Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn"

Transkript

1 Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Mat og vann klima og menneskerettigheter. Bergen 18 oktober 2012 Erik Svanes Forsker Østfoldforskning

2 Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra Ca 20 forskarårsverk og ei omsetting på ca 27 mill/år. Arbeider med anvendt FoU for å bidra til ei bærekraftig utvikling med fokus på verdiskaping og effektiv utnytting av tilgjengelige ressurser. 2 forskningsgrupper: Forebyggende miljø Virksomhets- og næringsutvikling

3 Matproduksjon påvirker miljøet Matens hele verdikjede (primærproduksjon, prosessering, emballasje, transport og lagring) står for: 25 % av alle klimagassutslipp 75 % av alle overgjødslingseffekt 1/3 av all energibruk

4 Fordeling av klimagassutslipp i verdikjeden eksempel gulrot. Totalt klimaspor: 0,38 kg CO2-ekv/kg. Klimaspor vugge til grav Svinn årsak til 18 % av utslippene 18 % 19 % 11 % 7 % 12 % Primærproduksjon Prosessering Emballasje Distribusjon Butikk Avfallsbehandling Forbruker Svinn 8 % 18 % 7 %

5 Hvorfor så høye utslipp forbundet med svinn? Avfallsbehandlingen gir noe utslipp men de største utslippene er knyttet til: Produksjon, prosessering, emballasje, transport og lagring av det som blir til svinn. Det som blir til svinn må erstattes. Gulrot: 125 kg må produseres for hver 100 kg som spises av forbruker.

6 Dette kastet vi i Norge i 2011 Totalt var matsvinnet på tonn: tonn matsvinn hos næringsmiddelprodusentene tonn matsvinn i grossistleddet tonn matsvinn i butikkleddet tonn matsvinn hos forbrukerne Representerer en verdi på milliarder kroner Ikke medregnet data fra primærproduksjon og storhusholdning, hoteller og restauranter

7 Tonn klimagassutslipp per år Klimagassutslipp ved produksjon av og behandling av matsvinn i Norge det er 10 ganger bedre å forebygge! Klimagassutslipp fra matavfall i Norge , Klimagassutslipp fra produksjon av mat Klimagassutslipp fra behandling av matavfall i dag Klimagassutslipp med biogassproduksjon fra matavfall (erstatter diesel til kjøretøy)

8 Det Norske Matkastebordet 2011 Torvbyen i Fredrikstad ,1 kg matsvinn per person og år

9

10 Forskning på matsvinn

11 Bilder fra plukkanalyser av avfall 11

12 ForMat og Food Waste Prevention ForMat-prosjektet er et fire-årig næringslivsforankret prosjekt der et stort antall aktører langs verdikjeden samarbeider om kartlegging av og begrensning av det nyttbare matavfallet i Norge. Prosjektet finansiert av organisasjonene, Innovasjon Norge, Landbruks- og Matdepartementet og Miljøverndepartementet Forskningsprosjektet Food Waste Prevention er et fireårig prosjekt finansiert av Matprogrammet i Forskningsrådet, med Østfoldforskning, Nofima Mat og SIFO som samarbeidspartnere

13 ForMats målsetting: Bidra til 25% reduksjon i matsvinnet innen utgangen av 2015 Dette representerer en verdi på 5 milliarder kroner Et fullt oppnåelig mål; krever holdningsendringer, kunnskap og bedre rutiner i hverdagen Med 25 % reduksjon i matsvinnet i hele Europa og USA ville det vært nok mat til å dekke ernæringsbehovet til alle som sulter i verden

14 Disse er med i ForMat-prosjektet: Matvett AS som driver ForMat eies av: NHO Mat og Drikke NHO Mat og Landbruk DMF (Dagligvarehandelens Miljøforum) DLF (Dagligvareleverandørenes forening) Flere samarbeidspartnere: Norges Colonialgrossisters Forbund Østfoldforskning (faglig ansvarlig for kartlegging og analyse) Nofima (mattrygghet) Retursamarbeidet LOOP (kommunikasjon) Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet

15 ForMat fire delprosjekter I. Kartlegging og analyser av mengden matsvinn i Norge i perioden II. Nettverkssamarbeid langs verdikjeder for å redusere mengden nyttbart matavfall III. Kommunikasjon og formidling av resultater, ideer og erfaringer knyttet til forebygging av matsvinnet i Norge. IV. Forebyggingsstrategier og virkemidler; emballasje, pakningsstørrelser, holdbarhet osv.

