Framtidsnæring eller naturrasering?

Transkript

1 Gruvedrift Framtidsnæring eller naturrasering? Norsk gruvedrift startar på nytt, etter år Vi har ikkje råd til å gjenta fortidas miljøfeil. Kva skjer med sårbar natur? Kautokeino Mads Løkeland

2 2

3 Naturvernforbundets utgangspunkt Vi er ikkje mot gruvedrift, men stiller klåre miljøkrav til bransjen og styresmaktene, og med det utgangspunktet vil vi bidra i diskusjonar og utvikling rundt dette Landsmøtevedtak dt

4 Tema Gruvedrift som uttak av ikkje-fornybar ressurs. Ressursøkonomi og økologi Urfolk og gruvedrift Sjødeponi i strid med miljøvern og det internasjonale samfunnet Avfallsminimering og tilbakefylling i gruva Rehabilitering av gruveområde kor lett er det? 7 krav til betre gruvedrift 4

5 Verdas forbruk større enn jordas yteevne Antall nødvendige klod dar Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld Nødvendig utvikling WWF living planet index / Econ

6 Marknad naturressursøkonomi Gruvedrift er uttak av ikkje-fornybare ressursar og kan ha store miljøkonsekvensar Reelt internasjonalt behov for mineralet? Marknaden aleine kan ikkje avgjera behovet, vi må også vurdere ut i frå verdas ressurssituasjon og økologi Er det samfunnsmessig behov for mineralet? Gir drifta spesielt store miljøkonsekvensar? Kan vi erstatte det med mindre miljøskadeleg stoff? Kva blir konsekvensane for andre næringar på kort og lang sikt? Kva med komande generasjonar, som også har behov for metall og mineral?

7 Regjeringa med mineralstrategi i 2012 Noko å lære frå andre land? To døme Indias mineralstrategi frå 2008: Nasjonalt mål med gruver utan avfall: alt ein tek opp skal brukast Avansert ressursøkonomisk og miljømessig målsetting Australia med ny skattepolitikk for gruveindustri 30% ekstraskatt på jern- og kolgruver frå for å hindre utanlandske selskap i å røve landets ressursar. Inntil 50% totalskatt. Kva med Noreg? Gruveselskap med leiterett på 23% av Finnmarks areal Svakare miljøkrav enn mangeandre land Løyve til å dumpe gruveavfall i næraste fjord KLIF med redusert krav til førehandskontroll av kjemikaliar Norske forskrifter for mineralavfall og vatn er slappare enn i EU 7

8 Snublar i starten Rapport finansiert av Utenriksdepartementet, Landsdelsutvalget og fylkeskommunane Finnmark, Troms, og Nordland Deponering av avgang til sjø er en forutsetning for utnyttelse av flere strategisk viktige norske mineral- ressurser. Ei fallitterklæring å setja miljøskadeleg drift som føresetnad for utvinning. 8

9 Manilla-erklæringa i 25. mars 2009 Vi ber verdas land: Å forby spesielt skadelege former for gruvedrift, som...bruk av sjødeponi, fjerning av fjelltoppar og storskala dagbrot Erklæringa er mellom anna underteikna av: Seniorrådgjevar Turid Johansen Arnegaard, NORAD 9

10 Bangla Desh 2010 Protestar mot dagbrot i alle verdsdelar New Zealand 2010 Panama 2011 Filippinene 2010

11 Sjødeponi Bøkfjorden i Sør Varanger, oktober 2010 Foto: Jon Aronsen Rimelegaste metoden for å kvitte seg med gruveavfall, men kan gje stor og ofte ukjend virkning på marint liv Havforskingsinstituttet, Fiskarlaget, sjømatorganisasjonar, fiskeriforvaltning og Mattilsynet m.fl. er sterkt kritiske Leiande gruveland forbyr sjødeponi og berre 5 land praktiserer det i dag FN er med i ein stor og aukande inter- nasjonal motstand tt mot sjødeponi jd Naturtypen Fjord er på Den norske rødlista for naturtypar og toler ikkje nye inngrep av typen gruvedeponi La ikkje Noreg bli annerledeslandet i negativ forstand 11

12 Planlagd utslepp til Repparfjord Avgangen frå Nussir blir så forureina at slik sjøbotn blir klassifisert som svært dårlig med akutt giftvirkning, med behov for opprydding KLIF: Veileder for forueinsa sjøbotn 12

13 Nussir-avgang til Hammerfest flyplass? Utspelet frå Hammerfestordføraren bør bli vurdert. Kan dette kan skje på miljømessig forsvarleg vis? Tett masse. Evt membran Nussiravgang under grunnvassnivå Topplag med rein masse Mogleg metode? 13

