Langtidsplan Klosteret barnehage

Transkript

1 Langtidsplan Klosteret barnehage

2 INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 4 Felles retning for kommunale barnehager 4 Visjon og mål Vårt kommunikasjonsløfte 4 Våre verdier 5 Vår kompetanseforståelse 5 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder 6 Kap 2 Omsorg og danning 7 Kap 3 Lek 7 Kap 4 Læring 8 Kap 5 Sosial kompetanse 9 Kap 6 Språklig kompetanse 9 Kap 7 Barnehagen som kulturarena 10 Kap 8 Inkludering og likeverd 11 Kap 9 Likestilling 11 Kap 10 Barns rett til medvirkning 12 Kap 11 Samarbeid med barnets hjem 12 Kap 12 Fagområdene 13 Kommunikasjon, språk og tekst 13 Kropp, bevegelse og helse 14 Kunst, kultur og kreativitet 15 Natur, miljø og teknikk 16 Etikk, religion og filosofi 16 Nærmiljø og samfunn 17 Antall, rom og form 18 Kap 13 Overgang barnehage - skole 18 Kap 14 Samarbeid med andre 19 Kap 15 Dokumentasjon og vurdering 20 2

3 Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i langtidsplan i kommunale barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Langtidsplanen skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den skal også redegjøre for barnehagens forståelse av samfunnsmandatet og den danner bakgrunn for barnehagens årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Denne planen danner grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Innledende tekst under kapitlene er hentet fra gjeldende barnehagelov og høringsutkast til ny rammeplan i forbindelse med vedtatt ny formålsparagraf. Formålsparagrafen trådde i kraft fra august Teksten før 1.kap er felles for alle kommunale barnehager. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar

4 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for de andre verdiene. Menneskeverdet kommer til uttrykk i innledningen og første artikkel i menneskerettighetserklæringen og er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) Felles retning for kommunale barnehager Visjon og mål Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. De kommunale barnehagene skal være synlige, tydelige og viktige. Vårt kommunikasjonsløfte Vi skal føre en varm og personlig kommunikasjon utad som styrker brukernes relasjon til de kommunale barnehagene. Barn er ulike. Bergen kommunes barnehager "ser barnet" og gir det enkelte barn best mulige oppvekstvilkår i samhandling med foreldre. 4

5 Våre verdier Bergen kommune har i sin profilering av kommunale barnehager valgt tre verdier som skal være retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget skal prege vår daglige atferd og kommunikasjon, uansett hvilken enhet vi tilhører. Disse verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Varme - Vi gir omsorg og trygghet. I møtet med det enkelte barn skal vår hjertevarme skape næring og vekstmulighet. Relasjonene våre skal være varme. Se barnet - Vi ser det enkelte barns egenverdi. Vår anerkjennende væremåte gir barnet gode betingelser for læring og utvikling. Inkluderende - Vi skaper gode fellesskap, der barna blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden ved å tilhøre små og store fellesskap. Vår kompetanseforståelse Kompetanse er å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. 5

