferskt brød og friske grønnsaker - dernest melkeprodukter og ferskt kjøttpålegg. Personer i aldersgruppen over 6 år oppgir å kaste mat under halvparten så ofte som gruppene over. Også personer i enkelthusholdninger oppgir å kaste mat sjeldnere enn de i store husholdninger. Det er i denne fasen ikke gjort analyser på tvers av parametrene, men en hypotese vil være at det er unge småbarnsforeldre med lite tid til planlegging av innkjøp og til å ta vare på matrester som utgjør gruppen som kaster mest. 6.4 Årsaker til at matavfall oppstår En annen del av gallupundersøkelsen fokuserte på hva som var de viktigste årsakene til at forbrukerne kaster mat. I spørreskjemaet var det listet opp totalt 8 ulike årsaker hvor intervjuobjektene skulle angi om hver av årsakene var meget viktig, ganske viktig, lite viktig, ikke viktig eller ikke relevant. I Figur 13 til Figur 15 under er det vist andel forbrukere som har svart enten meget viktig eller ganske viktig for hvert av de åtte spørsmålene.

22 I analysen er de 8 årsakene til at mat blir kastet og ender som avfall splittet opp etter to hovedkriterier - Hvorvidt årsaken kan karakteriseres som primær, sekundær eller tertiær, der primære faktorer anses som de mest grunnleggende - Hvorvidt årsakene er knyttet til egenskaper ved emballasje eller maten, eller om de er knyttet til atferd hos forbrukeren. Ut fra disse kriteriene er det utarbeidet et årsakskart, som viser antatt sammenhenger mellom de primære, sekundære og tertiære årsaker, som til slutt leder frem til at mat blir kastet. I de ulike figurene er svarende fra forbrukerne splittet opp i forhold til inndelingen i grupper over. 22 Gul: Egenskapsrelatert Rosa: Adferdsrelatert B. For store enheter emballert Primære årsaksfaktorer G. For dårlig emballasje C. Kjøper for mye mat D. Lager for mye mat E. Mat glemmes i kjøleskap Sekundære årsaksfaktorer F. Kaster alle rester A. A. Gått Gått ut ut på på H. Maten har H. Produkt dato dato mistet sin kvalitet kvalitet Tertiære årsaksfaktorer Mat Mat blir blir avfall avfall Figur 12 Sammenhenger mellom primære, sekundære og tertiære årsaksfaktorer i forhold til kasting av mat Forbrukerleddet I Figur 13 er det vist hvordan ulike aldersgrupper vurderer betydningen av primære årsaker til kasting av mat. For gruppene år og 4-59 år er det atferdsrelaterte årsaker som anses som viktigst, først og fremst at man lager for store porsjoner og dernest at det kjøpes inn for mye mat. Aldersgruppen 6+ mener at for store enheter er den viktigste årsaken, mens den yngste gruppen mener for dårlig emballasje er den nest viktigste årsaken.

23 23 Primære årsaker til kasting av mat - aldersfordelt og over Prosent av respondenter For store enheter Kjøper inn for mye mat Lager for store porsjoner Emballasjen for dårlig Figur 13 Andel av forbrukere som har oppgitt en spesifikk primær årsak til at mat må kastes, fordelt på ulike aldersgrupper (Data fra Synovate Omnibus) De som representerer store husholdninger (over 5 personer) mener at lager for store porsjoner er den viktigste årsaken til at mat ender som avfall (Figur 14). Denne årsaken viser en klart økende trend fra små til store husholdninger, mens for store enheter viser en klart synkende tendens fra små til store husholdninger, noe som ikke er uventet. For de to andre årsakene er det mindre variasjon og ingen klare trender i forhold til husholdingenes størrelse. Prosent av respondenter Primære årsaker - husholdningens størrelse > For store enheter Kjøper inn for mye mat Lager for store porsjoner Emballasjen for dårlig Figur 14 Andel av forbrukere som har oppgitt en spesifikk primær årsak til at mat må kastes, fordelt på ulike husholdningsstørrelser (Data fra Synovate Omnibus)

