Havet, fjordane og gruveavfall. Miljøkveld i Trondheim Mads Løkeland Naturvernforbundets gruveutval

Transkript

1 Havet, fjordane og gruveavfall Miljøkveld i Trondheim Mads Løkeland Naturvernforbundets gruveutval 1

2 Dei norske fjordane er verdas reinaste eller er dei det? I dag: dumping i Bøkfjorden - nasjonal laksefjord Gruveslambanken i Langfjorden, Sør Varanger Foto: Jon Aronsen 2

3 Vi svikter havet Ein kronikkserie om havet i Adresseavisa våren 2016 ved Stein Erik Sørstrøm ved Sintef: Med tilsvarende tempo som på klimaområdet, kan vi forvente effektive, verdensomspennende tiltak mot havforurensning tidligst en gang mellom 2030 og 2050 I tiden som kommer er det vår evne til å beskytte og utnytte havet som kommer til å definere vår fremtid som havnasjon Dessverre har Noreg hittil stilt seg langt bak i arbeidet for å verne havet 3

4 Samarbeid for forureining av havet Bergindustriens landsforening i Noreg samarbeider med Chilensk gruveindustri for å tillate dumping av gruveavfall i sjø Forskningsrådet støtter dette arbeidet Statane Noreg og Chile samarbeider for å hindre internasjonale tiltak mot dumping Peru, Chile og Papua New Guinea har alle enorme gruver som ventar på klårsignal: Noreg er med på leggja til rette for massiv forureiing av havet 4

5 Dagsavisen Havets statsminister? Jonas Gahr Støre uttalte at han vil bli havets statsminister i evt. ny regjering etter valet Vi utfordra ham i juni: Vil AP gjera Noreg truverdig i eit internasjonalt arbeid for å sikre eit friskt og livskraftig hav? Vil ei regjering frå AP ta tiltak for å stanse dumpinga av gruveavfall i norske fjordar? Vi ventar på svar 5

6 Naturvernforbundets syn Vi er ikkje mot gruvedrift, men stiller spørsmål om omfanget og behovet for kvar einskild gruve. Vi stiller klåre miljøkrav til bransjen og styresmaktene, og med det utgangspunktet vil vi bidra i diskusjonar og utvikling Landsmøtevedtak

7 Antall nødvendige klodar Verdas forbruk større enn jordas yteevne Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld Nødvendig utvikling (I vår del av verda må ¾ av forbruket vekk) Redusert forbruk gjeld også mineral og metall Gruvedrift kan ikkje bli styrt av gruveselskapa og marknaden WWF living planet index / Econ 7

8 Enorme mengder avfall Kjemikaliar Ønska produkt ca 3% koparkonsentrat (Nussir i Finnmark) God ressurspolitikk at 97% blir kasta som avfall? Sjødeponi Utsprengt masse Prosessanlegg Finknust gruveavfall med kjemikaliar til deponi Gruveslambanken i Langfjorden, Sør Varanger. Foto: Jon Aronsen Landdeponi 8

9 Indonesia Stad Type Gruvevfall tonn per år Deponidjup i meter Batu Hijau Kopar og gull 40 mill 3000/ 4000 Papua New Guinea Tyrkia Noreg Chile Lihir Gull 40 mill >2000 Simberi Gull 3.3 mill 3000 Ramu Nickel Nikkel/ kobolt 5 mill 1500 Woodlark Gull 12,6 mill >3000 Cayeli Bakir Kopar, sink, bly 3 mill >2000 Bokfjorden Jern 4 mill 45 Ranfjorden Jern 2 mill 80 Stjernoy Nefelinsyenitt 0,3 mill 45 Elnesvågen Kalkpigment 0,5 mill 40 Skaland Grafitt 0,04 mill 30 Førdefjorden Titandioksid 6 mill Repparfjorden Kopar 2 mill Huasco Jern 1,2 mill Los Pelambres Kopar 60 mill? 0,5% av verdas gruver dumpar gruveavfallet i sjø. I Noreg er den billige dumpinga i sjø hovudmetoden «Annerledeslandet» som lokkar til seg gruveselskap med låge miljøkrav 9

