Velkommen til Klosteret barnehage..2. Innledning 3. Styrking av sosial kompetanse Leken...4. Språk 4. Prosjektet Den kulturelle bæremeisen...

Transkript

1 Innhold Velkommen til Klosteret barnehage..2 Innledning 3 Styrking av sosial kompetanse... 3 Leken...4 Språk 4 Prosjektet Den kulturelle bæremeisen...5 Mål i forhold til fagområdene i Rammeplanen 6 Dokumentasjon, vurdering og samarbeid...10 Lærende organisasjon - personalutvikling..11 Kom - alle sammen!

2 Velkommen til Klosteret barnehage Klosteret barnehage består av to hus: Tidligere Kalmargaten barnehage og Klosteret barnehage. Klosteret har eksistert siden 1986, da med èn avdeling for barn i aldersgruppen 3 6 år. I september 2007 åpnet vi for to nye småbarnsavdelinger på Klosteret. Barnehagen ligger i underetasjen og i 1.etasje i Nordnes bydelshus, i kort gangavstand fra Bergen sentrum. Lekeplassen er s kjermet av bebyggelsen i Søndre Munkelivsgate og Nordnes bydelshus. Dette gjør at hagen oppleves som lun og trygg, tatt i betraktning av at barnehagen ligger midt i byen. Kalmargaten startet i Barnehagen ligger i et område med gammel trehusbebyggelse bak teateret og vegg i vegg med Barnas Hus. Huset ble bygget i 1830, og har vært både bolighus og spesialskole. Det pedagogiske tilbudet i vår barnehage bærer preg av begge husenes beliggenhet. Våre barn opplever byen på samme måte som barn på landet opplever det å vokse opp på landet. Vi blir preget av hvor vi bor. Barna i Bergen sentrum opplever at sin gode barndom er knyttet til gater og smau, klatretreet i barnehagen og i parken, teater, kino, lekeplassen, Beffen og museene. Dette er barnehagen med på å legge til rette for. (Avdeling Kalmargaten) I barnehagen har vi fire avdelinger, en i Kalmargaten (18 barn) og tre på Klosteret (38 barn). To av avdelingene er for barn i alderen 3 6 år (Kalmargaten og Klostergaten). Og to avdelinger er for barn i alderen 0 3 år (Knøsesmauet og Strangehagen). Til sammen er det 56 barn i alderen 0 til 6 år. Vi har én styrer, fire pedagogiske ledere, fem assistenter og tre fagarbeidere. I perioder har vi også støttepedagoger, spesialpedagog og tospråklige assistenter. Vi er også øvingsbarnehage for studenter fra Lærerhøyskolen, og læreplass for Barne- og ungdomsarbeiderlærlinger. Barnehagen har et foreldreråd som består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådet velger hvert år en foreldrerepresentant som skal møte i barnehagens Samarbeidsutvalg - som består av: (Hovedhuset på Klosteret) Vårt læringssyn: * Kreativ utfoldelse gir kreative barn * Gode holdninger og god kommunikasjon gir trygghet for foreldre og barn * Kompetente voksne som tar barnas perspektiv på alvor * Støttende voksne som gir anerkjennende tilbakemelding, gir et godt læringsmiljø * En inkluderende holdning gir stolthet av og tilhørighet til barnehage Foreldrerepresentant. Personalrepresentant. Eierrepresentant (velges blant byens politikere for hver valgperiode). Styrer i barnehagen. Vårt hovedmål: Vi vil være med på å gi barna en god og trygg barndom fylt av glede, gode opplevelser, vennskap, og tilhørighet til Bergen sentrum 2

