Gruvedrift og miljø. Sjømatdagene Mads Løkeland

Transkript

1 Gruvedrift og miljø er sjødeponi akseptabelt? Norsk gruvedrift startar på nytt, etter 30 år Vi har ikkje råd til å gjenta fortidas miljøfeil Sjømatdagene Mads Løkeland

2

3 Snublar i starten Deponering av avgang til sjø er en forutsetning for utnyttelse av flere strategisk viktige norske mineralressurser Det er ei fallitterklæring å setja miljøskadeleg drift som føresetnad for utvinning.

4 Planlagd utslepp til Repparfjord KLIF: Veileder for forueinsa sjøbotn

5 Naturvernforbundets utgangspunkt Vi er ikkje mot gruvedrift, men stiller klåre miljøkrav til bransjen og styresmaktene og med det utgangspunktet vil vi bidra i diskusjonar og utvikling rundt dette Landsmøtevedtak dt

6 Sjødeponi Bøkfjorden i Sør Varanger, oktober 2010 Foto: Jon Aronsen Rimelegaste metoden for å kvitte seg med gruveavfall, men kan gje stor og ofte ukjend virkning på marint liv Havforskingsinstituttet, Fiskarlaget, sjømatorganisasjonar, fiskeriforvaltning og Mattilsynet m.fl. er sterkt kritiske Leiande gruveland forbyr sjødeponi og berre 5 land praktiserer det i dag FN er med i ein stor og aukande inter- nasjonal motstand tt mot sjødeponi jd Naturtypen Fjord er på Den norske rødlista for naturtypar og toler ikkje nye inngrep av typen gruvedeponi La ikkje Noreg bli annerledeslandet i negativ forstand

7 Manilla-erklæringa i 25. mars 2009 Vi ber verdas land: Å forby spesielt skadelege former for gruvedrift, som...bruk av sjødeponi, fjerning av fjelltoppar og storskala dagbrot Erklæringa er mellom anna underteikna av: Seniorrådgjevar Turid Johansen Arnegaard, NORAD

8 Verdas største gruveselskap BHP Billiton med erklæring om å slutte med sjødeponi We will not dispose of tailings or waste rock into a river or marine environment 2010 Internasjonal gruvegigant: tilsette i 25 land Drift på aluminium, kol, kopar, mangan, jern, uran, nikkel, sølv, titan, diamantar, olje og gass BHP Billiton: Our sustainability framework p p y p

9 Verdsbankens retningsliner for gruvedrift Deponi på grunt vatn (shallow marine) er ikkje internasjonalt akseptabel lid industripraksis ti ki Deponi på djupt vatn (deep sea) er siste utveg, må vera basert på uavhengig vitskapleg arbeid, og må bli vurdert opp mot alle andre alternativ Berre aktuelt når det ikkje finst eit einaste miljømessig og sosialt akseptabelt alternativ på land. Berre aktuelt når det er usannsynleg at utsleppet vil ha vesentleg negativ virkning på marine ressursar eller kystressursar, eller for lokalbefolkninga. Environmental, Health, and Safety Guidelines. MINING Environmental, Health, and Safety Guidelines. MINING International Finance Coorporation. World Bank Group. Dec 10, 2007

10 Marine disposal Mining, Minerals and Sustainable Development Project Surface og Shallow Marine waters er uaktuelt Deep Sea, below the most biologically active zones m og djupare Kan bli vurdert for utslepp av gruveavfall til sjø Vilkår for å vurdere det minst skadelege alternativet, Deep Sea Øysamfunn med lite plass eller Område som er sterkt utsett for jordskjelv eller flom + Omfattande og streng vitskapleg undersøking Executive summary, 2002 International Institute for Environment and Development World Business Council for Sustainable Development Hydro, Statoil, Statkraft m.fl. er medlem i WBCSD

11 Deponidjup Bøkfjorden, Repparfjorden, Elnesvågen m Førdefjorden 200 m, Ranafjorden m Filippinane:? Papua New Guinea: ca 1000 m Tyrkia og Indonesia: m Uakseptabelt Siste utveg når det ikkje er miljømessig og sosialt akseptable alternativ på land. Krav om uavhengig forsking og data Verdsbankens miljø-kriteriar for gruvedrift og sjødeponi

12 20 gamle sjødeponi Repparfjord Aktive utslepp Søknader om utslepp Søknad under vurdering Bøkfjorden Ranafjorden Elnesvågen Førdefjorden Jøssingfjord gj Større kjende mineralressursar

