Notat om gruvedrift og internasjonalt syn på sjødeponi
|
|
- Bjarte Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat om gruvedrift og internasjonalt syn på sjødeponi Mads Løkeland , Naturvernforbundet Revidert og med siste utvikling i Londonkonvensjonen/ protokollen og Verdsbankens retningsliner for miljømessig akseptabel gruvedrift. Notatet går spesielt på norsk og internasjonal utvikling og haldningar til Reduksjon av avgang/ avfall (avfallsminimering) Bruk av sjødeponi Innhald Oppsummering... 2 Miljømessig best gruvedrift: avfallsminimering og tilbakefylling... 2 Indias nasjonale gruvestrategi... 3 EUs mineralavfallsdirektiv og liste over Best available technology... 3 Konkret om direktivet... 4 Internasjonalt syn på tilbakefylling som miljøpolitikk... 5 Sjødeponi... 5 Internasjonal bruk av sjødeponi, med deponidybde... 6 Londonkonvensjonen og FN om sjødeponi... 7 Berlin II Guidelines for Mining and Sustainable Development (FN)... 7 Londonkonvensjonen... 8 Ny tolking av Londonkonvensjonen når det gjeld sjødeponi... 9 Land med forbod mot sjødeponi... 9 Kina, Brasil, Australia, USA... 9 Kanada EU og sjødeponi Gruvegigant erklærer stans i sjødeponi Urfolk: Manilla erklæringa Verdsbanken Gransking IFC/Verdsbankens retningsliner for miljømessig akseptabel gruvedrift Fjord på den norske raudlista for naturtypar Må vi bruke sjødeponi? Internasjonal forsking
2 Oppsummering Naturvernforbundet har einstemmig landsmøtevedtak (2011) på at sjødeponi av gruveavfall i Noreg må bli forbode, og viser til alternative driftsmetodar 1. Vi håper at dette blir norsk politikk, slik at Noreg ikkje stiller seg på sida av den internasjonale utviklinga på området. Noreg har hatt lite gruvedrift dei siste 20 åra, og står slik sett i ein unik posisjon til å stake ut miljømessig god gruvedrift. Organisasjonar av verdas urfolk har mana til kamp mot sjødeponi, spesielt med tanke på Papua New Guinea og Filippinene, som har omfattande lokale kampar mot utanlandske gruveselskap som ønskjer å dumpe avfallet i havet. Noregs haldning til sjødeponi vil vera internasjonalt viktig. Det er ein hard internasjonal strid om bruk av sjø/ fjord til dumping av gruveavfall. 2 Resultatet er at dei fleste landa har slutta med sjødeponi, slik at det i dag berre er Noreg, Tyrkia, Papua New Guinea, Indonesia og Filippinene som praktiserer dette. Fleire land har forbod, som Kina, USA, Australia, Brasil og i praksis Kanada. Gruvegiganten BHP Billiton har erklært at dei ikkje vil bruke sjødeponi. FNs miljøprogram (UNEP) samarbeider med Londonkonvensjonen/ IMO for å få kontroll over dumping av gruveavfall frå land i maritime område for å hindre eit stadig dårlegare maritimt miljø, eit arbeid som er i gang. Med mindre Noreg ønskjer (og klarer) å hindre vedtak i UNEP/ Londonkonvensjonen, kan utslepp av gruveavfall frå land bli underlagt det same strenge regelverket som utslepp på ope hav, og vil i praksis bli forbode. Noreg (ved KLIF) uttrykte , på møte i IMO (gransking av gruveutslepp frå land), at sjødeponi er vanleg praksis i Noreg og også vil bli vurdert for nye tilfelle. International Finance Corporation (Verdsbanken World Bank Group) har etablert eit sett miljøreglar for miljømessig akseptabel gruvedrift (desember 2007). Alle igangverande og planlagde norske sjødeponi ville blitt avviste av Verdsbankens som miljømessig uforsvarleg industripraksis ut i frå bankens retningsliner for miljømessig forsvarleg gruvedrift. Havforskingsinstituttet er sterkt kritisk til den norske praksisen og meiner dette er skadeleg for det biologiske mangfaldet. Fiskarlaget engstar for framtida til fiskebestandane og for trygg mat, som vi skal leve av i framtida. Tilsvarande er sjømatorganisasjonar sterkt kritisk, og Mattilsynet har uttalt seg negativt. Naturtypen Fjord er plassert på den første norske raudlista for naturtypar, og dersom kunnskapsbasert forvalting skal vera meir enn honnørord i lovverket, så er det opprydding og ikkje ny forureining som må vera prioritet. Miljømessig best gruvedrift: avfallsminimering og tilbakefylling Eit av dei største problema med gruvedrift er dei store mengdene med gråberg (engelsk: waste rock ) og avgangen (engelsk mine waste eller tailings ), som er det som er att etter at dei drivverdige ressursane er teke ut. Avgangen er gjerne finmala og ofte blanda med 1 Gruvedrift med sjødeponi er miljøkriminalitet. %20LM2011/DOKUMENTER%20LM2011/Uttalelser/Gruvedrift%20med%20sj%C3%B8deponi%20er%20milj%C3 %B8kriminalitet.pdf 2 Sjødeponi av gruveavgang er uttrykket brukt av DirMin, KLIF, Bergindustrien o.a. 2
