Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet

Transkript

1 Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR ISBN: Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010

2 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Forfattere: Ole Jørgen Hanssen & Vibeke Schakenda Prosjektnummer: Prosjekttittel: ForMat prosjektet: Kartlegging av nyttbart matavfall i Norge 2010 Oppdragsgivere: NHO Mat og Drikke Oppdragsgivers referanse: Halfdan Kverneland Olafssøn Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Godkjent: Dato: Nyttbart matavfall Status 2010 Forebygging Verdikjede Åpen 47 sider Prosjektleder (Sign) Forskningsleder (Sign) Østfoldforskning

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Summary in English Innledning bakgrunn for prosjektet Mål og problemstillinger for prosjektet Metodikk og datagrunnlag Overordnete metodiske forutsetninger og valg av varegrupper Kartlegging i produksjonsbedrifter Kartlegging på grossistleddet Kartlegging i dagligvarehandel Forbrukerstudier omfang og årsaker til kasting av mat Resultater fra kartlegging Nyttbart matavfall på produksjonsleddet i Nyttbart matavfall fra grossistleddet Nyttbart matavfall fra dagligvaresektoren Årsaker til kasting av mat fra dagligvarehandelen Samlet oversikt over nyttbart matavfall i verdikjeden fra produsent til og med butikk Matavfall fra forbrukerleddet oversikt over varegrupper Årsaker til at forbrukerne kaster mat Forbrukernes adferd, holdninger og kunnskap i relasjon til nyttbart matavfall Diskusjon og konklusjoner Referanser Vedlegg 1 Varegrupper som kartlegges gjennom ForMat-prosjektet Vedlegg 2 Kartlegging av nyttbart matavfall I produksjonsbedrifter Vedlegg 3 Spørreskjema fra gallupundersøkelser Østfoldforskning

5 Sammendrag Rapporten oppsummerer resultatene fra første år med kartlegging av nyttbart matavfall i Norge i regi av ForMat-prosjektet, fra 2009 (data fra dagligvarehandel, grossistvirksomhet og produksjon) og fra 2010 (gallupdata). Datainnsamling og analyser er gjort med standardiserte metoder som skal følges over flere år for å analysere utvikling i mengder og verdier av matavfall og hyppighet av kasting av mat. ForMat-prosjektet ble startet i 2009 gjennom et samarbeid mellom bransjeorganisasjonene NHO Mat og Drikke (koordinator), NHO Mat og Bio, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF). Prosjektet er støttet økonomisk av Miljøverndepartementet og Landbruksog Matdepartementet, som også er representert som observatører i prosjektets styringsgruppe. Kartleggingen omfatter 21 varegrupper innenfor totalt 9 hovedgrupper. Data fra næringsmiddelprodusentene omfatter totalt 11 bedrifter innenfor 7 av de 9 hovedgruppene, og med et større antall produksjonsanlegg for flere av bedriftene. Datagrunnlaget er bedriftenes egne kartlegginger av nyttbart matavfall. Analysene av matavfall fra dagligvarehandelen omfatter meget detaljerte data fra totalt 31 butikker spredt over hele landet, der alle produkter som ikke er solgt på vanlig måte er scannet og registert enten per enhet kastet (veid og prepakkede produkter) eller som nettovekt (produkter som ikke er prepakket). Analyser av kasting av mat fra forbrukerleddet er basert på gallupstudier der 1000 forbrukere ble intervjuet i uke 18 og 1000 i uke 34 med spørsmål om de hadde kastet mat innenfor de 21 varegruppene sist uke, og i så tilfelle hva som var hovedårsaken til at maten måtte kastes. Det ble også gjennomført en gallup blant 1000 forbrukere i uke 24 der intervjuobjektene fikk spørsmål om sin adferd, sine holdninger og sin kunnskap rundt mat og matavfall. Resultatene fra kartleggingen viser at ferske bakevarer, frisk frukt og friske grønnsaker er viktige varegrupper i forhold til nyttbart matavfall i alle ledd, fra produksjonsledd til forbruker. Det gjelder både i forhold til total verdi av maten som ender som avfall og i forhold til tonnasje. Ferske bakevarer er også den varegruppen som gir størst prosent matavfall i forhold til omsetning gjennom hele verdikjeden fra produsent til butikk, med høye verdier både i produksjon og butikk. Frisk frukt og friske grønnsaker har også gjennomgående høye verdier i grossist- og butikkledd, mens fisk og skalldyr og ferskt kjøtt har relativt høy prosentvis mengde matavfall i butikkleddet (se tabellen under). Varegruppe Produksjonsledd (pst av produksjon) Grossistledd (pst av omsetning)* Dagligvarehandel (pst av omsetning) Frossen ferdigmat 4,8 0,2 0,5 Ferske bakevarer 12,9 0,7 6,4 Frisk frukt og grønnsaker 1,2 4,8 5,1 Fersk fisk og skalldyr 0,8 1,0 6,2 Ferskt kjøtt 1,4 0,8 4,6 Tørrvarer 3,3 0,3 1,2 *: Grossistdistribusjon omfatter i liten grad ferske bakevarer og fersk fisk og skalldyr i Norge, siden disse varegruppene i all hovedsak distribueres direkte fra produsent til butikk. Hos forbrukerleddet er det melk/fløte som oppgis å ha blitt kastet av flest forbrukere (25%). Dernest følger de samme gruppene som for øvrig i verdikjeden: Frisk frukt (18%), friske grønnsaker (18%), ferske bakevarer (18%) og i tillegg fersk ferdigmat (17%). Disse tallene kan ikke sammenliknes direkte med tallene for verdikjeden frem til butikk, siden de ikke sier noe om mengder mat som blir kastet. Tallene samsvarer imidlertid godt med en tidligere studie som ble gjennomført blant 100 husstander i 2009 i Fredrikstad, der mengden nyttbart matavfall ble undersøkt i detalj, og hvor de samme varegruppene dominerte. Prosent nyttbart matavfall var høyere for butikker med ferskvareavdeling og høyt vareutvalg for de 21 varegruppene som inngikk i undersøkelsen enn for butikker uten ferskvaredisk. Totalt for alle varegrupper var imidlertid situasjonen omvendt. Det var også betydelig variasjon mellom butikkene i hver type kjede, noe som Østfoldforskning

