Haldning til sjødeponi av gruveavgang status og utvikling internasjonalt

Transkript

1 Haldning til sjødeponi av gruveavgang status og utvikling internasjonalt Mads Løkeland desember 2010 Innhald Innleiing... 2 Konklusjon og samanfatting... 2 UNEP GPA... 2 Londonkonvensjonen... 3 Oppsummering av Londonkonvensjonens krav... 4 Utvide Londonkonvensjonen til å omfatte deponering frå land?... 4 Status internasjonalt... 5 Undersøking av Londonkonvensjonen og UNEP GPA (2010)... 5 Australia... 6 Kanada... 7 Verdsbankens rapport om gruvedrift Kampanje for å få Verdsbanken til å gå mot sjødeponi... 7 Urfolk mot sjødeponi og dagbrot... 8 Gruvegiganten BHP Billitons erklæring om sjødeponi... 8 Miljøorganisasjonar og sjødeponi... 8 Referansar

2 Innleiing 18. oktober 2010 la ei ressursgruppe, nedsett av KLIF, fram ein statusrapport om miljøutfordringer knyttet til deponering av avgang fra gruvedrift 1. Underteikna representerte Norges Naturvernforbund i denne ressursgruppa, og markerte ved framlegging av rapporten ei prinsipiell haldning mot bruk av sjødeponi ved gruvedrift 2. Etter at rapporten var ferdigstilt har eg samla inn informasjon om internasjonale haldningar, regelverk og utviklingstrekk når det gjeld bruk av sjødeponi, ikkje minst når det gjeld initiativ frå FN og Londonkonvensjonen mot slutten av Resultatet av dette arbeidet viser at det er grunnlag for ei revidert utgåve av KLIF rapporten, slik at den avspeglar det internasjonale landskapet betre, ikkje minst når det gjeld internasjonalt samarbeid/ konvensjonar der Noreg er ein part. Mads Løkeland Konklusjon og samanfatting Internasjonalt ser vi ein prosess som går i retning å stanse/redusere bruken av sjødeponi frå gruver, av omsyn til det marine miljøet. Prosessen blir driven fram av miljøorganisasjonar, politiske parti, urfolk, FN organisasjonar og enkeltland. Det ser ut til at resultatet kan bli eit restriktivt internasjonalt regelverk som regulerer, eller langt på veg forbyr, bruk sjødeponi for gruveavgang, også i fjordar og nære kyststrok. Fleire land går i dag mot sjødeponi i lovgivinga si, prinsipielt eller som resultat av strenge krav (eksempel er store gruveland som Kina, USA, Kanada og Australia), og dette kan bli fylgt opp gjennom revisjon av internasjonale avtalar, spesielt Londonkonvensjonen. Eit stort internasjonalt gruveselskap, BHP Billiton har einsidig erklært at dei har stansa bruken av sjødeponi. FNs miljøprogram UNEP har ei aktiv rolle i dette arbeidet, gjennom Global Programme of Action for the Protection of the Marine Environment from Land based Activities. Spørsmålet er korleis Noreg skal plassere seg i dette internasjonale biletet. Dei siste 20 åra har det vore lite gruvedrift i Noreg, men no kan vi stå føre ei ny tid med vesentleg meir gruvedrift, og vi har sjansen til å leggja lista på nytt, og bli eit føregangsland når det gjeld berekraftig gruvedrift. Samtidig med at det er eit breitt internasjonalt initiativ, med FN i spissen, for å redusere / stanse bruk av sjødeponi frå gruvedrift, vil det gje eit negativt signal dersom Noreg samtidig tillet nye sjødeponi. Landsstyret i Norges Naturvernforbund vedtok å gå prinsipielt mot bruk av sjødeponi som miljømessig uakseptabel metode for å deponere gruveavgang. UNEP GPA United Nations Environment Programme, Global Programme of Action for the Protection of the Marine Environment from Land based Activities. 2

