Verdskartet for dumping av gruveavfall, 1980

Transkript

1 Dumping av gruveavfall i alle verdas hav med støtte frå Noreg Noreg arbeider aktivt for å hindre internasjonalt forbod mot å dumpe gruveavfall i sjø, og stør aktivt opp under ein internasjonal kampanje frå internasjonal gruveindustri, som i praksis vil seia å akseptere dumping av milliardar av tonn giftig gruveavfall i verdas djupe hav. Londonkonvensjonen mot forureining av havet har forbod mot dumping av gruveavfall på ope hav, og Noreg arbeider innbitt for å hindre at forbodet også skal gjelde dumping gjennom røyrleidning frå land. Det skal vera møte i Londonkonvensjonen i oktober 2015 kjem Noreg til å ta standpunkt for eller mot forureining av havet? Kampen mot dumping av gruveavfall i havet var nesten vunne.. Verdskartet for dumping av gruveavfall, 1980 Alaska (USA) Greenland (Denmark) Norway Canada England Tyrkia France Turkey Spain Greece The Filippines Peru Chile 1 Papua New Guinea Papua New Guinea

2 Verdskartet for dumping av gruveavfall, 2015 Tyrkia Noreg Tyrkia Norsk dumping: Bøkfjorden Frænfjorden Stjernøysundet Ranfjorden Tysfjorden Bergsfjorden Førdefjorden-(løyv)e (Repparfjord) Chile 2 Eksisterande Under arbeid Papua New Guinea Papua New Guinea Dei fleste landa i verda har i dag slutta med dumping av gruveavfall i sjø. Av europeiske land hadde tidlegare England, Danmark (Grønland), Noreg, Hellas, Spania og Frankrike slik dumping i sjø, men no er det berre Noreg att. Bedriftene i England, Hellas og Frankrike har fått stønad frå EU for å leggja om drifta og avslutte dumpinga for å følgje EUs miljølovgiving (i særleg grad rammedirektivet for vatn), og dei andre utsleppa i EU vart avslutta før EUs direktiv for vatn vart vedteke. Tilsvarande utvikling har det vore også i resten av verda, slik at det no er berre Noreg, Chile, Tyrkia, Papua New Guinea og att. Filippinane, USA og Canada er blant dei landa som tidlegare hadde gruver med dumping i havet, men som no har avslutta dette. Dei fleste landa i verda har innsett at vi må ta vare på vårt felles hav, som er under sterkt press med forureining, søppel og klimaendringar. I tillegg har lokalbefolkning og urfolk over heile verda kjempa ein innbitt kamp mot dumping av gruveavfall i sjø. Dette, saman med ein stor internasjonal kampanje mot dumping av gruveavfall frå 2003 og i fleire år, har ført til at det i dag berre er 0,6% av verdas gruver som ikkje har slutta med å dumpe avfallet i sjø, sjølv om det er den overlegent rimelegaste metoden for å kvitte seg med avfallet. Verdas største gruveselskap, BHP Billiton har erklært at dei ikkje vil dumpe gruveavfall i sjø, og Verdsbanken har i praksis så godt som fullstendig forbod mot å engasjere seg i gruvedrift med dumping til sjø. Brasil, Kina, Russland, USA, Canada, Australia har anten klårt forbod mot slik dumping, eller lovgiving som i praksis gjer det ulovleg. EUs rammedirektiv for vatn gjer i praksis dette også ulovleg i EU/EØSområdet, og Naturvernforbundet og 10 andre organisasjonar har klage Noreg inn for ESA for brot på direktivet på grunn av dumpinga.