3 prosesskjemikaliar. Det er viktig å redusere mengda avgang og gråberg, både av miljømessige og ressursmessige grunnar. Avfallsminimering vil seia å bruke så stor del av ressursen som mogleg, og det kan for eksempel skje ved at: Det finst fleire mineral/ metall som ein kan ta ut når ein fyrst har henta ut og knust materialet. Finne alternative bruksområde for gråberg og avgang, for eksempel o fyllmasse til vegar, flyplass dikar etc o betongproduksjon o jordforbetringsmiddel o keramiske produkt o tildekking av giftige sediment Kva ein kan bruke avgangsmassane til er avhengig av fysiske og kjemiske eigenskapar. Avgangen frå ei gruve på Stjernøy i Finnmark er Debio godkjend som kaliumgjødning i økologisk landbruk, og kan dekke halvparten av landets behov for kaliumgjødning. Avgangen frå Hustadmarmor på Møre kan dekke heile landsbehovet for landbrukskalk. Begge stader går avgangen ut i sjøen som avfall. Tilbakefylling vil seia å fylle resten av avfallet/ avgangen attende i gruva eller ei anna gruve. Her må gruvedrifta bli planlagd med seksjonering av gruva med mellomlagring av avfallet/ avgangen. Tilbakefylling blir internasjonalt også brukt i djupe gruver for å stabilisere gruva. I Noreg kan det vera vanskeleg å oppnå løyve frå Direktoratet for Mineralforvaltning til bruk av tilbakefylling. Grunngjevinga er at dette kan hindre uttak av fleire verdiar. Indias nasjonale gruvestrategi Indias nye gruvelov og nasjonale gruvestrategi har eit avansert syn på gruvedrift, og seier at det nasjonale målet for gruvedrift og lovgiving for gruver er at alt som blir teke ut av grunnen skal bli brukt. Mineral er viktige verdiar å ta vare på, og det er eit miljøspørsmål. Det skal ikkje vera avfall eller avgang av noko slag: Zero waste mining will be the national goal and mining technology will be upgraded to ensure extraction and utilization of the entire run of mines. (7.2) 3 There shall be an adequate and effective legal and institutional framework mandating zero waste mining as the ultimate goal and a commitment to prevent suboptimal and unscientific mining. (2.1) EUs mineralavfallsdirektiv og liste over Best available technology Mineralavfallsdirektivet seier at det er ei målsetting å redusere avfallsmengden med betre nyttiggjering og alternativ bruk av avfallet, og at tilbakefylling i gruva bør bli brukt der det er mogleg. KLIF arbeider med å gjera mineralavfallsdirektivet til ein del av norske forskrifter. Forslaget frå KLIF var nyleg ute på høyring. 3 Government of India, Ministry of Mines, NATIONAL MINERAL POLICY,
4 Konkret om direktivet Siterer frå Naturvernforbundets høyringsuttale: Pkt 3 i innleiinga til EUs direktiv seier: nyttiggørelse og navnlig genanvendelse bør foretrækkes, at mengden af affald til bortskaffelse bør minimeres. Pkt 13 i innleiinga seier vidare: I artikkel 5 om avfallshandteringsplan er dette konkretisert, og det står mellom anna: Vi vil vidare vise til EUs liste over Best available Techniques, der tilbakefylling (backfill) i gruva blir grundig behandla som ein del av BAT for Reduction of footprint. 4 To sentrale prinsipp for berekraftig gruvedrift, avfallsminimering og tilbakefylling, er med andre ord grundig behandla i direktivet. Vi meiner at dette i liten grad er avspegla i forslaget til forskrift. Direktivet seier klårt at det er ei målsetting å bruke tilbakefylling i gruva for å redusere fotavtrykket, og det blir gjeve konkrete retningsliner for korleis ein skal redusere avfallsmengda. 4 European Commission: Reference Document on Best Available Techniques for Management of Tailings and waste Rock in Mining Activities, januar 2009, s 433 4
5 Internasjonalt syn på tilbakefylling som miljøpolitikk Sjødeponi I engelskspråklege tekstar blir sjødeponi gjerne omtalt som Submarine tailings disposal eller Deep sea tailings disposal. Disposal vil seia å kvitte seg med, eller å dumpe, så dette dreier om å sjå på gruveavgang som avfall og dumpe den i næraste sjø/ fjord. 5
