Bøkfjorden i Sør Varanger, oktober 2010 Foto: Jon Aronsen

Transkript

1 Notat til Naturvernforbundet: Utslepp av gruveslam til sjø vurdert opp mot EUs Water Framework Directive og den norske vassforskrifta , Mads Løkeland Bøkfjorden i Sør Varanger, oktober 2010 Foto: Jon Aronsen 1

2 Innhald Konklusjon... 4 Vår vurdering av regelverket... 4 Mangel på tiltak mot utslepp vera i strid med vassdirektivet... 4 Nye tiltak etter forskriftas 12 og direktivets artikkel To hovudgrunnlag for løyve etter forskriftas Endring i fysisk tilstand... 5 Ny berekraftig aktivitet?... 6 Tilleggsvilkår... 6 Vurdering av samfunnsnytte... 6 Fiske, trygg mat, turisme, livskvalitet, naturmangfald og økologi er vesentleg i vurdering av samfunnsnytte... 7 EUs syn på berekraftig utvikling (Sustainable development)... 7 Internasjonalt arbeid skal telje med i vurderinga om sjødeponi er ein del av «berekraftig aktivitet» i følgje Sydvaranger gruves utsleppsløyve Utsleppsløyve utan vurdering av vassforskrifta Er utsleppsløyvet er i strid med artikkel 4.7 i vassrammedirektivet? Vurdering av nye utsleppsløyve Utsleppsauke må bli vurdert etter 12 i vassforskrifta Nye utslepp vurdert opp mot 12 i vassforskrifta og artikkel 4.7 i direktivet Utslepp i Repparfjord kan i tillegg vera i strid med 7 i forskrifta Virkninga av gruveslam som utslepp i ein fjord Verknaden på botnlevande organismar Verknad på fiske, friluftsliv etc Er eit gruveutslepp ein «sterkt modifiserte vassforekomst»? Kan ikkje førehandsutpeike nye inngrep som SMVF Sjødeponi dårleg kandidat som SMVF Gjeld 12/artikkel 4.7 også for små utslepp? Vassforskriftas 12 krev vurdering av verdiar som fiskeri, trygg mat, turisme og livskvalitet i tillegg til vurdering av miljøkvalitetar Opnar Mineralavfallsdirektivet for sjødeponi?

3 Norske utslepp av gruveslam Igangverande utslepp Sydvaranger Gruve Bøkfjorden Utsleppsløyve gjeve utan vurdering av forskrift eller direktiv Rana gruber Ranafjorden Hustadmarmor Elnesvågen Sibelco Nordic Stjernøysundet Norwegian Crystallites Tysfjorden Nye søknader Rana gruber Ranafjorden Sydvaranger gruve Bøkfjorden Nordic Mining AS Førdefjorden Nussir AS Repparfjord Norsk Stein AS i Suldal kommune Bilag 1: Oversyn over internasjonale sjødeponi

4 Konklusjon Det ser ut til å vera 1. brot på EUs vassrammedirektiv dersom det blir gjeve løyve til nye eller sterkt utvida utsleppsløyve. Grunnlaget er brot på 12 i vassforskrifta eller artikkel 4.7 i vassrammedirektivet. 2. brot på EUs vassrammedirektiv dersom forvaltingsplanane som skal gjelde frå 2015, ikkje legg opp til å avslutte eksisterande utslepp innan Grunnlaget er brot på 4 og 8 i vassforskrifta, tilsvarande artikkel 4.1 i vassrammedirektivet. 3. tilleggsgrunn for brot på EUs vassrammedirektiv dersom det bli gjeve utsleppsløyve til Repparfjord frå Nussir AS. Det er høgt innhald av Nikkel i gruveslammet, og Nikkel står på lista over prioriterte stoff. Grunnlaget vil vera 7 i vassforskrifta og artikkel 4.1 og 10.1 i vassrammedirektivet. DN vurderer nikkelinnhaldet til å vera så høgt at ein ikkje kan oppnå god kjemisk tilstand. Det ser i tillegg ut til at artikkel 4.7 i vassrammedirektivet har strengare krav til vurderingar enn 12 i vassforskrifta. Det må vera vurderingane etter artikkel 4.7 som må vera avgjerande. Noreg er som stat folkerettsleg forplikta til å følgje vassrammedirektivet ettersom det er godteke og implementert i Noreg. Det vil vera brot på Noregs internasjonale pliktar dersom norske styresmakter gir løyve i strid med direktivet. Vår vurdering av regelverket Mangel på tiltak mot utslepp vera i strid med vassdirektivet Noreg skal snart vedta forvaltingsplanar for vassforekomstane som skal gjelde frå Kravet til forvaltingsplanane er at ein i løpet av 6 år skal oppnå minst «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand» for vanlege vassforekomstar og minst «godt økologisk potensiale» og «god kjemisk tilstand» for SMVF. Framhald av dagens utslepp av gruveslam i norske fjordar vil vera til hinder for å oppfylle kvalitetskrava for fjordane. Kontinuerleg utslepp av gruveslam vil halda store delar av fjordbotnen daud i heile gruvas levetid gjennom stadig påfylling av nytt slam. Den økologiske tilstanden skal bli karakterisert ut i frå den livsforma som har dårlegast tilstand, og det vil som oftast vera botnlevande blautdyr. Med ein daud botn vil difor vassforekomsten måtte bli klassifisert med «svært dårleg økologisk tilstand» uansett kjemikalieinnhald. Vi vil også avvise at utslepp av gruveslam kan bli klassifisert som SMVF. Nye tiltak etter forskriftas 12 og direktivets artikkel 4.7 Vassforskriftas 12 og vassrammedirektivets artikkel 4.7 gir grunnlaget for vurdering av nye tiltak. Samtidig ligg dei overordna måla i vassforskrifta og vassdirektivet fast, slik at ein ikkje kan gjennomføre nye tiltak som strir mot dei overordna måla i forskrift og direktiv. Det vil 4

