Trondheim kommune. Plukkanalyse matavfall/ matsvinn. Husholdninger. Kommunale virksomheter
|
|
- Monica Holmen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plukkanalyse matavfall/ matsvinn Husholdninger Kommunale virksomheter
2 Prosjektrapport Prosjekt/Project no: Rapportdato/Report date: Distribution/Distribution: Ukjent Tittel/Title: Forfatter(e)/Autor(s): Sveinung Bjørnerud Frode Syversen Antall sider/number of pages: Antall vedlegg/attachments: Oppdragsgiver/Client: Kontaktperson/Contact person: Knut Jørgen Bakkejord Utdrag Det er gjennomført plukkanalyser av restavfall fra 5 boligområder i Trondheim og 4 kommunale virksomheter. Analysene ble gjennomført i september 2017 på Heggstadmoen. Hovedfokuset i analysen har vært å kartlegge mengden matsvinn som følger med restavfallet i dag. Det som referansegrunnlag for å måle utviklingen i lys av ambisiøse planer om å redusere matsvinnet med opptil 50 % innen Det er totalt sortert ca kilo restavfall. Noen nøkkelresultater: Matsvinnet fra husholdninger utgjør 37,3 kg/innbygger, eller ca tonn per år. Matsvinnet fra kommunale virksomheter er på 3 kg/innbygger, eller ca. 570 tonn per år. Matsvinnet utgjør 66,5 % av matavfallet fra husholdninger og 63,7 % for virksomhetene. Matsvinnet fra husholdninger fordeler seg på følgende kategorier: Kategori Aritm. snitt Brød og bakervarer 20,8 % Frukt og grønt 24,6 % Kjøtt 8,1 % Fisk 2,0 % Meieriprodukter 6,3 % Annet nyttbart 9,5 % Egg 0,4 % Måltidsrester 28,4 % Emneord/Keywords: Plukkanalyse, restavfall, matsvinn, husholdninger, næring Geografi/Geography: Trondheim Prosjektleder/Project manager: Frode Syversen Kontroller av/controlled by:
3 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for analysen Formål Beskrivelse av metode og gjennomføring Datagrunnlag avfallsmengder og innbyggere Utvalg av områder og prøvestørrelser Metode for prøveuttak Praktisk gjennomføring Kategorisering av avfallet Resultater Overordnede resultater for husholdninger Sammensetning av matsvinn fra husholdninger Overordnede resultater for kommunalt virksomhetsavfall Sammensetning av matsvinn fra kommunale virksomheter Sammenligning med Trondheim-analysen fra 2015 og beregning kg/innbygger Drøfting Feilkilder Drøfting av resultater Evaluering av gjennomføring Vedlegg Detaljerte resultater Bilder... 18
4 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Formål Bakgrunnen for analysene er knyttet til arbeid med ny avfallsplan for I den sammenheng gjennomføres det et prosjektarbeid av en student ved NTNU, Industriell økologi. Videre er det knyttet til et prosjektarbeid med en kommunal matstrategi med fokus blant annet på matsvinn i kommunale virksomheter. Det er behov for kunnskap for å avklare hvordan man kan arbeide både å redusere matsvinnet og utnytte ressursene i avfallet. Det er derfor relevant å ha et ambisjonsnivå for analysene slik at de kan representere ett nullpunkt ved oppstart av planperioden og være en referanse for å måle utviklingen i matsvinnet i planperioden. Videre er prosjektet fokus på mer klimavennlige menyer. Det er avgjørende at klimaberegninger basert på at matsvinnets faktiske sammensetning da det er store forskjeller mellom ulike typer mat. Det forutsetter at man kategoriserer matsvinnet i ulike grupper. Det har vært behov for å vurdere husholdninger og virksomheter som to ulike kilder i forhold til analysene og hvordan man skal kunne evt. beregne matsvinn totalt fra de to ulike typer kilder. Det er i forbindelse med nasjonal bransjeavtale for matsvinn arbeidet med et opplegg for indikatorer for å måle matsvinn på en ensartet måte. Som regel er det aktuelt å beregne matsvinn ut fra andel matavfall totalt, både av det som ligger i restavfall og det som evt. er kildesortert. For husholdninger angis det som regel i kilo per person og år, mens kommunale virksomheter kan være aktuelt å bruke andre indikator for matsvinn. Målet med analysene er å få fram et best mulig grunnlag for beskrivelse av matsvinnet i Trondheim, både fra husholdninger og kommunale virksomheter. Analysene skal ha et relevant ambisjonsnivå og være mulig å repetere. 1/20
5 Kommunale Husholdninger 2. Beskrivelse av metode og gjennomføring 2.1. Datagrunnlag avfallsmengder og innbyggere Avfallsstatistikk for Trondheim som er benyttet for å beregne spesifikke nøkkeltall: Folkemengde (per 1. januar 2017): Restavfallsmengde fra husholdninger (2016): Restavfallsmengde fra kommunale virksomheter (2016): Basert på dette er følgende nøkkeltall estimert: 159,6 kg restavfall innsamlet fra husholdninger per innbygger per år 17,0 kg restavfall innsamlet fra kommunale virksomheter per innbygger per år 176,6 kg restavfall innsamlet totalt per innbygger per år 2.2. Utvalg av områder og prøvestørrelser Fem boligområder med husholdninger ble valgt ut; tre av disse var de samme som inngikk i 2015-analysen for Trondheim, mens to (Høgreina og Kalvskinnet) var nye i I tillegg ble 4 kommunale virksomhetsområder valgt ut som hver omfattet 2-3 prøveområder. Trondheim kommune var ansvarlig for utvelgelse av områdene, inkludert utvelgelse av hvilke kommunale virksomheter som skulle inngå i analysen. Ønsket prøvestørrelse var kg per område, noe som er større enn for ordinære avfallsanalyser, men nødvendig for å oppnå sikre tall for underkategorier av matsvinn. Tabell 1 oversikt over prøveområder og -størrelse under analysen Område Dato prøveuttak Prøvestørrelse kilo Stokkanhaugen 18. september 435 Grilstad Marina 20. september 544 Høgreina 21. september 397 Othilienborg 22. september 432 Kalvskinnet 25. september 425 Helse- og velferdssenter 19. september 589 Barnehager 26. september 477 Kontor/kantiner 28. september 176 virksomheter Skoler 27. september 386 Sum /20