6 Etter sterke internasjonale kampanjar og motstand, er det i dag berre Noreg, Tyrkia, Indonesia, Filippinene og Papua New Guinea som bruker sjødeponi. Internasjonal bruk av sjødeponi, med deponidybde Tyrkia > 2000 m Papua New Guinea > 1000 m Indonesia > 2000 m Noreg (Bøkfjorden, Ranafjorden, Elnesvågen og Stjernøysundet) m Filippinene (Uklart om dei fortsatt har aktive sjødeponi i 2012) Lista er korrigert ut i frå norske tilhøve, men elles i hovudsak basert på rapport som Scottish Association of Marine Scientists (SAMS) leverte i 2010 etter oppdrag frå EU for å avklare økonomisk stønad til ei gruve i Papua New Guinea. I den samanhangen laga SAMS følgjande liste over dagens og tidlegare bruk av sjødeponi basert på informasjon frå 2004 og 20065: 5 Scottish Association of Marine Scientists, Independent Evaluation of Deep Sea Mine Tailings Placement, 7 Sep ACP.PNG.018 B/15. 6
7 Londonkonvensjonen og FN om sjødeponi Berlin II Guidelines for Mining and Sustainable Development (FN) I 2002 kom FN med retningsliner om gruvedrift og berekraftig utvikling. 6 Her står det mellom anna følgjande om internasjonale konvensjonar og gruvedrift: These conventions are notable for the use of trade restrictions as well as outright bans on certain substances, and many have implications for the mining industry. For example, the growing use of deep sea tailings disposal should take into consideration the Convention on the Prevention of Marine Pollution by Dumping of Wastes and Other Matters. Med andre ord uttrykte FN allereie i 2002 at det er grunn til å bruke Londonkonvensjonen regelverk for å hindre utslepp av gruveavfall til marint miljø. Dette spørsmålet arbeider FN vidare med i dag, i samarbeid med Londonkonvensjonen/ IMO. 6 UNEP 2002, MINING AND SUSTAINABLE DEVELOPMENT 7
8 Londonkonvensjonen Londonkonvensjonens (Convention on the Prevention of Marine Pollution by Dumping of Wastes and Other Matters ) formål: take all practicable steps to prevent pollution of the sea Konvensjonens mål er generelt, og gjeld dermed i prinsippet også gruveutslepp frå land, men er i dag berre juridisk bindande for ope hav, f.eks oljeutvinning i Nordsjøen. Utslepp frå land fell utafor kontrollen, og FN (UNEP GPA) har dei siste åra samarbeidd med Londonkonvensjonen for å hindre at sjødeponi av gruveavfall frå land skal øydeleggja marine område. 7 GPA står her for Global Programme of Action for the Protection of the Marine Environment from Land based Activities. På vegne av Londonkonvensjonen og UNEP GPA, gjennomførde IMO (International Maritime Organisation) ei undersøking der underskrivarane av Londonkonvensjonen vart spurde om deira haldning til sub sea disposal of tailings and associated wastes from mining operations, og vart resultatet presentert etter at berre 8 land svara. Resultatet i redigert og tolka form: Land Australia Brasil Sjødeponi i dag? Nei Nei Syn på sjødeponi Forbode. Viser til statleg handbok, som avviser sjødeponi som uaktuelt og i strid med reguleringer Forbode. Enclosed cycle with no spreading in the natural environment (land or water) USA Nei Forbode. Ber alle land om streng vurdering. Kina Japan Nei Nei Forbode Discharge/placement of mine tailings into sub sea environments is strictly forbidden by law at present in China Polen Nei Sverige Nei Viser til EU Filippinane Ja Recycle, reduce, reuse mine wastes vedtok Londonkonvensjonens organar å granske Noreg og Papua New Guinea spesielt: from Norway on its reported discharge of mine tailings in fjords var Gunnar Skotte frå KLIF hos IMOs ekspert komite og presenterte Noregs syn på sjødeponi som noko som er allment akseptert og praktisert i Noreg 9 : Submarine tailings disposal is common practice in Norway, and will also be considered in future projects. 7 LC/SG 31/16 7 July pdf 8 LC 32/15 9 November %20Submarine%20tailing%20disposal%20LC SG%20april% pdf 8
9 Ny tolking av Londonkonvensjonen når det gjeld sjødeponi IMO har vedteke ny langtidsplan med følgjande målsetting for samarbeid med FNs program for redusert marin verknad frå landbaserte aktivitetar (UNEP GPA) 10 : MÅL 6 Tolking av Londonkonvensjonen 6.3 Samarbeid med UNEP GPA om gruveavgang, øydelegging av habitat og marint søppel samarbeid med målsetting om detaljert vurdering og effektiv kontroll med sjødeponi av gruveavgang. Det vart vedteke å setja i gang ei ny undersøking med fokus på beste praksis og retningsliner (BAT) hos land med aktiv gruveindustri, men utan sjødeponi, eller som nyleg har avslutta bruk av sjødeponi. Målsettinga er å førebu eit framtidig policy vedtak for å utvikle eit styrande dokument med retningsliner. (development, from a regulatory perspective, of a general guidance document.) Avslutting av undersøkinga i Kort oppsummert kan ein seia at målsettinga er å bringe sjødeponi av gruveavgang frå land