3 Innledning. Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdept ) er vårt arbeidsredskap i utformingen av årsplan for barnehagen. Den gir en forpliktende ramme i planleggingen, utføringen og vurderingen av vårt arbeid. enn enkeltferdigheter. Vi må også kunne tolke og forstå den situasjonen vi er i, vurdere hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner, og ha selvkontroll nok til å handle i tråd med denne vurderingen. I Rammeplanen fokuseres det på syv fagområder som alle barn i barnehagen skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. Disse er: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. Dagliglivet i barnehagen preges i stor grad av tverrfaglig tenking med leken i fokus. Vi er også opptatt av å følge årets gang, og da spesielt med tanke på forandringer i naturen. Barna går ukentlig ut på tur i nærmiljøet, i naturen, på museer, utstillinger eller teater. Turgruppene kan være spesielt knyttet opp mot tema for gruppene (se halvårsplaner) (Avd. Kalmargaten på tur) I arbeid med de forskjellige temaene integreres de forskjellige fagområdene: For eksempel er tekstforståelse og muntlig fortelling en naturlig del av dramaarbeidet. Formingsaktiviteter likeså Med de ovennevnte fagene som en integrert del av hverdagen, har Klosteret barnehage som satsingsområder: Styrke barnas sosiale kompetanse Språk Leken Prosjektet Den Kulturelle bæremeis Styrking av barnas sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre eller i å omgås andre på en sosialt akseptabel måte. Sosial kompetanse omfatter mer (Gode venner på avd.knøsesmauet) I barnehagen jobber vi mye med å støtte barna i forskjellige leke- og læringssituasjoner, samt de mer uformelle situasjonen barna er i i løpet av dagen. Vi vil ikke ha fokus på de negative situasjonene/problemene i hverdagen, men velger å veilede barna ved å peke på hva de gjør bra, og å oppmuntre til positiv atferd. "Når barnet finner noen som engasjerer seg, og som er villig til å dele dets verden, åpner det seg uante muligheter for læring og utvikling. Å være synlig for noen som ser hvem du er, å betro seg til en som lytter til det du har å fortelle, er ikke bare en seende og språklig interaksjon. Den personlige bekreftelsen styrker og inspirerer barnet til å gå videre. Derfor er følelsesmessig og tankemessig nærværende voksne det aller viktigste kvalitetsaspektet for all barnehagevirksomhet - for alle som har med barn å gjøre." ( fra "Den magiske barnehagen" - Pedagogisk forum 1998) Respekt for enkeltmennesket (barn og voksne), tilstedeværelse i alle situasjoner (spes. de voksne) og klare verdier, er stikkord for hvordan vi skal jobbe med sosial kompetanse i barnehagen. Mål: Barna skal lære gode strategier for å kunne samhandle med andre, og utvikle toleranse for andre. Kriterier som må være på plass: De voksne må kunne se individet i gruppen. Personalet må jobbe for et felles verdisyn i barnehagen. Barna må få tilbakemelding på positiv atferd. 3

4 Leken Barnas lek har vært et av våre satsingsområder i flere år. Lek er barnets mest dominerende aktivitet, og det er gjennom den fantasier og følelser får sitt utløp. Leken kan være et middel for å få bearbeidet hendelser og inntrykk som for barnet er viktige, men som ikke like lett lar seg uttrykke med ord. Ved å leke utvikles en sosial kompetanse. Leken er også viktig i utviklingen av språket, og i forhold til å knytte vennskapsrelasjoner Ved å tilrettelegge for gode lekearenaer vil vi styrke barnas kompetanse innenfor leken. De voksne i barnehagen må være oppmerksomme på hva barna er opptatt av, og dermed bruke denne kunnskapen i planleggingen av lekegrupper og tema for leken. Vi viderefører bl.a. tema fra dramagrupper til leken, men ser også på hvilke behov barna har for fysisk utfoldelse og utfordringer på det kognitive planet. Den viktigste kompetansen leken kan gi barnet, er å kunne samhandle med andre. Under planleggingen av en lek og mens en leker, må barna inngå kompromisser. De må diskutere, forhandle og lytte til hverandre. På denne måten tilegner de seg egenskaper som er verdifulle resten av livet. Leken skal være mangfoldig i barnehagen. Vi må også legge til rette for god lek i utetiden. Her er det viktig at barna får bruke kroppen, og får allsidighet innenfor lek og motorisk trening. Turer i skog og mark er en utfordring for by-barnehager, men noe vi skal tilby barna jevnlig. Mål: Gi barna rom for lek og utfoldelse i hverdagen. Kriterier som må være på plass: Tid til lek i løpet av dagen. Fysisk tilrettelegging både inne og ute. Engasjert personale med kunnskap om lek. De voksne tar barnas perspektiv på alvor. Språk Barna i barnehagen er i den grunnleggende perioden for utvikling av språket. Vi må sørge for at vi skaper et miljø der språket brukes aktivt. De voksne må være aktivt lyttende og støttende i forhold til barnas uttrykk, og hjelpe de til å sette ord på opplevelser, tanker og følelser. (Kristoffer, avd. Klostergaten ) Begrepsinnlæring og det å bekrefte barns uttrykk er viktige stikkord for et sunt språkmiljø. I barnas lek brukes mye variert språk. Her er de voksne også viktige som støttespillere, og i leken kan ofte barn som ikke ytrer seg i andre situasjoner være veldig aktive. Her er det også muligheter for de voksne å innføre nye begreper, og bidra til å berike barnas språk. Minoritetsspråklige barn i barnehagen: Barnehagen er den viktigste integrerings og språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Forskning viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehagen har positiv innvirkning på barnas skolestart, norskferdighetene deres og hvordan de klarer seg videre i skolen. (Strategiplan Likeverdig opplæring i praksis Kunnskapsdepartementet feb-07). Barnehagen skal støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (Rammeplanen 2006: 29). Barnehagen skal være preget av et synlig og tydelig språk både det muntlige og skriftspråket. I hverdagen skal de voksne bruke både muntlig fortelling, sang, rim og regler. (Astrid leser for barna på avd. Knøsesmauet og Strangehagen) 4