6 Tabell 2 oversikt over kommunale virksomheter som inngikk i analysen Kommunalt virksomhetsområde Skoler Helse- og velferdssenter Barnehager Kontor/kantiner Prøveområde Charlottenlund barneskole Charlottenlund ungdomskole Ranheim barneskole Charlottenlund helse- og velferssenter Ranheim helse- og velferdssenter Ranheim barnehager Lohove barnehage Presthus gård barnehage Rådhuset 2.3. Metode for prøveuttak Trondheim Renholdsverk sto for innsamling av avfallet. Avfall ble i hovedsak innhentet ved å tømme 2-hjulsbeholdere over i 770-liters beholdere, som ble transportert tilbake uten komprimering. For noen prøver ble det samlet inn blandprøver hvor det ble gjort delprøver etter at lasset var tømt. I disse tilfellene ble det gjort uttak fra ulike steder i lasset, og det ble lagt vekt på å få med avfall fra både innerst og ytterst i lasset Praktisk gjennomføring Plukkanalysen ble i sin helhet gjennomført innendørs i et telt ved hageavfallsmottaket på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon fra 18. til 28. september Olav Bye ledet den praktiske gjennomføringen; øvrig sorteringsmannskap besto av innleide fra Fremo Bemanning. Mepex bisto med opplæring de to første dagene av analysen. Irmeline de Sadeleer, masterstudent ved NTNU, var med to av dagene. Under analysen ble det benyttet støvmasker med ventil, skjæresikre hanske ovetrukket med vinylhansker, samt engangskjeledresser. For veiing av innkommende avfall ble det benyttet en pallevekt med oppløsning på 0,5 kg, og for sorterte fraksjoner ble det benyttet en bordvekt med oppløsning på 0,01 kg. All sortering foregikk på et sorteringsbord med bøtter for sortering av matsvinnet. Trondheim kommune stilte til disposisjon 140-liters beholdere og sekker som ble benyttet for oppbevaring av måltidsrester, ikke-nyttbart matavfall og øvrig avfall. Restavfallsposer og -sekker ble forsortert i matsvinn, emballert matsvinn, ikke-nyttbart matavfall, øvrig avfall, farlig avfall og EE-avfall. I tillegg ble måltidsrester sortert ut med en gang ettersom dette gjerne kan være delvis eller helt flytende og gjøre ettersorteringen av 3/20
7 matsvinnet mer utfordrende enn nødvendig. Matsvinnet ble deretter ettersortert i åtte kategorier Kategorisering av avfallet Ettersom formålet med analysen var å registrere matsvinn, var det en forholdsvis enkel analyse. Foruten matsvinnet var det fire kategorier: 1. Ikke-nyttbart matavfall matavfall som ikke på noe tidspunkt kunne ha vært spist. Skall, skrell, bein, skinn, steiner fra frukt og grønt, kaffegrut osv. Tørkepapir inngår ikke i ikke-nyttbart matavfall. 2. Farlig avfall maling, lim, lakk, spraybokser, batterier, gassbeholdere, impregnert trevirke o.l. 3. EE-avfall elektrisk og elektronisk avfall som lyspærer, kabler, apparater, maskiner, lamper og annet småelektronikk. 4. Øvrig avfall alt avfall som ikke skal sorteres spesifikt i denne analysen. Papir, hageavfall, plast, glass, metall, tekstiler, annet brennbart og ikke-brennbart. I tillegg ble det for enkelte områder med avfall fra kommunale virksomheter sortert bleier og bind som egen kategori, ettersom det var svært mye av dette. Inndelingen av matsvinn, definert som menneskemat som på ett eller annet tidspunkt kunne ha blitt spist, og som dermed er matavfall som kunne vært unngått, vises i påfølgende tabell. Tabell 3 Kategorisering av matsvinn Kategori Frukt og grønt Brød og bakevarer Kjøtt Fisk Meieriprodukter Annet nyttbart Forklaring Frukt, bær, grønnsaker, sopp og poteter. Hele brød og brødskiver, inkl. skalker og skorper. Kaker, boller, pølsebrød, lomper og andre melprodukter. Bearbeidet og ubearbeidet kjøtt, inkl. pølser, leverpostei osv. Fisk og fiskematprodukter som makrell i tomat, fiskepudding osv. Skalldyr og andre sjødyr. Yoghurt, rømme, ost, melk, fløte osv. Snacks som chips, nøtter, sjokolade, søtsaker og lignende. Sauser som majones, dressing, ketchup, oljer. Tørrvarer som frokostblandinger, kjeks, suppe- og sauseposer, frø, krydder, te, 4/20
8 mel, pasta, sukker. Pålegg, hermetikk, ferdigmat i emballasje og annet uidentifiserbart. Egg Måltidsrester Hele rå egg. Middagsrester som ris, pasta, gryteretter osv. Kokte/stekte pølser, kjøttkaker og lignende. Pizza, påsmurte skiver og andre rester fra matpakker. I tillegg ble avfall i originalemballasje sortert som en egen kategori og veid; dette ble siden sortert i de 8 matsvinnkategoriene. Emballasjen ble her fjernet der det var praktisk gjennomførbart. Ved flere tilfeller består avfall av både nyttbart og ikke-nyttbart matavfall (eksempelvis en hel appelsin med skall). 5/20
9 3. Resultater 3.1. Overordnede resultater for husholdninger Sammensetningen av avfallet i restavfallsbeholderen basert på aritmetisk snitt av de fem boligområdene presenteres i Figur 1. Matavfall i restavfall husholdninger (vektprosent) 64,0 % 23,4 % 11,8 % Matsvinn Ikke-nyttbart matavfall Farlig avfall og EE-avfall Øvrig avfall 0,8 % Figur 1 - Matavfall i restavfall fra husholdninger (vektprosent) Trondheim 2017 Figuren viser at 35,2 % av restavfallet fra husholdninger er matavfall, fordelt på 23,4 % matsvinn og 11,8 % ikke-nyttbart matavfall. I tillegg var 0,8 % farlig avfall og EE-avfall. Tabell 4 viser sammensetningen per område. Andel matavfall varierer fra 27,3 % i Grilstad Marina til 42,9 % på Stokkanhaugen. Tabell 4 Matavfall i restavfall husholdninger (vektprosent), per område Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Stokkanhaugen Marina borg skinnet Grilstad Othilien- Kalv- Høgreina Matsvinn 23,4 % 25,6 % 19,3 % 23,6 % 22,9 % 25,6 % Ikke-nyttbart matavfall 11,8 % 17,4 % 8,0 % 9,0 % 15,6 % 9,1 % Farlig avfall og EE-avfall 0,8 % 0,3 % 0,1 % 2,4 % 0,1 % 0,8 % Øvrig avfall 64,0 % 56,8 % 72,6 % 64,9 % 61,4 % 64,6 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 6/20