6 indikerer et potensial for reduksjon av nyttbart matavfall totalt sett. Den viktigste årsaken (90%) til at det oppstår nyttbart matavfall i butikkleddet var at produktet ble definert som ikke salgsvare, hvilket i hovedsak er knyttet til at produktet går ut på dato eller at kvaliteten er for dårlig (bakevarer, frukt og grønnsaker). Brekkasje, som ofte skyldes at emballasjen er ødelagt, utgjorde i størrelsesorden 10%. Blant forbrukerne var det aldersgruppen år som oppga hyppigst å kaste mat, mens andelen sank til under det halve blant forbrukere i aldersgruppen over 60 år. Trenden var den samme både for relativt rimelige produkter som frukt, grønnsaker og bakevarer, som for dyre produkter som ferskt kjøtt og kjøttpålegg. Andelen som oppgir å ha kastet mat siste uke øker også med husholdningens størrelse, med inntektsnivå og med utdanningsnivå. Den viktigste årsaken til at forbrukerne kastet mat uavhengig av produktgrupper var at produktet var gått ut på dato (60%), dernest for dårlig kvalitet på produktet (35%), for store enheter emballert produkt (32%) og for dårlig emballasje (27%). Hva som ble oppgitt som viktige årsaker varierte mellom de ulike produktgruppene. Det er tydelig at forbrukerne har vanskelig for å skille mellom datostempling og for dårlig kvalitet på produkt som årsak til kasting av mat, siden datostempling oppgis som viktigste årsak for bakevarer, og som nest viktigst for frukt og grønnsaker, som alle normalt ikke er datostemplet. Forbrukernes adferd, holdninger og kunnskap rundt innkjøp av mat, oppbevaring av mat, matlaging og måltider er også kartlagt som en del av ForMat-prosjektet. Resultatene herfra indikerer at et stort flertall av forbrukerne mener de har et fornuftig forhold til disse områdene, og at de planlegger og gjennomfører disse aktivitetene på en måte som ikke skulle bidra til at det blir unødvendig mye matavfall fra husholdningene, slik svarene på påstandene i tabellen under indikerer. Det er et åpent spørsmål om svarene her gir et riktig bilde av forbrukernes relasjoner til mat og matavfall, noe som kan være en stor utfordring i forhold til kommunikasjon rundt tiltak som kan forebygge matavfall. Et godt utgangspunkt er at 54% av forbrukerne oppgir at de er blitt mer bevisst problemet med kasting av mat det siste året. Påstand Andel som er meget enig eller ganske enig I påstanden Jeg vet som regel hvor mye jeg trenger å handle inn 85% Jeg bruker alltid handleliste når jeg handler 60% Jeg kjøper ofte inn unødvendig mye mat 28% Jeg blir ofte fristet til å kjøpe inn for store/mange enheter 24% Jeg er nøye med å oppbevare maten riktig på veg hjem fra butikk 87% Jeg er nøye med å oppbevare maten riktig i hjemmet 47% Jeg oppbevarer som regel maten i bokser heller enn i originalemballasje 51% Jeg lager ofte for store porsjoner og kaster alle rester 35% Jeg forsyner meg heller to ganger med mindre porsjoner enn å kaste mat 49% Jeg kjenner godt forskjellen på Best før og Siste forbruksdato - merking 78% Østfoldforskning

7 1 Summary in English This is the first report from the ForMat-project, which is a joint project between the Food and Drink Industry in Norway, the Retail and Grocery Sectors and the supplying industry to the retailers, supported by the Ministry of Food and Agriculture and the Ministry of Environment. This report summarizes results from systematic and quantitative studies of avoidable food waste from the food manufacturing industry, from the grocery sector and from the retail sector in Norway in 2009, and consumer studies from Methodologies have been constructed to systematically follow the development, in amounts and composition, of food waste from the distribution chains of food in Norway over an extended period of time. This will also follow the behavior, attitudes and consumers knowledge about avoidable food waste. The goal for the ForMat project is to contribute to a 25% reduction in avoidable food waste in Norway before the end of The intention of this type of study is to follow both development in the different sectors and overall for the period The study focuses on 21 different product groups aggregated in 9 groups of food. Data has been received from 11 different manufacturing companies and from a number of production plants all over Norway. Data has also been received from 13 different grocery centrals in Norway, and from 31 retail shops that are spread out in 6 different regions and areas with different population densities to give representative data. Finally, more than 3000 consumers have been interviewed in web-based studies to get data on frequency of food wasting in two different weeks (week 18 and 34 with 1000 consumers in each), and on the behavior around and attitudes to handling of food, meal planning and reasons leading to food waste (week consumers). The study shows that fresh bakery products, fresh fruits and vegetables are the types of food that contribute most to waste, both regarding the monetary value of the food and tonnage of avoidable food waste. When studying the percentage of total turnover that ends as avoidable food waste, these same food types are among the most significant in all parts of the distribution chain (see Table below). Food type Food Grocery sector Retail sector manufacturing Frozen ready meals 4,8 0,2 0,5 Fresh bakery products 12,9 0,7 6,4 Fresh fruits and vegetables 1,2 4,8 5,1 Fresh seafood 0,8 1,0 6,2 Fresh meat 1,4 0,8 4,6 Dried and canned food 3,3 0,3 1,2 In households, consumers were asked if they had wasted different types of food last week, without trying to estimate specific amounts of the different types. Consumers answered that they most frequently wasted milk and cream (25% of consumers), followed by the same types of food as in the rest of the chain: Fresh bakery products, fresh fruits and vegetables (all 18% of consumers) and fresh ready meals (17% of consumers). As the consumers were asked if they wasted anything from the different product groups during the last week before the survey, those figures are not comparable with the quantitative studies from the rest of the value chain of food. The results are, however, consistent with results from a pilot study in Fredrikstad in 2009 on food waste morphology based on 100 households, where fresh bakery products, fruits and vegetables were the dominant types of food groups in the waste. The results from the retail sector showed that the percentage of avoidable food waste from large shops with fresh food departments was higher, on average, than smaller shops without fresh food departments, for the 21 product groups studied. If total loss of product is considered, however, including types of products with high turnover and low amount of waste (e.g. beverages and beers) and non-food products (e.g. chemicals, tobacco, hygienic products etc), the relationship between shop size and waste produced is the opposite of the result from the 21 food groups in the study. There was also a large variation between the different shops within each group, Østfoldforskning

