Sydvaranger juni Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland

Transkript

1 Sydvaranger juni 2011 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland

2 Men, arbeidsplassar er ikkje alt.... I eit Hellas med økonomisk krise og stor arbeidsløyse: demonstrerte mot miljøskadeleg gruvedrift 9. mars 2013 Tilsvarande historier over heile verda

3 Demonstrasjon mot den svenske mineralstrategien Stockholm

4 Bangla Desh 2010 Protestar mot dagbrot i alle verdsdelar New Zealand 2010 Panama 2011 Filippinene 2010

5 Internasjonal konferanse om gruvedrift og urfolk 2009 Manilla-erklæringa 25. mars 2009 Vi ber verdas land: Å forby spesielt skadelege former for gruvedrift, som...bruk av sjødeponi, fjerning av fjelltoppar og storskala dagbrot Også underteikna av NORADs representant på konferansen 5

6 Naturvernforbundets syn Vi er ikkje mot gruvedrift, men stiller spørsmål om omfanget og behovet for den einskilde gruva. Vi stiller klåre miljøkrav til bransjen og styresmaktene, og med det utgangspunktet vil vi bidra i diskusjonar og utvikling Landsmøtevedtak

7 Verdas forbruk større enn jordas yteevne Antall nødvendige klodar Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld Nødvendig utvikling (I vår del av verda må ¾ av forbruket vekk) Redusert forbruk gjeld også mineral og metall Gruvedrift kan ikkje bli styrt av gruveselskapa og marknaden WWF living planet index / Econ

8 Samfunnsbehov eller marknad? Kort sjekkliste om gruvedrift Uttak av ikkje-fornybare ressursar med stor negativ konsekvens for miljøet og verdas ressursar kan ikkje bli styrt av marknaden eller som tiltak for jobbskaping 1. Reelt samfunnsmessig behov for auka produksjon av dette mineralet i dag? Målt opp mot verdas ressurssituasjon og økologi Også komande generasjonar treng mineral og naturressursar 2. Spesielt store konsekvensar for miljø og naturressursar frå denne gruva? Kan materialet bli erstatta med andre material/ metodar med mindre konsekvensar? Skal vi seia nei til akkurat denne gruva på grunn av konsekvensane? 3. Er det vald miljømessig beste driftsmetode? Underjordsdrift eller dagbrot? Avfallsminimering, deponiløysing og kjemikaliebruk Langsiktig eller kortsiktig drift? God, gjennomførbar og finansiert plan for rehabilitering etter avslutta drift?

9 Reelt Samfunnsmessig behov? Samfunnsmessig forsvarleg? Tre døme: Gull (Biedjovagge i Kautokeino) Titanmalm (Engebø) Kalk (Verdal)

10 Utvinning av gull i Biedjovagge? Er det samfunnsmessig behov for fleire gullgruver i verda, gruver med potensielt store miljøkonsekvensar? Verdas årsproduksjon på tonn gull går til: Smykkar og finans: tonn Industrielle formål: 300 tonn Enorme store lager av gull: tonn som finansinvestering tonn smykkar (ofte som investering) Stort potensiale for gjenvinning (urban mining) og som biprodukt Ikkje samfunnsmessig behov for nye gullgruver dei neste 200 åra

11 Utvinning av Titanmalm i Engebø? Nordic Mining si heimeside: Rutil er grunnlaget for Titan, som blir stadig viktigare i miljøteknologi og til helseformål. Er dette eit reelt argument? Verdas forbruk av titanmalm (Titandioksid, TiO 2 ) x) går til: Titanmetall: 4%, Sveising: 3% Fargestoff/ fyllstoff: 93% Maling: 53%, Plast: 22%, Papirindustri: 8% Tilsetting i mat og medisin (matsminke E171): 10% AS Titanias produksjon kan aleine dekke verdas behov for Titanmetall Forsking: Haldepunkt for at bruken av TiO 2 kan vera negativt for helsa (kreft) xx) TiO 2 og kalk i papir gir problem ved papirgjenvinning EU 2013: Det er ei målsetting å redusere bruken av TiO 2 Sett med bakgrunn i dei store inngrepa i Engebø og Førdefjorden: Er dei samfunnsmessig grunnlag for å tillate Titanmalmgruve i Engebø? x) Iluka Mineral sands overview 2007 xx) Health effects of exposure to nano-tio2: a meta-analysis of experimental studies. Nanoscale Research Letters 2013, 8:51. SpringerOpen

12 Kalkgruve i Verdal? Restmasse frå gruvene omkring i landet kan bli brukt til brenning av murstein og kan erstatte ca 4 5 mill tonn betong i norske bygg (vil samtidig redusere eit stort deponiproblem) Restmasse frå Titania, Sydvaranger, og Rana etc egnar seg til murstein Produksjon av murstein har same energiforbruk/ tonn som for betong, (og mindre utslepp av CO 2 ) Dramatisk mindre behov for kalk ved bruk av restmassar frå gruvene Murstein erstattar betong: Mindre kalk til sementproduksjon Restmasse frå Hustadmarmor brukt som landbrukskalk Er det samfunnsmessig grunnlag eller behov for kalkgruva i Verdal?