16 Massiv støtte i alle samfunnsledd Norge er i verdenstoppen når det gjelder forskning og utvikling knyttet til forebygging av matsvinn Gjennom ForMat-prosjektet har næringslivet selv tatt ledertrøyen for å få redusert matsvinnet fra produsent til og med forbruker ForMat representerer et helt unikt samarbeid mellom produsenter, dagligvarehandel, forskningsmiljøer, miljøorganisasjoner og myndigheter Finansieringen er den store utfordringen. Selv om alle applauderer prosjektet, så er det er få som forplikter seg til langsiktig finansiering av det

17 Matsvinn i verdikjeden

18 Kartleggingsresultater fra ForMat Fokus på 21 viktige varegrupper Kartlegging av nyttbart matavfall fra produksjons- og grossistleddet Kartlegging av nyttbart matavfall fra 30 butikker Prosentvis i forhold til omsetning Totalt omfang i økonomisk verdi og tonnasje Årsaker til at mat ender som avfall Resultater fra gallupstudier forbrukerleddet Variasjon mellom ulike grupper forbrukere Årsaker til at mat ender som avfall på forbrukerleddet Sammenlikning med tidligere studier

19 Matsvinn i produksjonsleddet

20 Vare- og produktgrupper for analyse Nr Varegruppe Produktgrupper Relevante produkter 01 Frossen mat 1.1 Frossen ferdigmat Is, pizza, grønnsaker, fisk 02 Friske frukt- og 2.1 Frisk frukt Epler, bananer, steinfrukter grønnsaker 2.2 Friske grønnsaker Tomater, gulrøtter, salat 2.3 Friske poteter Poteter 03 Ferske bakevarer 3.1 Ferskt brød Bake-off brød, industribakt brød, industribakt brød småvarer 04 Fersk ferdigmat og 4.1 Ferdigmat fersk Industripakket ferdigmat delikatesser 4.2 Kjøttpølser Grillpølser, wienerpølser 4.3 Kjøttpålegg og posteier Kjøttpålegg, posteier 05 Fersk fisk og skalldyr 5.1 Fersk fisk Fiskepudding, fiskekaker 06 Ferskt kjøtt 6.1 Ferskt kjøtt 6.2 Kjøttdeiger og farser Fersk høns, kylling, svin Fersk kjøttdeig 07 Egg 7.1 Ferske egg Hvite egg pakket 08 Meieriprodukter 8.1 Melkeprodukter 8.2 Ost Kremfløte Hvitost, brunost, matlagingsost 10 Tørrvarer 9.1 Langtidsholdbare bakevarer Langtidsholdbare brød 9.2 Bakevarer Bakemix, mel og gryn 9.3 Dressing, kryddersauser, oljer Majones, olje, ketchup 9.4 Kjeks 9.5 Pålegg søt og hermetisk Søte kjeks 9.6 Sauser og buljong Syltetøy, hermetisk postei 9.7 Snacks Supper, sauser, Potetchips

21 Kartlegging matavfall fra dagligvarehandel 30 butikker med 24 fra tettbebygde strøk og 6 fra spredt bebygde strøk Dekker både butikker med og uten ferskvaredisker og med ulikt vareutvalg Alt som kastes blir scannet og registrert verdi og vekt Region Antall butikker Reg1 Region øst (Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold) 7 Reg2 Region sør (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud) 6 Reg3 Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland) 6 Reg4 Region Midt-Norge (N-Trøndelag, S-Trøndelag, Møre og Romsdal) 4 Reg5 Region nord (Finnmark, Troms og Nordland) 3 Reg0 Oslo 4 Totalt 30

22 Sammenlikning Totalt svinn og matsvinn fra to typer kjeder 4,00 Prosent svinn av hele varesortiment Prosent matsvinn for 21 varegrupper 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Butikker med ferskvare Butikker uten ferskvare Totalt alle butikker

23 Tonn pr. varegruppe Endring i totalt tonn matsvinn fra for 30 dagligvarebutikker Tonn nyttbart matavfall for 30 butikker

24 Årsak til at mat kastes i dagligvarebutikker butikker med ferskvaredisk Datostempling og krav til ferskhet er den desidert viktigste årsaken til at mat kastes fra butikkleddet (90%). Datostempling for kjøtt- og fiskeretter, meieriprodukter etc Krav til ferskhet først og fremst for bakevarer og frukt/grønt Brekkasje som følge av ødelagt emballasje og lignende betyr lite i forhold til matavfall fra butikk (10%) men indirekte kan emballasjen ha betydning Store variasjoner mellom butikker i forhold til hvor mye som kastes viser betydning av effektive rutiner for innkjøp og varerullering?