6 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder Barnehagens hovedmål er: Vi vil være med på å gi barna en god og trygg barndom fylt av glede, gode opplevelser, vennskap og tilhørighet til Bergen sentrum. Det pedagogiske tilbudet i vår barnehage bærer preg av våre hus beliggenhet. Våre barn opplever byen på samme måte som barn på landet opplever det å vokse opp på landet. Vi blir preget av hvor vi bor: Barna i Bergen sentrum opplever at sin "gode barndom" er knyttet til gater og smau, klatretreet i barnehagen og i parken, teater, kino, konserter på Verftet, lekeplassen, "Beffen" og museene. Dette er barnehagen med på å legge til rette for. Vårt læringssyn er: Kreativ utfoldelse gir kreative barn Gode holdninger og god kommunikasjon gir trygghet for foreldre og barn Kompetente voksne som tar barnas perspektiv på alvor Støttende voksne som gir anerkjennende tilbakemelding, gir et godt læringsmiljø En inkluderende holdning gir stolthet av og tilhørighet til barnehagen. Barnehagen er p.d.d. kompetansebarnehage i kunstformidlingsprosjektet Den kulturelle bæremeisen (DKB): Dette setter preg på hvordan vi jobber, hva barna opplever og hvordan Årshjulet vårt ser ut. I langtidsplaner vil vi ikke gå i detalj på prosjekter, da disse bestemmes fra år til år, og vil være «ferskvare». Vi har en arbeidsform som er tverrfaglig forankret: I perioder er det prosjektbasert arbeid som preger barnehagen. Da er det viktig for oss å se de forskjellige fagområdene inne i det enkelte prosjekt, samtidig holde den røde tråden og ha fokus på målet vi til enhver tid har satt oss. Resten av året er det årstidene/årets gang vi følger i vår ukentlige planlegging. (se halvårsplaner) I arbeid med tema på avdelingene integreres de forskjellige fagområdene: For eksempel er tekstforståelse og muntlig fortelling en naturlig del av dramaarbeidet. Formingsaktiviteter likeså. Som satsingsområder i langtidsperioden har Klosteret barnehage: Styrking av barnas sosiale kompetanse Språk Leken DKB-prosjekt/kunstprosjekt 6

7 Kap 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. (Rammeplan kap. 2.1) Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. (Rammeplan kap. 1.3) Klosteret barnehage skal ha en god atmosfære som bærer preg av nærhet, tillit og åpenhet. Barna og foreldre skal føle at barnehagen ser den enkelte og at de blir møtt med varme og en inkluderende holdning. Det er de kommunale verdiene som ligger til grunn for vår planlegging med tanke på omsorg og danning. Som gode rollemodeller skal de voksne være brobyggere i konflikter, lekekamerater i leken og samtalepartnere med barna. Det å hjelpe barna i sin selvstendighetstrening, og «å være stillaser» rundt de i overgangssituasjoner og i dannelsesprosesser, er en viktig del av vår hverdagsmetodikk. I jobb med kunstprosjekter er dannelsesbegrepet veldig tilstedeværende i vår planlegging av hva vi ønsker at barna skal tilføres: Det å se kunstverk, høre musikk eller se en forestilling det å danne seg en forestilling, å danne seg en oppfatning av hva en liker, hav en syns er vakkert, hva som gir nye tanker og hva som kan vekke til live eksistensielle funderinger alt dette tenker vi er viktige momenter i en dannelsesreise. Å ta valg, komme med forslag i prosjekter, og å kunne se egne idéer bli til spennende skulpturer eller fargerike bilder, forsterker også barnas medvirkning og danning. Kap 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) 7

8 Barnehagen vil legge til rette for variert lek. Vi ønsker å inspirere til fantasi, skaperglede og humor. Ved å tilrettelegge for gode lekearenaer vil vi styrke barnas kompetanse innen lek. Hos oss vil vi ha fokus både på det fysiske rom ( den 3 pedagog ), på pedagogisk innhold og på inspirasjonskilder til fantasi og kreativitet (både hos voksne og barn). Oppmerksomme voksne som gir rom for barns medvirkning og kreativitet i all form for lek, er også viktig. De voksne i vår barnehage skal være observante og lyttende i forhold til hva barna er opptatt av, og videre bruke denne kunnskapen i planleggingen av lekegrupper, dramalek og tema for leken generelt. Tilstedeværende, støttende, deltagende og inspirerende voksne er viktig de voksne skal være gode rollemodeller for barna. Kap 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) Mye av læringen i barnehagen skjer i de uformelle situasjonene slik som i leken, på turer og i de øyeblikkene der barnets nysgjerrighet blir vekket. Noe av læringen er planlagt fra barnehagens side, annen læring skjer spontant i her- og nå situasjoner med barna. De voksne skal i stor grad tørre å bruke seg selv og delta i leken, og ta initiativ til andre aktiviteter som vekker barnas nysgjerrighet. Ved å støtte barna i disse aktivitetene, vil personalet skape gode situasjoner som fremmer læring. Barna lærer spesielt gjennom leken, derfor skal de voksne i barnehagen være tilstede og tilgjengelige i hverdagen i barnehagen som støtte for barnet (Jerome Bruner). I tillegg skal de voksne i barnehagen være lydhøre overfor barnas spørsmål og interesser. Vår arbeidsmetode er å ta med barna på formelle og uformelle aktiviteter i hverdagen der man lærer av å delta og se på. ( Learning by doing -Dewey) Læring fordrer også opplæring av personalet. Vi er bevisste på å være en lærende organisasjon, og har hele tiden fokus på profesjonalitet i forbindelse med våre verdier og det å ta til seg ny kunnskap i personalgruppen. Vi er hele tiden i en læringsprosess. Vi har ofte personalmøter i barnehagen. Vi er godt i gang med å skolere oss i Samspillsmetoden Dialog. Denne metoden fremmer likeverd og forståelsen av hvordan vi møter og blir møtt av andre mennesker. Metoden styrker oss voksne som gode rollemodeller og får barnet til å føle seg ivaretatt og sett. Fremgangsmåten i metoden hjelper barnet til å bli indrestyrt: Det vil si at det lærer seg selv hva som er omtanke og omsorg for andre, hva som er rett og galt, 8