8 with respect to percentage of food waste, reflecting a big potential for food waste reduction in the retail sector. The most common reason for food waste in retail shops was that products exceeded expiry dates or presented a loss of quality (fresh bakery products, fresh fruits and vegetables) with 90% of the registered food waste. Damaged packaging from storage and transport only contributed to 10% of total food waste. Among consumers, the age group between years old was the group that most frequently said that they wasted food. In the age class consisting of those over 60 years old, the share that said they had wasted food last week was 50% lower than in the first group. This difference was seen for all types of products, from fresh bakery products, fruits and vegetables, to more expensive products like sandwich ham and fresh meat. The share of people that said they wasted food last week also increased with disposable household income, with the number of people per household, and with average education level in the households. The most frequent reason for food waste was that the products had exceeded the expiry date (60%), followed by a loss of quality (35%), too large units of product in packaging (32%) and packaging will low functionality (27%). Whichever reason was most important varied to some extent between the product types. One important observation is that consumers have difficulty differentiating between expiry date labeling and quality loss as a reason for wasting products. Expiry date was given as the most important reason for both fresh bakery products and fruits and vegetables, which normally do not have expiry date labeling. Consumer knowledge, behavior and attitudes towards planning of shopping and meals and towards food waste were also part of the consumer survey. The results from this part of the study indicate that consumers, in general, have well developed knowledge and planning systems to take care of food and minimize food waste in their own households. The answers given by consumers do not necessarily reflect the real situation in most households, however, which can be a challenge when motivation people to be more cautious with food. It is, however, a good basis for further work in the communication part of the project, that 54% of all consumers said their awareness of food waste as a problem in society had increased in the last year. Statements Percentage of respondents who agree with statement I know how much food I should buy when shopping 85% I always use shopping lists when shopping food 60% I often buy too much food when shopping food 28% I am often tempted to buy too many units with 2 for the price of 1 offers 24% I am careful about storing food correctly when transporting groceries home 87% I am careful about storing food correctly at home 47% I normally use plastic containers to store food rather than original packaging 51% I normally make too large portions and throw away the remaining food 35% I normally serve myself twice instead of taking one large portion of food 49% I am well aware of the difference between Best before and Not to be used 78% after labeling on fresh foods. Østfoldforskning

9 2 Innledning bakgrunn for prosjektet Denne rapporten er skrevet som del av ForMat-prosjektet, innenfor delprosjekt I som har som formål å skape best mulig oversikt over verdi, mengder, sammensetning og utvikling i nyttbart matavfall i Norge, fra produksjon via distribusjon og omsetning frem til forbruker. ForMat er et samarbeidsprosjekt som favner hele verdikjeden for mat- og drikkevaresektoren i Norge, foreløpig begrenset til mat som omsettes mot og benyttes i private husholdninger. ForMat ledes av en styringsgruppe med representanter fra NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Bio, Norges Colonialgrossisters Forbund, Dagligvarehandelens Miljøforum og Dagligvareleverandørenes Forbund, og der Landbruks- og Matdepartementet og Miljøverndepartementet deltar som observatører. I tillegg deltar Nofima Mat, LOOP og Østfoldforskning i utvalget med faglig ekspertise knyttet til mattrygghet, miljø og kommunikasjon. Målet med ForMat-prosjektet er å redusere nyttbart matavfall i Norge med 25% innen utløpet av Prosjektet har fire delprosjekter, med et samlet budsjett på ca. 8,2 mill NOK over fire år: Kartlegging av nyttbart matavfall Nettverksprosjekter knyttet til spesielle verdikjeder eller problemstillinger for matavfall Kommunikasjon og formidling Virkemidler barrierer og incentiver for forebygging av matavfall (ennå ikke finansiert og startet opp). I tillegg er ForMat-prosjektet tett koblet opp mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention, som er et samarbeidsprosjekt mellom Østfoldforskning, SIFO og Nofima Mat, finansiert av Matprogrammet i Forskningsrådet med 10 mill NOK over fire år. Østfoldforskning

10 3 Mål og problemstillinger for prosjektet Målet for dette delprosjektet i ForMat er å få oversikt over og kunnskap om mengder/verdier og sammensetning av nyttbart matavfall i Norge, med fokus på hele verdikjeden fra produksjon via distribusjon og omsetning til forbruk. I tillegg er det et mål å legge til rette for å kunne følge utviklingen knyttet til mengden nyttbart matavfall over tid, og øke kunnskapsnivået om årsaker til at mat ender som avfall i de ulike leddene. Gjennom koblingen mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention skal data som innhentes gjennom ForMat-prosjektet være grunnlag for mer grundige og dyptgående analyser, bla. gjennom et integrert dr.gradsstudium ved SIFO. Gjennom å oppfylle disse delmålene vil delprosjekt I bidra til å nå hovedmålet med ForMat, med reduksjon av mengden nyttbart matavfall med 25% innen Østfoldforskning