5 med andre ord seia at ein også for nye tiltak skal oppfylle målsettinga med minst «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand», eller «godt økologisk potensiale» og «god kjemisk tilstand» dersom ein i etterkant skulle vurdere tiltaket som ein sterkt modifisert eller kunstig vassforekomst. Det er også eit spørsmål om utforminga av vassforskriftas 12 er heilt dekkande for innhaldet i vassrammedirektivets artikkel 4.7. Dette kan leia til ein situasjon der eit løyve kan vera i strid med direktivets artikkel 4.7, sjølv om det ikkje bryt med vassforskriftas 12. I eit slikt høve må det vera direktivets artikkel 4.7 som dannar grunnlaget for å vurdere om løyvet er gjeve i strid med EUs direktiv eller ikkje. To hovudgrunnlag for løyve etter forskriftas 12 Endring i fysisk tilstand Eit tiltak som berre fører til endring i den fysiske tilstanden kan danne grunnlag for løyve til inngrep. For å vurdere spørsmålet om kva ein kan akseptere som berre å vera ei endring i den fysiske tilstanden, kan ein sjå på definisjonsgrunnlaget for Sterkt modifiserte vassforekomstar (SMVF) i eksisterande inngrep. Det er naturleg å bruke rettleiingsdokumenta for SMVF når ein skal vurdere om eit nytt inngrep kan bli akseptert til å bli klassifisert til å gje ei akseptabel fysisk endring. Vi vil også vise til «Veileder for unntak fra miljømål», punkt 3.5.4: «Etter anvendelsen av artikkel 4 nr. 7 og i tilfelle utpeking av nye, sterkt modifiserte vannforekomster, bør den trinnvise framgangsmåten som er utviklet i Veileder om sterkt modifiserte vannforekomster, få anvendelse uten trinnet om midlertidig identifikasjon.» Dette gir eit godt haldepunkt for at det ein skal bruke same vurderingsmetode for «endring i fysisk tilstand» ( 12) som ved utpeiking av SMVF for gjennomførde inngrep. Det er også slik at dersom ein aksepterer eit planlagd inngrep som eit reint fysisk inngrep etter 12, og dermed unngår kravet om at ein ikkje kan får dårlegare enn god tilstand, så må ein i etterkant vurdere om inngrepet kvalifiserer til SMVF eller ikkje. Dersom det då ikkje kvalifiserer til SMVF, så gjeld kravet om «god økologisk tilstand», og då må ein avslutte utsleppet av gruveslam som legg fjordbotnen daud. Ein må difor bruke den same metoden som for SMVF når det dreier seg om å vurdere om planlagde utslepp utelukkande dreier seg om fysiske endringar. I kapittelet om Sterkt modifiserte vassforekomstar hevdar vi at eit igangverande gruveutslepp ikkje kan bli vurdert som SMVF, og vi ser det slik at det er naturleg å bruke den same argumentasjonen for å avvise at ein kan bruke forskriftas 12 a) om «nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst». Eit sentralt argument for å avvise eit gruveutslepp som eit reint fysisk inngrep, er at rettleiingsdokumenta for SMVF utelukkande omfattar avslutta inngrep av samfunnsmessig viktig natur, mens utslepp av gruveslam medfører kontinuerleg endring av dei hydromorfologiske 5

6 eigenskapane i heile gruvas levetid. Vi vil også vise til Direktoratet for Naturforvaltnings avvising av utslepp av gruveslam som SMVF (sjå kapittelet vårt om SMVF). Då må ein over på 12 b), om «ny berekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand.» Ny berekraftig aktivitet? Kravet er at det nye tiltaket skal vera «bærekraftig aktivitet» og at tilstanden til vassforekomsten etter tiltaket ikkje blir dårlegare enn god tilstand. I denne samanhangen vil det seia «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand», ut i frå vår oppfatning om at ein vassforekomst med pågåande utslepp av gruveslam ikkje kan bli kategorisert som SMVF. Dersom ein aksepterer at sjøbotnen i heile deponiområdet (ofte mange kvadratkilometer) blir liggjande daud i heile gruvas levetid, vil den økologiske tilstanden bli dårleg (i prinsippet vil dette også føre til at det økologiske potensialet vil vera dårleg). Tilstanden skal bli vurdert ut i frå den parameteren som gir dårlegast utslag, og det er i dette tilfellet mest sannsynleg botndyrsfaunaen. Ut i frå dette, har ein allereie her godt grunnlag for å slå fast at eit utslepp av gruveslam vil vera i strid med 12 i vassforskrifta, utan at ein ser på tilleggsvilkåra. Tilleggsvilkår Det er fleire vilkår som må vera oppfylte samtidig: Alt må bli gjort for å hindre negativ utvikling Samfunnsnytta må vera større enn tap av miljø og samfunnsnytte ved redusert miljøtilstand. Det er teknisk vanskeleg/ umogleg eller med uforholdsmessig store kostnader å bruke andre metodar som miljømessig er vesentleg betre. Vurdering av samfunnsnytte Vassforskrifta: «samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være strørre enn tapet av miljøkvalitet». Tilsvarande punkt i vassdirektivet (WFD): the reasons for those modifications or alterations are of overriding public interest and/or the benefits to the environment and to society of achieving the objectives set out in paragraph 1 are outweighed by the benefits of the new modifications or alterations to human health, to the maintenance of human safety or to sustainable development WFD gir her eit meir spesifikt vurderingskrav på nytten av inngrepet. I tillegg til tap av miljøverdiar, blir det også stilt krav om vurdering av tapt samfunnsnytte som følgje av inngrepet. På plussida for nye inngrep seier vassforskrifta at ein skal bruke det vide omgrepet samfunnsnytte, mens WFD krev at samfunnsnytta for inngrepet skal dreie seg om tvingande samfunnsmessige omsyn eller bli vurdert ut i frå gevinsten for helse og sikkerhet for folk eller for berekraftig utvikling. 6