24 24 For sekundære faktorer som er vist i Figur 15 er årsaken mat blir glemt i kjøleskap oppgitt som viktig eller ganske viktig av 35-6% av forbrukerne, mens kaster alle rester oppgis av 15-4% av forbrukerne. For begge årsakene er det gruppen år som har høyest score, mens denne synker kraftig for de to neste aldersgruppene. Av de tertiære faktorene er det utgått på dato som er den desidert viktigste årsaken, med 4-8% av respondentene (Figur 15). Mistet kvalitet har noe lavere score, med fra 4-5% oppslutning. Mens andelen som oppgir utgått på dato som årsak synker kraftig fra alderen år/25-39 år og til 6+, er andelen som svarer mistet kvalitet mye mer likt fordelt mellom aldersgruppene. Tallene indikerer at de yngre forbrukerne i stor grad baserer sin vurdering av om mat bør kastes eller ikke på datostemplingen, mens eldre forbrukere i langt større grad vurderer kvaliteten på maten på selvstendig grunnlag. Sekundære og tertiære årsaker - aldersfordelt og over 9 8 Prosent av respondenter Mat blir glemt i kjøleskapet Kaster alle rester etter måltid Gått ut på dato Produktet har mistet kvalitet Figur 15 Andel av forbrukere som har oppgitt at spesifikke sekundære og tertiære årsaker til at mat kastes, fordelt på ulike aldersgrupper Butikkleddet I kartleggingen av matavfall i butikkene har det ikke blitt lagt inn hva som har vært årsaker til at maten blir kastet som avfall. Dette har imidlertid vært gjort i 2 av butikkene i en periode fra 27-8 (Figur 16). Ikke salgsvare er oppgitt som den viktigste årsaken til at mat for drøyt 2 mill. NOK ble kastet i perioden som er kartlagt, noe som trolig er mer eller mindre synonymt med utgått på dato. Brekkasje var den andre faktoren som var undersøkt, med et omfang som var ca. 2 ganger lavere enn ikke salgsvare. Brekkasje skyldes enten for svak emballasje eller for hardhendt behandling i transport og håndtering av varene.

25 25 Årsak til og omfang av svinn Meny-butikker NOK ØL/MINERALVANN OST FISK KOLONIAL BAKERI FRUKT/GRØNT KJØTT/DELIKATESSE 5 Brekkasje Ikke salgsvare Figur 16 Årsak til at mat blir kastet i NorgesGruppens butikker 27-8 (ikke salgsvare betyr i all hovedsak at varene har for kort holdbarhetstid igjen i butikk). For å få et bedre bilde på mulige sammenhenger mellom varerullering i butikk og mengde varer som ble kastet som svinn, ble det gjennomført en kartlegging av varerulleringen i fem av butikkene som var omfattet av svinnkartleggingen. Metodikken er nærmere beskrevet i kap. 9, og resultatene fremkommer i Figur 16. Ferske fjørfe-produkter og fersk kjøtt er de to varegruppene som hvor det er flest enheter i butikkhyllene som det er sannsynlig at ikke blir solgt før en dato der minimum tre dager er igjen av holdbarheten. Dernest følger deiger og farser, fersk ferdigmat. Resultatene viser stor grad av samsvar med kartlegging av avfallsmengder fra butikk (se Figur 6), der fjørfe, ferskt kjøtt og deiger og farser var de mest sentrale varegruppene. Butikkene står ofte i et dilemma mellom å bli utsolgt for visse varer på slutten av dagen, og kunne tilby alle produkter helt frem til stengetid. Strategien med å ikke være utsolgt vil normalt innebære at det i stedet blir mer varer som må kastes pga at holdbarheten går ut.