5 I forhold til de flerspråklige barna tilstreber vi å få tildelt morsmålslærere/tospråklige assistenter. Det å være trygg i eget morsmål, og ha en god utvikling av dette er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen. Det er også viktig i forhold til identitetsutvikling, og det å være stolt av egen kultur. I forhold til den norske språkutviklingen er vi voksne bevisste rollemodeller, og legger vekt på tydelighet i språket både i muntlig formidling og ved bruk av tegn, bilder og lek/aktiviteter. Vi har også språkgrupper der barna aktivt bruker det norske språket i lek og spill sammen med gode språkmodeller i de norsktalende barna i gruppen. Casiokids ble det laget et 9 minutters langt musikkstykke av disse samplede lydene. Våren -09 skal vi samarbeide med Digitalteateret. De skal hjelpe oss med å lage en animasjonsfilm inspirert av musikken vår. Fremtiden til Den kulturelle bæremeisen er usikker. Vi håper at det fortsatt blir bevilget penger til et slikt viktig og spennende kulturarbeid i barnehagene, og selvfølgelig at Klosteret barnehage fremover også kan få være en av de utvalgte kulturbarnehagene i dette prosjektet. Mål: Barna skal kunne uttrykke seg og meddele seg. De skal oppmuntres til å sette ord på følelser, tanker og opplevelser. Kriterier som må være på plass: Barnehagen må ha et aktivt språkmiljø. Her må være bevisste voksne med kunnskap om språk og språkutvikling. Bøker, spill og leker må være tilgjengelig Synlig skriftspråk i barnehagen. (Leon Mauritz og Lucas lager lyder i vann) Prosjektet Den kulturelle bæremeis Klosteret barnehage var så heldige i å bli valgt ut som en av ti pilotbarnehager i kunstformidling prosjektet Den kulturelle bæremeisen (DKB). Prosjektet er inspirert av Den kulturelle skolesekken, og er myntet på barn i barnehagealder. I Bergen kommunes plan for Kulturbyen står det: Dagens barn vil møte et samfunn med raske endringer og økende mangfold. Kulturell kapital vil kunne utgjøre et fundament for å beherske framtiden. Kommunens barn må få oppleve kunst og kultur og utvikle seg innen ulike estetiske områder. Hovedmål: Den kulturelle bæremeisen skal innen ha utviklet et tettere samarbeid og en større helhet i samspillet mellom barnas møter med et profesjonelt kunst- og kulturliv i Bergen, og det estetiske arbeidet som skjer internt i barnehagen. Vårt mål: Klosteret barnehage skal i løpet av prosjektet ha utviklet modeller for prosjektarbeid i kunst- og kulturfag som kan videreføres til nye prosjekter senere. Barna skal få nye kunstopplevelser og bli oppmuntret og inspirert til å ta i bruk flere av sine kreative sider. Personalet skal tilføres ny kompetanse innenfor kunstfagene. (Hvordan høres dryppende vann ut? Alma og Oscar utforsker) For barnehageåret 2008/09 har vi valgt å jobbe med Musikk og animasjon. Prosjektet kalles PLASK! Barna i barnehagen har samlet inn lyder fra vann - ved, over og under vann. Akvariet har blitt mye benyttet for dette formålet. Sammen med gruppen 5

