Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Sandefjord

Transkript

1 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Sandefjord Bjørnevatn gruve i Sør Varanger, juni 2011 Mads Løkeland. Naturvernforbundets gruveutval

2 2

3 Mark Twain: Ei gruve er eit hol i bakken eigd av ein løgnar Berømt og populær amerikansk samfunnsengasjert forfattar,

4 Men, arbeidsplassar er ikkje alt.... I eit Hellas med økonomisk krise og stor arbeidsløyse: demonstrerte mot miljøskadeleg gruvedrift 9. mars 2013 Tilsvarande historier over heile verda

5 Demonstrasjon mot den svenske mineralstrategien Stockholm

6 Mange protestar også i Noreg 600 i tog i Førde, 5. februar 2015 NRK

7 Bangla Desh 2010 Protestar mot dagbrot i alle verdsdelar New Zealand 2010 Panama 2011 Filippinene 2010

8 Dagbrot (open pit mining) = enormt inngrep

9 Dagbrot også i Kodal? 350 m? 2 km Brev av frå Kodal Mining til Direktoratet for Mineralforvaltning

10 Naturvernforbundets syn på gruvedrift Vi er ikkje mot gruvedrift, men stiller spørsmål om omfanget og behovet for den einskilde gruva. Vi stiller klåre miljøkrav til bransjen og styresmaktene, og med det utgangspunktet vil vi bidra i diskusjonar og utvikling Landsmøtevedtak

11 Norsk miljø -praksis i dag Gruveselskapa får dumpe kjemikalieblanda gruveavfall i fjordane 4,5 mill tonn / år i Bøkfjorden (Finnmark) 2 mill tonn/ år i Ranfjorden (Nordland) 6 mill tonn/ år omsøkt i Førdefjorden (Sogn og fjordane) 2 mill tonn/ år omsøkt i Repparfjord (Finnmark) + mange fleire Ikkje krav om tilbakefylling av masse i gruvene Ikkje krav om alternativ bruk av massen Ikkje satsing på FOU for gode metodar for reinsing av avrenning

12 Antall nødvendige klodar Verdas forbruk større enn jordas yteevne Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld Nødvendig utvikling (I vår del av verda må ¾ av forbruket vekk) Redusert forbruk gjeld også mineral og metall Gruvedrift kan ikkje bli styrt av gruveselskapa og marknaden WWF living planet index / Econ

13 Samfunnsbehov eller marknad? Kort sjekkliste om gruvedrift Uttak av ikkje-fornybare ressursar med stor negativ konsekvens for miljøet og verdas ressursar kan ikkje bli styrt av marknaden eller som tiltak for jobbskaping 1. Reelt samfunnsmessig behov for auka produksjon av dette mineralet i dag? Målt opp mot verdas ressurssituasjon og økologi Også komande generasjonar treng mineral og naturressursar 2. Spesielt store konsekvensar for miljø og naturressursar frå denne gruva? Kan materialet bli erstatta med andre material/ metodar med mindre konsekvensar? Skal vi seia nei til akkurat denne gruva på grunn av at konsekvensane er for store? 3. Er det vald miljømessig beste driftsmetode? Underjordsdrift eller dagbrot? Avfallsminimering, deponiløysing og kjemikaliebruk Langsiktig eller kortsiktig drift? God, gjennomførbar og finansiert plan for rehabilitering etter avslutta drift?

14 Eksempel på samfunnsmessig vurdering: Reelt behov for fleire gullgruver, gruver med potensielt store miljøkonsekvensar? Verdas årsproduksjon på tonn gull går til: Smykkar og finans: tonn Industrielle formål: 300 tonn Enorme store lager av gull: tonn som finansinvestering tonn smykkar (ofte som investering) Stort potensiale for gjenvinning (urban mining) og som biprodukt Ikkje samfunnsmessig behov for nye gullgruver dei neste 200 åra Tilsvarande vurdering må bli gjort for alle gruver, også Kodal

15 Kva med fosfor? Tilgang i landbruket: 8900 tonn fosfor/år frå kunstgjødning I tillegg: opptak frå berggrunnen Tiltak for å redusere bruken av ny fosfor : Mindre bruk ved planlegging, pris og restriksjonar. Overgjødsling er eit problem i fleire vassdrag og kystområde Resirkulere ved å produsere biogass og gjødning (biorest) Slam frå avløpsanlegg og utstortert våtorganisk avfall Slam frå tette oppdrettsanlegg (tilsvarer 10 mill menneske) Utvinning av fosfor frå aske etter destruering av dyr Potensialet for resirkulering? tonn? Skal ein basere seg på gjenbruk og god hushaldning av ressursane, eller berre uttak av nye ressursar?

