Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA

Transkript

1 Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang Jens Skei NIVA

2 Konklusjon For å kunne høste de verdiene som ligger i norsk berggrunn så må følgende forutsetninger være tilstede: selskaper som skal investere må vite hva slags avfallshåndtering som myndighetene vil tillate (forutsigbarhet) hva befolkningen kan/bør akseptere av reell risiko (samfunnsaksept) hva naturen kan tåle (miljøaksept)

3 Gruvevirksomhet kan være store naturinngrep (foto E. Iversen, NIVA)

4 Demninger er også betydelige naturinngrep (foto Mona Schanche, Nordic Mining ASA)

5 Generering av avfall (EU BAT doc. 2009)

6 Avrenning fra gråbergsvelter (Eriksson, 2002)

7 Avrenning fra gråbergsvelte i Sulis (foto E. Iversen, NIVA)

8 Generering av avfall (EU BAT doc. 2009)

9 Avgangsdeponi ved Knaben molybdengruve (uten vanndekke) (foto E. Iversen, NIVA)

10 Avgangsdeponi på Telnes (Titania) (foto Ann-Heidi Nilsen, Titania AS)

11 Deponering av avgang under vann Fordeler med tett dam i forhold til permeable dam Vanndekke reduserer oksideringen av kismineraler og forvitringsprosessen Vanndekke hindrer støving i tørrværsperioder Kan gi grunnlag for økologisk rehabilitering og fiskebestander Tar seg estetisk bedre ut

12 Det første vanndekkede landdeponiet - Hjerkinn (foto E. Iversen, NIVA)

13 Men hva med deponering i sjø? Det er godt dokumentert at vanndekte landdeponier virker som forutsatt, men - - Fjordbassenger med saltvann bufrer surt vann Fjorder har lagdelte vannmasser Utslippene berører ikke det øverste produktive laget Fjordbassenger er sedimentasjonsområder for finstoff Finstoff flokkulerer i sjøvann Fjordbassenger har stor kapasitet for avgang og er ofte omgitt av naturlige terskler

14 Typisk fjord geomorfologi - Førdefjorden

15 Hva er miljøutfordringene? Nedslamming av avgang i nærområdet til utslippet og påvirkning på bunnfauna Økt turbiditet i bunnvannet Utlekking av metaller og kjemikalier fra avgangsdeponiet

16 Conceptual diagram of submarine sea tailings placement ( after Apte & Kwong, 2004) Environmental Impacts of Submarine Tailings Disposal: A Conceptual Model Potential mine-derived stressors sediments particulate metals dissolved metals cyanide ph ammonia process chemicals Surface mine-derived inputs e.g. ARD, waste rock, sewage Tailings Discharge Plume dispersion Far field sediment dispersion dilution Chemical processes precipitation, complexation, desorption, adsorption, neutralisation Important time scales Impacts during mine life (5-20 y) Long term impacts (decades) System recovery (?) deposition Remobilisation processes The benthic environment high pressure low temperature low D.O.? poorly characterised biological communities Potential effects on water column-dwelling organisms toxicity sublethal effects bioaccumulation biomagnification community changes Potential effects on water benthic organisms burial/community changes toxicity sublethal effects bioaccumulation biomagnification

17 Andre utfordringer? Få kommunisert til allmennheten at kontrollert deponering av avgang på sjøbunn ikke er katastrofe for fiskeri og annet bruk av fjorden Mye dokumentasjon i rapporter mindre publisert i tidsskrifter Norge trenger et forskningsprogram som styrker det faglige grunnlaget for valg av deponeringsløsninger

18 Island Copper Mine (ICM), Vancouver Island

19 Verdens høyeste marine foss Island Copper Mine

20 Hva er viktigst nå? Sette fokus på kunnskapsinnhenting Skalere miljøproblemene sette i perspektiv Utarbeide akseptkriterier for utslipp til landdeponier og sjødeponier Utarbeide egnethetskriterier for sjødeponering (ref. egnethetskriterier for oppdrett) Standardisere krav til dokumentasjon og overvåking (lage dreiebok ) Tilpasse seg Vannforskriften og EUs Mineralavfallsdirektiv

21 Konklusjon For å kunne høste de verdiene som ligger i norsk berggrunn så må følgende forutsetninger være tilstede: selskaper som skal investere må vite hva slags avfallshåndtering som myndighetene vil tillate (forutsigbarhet) hva befolkningen kan/bør akseptere av reell risiko (samfunnsaksept) hva naturen kan tåle (miljøaksept)