inn under Londonkonvensjonens strengare regelverk. Samarbeidet mellom Londonokonvensjonen/IMO og FN (UNDEP/GPA) Land med forbod mot sjødeponi Kina, Brasil, Australia, USA Kina, Brasil og Australia svara uttrykkeleg at sjødeponi er i strid med lovverket. Dette gjeld for eigen kyst. Det er likevel grunn til merke seg at gruveselskap frå Kina og Australia er aktive med sjødeponi i m.a. Papua New Guinea, i skarp strid med lokalbefolkninga. Det har vore reist tvil om USA har eit forbod mot sjødeponi, men det er vanskeleg å sjå at dette er reelt, sjølv om sjødeponi ikkje er nemnd eksplisitt i lovverket. I IMO undersøkinga går dei sterkt mot sjødeponi, og i tillegg kan ein vise til vise til FN: Commission on sustainable development, nineteenth session 2 13 may 2011, report of the secretary general: Submarine tailings disposal (STD) is banned under the Clean Water Act in the United States JOINT LONG TERM PROGRAMME FOR THE LONDON CONVENTION AND PROTOCOL ( ) /sg reports/csd 19 SG report Mining single spaced.pdf 9
10 Tilsvarande ei juridisk utgreiing av Bullivant Houser Bailey som seier: Submarine tailings disposal has been effectively banned in the United States and Canada by regulations protecting water and fish. 12 Kanada Kanada har ikkje svara på IMOs undersøking, men det er generelt sett akseptert at Kanadas lovverk i praksis forbyr bruk av sjødponi (sjå mellom anna info om USA). EU og sjødeponi I Mineralavfallsdirektivet står det at utslepp av gruveavfall til resipientar som ikkje er spesielt laga for fomålet ikkje skal vera i strid med Vassdirektivet og direktiv om forureining. EU har ikkje formelt forbod mot sjødeponi, men viser til at ein ikkje kan stri mot Vassdirektivet. Sjødeponi er ikkje i bruk i EU, etter at England avslutta det siste sjødeponiet i 2003, då Boulby Potash Mine gjekk over til å fylle avgangen attende i gruvegangane. Danmark (Grønland) avslutta eit deponi i EUs mineralavfallsdirektiv bruker ei BAT liste for Best Available Technology, Sjødeponi står ikkje på lista, og eit forslag på å stemme den inn vart avvist, både fordi ein veit for lite, og fordi In case of error, the damage cannot be undone. 13 Det er grunn til å hevde at sjødeponi bryt med fleire av paragrafane i Vassrammedirektivet, og at det kan vera eit godt grunnlag for å klage Noreg inn for ESA dersom det blir gjeve løyve til nye sjødeponi, og om det ikkje blir sett opp tidsfrist for å avvikle eksisterande deponi. EUs Havstrategidirektiv har artiklar som i praksis forbyr bruk av sjødeponi. I det stille ser Noreg ut til å avvise dette direktivet, ved å vise til at det også dekkar havområde som er utafor EØS avtalens rekkevidde. Direktivet gjeld heilt inn til fjæresteinane, og Noreg kunne ha godteke direktivet med atterhald om dei aktuelle havområda og på det viset unngått konflikt. Når Noreg droppar heile direktivet, kan ein stille spørsmålet om ei av årsakene er at det ville ha hindra sjødeponi. 12 Bullivant Houser Bailey: Implications of disposal of mining waste of Disposal of Mining Waste 13 Management of Tailings and Waste rock in Mining Activities 10
11 Gruvegigant erklærer stans i sjødeponi BHP Billiton, ein gruvegigant med tilsette i 25 land, har kome med ei einsidig erklæring om å slutte å bruke sjødeponi: We will not dispose of tailings or waste rock into a river or marine environment. 14 Urfolk: Manilla erklæringa International Conference on Extractive Industries and Indigenous Peoples i Manilla mars 2009 hadde følgjande i slutterklæringa si: We call on states to ban particularly harmful extractive practices, including riverine tailings disposal, gas flaring, effluent discharges, submarine tailings disposal, mountain top removal and large scale open pit mining. 15 Erklæringa er mellom anna underteikna av: Ms. Turid Johansen Arnegard, NORAD (Norway). Verdsbanken Gransking 2003 Extractive Industries Review 2003 var ein omfattande gjennomgang av gruvedrift med mange rapportar. Rapporten om miljø konkluderte med at Verdsbanken ikkje bør støtte gruvedrift basert på sjødeponi, men innføre eit moratorium 16. Grunngjeiinga var mellom anna: Slam og giftstoff blir nesten alltid spreidd lengre ut enn planlagd Tap av biologisk mangfald, nedslamming og spreiing av kjemikaliar Risikofylt, også på store djup. Tap av mikrobiologisk liv ved store djup kan setja den totale økologiske balansen i fare Det finst nesten ikkje uavhengig forsking på sjødeponi. Det var gruveselskapa og deira konsulentfirma som gjorde utgreiingane. Denne rapporten førte til ein omfattande internasjonal kampanje for å få Verdsbankens styre til å følgje tilrådinga, men det nådde ikkje fram. Vedtak i EU parlamentet 2004 EU parlamentet med vedtak Calls on the Commission, Council and Member States to support... a moratorium on submarine tailings disposal BHP Billiton, 2010: Our sustainability framework Research report 6. Mining and Critical Ecosystems: Mapping the Risks File/volume6ecosystems.pdf 17 //EP//TEXT+TA+P5 TA DOC+XML+V0//EN 11
