Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet"

Transkript

1 Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR ISBN: Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010

2 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Forfattere: Ole Jørgen Hanssen & Vibeke Schakenda Prosjektnummer: Prosjekttittel: ForMat prosjektet: Kartlegging av nyttbart matavfall i Norge 2010 Oppdragsgivere: NHO Mat og Drikke Oppdragsgivers referanse: Halfdan Kverneland Olafssøn Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Godkjent: Dato: Nyttbart matavfall Status 2010 Forebygging Verdikjede Åpen 47 sider Prosjektleder (Sign) Forskningsleder (Sign) Østfoldforskning

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Summary in English Innledning bakgrunn for prosjektet Mål og problemstillinger for prosjektet Metodikk og datagrunnlag Overordnete metodiske forutsetninger og valg av varegrupper Kartlegging i produksjonsbedrifter Kartlegging på grossistleddet Kartlegging i dagligvarehandel Forbrukerstudier omfang og årsaker til kasting av mat Resultater fra kartlegging Nyttbart matavfall på produksjonsleddet i Nyttbart matavfall fra grossistleddet Nyttbart matavfall fra dagligvaresektoren Årsaker til kasting av mat fra dagligvarehandelen Samlet oversikt over nyttbart matavfall i verdikjeden fra produsent til og med butikk Matavfall fra forbrukerleddet oversikt over varegrupper Årsaker til at forbrukerne kaster mat Forbrukernes adferd, holdninger og kunnskap i relasjon til nyttbart matavfall Diskusjon og konklusjoner Referanser Vedlegg 1 Varegrupper som kartlegges gjennom ForMat-prosjektet Vedlegg 2 Kartlegging av nyttbart matavfall I produksjonsbedrifter Vedlegg 3 Spørreskjema fra gallupundersøkelser Østfoldforskning

5 Sammendrag Rapporten oppsummerer resultatene fra første år med kartlegging av nyttbart matavfall i Norge i regi av ForMat-prosjektet, fra 2009 (data fra dagligvarehandel, grossistvirksomhet og produksjon) og fra 2010 (gallupdata). Datainnsamling og analyser er gjort med standardiserte metoder som skal følges over flere år for å analysere utvikling i mengder og verdier av matavfall og hyppighet av kasting av mat. ForMat-prosjektet ble startet i 2009 gjennom et samarbeid mellom bransjeorganisasjonene NHO Mat og Drikke (koordinator), NHO Mat og Bio, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF). Prosjektet er støttet økonomisk av Miljøverndepartementet og Landbruksog Matdepartementet, som også er representert som observatører i prosjektets styringsgruppe. Kartleggingen omfatter 21 varegrupper innenfor totalt 9 hovedgrupper. Data fra næringsmiddelprodusentene omfatter totalt 11 bedrifter innenfor 7 av de 9 hovedgruppene, og med et større antall produksjonsanlegg for flere av bedriftene. Datagrunnlaget er bedriftenes egne kartlegginger av nyttbart matavfall. Analysene av matavfall fra dagligvarehandelen omfatter meget detaljerte data fra totalt 31 butikker spredt over hele landet, der alle produkter som ikke er solgt på vanlig måte er scannet og registert enten per enhet kastet (veid og prepakkede produkter) eller som nettovekt (produkter som ikke er prepakket). Analyser av kasting av mat fra forbrukerleddet er basert på gallupstudier der 1000 forbrukere ble intervjuet i uke 18 og 1000 i uke 34 med spørsmål om de hadde kastet mat innenfor de 21 varegruppene sist uke, og i så tilfelle hva som var hovedårsaken til at maten måtte kastes. Det ble også gjennomført en gallup blant 1000 forbrukere i uke 24 der intervjuobjektene fikk spørsmål om sin adferd, sine holdninger og sin kunnskap rundt mat og matavfall. Resultatene fra kartleggingen viser at ferske bakevarer, frisk frukt og friske grønnsaker er viktige varegrupper i forhold til nyttbart matavfall i alle ledd, fra produksjonsledd til forbruker. Det gjelder både i forhold til total verdi av maten som ender som avfall og i forhold til tonnasje. Ferske bakevarer er også den varegruppen som gir størst prosent matavfall i forhold til omsetning gjennom hele verdikjeden fra produsent til butikk, med høye verdier både i produksjon og butikk. Frisk frukt og friske grønnsaker har også gjennomgående høye verdier i grossist- og butikkledd, mens fisk og skalldyr og ferskt kjøtt har relativt høy prosentvis mengde matavfall i butikkleddet (se tabellen under). Varegruppe Produksjonsledd (pst av produksjon) Grossistledd (pst av omsetning)* Dagligvarehandel (pst av omsetning) Frossen ferdigmat 4,8 0,2 0,5 Ferske bakevarer 12,9 0,7 6,4 Frisk frukt og grønnsaker 1,2 4,8 5,1 Fersk fisk og skalldyr 0,8 1,0 6,2 Ferskt kjøtt 1,4 0,8 4,6 Tørrvarer 3,3 0,3 1,2 *: Grossistdistribusjon omfatter i liten grad ferske bakevarer og fersk fisk og skalldyr i Norge, siden disse varegruppene i all hovedsak distribueres direkte fra produsent til butikk. Hos forbrukerleddet er det melk/fløte som oppgis å ha blitt kastet av flest forbrukere (25%). Dernest følger de samme gruppene som for øvrig i verdikjeden: Frisk frukt (18%), friske grønnsaker (18%), ferske bakevarer (18%) og i tillegg fersk ferdigmat (17%). Disse tallene kan ikke sammenliknes direkte med tallene for verdikjeden frem til butikk, siden de ikke sier noe om mengder mat som blir kastet. Tallene samsvarer imidlertid godt med en tidligere studie som ble gjennomført blant 100 husstander i 2009 i Fredrikstad, der mengden nyttbart matavfall ble undersøkt i detalj, og hvor de samme varegruppene dominerte. Prosent nyttbart matavfall var høyere for butikker med ferskvareavdeling og høyt vareutvalg for de 21 varegruppene som inngikk i undersøkelsen enn for butikker uten ferskvaredisk. Totalt for alle varegrupper var imidlertid situasjonen omvendt. Det var også betydelig variasjon mellom butikkene i hver type kjede, noe som Østfoldforskning