16 Kva er gruvedrift? 1. Uttak av masse i underjordsdrift eller dagbrot Nussir i Finnmark: ca 1% Cu 99% avfall Gullgruve: 5 Au 99,9995% avfall Jerngruve: Kan vera 30-40% Fe 60 70% avfall 2. Knusing 3. Separasjon med flotasjon, magnetseparasjon, kjemiske middel 4. Alternativ bruk av restmassen 5. Avvatning og deponering av eventuell gjenverande restmasse

17 Kan gje enorme mengder avfall Kjemikaliar Ønska produkt ca 1% kopar (Nussir i Finnmark) God ressurspolitikk at 99% blir kasta som avfall? Sjødeponi Utsprengt masse Prosessanlegg Finknust gruveavfall med kjemikaliar til deponi Gruveslambanken i Langfjorden, Sør Varanger. Foto: Jon Aronsen Landdeponi

18 Kjemikaliebruk i flotasjon Eks: Lilaflot Etterpå, kjemikaliar for å få finmassen til å synke for å gjenvinne vatn. Eks: Magnafloc Avgangsmassen kan innehalda giftige kjemikaliar

19 Gruver utan avfall? India 2008 Zero waste mining Ressursøkonomisk og miljømessig målsetting: Gruver skal ikkje ha avfall Alt ein tek ut skal bli brukt og resten skal attende i gruva Tildeler gruvekonsesjon ut i frå kor langt selskapa går i retning av null avfall EU Invisible mine Konsekvent bruk av underjordsdrift i staden for dagbrot for å redusere inngrepa og lette tilbakefylling i gruva. Anlegg for oppreiing og utvinning lagt under jorda, kombinert med tilbakefylling. Gir redusert mengde masse til transport. Gruveavfall sett på som ressurs. Pilotgruve i drift I 2020 STRATEGIC IMPLEMENTATION PLAN FOR THE EUROPEAN INNOVATION PARTNERSHIP ON RAW MATERIALS. Working document

20 Toward Zero Waste in Mining - A Paradigm Shift TOWARDS ZERO WASTE MINING: THE EVOLUTION OF CANADA S MINERAL SECTOR The program will make Canada a leader in sustainable mining practices, a leader in the development and adoption of new technologies and a leader in exporting new mining technologies. Step-wise achievements in meeting a zero mine waste end point will produce significant economic benefits, high paying jobs and the sustainable development of remote, northern communities Dr. Peter Kondos (Chairman) Carl Weatherell (Executive Director & CEO) Canada Mining Innovation Council Canada _Briefs%5CCanadaMiningInnovationCouncil-e.pdf

21 Kodal gruve utan ytre avfallsdeponi? (Vilkår: underjordsdrift) 0,2 mill tonn fosfatkonsentrat Uttak i gruva: 1,6 mill/år 0,8 mill tonn jernkonsentrat 0,6 mill tonn restmasse for tilbakefylling eller alternativ bruk (tilsvarer 38% av uttaket) Tilbakefylling i gruva under drift er teknisk mogleg med inntil 50% av uttaket Gruvedrift må medføre plikt til bruk av overskotsmassen/ praktisere tilbakefylling. Ytre deponi bør bli forbode. Kodal-gruva er spesielt veleigna til å oppfylle eit slikt krav! 21

22 Alternativ bruk av gruvemassar: Tiltak i andre land i Europa Storbritannia med avgift på «nye» massar Avgift på bruk av «jomfrueleg» grus, pukk og sand Gjer det lønsamt å bruke overskotsmassar frå gruver Polen med deponiavgift *) og avgift på uttak 120 kr/ tonn i deponiavgift for metallhaldig, vanskeleg masse 24 kr/ tonn i deponiavgift for ordinær overskotsmasse + gråberg 20 kr/ tonn for uttak av grus 7 kr/ tonn for uttak av koparmalm *) Overview of use of landfill taxes. Christian Fischer m.fl. European Topic Centre on Sustainable Consumption and Production. 2012

23 Frå presentasjon på Geonor 2013: SINTEF Materialer og Kjemi v/ Ove Paulsen SINTEF Byggforsk v/ Lisbeth Alnæs

24 Ressursen i Kodal Smal ressurs, meter. Med overgangssone, 120 m Meir enn 800 meter djup Veleigna for underjordsdrift frå første dag

25 230 m Planlagd drift av Kodal-gruva Enormt dagbrot 260 m Direktoratet for Mineralforvaltning: Må ha slakare helling: 350 meter breitt?