10 Tabell 5 viser fordelingen mellom matsvinn og annet matavfallet samlet og per område. I snitt var 66,5 % av matavfallet matsvinn, mens 33,5 % var klassifisert som ikke-nyttbart matavfall. Andelen matsvinn varierte fra 59,5 % i Othilienborg til 73,9 % i Kalvskinnet. Tabell 5 Fordeling av matavfallet fra husholdninger (vektprosent), per område Trondheim Sammensetning av matsvinn fra husholdninger Det ble gjort detaljanalyse av alt matsvinn som ble funnet i analysen. Matsvinn er definert som den andelen av matavfallet som på et tidspunkt kunne vært spist av mennesker, til forskjell fra matavfall som bein, skall, skrell, kaffegrut o.l. Ytterligere beskrivelse av inndelingen av matsvinnet beskrives i kapittel 2.5. Alle resultater er basert på aritmetisk snitt av fem boligområder. Merk at noe emballasje kan forekomme i sortert matsvinn, men erfaringsvis utgjør dette svært lite av vekten. Tabell 6 - Sammensetning av matsvinn fra husholdninger (vektprosent) Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Grilstad Marina Høgreina Kategori Aritm. Stokkanhaugen Marina borg skinnet Grilstad Othilien- Kalv- Høgreina snitt Matsvinn 66,5 % 59,6 % 70,8 % 72,4 % 59,5 % 73,9 % Ikke-nyttbart matavfall 33,5 % 40,4 % 29,2 % 27,6 % 40,5 % 26,1 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Stokkanhaugen Othilienborg Kalvskinnet Brød og bakevarer 20,8 % 20,0 % 26,8 % 16,1 % 17,9 % 23,1 % Frukt og grønt 24,6 % 27,3 % 22,4 % 22,4 % 26,3 % 24,6 % Kjøtt 8,1 % 4,4 % 8,6 % 11,0 % 2,4 % 13,9 % Fisk 2,0 % 1,3 % 0,3 % 4,9 % 1,8 % 1,8 % Meieriprodukter 6,3 % 5,6 % 5,2 % 4,4 % 9,4 % 6,7 % Annet nyttbart 9,5 % 13,3 % 9,8 % 6,6 % 8,2 % 9,6 % Egg 0,4 % 0,6 % 0,2 % 0,5 % 0,2 % 0,4 % Måltidsrester 28,4 % 27,4 % 26,7 % 34,0 % 33,9 % 19,9 % Matsvinn totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 7/20
11 Sammensetning av matsvinn fra husholdningsavfall (vektprosent) 28,4 % 20,8 % Brød og bakevarer Frukt og grønt Kjøtt Fisk 0,4 % 9,5 % 6,3 % 8,1 % 24,6 % Meieriprodukter Annet nyttbart Egg Måltidsrester 2,0 % Figur 2 - Sammensetning av matsvinn fra husholdninger (vektprosent) Trondheim 2017 Figuren viser at hovedvekten av matsvinnet er måltidsrester (28,4 %), frukt og grønt (24,6 %) og brød og bakevarer (20,8 %). Som Tabell 6 viser, var disse de tre største kategoriene i samtlige fem prøveområder. I 2015 ble det gjort en nasjonal beregning av matsvinnet fra husholdninger. 1 Basert på analyser i Fredrikstad og Hallingdal ble mengden matsvinn og sammensetningen av denne estimert. Påfølgende Figur 3 Sammenligning med resultater fra nasjonal beregning av matsvinn i 2015 (vektprosent)figur 3 viser hvordan sammensetningen av matsvinnet i Trondheim-analysen ser ut sammenlignet med det som ble resultatet for 2015-beregningen. 1 Matsvinn i Norge , Sluttrapport fra ForMat-prosjektet Østfoldforskning 8/20
12 Sammenligning Trondheim-analyse med resultater fra matsvinnanalyser ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Brød og bakevarer Frukt og grønt Kjøtt og fisk Kategori Ariitm. Stokkanhaugen Marina borg skinnet Grilstad Othilien- Kalv- Høgreina snitt Løst matsvinn 64,2 % 69,0 % 62,6 % 63,3 % 69,3 % 57,1 % Emballert matsvinn 35,8 % 31,0 % 37,4 % 36,7 % 30,7 % 42,9 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Meieriprodukter Annet nyttbart Måltidsrester Trondheim ,8 % 24,6 % 10,1 % 6,3 % 9,9 % 28,4 % Rapport ,0 % 26,8 % 7,5 % 6,4 % 9,3 % 30,9 % Figur 3 Sammenligning med resultater fra nasjonal beregning av matsvinn i 2015 (vektprosent) Figuren viser at det ble funnet mer brød, kjøtt og fisk i Trondheim enn i analysen fra 2015, mens det ble funnet mindre frukt og grønt og måltidsrester. Alt i alt er resultatene relativt like, og det er ingen vesentlige avvik fra 2015-beregningen. Merk at egg ikke var en egen kategori i 2015, og for 2017-tallene er derfor denne kategorien slått sammen med annet nyttbart. Påfølgende Tabell 7 viser andel emballert matsvinn av matsvinn totalt. I snitt var 35,8 % av matsvinnet som ble funnet i restavfallet fra husholdninger emballert i originalemballasjen. Mye av dette stammer typisk fra opprydding av skap, fryseboks osv. Emballasjen kan gi mye informasjon om de produktene som kastes. Tabell 7 Andel emballert matsvinn fra husholdninger (vektprosent), per område Trondheim /20
13 3.3. Overordnede resultater for kommunalt virksomhetsavfall Sammensetningen av avfallet i restavfallet fra de fire virksomhetsområdene, basert på aritmetisk snitt, presenteres i Figur 4. Matavfall i restavfall for kommuneale virksomheter (vektprosent) 17,5 % Matsvinn 72,3 % 10,0 % 0,3 % Ikke-nyttbart matavfall Farlig avfall og EE-avfall Øvrig avfall Figur 4 Matavfall i restavfall fra kommunale virksomheter (vektprosent) Trondheim 2017 Figuren viser at 27,4 % av restavfallet fra husholdninger er matavfall, fordelt på 17,5 % matsvinn og 10,0 % ikke-nyttbart matavfall. I tillegg var 0,3 % farlig avfall og EE-avfall. Tabell 4 viser sammensetningen per virksomhet. Andel matavfall er fra 18,7 % på helse- og velferdssenterne til 48,7 % i kontorene/kantinene, noe som viser hvor mye variasjon det er mellom ulike kommunale virksomheter. Det er knyttet stor usikkerhet til snittberegningen av de fire kommunale virksomhetsområdene. Tabell 8 Matavfall i restavfall fra kommunale virksomheter (vektprosent), per virksomhet Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Skoler Helse- og Kontor/ Barnehager velferdssenter kantiner Matsvinn 17,5 % 11,3 % 14,1 % 12,7 % 31,7 % Ikke-nyttbart matavfall 10,0 % 11,4 % 4,7 % 6,8 % 16,9 % Farlig avfall og EE-avfall 0,3 % 1,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Øvrig avfall 72,3 % 76,0 % 81,3 % 80,5 % 51,3 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 10/20