7 På minussida for nye inngrep bruker vassforskrifta det runde omgrepet miljøkvalitet, mens WFD krev at ein i tillegg til reine miljøverdiar også skal ta med andre samfunnsmessige tap knytt til kvaliteten av reint vatn. Fiske, trygg mat, turisme, livskvalitet, naturmangfald og økologi er vesentleg i vurdering av samfunnsnytte Som ein del av arbeidet med implementering av WFD vart det gjennomførd eit «Water Director s meeting» , der også norske representantar var med (Trond Syversen frå KLIF og Geir Taubøl frå NVE). Som eit resultat av møtet vart det sett opp eit «Policy summary and background document 1» om «Environmental objectives». Som ei vurdering av dokumentets juridiske verdi, står det i dokumentet: It is the duty of the European Commission to ensure that a harmonised, comparable and transparent approach on implementing the Water Framework Directive is taking place inbetween Member States and in between river basin districts. The WFD Common Implementation Strategy is a contribution to this process». Dokumentet har ei rekke døme på kva ein skal vurdere opp mot nye inngrep, og vi kan setja det opp i ein tabell: Plussida for nytt inngrep/ tiltak Minussida for nytt inngrep/ tiltak Water Framework Directive 1. Tvingande naudsynlege offentlege interesser eller 2. Inngrepets verdi for a) Betre helse for befolkninga b) Sikkerheita for befolkninga c) Berekraftig utvikling 1. Tap av miljøverdiar 2. Tap av samfunnsmessig nytte av reint vatn, som er utdjupa i Policy document 2 som tap av: a) Velfungerande økologisk system og biodiversitet b) Folkets tilgang til trygg sjømat og andre helsefordelar av reint vatn c) Verdi av fiskeriinteresser og sjømatproduksjon d) Verdi av næring/ arbeidsplassar i turistnæring, fiskerinæring e) Livskvalitet for tilreisande, sportsfiskarar, friluftsliv, naturopplevingar og andre ikkje kommersielle aktivitetar EUs syn på berekraftig utvikling (Sustainable development) Direktivets artikkel 4.7 stiller som vilkår at tiltaket anten skal sikre helse, sikkerheit eller sustainable development, og det blir I den samanhangen vist til EUs «Renewed EU sustainable development strategy» framework/objectives/pdf/2005_objectives.pdf 2 Policy summary and background document environmental objectives, framework/objectives/pdf/2005_objectives.pdf 3 7

8 EU legg stor vekt på grunnleggjande prinsipp i EU traktaten, som polluter pays principle, the precautionary principle and preventive action, and the principle of rectification of pollution at source. 4 EUs syn på berekraft må vera grunnlaget for vurderingar i høve til artikkel 4.7 i vassrammedirektivets krav, og vi kan kort oppsummere dei aktuelle dokumenta i følgjande punkt: Hindre ytterlegare tap av biologisk mangfald (stanse innan 2010) Sikre verdas evne til å understøtte liv i alle former Ikkje øydeleggja framtidige generasjonars tilgang på fornybare og ikkje fornybare ressursar Bryte samanhengen mellom økonomisk vekst og tap av miljøverdiar Sikre at EUs politikk understøttar utviklinga av berekraftig produksjon og forbruk omkring i verda (dette kan vi vurdere opp mot dagens samarbeid mellom Londonkonvensjonen og FN (UNEP GPA) for å få slutt på dumping av gruveslam frå land) Bruke føre var prinsippet for å hindre skade på helse og miljø Det er vanskeleg å sjå at gruvedrift basert på utslepp av gruveslam til maritimt miljø kjem innafor EUs rammer for «Sustainable development». Internasjonalt arbeid skal telje med i vurderinga om sjødeponi er ein del av «berekraftig aktivitet» i følgje 12 Det er ei målsetting at EUs politikk understøttar utviklinga av berekraftig produksjon og forbruk omkring i verda. Det som skjer internasjonalt må difor inn som ein del av grunnlaget for å vurdere om eit tiltak er «berekraftig», slik det er krav om i 12 i vassforskrifta. Vi må difor sjå på kva som skjer internasjonalt. Vår konklusjon er at når både FN, IMO og Londonkonvensjonen arbeider for å få slutt på utslepp av gruveslam til sjø, og når Verdsbankens regelverk i tillegg er slik at norske utslepp vil bli karakteriserte som «uakseptabel industripraksis», så er dette i strid med artikkel 4.7 i EUs vassrammedirektiv og 12 i vassforskrifta. Ein kan i denne samanhangen ikkje karakterisere gruver basert på utslepp av gruveslam i sjø som «berekraftig aktivitet». FNs maritime organisasjon IMO og Londonkonvensjonen mot forureining av havet samarbeider med FNs miljøorganisasjon UNEP for å få kontroll på/ slutt på utslepp til sjø frå gruver. Dei har arbeidd med å kartleggja omfanget og virkninga av sjødeponi frå gruver, og kom det dei ein samanfattande rapport om dette spørsmålet 5. I følgje vår informasjon vil det i mai 2013 bli diskutert korleis dei skal gå vidare, og det har tidlegare vore uttrykt at det er ei målsetting at Londonkonvensjonens regelverk også skal bli gjort gjeldande for landbaserte utslepp når det gjeld utslepp til sjø frå gruver. 4 framework/objectives/pdf/2005_objectives.pdf (page 8) 5 International Assessment of Marine and Riverine Disposal of Mine Tailings. IMO, nov 30,