6 Barnehagens mål i forhold til fagområdene i Rammeplanen, aldersgruppen 0 3 år: Fagområde: (0)1 2 år: 2 3 år: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Enkle ord, to-ordssetninger. Tydelig forståelse forstå mer enn de kan si. Lek med/like språklige gjentagelser. Herme etter lyder. Forstå/gjenkjenne navnet sitt. Knytte ord til objekt og handlinger. Snakke tydelig korte setninger. Bevisst på å uttale ord/begreper i stedet for den, det, de. Bruk av konkreter (gjenstander), rim og regler, sang, korte fortellinger og billedbøker. Komme seg opp i stående stilling gå etter hvert. Etterligne bevegelse, dans og klappe i hendene. Opptatt av årsak virkning lek. Nysgjerrige og utforskende. Opptatt av kroppen sin. Kaste gjenstander (eks, ball). Legge til rette for aktiv lek. Mye gulvplass. Sikker hverdag (fysisk miljø, personale førstehjelpskurs). Kosthold gode kostvaner. Gi barna bevissthet i forhold til egen kropp. Glede ved å kjenne på ulike materialer (leire, sand, vann o.s.v.). Lære sanger med bevegelser. To til treordssetninger. Konsentrere seg om bøker med mer tekst. Like rimeord. Mer aktiv muntlig. Like å fortelle. Bruk av rim og regler, og bøker med mer tekst. Billedlotto begrepsinnlæring. Bruke tydelig språk. Gjenta ord barna sier positivt (ikke rette på ). Løper og hopper. Klare ting selv jegèt kommer tydelig frem. Klè på noen plagg selv. Mimikk trist, sint, lei, glad Bli tørr slutte med bleie. Barna skal bli sett, respektert og verdsatt for den de er. Legge til rette for gode muligheter for fysisk bevegelse (ut fra barnas ståsted). Fokus på egen hygiene (vask av hender o.l.). Oppmuntre barna til å klè på enkle plagg. Mer opptatt av tegning (rablestadiet). Kunne navn på (noen) farger. Enkel rollelek, dans og utkledning. 6

7 Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. Legge til rette for kreativ utfoldelse (fysisk). Besøke teater, utstillinger og konserter. Inspirere barna i kunst og kulturuttrykk ved selv å vise glede. Rollemodeller. Dramalek og fingermaling. Være med på korte turer (gå selv/i vogn). Undre seg over småkryp, pinner, steiner o.l. i naturen. Gå turer (variert turmål). Lek med ulikt materiale (eks. sand og vann). Inspirere til glede ved å være ute (uansett vær). Nysgjerrighet og undring. Begynnende omsorg og empati. Være nysgjerrig sammen med barna. Anerkjennende kommunikasjon. Vise omsorg og empati rollemodeller. Gå turer i nærmiljøet bli kjent. Bli trygg på uteområdet/lekeplass. Barn: Orientere seg i et rom (romfølelse). La barna få oppdage/få kjennskap til ulike former (se/kjenne på). Forskjell på stor og liten. Legge til rette for kreativ utfoldelse (fysisk). Besøke teater, utstillinger og konserter. Egen kunstkrok. Høre/lytte på ulike musikkgenre. Dramalek og fingermaling. Gjenkjenne diverse værfenomener (regn, snø, vind, sol). Gå korte turer (på egne bein). Plukke opp ting de finner undre seg sammen med andre barn/voksne. Lage vær-hjul (oversikt). Lek med ulikt naturmateriale (eks. sand, vann). Øve opp turglede gleden av å være ute. Sortering (diverse materialer, ting). Nysgjerrighet og undring over omgivelsene. Opptatt av rett og galt. Omsorg og empati for andre, trøste. Stimulere til undring og nysgjerrighet i forhold til det som er rundt oss. Anerkjennende kommunikasjon. Grensesetting rett og galt. Sosial kompetanse. Barnehagen. Hvor bor jeg? (huset vårt). Trafikkregler regler på tur. Barn: Opptatt av telling og mengde (hvor mange år er jeg, mye lite). Lære navn på ulike former (sirkel, trekant o.l.). Lek med mengde, tall og form. 7