6 indikerer et potensial for reduksjon av nyttbart matavfall totalt sett. Den viktigste årsaken (90%) til at det oppstår nyttbart matavfall i butikkleddet var at produktet ble definert som ikke salgsvare, hvilket i hovedsak er knyttet til at produktet går ut på dato eller at kvaliteten er for dårlig (bakevarer, frukt og grønnsaker). Brekkasje, som ofte skyldes at emballasjen er ødelagt, utgjorde i størrelsesorden 10%. Blant forbrukerne var det aldersgruppen år som oppga hyppigst å kaste mat, mens andelen sank til under det halve blant forbrukere i aldersgruppen over 60 år. Trenden var den samme både for relativt rimelige produkter som frukt, grønnsaker og bakevarer, som for dyre produkter som ferskt kjøtt og kjøttpålegg. Andelen som oppgir å ha kastet mat siste uke øker også med husholdningens størrelse, med inntektsnivå og med utdanningsnivå. Den viktigste årsaken til at forbrukerne kastet mat uavhengig av produktgrupper var at produktet var gått ut på dato (60%), dernest for dårlig kvalitet på produktet (35%), for store enheter emballert produkt (32%) og for dårlig emballasje (27%). Hva som ble oppgitt som viktige årsaker varierte mellom de ulike produktgruppene. Det er tydelig at forbrukerne har vanskelig for å skille mellom datostempling og for dårlig kvalitet på produkt som årsak til kasting av mat, siden datostempling oppgis som viktigste årsak for bakevarer, og som nest viktigst for frukt og grønnsaker, som alle normalt ikke er datostemplet. Forbrukernes adferd, holdninger og kunnskap rundt innkjøp av mat, oppbevaring av mat, matlaging og måltider er også kartlagt som en del av ForMat-prosjektet. Resultatene herfra indikerer at et stort flertall av forbrukerne mener de har et fornuftig forhold til disse områdene, og at de planlegger og gjennomfører disse aktivitetene på en måte som ikke skulle bidra til at det blir unødvendig mye matavfall fra husholdningene, slik svarene på påstandene i tabellen under indikerer. Det er et åpent spørsmål om svarene her gir et riktig bilde av forbrukernes relasjoner til mat og matavfall, noe som kan være en stor utfordring i forhold til kommunikasjon rundt tiltak som kan forebygge matavfall. Et godt utgangspunkt er at 54% av forbrukerne oppgir at de er blitt mer bevisst problemet med kasting av mat det siste året. Påstand Andel som er meget enig eller ganske enig I påstanden Jeg vet som regel hvor mye jeg trenger å handle inn 85% Jeg bruker alltid handleliste når jeg handler 60% Jeg kjøper ofte inn unødvendig mye mat 28% Jeg blir ofte fristet til å kjøpe inn for store/mange enheter 24% Jeg er nøye med å oppbevare maten riktig på veg hjem fra butikk 87% Jeg er nøye med å oppbevare maten riktig i hjemmet 47% Jeg oppbevarer som regel maten i bokser heller enn i originalemballasje 51% Jeg lager ofte for store porsjoner og kaster alle rester 35% Jeg forsyner meg heller to ganger med mindre porsjoner enn å kaste mat 49% Jeg kjenner godt forskjellen på Best før og Siste forbruksdato - merking 78% Østfoldforskning