3 Men, gruveindustrien har gått til mottiltak. Kampanje for dumping av avfall i havet frå Chile, Peru og Noreg Verdas gruveindustri driv ein stor og i delvis skjult kampanje for å få politisk aksept for dumping av milliardar av tonn giftig gruveavfall i verdas djupe havområde. Initiativet til kampanjen vart teke av Chiles mektige gruveindustri 1 med støtte av regjeringane i Chile og Peru. Dersom dei lukkast, er det sannsynleg at svært mange land vil følgje etter, særleg utviklingslanda. Økonomisk vil det vera vanskeleg å konkurrere med gruver som dumpar gruveavfallet i havet. Dette er noko av bakteppet for å kunne vurdere den internasjonale verknaden av kampanjen frå den norske gruveindustrien for å få løyve til å dumpe gruveavfall i norske fjordar. Denne kampanjen har hittil vore støtta av norske styresmakter. Det norske offentlege bidraget til dumping av gruveavfall i sjø skjer på fleire frontar: 1. etablert norsk offisiell politikk at dumpinga av gruveavfall i sjø er akseptabelt (Mineralstrategien + diverse løyve til dumping i norske fjordar). (Miljødirektoratet og Klimaog miljødepartementet) 2. økonomisk stønad til forsking for å vise at dumping av gruveavfall i sjø kan bli gjort miljøvennleg, og at fjordane ikkje tek skade av slik dumping. (Forskningsrådet) a. NYKOS ( ) New Knowledge on sea deposits. Kr 22.4 mill in støtte frå Forskningsrådet. Kr 5.6 mill frå gruveselskap. b. Imptail ( ) - Improved Submarine Tailings Placements in Norwegian fjords. Kr 3 mill frå Forskningsrådet og 3 mill frå gruveselskap. c. Mine Tailing Effects on Deep-sea Ecosystems- an international workshop (LIMA) d. Shore-line and sub-sea placement of mine tailings (2013?) e. MITE-DEEP. Felles finansiering av Forskningsrådet og INDEEP. Under leiing av Eva Ramirez-Llodra (NIVA). Co-leiing ved Mr Lonel Sierralta (DSTP- dei chilenske gruveselskapas initiativ for dumping av gruveavfall i sjø) 2 3. stønad til internasjonale konferansar med skjult agenda å fremje aksept for dumping av gruveavfall i sjø. a. Konferansen i Lima juni (Stønad frå Forskningsrådet, saman med chilenske gruveselskap og den peruvianske regjeringa 3 ) b. Konferanse i Noreg, Eigersund 2009: SFT var ein av sponsorane, saman med NIVA, diverse gruveselskap og Norsk Bergindustri. (SFT heiter i dag Miljødirektoratet). 4. hindre internasjonale konvensjonar/ traktatar i å gjera vedtak som kan stanse/ regulere dumping av gruveavfall i sjø. (Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet) 1 The DSTP consortium Chile. (DSTP = deep sea tailings placement) Rapport frå møtet for SCIENTIFIC GROUP OF THE LONDON CONVENTION 38th meeting,