9 samt at metoden styrker barnets selvbilde. Langsiktig skal hele personalet være godt kjent med metoden, og den skal implementeres i barnehagen. Vi satser også på at foreldrene skal få et lite kurs/informasjonsmøte om metoden. Kap 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) Vi jobber med programmet «Steg for steg» i alle aldersgruppene i barnehagen. Målsettingen med rammeprogrammet er å ivareta og fremme barns sosiale kompetanse, samt å forebygge og behandle mobbing og atferdsvansker som utagerende og innadvendt problematferd. Det er visualiserende, eksemplifiserende og legger stor vekt på barns deltakelse og medvirkning. Barna uttrykker sine meninger, lærer å høre på hverandre, tar ordet og lar andre ha ordet. Vi ser dette også i sammenheng med Samspillsmetoden Dialog for de voksne og ser at dette skaper en fin sammenheng i forståelsen fra voksne til barn og omvendt. Dette er noe vi skal jobbe med langsiktig, og som skal implementeres i Årsplaner og halvårsplaner. Kap 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) Vi har i alle år hatt språk som et av våre satsingsområder, da vi ser språket som grunnlag i enhver læringssituasjon som barnet har, og som en viktig faktor for barnet i leken, og noe som bør være best mulig etablert før skolestart. Bøker skal være tilgjengelige, og vi skal lese mye høyt for barna. Det skrevne språket blir på denne måten er en synlig del av barnas hverdag. Det formelle i forhold til språk vil på den måten også ivaretas ved formidling av kjente sanger, rim, regler, eventyr og historier. Vi har alltid vært bevisste på å synliggjøre det skriftlige på skuffer skap o.l. slik at bokstaver og symboler er en naturlig del av barnas miljø. Som verktøy i språksatsingen vår har vi også laget oss en del språkkofferter. Her er kjente barnebøker konkretisert med figurer fra historien, slik at begreper lett læres. Som kunst- og kulturbarnehage ses språket også som en viktig del av alle våre prosjekter. Vi samtaler mye med barna mens vi f.eks. maler det å sette ord på hva en skaper er også en viktig del av den kreative prosessen. 9