14 Tabell 9 viser andelen matsvinn av matavfall samlet og per virksomhet. I snitt var 63,7 % av matavfallet matsvinn, mens 36,5 % var ikke-nyttbart matavfall. Andelen matsvinn varierte fra 49,8 % på skoler til 75,1 % på helse- og velferdssenter. Tabell 9 Andel matsvinn fra kommunale virksomheter (vektprosent), per virksomhet Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Skoler Helse- og Kontor/ Barnehager velferdssenter kantiner Matsvinn 63,7 % 49,8 % 75,1 % 65,3 % 65,2 % Ikke-nyttbart matavfall 36,3 % 50,2 % 24,9 % 34,7 % 34,8 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 3.4. Sammensetning av matsvinn fra kommunale virksomheter Det ble i 2017 gjort detaljanalyse av alt matsvinn som ble funnet i analysen. Matsvinn er definert som den andelen av matavfallet som på et tidspunkt kunne vært spist av mennesker, til forskjell fra matavfall som bein, skall, skrell, kaffegrut o.l. Ytterligere beskrivelse av inndelingen av matsvinnet beskrives i kapittel 2.5. Sammensetning av matsvinn fra næringsavfall (vektprosent) 54,1 % 12,2 % 18,5 % 1,4 % 6,1 % 0,2 % 7,0 % Brød og bakevarer Frukt og grønt Kjøtt Fisk Meieriprodukter Annet nyttbart Egg Måltidsrester 0,5 % Figur 5 sammensetning av matsvinnet fra kommunale virksomheter (vektprosent) Trondheim /20
15 Alle resultater er basert på aritmetisk snitt av fire kommunale virksomhetsområder. Merk at noe emballasje kan forekomme i sortert matsvinn, men erfaringsvis utgjør dette svært lite av vekten. Av matsvinnet fra de kommunale virksomhetene var måltidsrester den desidert største kategorien, med 54,1 %. Dette dreier seg i stor grad om matpakkerester, rester fra servering i kantine, osv. For øvrig var det mye av frukt og grønt (18,5 %) og brød og bakevarer (12,2 %). Tabell 10 viser fordelingen per område. Tabell 10 Sammensetning av matsvinn fra kommunale virksomheter (vektprosent), per område Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Skoler Helse- og Kontor/ Barnehager velferdssenter kantiner Brød og bakevarer 12,2 % 10,1 % 15,7 % 11,7 % 11,4 % Frukt og grønt 18,5 % 29,3 % 9,8 % 14,7 % 20,0 % Kjøtt 1,4 % 2,1 % 1,5 % 0,7 % 1,2 % Fisk 0,2 % 0,0 % 0,7 % 0,1 % 0,0 % Meieriprodukter 6,1 % 14,5 % 2,0 % 2,4 % 5,4 % Annet nyttbart 7,0 % 1,5 % 13,8 % 1,8 % 11,1 % Egg 0,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,1 % Måltidsrester 54,1 % 42,6 % 56,5 % 68,5 % 48,8 % Matsvinn totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 11 viser andel emballert matsvinn av matsvinn totalt. Totalt var 13,4 % av matsvinnet i restavfallet emballert i originalemballasjen. Dette er mye lavere enn for husholdninger, og dreide seg gjerne om melkekartonger og andre drikkekartonger, samt ketchupflasker. Tabell 11 Andel emballert matsvinn fra kommunale virksomheter (vektprosent), per område Trondheim 2017 Kategori Aritm. snitt Skoler Helse- og Kontor/ Barnehager velferdssemter kantiner Løst matsvinn 86,6 % 88,6 % 77,3 % 100,0 % 80,6 % Emballert matsvinn 13,4 % 11,4 % 22,7 % 0,0 % 19,4 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Vesentlig mindre andel av matsvinnet var i originalemballasjen fra de kommunale virksomhetene i forhold til fra husholdninger. 12/20
16 3.5. Sammenligning med Trondheim-analysen fra 2015 og beregning kg/innbygger Det ble i 2015 gjennomført en større analyse av restavfall og kildesortert plastemballasje for hele Trøndelag og Nord-Østerdal (Sesam-området). Her inngikk tre prøveområder fra Trondheim (Stokkanhaugen, Grilstad Marina, Othilienborg). Analysen i 2015 og analysen i 2017 var metodisk svært forskjellige; 2015-analysen var en analyse av alle avfallstyper, i motsetning til 2017-analysen, og hadde ikke skillet på matsvinn og ikke-nyttbart matavfall, mens 2017-analysen hadde det. Mulighet til å sammenligne de to analysene er derfor begrenset. Figur 6 viser resultater på overordnet nivå for 2015-analysen og 2017-analysen (husholdninger og kommunale virksomheter slått sammen). Sammenligning mellom 2015-analysen og analysen (kg/innbygger) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Matavfall Farlig avfall og EEavfall Øvrig avfall 2015-analysen 74,1 1,6 107, analysen 60,8 1,3 114,5 Figur 6 sammenligning resultater fra 2017-analysen med resultater fra 2015-analysen (vektprosent) Analysen indikerer en nedgang i mengde matavfall, på 13,3 kg, siden Dette drøftes i kapittel 4. Totalt er mengde matsvinn estimert til 40,3 kg per innbygger i 2017, eller 37,3 kg per innbygger om de kommunale institusjonene ekskluderes. Dette er noe lavere enn nøkkeltallet på 42,1 kg som ble estimert i 2015 for hele Norge. 13/20
17 Tabell 12 beregning av generert mengde matsvinn fra kommunale virksomheter Trondheim 2017 Kategori Skoler Helse- og velferdssenter Barnehager Kontor/kantiner Kg restavfall/år Antall brukere Kg restavfall/bruker/år 65,0 845,2 51,3 87,3 Matsvinn 11,3 % 14,1 % 12,7 % 31,7 % Kg matsvinn/bruker/år 7,4 118,9 6,5 27,7 Antall måltid per uke Kg matsvinn/måltid 0,028 0,109 0,025 0,107 Tabell 12 viser beregnet mengde matsvinn per bruker ved kommunale virksomheter. Restavfallsmengden er basert på en beregning av avfallstetthet (vekt kg restavfall per m 3 ) og volum innhentet avfall fra hver institusjon per uke. Ved hjelp av dette kan mengde restavfall og matsvinn per bruker per år beregnes. Mengde matsvinn per bruker er relativt lav for skoler og barnehager med ca. 7 kg per bruker årlig. Matsvinnet fra kontor/kantiner er høyere, med ca. 28 kg per bruker per år. Fra helse- og velferdssenter er tallet vesentlig høyere, med 118,9 kg per bruker per år, men dette må også ses i sammenheng med antall måltider per dag. Ved kontor/kantiner er det vanlig med 5 måltider per uke, mens ved helse- og velferdssenter er det 21 måltider per uke. Matsvinnmengden per måltid er relativt lik for disse to kommunale virksomhetsområdene. Denne beregningen viser at mengden matsvinn per måltid er relativt lik for skoler og barnehager (ca. 25 gram) og for helse- og velferdssenter og kontor/kantiner (ca. 110 gram). 14/20
