Nyttbart matsvinn i Norge 2011

Transkript

1 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge Rapport fra ForMat-prosjektet

2

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge Rapport fra ForMat-prosjektet Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Prosjektnummer: 1413 Prosjekttittel: ForMat kartlegging av matsvinn i Norge Oppdragsgivere: ForMat-prosjektet Oppdragsgivers referanse: Halfdan Kverneland Olafssøn, NHO Mat og Drikke Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Matsvinn Status Nasjonal statistikk Matens verdikjede Åpen 38 Godkjent: Dato: Prosjektleder (Sign) Forskningsleder (Sign) Østfoldforskning

4

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Mål og problemstillinger for prosjektet Metodikk og datagrunnlag Kartlegging i produksjonsbedrifter Kartlegging på grossistleddet Kartlegging i dagligvarehandel Forbrukerstudier omfang og årsaker til kasting av mat Plukkanalyser Relasjon til andre aktiviteter i ForMat og til forskningsprosjektet Food Waste Prevention Nettverk for kartlegging av matsvinn hos næringsmiddelprodusenter Nettverk for forebygging av matsvinn i verdikjeden fra næringsmiddelprodusenter til dagligvarehandel Resultater fra kartlegging 2010/11 og utvikling fra Matsvinn i produksjonsleddet Matsvinn på grossistleddet Matsvinn fra dagligvarehandelen Matsvinn fra forbrukerleddet gallupdata Matsvinn fra forbrukerleddet resultater fra plukkanalyser Årsaker til at matsvinn oppstår hos forbrukerne Forbrukernes adferd, holdninger og kompetanse i forhold til mat og matsvinn Diskusjon og konklusjoner Referanser Vedlegg 1 Fire hovedstrategier for forebygging av matsvinn I verdikjeder Østfoldforskning

6

7 Sammendrag Rapporten oppsummerer resultatene fra de to første årene med kartlegging av nyttbart matavfall i Norge i regi av ForMat-prosjektet, med hovedvekt på data for 2010 (data fra dagligvarehandel, grossistvirksomhet og produksjon) og fra 2011 (gallupdata). Datainnsamling og analyser er gjort med standardiserte metoder som skal følges over flere år for å analysere utvikling i mengder og verdier av matavfall og hyppighet av kasting av mat. ForMat-prosjektet ble startet i 2009 gjennom et samarbeid mellom bransjeorganisasjonene NHO Mat og Drikke (koordinator), NHO Mat og Landbruk, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF) og Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF). Prosjektet er støttet økonomisk av Miljøverndepartementet og Landbruks- og Matdepartementet, som også er representert som observatører i prosjektets styringsgruppe. I tillegg er det i 2011 også mottatt støtte fra Fiskeri- og Kystdepartementet, Nærings- og Handelsdepartementet og Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet. Prosjektet har fire delprosjekter, med et samlet budsjett på ca. 8,2 mill NOK over fire år: I. Kartlegging av nyttbart matavfall II. Nettverksprosjekter knyttet til spesielle verdikjeder eller problemstillinger for matavfall III. Kommunikasjon og formidling IV. Forebygging av matsvinn i verdikjeder Denne rapporten er først og fremst rettet mot resultater fra delprosjekt I på Kartlegging av matsvinn i Norge, men det gis også en kortfattet status for arbeidet med Nettverk II på Kartleggingsmetodikk og Nettverk IV på Forebygging gjennom verdikjeder. Totalt sett har arbeidet med kartlegging og forebygging av matsvinn fått betydelig økt fokus i bedriftene innenfor matsektoren i Norge i Kartleggingen omfatter 21 varegrupper innenfor totalt 9 hovedgrupper av matvarer. Data fra næringsmiddelprodusentene omfatter totalt 8 bedrifter innenfor 7 av de 9 hovedgruppene for 2010, og med et større antall produksjonsanlegg for flere av bedriftene. Totalt for 2009 og 2010 har 11 bedrifter bidratt med data innenfor 8 av de 9 varegruppene. Datagrunnlaget er bedriftenes egne kartlegginger av nyttbart matavfall. Analysene av matavfall fra dagligvarehandelen omfatter meget detaljerte data fra totalt 30 butikker spredt over hele landet, der alle produkter som ikke er solgt på vanlig måte er scannet og registert enten per enhet kastet (veid og prepakkede produkter) eller som nettovekt (produkter som ikke er prepakket). Analyser av kasting av mat fra forbrukerleddet er basert på gallupstudier der 1000 forbrukere ble intervjuet i uke 18 og 1000 i uke 34 med spørsmål om de hadde kastet mat innenfor de 21 varegruppene sist uke, og i så tilfelle hva som var hovedårsaken til at maten måtte kastes. Det ble også gjennomført en gallup blant 1000 forbrukere i uke 24 der intervjuobjektene fikk spørsmål om sin adferd, sine holdninger og sin kunnskap rundt mat og matsvinn. Resultatene fra kartleggingsarbeidet i 2010/11 viser relativt små variasjoner fra ett år til et annet. For produsentleddet er det vanskelig å trekke noen entydig konklusjon når det gjelder utviklingen, siden endringene som er vist nok i større grad skyldes sammensetning av bedriftsutvalget enn endringer i mengden matsvinn. På grossistleddet tyder dataene på en betydelig nedgang fra i mengden matsvinn for flere varegrupper, og en total nedgang på ca. 40%. I den store sammenhengen betyr denne nedgangen ikke så mye, siden prosent matsvinn i forhold til omsetning er svært lavt på grossistleddet. Østfoldforskning 1