11 4 Metodikk og datagrunnlag 4.1 Overordnete metodiske forutsetninger og valg av varegrupper ForMat-prosjektet har fokus på det som er definert som nyttbart matavfall, som i et prosjekt for Norgesgruppen i 2008 ble definert som mat som kastes, men som med riktig behandling gjennom verdikjeden skulle ha blitt spist av mennesker (se Hanssen & Olsen 2008). Denne avgrensningen er gjort for å skille det nyttbare matavfallet fra alt annet avfall knyttet til matproduksjon, som da bla. omfatter slakteriavfall fra fisk- og kjøttproduksjon (skinn, hud, bein og ikke spisbare innvoller), avkapp fra foredling, bein fra selve måltidet, og svinn i primærproduksjon som av ulike årsaker ikke blir utnyttet. Det siste er et grensetilfelle, siden mye av dette avfallet ofte kunne vært spist av mennesker, dersom kvalitetsstandardene ikke hadde vært så strenge (se Stuart 2009). Fokus i ForMat har derfor så langt vært på nyttbart matavfall fra foredling til forbruk, men hvor storhusholdning, restauranter og kantiner også er utelatt inntil videre. For å få et grunnlag for å kartlegge status og utviklingstrekk knyttet til nyttbart matavfall i Norge over en lengre tidsserie, er det valgt ut 9 varegrupper med totalt 21 undergrupper som er basis for kartleggingsarbeidet gjennom verdikjeden. Begrunnelsen for valg av og inndeling i varegrupper og undergrupper er beskrevet hos Hanssen (2010). De 21 varegruppene er vist i Appendix 1 til rapporten. I prosjektet er det valgt som hovedtilnærming å kvantifisere sammensetningen av og mengden av nyttbart matavfall fra produksjonsleddet, fra grossistleddet og fra dagligvarehandel. For forbrukerleddet er det valgt en tilnærming med bruk av gallupundersøkelser der intervjuobjektene oppgir om de har kastet mat fra de 21 varegruppene siste uke. Bakgrunnet er at det ville være alt for omfattende og kostnadskrevende i forhold til rammen for prosjektet å legge opp til kvantifiserte analyser gjennom såkalte plukkanalyser, og at usikkerheten i disse ville være for stor til at det er mulig å følge en utvikling over tid. 4.2 Kartlegging i produksjonsbedrifter Mengden nyttbart matavfall som er generert i produksjonsleddet for de 21 varegruppene er kartlagt i samarbeid med deltagende bedrifter i ForMat-prosjektet. Det er innhentet data fra et antall produksjonsenheter knyttet til hver varegruppe, basert på to hovedtilnærminger som er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Totalt har 11 bedrifter bidratt med data, som dekker 7 av de 9 hovedgruppene som inngår i kartleggingen. For å få oversikt over den årlige mengden av nyttbart matavfall fra bedriften, er det benyttet to hovedmetoder for å beregne avfallsmengdene, avhengig av hvor god oversikt bedriftene har hatt over mengden nyttbart matavfall som oppstår i prosessen. - Dersom bedriften har full oversikt over hvor mye nyttbart produkt som kastes i de ulike prosessleddene (gjerne samlet) gjennom registrering med skanner av emballerte produkter som kastes, veiing og registrering av produktvekt, fakturaoversikt fra bedrifter som mottar denne type avfall for behandling etc., kan dette tallet benyttes som grunnlag for rapportering. - Dersom bedriften kun har, eller kan skaffe. oversikt over totalmengde avfall som mottas, kan det gjøres et kvalifisert overslag over mye av dette avfallet som er nyttbart matavfall ut fra kriteriene over, der den beregnede andelen nyttbart matavfall benyttes som grunnlag for rapportering. Dataene som er oppgitt av den enkelte bedrift er brukt direkte inn i analysene, gjennom å beregne prosentvis svinn i forhold til produksjonsmengde. Tonnasje er brukt som basis her fordi ikke alle bedriftene ønsket å oppgi Østfoldforskning

12 produksjonsverdien for virksomheten, og dette ikke har noen betydning så lenge vareproduksjonen er relativt ensartet med hensyn til verdi av produktene. 4.3 Kartlegging på grossistleddet Estimatene for nyttbart matavfall på grossistleddet er gjort med utgangspunkt i registreringer av alt svinn som har skjedd på et større antall grossistlagre i Norge, og stammer fra en stor aktør i bransjen. Dataene omfatter de varegrupper som blir distribuert via egne grossistselskap i Norge, og omfatter bare i liten grad varegrupper som distribueres direkte fra produsent til butikk, som bla. inkluderer: Ferske bakevarer Fersk uemballert fisk som selges via fiskedisk Flytende meieriprodukter (melk og fløte) Øl og mineralvann. For de tre første gruppene som inngår i ForMat-registreringen blir derfor ikke tallgrunnlaget fullstendig gjennom hele verdikjeden, og det vil derfor bli forsøkt supplert med data fra produsentleddet i kartleggingen fremover. Registreringene er gjort i forhold til totalt 67 varegrupper innenfor mat- og drikkeområdet, der det ikke er direkte overlapp mellom den inndelingen som brukes i dagligvareleddet og på grossistleddet. Det har derfor ikke vært mulig å skille ut alle varegruppene på grossistleddet etter samme struktur som på dagligvareleddet. Alle svinnregistreringene er gjort med utgangspunkt i nettoverdi for produktet, og det er beregnet prosent svinn i forhold til omsetning for den enkelte varegruppe. Svinnregistreringen omfatter også registrering av årsak med vekt på to hovedkategorier: - Ikke salgsvare pga for kort gjenværende tid i forhold til datomerking - Brekkasje som følge av at emballasjen eller produktet er ødelagt i håndtering eller transport. 4.4 Kartlegging i dagligvarehandel Kartleggingen av nyttbart matavfall fra dagligvareleddet er basert på oversikt over alt som blir registrert som ikke solgt fra 30 butikker fra en av de store dagligvarekjedene i Norge. Butikkene dekker et representativt utsnitt av dagligvarehandelen i Norge, knyttet til geografisk lokalisering, plassering fordelt på tettbebyggelse og mer spredt bebodde områder, og butikker med og uten ferskvareavdeling. Registrerte produkter som ender som matavfall er registrert med nettoverdi, og summen av nettoverdi av matavfallet er summert for de viktigste produktgruppene innenfor hver av de 21 varegruppene. I tillegg er omsetningen for hver av de 30 butikkene innhentet fra selskapet, både totalt for alle varegrupper og for de 21 varegruppene som er analysert. Produktgruppene som inngår i kartleggingen av matavfall utgjør totalt ca. 44 % av totalomsetningen i de 30 butikkene, slik at produktene totalt sett dekker de viktigste områdene med matavfall. Mengden nyttbart matavfall er analysert som prosent i forhold til omsetning både for alle varegruppene som omsettes og for de 21 varegruppene som analyseres spesielt. De 21 varegruppene som analyseres er ikke representative for hele vareutvalget i dagligvarehandelen med hensyn til matavfall, siden flere store varegrupper med høy omsetning og lav andel avfall ikke inngår (mineralvann, øl, og ikke næringsmiddelprodukter som tobakk, vaskemidler etc). For å beregne antall tonn nyttbart matavfall som kastes fra dagligvarehandelen, er det også laget estimater for nettoverdi per kg produkt innenfor de ulike produkt- og varegruppene. Dette er gjort med basis i svinndata for de ulike varegruppene, og ut fra gjennomsnittsverdier for nettoverdi per kg for de dominerende produktene som kastes innenfor hver varegruppe. Siden flere av produktgruppene er svært sammensatte og med mange produkter representert, vil det ikke være mulig å få en eksakt riktig vekt for hver varegruppe, men det antas at feilmarginene er innenfor akseptable rammer. Østfoldforskning