7 1 Summary in English This is the first report from the ForMat-project, which is a joint project between the Food and Drink Industry in Norway, the Retail and Grocery Sectors and the supplying industry to the retailers, supported by the Ministry of Food and Agriculture and the Ministry of Environment. This report summarizes results from systematic and quantitative studies of avoidable food waste from the food manufacturing industry, from the grocery sector and from the retail sector in Norway in 2009, and consumer studies from Methodologies have been constructed to systematically follow the development, in amounts and composition, of food waste from the distribution chains of food in Norway over an extended period of time. This will also follow the behavior, attitudes and consumers knowledge about avoidable food waste. The goal for the ForMat project is to contribute to a 25% reduction in avoidable food waste in Norway before the end of The intention of this type of study is to follow both development in the different sectors and overall for the period The study focuses on 21 different product groups aggregated in 9 groups of food. Data has been received from 11 different manufacturing companies and from a number of production plants all over Norway. Data has also been received from 13 different grocery centrals in Norway, and from 31 retail shops that are spread out in 6 different regions and areas with different population densities to give representative data. Finally, more than 3000 consumers have been interviewed in web-based studies to get data on frequency of food wasting in two different weeks (week 18 and 34 with 1000 consumers in each), and on the behavior around and attitudes to handling of food, meal planning and reasons leading to food waste (week consumers). The study shows that fresh bakery products, fresh fruits and vegetables are the types of food that contribute most to waste, both regarding the monetary value of the food and tonnage of avoidable food waste. When studying the percentage of total turnover that ends as avoidable food waste, these same food types are among the most significant in all parts of the distribution chain (see Table below). Food type Food Grocery sector Retail sector manufacturing Frozen ready meals 4,8 0,2 0,5 Fresh bakery products 12,9 0,7 6,4 Fresh fruits and vegetables 1,2 4,8 5,1 Fresh seafood 0,8 1,0 6,2 Fresh meat 1,4 0,8 4,6 Dried and canned food 3,3 0,3 1,2 In households, consumers were asked if they had wasted different types of food last week, without trying to estimate specific amounts of the different types. Consumers answered that they most frequently wasted milk and cream (25% of consumers), followed by the same types of food as in the rest of the chain: Fresh bakery products, fresh fruits and vegetables (all 18% of consumers) and fresh ready meals (17% of consumers). As the consumers were asked if they wasted anything from the different product groups during the last week before the survey, those figures are not comparable with the quantitative studies from the rest of the value chain of food. The results are, however, consistent with results from a pilot study in Fredrikstad in 2009 on food waste morphology based on 100 households, where fresh bakery products, fruits and vegetables were the dominant types of food groups in the waste. The results from the retail sector showed that the percentage of avoidable food waste from large shops with fresh food departments was higher, on average, than smaller shops without fresh food departments, for the 21 product groups studied. If total loss of product is considered, however, including types of products with high turnover and low amount of waste (e.g. beverages and beers) and non-food products (e.g. chemicals, tobacco, hygienic products etc), the relationship between shop size and waste produced is the opposite of the result from the 21 food groups in the study. There was also a large variation between the different shops within each group, Østfoldforskning

8 with respect to percentage of food waste, reflecting a big potential for food waste reduction in the retail sector. The most common reason for food waste in retail shops was that products exceeded expiry dates or presented a loss of quality (fresh bakery products, fresh fruits and vegetables) with 90% of the registered food waste. Damaged packaging from storage and transport only contributed to 10% of total food waste. Among consumers, the age group between years old was the group that most frequently said that they wasted food. In the age class consisting of those over 60 years old, the share that said they had wasted food last week was 50% lower than in the first group. This difference was seen for all types of products, from fresh bakery products, fruits and vegetables, to more expensive products like sandwich ham and fresh meat. The share of people that said they wasted food last week also increased with disposable household income, with the number of people per household, and with average education level in the households. The most frequent reason for food waste was that the products had exceeded the expiry date (60%), followed by a loss of quality (35%), too large units of product in packaging (32%) and packaging will low functionality (27%). Whichever reason was most important varied to some extent between the product types. One important observation is that consumers have difficulty differentiating between expiry date labeling and quality loss as a reason for wasting products. Expiry date was given as the most important reason for both fresh bakery products and fruits and vegetables, which normally do not have expiry date labeling. Consumer knowledge, behavior and attitudes towards planning of shopping and meals and towards food waste were also part of the consumer survey. The results from this part of the study indicate that consumers, in general, have well developed knowledge and planning systems to take care of food and minimize food waste in their own households. The answers given by consumers do not necessarily reflect the real situation in most households, however, which can be a challenge when motivation people to be more cautious with food. It is, however, a good basis for further work in the communication part of the project, that 54% of all consumers said their awareness of food waste as a problem in society had increased in the last year. Statements Percentage of respondents who agree with statement I know how much food I should buy when shopping 85% I always use shopping lists when shopping food 60% I often buy too much food when shopping food 28% I am often tempted to buy too many units with 2 for the price of 1 offers 24% I am careful about storing food correctly when transporting groceries home 87% I am careful about storing food correctly at home 47% I normally use plastic containers to store food rather than original packaging 51% I normally make too large portions and throw away the remaining food 35% I normally serve myself twice instead of taking one large portion of food 49% I am well aware of the difference between Best before and Not to be used 78% after labeling on fresh foods. Østfoldforskning