25 Hva er egentlige årsaker til matsvinn i dagligvareleddet?

26 Lav omsetning og lav rullering gir ofte høyere svinn i butikk eksempel egg Butikker i Norge kaster 850 tonn egg hvert år Tilsvarer produksjonen fra høner Flere produktvarianter med lav omsetning en utfordring for butikkene Unødvendig kort holdbarhet er et problem pga EU-regler ForMat-prosjektet foreslår at Norge tar saken opp med EU

27 Illustrasjon på årsaks-/virkningskart for matsvinn fra egg relatert til emballering For mange enheter i D- pakk Differensiere størrelsen For lav varerullering Bestille riktig mengde Unødvendig kort holdbarhet Øke holdbarhetstiden Egg går ut på dato For mange varianter Redusere vareutvalget Egg blir matsvinn og kastes

28 Matavfall fra forbrukerleddet Gallupundersøkelser i uke 18 og 34 i 2010 med spørsmål til 1000 forbrukere om Ulike typer mat ble kastet sist uke Årsaker til at utvalgte varegrupper ble kastet Gallupundersøkelse i uke 35 i 2010 om forbrukernes kunnskap, holdninger og adferd i relasjon til matavfall (1000 forbrukere)

29 Utvikling i hyppighet kasting mat

30 Årsak til kasting av mat Rømme og yoghurt

31 Viktigste årsaker til kasting av mat uten kobling mot spesifikke produkter

32 Adferdsmønster knyttet til planlegging av innkjøp av mat

33 14,00 Matsvinn i emballasje Matsvinn uemballert 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00

34 Sammenlikning av data fra gallup, spørreskjemaer og plukkanalyser 90 Gallup Spørreskjema Faktisk i avfallet Ferske bakevarer Frisk frukt og grønnsaker Fisk og kjøtt Meieriprodukter Tallerken- og gryterester

35 Forbrukernes oppfatninger om egen adferd og kunnskap relatert til matavfall Handlemønster Vi er flinke til å planlegge Oppbevaring av mat Vi oppbevarer maten riktig Matlaging Vi lager ikke mer mat enn vi trenger for å spise Datomerking Vi kaster alltid mat som går ut på dato, men kjenner godt forskjellen på Best før og Siste forbruksdato -merking Bevisstheten om matavfall som problem har økt siste året!

36 Hvordan forebygge og behandle matavfall? Avfallspyramiden

37 Hvordan og hvor mye kan bedre emballasje bidra til å redusere matsvinnet? 14,00 Matsvinn i emballasje Matsvinn uemballert 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00

38 Rester i Emballasje Emballasjen er vanskelig å tømme pga formen 40 gram produkt igjen i flasken etter at den var tom 13% av netto produktvekt Emballasjevekt 30 gram! Packforsk beregnet produkttap via emballasje til 500 mill i Sverige i 2002 Løsning: Bedre design og bedre slippegenskaper

39 Enhetsstørrelse Mange produkter emballeres i for store enheter i forhold til husholdningenes størrelse (nesten 1 mill en-personhusholdninger i Norge) Forbrukerne klarer ikke å spise opp maten før den har gått ut på dato eller blir redusert i kvalitet Løsning: Pakke i mindre emballasjestørrelser

40 g CO 2 per kg product Skivet ost og hel bit ost klimagassutslipp gjennom verdikjeden Sliced cheese Cheese whole pieces Farming Processing Packaging Distribution Retail food waste Packaging waste Consumer food waste Total

41 Bedre informasjon på emballasjen Mange forbrukere klarer ikke å skille mellom ulike datomerkingssystemer Mange forbrukere vet ikke hvordan maten skal oppbevares riktig i hjemmet Løsning: Tydelig merking med Best før og god informasjon om riktig oppbevarings-forhold

42 Barriere-egenskaper for å bevare kvalitet Mange ferske matvarer er følsomme overfor omgivelsene og blir lett ødelagt Bruk av riktig pakkegass kan øke holdbarheten Løsning Emballasje med bedre barriere og innebygget gassemitter

43 Bedre åpne- og lukkemekanismer Barriere er en egenskap som forsvinner når forseglingen brytes Produkter får ofte redusert kvalitet som følge av lang oppbevaring i åpnet tilstand dårlig i kombinasjon med for store enheter Løsning: Bedre åpne/lukkemekanismer i originalemballasje

