Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Transkript

1 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Dagbrot i Bjørnevatn gruve, Sør Varanger juni 2011 Globaliseringskonferansen Mads Løkeland 1

2 2 2

3 Mark Twain: Ei gruve er eit hol i bakken eigd av ein løgnar Berømt og populær amerikansk samfunnsengasjert forfattar,

4 Men, arbeidsplassar er ikkje alt.... I eit Hellas med økonomisk krise og stor arbeidsløyse: demonstrerte mot miljøskadeleg gruvedrift 9. mars 2013 Tilsvarande historier frå heile verda 4

5 Bangla Desh 2010 Protest mot dagbrot i heile verda New Zealand 2010 Panama 2011 Filippinene

6 Dagbrot (open pit mining) = enormt inngrep 6

7 Vi ber verdas land: Internasjonal konferanse om gruvedrift og urfolk 2009 Manilla-erklæringa 25. mars 2009 Å forby spesielt skadelege former for gruvedrift, som...bruk av sjødeponi, fjerning av fjelltoppar og storskala dagbrot Også underteikna av NORADs representant på konferansen 7 7

8 FNs miljøkonferanse i Phnom Phen, september 2013 Representantar frå 23 land i Asia og Oceania med krav: Forby sjødeponi av gruvavfall Granske giftutslepp frå gruveindustrien Asia-Pacific Major Groups and Stakeholders Regional Consultation Meeting, Phnom Penh, Cambodia September 2013 Giftutslepp i Papua New Guinea 8

9 Norsk miljøskadeleg praksis i dag Gruveselskapa får dumpe kjemikalieblanda gruveavfall i næraste fjord 4,5 mill tonn / år i Bøkfjorden (Finnmark) 2 mill tonn/ år i Ranfjorden (Nordland) 6 mill tonn/ år omsøkt i Førdefjorden (Sogn og fjordane) 2 mill tonn/ år omsøkt i Repparfjord (Finnmark) + mange fleire Ikkje krav om tilbakefylling av masse i gruva Ikkje krav om alternativ bruk av massen 9

10 Naturvernforbundets syn Vi er ikkje mot gruvedrift, men stiller spørsmål om omfanget og om behovet for kvar gruve. Vi stiller klåre miljøkrav til bransjen og styresmaktene, og med det utgangspunktet vil vi bidra i diskusjon og utvikling Landsmøtevedtak

11 Antall nødvendige klodar Verdas forbruk større enn jordas yteevne Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld Nødvendig utvikling (I vår del av verda må ¾ av forbruket vekk) Redusert forbruk gjeld også mineral og metall Gruvedrift kan ikkje bli styrt av gruveselskapa og marknaden WWF living planet index / Econ 11

12 Samfunnsbehov eller marknad? Sjekkliste om gruvedrift Uttak av ikkje-fornybare ressursar som også kan gje stor skade på miljøet kan ikkje bli styrt av marknaden eller brukt som tiltak for jobbskaping 1. Samfunnsmessig behov for meire av dette mineralet i dag? Målt opp mot verdas ressurssituasjon og økologi Også komande generasjonar treng mineral og naturressursar 2. Spesielt store konsekvensar for miljø og naturressursar frå denne gruva? Erstatta med andre material/ metodar med mindre konsekvensar? Skal vi seia nei til akkurat denne gruva på grunn av konsekvensane? 3. Miljømessig beste driftsmetode? Underjordsdrift eller dagbrot? Avfallsminimering, deponiløysing og kjemikaliebruk Langsiktig eller kortsiktig drift? God, gjennomførbar og finansiert plan for rehabilitering etter avslutta drift? 12

13 Eksempel: Samfunnsmessig behov for nye gullgruver? Gullgruver har ofte enorme miljøkonsekvensar Verdas årsproduksjon på tonn gull går til: Smykkar og finans: tonn Industrielle formål: 300 tonn (det meste kan gjenvinnast) Enorme lager av gull: tonn som finansinvestering tonn smykkar (ofte som investering) Ikkje samfunnsmessig behov for nye gullgruver dei neste 200 åra, spesielt ikkje målt opp mot natur- og miljøskaden Vi kan trygt avvise alle nye gullgruver som totalt unødvendige 13

14 Gruvedrift enorme mengder avfall Kjemikaliar Ønska produkt 0,7% kopar (Nussir i Finnmark) Utsprengt masse Prosessanlegg Gruveavfall iblanda kjemikaliar til deponi God ressurspolitikk at 99,3% blir kasta som avfall? 14