8 Barnehagens mål i forhold til fagområdene i Rammeplanen, aldersgruppen 3 6 år: Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet 3-4 år 4-5 år 5-6 år Grunnleggende språk. Lyder og artikulasjon på plass. Bruke språket i lek. Mer enn 3 ord i setninger Kunne gi verbalt uttrykk for ønsker og behov Fra ytre til indre tale Vise forståelse for budskap og kan sette det ut i livet. Begrepsinnlæring. Knytte ord til objekt Sanger, rim og regler rytme i språket Bevisste voksne tydelig språk God balanse Sitter på egen stol Går ned og opp trapper Gode med bevegelser i på- og avkledning Spiser og drikker selv Regulerer aktivitet og hvile Allsidig bevegelsesmønster Oppfordre/utfordre til ulike typer aktiviteter(ute og inne) Balanse, klatre, hoppe, løpe osv. Støtte og oppmuntre til å våge Legge til rette for godt kosthold og god egenhygiene (håndvask, toalett osv.) Fargelære (primærfarger) Lære former v. modellering Klosteret: Fingermaling Lære nye sanger - musikksjangere Gå på alderstilpasset teater og konserter. Oppsøke kunstmuseum (velge ut ett bilde) Ha enkle dramaøvelser (statue, mimikk, kroppsspråk) Kunne gjengi enkel tekst muntlig og vise forståelse for innholdet Kunne ta del i samtaler (veksle på å ha ordet) God artikulasjon God grammatisk oppbygging av setninger Farger og begreper om tid og sted (før og nå) Begynnende skildring av egenprodusert tekst Sette ord på følelser og opplevelser Bevissthet i forhold til språket i leken Lage fortellinger sammen m. barna Gode grov- og finmotoriske bevegelser (kan klatre i klatrestativ o.l. uten støtte) Klipper og har godt blyantgrep Er selvstendig i påkledning Mental helse: Gir uttrykk for hvordan en har det Voksendeltakelse i lek utfordre barna i grovmotorisk lek Støtte til toalett/hygiene Videreføre fra forrige aldersgruppe Klosteret: Maler m. Staffeli og får Primærfargene i glass og pensel. Gi nye inntrykk ved å oppsøke kunstinstitusjoner og konserter Kunne uttrykke egne ønsker og meninger Bevisst bruk av språket i lek og aktiviteter Tydelig artikulasjon Variert og nyansert språk Kunne starte og avslutte en fortelling Forståelse for dialekter og gjenkjenne fremmedspråk Interesse for skrift og tekst Oppfatte innhold og budskap Filosofere/samtale rundt tema Tekstforståelse og lage egne historier Stimulere til begynnende skriftspråk Lek med symboler, bokstaver og tall. Klatrer i klatretre i hagen Bruker kroppen bevisst Kunne ta utfordringer på grensen til hva de mestrer, men være bevisst egne begrensinger Kan kle seg etter været/selvhjulpen Sykler (begynnende) på tohjulsykkel Gå lange turer legger til rette for gode fysiske utfordringer: Lange turer, hinderløyper, utfordre til å våge å klatre o.l. Større prosjekt over tid flere uttrykksformer knyttes sammen Kunne gjenkjenne en del norske kunstnere (kjente kunstverk) Klosteret: Maler v. Hjelp av pallett får hvitfarge og kan blande alle sekundærfarger Større prosjekt knytter drama, forming og musikk sammen 8