9 2 Innledning bakgrunn for prosjektet Denne rapporten er skrevet som del av ForMat-prosjektet, innenfor delprosjekt I som har som formål å skape best mulig oversikt over verdi, mengder, sammensetning og utvikling i nyttbart matavfall i Norge, fra produksjon via distribusjon og omsetning frem til forbruker. ForMat er et samarbeidsprosjekt som favner hele verdikjeden for mat- og drikkevaresektoren i Norge, foreløpig begrenset til mat som omsettes mot og benyttes i private husholdninger. ForMat ledes av en styringsgruppe med representanter fra NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Bio, Norges Colonialgrossisters Forbund, Dagligvarehandelens Miljøforum og Dagligvareleverandørenes Forbund, og der Landbruks- og Matdepartementet og Miljøverndepartementet deltar som observatører. I tillegg deltar Nofima Mat, LOOP og Østfoldforskning i utvalget med faglig ekspertise knyttet til mattrygghet, miljø og kommunikasjon. Målet med ForMat-prosjektet er å redusere nyttbart matavfall i Norge med 25% innen utløpet av Prosjektet har fire delprosjekter, med et samlet budsjett på ca. 8,2 mill NOK over fire år: Kartlegging av nyttbart matavfall Nettverksprosjekter knyttet til spesielle verdikjeder eller problemstillinger for matavfall Kommunikasjon og formidling Virkemidler barrierer og incentiver for forebygging av matavfall (ennå ikke finansiert og startet opp). I tillegg er ForMat-prosjektet tett koblet opp mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention, som er et samarbeidsprosjekt mellom Østfoldforskning, SIFO og Nofima Mat, finansiert av Matprogrammet i Forskningsrådet med 10 mill NOK over fire år. Østfoldforskning

10 3 Mål og problemstillinger for prosjektet Målet for dette delprosjektet i ForMat er å få oversikt over og kunnskap om mengder/verdier og sammensetning av nyttbart matavfall i Norge, med fokus på hele verdikjeden fra produksjon via distribusjon og omsetning til forbruk. I tillegg er det et mål å legge til rette for å kunne følge utviklingen knyttet til mengden nyttbart matavfall over tid, og øke kunnskapsnivået om årsaker til at mat ender som avfall i de ulike leddene. Gjennom koblingen mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention skal data som innhentes gjennom ForMat-prosjektet være grunnlag for mer grundige og dyptgående analyser, bla. gjennom et integrert dr.gradsstudium ved SIFO. Gjennom å oppfylle disse delmålene vil delprosjekt I bidra til å nå hovedmålet med ForMat, med reduksjon av mengden nyttbart matavfall med 25% innen Østfoldforskning