10 I Dramatimer er språket og formidling også viktig. I disse gruppene ser vi også at språket styrkes å uttrykke seg i en annen rolle enn seg selv, gir ofte, spennende nok, et mer avansert språk enn barnet selv er klar over at det behersker. Dette er vi bevisste på, og vil bygge videre på det i språkgrupper eller samlingsstunder. I perioden fremover vil vi ha spesielt fokus på fler-språklighet, og bygge opp intern kompetanse innenfor dette feltet. Verktøy som «Lær meg norsk før skolestart» er noe av det vi vil bruke i dette arbeidet. Personalet er for øvrig skolert i kartleggingsverktøyet TRAS, og bruker dette når kartlegging av barnas språk er nødvendig; som oftest for å avdekke områder vi skal hjelpe barna med å styrke innenfor språket. Kap 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) Som nevnt i forrige kapittel vil vi søke mer kunnskap rundt fler-språklighet og kulturelt mangfold. Det at barnehagen har flere kulturer representert, er noe vi vil synliggjøre enda bedre i perioden. Barnehagen vår er en sentrumsbarnehage og har derfor en nærhet til alle byens kulturinstitusjoner. Vi har alltid hatt fokus på kunst og kultur, og har derfor valgt dette som vår profil: Kunst og kultur med barna i sentrum. Barna i barnehagen får i løpet av sine år hos oss mange kulturopplevelser: I løpet av hvert år får de gå på flere konserter i regi av Nattjazz, Bergenfest m.m. Vi har besøk av artister i barnehagen, barna går i løpet av året mye på museum, kunstutstillinger og teaterforestillinger. Vi følger barnehagens årshjul der vi gjennom året har fokus på tradisjoner som vi har innad i barnehagen, men også tradisjoner som er felles for barnehagene som følger Rammeplan for barnehager. Jule- og påsketradisjoner vil ha stort fokus. Vi feirer Fastelavn ved å ha karneval. 10

11 17.mai markeres i barnehagen som oftest 16.mai, med tog i nærmiljøet og leker i barnehagen. Kap 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Barna i Klosteret barnehage skal oppleve et miljø der respekt for mangfoldet er tydelig. Et inkluderende fellesskap må vektlegge verdier og ha et miljø som har lav terskel for toleranse og imøtekommenhet. Vi mener at vi gjennom bl.a. programmet "Steg for steg" viser barna gode holdninger og gir de rammeverk i forhold til det sosiale. Fokus på leken og det at de voksne er aktive og tilstede sammen med barna, sikrer også at vi tidlig fanger opp dersom noen skulle falle utenfor gruppen. Vi mener det er viktig at man klarer å se den svakeste, men også den sterkeste i gruppen. Å finne balansen mellom individ og fellesskap er en utfordring i alle barnegruppene. For oss betyr det at alle skal være med, og de som kan falle utenfor skal gis ekstra oppmerksomhet og oppfølgning. Vi vil ha et miljø der ulike kulturelle uttrykk og ytringer skal møtes med respekt. Vi har barn i barnehagen fra mange forskjellige kulturer og vi er alltid lydhør overfor foreldre og deres ønsker: Noen vil gjerne feire Nasjonaldager, og ha fokus på høytider og tradisjoner fra opprinnelig hjemland, mens andre er opptatt av å forholde seg til kun det norske. Her er det viktig med en ydmyk holdning, og lydhørhet i foreldresamarbeidet. Dette tar vi opp i foreldresamtaler Kap 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet 11

12 på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) At jenter og gutter skal ha like muligheter og bli møtt og behandlet likt, ansees som en selvfølgelighet i barnehagen i Likevel er det viktig å ha fokus på dette og ikke la det bli en sovepute å tro at likestilling er tilstede alltid i barneoppdragelse og i møte med barna. Ved å ha fokus på verdier som de kommunale og generelt ta diskusjoner rundt holdninger både på personal- og foreldremøter, mener vi at vi vil styrke barnas mulighet for lik behandling om de er jenter eller gutter. Barna blir ikke delt inn i grupper etter kjønn, alle skal kunne leke med det samme og ha de samme aktivitetene uavhengig av hvilket kjønn de er. Personalets holdninger er viktige i dette arbeidet, og dette skal vi alltid ha fokus på. Kap 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) Barna skal få uttrykke sine ønsker og behov, og oppleve å ha innflytelse på egen hverdag. Dette skal vi sikre ved at barna får være aktive i samlingsstunder, og de voksne skal lytte til barnas ønsker og meninger. Det skal vises tydelig at barnehagen kan endre praksis etter at barna har uttrykt ønsker om hvordan hverdagen skal være: For eksempel etter allmannamøter på storbarnsavdelingene vil det ganske raskt, etter en demokratisk avstemming, vises nye rutiner. På småbarnsavdelingene vil observasjoner av barnas lek og interesseområder gi barnehagen innblikk i hva barna er opptatt av. Vi skal bruke dette i planlegging av hvilke tema vi velger å jobbe med innen f.eks. dramalek. Foreldresamtaler er også viktige som informasjonsutveksling i forhold til barns medvirkning. Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) 12