13 Gruver utan avfall? India 2008 Zero waste mining Ressursøkonomisk og miljømessig målsetting: Gruver skal ikkje ha avfall Alt ein tek ut skal bli brukt og resten skal attende i gruva Tildeler gruvekonsesjon ut i frå kor langt selskapa går i retning av null avfall EU 2013 Invisible mine Konsekvent bruk av underjordsdrift i staden for dagbrot for å redusere inngrepa og lette tilbakefylling i gruva. Anlegg for oppreiing og utvinning lagt under jorda, kombinert med tilbakefylling. Gir redusert mengde masse til transport. Gruveavfall sett på som ressurs. Pilotgruve i drift I 2020 STRATEGIC IMPLEMENTATION PLAN FOR THE EUROPEAN INNOVATION PARTNERSHIP ON RAW MATERIALS. Working document

14 Er gruvedrift utan avfall mogleg? Uttak i gruva Ønska produkt Til alternative formål. Når denne delen er stor nok, er det ikkje behov for ytre deponi Tilbakefylling i gruva under drift (inntil 50% av uttaket) Gruvedrift må medføre plikt til bruk av overskotsmassen/ praktisere tilbakefylling. Ytre deponi bør bli forbode. 14

15 Alternativ bruk av gruvemassar: Tiltak i andre land i Europa Storbritannia med avgift på «nye» massar Avgift på bruk av «jomfrueleg» grus, pukk og sand Gjer det lønsamt å bruke overskotsmassar frå gruver Polen med deponiavgift *) 100 kr/ tonn for metallhaldig, vanskeleg masse 20 kr/ tonn for ordinær overskotsmasse + gråberg Vi bør få polsk avgiftsnivå i Noreg *) Overview of use of landfill taxes. Christian Fischer m.fl. European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production. 2012

16 Frå presentasjon på Geonor 2013: SINTEF Materialer og Kjemi v/ Ove Paulsen SINTEF Byggforsk v/ Lisbeth Alnæs

17 Alternativ og betre bruk Ferdig finknust masse er ein viktig ressurs, den er ikkje avfall Uttak av andre metall/ mineral Jordforbetring/ gjødning i staden for utslepp Gruva på Stjernøya kan dekke halvparten av kalibehovet i norsk landbruk Godkjend av Debio som kaligjødning tonn blir dumpa i sjøen Hustadmarmor på Møre kan dekke heile behovet for landbrukskalk Bygg og anlegg i Noreg og andre land Nederland er storimportør av masse. Kr 50/ tonn i transport frå Finnmark x) Murstein av gruvemasse til erstatning for betong i bygg Potensiale: 5 mill tonn/ år i Noreg + eksport x) Gevinst: Mindre inngrep, bruk av restmassar x) Ref: Sintef Materialer og kjemi

18 Tilbakefylling av avfall i gruva som miljøpolitikk Australia Handbok for behandling av gruveavfall Om mogleg, tilbakefylling i dagbrot eller underjordsgruve, som alternativ til overflatelagring av avfall. For redusert fotavtrykk. Canada Køyrereglar for metallgruver Bruke avgang og gråberg som tilbakefylling i gruva for å redusere avfallsmengdene. California Lov for kontroll og rehabilitering av dagbrot Tilbakefylling/rehabilitering skal rutinemessig bli brukt på dagbrot EU Referansedokument for beste teknikkar Tilbakefylling av alt eller delar av avgang og gråberg er ein effektiv metode for å redusere gruvas fotavtrykk Londonkonvensjonen om havforureining Retningsliner Grundig vurdering av tilbakefylling i gruver før deponi Noreg Mineralstrategien 2013 Tilbakefylling skal utredes som et supplement til andre deponeringsløsninger, både på land og i sjø 18

19 Døme på tilbakefylling under drift Asikoy Copper Mine Tyrkia

20 Kjemikaliebruk Eks: Lilaflot Etterpå, kjemikaliar for å få finmassen til å synke. Eks: Magnafloc Avgangsmassen kan innehalda giftige kjemikaliar

21 Sjødeponi: Ute av øye ute av sinn Rimelegast metoda for å kvitte seg med gruveavfall Kritisk for havet og maten vi lever av Leiande gruveland forbyr sjødeponi og berre 4 land praktiserer det fortsatt FN er aktiv i motstand mot sjødeponi Verdas største gruveselskap, BHP Billiton: Vi vil ikkje bruke sjødeponi Verdsbankens køyrereglar for gruvedrift (2009): «Grunne sjødeponi er uakseptabel industripraksis» (Ned til ca 400 m) KLIF i London 2011: «Sjødeponi er vanleg praksis i Noreg og vil bli vurdert i nye prosjekt» Mineralstrategien 2013: Sjødeponi OK Skal Noreg vera annerledeslandet som lokkar til seg gruveselskap med svakare miljøkrav enn i andre land? Berre 0,5% av verdas gruver dumpar avfall i sjø x) 6 Norske deponi: m djupe (i dei biologisk mest aktive områda) 5 deponi i Tyrkia, Indonesia, Papua New Guinea: m djupe x) IMO/Londonkonvensjonen