18 4. Drøfting 4.1. Feilkilder Det vil alltid være usikkerhet knyttet til resultater fra plukkanalyser. Tilfeldige avvik og variasjoner kan i enkelte tilfeller gjøre store utslag i resultater; eksempelvis kan en oppryddingsaksjon i en fryseboks resultere i en overrepresentasjon av kjøtt eller fisk. Generelt er det høy usikkerhet når det er snakk om avfallstyper med høy enhetsvekt men med få enheter, mens usikkerheten er lav for avfallstyper med lav enhetsvekt og mange enheter. En potensiell feilkilde er de kommunale virksomhetene som inngikk i analysen. Det er ikke gjort noen kontroll av representativiteten til de fire kommunale virksomhetsområdene som ble analysert, og en snittverdi av resultatene fra disse analysene vil ikke nødvendigvis kunne brukes til å representere alle kommunale virksomheter i Trondheim. Kommunale virksomheter har gjerne større individuelle forskjeller enn husholdningsområder Drøfting av resultater Totalt er andelen matavfall av restavfall fra husholdninger estimert til 35,2 %, noe som er lavt for et område uten kildesortering av matavfall I 2015-analysen var denne andelen for Trondheim beregnet til 40,5 %. Dette er en ganske vesentlig forskjell, og det må knyttes usikkerhet til dette resultatet.. Angitt i kilo per innbygger er 60,8 kilo matavfall vesentlig lavere enn et landsgjennomsnitt på rundt 78 kilo. På denne andre side er beregnet andel matsvinn av matavfallet fra husholdninger 66,5 %, noe som er svært høyt. Mengden matsvinn omregnet til kg per innbygger er 37,3 kg, som er bare litt lavere enn landsgjennomsnittet som ble beregnet for 2015 (42,1 kg). Kombinasjonen av disse resultatene kan peke i retning av at en andel av det ikke-nyttbare matavfallet ved gjennomføring av sorteringen kan ha havnet i øvrig avfall. Det kan fort være en del kaffegrut og mindre skrell som er vanskelig å sortere. Sammensetningen av matsvinnet fra husholdninger tilsvarer resultatene fra de nasjonale beregningene for matsvinn fra For de kommunale virksomhetene som inngikk i analysen var andelen matavfall beregnet til 27,4 %. Av dette var 63,7 % matsvinn. Måltidsrester utgjorde oppimot halvparten av matsvinnet; resten besto i hovedsak av frukt og grønt, annet nyttbart og brød og bakevarer. Totalt var mengden matsvinn fra kommunale virksomheter beregnet til å utgjøre 3,0 kg per innbygger i Trondheim, noe som sammen med avfallet fra husholdninger resulterer i 40,3 kg matsvinn per innbygger i restavfallet innsamlet av renovasjonen. Mengden matsvinn fra de 15/20
19 kommunale virksomhetene ble beregnet til ca. 25 gram per måltid fra skoler og barnehager, og ca. 110 gram per måltid fra helse- og velferdssenter og kontor/kantiner Evaluering av gjennomføring Analysen ble gjennomført av Olav Bye og innleid mannskap fra Fremo bemanning etter veiledning fra Mepex Consult de første to dagene av analysen. En utfordring var at regnearket som ble brukt i analysen var noe vanskelig å forstå. Mepex hadde lagt opp til registreringer på papir som siden kunne legges inn i regneark, men det var ønskelig å gjøre registreringer i regneark umiddelbart, og et slikt regneark ble laget på stedet. Dette regnearket var ikke så pedagogisk lagt opp, og var forvirrende for brukere uten erfaring med slike regneark. Det ville vært bedre å legge opp et regneark med flere manuelle registreringer. Dette er mer tidkrevende enn å bruke formler for tarering og lignende, men har mindre risiko for misforståelser. Et annet problem med regnearkene var at en ny versjon av regnearket ble opprettet for hver dag analysen pågikk, og ved noen tilfeller ble feil versjon brukt ved registrering, noe som gjorde at regnearket som var regnet for å være komplett, manglet noen registreringer som var ført i andre versjoner av regnearket. Etter at analysen var ferdig, ble alle regnearkene sjekket, og manglende registreringer ble lagt inn i hovedarket. Østfoldforskning gjorde analyser av emballert avfall den 22. september. For denne analysen ble emballert matavfall fra de tre foregående dagene satt til side. Tanken var at dette skulle ettersorteres, veies og registreres slik at Østfordforskning og Olav Bye skulle gjøre registreringer av dette samtidig, men dette viste seg å bli noe utfordrende og forvirrende. Ved tilsvarende parallelle analyser i framtiden vil det være anbefalt å ettersortere, veie og registrere dette før det blir satt til side for å fjerne muligheten for at prøver går tapt eller feilregistreres. Ellers er det Mepex oppfatning at gjennomføringen gikk bra. Analysen var mindre tidkrevende enn antatt, og ble gjennomført godt innenfor fastsatt tid. Man unngikk komprimert avfall, noe som er viktig for å begrense usikkerheten, og gjør at sorteringen blir mindre krevende. 16/20
20 5. Vedlegg 5.1. Detaljerte resultater Tabell 13 sammensetning restavfall Trondheim 2017 Matsvinn Kategori Brød og bakevarer Aritm. snitt Sum vekt Stokkanhaugen Husholdning Næring Grilstad Marina Høgreina Othilienborg Kalvskinnet Aritm. snitt Sum vekt Skole Helse- og velferdssenter Barnehager Kontor og kantiner 4,8 % 108,4 5,1 % 5,2 % 3,8 % 4,1 % 5,9 % 2,1 % 30,8 1,1 % 2,2 % 1,5 % 3,6 % Frukt og grønt 5,8 % 127,6 7,0 % 4,3 % 5,3 % 6,0 % 6,3 % 3,2 % 41,1 3,3 % 1,4 % 1,9 % 6,3 % Kjøtt 1,9 % 41,8 1,1 % 1,7 % 2,6 % 0,6 % 3,6 % 0,2 % 3,3 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,4 % Fisk 0,5 % 10,1 0,3 % 0,1 % 1,2 % 0,4 % 0,4 % 0,0 % 0,6 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Meieriprodukter 1,5 % 32,4 1,4 % 1,0 % 1,0 % 2,1 % 1,7 % 1,0 % 12,6 1,6 % 0,3 % 0,3 % 1,7 % Annet nyttbart 2,2 % 49,9 3,4 % 1,9 % 1,6 % 1,9 % 2,5 % 3,9 % 36,4 0,2 % 1,9 % 0,2 % 3,5 % Egg 0,1 % 2,0 0,2 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 1,2 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,7 % Måltidsrester 6,6 % 145,5 7,0 % 5,2 % 8,0 % 7,8 % 5,1 % 6,8 % 116,4 4,8 % 7,9 % 8,7 % 15,5 % Ikke-nyttbart matavfall 11,8 % 260,5 17,4 % 8,0 % 9,0 % 15,6 % 9,1 % 10,0 % 133,8 11,4 % 4,7 % 6,8 % 16,9 % EE-avfall 0,4 % 8,1 0,2 % 0,0 % 1,0 % 0,0 % 0,8 % 0,2 % 2,5 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Farlig avfall 0,4 % 7,3 0,1 % 0,1 % 1,5 % 0,1 % 0,1 % 0,2 % 2,5 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Bleier 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 20,8 % 441,5 0,0 % 44,1 % 39,0 % 0,0 % Restavfall 64,0 % 1438,3 56,8 % 72,6 % 64,9 % 61,4 % 64,6 % 51,5 % 803,0 76,0 % 37,2 % 41,5 % 51,3 % Sum 100,0 % 2231,9 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1625,7 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 17/20