10 Nokre av problema med sjødeponi Fjordbotnen blir nedslamma og daud i gruvas levetid og i mange år etter Partiklane spreier seg nesten alltid lengre enn planlagd, og påverkar fjord og kyst langt utover Spreiing av prosesskjemikaliar, tungmetall og nanopartiklar Sjølv små konsentrasjonar av «ufarlege» partiklar kan gje sterk negativ påverknad i gyteområde Vanskeleg/umogleg å rette opp dersom noko går galt med eit sjødeponi Verdfulle restmassar går tapt for alltid 10

11 Dødt i Jøssingfjord 35 år etter at dumpinga frå AS Titania stansa. Dette er utafor sjølve deponiområdet, men likevel sterkt prega av gruveslam Foto frå Jøssingfjord: Erling Svendsen

12 Verdskartet for dumping av gruveavfall i sjø, 1980 Alaska (USA) Grønland (Danmark) Noreg Canada England Tyrkia Frankrike Tyrkia Spania Hellas Filippinene Peru Chile Indonesia Indonesia 12 Papua New Guinea Papua New Guinea 12

13 Verdskartet for dumping av gruveavfall i sjø, 2016 Tyrkia Noreg Tyrkia Norske STD: Bøkfjorden Frænfjorden Stjernøysundet Ranfjorden Tysfjorden Bergsfjorden (Førdefjorden) (Repparfjord) Chiles STD: Huasco (Los Pelambres) Chile Indonesia Eksisterande Planlagde Indonesia 13 Papua New Guinea Papua New Guinea PNG STD: Lihir Simberi Ramu Nickel (Woodlark) 13 S i m b e r

14 Kvifor har så mange land slutta med å dumpe gruveavfall i sjø? Svaret er eit langvarig og sterkt internasjonalt engasjement i forsvar av vårt felles hav som er så sterkt truga av alle typar forureining og påverknad Gruveavfall kjem i tillegg til all anna påverknad på havet 14

15 Press på Verdsbanken i 2004 Krav om at Verdsbanken skulle trekke seg ut av gruver med sjødeponi: Alle miljøorganisasjonar EU-parlamentet Felles brev frå politikarar, parti og land over heile verda: PSOE i Spania, SPD i Tyskland, Democratic party i USA, Liberal Party og New democratic party i Kanada, grøne i Europa og i EU-parlamentet, PSE (sosialistar og demokratar) i EU-parlamentet, PT (regjeringspartiet) i Brasil, Movimiento al Socialismo (regjeringspartiet) i Bolivia, sosialistpartiet i Belgia, mange parti i Italia, medrekna Forca Italia, Frente Amplio (regjeringskoalisjon) i Uruguay, sosialistane i Frankrike etc 15

16 Verdsbankens køyrereglar 2016 «Grunne sjødeponi er uakseptabel industripraksis» (grense ca 400 m) Alle norske anlegg for dumping av gruveavfall driv med «uakseptabel industripraksis» i følgje Verdsbanken 16

17 Vi ber verdas land: Internasjonal konferanse om gruvedrift og urfolk 2009 Manilla-erklæringa 25. mars 2009 Å forby spesielt skadelege former for gruvedrift, som...bruk av sjødeponi, fjerning av fjelltoppar og storskala dagbrot Samefolket representert ved leiar av Svenske Samernas Riksförbund 17 17

18 Fagforeiningar mot sjødeponi Kritiserer i rapport at gruveselskap ikkje tek klår avstand frå sjødeponi: IndustryAll, Global Union, internasjonal union av fagforeiningar med 50 mill medlemmar Norske medlemmar: Fellesforbundet (metall og papir), NITO (industri) og Industri Energi Construction, Forestry, Mining and Energy Union (CFMEU), med medlemmar. Største fagforeining for dette området i Australia United Steelworkers Canada, med medlemmar More Shine than Substance. May

19 FNs miljøkonferanse i Phnom Phen, september 2013 Representantar frå 23 land i Asia og Oceania med krav: Forby sjødeponi av gruveavfall Asia-Pacific Major Groups and Stakeholders Regional Consultation Meeting, Phnom Penh, Cambodia September

20 IUCN World Concervation Congress, sept 2016 CALLS ON all states to ban marine disposal of mine tailings for new mines as soon as possible, and to plan a stop to ongoing marine disposal sites The proposal was put forward by Iran, the Czech Republic, the Philippines and several other countries *) Avstemming blant landa som er medlem i IUCN: To røysta mot: Noreg og Tyrkia Kina, Canada og dei fleste EU-landa m.m. røysta for *) The Guardian, 15. sept 2016 IUCN International Union for the Conservation of Nature 20