8 Samlet matsvinn i de 30 dagligvarebutikkene som er med i kartleggingen gikk litt ned fra 3,39 til 3,35 prosent av omsetningen i butikker med ferskvareavdelinger/stort vareutvalg, mens tilsvarende tall for mindre butikker uten ferskvareavdeling viser en nedgang fra 3,65% til 3,54%. Totalt for alle de 30 butikkene var det en nedgang i prosent matsvinn fra 3,49 til 3,43%, eller en nedgang på ca. 1,7%. Det er for øvrig store variasjoner både når det gjelder prosent matsvinn av omsetning og endring i prosentpoeng fra mellom de 30 butikkene. I 2009 viste resultatene en variasjon mellom høyeste og laveste prosentvis matsvinn fra 7,26% til 1,79%, mens tilsvarende tall i 2010 var en variasjon mellom 5,93% og 1,76%. For de fleste varegruppene er det små eller ingen endringer fra 2009 til 2010 på dagligvareleddet. Dataene viser en betydelig nedgang i prosent svinn for friske grønnsaker (fra 7,4 til 4,9%) og friske poteter (fra 4,3% til 3,3%), mens det for ferske bakervarer vises en oppgang i prosent svinn fra ca. 6,3 til 7.9 % og for frisk frukt fra 4,2% til 4,5%. For brødvarer forklares økningen i svinn med økt varetrykk i butikk som følge av konkurranse mellom leverandører. Forklaringen på den reduserte svinnprosenten for grønnsaker er at 2 produktgrupper som har økt kraftig i omsetning fra 2009 til 2010, ikke viser en tilsvarende økning i mengden matsvinn. Tilsvarende for frukt har en viktig produktgruppe sunket en del i omsetning, noe som har ført til en økning i mengden svinn. Alle de fire største varegruppene i utvalget viser økning i antall tonn matsvinn fra ulike produktgrupper fra 2009 til 2010, og med til dels betydelige økninger for både ferske bakervarer, frisk frukt og melkeprodukter. Også for ferskt kjøtt og ferske egg er det en viss økning fra 2009 til 2010, selv om denne er langt mindre i antall tonn Resultatene fra forbrukerleddet viser at det er stor konsistens mellom de fire gallupseriene som er gjennomført i 2010 og 2011, med liten variasjon i andel av respondenter som sier de har kastet hver varegruppe. Blant de 21 varegruppene er det melk og fløte som hyppigst oppgis å bli kastet (21-26% av respondentene i 2011), dernest frisk frukt, friske grønnsaker, ferske bakervarer og fersk ferdigmat. Alle disse varierer mellom 16 og 22% av respondentene gjennom de fire gallupstudiene. Snacks, yoghurt/rømme og ost oppgis alle av ca. 15% av respondentene. Nytt i 2011 var at det også ble spurt om man hadde kastet gryterester fra kjøleskap eller direkte fra matlaging, og her oppga henholdsvis 30% og 23-24% at de hadde kastet denne type matrester. Fordi tidsserien fortsatt er kort er det vanskelig å tyde noe utviklingstrekk eller mønster ut av dataene, men for noen grupper synes det å være relativt klare forskjeller mellom andelen som har kastet mat i uke 18 og uke 34. Dette gjelder spesielt for friske grønnsaker, melk/fløte og yoghurt/rømme, der det er en lavere andel som oppgir å ha kastet mat i uke 34 enn i uke 18 begge år. Melk/fløte er også den eneste varegruppen som indikerer en klar nedgang i andel som oppgir å ha kastet mat, mens det for frisk frukt, snacks og ost er indikasjoner på en økende hyppighet av kasting. Dette kan både ha sammenheng med faktisk endring i adferd knyttet til kasting av mat, eller til at det skjer endringer i innkjøp og forbruk av de ulike matvarene, bla som følge av endringer i kostholdet. Tidsserien er imidlertid så kort, at det ikke bør trekkes noen konklusjoner knyttet til utvikling før etter at kartleggingen er gjennomført over noen år. I 2011 ble det i samarbeid mellom ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention gjennomført svært grundige plukkanalyser av restavfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal. Formålet var å få frem både mengder og sammensetning av matsvinn fra husholdningene, og med så detaljert informasjon at det både viser gjennomsnittsverdier og statistisk variasjon for de ulike Østfoldforskning 2

9 varegruppene. Inndeling av varegrupper som ble analysert fulgte i hovedtrekk den samme inndeling i 9 hovedgrupper som blir brukt i ForMat-prosjektets kartlegging. Totalt ble det beregnet at en gjennomsnittsinnbygger kastet 51,1 kg mat per år, basert på totaltallet per husholdning oppjustert til et år og delt på antall personer i en gjennomsnitts husholdning i Norge (2,22 personer i følge SSB Databank). De viktigste varegruppene målt i kilo per innbygger og år var friske frukt og grønnsaker (12,5 kg), gryte- og tallerkenrester (11,3 kg) og ferske brød (10,1 kg), Det er dermed godt samsvar mellom tallene fra plukkanalysene og galluptallene når det gjelder prioritering mellom de ulike varegruppene, siden de samme varegruppene ligger på topp i gallupundersøkelsen. Unntaket er melk/fløte som normalt ikke kastes i avfallet, men som tømmes i avløp før kartongene kastes. Det er også interessant å se at en stor andel av matsvinnet fortsatt ligger i originalemballasje når det kastes, siden nærmere 31% av bakervarene og 40% av kjøtt- og fiskevarene var emballert. Siden det gjennom ForMat- og Forskningsprosjektet er samlet inn og analysert data fra gallupstudier, spørreskjemaer i tilknytning til plukkanalyser og fra selve plukkanalysene, er det også mulig å sammenlikne svarene fra de ulike analysene. Det er relativt bra samsvar mellom undersøkelsene i forhold til rangeringen mellom de ulike varegruppene i forhold til hyppighet av kasting av mat. Tallerkenog gryterester ble oppgitt å ha blitt kastet av flest respondenter både i gallup- og spørreskjemaene, mens den endte som nummer tre i plukkanalysene. Ferske bakervarer og friske frukt og grønnsaker ble funnet i flest avfallssekker, og var nummer 2 i både gallup- og spørreundersøkelsene. Resultatene fra kartleggingen viser ikke store endringer i forhold til 2009/10, verken for næringsmiddelprodusenter, dagligvarebutikker eller for forbrukerleddet. Det eneste leddet i verdikjeden hvor det er registrert store endringer er for grossistleddet, hvor det er dokumentert en reduksjon av matsvinn på ca. 30% fra 2009 til Tallet omfatter en relativt høy andel av grossistvirksomheten i Norge, men utslaget for det samlede matsvinnet er lite, fordi grossistleddet står for en svært liten andel. Det kan heller ikke forventes store endringer i dataene og beregningene fra ett år til et annet det er de lange tidsseriene som er interessante og som vil vise hvorvidt tiltak for å redusere matsvinnet i ulike ledd vil kunne ha synlige effekter. I den sammenheng er det ønskelig å få flere aktører til og bidra med data, både på produsentleddet og på dagligvareleddet. Det er også ønskelig å rekruttere flere kommuner til å bli med på og gjennomføre detaljerte plukkanalyser, for å få et bredere grunnlag for å beregne matsvinn på husholdningsleddet. Siden datagrunnlaget nå er vesentlig bedre enn i 2008 er det foretatt en ny beregning av totalt matsvinn fra de ulike leddene i verdikjeden i Norge basert på data fra De nye beregningene viser at det oppstår noe mindre matsvinn enn beregnet i 2008 fra husholdningene ( mot tonn), mens det motsatte er tilfelle for dagligvarehandelen ( mot ). Bedre data for ferske bakervarer og frukt/grønnsaker er hovedårsaken til endringen for dagligvarehandelen. Grossistleddet har også blitt inkludert siden forrige kartlegging, men utgjør en svært liten andel sammenliknet med andre ledd i verdikjeden. Det er også gjort en ny samlet vurdering av matsvinn fra næringsmiddelindustrien, basert på både bedre og mer komplette data for svinnprosenter og produksjonsdata. Dette medfører at mengden matsvinn fra næringsmiddelindustrien i Norge beregnes til ca tonn per år. Det er også gjort en sammenstilling av de norske dataene med tilsvarende data fra Sverige og Danmark. Det er stor variasjon mellom landene, noe som både kan ha sammenheng med forskjeller i metodiske forutsetninger og i faktiske forskjeller i mengden matsvinn som oppstår i de ulike landene. Østfoldforskning 3