3 Generell målsetting om å stanse trugsmål mot biodiversiteten i marine miljø på grunn av menneskelege aktivitetar på land i kystområde. Problemet gjeld både havområde, kystområde og fjordområde: Pollution from the land affects the marine and coastal environment, including estuaries and inshore coastal waters, which are highly productive areas. The environment is also threatened by physical alterations of the coastal zone and activities such as dam construction further upstream. Both are destroying habitats of vital importance for ecosystem health. At the same time, the health, well being and, in some cases, the very survival of coastal populations depend largely upon the health and the maintenance of ecological functioning of the coastal ecosystems: estuaries and wetlands, as well as their associated watersheds, drainage basins, near shore coastal waters, wetlands, mangrove forests and coral reefs. 3 Sjødeponi frå land er eit område som UNEP GPA nyleg har starta å arbeide med gjennom samarbeid med Londonkonvensjonen. Arbeidet starta i 2009 og blir vidareført i Londonkonvensjonen Londonkonvensjonen 4 regulerer i fyrste rekke utslepp i ope hav, for eksempel gruveavgang frakta på lekter til havs. Konvensjonen opererer med ei akseptliste. Alt er i utgangspunktet forbode å deponere i havet, men på visse vilkår kan ein deponere det som er nemnd på følgjande liste: 1. dredged material; 2. sewage sludge; 3. fish wastes; 4. vessels and platforms; 5. inert, inorganic geological material (e.g., mining wastes); 6. organic material of natural origin; 7. bulky items primarily comprising iron, steel 8. and concrete; and 9. carbon dioxide streams from carbon dioxide capture processes for sequestration. Konvensjonen har med andre ord opning for å kunne deponere gruveavgang, med mindre denne avgangen ikkje inneheld kunstig framstilt organisk materiale. For eksempel må ein rekne med at Magnafloc 1707 og Lilaflot, som kunstig framstilt organisk materiale, vil falle utafor det som er tillate gjennom Londonkonvensjonen. Sjølv om eit materiale er på akseptlista, stiller Londonkonvensjonen tilleggskrav for å unngå dumping/ deponering. For gruveavgang gjeld at følgjande skal ha vore vurdert nøye før ein kan søkje om å få deponere gruveavgangen 5 : Generelle krav: 1. clean production technologies; 2. process modification; 3. input substitution; and 4. on site, closed loop recycling. 3

4 Spesielle krav for gruvedrift: For this category of material the most pertinent issue will be waste minimization. Applications to dump wastes or other matter shall demonstrate that appropriate consideration has been given to the following hierarchy of waste management options, which implies an order of increasing environmental impact: 1. re use, such as refilling of mines; 2. recycling such as road construction and building materials; and 3. disposal on land, and into water. A permit to dump wastes or other matter shall be refused if the permitting authority determines that appropriate opportunities exist to re use, recycle or treat the waste without undue risks to human health or the environment or disproportionate costs. The practical availability of other means of disposal should be considered in the light of a comparative risk assessment involving both dumping and the alternatives. Oppsummering av Londonkonvensjonens krav 1. Londonkonvensjonen forbyr utslepp av kunstig framstilte organiske kjemikaliar, slik at det vil vera forbod mot å slippe ut mange / dei fleste vanleg brukte kjemikaliane til flokkulering og flotasjon. 2. Det er forbode å deponere geologisk materiale som ikkje er inert. I praksis vil det for eksempel seia at ei gruve som produserer Cu ikkje kan ha sjødeponi. 3. Før ein kan tillate sjødeponi av inert geologisk materiale må det vera gjennomført ei reell og omfattande vurdering av alternativ til sjødeponi. Det ikkje å setja i gang med gruvedrift på denne staden er også eit alternativ. Økonomiske vurderingar skal ikkje vera avgjerande: a. Reell gjennomgang av korleis ein kan gjennomføre avfallsminimering, tilbakefylling og gjenbruk av gruveavgang. b. Reell vurdering av landdeponi, gjerne under vatn Utvide Londonkonvensjonen til også å omfatte deponering frå land? FNs miljøprogram for havområde, UNEP/Global Programme of Action for Protection of the Marine Environment from Land based Activities (UNEP GPA), samarbeider med Londonkonvensjonen for å ta hand om all forureining frå gruvedrift av det marine miljøet, uavhengig av om deponeringa skjer frå sjø eller frå land. Det er grunn til å tru med at Londonkonvensjonen vil bli utvikla slik at det også blir sterke restriksjonar for deponi/ utslepp av gruveavgang frå land til kyst / fjord. I og med vedtak i styringsorgan i Londonkonvensjonen om at dette er eit viktig område som dei vil arbeide vidare med, bør Noreg allereie no la Londonkonvensjonens generelle regelverk liggja til grunn ved handsaming av søknad om utslepp i norske fjordar. 2. The Scientific Groups noted that While pipeline discharges and other land based sources of marine pollution fell beyond the regulatory scope of the London Convention and Protocol, the discharge of such tailings may frequently fall beyond any effective international regulatory control, despite their clear potential to act as major contributors to marine environments of contaminants of concern to the Convention and Protocol. 4