26 Kodal planlagd drift Rovdrift på den øvste delen av ressursen? 1. Dagbrot ned til 230 m. Direktoratet for Mineralforvaltning vil ha mindre helling. Lengde 2 km, bredde meter? 2. Gråberg frå første del av gruva blir brukt til å lage store damanlegg for blaut restmasse (med kjemikaliar) 3. Restmasse frå prosessanlegget blir fylt oppi slamdammane 4. Gråberg frå siste del av gruva blir fylt i dagbrota frå første del 5. Ressursane som er lengre ned, blir kanskje brukt seinare med underjordsdrift.

27 Dagbrot eller underjordsdrift For hvert tonn malm må det fjernes 1,5 tonn gråberg, iht. foreløpige beregninger (malm-gråberg forhold). *) Slakare helling gir opp mot 2 tonn gråberg/ tonn malm. Dagbrot 0,6 mill tonn overskotsmasse 3 mill tonn gråberg Store avfallsdeponi Store sår i landskapet, delvis gjenfylling Underjordsdrift 0,6 mill tonn overskotsmasse Noe gråberg All massen får plass i gruva Langt mindre sår i landskapet (Kan oppreiingsverket bli lagt i fjellhall?) *) Direktoratet for Mineralforvaltning om Kodal gruve

28 Tilbakefylling av avfall i gruva som miljøpolitikk Australia Handbok for behandling av gruveavfall Om mogleg, tilbakefylling i dagbrot eller underjordsgruve, som alternativ til overflatelagring av avfall. For redusert fotavtrykk. Canada Køyrereglar for metallgruver Bruke avgang og gråberg som tilbakefylling i gruva for å redusere avfallsmengdene. California Lov for kontroll og rehabilitering av dagbrot Tilbakefylling/rehabilitering skal rutinemessig bli brukt på dagbrot EU Referansedokument for beste teknikkar Tilbakefylling av alt eller delar av avgang og gråberg er ein effektiv metode for å redusere gruvas fotavtrykk Londonkonvensjonen om havforureining Retningsliner Grundig vurdering av tilbakefylling i gruver før deponi Noreg Mineralstrategien 2013 Tilbakefylling skal utredes som et supplement til andre deponeringsløsninger, både på land og i sjø 28

29 Gjenfyllingsbryting tilbakefylling i gruva samtidig med uttak Instruktiv video: Cut and fill

30 Tilbakefylling i alle typar gruver Største gruver i Australia med tilbakefylling Zhangmatun jerngruve i Kina med 100% tilbakefylling

31 Drift i gruva under gjenfylt område

32 Gjenfyllingsbryting oppsummert Ca 50% av uttaket kan bli fylt attende. I ei jerngruve, eller i Kodal, kan det dreie seg om all restmassen Tilbakefyllinga skjer under drift Blir brukt ved bryting både oppover og nedover Større prosent uttak av malm (ikkje behov for å setja att støtter) Stør opp gruva og hindrar ras Hindrar ikkje tilgang til restmalm (slik Direktoratet for mineralforvaltning ofte hevdar) Innblanding med litt sement stabiliserer massen og reduserer/ fjernar avrenning frå vanskeleg masse Vanleg brukt i andre land, men hittil ikkje i Noreg

33 Sjødeponi: Fortidas driftsform Kritisk for vårt felles hav og sjømaten vi skal leve av Store gruveland forbyr sjødeponi (USA, Canada, Kina, Russland, Brasil, Australia FN arbeider aktivt mot sjødeponi Verdas største gruveselskap, BHP Billiton og verdas største gullgruveselskap, Goldcorp: Vi vil ikkje bruke sjødeponi for å verne miljøet Verdsbankens regelverk (2009): «Grunne sjødeponi er uakseptabel industripraksis» (grense ca 400 m) Tyrkias krav til sjødeponi (er sterkt pressa for å slutte): Området skal vera heilt utan oksygen og utan liv der dumpinga skjer Den norske mineralstrategien 2013: Sjødeponi er OK Norske deponi: m djupe (i dei biologisk mest aktive områda) Deponia i Tyrkia, Indonesia og Papua New Guinea: m djupe. 33