14 Verdas største gruveselskap BHP Billiton med erklæring om å slutte med sjødeponi Vi vil ikkje kvitte oss med gruveavgang eller gråberg g i ei elv eller i marint miljø 2010 Internasjonal gruvegigant: tilsette i 25 land Drift på aluminium, kol, kopar, mangan, jern, uran, nikkel, sølv, titan, diamantar, olje og gass BHP Billiton: Our sustainability framework p p y p 14

15 Deponidjup Bøkfjorden, Repparfjorden, Elnesvågen, Førdefjorden, Ranafjorden m Filippinane:? Papua New Guinea: ca 1000 m Tyrkia og Indonesia: m Uakseptabel industripraksis Siste utveg når det ikkjeer miljømessig i og sosialt akseptable alternativ på land. Krav om uavhengig forsking og data Verdsbankens retningsliner for gruve og miljø Alle norske deponi er i strid med Verdsbankens retningsliner

16 20 gamle sjødeponi Repparfjord Aktive utslepp Søknader om utslepp Aktuell for søknad Gamle deponi Stjernøy Bøkfjorden Ranafjorden Elnesvågen Førdefjorden Jøssingfjord gj Større kjende mineralressursar 16

17 Kor mange stader vil vi få søknad om utslepp til sjø? Kor langt er det aktuelt å transportere gruveavgang for utslepp i ein fjord? Gruve under igangsetting i Papua New Guinea Gruve Malm-slurry i 135 km røyrleidning gjennom sterkt kupert terreng Oppreding Mot sterke protestar 5 mill tonn avfall i året til 1000 m djupt deponi i Basamuk Bay Canyon (utløp 150m djupt) 17

18 Londonkonvensjonen mot forureining av havet Formål: ta alle praktisk moglege tiltak for å hindre forureining av havet Konvensjonens mål gjeld generelt, men berre juridisk bindande for ope hav, f.eks oljeutvinning i i Nordsjøen. Utslepp frå land fell utafor kontrollen, og FN har dei siste åra samarbeidd med London-konvensjonen og IMO for å hindre at sjødeponi av gruveavfall frå land skal øydeleggja marine område. 18

19 Arbeidet i Londonkonvensjonen/IMO og FN Startar samarbeid om Undersøker haldning Undersøker Noreg & Papua New Guinea. gruveutslepp frå land til sjødeponi. 8 land svarar Noreg: Sjødeponi er vanleg praksis 2012 Undersøker: Kva gjer land som ikkje prak- tiserer eller har slutta med sjødeponi? 2012 Oppsummering og forslag til tiltak 2013 Regulering og eventuelt utvide Londonkon- vensjonen til å gjelde gruveutslepp frå land? Korleis stiller Noreg seg? 19

20 FN og IMO undersøker om sjødeponi *) Lukka syklus utan utslepp i naturen (land eller vatn) 20

21 Extractive Industries Review 2003 Omfattande gjennomgang av gruvedrift med mange rapportar Tilråding: Verdsbanken bør ikkje støtte gruvedrift basert på sjødeponi Slam og giftstoff blir nesten alltid spreidd lengre ut enn planlagd Tap av biologisk mangfald, nedslamming og spreiing av kjemikaliar Risikofylt, også på store djup. Tap av mikrobiologisk liv ved store djup kan setja den totale økologiske balansen i fare Det finst nesten ikkje uavhengig forsking på sjødeponi Research report 6. Mining and Critical Ecosystems: Mapping the Risks 21

22 Fjord er på Norsk rødliste for naturtyper 1. Artsdatabankens vurdering: Fjordområder har gjennom lang tid blitt tilført forurensning fra ulike virksomheter og aktiviteter. Miljøgifter er avsatt på sjøbunnen og utgjør sammen med dagens utslipp en betydelig belastning på organismer og økosystem. 2. Naturmangfaldlova krev kunnskapsbasert forvalting og føre var prinsippet. pp Raudlisting av naturtypen Fjord må føre til avvising av alle søknader om sjødeponi for å sikre levande norske fjordar. Behovet er opprydding, ikkje nye utslepp. 22

23 Like vilkår? Utslepp av gruveavfall i norske fjordar vil seia: Svakare miljøkrav i Noreg enn i dei fleste andre land Svak og unnvikande miljøadministrasjon Større overskot, basert på tap av miljøverdiar, livsgrunnlag langs kysten og framtidig norsk og internasjonal mattilgang Internasjonale krav om forbod mot utslepp av gruveavfall til sjø 23

24 Avfallsminimering og tilbakefylling EUs Mineralavfallsdirektiv krev avfallsplan som bidrar til redusert avfallsmengde og redusert mengd til deponi: Betre utnytting Alternativ ti bruk Tilbakefylling Ik kor stor grad dblir dette inoreg reelle planar, og ikkje berre papir? 24

25 Tilbakefylling av avfall i gruva som miljøpolitikk Australia Handbok for behandling av gruveavfall Om mogleg, tilbakefylling i dagbrot eller underjordsgruve, som alternativ til overflatelagring av avfall. For redusert fotavtrykk. Canada Køyrereglar for metallgruver Bruke avgang og gråberg som tilbakefylling i gruva for å redusere avfallsmengdene. California i Lov for kontroll og rehabilitering av dagbrot Tilbakefylling/rehabilitering skal rutinemessig bli brukt på dagbrot EU Referansedokument for beste teknikkar Tilbakefylling av alt eller delar av avgang og gråberg er ein effektiv metode for å redusere gruvas fotavtrykk Londonkonvensjonen om havforureining Retningsliner for inert (kjemisk k stabilt) geologisk materiale Grundig vurdering av tilbakefylling i gruver Internasjonalt rangert som beste teknologi 25

26 Boulby Potash mine: Utslepp av fast stoff til sjø til ,2 mill tonn slam i året med spor av tungmetall Rekna som liten sjanse for utlekking av tungmetall prosjekt for å stanse utsleppet Nedslamming av botn og uro for utlekking av tungmetall frå deponiet Innstramming i utsleppsløyve frå britiske miljøstyresmakter Id dag Tilbakefylling av slam i gruva Ikkje utslepp av fast stoff til sjø Dette var det siste sjødeponiet i Europa utafor Noreg 26

27 Kåfjord kobberverk, nedlagt 1909 Bidjovagge, nedlagt 1991 Dragset kobbergruve, nedlagt

28 USA: Lov av 1977 om kontroll og rehabilitering av gruver (Mining Control and Reclamation Act of 1977) Rehabiliteringsplanen må mellom anna innehalda den planlagde bruken av området etter rehabilitering og tidsplan for rehabiliteringa. Det må bli stilt økonomisk garanti, slik at rehabiliteringakanbli gjennomført sjølv om gruveselskapet går konkurs. 28

29 Kunnskapsbasert rehabilitering Reindriftsnytt

30 Utvikling av plante-materiale for revegetering og reinbeite Forsking ved Bioforsk Oppformering i Alta av engrapp økotype fra Finnmarksvidda idd Foto: Christian Uhlig 30

31 Rehabilitering av gruveområde i Finnmark? Viktig å krevja rehabilitering, men kor enkelt er det? Det har ikkje vore forska på større rehabilitering av reinbeite/ natur etter gruvedrift i Finnmark. Viktig med produksjon av frø til stedeigne artar, men det er ikkje tilstrekkeleg Gruveselskap med leiterett i 23% av Finnmarks areal - presset på utvinning blir stort Er rehabilitering mogleg og korleis det skal bli gjort? Behov for forsking før vedtak om gruvedrift 31

32 Når avfall blir ressurs Om reinseanlegg i nye og gamle gruver God reinseteknologi eit vilkår for å starte ny æra med gruvedrift utan forureining av elv og hav Det blir alltid avrenning frå gruveområde og deponi Ofte Otestoeve store verdiar av metall og andre stoff i avrenninga frå gamle og nye gruver, ein viktig ressurs å ta vare på Forureina vatn Oppkonsentrering Utfrysing og krystallisering Norsk ekspertise Sør Afrikansk gruveekspertise Konsentrert forureining Rest til deponi Ri Reint vatn Separate uttak av metall Eksempel på metode under utvikling. Ecowat AS i Trondheim i samarbeid med NTNU og universitet i Sør Afrika 32

33 Tradisjonelt Ofte storskala dagbrot med store avfallsmengder fll og sår i naturen Lite reell avfallsreduksjon Deponi av avgang, gråberg og kjemikaliar i næraste fjord, eller store landdeponi i innlandet Stort forbruk av vatn Usikkert eller forelda reinseanlegg Svak rehabilitering i gruveområdet Grønare gruvedrift? Betre Redusert miljømessig fotavtrykk: 1. Vurder samfunnsmessig behov 2. Underjordsdrift som hovudform 3. Reell avfallsreduksjon med god ressursutnytting og alternativ bruk av gråberg og avgang. Må starte samtidig med gruva 4. Systematisk tilbakefylling av restavfallet 5. Forbod mot sjødeponi 6. Reinseanlegg som tek vare på ressursane i avrenninga og resirkulerer vatnet 7. Utvikle gode metodar for rehabilitering i heile landet før løyve til nye gruver Våre utfordringar til gruveindustri og miljøstyresmakter 33

34 Ta vare på naturrikdomen «Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv.... hensynet til miljø skal være gjennomgripende i alt vi foretar oss.» Regjeringserklæringa, Stoltenberg II Kloke ord å ha som rettesnor om Noreg set i gang med gruvedrift i stor skala 34