26 26 Andel produkter med mindre enn 3 dagers gjenværende beregnet holdbarhet Prosent av totalt antall produkter i gruppen 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Deiger og farser Ferdigmat fersk Fjørfe fersk Kjøtt fersk Kjøttprodukter Melkeprodukter Ost Tørrvarer Figur 17 Andel av enheter på lager i butikk med mindre enn tre dagers gjenværende beregnet holdbarhet innenfor ulike varegrupper 7 Diskusjon og konklusjon 7.1 Metodisk grunnlag og datagrunnlag Denne studien er den første i sin slag hvor både omfang av og årsaker til at matavfall oppstår har blitt kartlagt gjennom hele verdikjeden for et utvalg varegrupper. Alle andre studier har enten fokus på bare deler av verdikjeden (Epema 24, Ventour 28, Sonesson et al. 25, Sonesson & Angervall 28) eller har en makrotilnærming til problemstillingen som dataene fra SSBs avfallsregnskap. Makrotilnærming betyr i denne sammenheng at det gjennom bruk av nøkkeltall for ulike sektorer og omsetningstall for sektoren, estimeres hvor mye avfall som totalt oppstår i de ulike sektorene. Styrken med studien er at det for første gang har blitt tilgjengeliggjort meget gode data for generering av avfall fra butikkleddet. Siden de fleste av butikkene ikke har ferskvaredisk og det kun er butikker på det sentrale Østlandet som har deltatt, er ikke dataene 1% representative for dagligvaresektoren i Norge. NorgesGruppens butikker representerer imidlertid den største butikkjeden i Norge, med den høyeste andelen av omsetning i Dagligvarehandelen. Unikt for denne studien er også at det etter initiativ fra NorgesGruppen har blitt innhentet data fra et utvalg av de større leverandørene som representerer de viktigste varegruppene i forhold til matavfall. Dette er leverandører som har god oversikt over mengde avfall fra de deler av verdikjeden de selv har kontroll med, og som har vært i stand til å bryte avfallsmengden ned på spesifikke produkter fra de aktuelle varegruppene.

27 27 Dette metodiske grunnlaget har gjort at denne studien har gitt god oversikt over alle deler av verdikjeden frem til forbrukerleddet. Gallupundersøkelsen som er gjennomført gir en viss pekepinn om omfang av avfall fra forbrukerne, men ikke spesifikk informasjon for de aktuelle varegruppene. Det har derfor vært nødvendig å benytte data fra forbrukerleddet fra den mest grundige analysen som så langt har vært gjennomført i Europa (Ventour 28). Selv om disse dataene heller ikke er 1% relevante for norske forhold, gir det utvilsomt en god indikasjon på fordelingen av matavfall mellom ulike ledd i verdikjedene og mellom de ulike varegruppene. Gallupen har stor grad av overlapp med den engelske studien i forhold til hvilke varegrupper som skaper mest avfall fra forbrukerne. Fokuset i studien har blitt på det som er definert som nyttbart matavfall, dvs. avfall som kunne vært benyttet som mat. Det vil si at det i denne omgang ikke har vært fokus på slakteavfall og rester fra produksjon av grønnsaker. For kjøttprodukter har det blitt beregnet hvor mye slakteavfall som produseres per kg kjøttprodukt, men det er et spørsmål om ikke dette bør fordeles mellom meieriprodukter og kjøttprodukter ut fra allokeringsregler som benyttes i livssyklusanalyser. 7.2 Hovedresultater fra studien Resultatene fra studien viser at det meste av det nyttbare matavfallet oppstår fra varegruppene bakervarer, friske grønnsaker og frisk frukt. Studien viser også at de største mengdene avfall oppstår hos forbrukerleddet, med butikkleddet som det nest største. Totalt er det beregnet at det i Norge oppstår 335 tonn nyttbart matavfall eller ca. 71 kg per innbygger. Det er noe mindre enn resultater som er oppgitt fra Sverige, der tilsvarende tall er 9 tonn eller ca. 99 kg per innbygger. De svenske tallene omfatter i tillegg kun forbrukerleddet og omfatter ikke resterende deler av verdikjeden. Forskjell i metodisk tilnærming og datagrunnlag er trolig en årsak til differensen mellom Norge og Sverige. De viktigste årsakene til at matavfallet oppstår i butikk skyldes at produkter må kastes fordi de har for lav holdbarhet i forhold til de krav som settes om at forbrukerne skal ha minst 33% igjen av holdbarhetsperioden. Dette skaper trolig størst problemer for produkter med relativt lav rullering eller med veldig irregulært omsetningsmønster, fordi det er vanskeligere for butikkene å planlegge innkjøp for disse. For disse produktene kan produsentene utvilsomt bidra til å redusere svinnet og matavfallet ved å ha færre enheter i D-pakningene. Hos forbrukeren er bildet mer mangfoldig, fordi mange forbrukere oppgir å kjøpe inn for mye mat og lage for store porsjoner, samtidig som en betydelig del oppgir at de kaster alle matrester etter måltidene. Mat som åpnes glemmes dessuten i kjøleskapet eller i kjøkkenskap etter at emballasjen er åpnet, og for mange produkter blir da kvaliteten fort forringet. Mange forbrukere oppgir at enhetene som emballeres er for store, noe som bidrar til å øke kastingen av mat. Dette blir særlig fokusert av personer i enkelthusholdninger. Yngre forbrukere oppgir dessuten at de ikke vurderer kvaliteten på mat før den blir kastet, men først og fremst tar utgangspunkt i siste forbruksdato. De største mengdene nyttbart matavfall oppstår hos forbrukerne, og det er i dette leddet innsatsen for å minimere avfallsmengden bør fokuseres. Holdningsendring og adferdsendring hos forbrukerne er derfor viktige strategier for å redusere mengden matavfall. I England har WRAP satt i gang egne kampanjer rettet mot forbrukerne ( Love food hate