12 Internasjonal felleserklæring 2004 Felles brev frå parlamentarikarar, miljøorganisasjonar og politiske parti (mellom anna Demokratana i USA) frå heile verda: impose a moratorium on the use of submarine tailings disposal 18, mellom anna: Fleire regjeringsparti/andre parti i EU landa, Democratic party i USA, fleire parti i Kanada, regjeringspartia i Brasil, Bolivia og Uruguay, etc etc IFC/Verdsbankens retningsliner for miljømessig akseptabel gruvedrift International Finance Corporation/World Bank Group kom i desember 2007 med gjeldande retningsliner for miljø, helse og sikkerheit for gruver. 19 Dette er retningsliner for Good International Industrial Practice (GIIP) som det er forventa at finansinstitusjonar skal følgje når dei er involverte i gruvedrift. Retningslinene at shallow marine tailings disposal er i strid med akseptabel industripraksis. For å finne informasjon om kva Verdsbanken legg i uttrykket shallow marine, må ein gå til bakgrunnsmaterialet, som omtalar dette som området ned til 400 m 20. Bakgrunnen for å avvise grunne område til å vera i strid med internasjonal industripraksis, er at dette dreier seg om djup der ein kan finne eit rikt biologisk liv som kan bli skadelidande gjennom utslepp av gruveavgang. I andre faglege samanhangar kan ein finne shallow marine omtalt som djup ned m. Alle aktive og planlagde norske fjorddeponi vil bli avviste av Verdsbanken som uakseptabel industripraksis. Vidare seier retningslinene at sjødeponi (ved større djup) berre kan bli vurdert som alternativ dersom det ikkje er mogleg med miljømessig akseptable metodar for å lagre avgangen på land (eller tilbakefylling i gruva): only in the absence of an environmentally and socially sound land based alternative. I tillegg blir det stilt krav om ei uavhengig vurdering kva påvirkning utsleppet vil ha på det marine miljøet eller kystressursar: that the discharge is not likely to have significant adverse effects on marine and coastal resources.. Verdsbankens retningsliner stiller dermed så strenge krav at ingen av dei aktive og omsøkte norske fjorddeponi vil bli akseptert, sjølv om djupa hadde vore vesentleg større. Det blir vidare stilt strenge krav til uavhengig vurdering av virkninga av utsleppet. Den einaste uavhengige vurderinga av dei norske deponia kjem frå Havforskingsinstituttet, som er sterkt kritisk til deponia. 18 Monica Frassoni, DEPUTATO AL PARLAMENTO EUROPEO, IFC/World Bank Group 2007: Environmental, Health, and Safety Guidelines MINING +Mining.pdf 20 Robert Goodland, Sourcebook: Policy Options for the World Bank Group in Extractive Industries Indepentent Extractice Industries Review for IFC and World Bank Group. 9.juni
13 Fjord på den norske raudlista for naturtypar Artsdatabankens vurdering: Fjordområder har gjennom lang tid blitt tilført forurensning fra ulike virksomheter og aktiviteter. Miljøgifter er avsatt på sjøbunnen og utgjør sammen med dagens utslipp en betydelig belastning på organismer og økosystem. Artsdatabanken har ikkje kunnskap nok til å fastleggja kvar på skalaen Fjord skal stå. Naturmangfaldlova krev kunnskapsbasert forvalting og føre var prinsippet. Raudlisting av naturtypen Fjord må føre til avvising av alle søknader om sjødeponi for å sikre levande norske fjordar. Behovet er opprydding, ikkje nye utslepp. Må vi bruke sjødeponi? Det må bli sett på som ei fallitterklæring når norske offentlege og private bergverksinteresser uttrykker at det ikkje er mogleg å drive gruvedrift i Noreg utan å bruke næraste fjord til dumping av gruveavfall. Her dreier det seg om å sette gode miljømessige rammevilkår, så vil industrien tilpasse seg desse vilkåra. GEONOR, ein rapport frå NTNU, NGU, NORU, SINTEF, finansiert av UD, fylkeskommunane i Nord Noreg og Landsdelsutvalget (desember 2010) uttrykker det slik: Sjødeponi er en forutsetning for videreføring av og etablering av ny gruveindustri i Nord Norge. Sentrale organer har en oppfatning av at utredning av sjødeponi har variabel faglig kvalitet, samt at det eksisterer skepsis overfor sjødeponi i Norge. Samtidig er dette en løsning som har møtt betydelig nasjonal og internasjonal motstand, mye på grunn av uheldig erfaringer fra operasjoner i deler av verden der hensynet til miljøet har kommet i annen rekke GEONOR des 2010: Alta Alta/Publikasjoner/Rapporter/GeoNor Industriellverdiskaping basert paa geologiske ressurser i Nordomraadene 13