13 4.5 Forbrukerstudier omfang og årsaker til kasting av mat For forbrukerleddet er det lagt opp til gallupstudier i prosjektet 3 ganger per år, der alle undersøkelsene i 2010 er gjennomført som webpaneler med 1000 respondenter av Norstat, som del av selskapets ukentlige datainnhenting. Dette er en langt mer effektiv måte å skaffe til veie data på enn tradisjonelle telefonintervjuer, men kan gi noen skjevheter i utvalget knyttet til hvem som har tilgang til PC og internett, spesielt i de eldste aldersgruppene. Det er gjort tester av utvalget knyttet til de egenskapsdata som benyttes for hver respondent, men det er ikke funnet vesentlige avvik fra forventet fordeling i utvalget (venter på endelig avklaring med fra SIFO). I to omganger er 1000 forbrukere spurt om de har kastet mat og/eller matrester i løpet av siste uke fra de 21 varegruppene som inngår i utvalget. Disse undersøkelsene ble gjennomført i uke 18 og uke 34 i 2010, og er ment å skulle fortsette i samme ukenummer i fire år fremover for å analysere evt. utviklingstrekk over tid. Bakgrunnen for de to tidspunktene var ønsket om å kunne se evt. forskjeller mellom utenlandsk produsert frukt og grønnsaker (uke 18) og norskproduserte varer (uke 34). Dersom det ble oppgitt at man hadde kastet et produkt innenfor en av 7 varegrupper, ble man automatisk rutet over til oppfølgingsspørsmål knyttet til hva som var den viktigste årsaken til at man kastet mat fra denne varegruppen. Årsakene som her ble forhåndsvist var dels av primær karakter, dvs egentlige årsaker til at maten måtte kastes. De primære årsakene som ble angitt var - Emballasjen var for dårlig så produktet ble skadet - Det var for mye produkt i emballasjen - Produktet var ødelagt pga feil oppbevaring i hjemmet Den andre gruppen årsaksfakorer betegnes som sekundære, dvs at de ofte er en konsekvens av eller et symptom på de primære årsakenes virkninger. Blant de forbrukerne kunne velge mellom her var - Produktet var skadet og smakte/luktet vondt - Deler av produktet var skadet og måtte kastes - Produktet hadde gått ut på dato og ble kastet. Siden respondentene bare kunne velge ett alternativ, måtte man velge mellom primære og sekundære faktorer, noe som bør vurderes endret i I tillegg ble det gjennomført en egen gallupstudie i uke 35, der det ble spurt en rekke mer generelle spørsmål om matavfall, uten kobling til analyser av spesifikke produktgrupper. Her ble det spurt om forbrukernes holdninger, adferd og kunnskaper om matavfall i Norge. Spørsmålene tok utgangspunkt i handle-, matlagingsog spisevaner, og med standard svaralternativer knyttet til et antall påstander respondentene måtte forholde seg til. Utforming av spørsmålene ble gjort av Østfoldforskning i samarbeid med styringsgruppen og SIFO v/annechen Bugge. Østfoldforskning

14 5 Resultater fra kartlegging Nyttbart matavfall på produksjonsleddet i 2009 For å få oversikt over hvor stor betydning det nyttbare matavfallet har fra produksjonsleddet er det innhentet data fra et antall bedrifter, og for de fleste varegrupper er det minst 2 eller flere produsenter som har levert data. Som vist i Figur 1 er prosent nyttbart matavfall som er registrert svært lavt for de fleste varegruppene, med fra 0 til 2%. Unntakene er ferske bakevarer, der det gjennomsnitlige nyttbare matavfallet over flere produksjonsenheter utgjorde nærmere 13% av produksjonen i Data for frisk frukt og friske poteter er samlet under friske grønnsaker, fordi det ikke lot seg skille ut fra tallmaterialet. I tillegg hadde frossen ferdigmat og snacks også over 2% nyttbart matavfall. For enkelte av varegruppene har det ikke vært mulig å få frem data for Det er også et spørsmål om kriteriene for nyttbart matavfall i forhold til ikke-nyttbart har vært praktisert likt mellom ulike varegrupper og produsenter, slik at tallene for enkelte varegrupper kan være underestimert. Det er igangsatt et eget nettverksprosjekt i ForMat med deltagelse fra en gruppe næringsmiddelprodusenter for å få frem et best mulig felles metodegrunnlag for kartlegging av nyttbart avfall i produksjonen fremover. 14,00 Nyttbart matavfall i prosent av produksjon i tonn 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Nyttbart matavfall fra grossistleddet 2009 Beregningene av nyttbart matavfall fra grossistvirksomheten basert på registreringer i et større antall grossistsentraler er vist i Figur 2. Beregningene viser at det totale nyttbare matavfallet fra grossistvirksomhet er svært lav, i underkant av 0,5% av omsetningen. Frukt og grønnsaker er den gruppen som viser høyest prosent svinn, med nærmere 5% av total omsetning. Østfoldforskning

15 Prosent svinn av netto omsetning Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Når man leser tallene er det viktig å ta i betraktning at flere viktige varegrupper distribueres direkte fra produsent til butikker, og dermed må hentes ut fra produsentvirksomhetenes egne data, noe som så langt ikke er gjort. Varegrupper som ikke distribueres via grossistselskapene er i første rekke ferske bakevarer, flytende meieriprodukter, fersk fisk og øl/mineralvann, hvorav de tre første gruppene er med i varegruppene som studeres i ForMat. Det vil bli arbeidet for å få oversikt over nyttbart matavfall også fra disse varegruppene fremover. 6,00 Svinn fra grossistvirksomhet 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Nyttbart matavfall fra dagligvaresektoren 2009 Resultatene fra kartlegging og analyse av nyttbart matavfall fra de 30 dagligvarebutikkene i Norge som har vært inkludert i ForMat-analysen i 2009 er vist i de neste figurene. Figur 3 viser prosentvis andel av omsetningen som ender som nyttbart matavfall fra butikker med og uten ferskvare-avdeling i 2009, og gjennomsnitt for hele utvalget av 30 butikker. Totalt for hele vareutvalget ble det registrert ca. 1,9 % nyttbart matavfall i forhold til omsetningen, mens tilsvarende tall for de 21 varegruppene som inngår i kartleggingen og analysen av nyttbart matavfall var på ca. 4% (Figur 3). Differensen skyldes at det er tatt ut en god del varegrupper fra kartleggingen som normalt har veldig lite svinn, som bla. mineralvann, øl, tobakk etc. Det er registrert høyere andel nyttbart matavfall fra butikker uten ferskvaredisk enn de med ferskvaredisk, noe som har sammenheng med at disse butikkene benytter en del produkter inn i egen ferskvareproduksjon som ellers kunne blitt matavfall. Butikker uten ferskvareavdeling hadde en gjennomsnitlig registrert andel av nyttbart matavfall på ca. 1,9% når hele vareutvalget inkluderes, og ca. 3,3 % for de 21 varegruppene som inngår i kartleggingen. Tilsvarende tall for butikker med ferskvareavdeling var ca. 1,6 % for hele vareutvalget og 3,9 % for de 21 varegruppene som kartlegges (Figur 3). Østfoldforskning