9 Natur, miljø og teknikk Kjenne årstidene Gjenkjenne værfenomener Turglede/tursikkerhet Undring over småkryp og lignende Enkel eksperimentering m. for eksempel vann/sand Oppfordre til utforsking av naturen Gå på turer i skog og mark Respekt for miljø. Vite om hvilken natur som er i vår umiddelbare nærhet Tilrettelegging for utforsking både ute og inne (bøker o.l) Oppfordre til bygge/eksperimentere (teknikk) Trygg i naturen Vite sammenhenger mellom egen oppførsel i natur og evt. forurensing Orientere seg i forhold til omgivelsene Sørge for at barna vet en del om naturvern Ha prosjekter i forhold til teknikk/natur: Lage demninger. Samle regnvann over tid. Drager, vindmøller etc. Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Har en Jeg-bevissthet (Hvem er jeg i forhold til omgivelsene?) Jeg og nærmiljøet: Hvor kommer jeg i fra? (Nordnes, Möhlenpris o.l) Rett og galt: Hvordan skal vi være mot hverandre? Undring rundt naturfenomener Ha rom for å kunne undre seg sammen. Sette den gode samtalen på dagsorden Hjelpe barna til å se at vi påvirker hverandre i fellesskapet: Lære å ta hensyn. Være gode med hverandre. Dele på leker osv. Bli kjent i nærmiljøet Trygg på omgivelsene: Trafikk, butikk, bybildet. Kunne orientere seg på lekeplassen Kjønnsroller Arbeidsplasser. Kjennskap til nærmiljø, samfunnsroller. Kan telle til 10 Begreper som foran, bak, over og under skal være på plass Begynnende formgjenkjenning (rund, firkant osv.) Legger til rette for lek med tallord og regler. Konstruksjonslek Vi-følelsen blir sterkere: Jeg et i gruppen. Hvor kommer jeg fra? Land, kultur osv. Naturvern: hvordan vi oppfører oss i naturen får en konsekvens. Gruppen: Hvordan skal klima i barnegruppen være? Hva kan jeg gjøre for å påvirke? Hva får meg til å føle meg vel (og dermed også gruppen..)? Tid til undring og samtale. Anerkjennende kommunikasjon. Den gyldne regel. Vise vei til eget hus Samfunnsbevissthet: Bergen - en by i Norge Norge et flerkulturelt samfunn. Bevisst egne og samfunnsmessige holdninger. Generell samfunnskunnskap. Knytter tall til konkreter ( 2 skjeer, 3 tallerkener osv.) Legger til rette for lek med symboler Vi: Jeg er en del av et større samfunn. (verden, universet osv.) Identitet i en større sammenheng Hvor kommer vi fra? (religiøs undring) Hjelpe hverandre til å gjøre rett, veilede yngre barn. Lære seg til å være rollemodeller. Tid til undring og samtale. Anerkjennende kommunikasjon. Den gyldne regel. Orientere seg i byen i forhold til landemerker Lover og regler i Norge Norge i verden Sørge for god litteratur oa. som inspirerer barna og gir gode utgangspunkt til samtaler og refleksjon Begynner å få forståelse for enkel regnestykker Kjenner igjen tallsymbolene Forståelse for avstand og mål (kortere enn, dobbel så lang osv.) Legger til rette for et rikt miljø med gjenkjennelige tallsymbol o.l Oppmuntre til lek med addering og subtrahering 9

10 Dokumentasjon, vurdering og samarbeid I løpet av barnhageåret skal foreldre og andre få informasjon om hva barna lærer, opplever og gjør i barnehagen. I vår barnehage løser vi dette ved å først og fremst skrive dagbøker for hver dag i barnehagen. Disse dagbøkene er lett tilgjengelig for foreldrene i barnehagens garderobe. Ved lengre prosjekt slik som Den kulturelle bæremeisen vil dokumentasjonen være mer omfattende: Her er det krav til en skriftlig dokumentasjon, for eksempel en rapport, og også en visuell dokumentasjon foto og video. Dette vil selvsagt også forelegges foreldrene. Vårt vurderingsarbeid vil være knyttet til de målene vi har satt oss i de forskjellige fagområdene. I løpet av året vil vi internt foreta en løpende vurdering på om vi jobber etter våre mål. Denne vurderingen vil gjøres i personalgruppen. Hvert år skal vi også gjøre en vurdering som skal dokumenteres i form av en rapport. Vi velger oss da forskjellige vurderingsmål fra år til år. barna med spesielle utfordringer vi har et dokumentert samarbeid på. Utdanningsinstitusjoner: Barnehagen er øvingsbarnehage for studenter fra Høyskolen i Bergen. I løpet av året vil vi ha flere studenter innom med kortere eller lengre praksis. Foreldrene informeres om dette i forkant av praksisoppholdet. Vi er også læreplass for lærlinger fra kommunen. Foreldresamarbeidet er noe vi setter veldig høyt i vår barnehage. Alle barn skal sikres gode utviklingsmuligheter, og et godt samarbeid mellom barnehage og foreldre vil bidra til det. Foreldrene kjenner barna sine best og kan tilføre barnehagepersonalet nødvendige kunnskaper om dem. Samtidig kan de ansatte bidra til å støtte foreldrene som veiledere og omsorgspersoner. (Kunnskapsdep. Feb-07). Trygghet nevnes ofte i sammenheng med barnets trivsel i barnehagen. Men trygghet er vel så viktig innenfor foreldresamarbeidet. Foreldrene skal være sikre på at vi som tar oss av barnet deres i løpet av dagen gjør en god jobb, og at vi er til å stole på. Da er informasjon og kommunikasjon de viktige stikkordene. Når barna begynner i barnehagen vil foreldrene i løpet av de første dagene ha en førstegangs samtale med pedagogisk leder. Her vil viktig informasjon om barnehagen og om barnet bli utvekslet. (Spennende bilder fra prosjektet PLASK! på avd. Strangehagen) Vi samarbeider i løpet av et barnehageår med flere instanser: PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste): De barna som trenger ekstra hjelp og støtte vil bli søkt om å få denne via PPT. De foreldre dette angår vil bli aktivt med i dette samarbeidet. Helsestasjoner: Bidrar ofte med råd og veiledning til barnehagen i spørsmål vedr. legemiddel og smittevern. Er også noen ganger samarbeidspartner i enkeltsaker knyttet til barna. Grunnskoler: Vi har mange grunnskoler å forholde oss til, i og med at vi er en sentrumsbarnehage med hele Stor- Bergen som vår opptakskrets. Målet er at vi skal få til et godt samarbeid om overgangen barnehage - skole for alle våre skolestartere. Dette fordrer en innsats fra skolen side også. Vi håper at dette vil være på plass snarlig. Foreløpig er det kun de (Fra avd. Strangehagen) Pedagogisk leder har også foreldresamtaler med foreldrene minimum to ganger i året. Ved behov kan man avtale flere foreldresamtaler. Foreldremøter holdes to ganger i året ett om høsten og ett om våren. På høstmøtet velges foreldrenes representant i barnehagens samarbeidsutvalg (SAU). I samarbeidsutvalget skal saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forhold til foreldrene, settes på sakslisten. SAU har uttalerett i for eksempel forslag til budsjett, driftsendringer, utnyttelse av ute- og inneareal m.m. 10