13 Kor mange stader vil vi få søknad om utslepp til sjø? Kor langt er det aktuelt å transportere gruveavgang for utslepp i ein fjord? Gruve under igangsetting i Papua New Guinea Gruve Malm-slurry i 135 km røyrleidning gjennom sterkt kupert terreng Oppreding Mot sterke protestar 5 mill tonn avfall i året til 1000 m djupt deponi i Basamuk Bay Canyon (utløp 150m djupt)

14 Londonkonvensjonen mot forureining av havet Formål: take all practicable steps to prevent pollution of the sea Konvensjonens mål gjeld generelt, men berre juridisk bindande for ope hav, f.eks oljeutvinning i Nordsjøen. Utslepp frå land fell utafor kontrollen, og FN har dei siste åra samarbeidd med London-konvensjonen og IMO for å hindre at sjødeponi av gruveavfall frå land skal øydeleggja marine område.

15 Arbeidet i Londonkonvensjonen/IMO og FN Startar samarbeid om Undersøker haldning Undersøker Noreg & Papua New Guinea. gruveutslepp frå land til sjødeponi. 8 land svarar Noreg: Sjødeponi er vanleg praksis 2012 Undersøker: Kva gjer land som ikkje prak- tiserer eller har slutta med sjødeponi? 2012 Oppsummering og forslag til tiltak 2013 Regulering og eventuelt utvide Londonkon- vensjonen til å gjelde gruveutslepp frå land? Korleis stiller Noreg seg?

16 FN og IMO undersøker om sjødeponi Land Sjødeponi i dag? Syn på sjødeponi Land som i 2010 svarte FN på spørsmål om dumping av gruveafall til sjø Australia Nei Forbode Brasil Nei Forbode *) USA Nei Forbode Kina Nei Strengt forbode Japan Nei Polen Nei Sverige Nei Filippinanei Ja Recycle, reduce, reuse mine wastes Nokre andre land/ område som ikkje svarte EU Sjødeponi er ikkje på EU lista for Best available practices Avvist fordi: In case of error, the damage cannot be undone Kanada (Nei) I praksis forbode Papua New Guinea Ja Ja (rettsakar kan stanse sjødeponi) Noreg Ja Kvar går Noreg??? *) Enclosed cycle with no spreading in the natural environment (land or water)

17 Extractive Industries Review 2003 Omfattande gjennomgang av gruvedrift med mange rapportar Tilråding: Verdsbanken bør ikkje støtte gruvedrift basert på sjødeponi Slam og giftstoff blir nesten alltid spreidd lengre ut enn planlagd Tap av biologisk mangfald, nedslamming og spreiing av kjemikaliar Risikofylt, også på store djup. Tap av mikrobiologisk liv ved store djup kan setja den totale økologiske balansen i fare Det finst nesten ikkje uavhengig forsking på sjødeponi Research report 6. Mining and Critical Ecosystems: Mapping the Risks

18 Oppfølging av Verdsbankens rapport Verdsfemnande krav om stans i bruk av sjødeponi i 2004: EU-parlamentet med vedtak Calls on the Commission, Council and Member States to support... a moratorium on submarine tailings disposal Felles brev frå parlamentarikarar, miljøorganisasjonar, fredsprisvinnarar og politiske parti frå heile verda, mellom anna: Fleire regjeringsparti/andre parti i EU-landa, Democratic party i USA, fleire parti i Kanada, regjeringspartia i Brasil, Bolivia og Uruguay, 4 fredpsprisvinnarar med Desmond Tutu i spissen etc etc

19 Fjord er på Norsk rødliste for naturtyper 1. Artsdatabankens vurdering: Fjordområder har gjennom lang tid blitt tilført forurensning fra ulike virksomheter og aktiviteter. Miljøgifter er avsatt på sjøbunnen og utgjør sammen med dagens utslipp en betydelig belastning på organismer og økosystem. 2. Naturmangfaldlova krev kunnskapsbasert forvalting og føre var prinsippet. pp Raudlisting av naturtypen Fjord må føre til avvising av alle søknader om sjødeponi for å sikre levande norske fjordar. Behovet er opprydding, ikkje nye utslepp.