16 Prosent av omsetning Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk ,50 Prosent nyttbart matavfall av hele varesortiment Prosent nyttbart matavfall for 21 varegrupper 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Butikker med ferskvare Butikker uten ferskvare Totalt alle butikker Figur 4 viser at det er fem varegrupper som utgjør de høyeste prosentene nyttbart matavfall i forhold til omsetning, målt i nettoverdi for produktene, nemlig friske grønnsaker (7,5 %), fersk ferdigmat, fersk fisk og ferske bakevarer (6 %) og ferskt kjøtt (5%). Dernest følger de to varegruppene frisk frukt og friske poteter med ca. 4% nyttbart matavfall i forhold til omsetningen. 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Prosent nyttbart matavfall i forhold til omsetning 30 butikker 2009 Østfoldforskning

17 Verdi i 1000 NOK Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 For å få et bilde på hvor stort omfang det nyttbare matavfallet har per varegruppe for de 30 butikkene som inngår i analysen, er summen for alle produktene i hver varegruppe summert. Som vist i Figur 5 er det fire varegrupper som har størst økonomisk betydning ut fra registrert mengde nyttbart matavfall; ferske bakevarer med ca. 5,3 mill NOK, fersk ferdigmat inklusive produksjon fra ferskvaredisker (3,6 mill NOK), ferskt kjøtt med ca. 3,4 mill NOK, friske grønnsaker med ca. 3,3 mill NOK og frisk frukt med ca. 2,7 mill NOK (Figur 5) Totalt verdi nyttbart fra 30 butikker i Norge Når det gjelder avfallsmengder er det også interessant å se hvor mye nyttbart matavfall som genereres i tonn per varegruppe. Ferske bakevarer utgjør her den desidert største varegruppen med ca. 244 tonn nyttbart matavfall samlet for de 30 butikkene, fulgt av frisk frukt og friske grønnsaker med ca. 125 tonn og melkeprodukter med 73 tonn som vist i Figur 6. Disse produktene når høyt opp i tonnasje med nyttbart matavfall fordi det blir registrert relativt store verdier samlet for hver gruppe, samtidig som nettoverdi per kg er relativt lav. Ferskt kjøtt som var den viktigste varegruppen for avfall i forhold til omsetning er imidlertid bare nummer 5 i forhold til tonnasje, med ca. 33 tonn. Dette skyldes at nettoverdi per kg er svært høy sammenliknet med de foregående produktene. Østfoldforskning

18 Butikk 27 Butikk 25 Butikk 8 Butikk 17 Butikk 15 Butikk 14 Butikk 26 Butikk 10 Butikk 16 Butikk 6 Butikk 30 Butikk 19 Butikk 9 Butikk 20 Butikk 12 Butikk 2 Butikk 22 Butikk 7 Butikk 13 Butikk 11 Butikk 24 Butikk 28 Butikk 5 Butikk 21 Butikk 23 Butikk 18 Butikk 1 Butikk 4 Butikk 29 Butikk 3 Prosent av total omsetning Tonn per varegruppe Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk ,000 Tonn nyttbart matavfall 2009 for 30 butikker 250, , , ,000 50,000 0,000 Endelig er det beregnet hvor mye nyttbart matavfall hver butikk som er med i utvalget har i forhold til omsetningen i butikken. Her er det tatt utgangspunktet i det samlede nyttbare matavfallet og den samlede omsetning for alle varegrupper i butikken, og ikke bare i varegruppene som inngår i analysen. 4,00 Prosent nyttbart matavfall per butikk målt i forhold til omsetning ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Østfoldforskning

19 Som vist i Figur 7 er det en jevn fordeling av prosentandelen rundt gjennomsnittet på ca. 1,9 %, der butikkene med lavest registrert andel har under 1% (0,83%) mens butikken med høyest andel hadde ca. 3,8%. Tallene viser at det er et betydelig potensial for å redusere mengden nyttbart matavfall i dagligvarehandelen, dersom butikkene med størst prosentandel nyttbart matavfall kommer på nivå med gjennomsnittet eller helst de som har lavest nivå. 5.4 Årsaker til kasting av mat fra dagligvarehandelen Dagligvarebutikkene registrerer ulike årsaker til nyttbart matavfall, og kodene varierer noe mellom kjedekonseptene fordi noen har egen delikatesse- og ferskvareavdeling, som gjør at noe av maten tas inn i egen produksjon eller til egen kantine, før den går ut på dato. Figur 8 viser alt som er registrert som ikke omsatt på normalt vis fra butikkene, mens det som er tatt med i beregningen av nyttbart matavfall er vist som røde stolper. Figuren viser at årsaken ikke salgsvare er den klart viktigste, og utgjør over 90% av årsaken til nyttbart matavfall, mens svinn/brekkasje utgjør i underkant av 10%. I praksis betyr dette at varen er gått ut på dato slik at den ikke kan selges i butikk. Dette viser betydningen av effektiv varerullering i forhold til datostempling og at ikke datostemplingen settes strengere enn nødvendig ut fra et mattrygghetsperspektiv. I kategorien svinnbrekkasje ligger bla. nyttbart matavfall som oppstår som følge av ødelagt emballasje, hvilket viser at emballasjens bestandighet er en direkte årsak til relativt liten andel av det nyttbare matavfallet fra dagligvarehandel. Emballasjen kan likevel være med å påvirke produktets kvalitet og levetid slik at mengden registrert som ikke salgsvare relativt sett kan begrenses. 80 Fordeling av registrert svinn på ulike årsakskoder - samlet alle varegrupper Østfoldforskning