11 Lærende organisasjon - personalutvikling Vi har de to siste årene jobbet mye med to prosjekter på personalsiden: Profileringen av de kommunale barnehagene i Bergen og Kompetente barn og unge. Bergen kommune har valgt noen verdier som skal være styrende for de kommunale barnehagene. Dette verdigrunnlaget skal prege vår daglige atferd og kommunikasjon, uansett hvilken enhet/barnehage vi tilhører. Verdiene våre er: varme, ser barnet og inkluderende. Varme: vi gir omsorg og trygghet. I møtet med barn skal vår hjertevarme skape næring og vekstmulighet. Relasjonene våre skal være varme. Ser barnet: Vi ser det enkelte barns egenverdi. Vår anerkjennende væremåte gir barnet gode betingelser for læring og utvikling. Inkluderende: vi skaper gode fellesskap, der barna blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap (Bg.kommune oppvekst). I personalgruppen har vi jobbet mye med å integrere disse verdiene i vår barnehage. Vi vil ha en felles forståelse for hva begrepene betyr, og vil jobbe for å etterleve dette. Kompetente barn og unge er en overordnet pedagogisk føring for utviklingsretningen i alle kommunale barnehager, skoler og PPT kontor i Bergen. Prosjektet har bidratt til å til å klargjøre begreper i lys av verdiforankring, menneske- og læringssyn, og vist oss en annen vei mot ny praksis. (Personalmøte i barnehagen) Vi har ofte personalmøter i barnehagen. Vi har en tro på at det å ha klare linjer og tydelige ansvarsområder, gir personalet en trygghet i forhold til hvem en er i barnehagen, og hvilken funksjon en har. Alle er viktige, og har en stor verdi for barnehagen - men alle kan ikke gjøre den samme jobben samtidig. Informasjon og kommunikasjon er viktige stikkord i personalsamarbeidet også. Kriterier: Tydelige ledere. Veiledning og kompetanseheving. Tid til planlegging Aktiv medvirkning på personalmøter og planleggingsdager (Lunsj på avd. Strangehagen) Kom alle sammen! Kom bord! Kom duk! Kom kopper og melk! Kom kaker og asjetter, brød og ost! Kom afrikaner og svenske! Kom amerikaner og franskmann! Kineser og japaner! Og tryllekunstner med baller! Og du som spiller på trekkspill og står på hendene! Og du som kan male med tærne! Kom kom kom! Kom kom kom! La oss sette oss rundt dette store, runde bordet her! Digert som en hel jordklode! Så spiser vi! Og tryller litt! Og ler og krangler og kaster baller! Her er plass til oss alle sammen! Kom kom kom! Kom kom kom! (Arild Nyquist). Mål: Personalet skal være trygg på sin rolle i barnehagen, og føle at jobben de gjør er meningsfull. (Alma og Felix - avd. Kalmargaten) 11

12 12

13 13

14 14