4 Sjølv om det blir hevda at den norske kampanjen er spesielt innretta på norske fjordar, som blir hevda å egne seg så godt til dumping av gruveavfall, så stør Noreg ved sin aktivitet opp om all dumping av gruveavfall i havet, både i norske fjordar og verdas djupe hav. Kortfatta gjennomgang av norsk internasjonal aktivitet rundt dumping av gruveavfall. Londonkonvensjonen (LC) og Londonprotokollen (LP) mot forureining av havet har sida 2008 samarbeidd med FNs miljøorganisasjon UNEP for å få slutt på/ få til regulering av dumping av gruveavfall frå land. LC har strengt forbod mot å dumpe slikt avfall frå båt på ope hav. LC regulerer det som skjer på Nordsjøen for norske olje- og gassutvinning, der det i prinsippet er krav om nullutslepp. Dersom gruveavfall blir dumpa i hav/ fjord via ei røyrleidning frå land, så gjeld likevel den overordna målsettinga til LC om å hindre forureining av havet, men juridisk står LC svakt. IMOs lovkomite har vurdert dette til å vera ei gråsone med behov for tolking/ avklaring. IMO er sekretariat for Londonkonvensjonen. IMO (International maritime organisation) er FNs maritime organisasjon. Sida 2008 har Londonkonvensjonen samarbeidd med UNEP, FNs miljøorganisasjon om å få slutt på/ kontroll over dumping av gruveavfall frå land, og i den samanhengen har Noreg utvist stor aktivitet for å hindre at det blir gjort vedtak som kan hindre dumping av gruveavfall i norske fjordar. April møte i IMOs vitskapskomité: Gjennom Londonkonvensjonens arbeid for å få kontroll på dumping av gruveavfall frå sjø, var Noreg bede om å orientere om norsk dumping for IMOs vitskapskomite. Den norske delegasjonen konkluderte med: Sjødeponi er vanlig praksis i Noreg, og vil bli vurdert for nye prosjekt. Delegasjonen bestod av Gunnar Skotte og Øyvind Christophersen frå KLIF (Miljødirektoratet) og Andrew Sweetman frå NIVA. NIVA er konsulent for fleire gruveselskap som har/ har søkt om dumping av gruveavfall i sjø. Sweetman er no hos IRIS (Stavanger), og var på konferansen i LIMA i juni 2015 for å fortelja kor raskt livet vendar attende i område der ein har dumpa gruveavfall tilleggsinformasjon til vitskapskomiteen: Norske svar på tilleggsspørsmål frå vitskapskomitéen for LC/LP, der dei mellom anna skreiv at kostnader kan vera ein viktig grunn til å velje dumping i sjø framfor andre løysingar. Det blir vist til at det kan vera 100 gongar dyrare å etablere eit landdeponi enn eit sjødeponi, og 10 gongar dyrare i drift (Nussir blir brukt som eksempel) Mai 2013, møte i vitskapskomiteen: Noreg reserverte seg mot konklusjonane om behov for kontroll med dumping av gruveavfall frå land. Grunngjevinga var at mange av verdas dumpeplassar er i Noreg, eit land som heile tida søkjer den beste løysinga for miljøet! Oktober 2013, hovudmøte i Londonkonvensjonen: 4 Epost frå Gunnar Skotte til LC/LP-sekretariatet Memorandum, Alan Spackman, Vice President, Offshore Division, INTERNATIONAL ASSOCIATION OF DRILLING CONTRACTORS, ( The delegation of Norway expressed reservations about the need to develop guidance, given that many of the mines identified in the report were in Norway and it consistently aims to find the best outcomes for the environment. )

5 o IMO-sekretariatet stør vitskapskomiteens forslag om å etablere kontrolltiltak mot dumping av gruveavfall frå land. Noreg reserverer seg mot dette forslaget. o Den norske delegasjonen 6 har særmøte med den chilenske delegasjonen for å samordne seg rundt spørsmålet om dumping av gruveavfall. o Noreg blir med i ein komité saman med mellom anna Chile og Peru for å vidareføre IMO/ Londonkonvensjonens arbeid rundt dumping av gruveavfall frå land. Chile leiar komiteen. (Bukkane og havresekken) November 2014 møte i LC/LP: IMOs juridiske kontor seier at utslepp gjennom røyr frå land er i ein gråsone når det gjeld spørsmålet om LC-regelverket gjeld eller ikkje. (Dersom det blir aksept for at LCs regelverk skal gjelde, vil det seia slutt på dumping av gruveavfall frå land. LC kan godta dumping av inert materiale av geologisk opphav, men LCs krav for karakterisering av slikt materiale utelukkar gruveavfall. Med andre ord alvorleg for gruveselskap som dumpar gruveavfall i sjø.) Referatet frå møtet 7 seier at several delegations, sannsynlegvis mellom anna Noreg, Chile og Peru, var usamde i denne juridiske tolkinga april 2015 møte i vitskapskomiteane for Londonkonvensjonen og Londonprotokollen Leiaren for vitskapskomiteane refererte til at dei styrande organa hadde oppmoda alle land til å vurdere andre alternativ, og unngå dumping av gruveavfall i sjø der det var mogleg. Det vart vist til Londonprotokollen, annex 2, paragrafane 5 og 6. Noreg informerer om at det er gjeve løyve til å dumpe 250 mill tonn gruveavfall i Førdefjorden over 50 år, etter ei full KU, og dei tilbød seg å informere om dette nærare på konferansen i Lima. (Med andre ord er det den norske delegasjonen som aktivt pressar på for å leggja fram at ei full KU har gjeve grunnlag for at det er ok å tillate slik dumping.) Det blir samtidig informert om at Noreg (Forskningsrådet), chilensk gruveindustri og den peruvianske regjeringa som står for finansieringa av denne konferansen i Lima, i tillegg til IMO/ GESAMP Juni 2015 konferanse i Lima (Peru) om utslepp av gruveavfall i sjø: Miljødirektoratet (Harald Sørby) var på konferanse om gruvedumping i Lima og fortalte om prosessen rundt løyve til dumping i Førdefjorden, med den sterkt kritiserte konklusjonen til direktoratet om at tap av miljøverdiar var mindre enn dei samfunnsmessige fordelane. Han viser mellom anna til omfattande modellering av partikkelspreiing (ei modellering som har vore hardt kritisert) og at det er gjennomført vurdering av alternativ bruk og alternativ deponering (alternativ deponering er ikkje utgreia, men berre overfladisk vurdert). Ut i frå presentasjonen til Sørby går det ikkje fram om han informerte om at konklusjonen til Miljødirektoratet var at konsekvensane for det marine økosystemet i Førdefjorden var så stort at dei gjekk mot å gje løyve til dumpinga, og at dei etter politisk press endra konklusjonen berre 15 dagar seinare, og unnskyldte seg med at dei no hadde vurdert dei positive samfunnsmessige konsekvensane. 6 Anja Elisenberg (delegasjonsleiar frå Miljøverndepartementet) og Anne-Grethe Kolstad (KLIF) deltok på møtet med Chile. 7 London convention and protocol, REPORT OF THE THIRTY-SIXTH CONSULTATIVE MEETING AND THE NINTH MEETING OF CONTRACTING PARTIES Rapport frå møtet for SCIENTIFIC GROUP OF THE LONDON CONVENTION 38th meeting, pp 21-22