21 London Convention and Protocol on the Prevention of Marine Pollution by Dumping of Wastes and Other Matter (LP/LC) Forbyr dumping av gruveavfall i havet frå båt Pågåande arbeid sida 2009 for at dumping frå land gjennom røyrleidning også skal bli regulert av konvensjonen Den norske statens delegatar røyster mot, saman med Chile og Peru, men mange land arbeider for forbod. Spesielt går Brasil i spissen for forbod 21

22 Vitskaplege komitéar i International Maritime Organisation (IMO) og Londonkonvensjonen/ Protokollen er sterkt kritiske 22

23 Oslo - Paris konvensjonen (OSPAR) Skal stanse forureining av havet frå landbaserte kjelder Noreg hevdar at dumping av gruveavfall i fjordane er utafor reguleringa gjennom OSPAR og påstår at gruveavfallet er sokalla «inert» 23

24 Vassdirektivet og Mineralavfallsdirektivet Vi har klaga utsleppa inn for ESA for brot på vassdirektivet, og arbeider med klage for brot på mineralavfallsdirektivet EU-landa hadde frist til med å oppnå «god vasskvalitet» (vassdirektivet) England stansa utslepp av gruveavfall til sjø i 2003 Hellas stansa i 2012 Frankrike stansa sitt utslepp Noreg har frist til mai Når blir norske utslepp stansa? 24

25 Noreg i spissen for forureining av havet Arbeider internasjonalt for å få aksept for dumping av gruveavfall i sjø for å sikre utslepp i norske fjordar Dette kan presse fleire fattige land til å måtte akseptere dumping Resultatet kan bli massiv forureining av internasjonalt hav Bergindustrien arbeider for å få gruvedumping akseptert som BAT (Best Available Technology). Vart på nytt avvist i EU i

26 Indonesia Southern Arc Minerals, Inc. 26

27 Gruva Batu Hijau i Indonesia dumpar 40 mill tonn/ år gruveavfall i havet 27

28 Batu Hijau Tailings, Heavy Metal Volume As g/kg 7.8 tpd 2847 tpa 85.4 kt lom Cd g/kg 48 kgpd 17.5 tpa 525 t lom Cu 6.6 g/kg 1056 tpd 385 ktpa 11.5 Mt lom Pb 0.03 g/kg 4.8 tpd 1752 tpa 52 kt lom Mn 1.4 g/kg 224 tpd 81.7 ktpa 2.5 Mt lom Se g/kg 0.48 tpd 175 tpa 5.3 kt lom Zn 0.2 g/kg 32 t/d 11.7 ktpa 350 kt lom *lom: life of mine est. 30 years 28

29 Skremmande planar for sjødumping i Chile Gruver nord og aust for Santiago ønskjer å leggja røyrleidningar kilometer til sjøen for å dumpe gruveavfall i havkløfter i Stillehavet. Den enorme Los Pelambres Copper Mine i Chile er blant dei som foreslår å dumpe gruveavfallet sitt direkte i havet i framtida. (63 mill tonn gruveavfall med tungmetall i året) 29

30 Los Pelambres (Chile) 30

31 Inntil 100 km lange røyr til kysten for å dumpegruveavfall i sjø 31

32 Kva er best eller verst - Landdeponi eller sjødeponi? Gruveselskapa og regjeringa: Store problem med landdeponi sjødeponi kan vera best. Feil utgangspunkt: Svaret er å unngå store ytre deponi gjennom alternativ bruk og tilbakefylling av massen Men, noko landdeponi kan bli nødvendig kan ein unngå katastrofar? 32

33 Gruver utan avfall? India 2008 Zero waste mining Ressursøkonomisk og miljømessig målsetting: Gruver skal ikkje ha avfall Alt ein tek ut skal bli brukt og resten skal attende i gruva Tildeler gruvekonsesjon ut i frå kor langt selskapa går i retning av null avfall EU 2013 Invisible mine Zero waste mine Konsekvent underjordsdrift i staden for dagbrot reduserer inngrep og lettar tilbakefylling i gruva. Anlegg for oppreiing og utvinning lagt under jorda, kombinert med tilbakefylling. Gruveavfall sett på som ressurs. Pilotgruve i drift i EUROPEAN INNOVATION PARTNERSHIP ON RAW MATERIALS European commission DG Enterprise and Industry, April 2013 Working document

