Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Transkript

1 Sydvaranger juni 2011 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Dialogkonferanse Mads Løkeland

2 Naturvernforbundets syn Vi er ikkje mot gruvedrift, men er ikkje for alle gruver. Med utgangspunkt i klåre miljøkrav til bransjen og styresmaktene, og vil vi bidra i dialog og utvikling Landsmøtevedtak

3 Redusert forbruk Verdas forbruk Tilsvarer den økologiske kapasiteten til 1,5 jordklodar Forbruket i vår del av verda Tilsvarer den økologiske kapasiteten til 3-4 jordklodar Dette er ikkje berekraftig vi må redusere forbruket i vår del av verda Dette gjeld også bruken av metall og mineral Marknaden er ein dårleg indikator på reelle behov Source: WWF living planet index

4 Samfunnsbehov eller marknad? Kort sjekkliste om gruvedrift Uttak av ikkje-fornybare ressursar med negativ konsekvens for miljøet bør ikkje bli styrt av marknaden eller som tiltak for jobbskaping 1. Reelt samfunnsmessig behov for meire av dette mineralet i dag? Målt opp mot verdas ressurssituasjon og økologi 2. Gir gruva spesielt store konsekvensar for miljø og naturressursar? Erstatta med andre material/ metodar med mindre konsekvensar? Skal vi seia nei til akkurat denne gruva på grunn av konsekvensane? 3. Er det vald miljømessig beste driftsmetode? Underjordsdrift eller dagbrot? Avfallsminimering, deponiløysing og kjemikaliebruk Langsiktig eller kortsiktig drift? God, gjennomførbar og finansiert plan for rehabilitering undervegs og etter avslutta drift?

5 Alternativ til gruver med store deponi? Er gruvedrift med lite eller utan avfall mogleg? Uttak i gruva Ønska produkt Til alternative formål. Når denne delen er stor nok, er det ikkje behov for ytre deponi Tilbakefylling i gruva under drift (inntil 50% av uttaket) Gruvedrift må medføre plikt til bruk av overskotsmassen 5

6 Gruver utan avfall ny internasjonal trend Kva med Noreg? India 2008 Zero waste mining Ressursøkonomisk og miljømessig målsetting: Gruver skal ikkje ha avfall Alt ein tek ut skal bli brukt og resten skal attende i gruva Tildeler gruvekonsesjon ut i frå kor langt selskapa går i retning av null avfall EU 2013 Zero waste mining Invisible mine Konsekvent bruk av underjordsdrift i staden for dagbrot for å redusere inngrepa og lette tilbakefylling i gruva. Anlegg for oppreiing og utvinning lagt under jorda, med direkte tilbakefylling. Gir redusert mengde masse til transport. Gruveavfall sett på som ressurs. Pilotgruve i drift innan 2020 STRATEGIC IMPLEMENTATION PLAN FOR THE EUROPEAN INNOVATION PARTNERSHIP ON RAW 6 MATERIALS. Working document

7 Alternativ bruk av gruvemassar: Tiltak i andre land i Europa Storbritannia bruker avgift på «nye» massar Avgift på bruk av «jomfrueleg» grus, pukk og sand Gjer det lønsamt å bruke overskotsmassar frå gruver Polen bruker deponiavgift *) 100 kr/ tonn frå kopargruver m.m. 20 kr/ tonn for inert overskotsmasse + gråberg Gjer det lønsamt med andre løysingar enn deponi *) Overview of use of landfill taxes. Christian Fischer m.fl. European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production. 2012

8 Polsk avgiftsnivå brukt i Noreg? Årleg deponiavgift for nokre gruver Nussir: mill kroner Sydvaranger: 90 mill, aukande til 180 mill Nordic mining, Engebø: mill Titania: 50 mill Korleis ville deponiavgift virka for viljen til alternativ bruk og tilbakefylling? Korleis skal vi få ein norsk versjon av «Gruver utan avfall»?

9 (Potensiale for murstein i staden for betong: 5 mill tonn/år) Frå presentasjon på Geonor 2013: SINTEF Materialer og Kjemi v/ Ove Paulsen SINTEF Byggforsk v/ Lisbeth Alnæs

10 Vi ber verdas land: Internasjonal konferanse om gruvedrift og urfolk 2009 Manilla-erklæringa 25. mars 2009 Å forby spesielt skadelege former for gruvedrift, som...bruk av sjødeponi, fjerning av fjelltoppar og storskala dagbrot Underteikna av samisk organisasjon og NORADs representant på konferansen 10

11 Sjødeponi: Ute av øye ute av sinn Rimelegaste metode for å dumpe gruveavfall Kritisk for havet og sjømat Leiande gruveland forbyr sjødeponi og berre 4 land praktiserer det i dag FN er aktiv i motstand mot sjødeponi Verdas største gruveselskap, BHP Billiton: Vi vil ikkje bruke sjødeponi Verdsbankens køyrereglar (2009): «Grunne sjødeponi er uakseptabel industripraksis» (Ned til ca 400 m) Noregs mineralstrategi 2013: Sjødeponi OK Berre 0,5% av verdas gruver dumpar avfall i sjø x) Norske deponi: m djupe i dei biologisk mest aktive områda Tyrkia, Indonesia, Papua New Guinea: m djup Skal Noreg vera annerledeslandet som lokkar til seg gruveselskap med svakare miljøkrav enn i andre land? x) IMO/Londonkonvensjonen

12 Verdskartet for dumping av gruveavfall i havet Noreg Tyrkia Tyrkia Papua New Guinea Indonesia Indonesia Papua New Guinea Eksisterande Planlagde 12

13 «Kvalitetssirkelen» i Vassforskrifta Vassforskrifta Kvalitativt ny metode for naturforvalting Dynamisk system med systematisk forbetringsarbeid Klassifisering Tilstand Problemkartlegging Korleis vil dette påverke etablering og drift av gruver? Forvaltingsplanar Tiltaksovervaking Rullering kvart 6. år Tiltak Illustrasjon: DN 2009

14 Vassforskrifta/ Vassdirektivet Dårlegaste parameter bestemmer tilstanden. Sjødeponi vil drepe alt liv på botn i gruvas levetid og ei god stund etter, og gir Dårleg økologisk tilstand for heile vassforekomsten Illustrasjon: DN 2009

15 Hovudkravet i vassforskrifta: Skal oppnå «God tilstand» i alle vassforekomstar Kravet er definert slik: Vanlege vassforekomstar «God økologisk tilstand» og «God kjemisk tilstand» Kunstige og sterkt modifiserte vassforekomstar (SMVF) «Godt økologisk potensiale» og «God kjemisk tilstand» Kan utslepp av gruveslam kan bli definert som SMVF, slik at ein slepp unna kravet om å oppnå «God økologisk tilstand»?

16 EUs rettleiingsdokument for SMVF Vilkåret for å akseptere inngrep som «Sterkt modifisert» er at det dreier seg om vesentlege samfunnsinteresser å oppretthalda inngrepet Dokumentet listar opp døme på inngrep for å etablere og oppretthalda samfunnsmessig infrastruktur, kraftforsyning etc. Utslepp av gruveslam som avfall er i strid med definisjonen av «SMVF» «DN mener deponering av avgangsmasser som følge av gruvedrift, ikke er av en slik karakter at den kan begrunne at en vannforekomst utpekes som sterkt modifisert etter vannforskriftens 5 andre ledd. *)» Kravet er dermed «God økologisk tilstand», som ikkje kan bli oppnådd i sjødeponi *) DN , Høring av søknad om tillatelse til drift av kobbergruve i Kvalsund kommune Nussir ASA

17 Klage til ESA? Dumping av gruveslam i fjordane er miljømessig uforsvarleg og brot på EUs vassrammedirektiv Aktuelt å klage Noreg inn for ESA dersom 1. Det blir gjeve løyve til nye utslepp eller auke i eksisterande utslepp 2. Det ikkje blir lagt opp til å avslutte dagens utsleppsløyve innan

18 Londonkonvensjonen mot forureining av havet Gruveslambanken i Bøkfjorden, Sør Varanger Foto: Mads Løkeland Konvensjonen gjeld i ope hav, men ikkje for utslepp frå land FN samarbeider med Londonkonvensjonen for å hindre at utslepp av gruveavfall skal øydeleggja marine område. I 2013 skal FN og Londonkonvensjonen foreslå tiltak kva blir Noregs syn? Naturvernforbundet held Londonkonvensjonen/ FN informerte om norske sjødeponi og følgjer arbeidet 18

19 Tradisjonelt Grønare gruvedrift? Betre Ofte storskala dagbrot med store avfallsmengder og sår i naturen Lite reell avfallsreduksjon Deponi av avgang med kjemikaliar i næraste fjord, eller store landdeponi Stort forbruk av vatn Forelda reinseanlegg Svak rehabilitering i gruveområdet 1. Vurdere samfunnsmessig behov og Urban mining 2. Gruver utan avfall - Alt ein tek ut skal bli brukt Også framtidas generasjonar treng mineral 3. Underjordsdrift som hovudregel: minst avfall og sår i naturen, enklare tilbakefylling og rehabilitering 4. Redusere/ fjerne deponibehovet med konsesjonskrav, avgifter og støtteordningar som fremjer alternativ bruk og tilbakefylling 5. Forbod mot sjødeponi 6. FOU på anlegg som fjernar forureining og tek vare på ressursane i avrenninga i gamle og nye gruver 7. FOU på rehabilitering i aktuell klima- og vegetasjonssone før løyve til gruve 19