9 I rapporten går det fram at det er 5 utslepp til sjø i Noreg, 1 i Tyrkia, 1 i Indonesia og 3 i Papua New Guinea. Rapporten har følgjande kommentar til at ein i Noreg seier at dei norske utsleppa skjer på djupt vatn: The notion of deep water is different in Norway from other marine dischargers in Turkey, Indonesia, and PNG. Norway s fjords can be at 30 to 300 meters in depth whereas placement in Turkey, Indonesia, and PNG is intended for the mine tailings to reach the bottom at 1,000 to 4,000 meters depth. (side 18) Rapporten oppsummerer virkninga av sjødeponi slik: The understanding and intention is that the mine tailings will smother everything in the intended footprint on the sea bottom, destroying habitat, impacting species abundance and diversity, and resulting in increased risks of bioaccumulation of heavy metals in aquatic organisms with potential human health risks from fish consumption. (side 9) Det er for tidleg å seia noko om samarbeidet mellom IMO, Londonkonvensjonen og UNEP vil føre til forslag om strengare internasjonalt regelverk på grunnlag av denne rapporten, men vi vurderer det slik at arbeidet i IMO/UNEP/Londonkonvensjonen er eit sterkt argument for at det ikkje er grunnlag for å seia at utslepp av gruveslam i norske fjordar er innafor ramma av EUs definisjon av berekraftig verksemd. Verdsbanken har etablert retningsliner 6 for når dei kan engasjere seg i gruvedrift som bruker sjødeponi, som seier at grunne sjødeponi (shallow marine) er «uakseptabel industripraksis». Når det gjeld djupe sjødeponi (deep sea), så kan ein godta dette berre dersom det er stor jordskjelvaktivitet med fare for brist i landdeponi, stor fare for flom eller mangel på ledig areal, for eksempel på små øyer. I tillegg blir det stilt spesielt strenge krav til uavhengig utgreiing etc. I bakgrunnsdokument for retningslinene 7 set ein skilnaden på «shallow marine» og «deep sea» på om lag 400 meter. Det vil seia at samtlege igangverande og planlagde norske sjødeponi kjem i kategorien «uakseptabel industripraksis», og dermed i strid med EUs politiske mål om å stø opp under internasjonalt arbeid mot forureining etc. Vi ser det slik at ein ikkje kan kalle dette «berekraftig tiltak» i tråd med kravet i 12 i vassforskrifta eller artikkel 4.7 i vassrammedirektivet. 6 IFC/World Bank Group 2007: Environmental, Health, and Safety Guidelines MINING +Mining.pdf 7 Robert Goodland, Sourcebook: Policy Options for the World Bank Group in Extractive Industries Indepentent Extractice Industries Review for IFC and World Bank Group. 9.juni

10 Sydvaranger gruves utsleppsløyve Utsleppsløyve utan vurdering av vassforskrifta KLIF ga utsleppsløyve for Sydvaranger gruve til Bøkfjorden på 4 mill tonn gruveavgang og 35 tonn flokkuleringskjemikaliar i året. Vedtaket vart gjort utan at det er vist til ei vurdering av utsleppet opp vassforskriftas 12 om nye tiltak eller tilsvarande artikkel 4.7 i vassrammedirektivet. Vassforskrifta trådte i kraft som norsk implementering av EUs direktiv, og utsleppsløyvet skulle ha vore vurdert opp mot forskrift og/eller direktiv. Fylkesmannen i Finnmark har følgjande generelle vurdering av plikta til å vurdere 12 i samband med alle utsleppsløyve til vatn 8 : «KLIF skal vurdere søknaden etter forurensningsloven. Vedtaket som fattes må også være vurdert i forhold til naturmangfoldloven og vannforskriftens bestemmelser. Særlig vannforskriftens 12, om ny aktivitet eller nye inngrep, er relevant. Denne bestemmelsen skal virke retningsgivende for vedtak etter forurensningsloven som kan innebære forringelse av miljøtilstanden i en eller flere vannforekomster. Vannforskriftens 12 gir rammer for hva som kan tillates. Ved vurdering av ny påvirkning som skyldes forurensning som er kjemisk eller biologisk aktiv, vil vannforskriften innebære en betydelig innsnevring av skjønnsrommet som ligger i forurensningsloven. Vannforskriften representerer gjennomføringen av EUs vannrammedirektiv i norsk rett. Kravene i direktivets artikkel 4.7 gjennomføres i Norge ved vannforskriftens 12. Et vedtak etter forurensningsloven, som er klart i strid med vannforskriftens 12, innebærer etter vår oppfatning et brudd på Norges forpliktelser etter EØS avtalen.» Er utsleppsløyvet er i strid med artikkel 4.7 i vassrammedirektivet? Vi ser det slik at utslepp av gruveslam ikkje kan bli karakterisert som Sterkt modifisert vassforekomst (sjå eige kapittel om dette) og då skal Bøkfjorden minst oppnå/ ha «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand». NIVAs rapport om tilstanden i Bøkfjorden etter 1,5 år med utslepp (berre halvparten av utsleppsløyvet) viser at det er dårleg tilstand i store delar av fjorden, og at fjordsystemet er sterkt påverka 10 km ut frå utsleppspunktet. Fylkesmannen i Finnmark har vurdert den nye søknaden om dobling av utsleppet i Bøkfjorden, og uttaler seg samtidig generelt: «Sjødeponiløsningen vil gi svært dårlig tilstand i denne vannforekomsten, uavhengig av hvilke flokkuleringskjemikalier som brukes.» 9 NRK Sapmi brakte bilete frå Bøkfjorden som viser alvorleg nedslamming: 8 Fylkesmannen i Finnmark om søknaden om utslepp til Repparfjorden frå Nussir AS. 9 Fylkesmannen i Finnmark om søknaden om utvida utsleppp til Bøkfjorden 10