13 God kommunikasjon og gjensidig informasjon er en forutsetning for et godt foreldresamarbeid. Foreldrene skal være trygge på hva barnehagen står for, og at det er en god plass for barna å være. Foreldresamtaler skal gjennomføres minimum 2 ganger i året, og vi har også to-tre foreldremøter i løpet av barnehageåret. Foreldre skal kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, og barnehagen skal ha en lav terskel for å imøtekomme foreldrenes behov for samtale. Foreldre sikres medvirkning på barnehagehverdagens innhold gjennom deltakelse i foreldresamtaler, foreldremøter, foreldreråd, foreldreutvalg og samarbeidsutvalg. Kap 12 Fagområdene Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen ser på arbeidet med fagområdene både i et treårsperspektiv i forhold til planlegging for personalets arbeid med faget, men også i forhold til barnets progresjon med tanke på alder og modning. Vi antyder hvor vi ser barnet i de forskjellige alderstrinnene, og hvordan barnehagen vil jobbe for å møte de utfordringene barna trenger for å nå neste utviklingstrinn. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) 1 2 år: 2 3 år: Enkle ord, to-ords setninger. Tydelig forståelse forstå mer enn de kan si. Lek med/like språklige gjentagelser. Herme etter lyder. Forstå/gjenkjenne navnet sitt. Knytte ord til objekt og handlinger. Snakke tydelig korte setninger. Bevisst på å uttale ord/begreper i stedet for den, det, de. Bruk av konkreter (gjenstander), rim og regler, sang, korte fortellinger og billedbøker. 3-4 år 4-5 år 5-6 år Grunnleggende språk. Lyder og artikulasjon på plass. Bruke språket i lek. Mer enn 3 ord i setninger Kunne gjengi enkel tekst muntlig og vise forståelse for innholdet Kunne ta del i samtaler (veksle To til tre-ords setninger. Konsentrere seg om bøker med mer tekst. Like rimord. Mer aktiv muntlig. Like å fortelle. Bruk av rim og regler, og bøker med mer tekst. Billedlotto begrepsinnlæring. Bruke tydelig språk. Gjenta ord barna sier positivt (ikke rette på ). Kunne uttrykke egne ønsker og meninger Bevisst bruk av språket i lek og aktiviteter 13