10 1 Innledning ForMat er et samarbeidsprosjekt som favner hele verdikjeden for mat- og drikkevaresektoren i Norge, foreløpig begrenset til mat som omsettes mot og benyttes i private husholdninger. ForMat ledes av en styringsgruppe med representanter fra NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Landbruk, Norges Colonialgrossisters Forbund, Dagligvarehandelens Miljøforum AS og Dagligvareleverandørenes Forening, og der Landbruks- og Matdepartementet og Miljøverndepartementet deltar som observatører. De to departementene bidrar med finansiering av prosjektet sammen med Fiskeri- og Kystdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet. I tillegg deltar Nofima Mat, LOOP og Østfoldforskning i utvalget med faglig ekspertise knyttet til mattrygghet, miljø og kommunikasjon. Målet med ForMat-prosjektet er å redusere nyttbart matavfall i Norge med 25% innen utløpet av Prosjektet har fire delprosjekter, med et samlet budsjett på ca. 8,2 mill NOK over fire år: I. Kartlegging av nyttbart matavfall II. Nettverksprosjekter knyttet til spesielle verdikjeder eller problemstillinger for matavfall III. Kommunikasjon og formidling IV. Forebygging av matsvinn i verdikjeder I tillegg er ForMat-prosjektet tett koblet opp mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention, som er et samarbeidsprosjekt mellom Østfoldforskning, SIFO og Nofima Mat, finansiert av Matprogrammet i Forskningsrådet med 10 mill NOK over fire år. Dette er den andre rapporten fra ForMat-prosjektet, og omhandler resultater fra kartlegging av matsvinn i Norge fra produsenter, grossistledd, dagligvarehandel og fra forbrukerleddet. Rapporten er basert på samme metodikk som lå til grunn for fjorårets rapport (Hanssen & Schakenda 2010), og med datagrunnlag for produsent-, grossist- og dagligvareleddet fra Data knyttet til forbrukerleddet som er samlet inn via web-basert gallup er innsamlet i Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra Nettverk II på kartlegging av matsvinn i næringsmiddelbedrifter (Møller et al. 2011), og en foreløpig status for arbeidet som er startet opp i Nettverk IV på forebyggingsstrategier i verdikjeder. Årets rapport gir også en oppsummering av resultatene fra plukkanalyser som er gjennomført av avfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal, og som danner grunnlag for å estimere mengder og sammensetning av matsvinn fra forbrukerleddet i Norge. Østfoldforskning 4

11 2 Mål og problemstillinger for prosjektet Målet for delprosjekt I i ForMat er å få oversikt over og kunnskap om mengder/verdier og sammensetning av nyttbart matavfall i Norge, med fokus på hele verdikjeden fra produksjon via distribusjon og omsetning til forbruk. I tillegg er det et mål å legge til rette for å kunne følge utviklingen knyttet til mengden nyttbart matavfall over tid, og øke kunnskapsnivået om årsaker til at mat ender som avfall i de ulike leddene. Gjennom koblingen mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention skal data som innhentes gjennom ForMat-prosjektet være grunnlag for mer grundige og dyptgående analyser, bla. gjennom et integrert dr.gradsstudium ved SIFO. Gjennom å oppfylle disse delmålene vil delprosjekt I bidra til å nå hovedmålet med ForMat, med reduksjon av mengden nyttbart matavfall med 25% innen utgangen av Østfoldforskning 5

12 3 Metodikk og datagrunnlag For å få et grunnlag for å kartlegge status og utviklingstrekk knyttet til nyttbart matavfall i Norge over en lengre tidsserie, er det valgt ut 9 varegrupper med totalt 21 undergrupper som er basis for kartleggingsarbeidet gjennom verdikjeden. Begrunnelsen for valg av og inndeling i varegrupper og undergrupper er beskrevet hos Hanssen (2010) som også beskriver metodikken som er benyttet mer i detalj. I prosjektet er det valgt som hovedtilnærming å kvantifisere sammensetningen av og mengden av matsvinn fra produksjonsleddet, fra grossistleddet og fra dagligvarehandel. For forbrukerleddet er det valgt en tilnærming med bruk av gallupundersøkelser der intervjuobjektene oppgir om de har kastet mat fra de 21 varegruppene siste uke eller ikke. Bakgrunnen er at det ville være alt for omfattende og kostnadskrevende i forhold til rammen for prosjektet å legge opp til å bruke kvantifiserte analyser gjennom såkalte plukkanalyser, for å følge en utvikling over tid. 3.1 Kartlegging i produksjonsbedrifter Mengden nyttbart matavfall som er generert i produksjonsleddet for de 21 varegruppene er kartlagt i samarbeid med deltagende bedrifter i ForMat-prosjektet. Det er innhentet data fra et antall produksjonsenheter knyttet til hver varegruppe. Totalt har 8 bedrifter bidratt med data, som dekker 7 av de 9 hovedgruppene som inngår i kartleggingen. For å få oversikt over den årlige mengden av nyttbart matavfall fra bedriften, er det benyttet to hovedmetoder for å beregne avfallsmengdene, avhengig av hvor god oversikt bedriftene har hatt over mengden nyttbart matavfall som oppstår i prosessen. I. Dersom bedriften har full oversikt over hvor mye nyttbart produkt som kastes i de ulike prosessleddene (gjerne samlet) gjennom registrering med skanner av emballerte produkter som kastes, veiing og registrering av produktvekt, fakturaoversikt fra bedrifter som mottar denne type avfall for behandling etc., kan dette tallet benyttes som grunnlag for rapportering. II. Dersom bedriften kun har, eller kan skaffe oversikt over totalmengde avfall som genereres, kan det gjøres et kvalifisert overslag over mye av dette avfallet som er nyttbart matavfall ut fra kriteriene over, der den beregnede andelen nyttbart matavfall benyttes som grunnlag for rapportering. Dataene som er oppgitt av den enkelte bedrift er brukt direkte inn i analysene, gjennom å beregne prosentvis svinn i forhold til produksjonsmengde. Tonnasje er brukt som basis her fordi ikke alle bedriftene ønsket å oppgi produksjonsverdien for virksomheten, og dette ikke har noen betydning så lenge vareproduksjonen er relativt ensartet med hensyn til verdi av produktene. Det har vært et eget nettverk i ForMat-prosjektet i 2011 som har utviklet nytt og bedre grunnlag for kartleggingsarbeidet i næringsmiddelbedrifter, og som vil bli tilbudt bedrifter å bruke fremover. Bedriftene kan her få tilgang til metodikk som sikrer at alle samler inn data etter en felles mal, at det klart fremgår hvilke prosesser og hvilke typer matsvinn som inngår, og som foreslår nøkkeltall som kan brukes i både Østfoldforskning 6