11 «Undervannsbilder fra Bøkfjorden i Finnmark dokumenterer konsekvensene av sjødeponi. Dyrelivet i dypet er lagt død, sier forsker.» 10 Ein fjord utan dyreliv i djupet har ikkje «god økologisk tilstand». Med kontinuerleg nedslamming i heile gruvas levetid, er det også vanskeleg å snakke om «godt økologisk potensiale». Vurdering av nye utsleppsløyve Det er under handsaming 5 nye søknader om utslepp av gruveslam i norske fjordar. Tre av søknadene (Repparfjord, Førdefjorden og Sandsfjorden i Rogaland) dreier seg om nye utslepp, mens to (Bøkfjorden og Ranfjorden) dreier seg om utviding av eksisterande utslepp. Utsleppsauke må bli vurdert etter 12 i vassforskrifta Søknadene om auke i utsleppa til både Bøkfjorden og Ranfjorden er store, og vil føre til at vesentleg større delar av vassforekomstane blir påverka. Det er difor gode grunnar til å sjå på desse søknadene som nye tiltak, som må bli vurderte etter 12 i vassforskrifta. Alternativt kan ein vurdere det ut i frå dei eksisterande utsleppa, som allereie har ført til dårleg tilstand, og som etter dei generelle krava i vassforskrifta (og direktivet) skal medføre tiltak for å heve tilstanden i alle vassforekomstar til minst god tilstand. Å auke påverknaden på vassforekomsten gjennom vesentleg større utslepp vil hindre ei utvikling i retning av god tilstand, og vil difor vera i strid med vassforskrifta og vassdirektivet, sjølv om det enno ikkje er etablert forvaltningsplanar for desse vassforekomstane. Vi har registrert at når KLIF ga Rana Gruber AS løyve til å auke utsleppet til Ranfjorden frå 1,9 til 3 mill tonn gruveavgang i året, så vart 12 om nytt tiltak brukt i vurderinga. Dette samsvarer med vår vurdering på dette punktet. Nye utslepp vurdert opp mot 12 i vassforskrifta og artikkel 4.7 i direktivet Dersom det blir gjeve løyve til nye utslepp, må dei bli vurderte opp mot 12 i vassforskrifta og artikkel 4.7 i vassrammedirektivet. Vi er i utgangspunktet overtydde om at utslepp av gruveslam i ein fjord ikkje kvalifiserer til å bli kategorisert som «Sterkt modifisert vassforekomst» (SMVF), slik at kravet som gjeld er minst «god økologisk tilstand» og minst «god kjemisk tilstand». Dersom utsleppet likevel skulle bli karakterisert om SMVF så vil kravet vera godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand. Utslepp av gruveslam vil leggja store område av botnen daud og hindre at nytt liv får fotfeste i heile gruvas levetid. Dette kan ein både karakterisere som «særs dårleg økologisk tilstand» og som «særs dårleg økologisk potensiale», og i visse tilfelle også dårleg kjemisk tilstand

12 Vi vurderer det slik at det ikkje vil vera mogleg å oppnå kvalitetskriteriane i forskrift og direktiv uansett om fjorden med utslepp blir karakterisert som vanleg vassforekomst eller som SMVF. Utslepp i Repparfjord kan i tillegg vera i strid med 7 i forskrifta Det planlagde utsleppet av gruveslam frå Nussir kopargruve vil innehalda så mykje nikkel at det kan vera i strid med vassforskriftas 7 om å fase ut prioriterte stoff. Nikkel er eit prioritert stoff, slik at Repparfjord ikkje vil kunne oppnå «god kjemisk tilstand». Direktoratet for Naturforvaltning har vurdert dette slik: «Det fremgår av konsekvensutredningen at nivåene for nikkel i avgangen ligger over grenseverdiene for god kjemisk tilstand. Dersom grenseverdiene for nikkel overskrides vil det tilsi dårlig kjemisk tilstand i vannforekomsten. DN vil påpeke at vannforskriftens 12 bare åpner for å gjøre unntak fra kravet til god økologisk tilstand, og ikke fra kravet til god kjemisk tilstand. Det vil derfor ikke være adgang til å tillate deponering av avgangsmasser som innebærer at vannforekomsten får dårlig kjemisk tilstand. DN vil også minne om at det er et vilkår at alle praktiske tiltak gjennomføres for å begrense en negativ utvikling i vannforekomsten. 11» Virkninga av gruveslam som utslepp i ein fjord Verknaden på botnlevande organismar DNs om utslepp av gruveslam i Repparfjord: «Nærsonen av deponiet er beregnet til ca 5km2, og det er ingen tvil om at bunndyrøkosystemet her vil slås ut av funksjon da all infauna (dyr som lever i sedimentet f. eks børstemark) i deponiområdet vil dø ut. Epifauna (dyr som lever oppå sedimentet) vil også enten dø ut eller holde seg borte fra det berørte området. 12» Sjølv om dette omhandlar utsleppet til Repparfjord, så uttrykker det generelle konklusjonar. Utslepp av gruveslam vil drepa alle botndyr og halda botnen daud i heile gruvas levetid. Tilsvarande vurderingar er gjort for Førdefjorden og Bøkfjorden. Om Bøkfjorden seier Fylkesmannen i Finnmark: «Sjødeponiløsningen vil gi svært dårlig tilstand i denne vannforekomsten, uavhengig av hvilke flokkuleringskjemikalier som brukes.» 13 I tillegg til at nedslamminga drep alt liv over store område, så kan utslepp også innehalda kjemikaliar eller tungmetall, slik som DN omtaler i det omsøkte utsleppet til Repparfjord. «Det fremgår av konsekvensutredningen at nivåene for nikkel i avgangen ligger over grenseverdiene for god kjemisk tilstand. Dersom grenseverdiene for nikkel overskrides vil det tilsi dårlig kjemisk tilstand i vannforekomsten. DN vil påpeke at vannforskriftens 12 bare 11 DN om søknaden til Nussir om sjødeponi i Repparfjord 12 N om søknaden til Nussir om å sleppe gruveslam frå kopargruve ut i Repparfjord 13 Fylkesmannen i Finnmark om søknaden om utvida utsleppp til Bøkfjorden 12