28 28 waste ), der det både gis informasjon om viktigheten av å ikke kaste nyttbar mat og spres oppskrifter på bruk av matrester. Produsentene kan imidlertid også gjøre mye for å redusere mengden matavfall hos forbrukerne, bla. gjennom å tilby bedre tilpassede enhetsstørrelser (mindre enheter) og løsninger som bevarer maten bedre etter at emballasjen er brutt. Miljømessig er det største problemet at matavfallet representerer miljøkostnader og ressurstap som er opparbeidet gjennom produksjon, foredling, emballering, distribusjon og lagring. For den vanlige forbruker er reduksjon av matavfallet et av de enkleste og mest lønnsomme miljøtiltak som kan gjennomføres. Ressurstapet og miljøproblemene knyttet til dårlig utnyttelse av matavfallet som ressurs er også betydelig. Gjennom SNAB-prosjektet og mulighetsstudien av utnyttelse av biogass, er det beregnet at utnyttelse av matavfallet til produksjon av biogass kan dekke drivstofforbruket til mellom 5 og 1% av bilparken i Norge (Raadal et al 26, Raadal et al. 28). Det matavfallet som ikke lar seg forebygge bør derfor utnyttes som en energiressurs, kombinert med at biologiske rester kan brukes som jordforbedringsmiddel. 7.3 Sammenlikning med andre land I Storbritannia har organisasjonen WRAP gjennomført en stor studie av hvor mye matavfall som oppstår hos husholdningene i 27, basert på loggføring hos husstander og plukkanalyser i avfallsbeholdere. Dette er utvilsomt den mest omfattende og grundige studien som er gjennomført i Europa av matavfall fra husholdningene. I korte trekk viste resultatene at 28,4% av all mat som ble kjøpt inn til husholdningene endte opp som avfall. Av dette ble 18,4% av den samlede maten eller 6% av matavfallet ansett som nyttbart matavfall, dvs avfall fra mat som kunne vært spist. I England var ca. en fjerdedel av den nyttbare matavfallet fra mat som var produsert hjemme, en fjerdedel fra innkjøpt ferdigmat, noe under 5% var ferske produkter og noe under 1% halvfabrikata, konserves etc. En fjerdedel av alt som ble kastet var mat i uåpnet emballasje! I motsetning til denne studien viste den engelske studien ingen forskjell mellom yngre og eldre forbrukere i forhold til omfang/hyppighet av kasting av mat. Hva som er årsaken til denne forskjellen er vanskelig å fastlegge. Siden den engelske studien tar utgangspunkt i hva som faktisk blir kastet, kan det også ligge feilkilder knyttet til forskjeller mellom hva som oppgis å bli kastet og hva som faktisk kastes i norske husholdninger. I Sverige har SIK gjennomført en studie av 35 husholdninger som har loggført hvor mye de har kastet av mat i en periode over 2 uker (Sonesson et al 25). Siden det ikke ble gjennomført analyser over hvor mye som virkelig ble kastet eller hvor mye som ble kjøpt inn av mat, er det vanskelig å sammenlikne resultatene fra denne studien med den britiske (Sonesson & Angervall 28) For varegrupper fra denne studien som også omfattes av den britiske studien er resultatene vist i Tabell 2. Fordi metodene som er benyttet er svært forskjellige og varegruppene ikke er direkte sammenliknbare, er det vanskelig å vurdere om det er store forskjeller landene mellom. Det er behov for å gjennomføre en felles studie i ulike land av mengden matavfall som kastes med grunnlag i felles metoder og forutsetninger.