13 rapporterings- og forbedringsarbeid. Rapporten vil bli tilgjengelig via ForMats hjemmesider i løpet av vinteren Kartlegging på grossistleddet Estimatene for nyttbart matavfall på grossistleddet er gjort med utgangspunkt i registreringer av alt svinn som har skjedd på et større antall grossistlagre i Norge, og stammer fra en stor aktør i bransjen. Dataene omfatter de varegrupper som blir distribuert via egne grossistselskap i Norge, og omfatter bare i liten grad varegrupper som distribueres direkte fra produsent til butikk, som bla. inkluderer: - Ferske bakervarer - Fersk uemballert fisk som selges via fiskedisk - Flytende meieriprodukter (melk og fløte) - Øl og mineralvann. For de tre første gruppene som inngår i ForMat-registreringen blir derfor ikke tallgrunnlaget fullstendig gjennom hele verdikjeden. Registreringene er gjort for totalt 67 varegrupper innenfor mat- og drikkeområdet, der det ikke er direkte overlapp mellom den inndelingen som brukes i dagligvareleddet og på grossistleddet. Det har derfor ikke vært mulig å skille ut alle varegruppene på grossistleddet etter samme struktur som på dagligvareleddet. Alle svinnregistreringene er gjort med utgangspunkt i nettoverdi for produktet, og det er beregnet prosent svinn i forhold til omsetning for den enkelte varegruppe. Svinnregistreringen omfatter også registrering av årsak med vekt på to hovedkategorier: - Ikke salgsvare pga for kort gjenværende tid i forhold til datomerking - Brekkasje som følge av at emballasjen eller produktet er ødelagt i håndtering eller transport. 3.3 Kartlegging i dagligvarehandel Kartleggingen av nyttbart matavfall fra dagligvareleddet er basert på oversikt over alt som blir registrert som ikke solgt fra 30 butikker fra en av de store dagligvarekjedene i Norge. Butikkene dekker et representativt utsnitt av dagligvarehandelen i Norge, knyttet til geografisk lokalisering, plassering fordelt på tettbebyggelse og mer spredt bebodde områder, og butikker med og uten ferskvareavdeling. Registrerte produkter som ender som matavfall er registrert med nettoverdi, og summen av nettoverdi av matavfallet er summert for de viktigste produktgruppene innenfor hver av de 21 varegruppene. I tillegg er omsetningen for hver av de 30 butikkene innhentet fra selskapet, både totalt for alle varegrupper og for de 21 varegruppene som er analysert. Produktgruppene som inngår i kartleggingen av matavfall utgjør totalt ca. 44 % av totalomsetningen i de 30 butikkene, slik at produktene totalt sett dekker de viktigste områdene med matavfall. Mengden nyttbart matavfall er analysert som prosent i forhold til omsetning både for alle varegruppene som omsettes og for de 21 varegruppene som analyseres spesielt. De 21 varegruppene som analyseres er ikke representative for hele vareutvalget i dagligvarehandelen med hensyn til matavfall, siden flere store varegrupper med høy omsetning og lav andel avfall ikke inngår (mineralvann, øl, og ikke næringsmiddelprodukter som tobakk, vaskemidler etc). Østfoldforskning 7

14 For å beregne antall tonn nyttbart matavfall som kastes fra dagligvarehandelen, er det også laget estimater for nettoverdi per kg produkt innenfor de ulike produkt- og varegruppene. Dette er gjort med basis i svinndata for de ulike varegruppene, og ut fra gjennomsnittsverdier for nettoverdi per kg for de dominerende produktene som kastes innenfor hver varegruppe. Siden flere av produktgruppene er svært sammensatte og med mange produkter representert, vil det ikke være mulig å få en eksakt riktig vekt for hver varegruppe, men det antas at feilmarginene er innenfor akseptable rammer. For å analysere utvikling i antall tonn matsvinn fra 2009 til 2010 er tallgrunnlaget justert for endring i konsumprisindeksen for de aktuelle varegruppene i perioden. 3.4 Forbrukerstudier omfang og årsaker til kasting av mat For forbrukerleddet er det lagt opp til gallupstudier i prosjektet 3 ganger per år, der alle undersøkelsene i 2010 er gjennomført som webpaneler med 1000 respondenter av Norstat, som del av selskapets ukentlige datainnhenting. Dette er en langt mer effektiv måte å skaffe til veie data på enn tradisjonelle telefonintervjuer, men kan gi noen skjevheter i utvalget knyttet til hvem som har tilgang til PC og internett, spesielt i de eldste aldersgruppene. Det er gjort tester av utvalget knyttet til de egenskapsdata som benyttes for hver respondent, men det er ikke funnet vesentlige avvik fra forventet fordeling i utvalget. I to omganger er 1000 forbrukere spurt om de har kastet mat og/eller matrester i løpet av siste uke fra de 21 varegruppene som inngår i utvalget. Disse undersøkelsene ble gjennomført i uke 18 og uke 34 i 2011, og er ment å skulle fortsette i samme ukenummer i fire år fremover for å analysere evt. utviklingstrekk over tid. Bakgrunnen for de to tidspunktene var ønsket om å kunne se evt. forskjeller mellom utenlandsk produsert frukt og grønnsaker (uke 18) og norskproduserte varer (uke 34). Dersom det ble oppgitt at man hadde kastet et produkt innenfor en av 7 varegrupper, ble man automatisk rutet over til oppfølgingsspørsmål knyttet til hva som var den viktigste årsaken til at man kastet mat fra denne varegruppen. I tillegg ble det gjennomført en egen gallupstudie i uke 35, der det ble spurt en rekke mer generelle spørsmål om matavfall, uten kobling til analyser av spesifikke produktgrupper. Her ble det spurt om forbrukernes holdninger, adferd og kunnskaper om matavfall i Norge. Spørsmålene tok utgangspunkt i handle-, matlagings- og spisevaner, og med standard svaralternativer knyttet til et antall påstander respondentene måtte forholde seg til. Utforming av spørsmålene ble gjort av Østfoldforskning i samarbeid med styringsgruppen og SIFO v/annechen Bugge. 3.5 Plukkanalyser I et samarbeid mellom ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention ble det i 2011 gjennomført grundige plukkanalyser av avfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal i april Analysene ble foretatt ved at kommunene hentet ut avfallssekker fra i alt 121 husstander i Fredrikstad og 122 husstander i Hallingdal fra områder som ble definert som representative for husstander i områder med eneboliger og rekkehus i de to kommunene. De to kommunene ble valgt ut fordi de ikke har Østfoldforskning 8