22 Verdskartet for dumping av gruveavfall i havet Noreg Tyrkia Tyrkia Norske utslepp: Bøkfjorden Frænfjorden Stjernøysundet Ranfjorden Tysfjorden Bergsfjorden (Senja) (Førdefjorden) (Repparfjord) Indonesia Indonesia Papua New Guinea Papua New Guinea Eksisterande Planlagde 22

23 Kva er problemet med sjødeponi? gruveavgang i sjødeponi vil kvele alt liv på sjøbotnen. Det vil øydeleggja habitata, gi kraftig negativ verknad på det biologiske mangfaldet og talet på organismar. Det blir auka risiko for bioakkumulasjon av tungmetall i marine organismar, med potensiale for helseskade ved spising av fisk. International Maritime Organisation (FNs havorganisasjon), nov Slam og kjemikaliar spreiar seg nesten alltid lengre enn planlagd. Verdsbanken om sjødeponi, Erfaringane frå Bøkfjorden (Kirkenes) viser kraftig negativ påvirking av slam og kjemikaliar, langt utafor deponiområdet

24 Malmen blir knust og malt Nanopartiklar og bergverk Det blir alltid danna ekstremt små partiklar i nanoområdet. (1 nanometer = 1 milliontedels milllimeter) EUs juridiske regelverk sidestiller utslepp av tilfeldig produserte nanopartiklar (som ved gruvedrift) med utslepp av bevisst produserte partiklar. Nanopartiklar som forureining er på veg inn i EUs lovverk, og dermed i vannforskrifta og anna norsk lovverk med basis i EU-direktiv

25 Kva er problemet med nanopartiklar? Kjemisk stabile og «ufarlege» stoff kan få heilt nye eigenskapar ved ekstremt små dimensjonar. Avhengig av dimensjon og partikkeltype kan dei trenge gjennom celleveggar ha sterkt oksiderande verknad vera fotoaktive skade genmaterialet hemme vekst og fotosyntese transportere tungmetall ut av sediment transportere tungmetall inn i organismar bli akkumulert opp gjennom næringskjeda til skade for folk Dette er ny kunnskap i sterk utvikling som gir grunn til bekymring. Utslepp av gruveslam i sjø medfører utslepp av nanopartiklar og representerer ein risko for marint liv og trygg sjømat

26 Klage til ESA? Gruveslambanken i Bøkfjorden, Sør Varanger Foto: Mads Løkeland Dumping av gruveslam i fjordane er miljømessig uforsvarleg og brot på EUs vassrammedirektiv Aktuelt å klage Noreg inn for ESA dersom 1. Det blir gjeve løyve til nye utslepp eller auke i eksisterande utslepp 2. Det ikkje blir lagt opp til å avslutte dagens utsleppsløyve innan

27 Londonkonvensjonen mot forureining av havet Konvensjonen gjeld i ope hav, men ikkje for utslepp frå land FN samarbeider med Londonkonvensjonen for å hindre at utslepp av gruveavfall skal øydeleggja marine område. I 2014 skal FN og Londonkonvensjonen foreslå tiltak kva blir Noregs syn? Hittil har Noreg motarbeidd det internasjonale ønsket om tiltak. Naturvernforbundet held Londonkonvensjonen/ FN løpande informerte om norske sjødeponi og følgjer arbeidet 27

28 Reinseanlegg i Falu gruve i Falun

29 Når avfall blir ressurs Om reinseanlegg i nye og gamle gruver God reinseteknologi eit vilkår for å starte ny æra med gruvedrift utan forureining av elv og hav Det blir alltid avrenning frå gruveområde og deponi Ofte store verdiar av metall og andre stoff i avrenninga frå gamle og nye gruver, ein viktig ressurs å ta vare på Det er miljømessig uforsvarleg å starte nye gruver utan å ha på plass god teknologi for reinsing av avrenning Kvifor er det ikkje storstilt forsking og utvikling på dette? 29

30 Tradisjonelt Grønare gruvedrift? Betre Ofte storskala dagbrot med store avfallsmengder og sår i naturen Lite reell avfallsreduksjon Deponi av avgang med kjemikaliar i næraste fjord, eller store landdeponi Stort forbruk av vatn Forelda reinseanlegg Svak rehabilitering i gruveområdet 1. Nasjonal målsetting med miljø- og ressursperspektiv: Gruver utan avfall - Alt ein tek ut skal bli brukt Også framtidas generasjonar har behov for mineral 2. Underjordsdrift som hovudregel: minst avfall og sår i naturen 3. Redusere/ fjerne deponibehovet gjennom krav og tiltak: a) Fremja bruk av overskotsmassar til vegbygging o.l. med avgift på «jomfrulege» massar og med avgift på deponi b) Planleggja gruver for tilbakefylling av restmassar under drift 4. Forbod mot sjødeponi 5. FOU på reinseanlegg som fjernar forureining og tek vare på ressursane i avrenninga i gamle og nye gruver 6. Utvikle metodar for rehabilitering etter avslutta drift i aktuell klima- og vegetasjonssone før løyve til gruve 30