21 5.2. Bilder Figur 7 eksempel på emballert matsvinn Figur 8 eksempel på frukt og grønt 18/20
22 Figur 9 eksempel på brød og bakevarer Figur 10 sorteringsbord i telt 19/20
23 Figur 11 prøve med restavfall fra helse- og velferdssenter 20/20
Renovasjon i Grenland IKS. Plukkanalyse av kildesortert avfall avfall til optisk sorterting. Restavfall. Grønne poser. Blå poser
Renovasjon i Grenland IKS Plukkanalyse av kildesortert avfall avfall til optisk sorterting Restavfall Grønne poser Blå poser Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 100711-1330 Rapportdato/Report date: 13.12.2017
DetaljerRomsdalen interkommunale renovasjonsselskap
Romsdalen interkommunale renovasjonsselskap IKS Plukkanalyse RIR 2017 Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 1328 Rapportdato/Report date: 20.10.2018 Distribution/Distribution: Etter avtale Tittel/Title:
DetaljerRenovasjonsselskapet for Drammensregionen. Plukkanalyse. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner, høsten 2009
Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Plukkanalyse, høsten 2009 april 2010 Innholdsfortegnelse PROSJEKTRAPPORT... 3 1. INNLEDNING... 4 2. INNSAMLING OG PRØVEUTTAK... 4 2.1 GJENNOMFØRING... 4 2.2 INNDELING
DetaljerPlukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014
Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av
DetaljerPlukkanalyse Fosen Renovasjon IKS 2016
Rapport Plukkanalyse Fosen Renovasjon IKS 2016 Plukkanalyse Fosen Renovasjon IKS 2016 Side 1 Innhold Bakgrunn for utføring av plukkanalyse... 3 Gjennomføring av plukkanalysen... 3 Innsamlingsrutine...
DetaljerROAF IKS. Plukkanalyse Aurskog-Høland Restavfall. Matavfall. Glass og metall
Plukkanalyse Aurskog-Høland 2017 Restavfall Matavfall Glass og metall Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 100425-1243 Rapportdato/Report date: 6.11.2017 Distribution/Distribution: Ukjent Tittel/Title:
DetaljerRfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2
MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene
DetaljerUtvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015
Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning. Mål for arbeidet Det overordnede målet har
DetaljerMiljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert
DetaljerFremtidens matavfall!
Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:
DetaljerResultater & Vurderinger
Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf
DetaljerMiljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48
- Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling Årsrapport RfD 2017 side 48 Klimaregnskap RfDs samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt klimaregnskap. Virksomhetens avfallshåndtering i 2017 bidro totalt
Detaljersorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013
SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det
DetaljerVersjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER
Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER 2018 Veilederen er utarbeidet av Matvett og Østfoldforskning i KuttMatsvinn2020 Forskning, 2018 Bildet på forsiden er hentet fra
DetaljerRoAF IKS. Plukkanalyser Analyse av brekkasje på grønne poser. Restavfallsanalyse
Plukkanalyser 2015 Analyse av brekkasje på grønne poser Restavfallsanalyse Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 10425-912 Rapportdato/Report date: Rev.21.03.2016 Distribusjon/Distribution: Tittel/Title:
DetaljerOslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft
Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet Håkon Jentoft 18.03.2014 Innhold Gjennomgang av Oslos avfallssystem Gjennomgang av avfallsmengder i Oslo Oppnådde resultater Utfordringer
DetaljerAVFALLSANALYSE. ROAF-analysen Analyse av restavfall og grønne poser, detaljert plastanalyse og posebrekkasjeanalyse
AVFALLSANALYSE ROAF-analysen 2019 Analyse av restavfall og grønne poser, detaljert plastanalyse og posebrekkasjeanalyse Prosjektrapport Prosjekt: 1243 Rapportdato: 10.mai.2019 Tittel: ROAF-analysen 2019
DetaljerTime kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no
Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune
DetaljerAvfallsanalysen 2017 En analyse av husholdningsavfallet fra henteordningens avfallsbeholdere i Oslo kommune.
Avfallsanalysen 2017 En analyse av husholdningsavfallet fra henteordningens avfallsbeholdere i Oslo kommune. Innholdsfortegnelse Forord... 2 Ordforklaring... 3 Sammendrag... 4 1 Innledning... 10 2 Gjennomføring...
DetaljerSESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM
SESAM Værnes 30. november 2016 Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM Hva er SESAM? Sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge Gjennomført skisseprosjekt
DetaljerMer effektive verdikjeder for matavfall Høstkonferansen Avfallsforum Møre- og Romsdal
Frode Syversen, daglig leder, Mepex Consult Mer effektive verdikjeder for matavfall Høstkonferansen Avfallsforum Møre- og Romsdal 30-31.10 2018 Meny 1. Hvorfor tenke på maten? 2. Fakta om matavfall 3.