34 Dambrot: Ungarn mill m 3 slam frå aluminaverk 10 mista livet 34

35 Dambrot: Canada ,5 mill tonn slam med nikkel, arsenikk, bly og kopar ut i inngrepsfrie naturområde. Lenge varsla katastrofe. Miljøverndepartementet i British Columbia klaga i lang tid på overfylt dam, utan at noko skjedde 35

36 Minas Gerias, Brasil 2015 Oljefondet har eigardel i selskapet Samarcos Ein lenge varsla katastrofe. 17 mista livet, 800 mista heimane sine og miljøet er øydelagd for lang tid 36

37 Eitt av svara på katastrofane: Fjerning av vatn og tørr lagring (dry stacking). Meir fleksibel bruk og lagring av masse Fleire kopargruver bruker no dry stacking Aluminaverk i Hellas og Frankrike har med alternativ bruk av massen og dry stacking Avvatning og gjenbruk av vatn kostar gongar så mykje som å pumpe slammet rett i ein dam eller ut i næraste fjord Gruveselskapa må få hjelp til å velje det dyraste alternativet 37

38 Utstyr for avvatning av gruveavgang er handelsvare 2014: Enheter opp til tonn/døgn 38

39 Slamkatastrofane viser dei reelle kostnadane ved billige løysingar Avvatning/ tørring av restmassane og tørr lagring kan koste 10 gongar så mykje som den rimelege løysinga der det tynne slammet blir pumpa rett inn i store dammar. Mens tørr lagring er kostbart under drift, er det langt rimelegare ved avslutning, seier Chuck Jeannes, adm. dir i Goldcorp Inc, som bruker tørr lagring ved gruver i Canada, Mexico og Guatemala. (Goldcorp Inc er verdas største gullgruveselskap). Bloomberg: Mine Disasters Seen Showing Cost of Cheap Solutions,

40 Nord Canada om tida fram mot 2100 Problemstillinga: Kva gjør vi med gruveavfallet i framtida? Svaret : Ikkje dumping i sjø Tilbakefylling i gruvene Avvatning av massen og tørr lagring ENGINEERING CHALLENGES FOR TAILINGS MANAGEMENT FACILITIES AND ASSOCIATED INFRASTRUCTURE WITH REGARD TO CLIMATE CHANGE IN NUNAVUT. Report no. L March 21, 2012, Gouvernement du Nunavut 40

41 Er gruvedrift utan avfall mogleg? Uttak i gruva Ønska produkt Til alternative formål. Når denne delen er stor nok, er det ikkje behov for ytre deponi Tilbakefylling i gruva under drift (inntil 50% av uttaket) Gruvedrift må medføre plikt til bruk av overskotsmassen/ praktisere tilbakefylling. Ytre deponi bør bli forbode

42 Alternativ bruk av gruvemassar: Tiltak i andre land Storbritannia med avgift på «nye» massar Avgift på bruk av «jomfrueleg» grus, pukk og sand Gjer det lønsamt å bruke overskotsmassar frå gruver Polen med deponiavgift *) og avgift på uttak i kr/ tonn i deponiavgift for metallhaldig, vanskeleg masse 25 kr/ tonn i deponiavgift for ordinær overskotsmasse + gråberg 20 kr/ tonn for uttak av grus Har ført til kraftig redusert deponi av overskotsmasse *) Overview of use of landfill taxes. Christian Fischer m.fl. European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production

43 Ekstrakostnad ved polsk avgiftsnivå Engebø 4 mill tonn/ år = 100 mill kroner/ år 6 mill tonn/ år = 150 mill kroner/ år 250 mill tonn for heile levetida = 6,3 milliardar Nussir 2 mill tonn/ år = 80 mill kroner/ år 25 mill tonn for heile levetida = 1 milliard Grunn til å tru at dette ville ha ført til alternativ bruk og tilbakefylling 43

44 Frå presentasjon på Geonor 2013: SINTEF Materialer og Kjemi v/ Ove Paulsen SINTEF Byggforsk v/ Lisbeth Alnæs 44

45 Gjenfyllingsbryting Tilbakefylling i gruva samtidig med uttak Overhead cut and fill Underhead Cut and fill Instruktiv video: 45

46 Tilbakefylling i alle typar gruver Største gruver i Australia med tilbakefylling Zhangmatun jerngruve i Kina med 100% tilbakefylling 46

47 Rettsaka mot demonstrantane startar 30. november