15 kildesortering av plast og matavfall, og det dermed kan antas at alt matavfallet er i tilstede i avfallet. Sekkene ble gjennomgått og matavfallet ble sortert i 12 delfraksjoner ut fra type mat og om det kunne karakteriseres som nyttbart matsvinn eller ikke. Det ble også registrert om maten var emballert eller ikke, og om mulig også hvilken utløpsdato som var angitt på emballasjen. Analysene er derfor betydelig mer detaljert enn vanlige plukkanalyser, og gir et svært grundig bilde av matsvinnet fra husholdningene som var inkludert. Det ble beregnet et totalt omfang av matsvinn fra en gjennomsnittshusholdning i hver kommune, basert på et gjennomsnitt for antall personer i hver husholdning i Norge. Det ble gjort korrigering av beregningen i forhold til avfallsstatistikken for kommunene og mengden restavfall som oppsto i I tilegg til plukkanalysene ble det også gjennomført en spørreundersøkelse i de samme områdene som avfallet til plukkanalysene ble hentet inn fra. På grunn av krav til anonymitet i datagrunnlaget ble det ikke gjort noen direkte kobling mellom respondentene og husstandene avfallet ble hentet fra. Det er derfor ikke gitt at det er de samme husstandene som har svart på spørreskjemaet som avfallet er hentet fra. Siden spørreundersøkelsen er gjennomført i samme område og rett i etterkant av innsamling av avfallet, er det grunn til anta at svarene på skjemaene er rimelig representative for husholdningene avfallet kommer fra. Det ble sendt ut ca. 450 spørreskjemaer, og det ble mottatt skjema fra totalt 161 husstander. Østfoldforskning 9

16 4 Relasjon til andre aktiviteter i ForMat og til forskningsprosjektet Food Waste Prevention Kartleggingen av matsvinn gjennom de ulike ledd i verdikjeden gir grunnlag for synergieffekter både med andre delprosjekter i ForMat-prosjektet og med forskningsprosjektet Food Waste Prevention. Kartlegging og analyser av matsvinn har bidratt med viktig informasjon til både nettverksprosjektene for lønnsom holdbarhet og for kartlegging av matsvinn i næringsmiddelbedrifter. I tillegg har prosjektet bidratt med viktig kunnskap inn i Delprosjekt III for kommunikasjon og formidling, både til valg av målgrupper for tiltak og for spissing av budskap i arbeidet. Videre har resultatene blitt benyttet i Delprosjekt IV som har fokus på forebygging av matsvinn i nettverk mellom bedrifter i matens verdikjeder, med konkretisering av strategier og tiltak for forebygging på tvers av bedriftene i verdikjeden. Det er også sterk synergi mellom kartleggingen som skjer i ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention, siden dataene som samles inn i ForMat kan bearbeides videre i forskningsprosjektet for å finne dypereliggende sammenhenger og årsaker til matsvinn. Spesielt har synergien vært stor når det gjelder analyser av data fra plukkanalysene som er gjennomført i 2011, når det gjelder galluptallene og når det gjelder data fra dagligvarebutikkene. Materialet som er tilgjengeliggjort gjennom koblingen mellom de to prosjektene vil danne grunnlag for forskningspublikasjoner i som vil bidra til å flytte kunnskapsfronten på området nasjonalt og internasjonalt. Publisering vil skje innenfor de rammer som avtaler med deltagerne i ForMat-prosjektet setter. 4.1 Nettverk for kartlegging av matsvinn hos næringsmiddelprodusenter Det ble på slutten av 2010 tatt initiativ fra styringsgruppen i ForMat til å etablere et nettverk for å utvikle et felles metodegrunnlag for å kartlegge og følge utvikling i mengder og sammensetning av matsvinn fra næringsmiddelbedrifter i Norge. Prosjektet ble finansiert via ordningen med Produktutviklingsnettverk i Næringsmiddelindustrien som ble administrert av Nofima på vegne av Innovasjon Norge. Følgende bedrifter deltok som partnere i nettverket: Nortura, Tine, BAMA, Fjordland og Mills. I tillegg deltok Østfoldforskning og Nofima som FoU-miljøer for å støtte opp under nettverket. Arbeidet i nettverket har resultert i en rapport som inngår i publikasjonsserien fra ForMat-prosjektet (Møller et al. 2011). Utgangspunktet for nettverket var den foreløpige metodikken som var utviklet i første fase av ForMatprosjektet (Hanssen 2010), som var benyttet av bedrifter som grunnlag for rapportering av matsvinn for Disse tallene ble presentert i ForMat-rapporten for 2010 (Hanssen & Schakenda 2010). Gjennom nettverksarbeidet ble det gjort flere viktige presiseringer i arbeidsmetodikken for kartlegging av matsvinn i næringsmiddelbedriftene, og flere av resultatene er relevante også for andre ledd i verdikjeden. Blant annet ble det foreslått å endre begrepet nyttbart matavfall til matsvinn, for å unngå å bruke avfallsbegrepet om noe som er en potensiell produktressurs. Det er også gjort en grenseoppgang for hva som registreres og rapporteres som matsvinn fra næringsmiddelbedrifter (se Figur 1). Østfoldforskning 10

17 Dato, holdbarhetstid utløpt Paknings- eller merkefeil Kvalitets- eller produksjonsfeil Brekkasje Kan ikke omsettes Enkelt - hendelser Andre årsaker Sum tonn matsvinn Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Figur 1 Prinsippskisse for registrering av matsvinn i næringsmiddelbedrifter (Fra Møller et al. 2011) Prosjektet gikk også inn på hvordan bedriftene kan bruke kartlegging som grunnlag for å forebygge matsvinn, og dermed bidra til å redusere mengden mat som kastes. Det er presentert et skjema der bedriftene gjennom en intern prosess kan fordele matsvinnet for ulike produktgrupper etter egentlige årsaker, og dermed få et bedre grunnlag for å få ideer til løsninger på problemene (Figur 2 Årsak (tonn matsvinn) Produktgrupper Produktgruppe Produktgruppe Produktgruppe Andre varegrupper Totalt Østfoldforskning 11