5 3. In October 2008 the governing bodies under the London Convention and Protocol, having noted the general obligation under the Convention and Protocol to address all sources of marine pollution, agreed to the need for a more detailed assessment so that an effective control of sub sea tailings discharges may be considered and to communicate this to other relevant fora, including UNEPs Global Programme of Action for Protection of the Marine Environment from Land Based Activities. 4. In October 2009 the governing bodies endorsed the Scientific Groups recommendation that the review of sub sea disposal through outfalls of tailings and associated wastes from mining operations should be a new priority element of implementing the 2006 parternship agreement between the IMO Office for the London Convention and Protocol, UNEP GPA and the UNEP Regional Seas programme 6 I samband med dette, vart det sendt ut spørjeskjema som mellom anna hadde følgjande spørsmål: Status internasjonalt Undersøking av Londonkonvensjonen og UNEP GPA (2010) Londonkonvensjonen og UNEP GPA vedtok å sende ut spørjeskjema om sjødeponi. Rapport av viser svar frå 8 land. 7 Sekretariatet arbeider vidare med å få inn fleire svar. Land Har landet sjødeponi i dag? Syn på sjødeponi av gruveavgang Kommentar Australia Nei Viser til Handbook on Tailings Handboka seier at sjødeponi er i management: strid med Australsk regelverk Brasil Nei Residual disposals from mining Law 6.938/81 sets quality standards must be done in enclosed cycle to control the disposals of with no spreading in the natural pollutants environment (soil or water). Filipinane Ja Environmental controls are necessary and technology to recycle, reduce and re use mine wastes Japan Nei Kina Nei Discharge/placement of mine tailings into sub sea environments is strictly forbidden by law at present in China Polen Nei Sverige Nei Viser til EU direktiv 5

6 USA Nei US encourages all Countries to carefully evaluate all proposals for the discharge/ placement of mine tailings into marine waters. USA skriv at dei hadde sjødeponi før innføring av nødvendig miljølovgiving. Det er grunn til å merke seg at sentrale gruveland som Kina, Australia og USA erklærer at sjødeponi er forbode i deira land, og at det berre er Filipinane av dei 8 landa som i dag har sjødeponi. Det er grunn til å vera klår over at sjølv om Kina opplyser at dei har forbod mot sjødeponi i Kinesisk territorium, så er det kinesisk eigde gruveselskapet Ramu Nickel Mine sterkt kritisert for å bruke sjødeponi i Papua New Guinea 8. Tilsvarande gjeld Kanada, som i praksis ikkje tillet sjødeponi på Kanadisk territorium, mens Kanadiske selskap praktiserer sjødeponi i Papua New Guinea 9. Australia Som undersøkinga frå Londonkonvensjonen og UNEP GPA viser, er sjødeponi i strid med australsk regelverk, og dette kjem til uttrykk i Handbook on Tailings Management, som er ei av ei rekke handbøker om berekraftig gruvedrift frå Handbøkene, som i praksis uttrykker eit miljøregelverk, er også teke i bruk som grunnlag i andre land, mellom anna Island, Botswana, Ghana og Mongolia. I Handbook on Tailings Management kan vi lese: The handbook does not provide specific consideration of riverine, shallow submarine or deep submarine tailings placement methods. Such methods are not supported by the Australian regulatory environment or bathymetric conditions 6

7 Kanada Kanada har miljølovgiving som i prinsippet hindrar etablering av sjødeponi gjennom strenge krav til utslepp. 12 Verdsbankens rapport om gruvedrift 2003 Extractive Industries Review Omfattande gjennomgang av gruvedrift med mange rapportar Den sentrale er her Research report 6. Mining and Critical Ecosystems: Mapping the Risks 13 Tilråding i rapporten: Verdsbanken bør innføre moratorium på gruvedrift basert på sjødeponi Viktige funn i rapporten: Slam og giftstoff blir nesten alltid spreidd lengre ut enn planlagd Tap av biologisk mangfald, nedslamming og spreiing av kjemikaliar Risikofylt, også på store djup. Tap av mikrobiologisk liv ved store djup kan setja den totale økologiske balansen i fare Tap av gjenvinnbare metall i avgang Det finst nesten ikkje uavhengig forsking på sjødeponi Kampanje for å få Verdsbanken til å gå mot sjødeponi Verdsbankens styre fulgte ikkje tilrådinga i rapporten, men vart utsett for ei omfattande internasjonal kampanje i 2004 for å få dei til å stanse stønad til gruvedrift basert på sjødeponi: miljøorganisasjonar (Friends of the Earth International, Greenpeace m.fl.) 14 Opprop frå 5 fredsprisvinnarar med Desmond Tutu i spissen 15 Felles brev frå 62 medlem av EU parlamentet + medlem i nasjonale parlament og politiske parti frå heile verda 16, mellom anna: 7