11 4 Metodikk og datagrunnlag 4.1 Overordnete metodiske forutsetninger og valg av varegrupper ForMat-prosjektet har fokus på det som er definert som nyttbart matavfall, som i et prosjekt for Norgesgruppen i 2008 ble definert som mat som kastes, men som med riktig behandling gjennom verdikjeden skulle ha blitt spist av mennesker (se Hanssen & Olsen 2008). Denne avgrensningen er gjort for å skille det nyttbare matavfallet fra alt annet avfall knyttet til matproduksjon, som da bla. omfatter slakteriavfall fra fisk- og kjøttproduksjon (skinn, hud, bein og ikke spisbare innvoller), avkapp fra foredling, bein fra selve måltidet, og svinn i primærproduksjon som av ulike årsaker ikke blir utnyttet. Det siste er et grensetilfelle, siden mye av dette avfallet ofte kunne vært spist av mennesker, dersom kvalitetsstandardene ikke hadde vært så strenge (se Stuart 2009). Fokus i ForMat har derfor så langt vært på nyttbart matavfall fra foredling til forbruk, men hvor storhusholdning, restauranter og kantiner også er utelatt inntil videre. For å få et grunnlag for å kartlegge status og utviklingstrekk knyttet til nyttbart matavfall i Norge over en lengre tidsserie, er det valgt ut 9 varegrupper med totalt 21 undergrupper som er basis for kartleggingsarbeidet gjennom verdikjeden. Begrunnelsen for valg av og inndeling i varegrupper og undergrupper er beskrevet hos Hanssen (2010). De 21 varegruppene er vist i Appendix 1 til rapporten. I prosjektet er det valgt som hovedtilnærming å kvantifisere sammensetningen av og mengden av nyttbart matavfall fra produksjonsleddet, fra grossistleddet og fra dagligvarehandel. For forbrukerleddet er det valgt en tilnærming med bruk av gallupundersøkelser der intervjuobjektene oppgir om de har kastet mat fra de 21 varegruppene siste uke. Bakgrunnet er at det ville være alt for omfattende og kostnadskrevende i forhold til rammen for prosjektet å legge opp til kvantifiserte analyser gjennom såkalte plukkanalyser, og at usikkerheten i disse ville være for stor til at det er mulig å følge en utvikling over tid. 4.2 Kartlegging i produksjonsbedrifter Mengden nyttbart matavfall som er generert i produksjonsleddet for de 21 varegruppene er kartlagt i samarbeid med deltagende bedrifter i ForMat-prosjektet. Det er innhentet data fra et antall produksjonsenheter knyttet til hver varegruppe, basert på to hovedtilnærminger som er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Totalt har 11 bedrifter bidratt med data, som dekker 7 av de 9 hovedgruppene som inngår i kartleggingen. For å få oversikt over den årlige mengden av nyttbart matavfall fra bedriften, er det benyttet to hovedmetoder for å beregne avfallsmengdene, avhengig av hvor god oversikt bedriftene har hatt over mengden nyttbart matavfall som oppstår i prosessen. - Dersom bedriften har full oversikt over hvor mye nyttbart produkt som kastes i de ulike prosessleddene (gjerne samlet) gjennom registrering med skanner av emballerte produkter som kastes, veiing og registrering av produktvekt, fakturaoversikt fra bedrifter som mottar denne type avfall for behandling etc., kan dette tallet benyttes som grunnlag for rapportering. - Dersom bedriften kun har, eller kan skaffe. oversikt over totalmengde avfall som mottas, kan det gjøres et kvalifisert overslag over mye av dette avfallet som er nyttbart matavfall ut fra kriteriene over, der den beregnede andelen nyttbart matavfall benyttes som grunnlag for rapportering. Dataene som er oppgitt av den enkelte bedrift er brukt direkte inn i analysene, gjennom å beregne prosentvis svinn i forhold til produksjonsmengde. Tonnasje er brukt som basis her fordi ikke alle bedriftene ønsket å oppgi Østfoldforskning

12 produksjonsverdien for virksomheten, og dette ikke har noen betydning så lenge vareproduksjonen er relativt ensartet med hensyn til verdi av produktene. 4.3 Kartlegging på grossistleddet Estimatene for nyttbart matavfall på grossistleddet er gjort med utgangspunkt i registreringer av alt svinn som har skjedd på et større antall grossistlagre i Norge, og stammer fra en stor aktør i bransjen. Dataene omfatter de varegrupper som blir distribuert via egne grossistselskap i Norge, og omfatter bare i liten grad varegrupper som distribueres direkte fra produsent til butikk, som bla. inkluderer: Ferske bakevarer Fersk uemballert fisk som selges via fiskedisk Flytende meieriprodukter (melk og fløte) Øl og mineralvann. For de tre første gruppene som inngår i ForMat-registreringen blir derfor ikke tallgrunnlaget fullstendig gjennom hele verdikjeden, og det vil derfor bli forsøkt supplert med data fra produsentleddet i kartleggingen fremover. Registreringene er gjort i forhold til totalt 67 varegrupper innenfor mat- og drikkeområdet, der det ikke er direkte overlapp mellom den inndelingen som brukes i dagligvareleddet og på grossistleddet. Det har derfor ikke vært mulig å skille ut alle varegruppene på grossistleddet etter samme struktur som på dagligvareleddet. Alle svinnregistreringene er gjort med utgangspunkt i nettoverdi for produktet, og det er beregnet prosent svinn i forhold til omsetning for den enkelte varegruppe. Svinnregistreringen omfatter også registrering av årsak med vekt på to hovedkategorier: - Ikke salgsvare pga for kort gjenværende tid i forhold til datomerking - Brekkasje som følge av at emballasjen eller produktet er ødelagt i håndtering eller transport. 4.4 Kartlegging i dagligvarehandel Kartleggingen av nyttbart matavfall fra dagligvareleddet er basert på oversikt over alt som blir registrert som ikke solgt fra 30 butikker fra en av de store dagligvarekjedene i Norge. Butikkene dekker et representativt utsnitt av dagligvarehandelen i Norge, knyttet til geografisk lokalisering, plassering fordelt på tettbebyggelse og mer spredt bebodde områder, og butikker med og uten ferskvareavdeling. Registrerte produkter som ender som matavfall er registrert med nettoverdi, og summen av nettoverdi av matavfallet er summert for de viktigste produktgruppene innenfor hver av de 21 varegruppene. I tillegg er omsetningen for hver av de 30 butikkene innhentet fra selskapet, både totalt for alle varegrupper og for de 21 varegruppene som er analysert. Produktgruppene som inngår i kartleggingen av matavfall utgjør totalt ca. 44 % av totalomsetningen i de 30 butikkene, slik at produktene totalt sett dekker de viktigste områdene med matavfall. Mengden nyttbart matavfall er analysert som prosent i forhold til omsetning både for alle varegruppene som omsettes og for de 21 varegruppene som analyseres spesielt. De 21 varegruppene som analyseres er ikke representative for hele vareutvalget i dagligvarehandelen med hensyn til matavfall, siden flere store varegrupper med høy omsetning og lav andel avfall ikke inngår (mineralvann, øl, og ikke næringsmiddelprodukter som tobakk, vaskemidler etc). For å beregne antall tonn nyttbart matavfall som kastes fra dagligvarehandelen, er det også laget estimater for nettoverdi per kg produkt innenfor de ulike produkt- og varegruppene. Dette er gjort med basis i svinndata for de ulike varegruppene, og ut fra gjennomsnittsverdier for nettoverdi per kg for de dominerende produktene som kastes innenfor hver varegruppe. Siden flere av produktgruppene er svært sammensatte og med mange produkter representert, vil det ikke være mulig å få en eksakt riktig vekt for hver varegruppe, men det antas at feilmarginene er innenfor akseptable rammer. Østfoldforskning