20 5.5 Samlet oversikt over nyttbart matavfall i verdikjeden fra produsent til og med butikk Den samlede mengde nyttbart matavfall gjennom verdikjeden målt i prosent av omsetning eller produksjon på hvert av leddene fra produsent til og med butikk er vist i Tabell 1. Oversikten er basert på de 9 hovedvaregruppene som er basis for kartleggingen. Ferske bakevarer er den totalt sett viktigste varegruppen, der spesielt produksjonsleddet har stor betydning. Dernest følger frukt og grønnsaker, fersk fisk og ferskt kjøtt. I dette bildet skal det også tas hensyn til at matavfall fra grossistleddet ikke er fullt ut inkludert for varegruppene ferske bakevarer, fersk fisk og flytende meieriprodukter, siden disse vil inngå i data for produksjon for disse varegruppene. Det mangler også data for produksjonsleddet for egg og meieriprodukter. Hovedgruppe Produksjon Grossistledd * Dagligvarehandel 1. Frossen ferdigmat 4,8 0,2 0,5 2. Frukt og grønnsaker 1,2 4,8 5,1 3. Ferske bakevarer 12,9 0,7 6,4 4. Fersk ferdigmat og delikatesser 0,8 3,6 5. Fersk fisk og skalldyr 0,8 1,0 6,2 6. Ferskt kjøtt 1,4 0,8 4,6 7. Egg - 1,7 8. Meieriprodukter - 0,2 1,1 9. Tørrvarer 3,3 0,3 1,2 *: Grossistleddet omfatter i svært liten grad ferske bakevarer, fersk fisk og skalldyr og flytende meieriprodukter, som i all hovedsak distribueres direkte fra produsent til butikk i Norge. 5.6 Matavfall fra forbrukerleddet oversikt over varegrupper Resultatene fra gallupundersøkelsene blant to sett av forbrukere, ett fra uke 18 i mai 2010 og ett fra uke 34 i september 2010 er vist i de neste figurene. Som det fremgår av Figur 9 er det størst andel forbrukere som oppgir å ha kastet melk og fløte (ca. 25%), med frisk frukt, friske grønnsaker, ferske bakevarer og fersk ferdigmat som de neste gruppene med 17-18% av de spurte. Dette viser at det er ganske stort overlapp mellom hvilke varegrupper forbrukerne sier de kaster hyppig, og de varegruppene som i stor grad kastes fra dagligvarebutikkene (se kap. 5.2). Dernest følger yoghurt/rømme og snacks med ca. 15% av forbrukerne som de to neste gruppene. Som vist i Figur 10 er det i stor grad overlapp mellom hva utvalgene av forbrukere fra henholdsvis uke 18 og 34 svarte om de hadde kastet mat fra ulike varegrupper siste uke. For 11 av de 16 varegruppene svarte 2-4% færre forbrukere at de hadde kastet disse matvarene, mens det var tilsvarende andel høyere for 5 andre varegrupper. Forskjellene er imidlertid så små, at selv med store utvalg på 1000 ulike respondenter i hver undersøkelse, er det viktigste resultatet at det er klar samvariasjon gjennom året og stor grad av konsistens i dataene. Østfoldforskning

21 25,0 Andel som oppgir å ha kastet ulike typer mat siste uke 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Andel som oppgir å ha kastet ulike matvarer siste uke - fordelt per uke 30 Uke 18 Uke Østfoldforskning

22 I de neste figurene er forbrukerne inndelt i fire aldersgrupper, og der hyppigheten av kasting av mat fra et utvalg av de viktigste varegruppene er vist for hver aldersgruppe. Figur 11 viser fordelingen for frisk frukt, friske grønnsaker og ferske bakevarer, og det fremgår klart at andelen som oppgir å ha kastet mat fra alle disse tre varegruppene er klart størst i aldersgruppen år, med ca. 25% av de spurte. Dernest er andelen stor for aldersgruppen år, mens den synker for aldersgruppen under 25 år. Lavest er andelen for aldersgruppen over 60 år, der kun ca. 10% av forbrukerne oppgir å ha kastet disse varegruppene siste uke (Figur 10). Det samme mønsteret vises også for ulike typer kjøttretter og kjøttprodukter (Figur 12) og til dels for meieriprodukter (Figur 13) der melk/fløte er den eneste produktgruppen som avviker fra de resterende, ved at like stor andel fra alle aldersgrupper oppgir å ha kastet mat fra varegruppen siste uke. Andel som oppgir å ha kastet mat siste uke - aldersfordelt 30,0 Under 25 år år år Over 60 år 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Frisk frukt Friske grønnsaker Ferske bakevarer Østfoldforskning

23 25,0 Andel som oppgir å ha kastet kjøtt siste uke - aldersfordelt Under 25 år år år Over 60 år 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Fersk ferdigmat Ferskt kjøttpålegg Ferske kjøttretter middag Resultatene fra gallupstudien viser at det er en klar forskjell mellom hvor hyppig ulike varegrupper kastes, og at hyppigheten av kasting også synes å vise klare aldersmessig forskjeller. Det er selvfølgelig en svakhet at tallene kun viser hva forbrukerne selv sier om sitt adferdsmønster når det gjelder kasting av mat og at tallene ikke viser mengder som faktisk kastes. Dette vil bli analysert gjennom plukkanalyser som gjennomføres via Forskningsprosjektet Food Waste Prevention, som forhåpentligvis vil gi bedre underlag for å vurdere sammenhengen mellom hva folk sier de kaster og hva de faktisk kaster. Galluptallene vil uansett kunne være et godt uttrykk for adferd knyttet til matavfall, som vil kunne gi en rimelig pekepinn på om adferden enderes over tid. I så måte er konsistensen mellom svarene gjennom to uker i 2010 et godt utgangspunkt for å kunne sammenlikne over tid. Østfoldforskning

24 30,0 Andel som har kastet meierivarer siste uke aldersfordelt Under 25 år år år Over 60 år 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Melk/fløte Yoghurt/rømme Ost 5.7 Årsaker til at forbrukerne kaster mat Alle de som i gallupundersøkelsen oppga at de hadde kastet mat fra en varegruppe i 2010, ble bedt om å oppgi hva som var den viktigste årsaken til at denne spesifikke varegruppen ble kastet. For ikke å gjøre spørreskjemaet for stort ble det valgt å gjøre slike undersøkelser for et utvalg av varegruppene, der frukt og grønnsaker ble vurdert samlet. I tillegg har forbrukerne oppgitt viktigste årsak når det gjelder ferske bakevarer, kjøttpålegg, fersk fisk, yoghurt/rømme og ost. I gallupundersøkelsen som ble gjennomført i uke 35 var det fokus på forbrukernes adferd, holdninger og kunnskap i relasjon til matavfall generelt. her ble det spurt om forbrukerne generelt var meget enig/ganske enig eller ganske uenig/meget uenig i påstander om at følgende fire årsaker var viktige for at de generelt kastet mat: - Fordi produktet har gått ut på dato (ikke spesifisert siste forbruksdato/best før) - Fordi det var for dårlig kvalitet på produktet ved kjøp - Fordi det var for mye produkt i hver enhet emballasje - Fordi det var for dårlig emballasjeløsning. Som vist i Figur 14 er det en helt klar tendens til at forbrukerne oppgir utgått på dato som en viktig årsak til kasting av mat generelt. Motsatt er det en relativt klar tendens til at de mener at dårlig fungerende emballasje ikke er en viktig årsak. Det er også en svak tendens i retning av at mengden produkt i emballasjen heller ikke er noen viktig årsak til kasting av mat (Figur 14). Østfoldforskning