14 Kunne gi verbalt uttrykk for ønsker og behov Fra ytre til indre tale Vise forståelse for budskap og kan sette det ut i livet. Begrepsinnlæring. Knytte ord til objekt Sanger, rim og regler rytme i språket Bevisste voksne tydelig språk Kropp, bevegelse og helse på å ha ordet) God artikulasjon God grammatisk oppbygging av setninger Farger og begreper om tid og sted (før og nå) Begynnende skildring av egenprodusert tekst Sette ord på følelser og opplevelser Bevissthet i forhold til språket i leken Lage fortellinger sammen m. barna Tydelig artikulasjon Variert og nyansert språk Kunne starte og avslutte en fortelling Forståelse for dialekter og gjenkjenne fremmedspråk Interesse for skrift og tekst Oppfatte innhold og budskap Filosofere/samtale rundt tema Tekstforståelse og lage egne historier Stimulere til begynnende skriftspråk Lek med symboler, bokstaver og tall. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennomkroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) 1 2 år: 2 3 år: Komme seg opp i stående stilling gå etter hvert. Etterligne bevegelse, dans og klappe i hendene. Opptatt av årsak virkning lek. Nysgjerrige og utforskende. Opptatt av kroppen sin. Kaste gjenstander (eks, ball). Legge til rette for aktiv lek. Mye gulvplass. Sikker hverdag (fysisk miljø, personale førstehjelpskurs). Kosthold gode kostvaner. Gi barna bevissthet i forhold til egen kropp. Løper og hopper. Klare ting selv jegèt kommer tydelig frem. Kle på noen plagg selv. Mimikk trist, sint, lei, glad Bli tørr slutte med bleie. Barna skal bli sett, respektert og verdsatt for den de er. Legge til rette for gode muligheter for fysisk bevegelse (ut fra barnas ståsted). Fokus på egen hygiene (vask av hender o.l.). Oppmuntre barna til å kle på enkle plagg. 3-4 år 4-5 år 5-6 år God balanse Sitter på egen stol Går ned og opp trapper Gode med bevegelser i på- og avkledning Spiser og drikker selv Regulerer aktivitet og hvile Allsidig bevegelsesmønster Oppfordre/utfordre til ulike typer aktiviteter(ute og inne) Balanse, klatre, hoppe, løpe osv. Støtte og oppmuntre til å våge Legge til rette for godt kosthold og god egenhygiene (håndvask, toalett osv.) Gode grov- og finmotoriske bevegelser (kan klatre i klatrestativ o.l. uten støtte) Klipper og har godt blyantgrep Er selvstendig i påkledning Mental helse: Gir uttrykk for hvordan en har det Voksendeltakelse i lek utfordre barna i grov motorisk lek Støtte til toalett/hygiene Klatrer i klatretre i hagen Bruker kroppen bevisst Kunne ta utfordringer på grensen til hva de mestrer, men være bevisst egne begrensinger Kan kle seg etter været/selvhjulpen Sykler (begynnende) på tohjulssykkel Gå lange turer legger til rette for gode fysiske utfordringer: Lange turer, hinderløyper, utfordre til å våge å klatre o.l. 14

15 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) 1 2 år: 2 3 år: Glede ved å kjenne på ulike materialer (leire, sand, vann osv.). Lære sanger med bevegelser. Legge til rette for kreativ utfoldelse (fysisk). Besøke teater, utstillinger og konserter. Inspirere barna i kunst og kulturuttrykk ved selv å vise glede. Rollemodeller. Dramalek og fingermaling. 3-4 år 4-5 år Fargelære (primærfarger) Lære former v. modellering Klosteret: Fingermaling Lære nye sanger - musikksjangere Gå på alderstilpasset teater og konserter. Oppsøke kunstmuseum (velge ut ett bilde) Ha enkle dramaøvelser (statue, mimikk, kroppsspråk) 5-6 år Større prosjekt over tid flere uttrykksformer knyttes sammen Kunne gjenkjenne en del norske kunstnere (kjente kunstverk) Klosteret: Maler v. Hjelp av palett får hvitfarge og kan blande alle sekundærfarger Legger til rette for større prosjekt knytter drama, forming og musikk sammen Mer opptatt av tegning (rablestadiet). Kunne navn på (noen) farger. Enkel rollelek, dans og utkledning. Legge til rette for kreativ utfoldelse (fysisk). Besøke teater, utstillinger og konserter. Egen kunstkrok. Høre/lytte på ulike musikkgenre. Dramalek og fingermaling. Videreføre fra forrige aldersgruppe Klosteret: Maler m. Staffeli og får Primærfargene i glass og pensel. Gi nye inntrykk ved å oppsøke kunstinstitusjoner og konserter 15

16 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) 1 2 år: 2 3 år: Være med på korte turer (gå selv/i vogn). Undre seg over småkryp, pinner, steiner o.l. i naturen. Gå turer (variert turmål). Lek med ulikt materiale (eks. sand og vann). Inspirere til glede ved å være ute (uansett vær). 3-4 år 4-5 år Kjenne årstidene Gjenkjenne værfenomener Turglede/tursikkerhet Undring over småkryp og lignende Enkel eksperimentering m. for eksempel vann/sand Oppfordre til utforsking av naturen Gå på turer i skog og mark 5-6 år Trygg i naturen Vite sammenhenger mellom egen oppførsel i natur og evt. forurensing Orientere seg i forhold til omgivelsene Sørge for at barna vet en del om naturvern Ha prosjekter i forhold til teknikk/natur: Lage demninger. Samle regnvann over tid. Drager, vindmøller etc. Gjenkjenne diverse værfenomener (regn, snø, vind, sol). Gå korte turer (på egne bein). Plukke opp ting de finner undre seg sammen med andre barn/voksne. Lage vær-hjul (oversikt). Lek med ulikt naturmateriale (eks. sand, vann). Øve opp turglede gleden av å være ute. Sortering (diverse materialer, ting). Respekt for miljø. Vite om hvilken natur som er i vår umiddelbare nærhet Tilrettelegging for utforsking både ute og inne (bøker o.l.) Oppfordre til å bygge/eksperimentere (teknikk) Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. 16