13 4.5 Forbrukerstudier omfang og årsaker til kasting av mat For forbrukerleddet er det lagt opp til gallupstudier i prosjektet 3 ganger per år, der alle undersøkelsene i 2010 er gjennomført som webpaneler med 1000 respondenter av Norstat, som del av selskapets ukentlige datainnhenting. Dette er en langt mer effektiv måte å skaffe til veie data på enn tradisjonelle telefonintervjuer, men kan gi noen skjevheter i utvalget knyttet til hvem som har tilgang til PC og internett, spesielt i de eldste aldersgruppene. Det er gjort tester av utvalget knyttet til de egenskapsdata som benyttes for hver respondent, men det er ikke funnet vesentlige avvik fra forventet fordeling i utvalget (venter på endelig avklaring med fra SIFO). I to omganger er 1000 forbrukere spurt om de har kastet mat og/eller matrester i løpet av siste uke fra de 21 varegruppene som inngår i utvalget. Disse undersøkelsene ble gjennomført i uke 18 og uke 34 i 2010, og er ment å skulle fortsette i samme ukenummer i fire år fremover for å analysere evt. utviklingstrekk over tid. Bakgrunnen for de to tidspunktene var ønsket om å kunne se evt. forskjeller mellom utenlandsk produsert frukt og grønnsaker (uke 18) og norskproduserte varer (uke 34). Dersom det ble oppgitt at man hadde kastet et produkt innenfor en av 7 varegrupper, ble man automatisk rutet over til oppfølgingsspørsmål knyttet til hva som var den viktigste årsaken til at man kastet mat fra denne varegruppen. Årsakene som her ble forhåndsvist var dels av primær karakter, dvs egentlige årsaker til at maten måtte kastes. De primære årsakene som ble angitt var - Emballasjen var for dårlig så produktet ble skadet - Det var for mye produkt i emballasjen - Produktet var ødelagt pga feil oppbevaring i hjemmet Den andre gruppen årsaksfakorer betegnes som sekundære, dvs at de ofte er en konsekvens av eller et symptom på de primære årsakenes virkninger. Blant de forbrukerne kunne velge mellom her var - Produktet var skadet og smakte/luktet vondt - Deler av produktet var skadet og måtte kastes - Produktet hadde gått ut på dato og ble kastet. Siden respondentene bare kunne velge ett alternativ, måtte man velge mellom primære og sekundære faktorer, noe som bør vurderes endret i I tillegg ble det gjennomført en egen gallupstudie i uke 35, der det ble spurt en rekke mer generelle spørsmål om matavfall, uten kobling til analyser av spesifikke produktgrupper. Her ble det spurt om forbrukernes holdninger, adferd og kunnskaper om matavfall i Norge. Spørsmålene tok utgangspunkt i handle-, matlagingsog spisevaner, og med standard svaralternativer knyttet til et antall påstander respondentene måtte forholde seg til. Utforming av spørsmålene ble gjort av Østfoldforskning i samarbeid med styringsgruppen og SIFO v/annechen Bugge. Østfoldforskning