34 Verdskartet for dumping av gruveavfall i havet ca 1980 Alaska (USA) Grønland Noreg Canada England Tyrkia Frankrike Tyrkia Hellas Peru Chile Indonesia Indonesia 34 Filippinene Papua New Guinea Papua New Guinea

35 Verdskartet for dumping av gruveavfall i havet 2015 Tyrkia Noreg Tyrkia Norske utslepp: Bøkfjorden Frænfjorden Stjernøysundet Ranfjorden Tysfjorden Bergsfjorden (Senja) (Førdefjorden) (Repparfjord) Chile Indonesia Eksisterande Planlagde Indonesia 35 Papua New Guinea Papua New Guinea

36 Internasjonalt opprop for Førdefjorden og Repparfjord januar 2015 Time to protect the Norwegian fjords and our common sea 33 internasjonale organisasjonar med mange millionar medlemmar krev at regjeringa seier nei til å dumpe 300 mill tonn giftig avfall i Førdefjorden og 30 mill tonn i Repparfjord Frå Russland, Island, Kviterussland, UK, Sverige, Tyskland, Sveits, USA, Canada, Bosnia, Bulgaria, Estland og Ukraina

37 Kva er best eller verst - Landdeponi eller sjødeponi? NIVA, gruveselskap og andre: Store problem med landdeponi sjødeponi kan vera best. Feil utgangspunkt: Svaret er å unngå store ytre deponi gjennom alternativ bruk og tilbakefylling av massen Men, av og til kan landdeponi bli nødvendig kan ein unngå katastrofer?

38 Dambrot: Ungarn mill m 3 slam frå aluminaverk 10 mista livet

39 Dambrot: Canada ,5 mill tonn slam med nikkel, arsenikk, bly og kopar ut i inngrepsfrie naturområde. Lenge varsla katastrofe. Miljøverndepartementet i British Columbia klaga i lang tid på overfylt dam, utan at noko skjedde

40 Eitt av svara på katastrofane: Fjerning av vatn og tørr lagring (dry stacking). Meir fleksibel bruk og lagring av masse Fleire kopargruver bruker no dry stacking Aluminaverk i Hellas og Frankrike har gått over til alternativ bruk av massen og dry stacking Avvatning og gjenbruk av vatn kostar meir enn å pumpe slammet rett i ein dam eller ut i næraste fjord Gruveselskapa må få hjelp til å velje det dyraste alternativet

41 Eit nytt trugsmål: Gruvedrift på havbotn Utstyr planlagd brukt ved Papua New Guinea

42 Avrenning Det blir avrenning frå alle gruver Metallgruver med sulfidmalm er dei verste Det må bli forska på utvikling av gode reinsemetodar for avrenning frå gamle og nye gruver Det er uforsvarleg å starte nye gruver før dette er på plass 60 nedlagde sulfidmalmgruver i Trøndelag har vesentlege problem med avrenning

43 Tradisjonelt Grønare gruvedrift? Betre Storskala dagbrot med store avfallsmengder og sår i naturen Lite reell avfallsreduksjon Deponi av avgang med kjemikaliar i næraste fjord, eller store landdeponi Stort forbruk av vatn Forelda reinseanlegg og store problem med avrenning frå gamle og nye gruver Svak rehabilitering i gruveområdet 1. Nytt nasjonalt mål med miljø- og ressurs-perspektiv: Gruver utan avfall - Alt ein tek ut skal bli brukt Også framtidas generasjonar har behov for mineral og fungerande natur 2. Konsekvent underjordsdrift i staden for dagbrot 3. Redusere/ fjerne deponibehovet med krav og tiltak: a) Bruke overskotsmassar til vegbygging o.l. b) Tilbakefylling i gruva av restmassar under drift 4. Forbod mot sjødeponi 5. FOU på reinseanlegg som fjernar forureining og tek vare på ressursane i vatnet frå gamle og nye gruver 6. Utvikle metodar for rehabilitering etter avslutta drift i aktuell klima- og vegetasjonssone før løyve til gruve 7. Seia nei til gruver med store miljøkonsekvensar 43