17 1 2 år: 2 3 år: Nysgjerrighet og undring. Begynnende omsorg og empati. Være nysgjerrig sammen med barna. Vise omsorg og empati rollemodeller. 3-4 år 4-5 år Har en Jeg-bevissthet (Hvem er jeg i forhold til omgivelsene?) Jeg og nærmiljøet: Hvor kommer jeg i fra? (Nordnes, Möhlenpris o.l.) Rett og galt: Hvordan skal vi være mot hverandre? Undring rundt naturfenomener Ha rom for å kunne undre seg sammen. Sette den gode samtalen på dagsorden Hjelpe barna til å se at vi påvirker hverandre i fellesskapet: Lære å ta hensyn. Være gode med hverandre. Dele på leker osv. 5-6 år Vi: Jeg er en del av et større samfunn. (verden, universet osv.) Identitet i en større sammenheng Hvor kommer vi fra? (religiøs undring) Hjelpe hverandre til å gjøre rett, veilede yngre barn. Lære seg til å være rollemodeller. Nærmiljø og samfunn (Rammeplan kap. 3.5) Nysgjerrighet og undring over omgivelsene. Opptatt av rett og galt. Omsorg og empati for andre, trøste. Stimulere til undring og nysgjerrighet i forhold til det som er rundt oss. Grensesetting rett og galt. Sosial kompetanse. Vi-følelsen blir sterkere: Jeg et i gruppen. Hvor kommer jeg fra? Land, kultur osv. Naturvern: hvordan vi oppfører oss i naturen får en konsekvens. Gruppen: Hvordan skal klima i barnegruppen være? Hva kan jeg gjøre for å påvirke? Hva får meg til å føle meg vel (og dermed også gruppen..)? Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan kap. 3.6) 1 2 år: 2 3 år: Gå turer i nærmiljøet bli kjent. Bli trygg på uteområdet/lekeplass. 3-4 år 4-5 år Bli kjent i nærmiljøet Trygg på omgivelsene: Trafikk, butikk, bybildet. Kunne orientere seg på lekeplassen Kjønnsroller Arbeidsplasser 5-6 år Orientere seg i byen i forhold til landemerker Lover og regler i Norge Norge i verden Sørge for god litteratur o.a. som inspirerer barna og gir gode utgangspunkt til samtaler og refleksjon Barnehagen. Hvor bor jeg? (huset vårt). Trafikkregler regler på tur. Vise vei til eget hus Samfunnsbevissthet: Bergen - en by i Norge Norge et flerkulturelt samfunn 17

18 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan kap. 3.7) 1 2 år: 2 3 år: Barn: Orientere seg i et rom (romfølelse). La barna få oppdage/få kjennskap til ulike former (se/kjenne på). Forskjell på stor og liten. Barn: Opptatt av telling og mengde (hvor mange år er jeg, mye lite). Lære navn på ulike former (sirkel, trekant o.l.). Lek med mengde, tall og form. 3-4 år 4-5 år Kan telle til 10 Begreper som foran, bak, over og under skal være på plass Begynnende formgjenkjenning (rund, firkant osv.) Legger til rette for lek med tallord og regler. Konstruksjonslek 5-6 år Begynner å få forståelse for enkel regnestykker Kjenner igjen tallsymbolene Forståelse for avstand og mål (kortere enn, dobbel så lang osv.) Legger til rette for et rikt miljø med gjenkjennelige tallsymbol o.l. Oppmuntre til lek med addering og subtrahering Knytter tall til konkreter (2 skjeer, 3 tallerkener osv.) Legger til rette for lek med symboler 18