6 Det går heller ikkje fram at eit argument mot dumpinga var at den ville dekke 40% av dei djupare delane av fjorden, som er særleg viktig for visse raudlista artar. I informasjonen frå Noreg blir det berre sagt gruveslammet ville dekke 4% av fjorden. Konferansen var i stor grad finansiert av Peru, Chile og Noreg. Nepstad frå Sintef (konsulent for Nordic Mining) og Sweetman frå IRIS (tidlegare tilsett ved NIVA, som er konsulentar for fleire gruveselskap) hadde også innlegg. EUs liste over Best Available Technology (BAT) for gruveavfall er sentral i EUs mineralavfallsdirektiv, som er innført i norsk lovgiving som ein del av avfallsforskrifta. Dagens BAT-liste er frå 2009, og er for tida under revisjon. Før 2009: Norske representantar freista å få dumping av gruveavfall i sjø (sjødeponi) inn som ein del av BAT, men dette vart avvist : Forskingsrådet gir stønad til fleire forskingsprosjekt som skal vise at dumping av gruveavfall i sjø kan skje utan for store miljøproblem. 2015: Norske representantar driv i dag aktiv lobbying i ekspertkomiteen som skal foreslå revising av dagens BAT-liste, og bruker rapportar frå forskinga på sjødeponi som har fått stønad frå Forskingsrådet. Dei har mellom anna utvikla norske sokalla retningsliner for gode sjødeponi. Desse retningslinene inneheld til dels grove feil, som når det blir hevda at Londonkonvensjonen ikkje har retningsliner for å definere om gruveavgang kan bli akseptert som inert materiale av geologisk opphav eller ikkje. Londonkonvensjonens retningsliner er heilt klåre: gruveavgang kan aldri bli definert som inert materiale av geologisk opphav, og er dermed alltid ulovleg å dumpe under Londonkonvensjonens regelverk. OSPAR (Oslo- Paris konvensjonen) 2015: Det er ting som tyder på at Noreg på førstkomande møte i OSPAR (2015) under andre spørsmål vil ta opp spørsmålet om å få svart på kvitt at dumping av gruveavfall frå land gjennom eit røyr ikkje kan bli karakterisert som dumping. Dette vil vera for å slå mot IMOs juridiske tolking, som seier at det er uklart om dette er dumping som skal inn under Londonkonvensjonens regelverk. Naturvernforbundet Mads Løkeland Dr Maria Thornhill ved NTNU og andre lanserte underwater tailings management in seawater som BAT, og det vart mellom anna vist til utsleppet av gruveavfall i Frænfjorden frå Hustadmarmor som spesielt vellukka.