8 PSOE (regjeringspartiet) i Spania, SPD i Tyskland, Democratic party i USA, Liberal Party og New democratic party i Kanada, dei grøne i Europa og i EU parlamentet, PSE (sosialistar og demokratar) i EU parlamentet, PT (regjeringspartiet) i Brasil, Movimiento al Socialismo (regjeringspartiet) i Bolivia, sosialistpartiet i Belgia, mange parti i Italia, medrekna Forca Italia, Frente Amplio (regjeringskoalisjon) i Uruguay, sosialistane i Frankrike etc Vi finn med andre ord ei uvanleg brei kampanje, med deltaking både frå miljøorganisasjonar og frå statsberande parti og opposisjonsparti i mange land over heile verda som arbeidde for å få Verdsbanken til å seia nei til gruvedrift basert på sjødeponi. Urfolk mot sjødeponi og dagbrot The Manila Declaration of the International Conference on Extractive Industries and Indigenous Peoples, March : We call on states: to ban particularly harmful extractive practices, including riverine tailings disposal, gas flaring, effluent discharges, submarine tailings disposal, mountain top removal and large scale open pit mining. Også underteikna av Seniorrådgjevar Turid Johansen Arnegaard, NORAD, som deltok på møtet. Gruvegiganten BHP Billitons erklæring om sjødeponi We will not dispose of tailings or waste rock into a river or marine environment 18 BHP Billiton er ein internasjonal gruvegigant med tilsette i 25 land, og med drift på aluminium, kol, kopar, mangan, jern, uran, nikkel, sølv, titan, diamantar, olje og gass. Erklæringa som kom etter langvarig internasjonalt press på BHP Billiton, er gjeldande politikk for selskapet (2010), og det er ikkje noko som tyder på ei endring. Miljøorganisasjonar og sjødeponi 13 organisasjonar, mellom anna Friends of the Earth, Greenpeace, WWF og Oxfam, var med på å påverke Australske styresmakter til å ta eit klårt standpunkt mot sjødeponi i handboka om Tailings Management. I ei felles høyringsuttale frå 2008 sa organisasjonane: Sjødeponi er ikkje akseptabelt for behandling av gruveavfall. Det er ikkje berekraftig, og i strid med føre var prinsippet 19. 8

9 Landsstyret i Norges Naturvernforbund (Friends of the Earth Norway) vedtok å gå prinsipielt mot bruk av sjødeponi, og ser det som ein miljømessig uakseptabel metode for å deponere gruveavgang. 9

10 Referansar Alle lenker til ressursar på internett er relatert til Rapporterer om miljøutfordringer ved gruvedrift : /Rapporterer om miljoutfordringer vedgruvedrift/ 2 Mads Løkeland: Synspunkter fra en miljøvernorganisasjon ( ) presentasjon_lokeland pdf 3 United Nations Environment Programme, Global Programme of Action for the Protection of the Marine Environment from Land based Activities. 4 The London Protocol. 5 The London Protocol, Scientific guidelines for assessment of inert, inorganic geological material: GeologicalMaterial.pdf 6 The London Protocol, Invitation to report on environmental controls in place for sub sea (submarine) and riverine tailings disposal operations lp/35.pdf eller 7 SCIENTIFIC GROUP OF THE LONDON PROTOCOL Extraordinary session. Agenda item sg es1/8.pdf 8 Chinese State owned company allowed to dump 100 million tons of waste into the sea. Papua New Guinea. (2010) ignored its own experts to allow marinedumping/ 9 Canadian companies dumping mine waste into PNG s seas. (2010) over democratic principles papua new guinea 10 Australian Government, Leading Practice Sustainable Development Program Handbooks (2009) and petroleumexploration/ausminerals_investfactsheet13.pdf 12 Mining Watch Canada, Submarine Tailings Disposal Toolkit (2002) 13 World Bank, Research report 6. Mining and Critical Ecosystems: Mapping the Risks C22E985256FF DF/$File/volume6ecosystems.pdf 14 A CIVIL SOCIETY ANALYSIS OF THE WORLD BANK S RESPONSE TO THE EXTRACTIVE INDUSTRIES REVIEW (2004) 15 Nobel Laureates Ask World Bank to Curb Extractive Industries (2004) newswire.com/ens/feb2004/ html 16 Brev frå Monica Frassoni, på vegne av 63 medlem av EU parlamentet, og mange parti internasjonalt, mellom anna Demokratene i USA for å be Verdsbanken stanse stønad til gruveprosjekt med sjødeponi. (2004) 17 March 25, 2009: Manila Declaration, Declaration of the International Conference on Extractive Industries and Indigenous Peoples. net.org/news/news_show.htm?doc_id= BHP Billiton, Our sustainability framework (2010) 19 JOINT DECLARATION OF NON GOVERNMENTAL ORGANISATIONS ON TAILINGS MANAGEMENT (2006) 10