15 Dei største miljøproblema med gruvedrift Stort arealinngrep/ naturinngrep, spesielt med dagbrot Enorme restmassar som representerer ein stor ressurs Finst det alternativ til store naturinngrep gjennom fyllingar på land eller i sjø (deponi)? Kan risikoen med landdeponi bli redusert? Giftig avrenning frå gruveområdet 15

16 Usynlege gruver utan avfall? India 2008 Zero waste mining Ressursøkonomisk og miljømessig nasjonal målsetting: Gruver skal ikkje ha avfall Alt ein tek ut skal bli brukt og resten skal attende i gruva Tildeler gruvekonsesjon ut i frå kor langt selskapa går i retning av null avfall EU 2013 Invisible mine Underjordsdrift i staden for dagbrot for å redusere inngrep og oppnå sosial aksept for gruver Anlegg for oppreiing og utvinning lagt under jorda, kombinert med tilbakefylling. Gir redusert mengde masse til transport. Pilotgruver i drift i 2020 STRATEGIC IMPLEMENTATION PLAN FOR THE EUROPEAN INNOVATION PARTNERSHIP ON RAW MATERIALS. Working document

17 Er gruvedrift utan avfall mogleg? Uttak i gruva Ønska produkt Til alternative formål. Når denne delen er stor nok, er det ikkje behov for deponi Tilbakefylling i gruva under drift (inntil 50% av uttaket) Gruvedrift må medføre plikt til bruk av overskotsmassen/ praktisere tilbakefylling. Ytre deponi bør bli forbode

18 Alternativ bruk av gruvemassar: Tiltak i andre land i Europa Storbritannia med avgift på «nye» massar Avgift på bruk av «jomfrueleg» grus, pukk og sand gjer det lønsamt å bruke overskotsmassar frå gruver Polen med deponiavgift for gruveavfall *) 100 kr/ tonn for metallhaldig, vanskeleg masse 20 kr/ tonn for ordinær overskotsmasse + gråberg Polsk avgiftsnivå ville kosta 200 mill/år for den omsøkte Nussir gruve i Kvalsund. Då blir det interessant med alternativ bruk og tilbakefylling av avfallet i gruva i staden for å dumpe avfallet i Repparfjord *) Overview of use of landfill taxes

19 Frå presentasjon på Geonor 2013: SINTEF Materialer og Kjemi v/ Ove Paulsen SINTEF Byggforsk v/ Lisbeth Alnæs 19

20 Manglande alternativ bruk 2 døme Dumping av kaligjødning Stjernøy gruve i Finnmark produserer kaligjødning som biprodukt, godkjend av Debio for økologisk landbruk. Kan dekke halvparten av kalibehovet i norsk landbruk All gjødninga ( tonn/ år) blir dumpa i Stjernøysundet som avfall, til skade for livet i sjøen Dumping av landbrukskalk Hustadmarmor på Møre kan dekke Noregs behov for landbrukskalk med biprodukt frå prosessen All kalkmassen ( tonn/ år) blir dumpa i Frænfjorden som avfall, til skade for livet i sjøen 20

21 Tilbakefylling av gruveavfall er rekna som beste miljøpraksis og blir brukt i alle typar gruver Nokre metall gruver i Australia med tilbakefylling Zhangmatun jerngruve i Kina med 100% tilbakefylling 21

22 Tilbakefylling i gruva under drift gjenfyllingsbryting (cut and fill) Ca 50% kan bli fylt attende samtidig med drift i gruva Tilbakefyllinga i alle typar gruve med underjordsdrift Stør opp gruva og hindrar ras og ulykker Hindrar ikkje tilgang til resten av malmen Innblanding med sement stabiliserer massen og reduserer/ fjernar avrenning frå vanskeleg masse (eks: kopargruve) Når kjem Noreg etter? 22

23 Verdskartet for dumping av gruveavfall i havet Noreg Norske utslepp: Bøkfjorden Frænfjorden Stjernøysundet Ranfjorden Tysfjorden Bergsfjorden (Senja) (Førdefjorden) (Repparfjord) Tyrkia Tyrkia Papua New Guinea Chile Indonesia Indonesia Eksisterande Planlagde 23 Papua New Guinea 23