DetaljerROAF IKS. Plukkanalyser Restavfallsanalyse. Analyse av grønne poser
ROAF IKS Plukkanalyser 2016 Restavfallsanalyse Analyse av grønne poser Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 100425-912 Rapportdato/Report date: Rev 30.12.2016 Distribution/Distribution: Tittel/Title: Plukkanalyser
DetaljerRoAF IKS. Plukkanalyse Aurskog-Høland juni 2015. Restavfall. Matavfall
Plukkanalyse Aurskog-Høland juni 2015 Restavfall Matavfall Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 10425-912 Rapportdato/Report date: Rev.30.09.2015 Distribution/Distribution: Ukjent Tittel/Title: Plukkanalyse
DetaljerMiljøgevinster av forebygging og behanding av matavfall fra husholdninger i Trondheim. Irmeline de Sadeleer Torsdag 15 februar 2018
Miljøgevinster av forebygging og behanding av matavfall fra husholdninger i Trondheim Irmeline de Sadeleer Torsdag 15 februar 2018 1 Bakgrunn for prosjektet Agenda 2 Metode 1. Plukkanalyser 2. Nedstrømssystemet:
DetaljerRapport Øvre Romerike Avfallsselskap. Plukkanalyse Analyse av restavfall, matavfall og plastemballasje fra henteordning
Rapport 14.06.2016 Øvre Romerike Avfallsselskap Plukkanalyse 2016 Analyse av restavfall, matavfall og plastemballasje fra henteordning INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 5 1.1 BAKGRUNN
DetaljerAvfall Norge statistikkprosjekt
Frode Syversen, daglig leder Avfall Norge statistikkprosjekt Introduksjon på workshop 20. Juni 2018 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 39,8 % 39,3 % 37,4 % 37,9 % 38,1 % 0,0
DetaljerAVFALLSANALYSE. ROAF-analysen Analyse av restavfall og grønne poser og posebrekkasjeanalyse
AVFALLSANALYSE ROAF-analysen 2018 Analyse av restavfall og grønne poser og posebrekkasjeanalyse Prosjektrapport Prosjekt: 1243 Rapportdato: 6.april.2018 Distribusjon: Åpen Tittel: ROAF-analysen 2018 Fortatter(e):
DetaljerPlukkanalyse av restavfall fra eneboliger i Nes kommune Esval Miljøpark
2016 Plukkanalyse av restavfall fra eneboliger i Nes kommune Esval Miljøpark Sanita Vukicevic Envir Plukkanalyser AB 2016-12- 16 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Formål... 3 3 Metode... 3 3.1 Planlegging...
DetaljerNasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet
Nasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet Rapport nr: 01/ Dato: 31.01. Rapport nr: 1/ Dato: rev.12.03.18 Revidert: Rev. dato: Distribusjon: ISSN: ISBN: Tittel: Nasjonale beregninger av mengde
DetaljerRoAF IKS. Plukkanalyser Fase 1 grønne poser. Fase 2 - restavfall
Plukkanalyser 2014 Fase 1 grønne poser Fase 2 - restavfall Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 10425-912 Rapportdato/Report date: 31. oktober 2014 Distribusjon/Distribution: Lukket Tittel/Title: Plukkanalyser
DetaljerUtvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.
Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra 2010 2015 på produktnivå for fire ledd
DetaljerPlukkanalyse 2012 En analyse av husholdningsavfall fra henteordninger i Grenland
En analyse av husholdningsavfall fra henteordninger i Grenland 14. desember 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE Side FORORD... 4 SAMMENDRAG... 5 1 INNLEDNING... 6 2 GJENNOMFØRING... 7 2.1 METODIKK OG METODEVALG...
Detaljer1 Metodikk for rapportering av matsvinn
1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien
DetaljerNoen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo
Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene
DetaljerMiljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender
Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser
DetaljerPLUKKANALYSE AV KILDESORTERT AVFALL FRA GRENLANDSKOMMUNENE 2014. Utført av Bergfald Miljørådgivere på oppdrag fra Renovasjon i Grenland
PLUKKANALYSE AV KILDESORTERT AVFALL FRA GRENLANDSKOMMUNENE 2014 Utført av Bergfald Miljørådgivere på oppdrag fra Renovasjon i Grenland 1 Utgivelsesdato 15.11.2014 Prosjektleder Anne-Gry Jørgensen Kontrollert
DetaljerØkologisk omsetning i norsk dagligvarehandel
Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk
DetaljerFRAKSJONER / SORTERING
BLANDET AVFALL I en container med blandet avfall du kaste: Bygningsmaterialer som rent treverk, isolasjon, fliser Jern og metaller Gamle tekstiler som klær, tepper, sengetøy, gardiner Plast Papp/papir
DetaljerKildesortering i Vadsø kommune
Tlf: 911 08 150 post@masternes.no www.masternes.no Masternes Gjenvinning AS Deanugeaidnu 165 9845 Tana 2018 Kildesortering i Vadsø kommune Tron Møller Natland Masternes Gjenvinning AS 16.10.2018 1 Statistikk
DetaljerEn skattekiste med søppel
Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og
DetaljerAvfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
Detaljervisste du AT som produseres i verden i dag blir kastet
visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse
DetaljerKildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner
Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)
DetaljerVelkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal
Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste
DetaljerSorteringsguide. Slik kildesorterer du i Drammensregionen
Sorteringsguide Slik kildesorterer du i Drammensregionen Takk for at du kildesorterer! Kildesortering er et godt og enkelt miljøtiltak. Avfallet som du kildesorterer kan gjenvinnes og brukes som råstoff
DetaljerScenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030
Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030 Avfall Norge-rapport nr 4/2015 Rapport nr: 4/2015 Distribusjon: Fri Dato: 08.05.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Scenarier for avfallsmengder
DetaljerVedlegg A Kravspesifikasjon. Innkjøp av matvarer og drikke til kantine Asker og Bærum politidistrikt DOCULIVE:
Vedlegg A Kravspesifikasjon Innkjøp av matvarer og drikke til kantine Asker og Bærum politidistrikt DOCULIVE: 201501650 Asker og Bærum politidistrikt 1 INNHOLD 1 KRAVSPESIFIKASJON... 3 1.1 GENERELT OM
DetaljerAskjellrud Huseierforening har nå fått montert nedgravde avfallsløsninger fordelt på tre miljøtorg.