13 åpner for å gjøre unntak fra kravet til god økologisk tilstand, og ikke fra kravet til god kjemisk tilstand. Det vil derfor ikke være adgang til å tillate deponering av avgangsmasser som innebærer at vannforekomsten får dårlig kjemisk tilstand. DN vil også minne om at det er et vilkår at alle praktiske tiltak gjennomføres for å begrense en negativ utvikling i vannforekomsten.. 14» Verknad på fiske, friluftsliv etc Som vi har vist, skal verdien av fiske, friluftsliv, turisme og tilsvarande aktiviteter knytt til ein rein fjord vera med i reknestykket når ein vurderer eit inngrep i høve til EUs vassrammedirektiv. Fiskarlaget, Kystfiskarlaget, Sjømatnæringas Landsforbund, Fiskeri og havbruksnæringas landsforening og Naturvernforbundet er samstemte i si vektlegging av slike spørsmål i ein felles kronikk i Fiskeribladet fiskaren. 15 Tilsvarande er Norges Jeger og Fiskerforbund og Lakseelvene sterkt kritiske, og Fiskeri og Kystdirektoratet har uttalt seg sterkt kritisk til fleire av søknadene. Oppsummert ser både næringsinteresser og friluftsinteresser det som særs alvorleg med inngrep av typen utslepp av gruveslam i norske fjordar, og dette skal inngå som ein viktig del av vurderingsgrunnlaget for å tillate nye inngrep etter artikkel 4.7 i vassrammdirektivet. Er eit gruveutslepp ein «sterkt modifiserte vassforekomst»? Det er etablert eit rettleiingsdokument for slike vurderingar, og det har vore fleire «workshops» for å fastleggja felles tilnærming i heile EU/EØS området. Kan ikkje førehandsutpeike nye inngrep som SMVF However, water bodies cannot be designated as HMWBs before the new modification has taken place because of the anticipation of the significant hydro morphological alteration. 16 Det vil seia at ein ikkje kan kategorisere ein vassforekomst som Sterkt modifisert før etter at tiltaket er gjennomført. Sjødeponi dårleg kandidat som SMVF Gudiance document no 4 gir rettleiing i korleis ein vel ut SMVF, og alle eksempla i dokumentet dreier seg om avslutta og samfunnsmessig nyttige inngrep, f.eks etablering av ei hamn, lagringsdam for mudra masse, kraftstasjon, utretting av elveløp, fylling i samband med brukonstruksjon etc. Det er også vesentleg at rettleiingsdokumenta viser at kravet til at ein vassforekomst skal bli peika ut som SMVF er at ein ikkje kan rette opp inngrepet utan at det får konsekvensar for viktige samfunnsfunksjonar som skipsfart, kraftproduksjon etc. 14 DN om søknaden til Nussir om å sleppe gruveslam frå kopargruve ut i Repparfjord 15 Levende fjorder og trygg sjømat, felleskronikk i Fiskeribladet Fiskaren, framework/objectives/pdf/2005_objectives.pdf (page14) 13

14 Direktoratet for Naturforvalting seier det slik: «For å kunne utpeke en vannforekomst som sterkt modifisert, er vilkåret at endringene i de hydromorfologiske egenskapene til vannforekomsten som må foretas for å oppnå god økologisk tilstand, vil ha vesentlig negative virkninger for viktige samfunnshensyn som miljøet generelt, skipsfart, havneanlegg, drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon, vanning, flomvern, drenering og annen tilsvarende virksomhet. DN mener deponering av avgangsmasser som følge av gruvedrift, ikke er av en slik karakter at den kan begrunne at en vannforekomst utpekes som sterkt modifisert etter vannforskriftens 5 andre ledd. 17» Konklusjonen må vera at det ikkje er haldepunkt for at utslepp av store menger slam som kontinuerleg endrar hydromorfologien i vassforekomsten kan bli sett på som SMVF. Det vil seia at kvalitetskravet for vassforekomstar med utslepp av gruveslam skal ha minst «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand». Gjeld 12/artikkel 4.7 også for små utslepp? «Common implementation strategy» slår fast at plikta til å vurdere eit tiltak etter 12 / artikkel 4.7 gjeld uansett kor stort tiltaket er. Vurderinga blir då om utsleppet er så lite at tilstanden i den aktuelle fjorden vil ha «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand» også etter at utsleppet er etablert, og at ein i tillegg oppfyller alle vurderingskriteriane om fisk, trygg mat etc. Vassforskriftas 12 krev vurdering av verdiar som fiskeri, trygg mat, turisme og livskvalitet i tillegg til vurdering av miljøkvalitetar EU/EØS områdets felles strategi tilseier at ein ved nye inngrep også skal la slike spørsmål telja med, i tillegg til å vurdere tapet av miljøkvalitetar. Alle aktivitetar som er avhengig av reine fjordar, både kommersielle og ikkje kommersielle aktivitetar skal telja med når ein skal vurdere tiltak etter vassforskrifta/ vassrammedirektivet. Dette er moment som er vektlagt i eit felles politikkdokument for vassdirektivet som er utvikla i samarbeid mellom «vassdirektørane» i heile EØS området, inkludert norske representantar. 18 Når det gjeld spørsmålet om slike politikkdokument har juridisk verdi, så blir det i EU samanhang lagt sterk vekt på felles implementering og felles gjennomføring av viktige direktiv, og i det aktuelle politikkdokumentet er det uttrykt slik: It is the duty of the European Commission to ensure that a harmonised, comparable and transparent approach on implementing the Water Framework Directive is taking place in 17 DN , Høring av søknad om tillatelse til drift av kobbergruve i Kvalsund kommune Nussir ASA 18 framework/objectives/pdf/2005_objectives.pdf 14