25 70 Forbrukernes oppfatninger om årsak til kasting av mat generelt Andel meget enig/ganske enig Verken enig/uenig Ganske/meget uenig Produktet har gått ut på dato For dårlig kvalitet på produktet ved kjøp For mye produkt i emballasjen For dårlig emballasje Ser vi på hva som er de viktigste årsaker til at mat blir kastet for de ulike varegruppene, er disse vist aldersfordelt i Figur 15 til Figur 20. Av de seks årsaksfaktorene som forbrukerne kan velge mellom, kan tre karakteriseres som primære årsaksfaktorer (se Hanssen & Olsen 2010), dvs. faktorer som er reelle årsaker til at produktet kan bli ødelagt og må kastes: - For mye produkt i emballasjen - For dårlig emballasje - Produktet var oppbevart feil i hjemmet. De tre andre faktorene kan defineres som sekundære årsaksfaktorer, dvs. faktorer som er et symptom på eller en konsekvens av feil i oppbevaring/distribusjon/emballering, men som er den utløsende faktoren i forhold til om forbrukeren faktisk kaster produktet: - Produktet har dårlig kvalitet kvalitet lukter eller smaker vondt - Deler av produktet er skadet/ødelagt - Produktet har gått ut på dato. I tolkningen av resultatene kan det være fornuftig å holde disse faktorene fra hverandre, selv om det i hvert svaralternativ kun var mulig å oppgi èn årsak per varegruppe. For frukt og grønnsaker er den helt dominerende årsaken at deler av produktet var skadet/ødelagt (ca. 40%), dernest at produktet hadde gått ut på dato (ca. 25%), og at produktkvaliteten generelt var for dårlig (ca. 21%). Det var derfor de sekundære faktorene som oftest oppgis av forbrukerne som årsak til kasting av frukt og grønnsaker. Når det uttrykkes at deler av produktet var ødelagt, kan dette trolig både bety at man skjærer av brune flekker på epler, bananer etc., eller at man kaster enkelte tomater eller druer i en boks med ferdig emballerte produkter.. At utgått på dato kommer så vidt høyt opp som årsak for frukt og grønnsaker er overraskende, siden det kun er få produkter som er merket med siste forbruksdato/best før i disse varegruppene (unntaket er bla. ferskkuttet salat). Mest trolig forveksler forbrukerne utgått på dato med forringet kvalitet, som årsak til at produkter av denne type kastes. Dette bør i tilfelle undersøkes nærmere. (Figur 15). Blant de som oppgir de primære årsaksfaktorene som viktigste årsak, er det flest som oppgir at produktet var feil oppbevart i hjemmet (ca 8 %). Dette gjelder spesielt folk i aldersgruppen år. De to andre primære årsaksfaktorene har begge svært lav andel (3 og 2 %), og uten noen klar aldersforskjell. Østfoldforskning

26 Årsak til kasting av frukt og grønnsaker aldersfordelt 50,0 Under 25 år år år Over 60 år 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Kvaliteten var for dårlig - luktet eller smakte vond Deler av produktet var skadet/uspiselig Det var for mye produkt i emballasjen Produktet var skadet pga dårlig emballasje Produktet var feil oppbevart i hjemmet Produktet hadde gått ut på dato De viktigste årsakene forbrukerne oppgir til at bakevarer kastes er vist i Figur 16. Blant de sekundære årsaksfaktorene var den viktigste årsaken utgått på dato (ca. 40%), med for dårlig kvalitet (ca 22 %) og at deler av produktet var uspiselig (ca. 16%) som de neste årsakene. For de to siste faktorene var det i større grad aldersmessige forskjeller. Den yngste aldersgruppen oppga at deler av produktet var skadet/ødelagt som nest viktigste årsak, mens det at kvaliteten var for dårlig for hele produktet var nest viktigst for alle de tre andre gruppene. For bakevarer er det mer interessane mønstre å se for de primære årsaksfaktorene. Feil oppbevaring hjemme var den viktigste faktoren (ca. 13 %), og det var særlig de to yngste gruppene som oppga denne som viktig (15%). For mye produkt i emballasjen var den nest viktigste primærårsaken (ca. 9 %), og her var det særlig den eldste aldersgruppen som slo mest ut (15%). For dårlig emballasje var igjen en svært lite viktig årsak (ca 1 %), men med størst oppslutning blant de helt yngste forbrukerne (5%). Østfoldforskning

27 Årsak til kasting ferske bakevarer aldersfordelt 50,0 Under 25 år år år Over 60 år 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Kvaliteten var for dårlig - luktet eller smakte vond Deler av produktet var skadet/uspiselig Det var for mye produkt i emballasjen Produktet var skadet pga dårlig emballasje Produktet var feil oppbevart i hjemmet Produktet hadde gått ut på dato Den desidert viktigste sekundære årsaken til at fersk kjøttpålegg ble kastet var at produktet hadde gått ut på dato (ca. 54%), med en ekstra topp for aldersgruppen år med ca. 60% (Figur 17). Dernest følger at kvaliteten generelt var for dårlig med et gjennomsnitt på ca. 21%. Her ses det en klar økning i andel fra de yngste til de eldste, noe som kan tolkes som at de eldre er mer bevisst å sjekke kvaliteten på pålegget før det blir kastet. Blant de primære årsaksfaktorene var feil oppbevaring av produktet i hjemmet og for mye produkt i emballasjen omtrent like viktige med ca. 7 og 6 % av svarene, og med en klar tendens mot de yngre forbrukergruppene (15% var de spurte blant aldersgruppen under 25 år for begge faktorene). Østfoldforskning