Innledning Askjellrud Huseierforening har nå fått montert nedgravde avfallsløsninger fordelt på tre miljøtorg. I den hensikt å oppnå en best mulig bruk og forståelse av torgene velger vi å sende ut dette
DetaljerPlukkanalyse av avfall fra Karlsøy og Tromsø
2015 Plukkanalyse av avfall fra Karlsøy og Tromsø ENVIR AB Sanita Vukicevic 2015-11- 23 1 Bakgrunn 3 2 Formål 3 3 Metode og gjennomføring 3 4 Resultat Avfall fra Tromsø 9 4.1 Sorterte mengder inkludert
Detaljerplastavfall papiravfall restavfall
KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt
DetaljerDen ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering
Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering Effektive avfallsrom dimensjonering, beliggenhet og utstyr Morten Tønseth EnviroPac AS Hva er vi for hvem? Med utgangspunkt i ledende og
DetaljerKonsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området
Konkurransegrunnlag del II - Oppdragsbeskrivelse Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området Bakgrunn 7 avfallselskap og et kommunalt samarbeid i Trøndelagsfylkene samarbeider om planlegging
DetaljerNå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.
This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,
DetaljerAvfall Norge. Veileder plukkanalyser. August 2015
Ju Veileder plukkanalyser Rapport 10/2015 August 2015 PROSJEKTRAPPORT Rapport nr: 10/2015 Distribusjon: Fri Dato: 03.08.2015 Revidert: ISSN: Tittel: Veileder plukkanalyser av husholdningsavfall Oppdragsgiver:
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerNYTT KUNDETORG I HARSTAD. - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes.
NYTT KUNDETORG I HARSTAD - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes. VI ÅPNER DØRENE FOR ET NYTT KUNDETORG PÅ STANGNES! For å tilby våre kunder en bedre opplevelse, har vi valgt å dele opp det gamle kundetorget
DetaljerFORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE...
INNHOLDSFORTEGNELSE FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... 15 BRANSJEINNDELING... 15 Endring i antall kioskenheter
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerForbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter
Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.
DetaljerGausdal Lillehammer Øyer
Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:
DetaljerNå er det din tur! This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no
This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning
Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for
DetaljerKildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå.
Kildesorteringen i Oslo stopper ikke Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå. Matavfallet blir til biogjødsel og drivstoff til busser og biler. Plastemballasjen gir nye plastprodukter
DetaljerAvfallsstatistikk - KOSTRA
Sølvi Rønnekleiv Haugedal Avfallsstatistikk - KOSTRA Foreløpige resultater 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Konsum i husholdningene
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerFredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse
Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig
DetaljerRenovasjonsetaten, pb 4533 Nydalen, 0404 Oslo. Kundeservice: 23 48 36 50. Du kan følge utviklingen i prosjektet på www.renovasjonsetaten.
Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Innføringen skjer gradvis, og alle husholdninger
DetaljerVedlegg 4. Beregning av avfallsmengder
Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerKildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær
Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?
DetaljerStryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for
DetaljerOM TRADESOLUTION AS... 2 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT... 10 BRANSJEBESKRIVELSE...
INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold OM TRADESOLUTION AS... 2 HORECA RAPPORTEN... 2 FORORD... 3 STRUKTURENDRINGER OG TILPASNING... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT...
DetaljerPlukkanalyse husholdningsavfall til optisk sortering 2008
Plukkanalyse husholdningsavfall til optisk sortering 2008 Plukkanalyse av restavfall, matavfall og plastemballasje fra husholdninger i Skien, Bamble og Siljan kommuner Utgivelsesdato 17.2.2009 Saksbehandler
DetaljerSammenstilling grunnlagsopplysninger
UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper
DetaljerMiljørapport - KLP Banken AS
- KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52
DetaljerTULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik
TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,
DetaljerMatvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:
Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.
DetaljerNytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde
Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og
DetaljerKildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon
Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper Offentlig informasjon Beholdertømming hos privatpersoner: Restavfallsbeholder: Matavfall Plastemballasje (all plast det har vært mat/drikke/husholdningsartikler
DetaljerINFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly
INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,
DetaljerDette trenger du å vite om bossnettet
Dette trenger du å vite om bossnettet 2-2018 Blått nedkast til papir, drikkekartong og plastemballasje Grønt nedkast til restavfall Informasjonspanelet Viser hvor du kan kaste avfallet ditt om ditt vanlige
DetaljerRapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018.
FORSKNINGSKAMPANJEN 08 Sjekk skolematen Foto: Shutterstock Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over 0 000 elever høsten 08. Forskningskampanjen 08: Sjekk skolematen I Forskningskampanjen
DetaljerVi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner
DetaljerGrønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager
Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,
DetaljerTa tak i avfallet- la det gå sport i det
Norsk Rockforbunds miljøfagdag Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Frode Syversen Mepex Consult AS Norsk Rockforbunds miljøfagdag 4 april 2014 1 Det er Norge som er best Norsk Rockforbunds miljøfagdag
DetaljerSorteringsguide. Slik kildesorterer du i Drammensregionen
Sorteringsguide Slik kildesorterer du i Drammensregionen Finn dine hentedager Få varsel om dine hentedager rett på mobilen. Bestill SMS-varsling på www.rfd.no eller last ned appen «Hentedager». SMS Du
Detaljer«Har vi avfall i 2030»
«Har vi avfall i 2030» Synnøve Bjørke Adm. direktør Roaf IKS synnove.bjorke@roaf.no 1 Vår visjon Enkelt for deg bra for miljøet! 2 Bakteppet sirkulærøkonomi 3 Jordas tåleevne Befolkningsvekst og økt forbruk
DetaljerByggavfall fra problem til ressurs
Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering
DetaljerVurdering av ettersorteringsanlegg
www.pwc.com Vurdering av ettersorteringsanlegg Grunnlag for samarbeid mellom Movar og kommunene Fredrikstad, Halden og Sarpsborg, Evaluering gjort av og Mepex Consult Desember 2016 Samarbeidspartnerne
DetaljerANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON
Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5,2.etg Møtedato: 09.12.2016 Klokkeslett: 09:00 Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no.
DetaljerNår må vi kaste maten?
Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det
DetaljerOppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.
Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning
DetaljerAvfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum
Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...
DetaljerRenovasjonsetaten Utvidet kildesortering
utendørs Trinnvis innføring av utvidet kildesortering i Oslo 01.10.09 31.12.11. Et permanent prosjekt i regi av. Matavfall i grønn pose, plastemballasje i blå og restavfall i vrengt handlepose. Trinnvis
DetaljerNorsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden
1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk
DetaljerSvein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?
Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice
DetaljerAvfallsveileder for små og store arrangementer
Avfallsveileder for små og store arrangementer Per i dag har vi ikke en ordning i Oslo kommunes regi som sørger for kildesortering og henting av avfall fra arrangementer. Dette må arrangører selv ta ansvar
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
Detaljer