15 between Member States and in between river basin districts. The WFD Common Implementation Strategy is a contribution to this process. Opnar Mineralavfallsdirektivet for sjødeponi? EUs direktiv om gruveavfall, 2006/21/EF Mineral Waste Directive (MDF) er godteke av Noreg, og implementert i norsk lovverk gjennom endring i avfallsforskrifta i I artikkel 13.4 i MDF kan vi finne ei opning for sjødeponi: «Member States shall make the disposal of extractive waste, whether in solid, slurry or liquid form, into any receiving body of water other than one constructed for the purpose of disposing of extractive waste conditional upon compliance by the operator with the relevant requirements of Directives 76/464/EEC, 80/68/EEC and 2000/60/EC.» Her blir det vist til at eit slikt utslepp verken kan vera i strid med vassrammedirektivet (2000/60) eller 76/464/EEC (Water pollution by discharges of certain dangerous substances) eller 80/68/EEC (om grunnvatn). Dermed er vi attende til utgangspunktet, om utslepp av gruveslam til ein fjord er brot på vassdirektivet eller ikkje. I tilknyting til WDF er det etablert ei liste over Best Available Technology. 19 Noreg har gjort forsøk på å sjødeponi inn på denne lista, men dette er til no blitt avvist, mellom anna på grunn av mangel på kunnskap, men det vart mellom anna også peika på følgjande: «in the light of the Prestige oil spill it was noticed that in the case of error the damage cannot be undone.» (Side 489). Det er også grunn til å vise til følgjande utsegn i EUs BAT dokument (pkt 4.5, side 408): «Otherwise the most efficient way to reduce the footprint of tailings and waste rock management facilities is to backfill all or part of these materials. Tilbakefylling av alt eller delar av overskotsmassane i gruva er vurdert til å vera det beste tiltaket for å redusere det miljømessige fotavtrykket til ei gruve, men dette tiltaket har hittil ikkje vore vurdert seriøst ved norske gruver. Norske utslepp av gruveslam Igangverande utslepp Sydvaranger Gruve Bøkfjorden Sydvaranger gruve søkte om utsleppsløyve , og SFT ga løyve , 1 år og 5 månader etter at vassforskrifta trådte i kraft

16 Løyve til utslepp i Bøkfjorden av 4 millionar tonn/år avgang, blanda med kjemikaliar. Ein rapport frå 2010 viser at den økologiske tilstanden i fjorden vart raskt dårlegare etter 1,5 års drift (med ca 2 mill tonn avgang i året), og ein skriftleg høyringsuttale frå Havforskningsinstituttet 2 konkluderer med at overvakinga av fjorden viser at økosystemet i fjorden er sterkt negativt påverka, spesielt på botn. Utsleppet påverkar fjorden sterkt, minst 10 km utover. Det har vore gjort lite for å finne metodar for avfallsreduksjon eller tilbakefylling, sjølv om det er mange alternative bruksområde for overskotsmassane. Utsleppsløyve gjeve utan vurdering av forskrift eller direktiv Det framgår at SFT vurderte løyvet opp mot Mineralavfallsdirektivet, sjølv om dette direktivet enno ikkje var implementert i norsk rett i (Implementert i 2012). SFT var med andre ord godt oppdatert på direktiv og norsk implementering, og ut i frå dette er det overraskande at det ikkje er indikasjon på at utsleppsløyvet vart vurdert opp mot vassforskrifta som trådte i kraft , 1 år og 5 månader før Sydvaranger gruve fekk utsleppsløyvet. Vassforskrifta var norsk implementering av EUs Water Framework Directive. Norske styresmakter er pliktig til å vurdere utslepp opp mot vassforskrifta og/eller direktivet. Forskrift/ direktiv er styrande, og ikkje rådgjevande; ein kan ikkje velje å sjå bort frå dei i slike samanhanger. Ved ikkje å ha vurdert konsesjonen opp mot vassforskrifta/ vassrammedirektivet, ser det ut til at utsleppsløyvet er gjeve i strid med norsk lov/ EU direktiv, uansett kva utfallet av ei vurdering etter 12 i Vassforskrifta eller artikkel 4.7 i vassrammedirektivet ville ha blitt. Rana gruber Ranafjorden Eldre konsesjon: 1,9 millionar tonn/år avgang frå Rana Gruver AS blir slept ut i Ranfjorden, med eit deponidjup på om lag 80 meter. Det økologiske systemet i fjorden er sterkt truga, og den primære biologiske produksjonen i overflatelaga er sterkt hemma. Det har vore gjort lite for å finne metodar for avfallsminimering eller tilbakefylling, sjølv om det er mange muligheiter for alternativ bruk. Havforskingsinstituttet seier det slik i ei høyringsuttale: «Man må regne deler av bunnfaunaen og den tilhørende økologiske funksjon som tapt så lenge utslippene pågår. HI anser den økologiske tilstanden i Ranfjorden å være ganske kritisk» Hustadmarmor Elnesvågen Eldre konsesjon: Ca tonn avgang frå Hustadmarmor AS, rik på kalsium, blir slept ut i Elnesvågen (Møre og Romsdal) kvart år. Deponidjupet er ca meter. I staden for å handsame denne avgangen som avfall, kunne den erstatta all bruk av kalktilsetting i norsk landbruk. 16