18 Figur 2 Skjema for kartlegging av egentlige årsaker til matsvinn i næringsmiddelproduksjon (fra Møller et al. 2011) Som en direkte følge av prosjektet har også flere bedrifter startet mer systematisk arbeid med å kartlegge matsvinn i egen virksomhet. Tine og BAMA presenterte sitt arbeid på ForMat-konferansen i oktober 2011, og har allerede fått frem spennende muligheter for å avfallsreduserende tiltak. 4.2 Nettverk for forebygging av matsvinn i verdikjeden fra næringsmiddelprodusenter til dagligvarehandel Selv om matsvinn oppstår hos ulike aktører i verdikjeden (næringsmiddelprodusent, grossist, dagligvarebutikk), er det klart at mange av årsakene til at mat må kastes og blir matsvinn kan ligge i grensesnittet mellom de ulike aktørene. Det ble derfor tidlig i 2011 igangsatt et forprosjekt med noen sentrale aktører i bransjen for å få et overordnet bilde av årsaker til at matsvinn oppstår gjennom verdikjeden, og foreslå hovedstrategier for å forebygge og redusere matsvinnet. Det ble valgt ut noen varegrupper som er særlig viktige når det gjelder omfang av matsvinn, og hvor potensialet for reduksjon følgelig er størst i lys av målet om 25% reduksjon. Følgende varegrupper ble derfor valgt ut som grunnlag for diskusjon i forprosjektet: - Ferske bakervarer - Friske frukt og grønnsaker - Ferskt kjøtt - Fersk ferdigmat. Følgende bedrifter og virksomheter var representert i forprosjektet: Mills, Nortura, BAMA, Bakers, NHO Mat og Drikke, Dagligvarehandelens Miljøforum, Nofima og Østfoldforskning. Som ledd i forprosjektet ble det gjennomført grundige analyser av mulige årsaker til at det oppstår matsvinn i matens verdikjede, og med spesiell fokus på rotårsaker eller egentlige årsaker. Når årsaken til matsvinn oppgis som ikke salgsvare/utgått på dato, så ble det gjort forsøk på å klargjøre hvilke forhold som gjør at maten ikke lar seg omsette innenfor normale salgsperioder. Det ble innhentet data om egentlig årsaker til at matsvinn oppstår i butikker i Norge gjennom spørreskjemaer til et utvalg butikksjefer fra norske dagligvarebutikker, der de skulle prioritere hvilke 3 av totalt 13 årsaker til at matsvinn oppstår for 7 ulike produktgrupper. De tre prioriterte årsakene ble deretter rangert og der viktigste årsak fikk 3 poeng, nest viktigste 2 poeng og tredje viktigste 1 poeng. Resultatene er vist i Figur 3, der det fremgår at følgende årsaker er rangert på topp: 1. Bestiller for mye varer i forhold til omsetningen (i denne er det flere underliggende forhold av betydning) 2. Unødvendig høyt vareutvalg 3. For store enheter butikk-pakninger (som gir for mange enheter Forbrukerpakning i forhold til omsetningen) 4. Tar inn for mye varer for å få høyt varetrykk. Østfoldforskning 12

19 Figur 3 Oppgitte årsaker til at mat må kastes i dagligvarebutikker og ender som matsvinn Basert på grunnlagsarbeidet som var gjort med å definere forslag til hovedstrategier for forebygging av matavfall og det analysearbeid som gruppen selv har foretatt og redegjort for i kap. 4, er det foreslått fire hovedstrategier for forebygging. Disse hovedstrategiene er koblet direkte opp mot det som anses som de fire primære hovedårsakene til at mat blir kastet i verdikjeden frem til butikk. I denne rapporten er de fire strategiene beskrevet kort på et overordnet nivå uten å gå inn på forhold knyttet til enkelte produktgrupper eller varegrupper, siden dette er et arbeid som må gjøres gjennom bransjerettede oppfølgingsprosjekter. Arbeidsgruppen kom frem til fire hovedstrategier (og årsaker) som viktigst i arbeidet med å forebygge matavfall i verdikjeden, og at det bør kunne danne et godt grunnlag både for å registrere betydningen av de ulike årsakene til matavfall og for å definere konkrete tiltak og handlingsplaner i de ulike distribusjonskjedene. De fire hovedstrategiene er nærmere beskrevet i vedlegg 1 til rapporten: Forprosjektet ble sluttført i april 2011, og ble vedtatt videreført av styringsgruppen for ForMat i mai Det ble invitert til oppstartsmøte for et hovednettverk med delnettverk for følgende matprodukter i september 2011: - Ferske bakervarer - Friske frukt og grønnsaker - Ferske kjøttvarer - Meieriprodukter - Ferske ferdigretter Hovedprosjektet gjennomføres i ett hovednettverk med delnettverk for hver av varegruppene, og der både dagligvarekjedene og næringsmiddelprodusenter deltar aktivt i hver delnettverk. Arbeidet vil pågå frem til Østfoldforskning 13

20 høsten 2012 med både nettverkssamlinger i hovednettverket og i delnettverkene mellom fellessamlingene. Nettverksarbeidet skal lede frem til: - Økt kunnskap om egentlige årsaker til at matsvinn oppstår for de ulike matvaregruppene. - Forslag til strategier og tiltak som kan gjennomføres av den enkelte virksomhet eller på tvers av verdikjeden, for å forebygge matsvinn. - Metodikk og verktøy som kan bidra til at bedriftene selv kan gjennomføre liknende prosjekter i fremtiden. Østfoldforskning 14

21 5 Resultater fra kartlegging 2010/11 og utvikling fra Matsvinn i produksjonsleddet Resultatene fra analysene av matsvinn fra næringsmiddelprodusenter i 2010 er vist i Figur 4. Dataene fra 2010 er i stor grad i overensstemmelse med data fra 2009, men det er avvik for frukt og grønnsaker, meierivarer og for tørrvarer der det har vært endringer i utvalget av bedrifter som er med. Bortsett fra disse gruppene så er endringene fra innenfor feilmarginene for datagrunnlaget, og det er ingen tegn til større endringer mellom årene. Det kan dermed antas at nivåene for svinnprosenter er rimelig riktig for de fleste gruppene, og det vil være interessant å følge utviklingen over en lengre tidsperiode for å få et bilde på om matsvinnet går opp eller ned prosentvis og totalt sett. 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Figur 4 Matsvinn i prosent av produksjon for 9 hovedgrupper av matprodukter (se teksten over for forklaring på store endringer for noen varegrupper) I Figur 5 er det vist utvikling i svinnprosent for tre spesifikke bedrifter som har levert data som er innhentet med basis i likeverdige metoder for Østfoldforskning 15