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning. Mål for arbeidet Det overordnede målet har

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Nyttbart matsvinn i Norge 2011

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.27.11 ISBN: 978-82-7520-655-6 ISBN: 82-7520-655-3 Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn

Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Mat og vann klima og menneskerettigheter. Bergen 18 oktober 2012 Erik Svanes Forsker Østfoldforskning Østfoldforskning Holder

Detaljer

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Hanne Møller Rapportnr.: OR.32.13 ISBN: 978-82-7520-707-2 ISBN: 82-7520-707-X Matsvinn i Norge 2013 Rapportnr.: OR.32.13 ISBN nr.: 978-82-7520-707-2 Rapporttype: ISBN

Detaljer

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra 2010 2015 på produktnivå for fire ledd

Detaljer

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall ForMat delprosjekt IV Forebygging Oslo den 6.5 2011 Innhold 1 Bakgrunn for og sammensetning av arbeidsgruppen 2

Detaljer

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Matsvinn i Norge 2015. Status og utviklingstrekk 2009-15

Matsvinn i Norge 2015. Status og utviklingstrekk 2009-15 Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.13.15 ISBN: 82-7520-738-6 ISBN: 978-82-7520-738-6 Matsvinn i Norge 2015 Rapportnr.: OR.13.15 ISBN nr.: 82-7520-738-6 Rapporttype:

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14 Forfatter(e): Aina Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.01.15 ISBN: 978-82-7520-731-7 ISBN: 82-7520-731-2 Matsvinn i Norge 2014 Rapportnr.: OR.01.15 ISBN nr.: 978-82-7520-731-7 Rapporttype:

Detaljer

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR.37.10 ISBN: 978-82-7520-636-5 82-7520-636-7 Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra nettverksprosjekt

Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra nettverksprosjekt Forfatter(e): Hanne Møller, Mie Vold, Vibeke Schakenda, Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.26.11 ISBN: 978-82-7520-654-9 ISBN: 82-7520-654-5 Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra

Detaljer

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet Anne Rønning Stiftelsen Østfoldforskning OR 06.07 Juni 2007 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.06.07 Rapporttittel: Enova byggstatistikk 2006

Detaljer

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR.37.10 ISBN: 978-82-7520-636-5 Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010

Detaljer

Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Rapport til EMMA-prosjektet

Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Rapport til EMMA-prosjektet Forfatter: Ole Jørgen Hanssen og Andreas Brekke OR.16.10 Navn ISBN: 978-82-7520-620-4/-82-7520-620-0 Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger?

Detaljer

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn - Rapport fra virksomheten 2013 Et eksempel på hvordan vi kan bruke daggammelt brød! - se oppskrift på krutonger på matvett.no www.matavfall.no www.matvett.no

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Forbrukerundersøkelse. August 2016 Smartbånd Smartklokker DAB Radio/Adapter Hodetelefoner Mobiltelefoner Virtuell Virkelighet (VR)

Forbrukerundersøkelse. August 2016 Smartbånd Smartklokker DAB Radio/Adapter Hodetelefoner Mobiltelefoner Virtuell Virkelighet (VR) IBA RESEARCH AS Forbrukerundersøkelse. August 2016 Smartbånd Smartklokker DAB Radio/Adapter Hodetelefoner Mobiltelefoner Virtuell Virkelighet (VR) Elektronikkbransjen Oslo, 21.08.2016 FORBRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen «Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen Forebygging av matsvinn = bærekraftig matbransje Matsvinn representerer