14 5 Resultater fra kartlegging Nyttbart matavfall på produksjonsleddet i 2009 For å få oversikt over hvor stor betydning det nyttbare matavfallet har fra produksjonsleddet er det innhentet data fra et antall bedrifter, og for de fleste varegrupper er det minst 2 eller flere produsenter som har levert data. Som vist i Figur 1 er prosent nyttbart matavfall som er registrert svært lavt for de fleste varegruppene, med fra 0 til 2%. Unntakene er ferske bakevarer, der det gjennomsnitlige nyttbare matavfallet over flere produksjonsenheter utgjorde nærmere 13% av produksjonen i Data for frisk frukt og friske poteter er samlet under friske grønnsaker, fordi det ikke lot seg skille ut fra tallmaterialet. I tillegg hadde frossen ferdigmat og snacks også over 2% nyttbart matavfall. For enkelte av varegruppene har det ikke vært mulig å få frem data for Det er også et spørsmål om kriteriene for nyttbart matavfall i forhold til ikke-nyttbart har vært praktisert likt mellom ulike varegrupper og produsenter, slik at tallene for enkelte varegrupper kan være underestimert. Det er igangsatt et eget nettverksprosjekt i ForMat med deltagelse fra en gruppe næringsmiddelprodusenter for å få frem et best mulig felles metodegrunnlag for kartlegging av nyttbart avfall i produksjonen fremover. 14,00 Nyttbart matavfall i prosent av produksjon i tonn 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Nyttbart matavfall fra grossistleddet 2009 Beregningene av nyttbart matavfall fra grossistvirksomheten basert på registreringer i et større antall grossistsentraler er vist i Figur 2. Beregningene viser at det totale nyttbare matavfallet fra grossistvirksomhet er svært lav, i underkant av 0,5% av omsetningen. Frukt og grønnsaker er den gruppen som viser høyest prosent svinn, med nærmere 5% av total omsetning. Østfoldforskning

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR.37.10 ISBN: 978-82-7520-636-5 Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010

Detaljer

Nyttbart matsvinn i Norge 2011

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.27.11 ISBN: 978-82-7520-655-6 ISBN: 82-7520-655-3 Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11

Detaljer

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning. Mål for arbeidet Det overordnede målet har

Detaljer

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Hanne Møller Rapportnr.: OR.32.13 ISBN: 978-82-7520-707-2 ISBN: 82-7520-707-X Matsvinn i Norge 2013 Rapportnr.: OR.32.13 ISBN nr.: 978-82-7520-707-2 Rapporttype: ISBN

Detaljer

Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn

Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Mat og vann klima og menneskerettigheter. Bergen 18 oktober 2012 Erik Svanes Forsker Østfoldforskning Østfoldforskning Holder

Detaljer

Matsvinn i Norge 2015. Status og utviklingstrekk 2009-15

Matsvinn i Norge 2015. Status og utviklingstrekk 2009-15 Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.13.15 ISBN: 82-7520-738-6 ISBN: 978-82-7520-738-6 Matsvinn i Norge 2015 Rapportnr.: OR.13.15 ISBN nr.: 82-7520-738-6 Rapporttype:

Detaljer

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14 Forfatter(e): Aina Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.01.15 ISBN: 978-82-7520-731-7 ISBN: 82-7520-731-2 Matsvinn i Norge 2014 Rapportnr.: OR.01.15 ISBN nr.: 978-82-7520-731-7 Rapporttype:

Detaljer

Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen

Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen Rapport Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen OR.2.8 ISBN: 978-82-752-594-8 Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen 2 3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.2.8 Rapporttittel: Kartlegging av matavfall

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra 2010 2015 på produktnivå for fire ledd

Detaljer

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn - Rapport fra virksomheten 2013 Et eksempel på hvordan vi kan bruke daggammelt brød! - se oppskrift på krutonger på matvett.no www.matavfall.no www.matvett.no

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen «Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen Forebygging av matsvinn = bærekraftig matbransje Matsvinn representerer

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall ForMat delprosjekt IV Forebygging Oslo den 6.5 2011 Innhold 1 Bakgrunn for og sammensetning av arbeidsgruppen 2

Detaljer

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra nettverksprosjekt

Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra nettverksprosjekt Forfatter(e): Hanne Møller, Mie Vold, Vibeke Schakenda, Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.26.11 ISBN: 978-82-7520-654-9 ISBN: 82-7520-654-5 Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator Omsetning for utvalget av produkter i Handlekurven (milliarder NOK) Markedsledende Hurtigstvoksende Totalt 2011 7,3 4,5 11,8 2012 7,3 6,2 13,5

