Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Transkript

1 Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November 2012

2 Hensikt Synliggjøre at forholdet mellom kosthold og miljø er svært komplekst og at det fortsatt er behov for mer forskning Innhold Valg av funksjonell enhet er avgjørende Nutrient dencity to climate impact index Endringer i kostholdet kan ha uventede effekter Hva gjør TINE? Utfordring til dere

3 Klimagassutslipp fra matens verdisirkel Det meste av miljø- og klimapåvirkningen i melkas verdikjede skjer i primærleddet 6. Forbruker 7. Avfall 1. Jordbruk 2. Transport 5. Butikk 3. Industri 4. Transport

4 Betydningen av funksjonell enhet I Kilde: Briseid et al.,

5 Betydningen av funksjonell enhet II Agurk, drivhus Tomater, drivhus Storfekjøtt 29,0 Torskefilet (Sverige) Torskefilet Hvitost Kylling, frossen Oppdrettsørret, filet Lettmjølk Salat, friland (Sverige) Svinekjøtt Løk Hvetebrød, frosset kg/mj kg/kg Vegetabilsk oljer Gulrøtter Poteter Sukker Epler (Sverige) BordSmør (bl.prod.) ,0 2,5 5,0 7,5 10,0 12,5 kg CO 2 -ekv. (per kg matvare / per MJ matvare) Kilde: Briseid et al.,

6 Kvalitet har betydning for miljøeffektiviteten og motsatt Miljøutslipp Ressursbruk Ernæringsverdi Miljøpåvirkning Miljøeffektivitet Kvalitet Kilde: Miljøverndepartementet Går ikke an å se disse parameterne uavhengig av hverandre i matindustrien!

7 Ref: Food & Nutrition Research 2010, 54:

8 Måltidsdrikker og klimabelastning Vann fra kran Vann på flaske Melk Brus (Coca Cola) Havredrikk Appelsinjuice Øl Vin Soyadrikk

9 Kap 1 Kap 2 Nutrient Density to Climate Impact -index Innhold av næringsstoffer Anbefalt daglig inntak Ernæringsmessig betydning NDCI-indeks = LCA-data fra bås til bord Næringstetthet Klimabelastning

10 Klimaeffektivitet av ulike måltidsdrikker Høy verdi betyr mye næring ift. klimagassutslipp: mer klimaeffektiv NDCI-indeksen hensyntar matens primære funksjon: å dekke behovet for næringsstoffer Kilde: Smedman et al.,

11 Noe av forklaringen: Næringstettheten er større i melk enn soyadrikk For 16 av 21 næringsstoffer er innholdet høyere i melk enn i soyadrikk 25% Andel av anbefalt daglig inntak som dekkes av 100 g produkt for 21 næringsstoffer 20% 15% 10% 5% Melk Soyadrikk 0%

12 Klimagassutslipp ved ulike kosthold Greenhouse gas emissions of self-selected individual diets in France: Changing the diet structure or consuming less? Vieux F, Darmon N, Touazi D, Soler LG,

13

14 Helseeffekter Miljøeffekter Funn i studien: Ikke alle endringer gir forventet effekt på miljøet Å erstatte kjøtt i kostholdet med tilsvarende mengde energi i form av frukt og grønt ga høyere klimagassutslipp Ønskede helse- og miljøeffekter er ikke nødvendigvis sammenfallende Sannsynligvis større effekt av å redusere klimagassutslippene i produksjonen enn av å forsøke å endre folks kostholdsmønster Mengden mat har større betydning for klimagassutslippene enn kostens karbon- og energiintensitet Dvs. at redusert inntak har større miljøgevinst enn å vri forbruket Kilde: Vieux et al.,

15 Hvordan lettest redusere klimagassutslippene fra mat? Ikke spis mer enn nødvendig Ikke kast mat Reduser utslippene fra primærleddet

16 Hva gjør TINE? Fjerner palmeolje fra produkter Blogger Reduserer matsvinn i verdikjeden Merker med «Best før» Bruker alternativt drivstoff Bidrar til forskning på biogass Forsker på livsløpsanalyser Optimaliserer fôring 16

17 Utfordring til dere Delta i forskning på miljø og kosthold! Krever tverrfaglig kunnskap: Ernæring Matproduksjon og foredling Livsløpsanalyser Samfunn og forbruker Genetikk og sensorikk

18 Kilder med klikkbare hyperlenker Briseid et al., 2008: Klimagasser fra Landbruket Miljødepartementet: Definisjon av miljøeffektivitet NTP food for life: Norsk strategisk forskningsagenda for næringsmiddelindustrien Smedman et al., 2010: Nutrient dencity of beverages in relation to climate impact Vieux et al., 2012: Greenhouse gas emissions of self-selected individual diets in France: Changing the diet structure og consuming less?; Ecological economics KLIMAT: LCA-prosjekt Format-prosjekt: Forebygging av matsvinn