14 Internasjonal forsking Gruveselskap og forskarar i institusjonar som utfører konsulentoppdrag for gruveselskap hevdar at sjødeponi kan vera miljømessig akseptabelt, spesielt når det gjeld store djup. Dette er påstandar som ikkje er underbygget av uavhengig forsking. Det er tvert om mykje som tyder på at sjødeponi får store konsekvensar for marint liv, også på store djup, og at dei som planlegg sjødeponi tek feil, både når det gjeld kor langt materiale og giftstoff blir spreidd og korleis dette påverkar marint liv på kort og lang sikt. Desse synspunkta om manglande uavhengig forsking vart mellom anna fremma av Verdsbankens ekspertgruppe som skreiv bankens gruverapport på miljøområdet i 2003, og er gjenteke av fleire forskarar seinare, mellom anna Daniel M. Franks & al i rapporten Sustainable development principles for the disposal of mining and mineral processing wastes i : Currently, there is a lack of peer reviewed and independent scientific studies to verify these assumptions. ( Assumptions er her påstandane om at sjødeponi på store djup er miljømessig akseptabelt.) Scottish Association of Marine Scientists leverte i 2010 ein omfattande (og uavhengig) rapport om bruk av sjødeponi på store djup i Papue New Guinea på bestilling frå EU 23. Dei konkluderte med at også deponi på store djup har vesentlege konsekvensar for livet, og i følgje Daniel M. Franks & al, argumenterer dei for å bruke føre var prinsippet: Until such a time when there is a greater understanding of the risks and costs of DSTP, a strong case can be made that the precautionary principle should apply. Nokre forskarar hevdar at Island Copper Mine i Kanada er eit døme på vellukka sjødeponi, men andre forskarar peikar på at ein finn auka konsentrasjon av kopar km unna utsleppet, og redusert biomangfald. Jens Søndergaard m.fl. peiker i ein rapport i på langtids skadevirkningar etter avslutning av sjødeponi i Maarmorilik i Vest Grønland (avslutta i 1990). Innhaldet av bly skuldast i stor grad utlekking frå land, men innhaldet av sink skuldast sjødeponiet. Within the discharge area, seawater metal concentrations (especially Pb) decreased abruptly after mine closure. Metals concentrations in sediments and biota, however, decreased more slowly and two decades after mine closure seaweeds and blue mussels were still contaminated 12 km from the mine. The contamination by Zn, however, still seemed to be considerably influenced by a release of Zn from the waste materials at the bottom of Affarlikassaa. 22 Resources Policy 36 (2011) Daniel M. Franks, David V. Boger, Claire M. Cˆote, David R. Mulligan (University of Queensland og University of Melbourne); Sustainable development principles for the disposal of mining and mineral processing wastes 23 SAMS 2010: Independent Evaluation of Deep Sea Mine Tailings Placement (DSTP) in PNG Project Number: 8.ACP.PNG.18 B/15 24 Marine Environmental Research 71 (2011) ; Jens Søndergaard, Gert Asmund, Poul Johansen, Frank Rigét, Aarhus University; Long term response of an arctic fiord system to leadezinc mining and submarine disposal of mine waste (Maarmorilik, West Greenland) 14
Notat om gruvedrift og internasjonalt syn på sjødeponi
Notat om gruvedrift og internasjonalt syn på sjødeponi Mads Løkeland 28.09.2011, Naturvernforbundet Revidert 07.12.11 med siste utvikling i Londonkonvensjonen/ protokollen og Verdsbankens retningsliner
DetaljerGuvedrift og det ytre miljøet
Guvedrift og det ytre miljøet Stortinget ti t 23.05.2011 2011 Md Mads Lkl Løkeland Noreg har hatt lite gruvedrift dei siste 20 åra Når vi startar på nytt, må vi ikkje snuble i starten, men la omsynet til
DetaljerUttale til Forslag til innføring av EUs direktiv 2006/21/EF om mineralavfall i norsk regelverk
KLIF postmottak@klif.no Dette brevet blir berre sendt elektronisk Oslo 10.juni 2011 Uttale til Forslag til innføring av EUs direktiv 2006/21/EF om mineralavfall i norsk regelverk Vi viser til epost av
DetaljerBerekraftig gruvedrift?