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

EØS Kjøp av matvarer til bhg,sfo,skole-levering Bergen kommune(fyllingsdalen,laksevåg)m.fl

EØS Kjøp av matvarer til bhg,sfo,skole-levering Bergen kommune(fyllingsdalen,laksevåg)m.fl EØS 045-2011Kjøp av matvarer til bhg,sfo,skole-levering Bergen kommune(fyllingsdalen,laksevåg)m.fl Info Version 4 Url http://com.mercell.com/permalink/29960767.aspx Tender type Tender Publish date 10/14/2011

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Matsvinn i Norge

Matsvinn i Norge Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.17.16 ISBN: 978-82-7520-750-8 ISBN: 978-82-7520-750-8 Matsvinn i Norge 2010-2015 Rapportnr.: OR.17.16 ISBN nr.: 978-82-7520-750-8

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato:. desember 005 Eksamenstid: 4

Detaljer

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET?

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 1 HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 2 VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER Om veilederen Næringsmiddelprodusentene, dagligvarehandelen og forbrukerne

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals PROGRAMMER NOTE: There are 4 ways question is asked. That is, each of these one of these 4 questions. Please be sure to use a truly random assignment method to determine

Detaljer

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Murmansk County Birth registry The Northwest Public Health

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Vedlegg til NMKL-metode nr. 122, 2. utg. 1997: Sackarin. Vätskekromatografisk bestämning i drycker och sötsaker.

Vedlegg til NMKL-metode nr. 122, 2. utg. 1997: Sackarin. Vätskekromatografisk bestämning i drycker och sötsaker. Vedlegg til NMKL-metode nr. 122, 2. utg. 1997: Sackarin. Vätskekromatografisk bestämning i drycker och sötsaker. I dette vedlegget oppsummeres resultatene fra den kollaborative valideringen av NMKL-metode

Detaljer

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:27 S ( )

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:27 S ( ) Innst. 195 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:27 S (2011 2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.26.12 ISBN: 978-82-7520-677-8 ISBN: 82-7520-677-4 Forbrukerorientert emballasje Rapport nr.: OR.26.12 ISBN nr.: 978-82-7520-677-8 Rapporttype:

Detaljer

Salting of dry-cured ham

Salting of dry-cured ham Salting of dry-cured ham Controlled by CT scanning Torunn Thauland Håseth Skjervold-symposium 2005 Hamar, June 3rd. - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk To give you a different aspect of

Detaljer

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Metodikk Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i perioden 19.02.2016-28.02.2016 på internett

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende

Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende Fagrapport nr. 5 - Annechen Bahr Bugge Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende SIFO Fagrapport

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Jæger Brand Manual JÆGER. Fersk og lokal HundemAT

Jæger Brand Manual JÆGER. Fersk og lokal HundemAT Jæger Brand Manual 2 Jæger Brand Manual 2 Brand Identity Target Audience 3 Logo 4 Colors 5 Typography 7 Infographic Brochure 9 Products 10 Point of Sale 11 Print Documents Brand Identity The brands name,

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene?

Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? 1 Diskusjonsnotat Nr. 2015-03 Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? Hilde Helgesen Forfatter. Notater i denne serien er ment for å stimulere diskusjon.

Detaljer

Side 2 af 12 in identitet vil holdes skjult. Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) 1) Navn på gruppen:

Side 2 af 12 in identitet vil holdes skjult. Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) 1) Navn på gruppen: Side 1 af 12 Nordisk Tilsynskonferanse 2016 ag 1 Proporsjonalitet og rimelighet ruppeoppgaver På de neste sidene finner du 5 bilder hentet fra hverdagen som inspektør. jør din egen vurdering og dis sidemannen

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina AGENDA Konsumentinnsikt Hvem spiser laks Hvor spises laks Hvordan spises laks Hvordan henger laksekonsumet sammen med den makroøkonomiske

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 gr.lag 100 200 Tabellen

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English

The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English Problem 1 (60%) Consider two polluting firms, 1 and 2, each of which emits Q units of pollution so that a total of 2Q units are released

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Integrerte verdikjeder i praksis; Hvordan bli raskere, slankere og mer presis? Heidi Dreyer, NTNU

Integrerte verdikjeder i praksis; Hvordan bli raskere, slankere og mer presis? Heidi Dreyer, NTNU Integrerte verdikjeder i praksis; Hvordan bli raskere, slankere og mer presis? Heidi Dreyer, NTNU RELEX Inspiration day Oslo, 22. oktober 2015 Integrerte verdikjeder 2 Trender; Sign O The Times 3 Produkt

Detaljer

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer