Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland Førde

Transkript

1 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland Førde

2 2

3 Men, arbeidsplassar er ikkje alt.... I eit Hellas med økonomisk krise og stor arbeidsløyse: demonstrerte mot miljøskadeleg gruvedrift 9. mars 2013 Tilsvarande historier over heile verda

4 Dette vil eg ta opp Mineral som ikkje fornybar og avgreinsa ressurs Kva gruver er samfunnsmessig naudsynte og forsvarlege? 2 døme: Biedjovagge og Engebø Gruver utan avfall og deponi er det mogleg? Sjødeponi Går det mot internasjonalt forbod? Erfaringar frå Ranfjorden og Bøkfjorden Sjødeponi og EUs Vassrammedirektiv. Grunnlag for klage til ESA? 6 krav til grønare gruvedrift

5 Utanlandske gruveselskap leiterettar på 25% av Finnmarks areal Kva blir virkninga på natur- og kulturarv og naturbasert næring? Kven vil tape, Kven vil vinne? Kven tek verdiane? 5

6 Boge group Malmleiting og registrerte metallforekomstar i fylket Forekomst av Cu og Zn Leiterettar Mange forekomstar ligg ved ein fjord Alprina AS Ree mining (Titan)

7 Naturvernforbundets syn Vi er ikkje mot gruvedrift, men stiller spørsmål til omfanget, klåre miljøkrav til bransjen og styresmaktene, og med det utgangspunktet vil vi bidra i diskusjonar og utvikling Landsmøtevedtak

8 Naturen under press: Stort tap av biologisk mangfald Nye artar kjem og andre forsvinn slik har det alltid vore, men: I dag forsvinn artar 1000 gongar raskare enn normalt Raudlista for Noreg tel 20% av landets registrerte artar 103 er allereie borte, 3000 artar er i fare 2010 var året då Noreg skulle stanse tapet av biologisk mangfald Klassekampen

9 Verdas forbruk større enn jordas yteevne Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Antall nødvendige klodar Økologisk gjeld Nødvendig utvikling Forbruket i den rike delen av verda tilsvarer yteevna til 3-5 jordklodar behov for dramatisk reduksjon WWF living planet index / Econ

10 Forbruket av ressursar må kraftig ned Kan vi redusere ressursbruken til ¼ i Noreg? Redusert uttak målretta mot samfunnsmessig behov Gjenbruk av ressursar nytta ut avfall Dette gjeld i aller høgste grad også gruveindustrien

11 Samfunnsbehov eller marknad? Kort sjekkliste om gruvedrift Gruvedrift er uttak av ikkje-fornybare ressursar med miljøkonsekvensar og kan ikkje bli styrt av marknaden 1. Reelt samfunnsmessig behov for dette mineralet i dag? Målt opp mot verdas ressurssituasjon og økologi Også komande generasjonar treng mineral og naturressursar 2. Spesielt store konsekvensar for miljø og naturressursar? Kan metallet/ mineralet bli erstatta med andre material/ metodar med mindre negative konsekvensar? Skal vi seia nei til akkurat denne gruva? 3. Er det vald miljømessig beste driftsmetode

12 Reelt Samfunnsmessig behov? Samfunnsmessig forsvarleg? To døme: Gull (Biedjovagge i Kautokeino) Titanmalm (Engebø)

13 Utvinning av gull i Biedjovagge? Gullgruver gir spesielt store naturinngrep, og kan ha spesielt store miljøkonsekvensar Er det samfunnsmessig behov for fleire gullgruver? Årsproduksjonen på tonn går til: Smykkar (52%), Finans (34%), Industri (12%) (Rike indarar med spesielt stort oppkjøp til smykkar) Store lager av gull i verda: ca tonn som finanslager og ca tonn som smykkar Ikkje samfunnsmessig behov for ny gullgruve For store miljøkonsekvensar i Biedjovagge

14 Utvinning av Titanmalm i Engebø? Nordic minings heimeside: Rutil er grunnlaget for Titan, som blir stadig viktigare i miljøteknologi og til helseformål. Er dette eit reelt argument? Verdas forbruk av Titandioxid (TiO 2 ) i 2006 Iluka Mineral sands overview 2007

15 Er det samfunnsmessig behov og forsvarleg med Titanmalm frå Engebø? Verdsproduksjonen av metallet Titan er tonn AS Titanias årsproduksjon kan gje tonn Titan Reklamepapir med TiO 2, kalk og leire gir problem ved resirkulering E171 (TiO 2 ) blir tilsett matvarar, tablettar, solkrem etc Mykje forsking rundt bruken av TiO 2 og helse. Metastudium publisert i 2013 finn haldepunkt for at TiO 2 kan vera negativt for helsa (kreft) x) Kva blir konklusjonen når vi måler miljøinngrepet opp mot nytte? Ein god del Titanmalm blir brukt til samfunnsmessig unyttige formål Noreg produserer allereie nok til å dekke verdsbehovet for metallisk Titan Kritiske spørsmål rundt omfattande bruk av TiO 2 og helse Store miljøkonsekvensar for den planlagde gruva i Engebø x) Health effects of exposure to nano-tio2: a meta-analysis of experimental studies. Nanoscale Research Letters 2013, 8:51. SpringerOpen

16 Gruver utan avfall og deponi? Indisk mineralstrategi 2008 Avansert ressursøkonomisk og miljømessig målsetting: Gruver skal ikkje ha avfall Alt ein tek ut skal bli brukt, og resten skal attende i gruva India endrar no lovverket for å oppfylle denne målsettinga. Gruvekonsesjon blir tildelt ut i frå kor langt selskapa går i retning av null avfall Norsk mineralstrategi 2013 Einsidig for gruveindustrien Opnar for gruveavfall i fjordane Har ønske om, men ikkje reelle tiltak for tilbakefylling i gruva eller alternativ bruk av overskotsmassar Ikkje satsing på reinseteknologi Lite forsking på rehabilitering og på reinsemetodar for avrenning Skal gjera Noreg til verdas fremste på miljø i gruvedrift, men landet kan bli blant dei svakaste på fleire område 16

17 Sjødeponi, landdeponi eller ikkje deponi? Uttak i gruva Ønska produkt Til alternative formål. Når denne delen er stor nok, er det ikkje behov for ytre deponi Tilbakefylling i gruva under drift (inntil 50% av uttaket) Døme: Gruva på Stjernøy utan reelt behov for deponi: Slepp årleg ut tonn masse i Altafjorden Utsleppet er godkjend som kaligjødning for økologisk landbruk og kan dekke 50% av det norske landbrukets kalibehov Gruvedrift må medføre plikt til bruk av overskotsmassen 17

18 Alternativ bruk av gruvemassar: Tiltak i andre land i Europa Storbritannia med avgift på «nye» massar Avgift på bruk av «jomfrueleg» grus, pukk og sand Gjer det lønsamt å bruke overskotsmassar frå gruver Polen med deponiavgift *) 100 kr/ tonn for metallhaldig, vanskeleg masse 20 kr/ tonn for ordinær overskotsmasse + gråberg Italia, Slovenia og Portugal er blant fleire andre europeiske land med deponiavgift for gruvemassar *) Overview of use of landfill taxes. Christian Fischer m.fl. European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production. 2012

19 Polsk avgiftsnivå brukt på Engebø 300 mill kr i opningskostnader for deponi av 15 mill tonn gråberg 130 mill kr/ år for deponi av 6,5 mill tonn avgang og gråberg 5,6 milliardar kroner i deponiavgift på 50 år Polsk avgiftsnivå kunne gjeve oss ei Engebøgruve utan avfall: Utelukkande underjordsdrift: mindre gråberg og enklare tilbakefylling Organisert gruva for tilbakefylling av inntil 50% av uttaket Alternative bruksområde for dei resterande 3 mill tonn avgang/år (eller redusert farten på uttaket for å gjera alternativ bruk enklare)

20 Internasjonal konferanse om gruvedrift og urfolk 2009 Manilla-erklæringa 25. mars 2009 Vi ber verdas land: Å forby spesielt skadelege former for gruvedrift, som...bruk av sjødeponi, fjerning av fjelltoppar og storskala dagbrot Også underteikna av NORADs representant på konferansen 20

21 Sjødeponi: Ute av øye ute av sinn Rimelegaste for å dumpe gruveavfall Kritisk for havet og maten vi lever av Leiande gruveland forbyr sjødeponi og berre 4 land praktiserer det i dag FN er aktiv i motstand mot sjødeponi Verdas største gruveselskap, BHP Billiton: Vi vil ikkje bruke sjødeponi Verdsbankens køyrereglar for gruvedrift (2009): «Grunne sjødeponi er uakseptabel industripraksis» (Ned til ca 400 m) KLIF i London 2011: «Sjødeponi er vanleg praksis i Noreg og vil bli vurdert i nye prosjekt» Mineralstrategien 2013: Sjødeponi OK Skal Noreg vera annerledeslandet som lokkar til seg gruveselskap med svakare miljøkrav enn i andre land? 99,6% av verdas gruver dumpar ikkje avfall i sjø x) 6 Norske deponi: m djup Tyrkia, Indonesia, Papua New Guinea: m djup x) IMO/Londonkonvensjonen

22 Verdskartet for dumping av gruveavfall i havet Noreg Tyrkia Tyrkia Papua New Guinea Indonesia Indonesia Papua New Guinea Eksisterande Planlagde 22

23 Stad Gruvetype Masse, tonn per år Deponidjup i meter Indonesia: Batu Hijau Kopar og gull 40 mill 3000 / 4000 Papua New Guinea: Lihir gull 4 mill > mill gråberg Båt 1 km ut Simberi gull 3.3 mill 3000 Ramu Nickel Nikkel/ kobolt 5 mill 1000 Tyrkia: Cayeli Bakir Kopar, sink, bly 3 mill >2000 Noreg: Bøkfjorden Jern 4,5 mill (9 mill) 60 Ranfjorden Jern 2 mill (3 mill) 80 Stjernøysundet Nefelinsyenitt Elnesvågen Kalkpigment Bergsfjorden Grafitt Tysfjord Kvarts Førdefjorden Titan (6 mill) Repparfjord Kopar (2 mill) 60 Sandsfjorden Pukkverk ( ) 10 Tal i parentes: Ranfjorden og Sandsfjorden: Konsesjon og klage Bøkfjorden, Repparfjord og Førdefjorden: Søknad 23

24 Februar 2013: Regjeringa i Papua New Guinea har sendt lovreform på høyring: «Skal vi forby dumping av gruveavfall i sjø?» Gruva med sjødeponi i Tyrkia blir avslutta rundt 2019 Kan Noreg og Indonesia ende opp som dei einaste landa i verda som slepp gruveavfall i sjø?

25 Vassforskrifta/ Vassdirektivet Fastlegging av tilstandsklasse: Dårlegaste parameter bestemmer. Døme: «Dårleg» tilstand for botnlevande dyr gir totalklasse «Dårleg», sjølv om tilstand for fisk er «Særs god» Illustrasjon: DN 2009

26 Vassforskrifta 12: Vurdering av samfunnsnytte ved nye tiltak *) Plusskrav for nye tiltak Betre helse for befolkninga? Oppretthalda sikkerheita for befolkninga? Berekraftig utvikling Minussida for nye tiltak Tap av velfungerande økologisk system og biodiversitet Tap av arbeidsplassar i turisme, fiskeri og naturforvalting Tap av livskvalitet ved tap av natur og opplevingar etc *) «Policy summary and background document-environmental objectives» 2005 Kor reelt blir dette vurdert i samband med dumping av gruveslam?

27 Sjødeponi i strid med Vanndirektivet Fylkesmannen i Finnmark: Sjødeponi er i strid med Vannforskrifta og Vanndirektivet. Om Bøkfjorden : «Miljømålene i vannforskriftens 4 er gjeldende, og vannforekomsten skal oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2015.» Om Repparfjord «Dersom søknaden innvilges.i strid med vannforskriften, og det innebærer etter vår oppfatning et brudd på Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen» Dei same vurderingane gjeld også for Førdefjorden Naturvernforbundet delar Fylkesmannens syn 27

28 Ranfjorden KLIF, november 2012: løyve til auke frå 2 mill til 3 mill tonn utslepp Den økologiske situasjonen i Ranfjorden er kritisk Naturvernforbundet har klaga på konsesjonen og slår fast at den er i strid med EUs vassdirektiv

29 Klage til ESA? Dumping av gruveslam i fjordane er miljømessig uforsvarleg og i tillegg brot på EUs vassrammedirektiv Aktuelt å klage Noreg inn for ESA dersom 1. Det blir gjeve løyve til nye utslepp eller auke i eksisterande utslepp 2. Det ikkje blir lagt opp til å avslutte dagens utsleppsløyve innan

30 Londonkonvensjonen mot forureining av havet Bøkfjorden, 2010 Foto: Jon Aronsen Konvensjonen gjeld i ope hav, men ikkje for utslepp frå land FN samarbeider med Londonkonvensjonen for å hindre at utslepp av gruveavfall skal øydeleggja marine område. I 2013 skal FN og Londonkonvensjonen foreslå tiltak kva blir Noregs syn? Naturvernforbundet held Londonkonvensjonen/ FN informerte om norske sjødeponi og følgjer arbeidet 30

31 Tilbakefylling av avfall i gruva er rangert som beste miljøpolitikk Nokre internasjonale døme Australia Handbok for behandling av gruveavfall Canada Køyrereglar for metallgruver California Lov for kontroll og rehabilitering av dagbrot EU Referansedokument for beste teknikkar Londonkonvensjonen om havforureining Retningsliner for geologisk materiale Norsk Mineralstrategi (mars 2013) legg vekt på tilbakefylling. Men, når får vi reglar som fører til at dette skjer i praksis? 31

32 Tradisjonelt Grønare gruvedrift? Betre Ofte storskala dagbrot med store avfallsmengder og sår i naturen Lite reell avfallsreduksjon Deponi av avgang med kjemikaliar i næraste fjord, eller store landdeponi Stort forbruk av vatn Forelda reinseanlegg Svak rehabilitering i gruveområdet 1. Nasjonal målsetting med miljø- og ressursperspektiv: Gruver utan avfall - Alt ein tek ut skal bli brukt Også framtidas generasjonar har behov for mineral 2. Underjordsdrift som hovudregel: minst avfall og sår i naturen 3. Redusere/ fjerne deponibehovet gjennom krav og tiltak: a) Fremja bruk av overskotsmassar til vegbygging o.l. med avgift på «jomfrulege» massar og med avgift på deponi b) Planleggja gruver for tilbakefylling av restmassar under drift 4. Forbod mot sjødeponi 5. FOU på reinseanlegg som fjernar forureining og tek vare på ressursane i avrenninga i gamle og nye gruver 6. Utvikle metodar for rehabilitering etter avslutta drift i aktuell klima- og vegetasjonssone før løyve til gruve 32

33 Ta vare på naturrikdomen «Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv.... hensynet til miljø [skal] være gjennomgripende i alt vi foretar oss.» Regjeringserklæringa, Stoltenberg II