Berekraftig gruvedrift? Noreg har hatt lite gruvedrift dei siste 20 åra No startar vi på nytt, og då må vi minst følgje nye internasjonale prinsipp for berekraftig gruvedrift Mads Løkeland 09.05.2011 Engebø
DetaljerBergverksdrift i vår tid
Bergverksdrift i vår tid Miljøansvarleg drift utan gruveavfall i sjøen Mads Løkeland KLIF 18.10.2010 Sør Varanger, oktober 2010 Foto: Jon Aronsen Rapporten Eg vil markere usemje mot kva eg oppfattar som
DetaljerGruvedrift og miljø. Sjømatdagene Mads Løkeland
Gruvedrift og miljø er sjødeponi akseptabelt? Norsk gruvedrift startar på nytt, etter 30 år Vi har ikkje råd til å gjenta fortidas miljøfeil Sjømatdagene 18.01.12 Mads Løkeland Snublar i starten Deponering
DetaljerBerekraftig gruvedrift?
Berekraftig gruvedrift? Noreg har hatt lite gruvedrift dei siste 20 åra No startar vi på nytt, og kan setja ny standard Det som har skjedd hittil er lite lovande Landsstyret 20.11.2010 Antall kjende forekomstar
DetaljerVerdskartet for dumping av gruveavfall, 1980
Dumping av gruveavfall i alle verdas hav med støtte frå Noreg Noreg arbeider aktivt for å hindre internasjonalt forbod mot å dumpe gruveavfall i sjø, og stør aktivt opp under ein internasjonal kampanje
DetaljerUtslepp / deponering av gruveavfall i kystsonen behov for ei ny forvalting
Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Fiskeri og kystdepartementet postmottak@fkd.dep.no Dette brevet blir berre sendt elektronisk Oslo 08.juli 2011 Utslepp / deponering av gruveavfall i kystsonen
DetaljerSydvaranger juni 2011. Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland. 01.02.2014
Sydvaranger juni 2011 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland. 01.02.2014 Men, arbeidsplassar er ikkje alt.... I eit Hellas med økonomisk krise og stor arbeidsløyse: 20.000 demonstrerte
DetaljerHaldning til sjødeponi av gruveavgang status og utvikling internasjonalt
Haldning til sjødeponi av gruveavgang status og utvikling internasjonalt Mads Løkeland desember 2010 Innhald Innleiing... 2 Konklusjon og samanfatting... 2 UNEP GPA... 2 Londonkonvensjonen... 3 Oppsummering
DetaljerGruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?
Sydvaranger juni 2011 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Dialogkonferanse 30.05.2013 Mads Løkeland Naturvernforbundets syn Vi er ikkje mot gruvedrift, men er ikkje for alle gruver. Med utgangspunkt
DetaljerMiljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014
Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr
DetaljerHøringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning
Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt
DetaljerBerekraftig Bergverk sett frå samfunnets side
Berekraftig Bergverk sett frå samfunnets side Mads Løkeland Bergindustrien 26.10.2010 23.02.2010 Verdas forbruk større enn jordas yteevne Antall nødvendige klod dar Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk
DetaljerFramtidsnæring eller naturrasering?
Gruvedrift Framtidsnæring eller naturrasering? Norsk gruvedrift startar på nytt, etter 20-30 år Vi har ikkje råd til å gjenta fortidas miljøfeil. Kva skjer med sårbar natur? Kautokeino 28.02.12 Mads Løkeland
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerTillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen
Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden
DetaljerInnledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet
Innledning om mikroplast Utfordringer internasjonalt samarbeid om løsninger v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Mikroplast utfordringer: produseres enorme mengder plast det meste av marint søppel
DetaljerGruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet
Gruver og miljø Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet En mer miljøvennlig gruveindustri Mindre avfall God utnyttelse av mineralene som tas ut Alternativ bruk av gråberget Tilbakefylling i gruvene
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN
Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerInternasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerForfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerBaltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives
Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.
DetaljerForskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerUte av syne, ute av sinn Sjøen som avfallsplass for gruvenæringa
Ute av syne, ute av sinn Sjøen som avfallsplass for gruvenæringa Gruveslambanken i Langfjorden, Sør Varanger. 2010 Foto: Jon Aronsen Folkefest Vevring Mads Løkeland www.naturvernforbundet.no 1 Mark Twain:
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerAurland kommune Rådmannen
Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel
DetaljerÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:
ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege
DetaljerAkseptkriterier for sjødeponi - en modus vivendi for lokalt samarbeid og konflikthåndtering? Arild Buanes
Akseptkriterier for sjødeponi - en modus vivendi for lokalt samarbeid og konflikthåndtering? Arild Buanes Bakgrunn/prosess: Diskusjoner om sjødeponi 2013 Initiativ/node: NFRs satsing på innovasjon gjennom
DetaljerNorge; et lite land, men store merder.
Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover
DetaljerSparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert
Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt
DetaljerGull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016
Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Kvifor strid om gruver? Vi har hatt gruvedrift i Noreg i minst 500 år. Kvifor blir et da slik strid om det no? Er
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerSydvaranger juni Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?
Sydvaranger juni 2011 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Naturvernforbundets syn Vi er ikke mot gruvedrift, men stiller spørsmål til omfanget, klare miljøkrav til bransjen og styresmaktene,
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerEi næring med betydelige miljøutfordringer
- Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap
ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING
DetaljerPublic roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no
Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation
DetaljerRapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus
DetaljerStørste planlagte forurensning i nyere, norsk historie
Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerEID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT
EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
Detaljer«Framtid for fjorden?»
F J O R D A K S J O N E N F J O R D A K S J O N E N Velkommen til «Framtid for fjorden?» Vevring laurdag 1.juni kl 12.00 1. «Fjordfiskarens Festbord»: sjømat, apellar, kultur 2. Fagseminar; Miljø og samfunnsøkonomisk
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerSTILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD
FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte
DetaljerBergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA
Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang Jens Skei NIVA Konklusjon For å kunne høste de verdiene som ligger i norsk berggrunn så må følgende forutsetninger være tilstede:
DetaljerORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE
ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden
DetaljerStyresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.
DetaljerVurdering av utslepp av gruvemasse til sjø sett i høve til EUs Vassrammedirektiv.
Vurdering av utslepp av gruvemasse til sjø sett i høve til EUs Vassrammedirektiv. Notat til Naturvernforbundet 18.03.2012 Mads Løkeland Innhald Oppsummering... 2 Sterkt modifiserte vassforekomstar... 2
DetaljerVekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk
Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerREFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009
REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013
Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.
DetaljerKvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Avgjerd av: Kvam heradsstyre Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: N-210 Objekt: Arkivsaknr
DetaljerKONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.
KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over
DetaljerNærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.03.12 Sendt kun elektronisk til postmottak@nhd.dep.no og rikke.lind@nhd.dep.
Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.03.12 Sendt kun elektronisk til postmottak@nhd.dep.no og rikke.lind@nhd.dep.no Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til
DetaljerKLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND KOMMUNE
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 20. januar 2015 KLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND
DetaljerHistorisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser
Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk
DetaljerMøteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00
Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.
DetaljerKlage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 19. februar 2015 Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Vi viser til vedtak
DetaljerFAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerVurdering av allianse og alternativ
Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no
DetaljerAust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre v/fylkessekretær Jan Kløvstad Kongens gate 34 4608 Kristiansand. Førde, 14.
Partilovnemnda v/leiar Ørnulf Røhnebæk Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Postboks 14 6801 Førde Kontaktpersonar: Turid Digernes Eikås Tlf. 57 72 32 33 Sylvi Hjelmeland Lone Tlf. 57 72 32 52 E-post: olitiske
DetaljerBUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR
Meløy kommune ordførar rådmann 8150 Ørnes 03.12.2014 BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Neverdal skule
DetaljerKan sjødeponi vurderes som beste praksis etter KPN NYKOS?
KPN NYKOS avslutningskonferanse, 14.mai 2019 Kan sjødeponi vurderes som beste praksis etter KPN NYKOS? Harald Sørby seksjonsleder Foto: Paul Dodd Hvilke rammer har vi for håndtering av avgang? Forurensningsloven
DetaljerMøteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerSÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.
Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerTYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER
TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER Revidert av kommunestyret 22.06.09 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 08/1437 9554/09 000 FSK/PER/STDA 1 OM RETNINGSLINENE...3 1.0 KVA ER ETIKK 3 1.1
DetaljerSaksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER
Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32
Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet
DetaljerReguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon
Statsråden Naustdal kommune Askvoll kommune Nordic Mining ASA Deres ref Vår ref Dato 12/3195 13.03.2013 Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon Vi
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerTilleggsinnkalling til Formannskapet
FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerStemnehandboka for NKSF
Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store
DetaljerInnspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL
Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk
1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale
DetaljerSamarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund
Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH
DetaljerROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.
ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. Utarbeida 29.04.14 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS Det er ønske om etablering av 6 bustadtomter
DetaljerMedvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke
Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig
DetaljerIntervju med hamnemynde i Stord kommune.
Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.
DetaljerWhat's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid
Pris kr. 490,- Påmelding til Tone på tj@kph.no Frist: 10. januar 2019 DET ER UTFORDRENDE Å FÅ AVGRENSET OG SATT MÅL FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER SOM GIR VERDI FOR VIRKSOMHETEN. SINTEF HELGELAND OG ARCTIC
DetaljerBegrepsundervisning. bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring.
Begrepsundervisning bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring. Grunnleggjande begrep gir forutsetningar for å kode, klassifisere, forstå, sjå samanhengar. Ta vare på vik0ge
DetaljerPROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF
PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning
DetaljerHORNINDAL KOMMUNE Sakspapir
HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik
Detaljer