17 Sibelco Nordic Stjernøysundet Eldre konsesjon: Ca tonn avgang blir slept ut i Stjernøysundet/ Altafjorden (Finnmark) kvart år med eit deponidjup på ca 50 meter. I staden for å handsama denne avgangen som avfall, kunne den erstatta halvparten av all kaliumgjødning i norsk landbruk. Avgangen er godkjend av Debio som kaliumgjødning i økologisk landbruk. (Ref: UMB) Norwegian Crystallites Tysfjorden Ca tonn avgang blir slept ut i Tysfjorden (Nordland) kvart år. Avgangen inneheld også flotasjonskjemikaliar. Fylkesmannen i Nordland ga konsesjon til dagens utslepp i vedtak , men kravde i tillegg ei utgreiing av landdeponi som alternativ til utslepp i Tysfjorden. Utgreiinga vart overlevert , og Fylkesmannen har foreløpig ikkje kommentert utgreiinga. Det er verd å merke seg at utsleppsløyvet vart gjeve nesten 5 år etter at vassforskrifta trådde i kraft. Nye søknader Rana gruber Ranafjorden Søknad om auke i utsleppet til Ranfjorden frå 1,94 mill tonn i året til 3 mill tonn. Havforskningsinstituttet uttrykte følgjande i høyringsuttalen til søknaden: «Man må regne deler av bunnfaunaen og den tilhørende økologiske funksjon som tapt så lenge utslippene pågår. HI anser den økologiske tilstanden i Ranfjorden å være ganske kritisk». Med visse vilkår ga KLIF Rana gruber AS løyve til den omsøkte utsleppsauken, og med 45 meter utsleppsdjup. Naturvernforbundet klaga til MD på det nye utsleppsløyvet, der ein avviser utsleppsauken og krev at det blir lagt plan for å avslutte dagens utslepp til Ranfjorden innan 2021, i tråd med vassforskriftas generelle regelverk. Det blir i tillegg kravd at Rana Gruber AS må etablere ein avfallshandteringsplan med reell reduksjon i deponimengda, mellom anna basert på alternativ bruk og tilbakefylling. Sydvaranger gruve Bøkfjorden Om lag dobling av avgangsmengda til Bøkfjorden til om lag 9 millionar tonn årleg, men ein vesentleg auke av kjemikaliar. Deponidjup om lag meter. Under behandling. Nordic Mining AS Førdefjorden Utslepp av av 6 millionar tonn avgang i Førdefjorden (Engebøprosjektet i Sogn og Fjordane) frå ei rutilgruve kvart år. Mengde og type kjemikaliar er ikkje heilt klårlagd. Deponidjupet vil starte på om lag 300 meter, og stige til 150 meir i løpet av gruvas levetid, og dekke eit areal på mange kvadratkilometer. Førdefjorden er ein økologisk sunn fjord, viktig for fiskeria, og den indre delen har status som nasjonal laksefjord. Under handsaming i MD. Nussir AS Repparfjord Utslepp av 2,1 millionar tonn avgang frå ein kopargruve årleg i Repparfjorden. Ganske store mengder kopar, nikkel og krom i avgangen. DN tek opp spørsmålet om kjemisk tilstand I fjorden med basis i metallinnhaldet: 17

18 «ikke adgang til å tillate deponering av avgangsmasser som innebærer at vannforekomsten får dårlig kjemisk tilstand». Under handsaming i MD. Norsk Stein AS i Suldal kommune Årleg utslepp av tonn avgang (sand og slam) i Sandsfjorden (sidefjord til Nedstrandsfjorden). Søknaden frå Norsk Stein AS er datert , Fylkesmannen i Rogaland ga utsleppsløyve , og Fiskarlaget har klaga på løyvet. 18

19 Bilag 1: Oversyn over internasjonale sjødeponi Gruveslam nr Stad Gruvetype Deponidjup i meter Selskap Kommentar tonn per år 1 Indonesia Batu Hijau Kopar og gull 40 mill 3000 / 4000 Newmont Mining (USA) Papua New Guinea tonn kopar i året. Start ca mill >2000 Start Kan gråbergdumpinga bli 2 Lihir gull Newcrest (Australia) 40 mill gråberg Båt 1 km ut for kysten akseptert under Londonkonvensjonen? 3 Simberi gull 3.3 mill Allied Gold (Australia) Start 2008, planlagd drift til Ramu Nickel Nikkel/ kobolt 5 mill 1500 Met. Corp of China/ Highlands Pacific /2050. Avgangen vil dekke 150 km 2 etter 20 år 5 Tyrkia Cayeli Bakir Kopar, sink, bly 3 mill 21 >2000 Inmet Mining Tilbakefylling av halvparten av avgangen Noreg 6 Bøkfjorden Jern 4 mill Sydvaranger Søkt om 9 mill 7 Ranafjorden Jern 2 mill 80 Rana Gruber AS Nytt løyve: 3 mill 8 Stjernøy Nefelinsyenitt 0,3 mill Sibelco Nordic Avgangen er godkjend av Debio som kaligjødning i økologisk landbruk 9 Elnesvågen Kalkpigment 0,5 mill Hustadmarmor Avgangen kan bli brukt som landbrukskalk 10 Skaland Grafitt 0,04 mill 30 Skaland Graphite ASA Informasjonen er i hovudsak henta frå IMO rapporten av 30. nov Der dette er endra, er det vist med fotnotar. M.L IMO rapporten har med Boulby Potash mine i England, men vi har vald å ikkje ta denne gruva med i oversynet, då det er utslepp av salt (NaCl) og ikkje faststoff. 20 IMO Rapporten: 1000 m, men 3000 m i 2008 Minerals Yearbook, US Geological Survey: pp.pdf 21 IMO rapporten: 11 mill, Andre kjelder, m.a. Troubled waters 2012 seier ca 3 mill: 22 IMO rapporten: 220 meter, utsleppsløyvet seier 45 meter 23 IMO rapporten: Not available, sjøkart over utsleppstaden viser meter 24 IMO rapporten: Not available, sjøkart over utsleppstaden seier ca 40 meter 19