Detaljer

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.26.12 ISBN: 978-82-7520-677-8 ISBN: 82-7520-677-4 Forbrukerorientert emballasje Rapport nr.: OR.26.12 ISBN nr.: 978-82-7520-677-8 Rapporttype:

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010 gjennomført

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet,

Detaljer

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:27 S ( )

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:27 S ( ) Innst. 195 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:27 S (2011 2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Supplerende analyser. Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven for perioden 2001-2003

Supplerende analyser. Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven for perioden 2001-2003 Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Supplerende analyser Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven for perioden 2001-2003 Synnøve Rubach Ole

Detaljer

Oppsummering/konklusjon

Oppsummering/konklusjon Sunne matvarer Oppsummering/konklusjon De fleste i Norge er opptatt av å spise sunne matvarer i hverdagen. Både kjønn og utdannelse har betydning for hvor opptatt en er av dette, og spesielt kvinner med

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Hjemmeboende eldres matvaner

Hjemmeboende eldres matvaner Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET?

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 1 HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 2 VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER Om veilederen Næringsmiddelprodusentene, dagligvarehandelen og forbrukerne

Detaljer

Oppsummeringsrapport. Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn»

Oppsummeringsrapport. Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn» Oppsummeringsrapport Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn» Innhold 1. Innledning s. 3 2. Myter og fakta om lønnsom holdbarhet og matsvinn s. 3 3. Fastsetting av holdbarhet i Norge og Norden s. 4

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator Forfatter(e): Hanne Møller (Østfoldforskning) og Mona Nilsen (Miljøkom) Rapportnr.: OR.24.13 ISBN: 978-82-7520-704-1 ISBN: 82-7520-704-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Rapportnr.: OR.24.13 ISBN nr.:

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

TEFT - bedriftenes og forskernes erfaringer med teknologiprosjektene pr. desember Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - bedriftenes og forskernes erfaringer med teknologiprosjektene pr. desember Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - bedriftenes og forskernes erfaringer med teknologiprosjektene pr. desember 1999 Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen Fredrikstad 1999 2 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 4.99 ISBN nr: 82-752-386-4 ISSN

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura

Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura Data fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2004-2008 Egil Petter Stræte og Arild Kroken Notat nr 1/09, ISSN 1503-2027

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

Betydningen av norsk matindustri

Betydningen av norsk matindustri Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk

Detaljer

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

"Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne

Ikke utgått på dato: Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne "Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne Terje Bye Leder Metode & Utvikling, Verdikjedestyring TINE SA Anita Romsdal PhD-stipendiat,

Detaljer

Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene?

Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? 1 Diskusjonsnotat Nr. 2015-03 Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? Hilde Helgesen Forfatter. Notater i denne serien er ment for å stimulere diskusjon.

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Merkejungelen hvor er Tarzan?

Merkejungelen hvor er Tarzan? Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Landbrukets hjemmesider på Internett

Landbrukets hjemmesider på Internett Landbrukets hjemmesider på Internett Notat av Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor. november 0. Landbrukets Utredningskontor har siden 000 gjennomført jevnlige undersøkelser som dreier seg om gårdbrukeres

Detaljer

Norske forbrukere bruker i større grad makta si enn tidligere

Norske forbrukere bruker i større grad makta si enn tidligere Pressemelding Den internasjonale forbrukerdagen 15. mars 25 Norske forbrukere bruker i større grad makta si enn tidligere Norske forbrukere ser på seg selv som ressurssterke og godt orienterte forbrukere

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Landbrukets hjemmesider på internett

Landbrukets hjemmesider på internett Landbrukets hjemmesider på internett Notat av Hanne Eldby, AgriAnalyse. desember 06. AgriAnalyse har siden 000 gjennomført jevnlige undersøkelser om gårdbrukeres bruk av internett. Undersøkelsene gjennomføres

Detaljer