24 Sjødeponi: Ute av øye ute av sinn Rimelegaste metode for å kvitte seg med gruveavfall Kritisk for havet og sjømaten vår Store gruveland forbyr sjødeponi og berre 5 land bruker det fortsatt FN aktivt mot sjødeponi Verdas største gruveselskap, BHP Billiton: Vil ikkje bruke sjødeponi Verdsbankens køyrereglar (2009): «Grunne sjødeponi er uakseptabel industripraksis» (Til ca 400 m) Berre 0,5% av verdas gruver dumpar avfall i sjø Miljødirektoratet (KLIF) 2011: «Sjødeponi er vanleg praksis i Noreg og vil bli vurdert for nye prosjekt» Mineralstrategi 2013: Sjødeponi OK Norske deponi: m djupe (i dei biologisk mest aktive områda) Deponi i Tyrkia, Indonesia, Papua New Guinea: m djupe. Skal Noreg vera annerledeslandet som bruker svakare miljøkrav enn andre land for å lokke til seg gruveselskap? 24 24

25 Gruveslambanken i Bøkfjorden, Sør Varanger Foto: Jon Aronsen Klage til ESA? Dumping av gruveslam i fjordane er miljømessig uforsvarleg og brot på EUs vassrammedirektiv Naturvernforbundet vil klage Noreg til ESA for brot på direktivet 25 25

26 Dambrot: Ungarn 2010 Slam frå aluminiumsverk 1 mill m 3 giftig slam. 10 mista livet 26

27 Dambrot: Canada ,5 mill tonn slam med nikkel, arsenikk, bly og kopar ut i inngrepsfrie naturområde. Lenge varsla katastrofe. Miljøverndepartementet i British Columbia klaga i lang tid på overfylt dam, utan at noko skjedde 27

28 Eitt av svara på katastrofane: Fjerning av vatn og tørr lagring (dry stacking) Fleire kopargruver har gått over til dry stacking Aluminaverk i Hellas og Frankrike har gått over til alternativ bruk av massen og dry stacking Avvatning og gjenbruk av vatn kostar meir enn å pumpe slammet rett i ein dam eller ut i næraste fjord Gruveselskapa må få hjelp til å velje det dyraste alternativet 28

29 Nord Canada om tida fram mot 2100 Problemstillinga: Kva skal ein gjera med gruveavfallet i framtida? Svaret :Tørr lagring og tilbakefylling i gruvene Langt mindre bruk av vatn Tilbakefylling gir mindre behov for deponi Avvatninga gir ca 15% mindre volum Enkel og fleksibel konstruksjon av deponiet ENGINEERING CHALLENGES FOR TAILINGS MANAGEMENT FACILITIES AND ASSOCIATED INFRASTRUCTURE WITH REGARD TO CLIMATE CHANGE IN NUNAVUT. Report no. L March 21, 2012, Gouvernement du Nunavut 29

30 Utstyr for avvatning av gruveavgang er handelsvare 30

31 Kor enkelt er rehabilitering i arktisk strøk? Kåfjord kobberverk, nedlagt 1909 Lite kunnskap om revegetering i arktisk strøk Bidjovagge gruve, nedlagt meters høgd på Finnmarksvidda Uforsvarleg med gruvedrift utan slik kunnskap for aktuell klima- og vegetasjonssone 31 31

32 Tradisjonelt Grønare gruvedrift? Betre Storskala dagbrot med store avfallsmengder og sår i naturen Lite reell avfallsreduksjon Deponi av avgang med kjemikaliar i næraste fjord, eller store landdeponi Stort forbruk av vatn Forelda reinseanlegg Svak rehabilitering i gruveområdet 1. Nytt nasjonalt mål med miljø- og ressurs-perspektiv: Gruver utan avfall - Alt ein tek ut skal bli brukt Også framtidas generasjonar har behov for mineral og fungerande natur 2. Konsekvent ha underjordsdrift i staden for dagbrot 3. Redusere/ fjerne deponibehovet med krav og tiltak: a) Bruke overskotsmassar til vegbygging o.l. b) Tilbakefylling i gruva av restmassar under drift 4. Forbod mot sjødeponi 5. FOU på reinseanlegg som fjernar forureining og tek vare på ressursane i vatnet frå gamle og nye gruver 6. Utvikle metodar for rehabilitering etter avslutta drift i aktuell klima- og vegetasjonssone før løyve til gruve 7. Seia nei til gruver med store miljøkonsekvensar 32 32