20 Avfallsminimering Mineralavfallsdirektivet krev avfallsplan som bidrar til redusert avfallsmengde og dermed redusert mengd til deponi: Betre utnytting Alternativ bruk Tilbakefylling Ik t dbli d tt in I kor stor grad blir dette i Noreg reelle planar, og ikkje berre papir?

21 Gruver utan avfall? Indias nye gruvestrategi 2008: Gruver uten avfall er det nasjonale målet Utviklar juridisk og insitusjonelt rammeverk for zero waste mining Government of Madhya Pradesh (2010): Mineral concessions will be granted on zero waste principle Liknande tankar i EU (2011): Det må bli lagt vesentlig mer arbeid i god utnytting av ressursene, og reduksjon av gruveavfall

22 Tilbakefylling av avfall i gruva som miljøpolitikk Australia Handbook of Tailings Management Underground and pit backfilling as alternatives to the surface storage of tailings, where possible. To reduce the mining footprint. Canada Environmental Code of Practice for Metal Mines..Use tailings and waste rock as mine backfill in order to reduce the quantities of these wastes California Surface Mining Control and Redamation Act Tilbakefylling skal rutinemessig bli brukt på dagbrot EU Reference document on best available techniques An efficient way to reduce the footprint of tailings and waste-rock facilities is to backfill all or part of these materials Londonkonvensjonen om havforureining Guidelines on inert geological material Appropriate consideration given to.. Refilling of mines Internasjonalt rangert som beste teknologi

23 Boulby gruve i England 1 mill tonn produksjon pr år Kaliumkarbonat til gjødning Kaliumklorid til vegsalt 0,2 mill tonn masse til deponi i året 850 tilsette

24 Boulby Potash mine: Utslepp av fast stoff til sjø fram til ,2 mill tonn slam i året med spor av tungmetall Rekna som liten sjanse for utlekking av tungmetall prosjekt for å stanse utsleppet Nedslamming av botn og uro for mogleg utlekking av tungmetall frå deponiet Innstramming i utsleppsløyve frå britiske miljøstyresmakter Id dag Tilbakefylling av slam i gruva Ikkje utslepp av fast stoff til sjø Storbritannia har dermed avslutta bruk av sjødeponi

25 Tradisjonelt Ofte storskala dagbrot med store avfallsmengder fll og sår i naturen Lite reell avfallsreduksjon Deponi av avgang, gråberg og kjemikaliar i næraste fjord, eller store landdeponi i innlandet Stort forbruk av vatn Usikkert eller forelda reinseanlegg Grøn gruvedrift? Betre Redusert miljømessig fotavtrykk: Underjordsdrift som hovudform Reell avfallsreduksjon med god ressursutnytting og alternativ bruk av gråberg og avgang. Må starte samtidig med gruva Lær av India: Null avfall som nasjonal målsetting Systematisk tilbakefylling av restavfallet i gruva frå midlertidig landdeponi Forbod mot sjødeponi Reinseanlegg som tek vare på ressursane i avrenninga og resirkulerer vatnet Vå tf d i til i d t i Våre utfordring til gruveindustrien og miljøstyresmaktene

26 Like vilkår? Utslepp av gruveavfall i norske fjordar vil seia: Svakare miljøkrav i Noreg enn i dei fleste andre land Svak og unnvikande miljøadministrasjon Større overskot, basert på tap av miljøverdiar, livsgrunnlag langs kysten og framtidig norsk og internasjonal mattilgang Vi må få forbod mot utslepp av gruveavfall til sjø

27 Når avfall blir ressurs Om reinseanlegg i nye og gamle gruver God reinseteknologi eit vilkår for å starte ny æra med gruvedrift utan forureining av elv og hav Det blir alltid avrenning frå gruveområde og deponi Ofte Otestoeve store verdiar av metall og andre stoff i avrenninga frå gamle og nye gruver, ein viktig ressurs å ta vare på Forureina vatn Oppkonsentrering Utfrysing og krystallisering Norsk ekspertise Sør Afrikansk gruveekspertise Konsentrert forureining Rest til deponi Ri Reint vatn Separate uttak av metall Eksempel på metode under utvikling. Ecowat AS i Trondheim i samarbeid med NTNU og universitet i Sør Afrika

28 Ta vare på naturrikdomen «Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv.... hensynet til miljø skal være gjennomgripende i alt vi foretar oss.» Regjeringserklæringa, Stoltenberg II Kloke ord å ha som rettesnor om Noreg set i gang med gruvedrift i stor skala