22 14,0 12,0 10,0 8,0 6, ,0 2,0 0,0 A B C Figur 5 Prosent nyttbart matsvinn i prosent av tonn produsert for tre næringsmiddelbedrifter fra Som det fremgår av figuren er det svært liten forskjell mellom andelen matsvinn i forhold til produksjon for de tre bedriftene, noe som viser at metodikken også her er konsistent for å måle mengden matsvinn. Siden bedriftene ikke hadde satt fokus på matsvinn før 2011 var det heller ingen grunn til å forvente noen endring i denne perioden. 5.2 Matsvinn på grossistleddet Resultatene fra svinnregistrering på grossistleddet er vist i Figur 6 og indikerer at matsvinnet på grossistleddet ligger på et svært lavt nivå sammenliknet med andre ledd i verdikjeden, i størrelsesorden mellom 0,1 og 0,4 prosent. Dette er et lavere tall enn det som ble presentert i fjorårets rapport, fordi det ikke hadde blitt tatt hensyn til at noen av årsakskodene som svinn ble registrert på, ikke innebar at maten faktisk endte som svinn. Årsaken til at noen varegrupper har 0 i svinnprosent på grossistleddet er at disse varegruppene i all hovedsak har direktedistribusjon (bakervarer, fersk fisk og sjømat). Tre av gruppene har kombinasjon av grossist- og direktedistribusjon (frukt og grønnsaker, kjøtt og meierivarer). Svinnet fra grossistleddet er redusert betydelig fra 2009 til 2010, siden det totale matsvinnet har gått ned med fra 0,24 % til 0,14%, en reduksjon på over 40%. Hva som er forklaringen på den store nedgangen i matsvinn er ikke klarlagt. Østfoldforskning 16

23 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Figur 6 Matsvinn fra 9 hovedgrupper av mat på grossistleddet Matsvinn fra dagligvarehandelen Prosent matsvinn innenfor de 21 varegruppene som er med i kartleggingsarbeidet viste små endringer fra 2009 til 2010 samlet sett i de 30 butikkene. De fleste endringene ligger innenfor det som vil være en naturlig feilmargin i forhold til usikkerhet i datagrunnlaget, og det må påpekes at det er de langsiktige trendene som er mest interessant i dette kartleggingsarbeidet. Samlet matsvinn gikk litt ned fra 3,39 til 3,35 prosent av omsetningen i butikker med ferskvareavdelinger/stort vareutvalg, mens tilsvarende tall for mindre butikker uten ferskvareavdeling viser en nedgang fra 3,65% til 3,54%. Totalt for alle de 30 butikkene var det en nedgang i prosent matsvinn fra 3,49 til 3,43%, eller en nedgang på ca. 1,7% (Figur 7). Totalt svinn for alle varegrupper (ikke bare matsvinn) fra de 30 butikkene viste for øvrig en oppgang fra , fra 1,82% til 2,06%. Østfoldforskning 17

24 4,00 Prosent svinn av hele varesortiment Prosent matsvinn for 21 varegrupper 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Butikker med ferskvare Butikker uten ferskvare Totalt alle butikker Figur 7 Utvikling i matsvinn og generelt svinn som ender som avfall mellom ulike typer butikker fra Det er for øvrig store variasjoner både når det gjelder prosent matsvinn av omsetning og endring i prosentpoeng fra mellom de 30 butikkene. I 2009 viste resultatene en variasjon mellom høyeste og laveste prosentvis matsvinn fra 7,26% til 1,79%, mens tilsvarende tall i 2010 var en variasjon mellom 5,93% og 1,76%. En butikk viste en nedgang fra 2009 til 2010 på 2,10 prosentpoeng, mens det på den andre siden var det to butikker som viste økning på ca. 1 prosentpoeng fra (Figur 8). Det var omtrent like mange butikker som reduserte sitt matsvinn i prosent av omsetning (16) som butikker som økte sitt matsvinn (14). Østfoldforskning 18

25 Endring i prosentpoeng fra Nyttbart matsvinn i Norge ,50 Endring i matsvinn for dagligvarebutikker ,00 0,50 0,00-0,50-1,00-1,50-2,00-2, Butikk nummer Figur 8 Endring i prosent matsvinn i forhold til omsetning for de 30 butikkene som er med i kartleggingen i ForMat I Figur 9 og Figur 10 er det vist endringer i prosent svinn av omsetning for de ulike varegruppene som blir kartlagt i prosjektet. For de fleste varegruppene er det små eller ingen endring fra 2009 til Dataene viser en betydelig nedgang i prosent svinn for friske grønnsaker (fra 7,4 til 4,9%) og friske poteter (fra 4,3% til 3,3%), mens det for ferske bakervarer vises en oppgang i prosent svinn fra ca. 6,3 til 7.9 % og for frisk frukt fra 4,2% til 4,5% (Figur 9). For brødvarer forklares økningen i svinn med økt varetrykk i butikk som følge av konkurranse mellom leverandører. Forklaringen på den reduserte svinnprosenten for grønnsaker er at 2 produktgrupper som har økt kraftig i omsetning fra 2009 til 2010, ikke viser en tilsvarende økning i mengden matsvinn. Tilsvarende for frukt har en viktig produktgruppe sunket en del i omsetning, noe som har ført til en økning i mengden svinn (Figur 9). Østfoldforskning 19

26 9,00 Prosent matsvinn av omsetning utvalgte varegrupper I 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Frossen ferdigmat 2.1 Frisk frukt 2.2 Friske grønnsaker 2.3 Friske poteter 3.1 Ferske bakevarer 4.1 Ferdigmat 4.2 Kjøttpølser 4.3 fersk Kjøttpålegg og posteier Figur 9 Endring i prosent matsvinn i forhold til omsetning for 8 varegrupper i de 30 dagligvarebutikkene fra For varegruppene som vises i Figur 10 er det en liten nedgang i matsvinnet for kjøttdeig og farser og for ost, mens det vises en liten økning i matsvinnet for ferske egg og melkeprodukter. Svinnet av melkeprodukter økte fra ca. 0,9% til nesten 1,4% fra 2009 til 2010 (Figur 10). Alle disse endringene er innenfor feilmargin for datagrunnlaget. Østfoldforskning 20

27 7,00 Prosent matsvinn av omsetning utvalgte varegrupper II 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Fersk fisk 6.1 Ferskt kjøtt 6.2 Kjøttdeig og farser 7.1 Ferske egg 8.1 Melkeprodukter 8.2 Ost 9 Tørrvarer Figur 10 Endring i prosent matsvinn i forhold til omsetning for 7 varegrupper og samlet for tørrvarer i de 30 dagligvarebutikkene I forhold til endringer i antall tonn matsvinn fra ulike produktgrupper fra 2009 til 2010 fra de 30 butikkene som inngår i utvalget, viser alle de fire største varegruppene i utvalget økning, og med til dels betydelige økninger for både ferske bakervarer, friske grønnsaker og melkeprodukter. Også for ferskt kjøtt og ferske egg er det en viss økning fra 2009 til 2010, selv om denne er langt mindre i antall tonn (Figur 11). Østfoldforskning 21