44 Utfordringer effektive og bærekraftige verdikjeder Ukjent, men trolig mye svinn på primærleddet. Høy del av miljø- og ressursbelast ningen oppstår på dette ledd trenger bedre datagrunnlag De viktigste beslutninger tas her vedr råvarer, produkter, prosess, emballering behov for bedre data og verktøy. Dårlig datagrunnlag svinn Lav fyllingsgrad 3 av 10 biler kjører produkt. Kortreise vs langreist Stort svinn i butikker - stor innflytelse også på svinn i andre ledd i kjeden utfordring i forhold til vareutvalg Størst andel av matsvinn oppstår hos forbrukeren Bedre grunnlag for å analysere maten i et funksjonelt perspektiv ernæring og Matavfallet blir i dag dårlig utnyttet som ressurs over til biogass til drivstoff og biorest i kretsløp. Bedre datagrunnlag nitrogenkretsløp

45 Konklusjoner Matsvinn er et stort problem i Norge som gir negativ effekt på miljøet, økonomisk tap og mindre mat til en sultende verden. Det største svinnet er hos forbrukere og i butikk. Vi vet for lite om svinn i HoReCa (hoteller, restauranter, kantiner, institusjoner) og landbruket. Næringslivet har allerede gjort en stor innsats for å minske svinnet. Vi prøver å få forbrukerne til å minske sitt svinn. Det finnes ikke noen syndebukker når det gjelder matsvinn, bare en rekke uheldige omstendigheter og mangel på kunnskap.

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen «Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen Forebygging av matsvinn = bærekraftig matbransje Matsvinn representerer

Detaljer

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning. Mål for arbeidet Det overordnede målet har

Detaljer

Nyttbart matsvinn i Norge 2011

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.27.11 ISBN: 978-82-7520-655-6 ISBN: 82-7520-655-3 Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11

Detaljer

Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra nettverksprosjekt

Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra nettverksprosjekt Forfatter(e): Hanne Møller, Mie Vold, Vibeke Schakenda, Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.26.11 ISBN: 978-82-7520-654-9 ISBN: 82-7520-654-5 Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Hanne Møller Rapportnr.: OR.32.13 ISBN: 978-82-7520-707-2 ISBN: 82-7520-707-X Matsvinn i Norge 2013 Rapportnr.: OR.32.13 ISBN nr.: 978-82-7520-707-2 Rapporttype: ISBN

Detaljer

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Matsvinn i et logistikkperspektiv Transportkonferanse 23.10.2017 Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. skal være leverandør av ny kunnskap om bærekraftig innovasjon for å bidra

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14 Forfatter(e): Aina Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.01.15 ISBN: 978-82-7520-731-7 ISBN: 82-7520-731-2 Matsvinn i Norge 2014 Rapportnr.: OR.01.15 ISBN nr.: 978-82-7520-731-7 Rapporttype:

Detaljer

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra 2010 2015 på produktnivå for fire ledd

Detaljer

Matsvinn i Norge 2015. Status og utviklingstrekk 2009-15

Matsvinn i Norge 2015. Status og utviklingstrekk 2009-15 Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.13.15 ISBN: 82-7520-738-6 ISBN: 978-82-7520-738-6 Matsvinn i Norge 2015 Rapportnr.: OR.13.15 ISBN nr.: 82-7520-738-6 Rapporttype:

Detaljer

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn - Rapport fra virksomheten 2013 Et eksempel på hvordan vi kan bruke daggammelt brød! - se oppskrift på krutonger på matvett.no www.matavfall.no www.matvett.no

Detaljer

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR.37.10 ISBN: 978-82-7520-636-5 82-7520-636-7 Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk

Detaljer

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall ForMat delprosjekt IV Forebygging Oslo den 6.5 2011 Innhold 1 Bakgrunn for og sammensetning av arbeidsgruppen 2

Detaljer

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet

Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR.37.10 ISBN: 978-82-7520-636-5 Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen

Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen Rapport Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen OR.2.8 ISBN: 978-82-752-594-8 Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen 2 3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.2.8 Rapporttittel: Kartlegging av matavfall

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet,

Detaljer

«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4.

«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4. «Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4. oktober Det er ikke bærekraftig å kaste mat ~355 000 tonn mat FNs Bærekraftmål

Detaljer

OM TRADESOLUTION AS... 2 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT... 10 BRANSJEBESKRIVELSE...

OM TRADESOLUTION AS... 2 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT... 10 BRANSJEBESKRIVELSE... INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold OM TRADESOLUTION AS... 2 HORECA RAPPORTEN... 2 FORORD... 3 STRUKTURENDRINGER OG TILPASNING... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT...