19 Kap 13 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) Vi har mange grunnskoler å forholde oss til, i og med at vi er en sentrumsbarnehage med hele Stor-Bergen som opptakskrets. Vårt mål er at vi skal få til et godt samarbeid om overgangen barnehage - skole for alle våre skolestartere. Hvert år gjennomfører vi overføringsmøter med de fleste skolene barna skal begynne på. Vi gjennomfører også skolebesøk i barnehagetiden til de fleste skolene, og bruker tid på å kartlegge og bli trygg på de fysiske omgivelsene på skolen og SFO. I tiden frem mot skolestart ønsker vi å forberede de kommende skolebarna på hva som møter de over sommeren, gjennom vektlegging av læring gjennom lek og deltakelse, sementere kunnskap om seg selv, samhold, tilhørighet og å finne et godt blyantgrep før skolestart. Eksempler på dette kan være å løse lystbetonte logikkoppgaver, spille spill, leke regelleker, øve på å skrive eget navn og alder m.m. Vi ønsker videre å la barna fordype seg i tallrekken en til ti gjennom erfaringer med telling, mengde og tallenes skriftform. Klosteret barnehage søker å dyrke fram mestringsfølelsen og en stolthet over å begynne på skolen, og gjennom kunnskap om seg selv skape rom for at hvert enkelt barn føler at de kan by på seg selv i klasserommet når den tid kommer. Vi ønsker at barnet opplever at det en sammenheng mellom barnehage og skole og at de gleder seg til å ta fatt på utdanningsløpet og tiden som elev. Kap 14 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. (Rammeplan kap. 5) Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, PP-tjenesten, helsestasjon og utdanningsinstitusjoner. Barnehagen er øvingsbarnehage for studenter fra lærerhøyskolen, læringsplass for lærlinger i kommunen, og elever fra videregående skole som tar Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vi samarbeider også med Nygård skole og Ny sjanse og tar i mot praksiselever derfra. Vi skal fortsatt ha fokus på å ha et best mulig samarbeid med de forskjellige institusjonene som Barnevernet, PPT og helsestasjoner spesielt med tanke på å gi barna i vår barnehagen et best mulig utgangspunkt for en god og trygg barndom. 19

20 Kap 15 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. (Rammeplan kap. 4.2) Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.3) I løpet av et barnehageår skal vi fortløpende vurdere vårt arbeid sammen med barna. I det daglige vil dagbøker og spontan tilbakemelding til foreldrene være en del av vår vurdering. Hver uke vil de enkelte avdelingene sende ut ukeplaner, med et tilbakeblikk på foregående uke: Hva ble gjort av planene vi hadde lagt, hvorfor ble evt. planer forskjøvet/forandret, hva kan vi gjøre bedre og hvordan har vi tenkt å gjøre det? Ved de fleste avdelingene blir det også sendt ut månedsbrev. Her er en litt mer utdypende fortelling og vurdering av avdelingens aktiviteter gitt plass. Barnehagens nettside sees også som en viktig arena for dokumentasjon av barnehagens hverdagsaktiviteter. Hver avdeling har kompetente voksne som kan publisere på nett. Ved lengre prosjekt, slik som Den kulturelle bæremeisen, vil vurderingen være en del av prosjektrapporten. Denne vurderingen vil være basert på barnas tilbakemelding underveis i prosjektet, foreldrenes vurdering - også trukket ut i fra den årlige brukerundersøkelsen - og vurdering gjort av personalet. Personalvurderingen vil være knyttet til de målene vi har satt oss i de forskjellige fagområdene i årsplan, samt basert på Ringstadbekk-krysset: Hva var bra? Hvorfor var det bra? Hva kan bli bedre? Hvordan kan det bli bedre? En fortløpende uformell vurdering gjøres også på personalmøter, planleggingsdager og avdelingsmøter. 20

21 Klosteret barnehage Klosteret Bergen tlf: e-post: klosteret.barnehage@bergen.kommune.no 21