28 Tonn pr. varegruppe Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Tonn nyttbart matavfall for 30 butikker Figur 11 Endring i beregnet antall tonn matsvinn fra 30 matbutikker fra 2009 til Matsvinn fra forbrukerleddet gallupdata Resultatene fra gallupstudiene som er gjennomført to ganger i 2010 og to ganger i 2011, alle med 1000 intervjuobjekter er vist i Figur 12. Resultatene viser at det er stor konsistens mellom de fire seriene, med liten variasjon i andel av respondenter som sier de har kastet hver varegruppe. Blant de 21 varegruppene er det melk og fløte som hyppigst oppgis å bli kastet (21-26% av respondentene i 2011), dernest frisk frukt, friske grønnsaker, ferske bakervarer og fersk ferdigmat. Alle disse varierer mellom 16 og 22% av respondentene gjennom de fire gallupstudiene. Snacks, yoghurt/rømme og ost oppgis alle av ca. 15% av respondentene. Nytt i 2011 var at det også ble spurt om man hadde kastet gryterester fra kjøleskap eller direkte fra matlaging, og her oppga henholdsvis 30% og 23-24% at de hadde kastet denne type matrester (Figur 12). Fordi tidsserien fortsatt er kort er det vanskelig å tyde noe utviklingstrekk eller mønster ut av dataene, men for noen grupper synes det å være relativt klare forskjeller mellom andelen som har kastet mat i uke 18 og uke 34. Dette gjelder spesielt for friske grønnsaker, melk/fløte og yoghurt/rømme, der det er en lavere andel som oppgir å ha kastet mat i uke 34 enn i uke 18 begge år. Melk/fløte er også den eneste varegruppen som indikerer en klar nedgang i andel som oppgir å ha kastet mat, mens det for frisk frukt, snacks og ost er indikasjoner på en økende hyppighet av kasting (Figur 12). Dette kan både ha sammenheng med faktisk endring i adferd knyttet til kasting av mat, eller til at det skjer endringer i innkjøp og forbruk av de ulike matvarene, bla som følge av endringer i kostholdet. Tidsserien er imidlertid så kort, at det ikke bør trekkes noe konklusjoner i forhold til utvikling før kartleggingen har vært gjennomført over flere år. Østfoldforskning 22

29 Prosent av respondenter gjeldende uke Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Andel som oppgir å ha kastet ulike matvarer siste uke - fordelt per uke 35 Uke Uke Uke Uke Figur 12 Andel av respondenter i gallupundersøkelser som svarer at de har kastet ulike varegrupper siste uke - utvikling fra Resultatene fra 2010 viste at det var store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder hyppigheten av matkasting, med aldersgruppen år på topp og aldersgruppen over 60 år som den som kastet minst (Hanssen & Schakenda 2010). I Figur 13 er det vist endring i prosentpoeng mellom 2010 og 2011 samlet for de to årlige gallupundersøkelsene fordelt på de fire aldersgruppene i kartleggingen. Selv om resultatene i stor grad spriker, fremstår det et mønster som indikerer at aldersgruppen år faktisk oppgir enda hyppigere kasting av mat i 2011 enn i 2010, og at andelen som oppgir å ha kastet fersk ferdigmat har økt med 8 prosentpoeng, ost med 5,5 prosentpoeng og ferske kjøttretter med 4,3 prosentpoeng (Figur 13). Aldersgruppen under 25 år oppgir betydelig lavere kasting av fersk ferdigmat, ferske kjøttretter og yoghurt/rømme (4-4,5 prosentpoeng). Frisk frukt viser økning i kasting i alle aldersgrupper, mens melk/fløte viser tilsvarende nedgang i alle aldersgrupper. Alle aldersgrupper bortsett fra de yngste viser en svak økning i hyppighet av matkasting fra 2010 til 2011 (Figur 13). Østfoldforskning 23

30 Endring i prosentpoeng fra Nyttbart matsvinn i Norge Frisk frukt Friske grønnsaker Ferske bakevarer Fersk ferdigmat Fersk kjøttpålegg Ferske kjøttretter Snacks Melk og fløte Yoghurt og rømme Ost Gjennomsnitt -4-6 Under 25 år år år 60+ år Figur 13 Endring i prosentpoeng fra 2010 til 2011 for hvor mange som oppgir å ha kastet mat innenfor 9 hovedgrupper, fordelt på de fire aldersgruppene i undersøkelsen 5.5 Matsvinn fra forbrukerleddet resultater fra plukkanalyser I 2011 ble det i samarbeid mellom ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention gjennomført svært grundige plukkanalyser av restavfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal. Formålet var å få frem både mengder og sammensetning av matsvinn fra husholdningene, og med så detaljert informasjon at det både viser gjennomsnittsverdier og statistisk variasjon for de ulike varegruppene. Inndeling av varegrupper som ble analysert fulgte i hovedtrekk den samme inndeling i 9 hovedgrupper som blir brukt i ForMat-prosjektets kartlegging. Resultatene er korrigert i forhold til mengde restavfall som ble registrert i 2010, for å sikre at totalresultatet var på linje med årsresultatene for hele kommunen. Resultatene er vist i Figur 14 og for hver av varegruppene er det vist både total mengde matsvinn i avfallet og hvor stor andel som fortsatt lå i originalemballasje. Totalt ble det beregnet at en gjennomsnittsinnbygger kastet 51,1 kg mat per år, basert på totaltallet per husholdning oppjustert til et år og delt på antall personer i en gjennomsnitts husholdning i Norge (2,22 personer i følge SSB Databank). De viktigste varegruppene målt i kilo per innbygger og år var friske frukt og grønnsaker (12,5 kg), gryteog tallerkenrester (11,3 kg) og ferske brød (10,1 kg), Det er dermed godt samsvar mellom tallene fra plukkanalysene og galluptallene knyttet til prioritering mellom de ulike varegruppene, siden de samme varegruppene ligger på topp i gallupundersøkelsen (Figur 12). Unntaket er melk/fløte som normalt ikke kastes i avfallet, men som tømmes i avløp før kartongene kastes. Det er også interessant å se at en stor andel av matsvinnet fortsatt ligger i originalemballasje når det kastes, siden nærmere 31% av bakervarene og 40% av kjøtt- og fiskevarene var emballert. For meierivarer som ost, yoghurt/rømme og fløte var over 70% av varene emballert, noe som ikke er unaturlig for denne type produkter (Figur 14). Østfoldforskning 24