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET?

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 1 HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 2 VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER Om veilederen Næringsmiddelprodusentene, dagligvarehandelen og forbrukerne

Detaljer

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:27 S ( )

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:27 S ( ) Innst. 195 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:27 S (2011 2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene?

Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? 1 Diskusjonsnotat Nr. 2015-03 Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? Hilde Helgesen Forfatter. Notater i denne serien er ment for å stimulere diskusjon.

Detaljer

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser

Detaljer

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.26.12 ISBN: 978-82-7520-677-8 ISBN: 82-7520-677-4 Forbrukerorientert emballasje Rapport nr.: OR.26.12 ISBN nr.: 978-82-7520-677-8 Rapporttype:

Detaljer

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til

Detaljer

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE...

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... INNHOLDSFORTEGNELSE FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... 15 BRANSJEINNDELING... 15 Endring i antall kioskenheter

Detaljer

Oppsummeringsrapport. Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn»

Oppsummeringsrapport. Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn» Oppsummeringsrapport Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn» Innhold 1. Innledning s. 3 2. Myter og fakta om lønnsom holdbarhet og matsvinn s. 3 3. Fastsetting av holdbarhet i Norge og Norden s. 4

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Vedlegg A Kravspesifikasjon. Innkjøp av matvarer og drikke til kantine Asker og Bærum politidistrikt DOCULIVE:

Vedlegg A Kravspesifikasjon. Innkjøp av matvarer og drikke til kantine Asker og Bærum politidistrikt DOCULIVE: Vedlegg A Kravspesifikasjon Innkjøp av matvarer og drikke til kantine Asker og Bærum politidistrikt DOCULIVE: 201501650 Asker og Bærum politidistrikt 1 INNHOLD 1 KRAVSPESIFIKASJON... 3 1.1 GENERELT OM

Detaljer

Gartnerhallen og grøntbransjen

Gartnerhallen og grøntbransjen Gartnerhallen og grøntbransjen Pernille Rød Larsen Utviklingssjef Grønnsaker Gartnerhallen SA Grøntbransjen er i medvind Sunnhet og helse - 5 om dagen alle trender enige om mer grønnsaker, frukt og bær

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Matsvinn i Norge

Matsvinn i Norge Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.17.16 ISBN: 978-82-7520-750-8 ISBN: 978-82-7520-750-8 Matsvinn i Norge 2010-2015 Rapportnr.: OR.17.16 ISBN nr.: 978-82-7520-750-8

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

Regional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum

Regional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum Regional satsing for mobilisering og kvalifisering Avdelingsdirektør Elise Husum Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskningsrådets regionale oppdrag «Forskningsrådet

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Rapport til EMMA-prosjektet

Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Rapport til EMMA-prosjektet Forfatter: Ole Jørgen Hanssen og Andreas Brekke OR.16.10 Navn ISBN: 978-82-7520-620-4/-82-7520-620-0 Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger?

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5

Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5 Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2011 Rapportnr.: OR.14.12 ISBN nr.: 978-82-7520-671-6 Rapporttype:

Detaljer

SmakÅs. Bård Gultvedt, direktør næringspolitikk og myndighetskontakt

SmakÅs. Bård Gultvedt, direktør næringspolitikk og myndighetskontakt SmakÅs Bård Gultvedt, direktør næringspolitikk og myndighetskontakt SmakÅs Godt samarbeid mellom næringsliv, forskning og offentlig sektor Fremtidig bioøkonomi Follo som kraftsentrum 2 NORGESGRUPPEN HAR

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no Økologisk sykehusmat Maiken Pollestad Sele oikos.no Bakgrunn: Delprosjekt under Grønt Sykehus - økologisk mat i helseforetakene Fordi regjeringen har et mål om at 15% av produksjon og forbruk skal være

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Dagsmeny for kvinner kcal

Dagsmeny for kvinner kcal Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE-avfallet hentet i distrikts Norge? Norge har et regelverk som tillater EE-returselskapene å

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet

Detaljer

Om tabellene. Juni 2016

Om tabellene. Juni 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 944305483 Foretaksnavn: Rissa kommune Navn: Liv Heide Kontonummer: 42130510021 Adresse: Rådhusveien 13 Postnr.: 7100 Rissa Telefon:

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Samfunnsregnskap for TINE Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Om tabellene. Desember 2015

Om tabellene. Desember 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Januar 2018 Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert

Detaljer