Fægfjordholmen Deponi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fægfjordholmen Deponi"

Ove Nilsen
8 år siden
Visninger:

18. mars 2012 Fægfjordholmen Deponi Sammenstilling av tekniske rapporter vedrørende deponi i sjøen mellom Fægfjordholmen og fastlandet. Innledning / Bakgrunn.

1 18. mars 2012 Fægfjordholmen Deponi Sammenstilling av tekniske rapporter vedrørende deponi i sjøen mellom Fægfjordholmen og fastlandet. Innledning / Bakgrunn. Nussir ASA planlegger gruvedrift på kobbermalm i Repparfjord i Kvalsund kommune. Produksjonen av kobberkonsentrat i Repparfjord vil etter foreliggende planer bety at bedriften vil ha behov for plass til å deponere årlig mellom 1 og 2 millioner tonn finmalt steinmateriale (avgangsand). Avgangsand kan deponeres normalt enten i sjø eller på land, da gjerne i naturlige innsjøer eller kunstige innsjøer dannet av omfattende damanlegg. Avgangen kan også, under forutsetning av helt spesielle gruvedriftsmetoder, deponeres i utdrevne rom under jord eller i endelig utdrevne dagbrudd. Dette betinger at deponeringen ikke forstyrrer eller vanskeligjøre pågående drift, eller gjør malmforekomster utilgjengelige for fremtidig utnyttelse. Det er også viktig å få med at dersom metoden kan benyttes, så vil kun ca halvparten av avgangen kunne tilbakefylles fordi steinen utvider seg i volum når den knuses ned. Metoden krever også at man kan håndtere de rent pumpetekniske utfordringer dersom det er stor høydeforskjell mellom prosesseringsanlegget og deponisted. De lokale forutsetningene på Nussir og Ulveryggen gir ikke rom for bruk av denne metoden i første fase av en drift i Repparfjord. Dette er også beskrevet i konsekvensutredningen til Nussir ASA. Under planleggingen av Nussirs avgangsdeponi kom det fra Kvalsund kommune opp et forslag om et avgangsdeponi i sjøen på et fysisk avgrenset område mellom Fægfjordholmen og Markoppneset. Forstudie av Fægfjordholmen deponi Fra Nussirs side ble det raskt laget en skisse i to alternativ når det gjelder arealdisponering. Først ble det laget en skisse hvor hele Fægfjord var tenkt disponert til deponiområde. Totalt areal ble beregnet til 1 km 2, og gjennomsnitt dyp til mellom 10 og 15 meter. Største dyp omkring 30 meter. Se figur under:

2 Nussir fikk da tilbakemelding fra Kvalsund kommune om at stenging av hele Fægfjord ikke kunne bli aktuelt. Nussir så deretter på en løsning som bare knyttet Fægfjordholmen til nærmeste fastland, slik at fjorden inn til havna i Fægfjord forblir farbar. Se figur under:

3 Deponiarealet ble dermed redusert til ca 0,5 km 2, og gjennomsnitt dybde til ca 10 meter. Deponivolum opp til havflaten ble anslått til 5 mill. m 3, og med mulighet for å løfte toppen av deponiet opp til ca 5 meter over flomerket, og innover land. Deponiet i plan og snitt.

4 Erfaringer fra lignende deponiløsninger Løsning med landdeponi i sjøen er ikke særlig vanlig. Nussir ble derimot gjennom kontakter i Canada gjort kjent med at en lignende løsning finnes i Babine Lake i British Columbia, der Granisle Copper Ltd drev gruvedrift på McDonald Island. Sundet mellom øya og fastlandet ble stengt av i hver ende, og ga plass til avgangen frem til Gruva ble nedlagt i Deponiet ser ikke ut til å utgjøre noen større miljøbelastning i innsjøen, som er et viktig rekreasjonsområde, heller ikke i Skeena River som drenerer innsjøen mot nord, eller Babine River mot nordøst. Solide lakse- og ørretstammer habiterer begge vassdragene. Granisle deponiet er beskrevet i «Tailing Disposal Today» i kapitlet «Subsurface Storage of Tailings». I Norge ble det for få år siden bygget et strandkantdeponi i Kongsgårdbukta i Kristiansand. Deponiet tar imot slam fra opprensk i Kristiansand havn. Kongsgårdbukta er sperret av ved hjelp av en semipermeabel dam. Denne typen dam er åpen for vanngjennomstrømning, men tett for partikler. Situasjonen er på mange vis lik Fægfjord, med en fyllingsdam bygget under vann. Multiconsult AS planla dammen i Kongsgårdbukta. Det foreligger en ganske omfattende beskrivelse på nettet. Titania AS har erfaring med semipermeable dammer, men bygget på land. Gruveselskapet Nikkel & Olivin anla i sin tid et strandkantdeponi i Ballangen, som det har vært knyttet miljømessige utfordringer til bl.a. i form av utlekking av metaller. Rana Gruber har deponert ved hjelp av en landfillmetode og laget store nye landområder tilgjengelig for næring i nærhet til Mo i Rana sentrum. Denne utfyllingen skjedde mellom 1990 og Forprosjekt for Fægfjordholmen deponi. Nussir engasjerte Sivilingeniør Anders Bleie Rådgivende Ingeniør sommeren 2010 til å utarbeide et forprosjekt for deponi ved Fægfjordholmen. Bleie anbefaler tetningsvegg av cellespunt som alternativ til undersjøisk bygde fyllingsdammer. Cellespuntvegger kan bygges på opptil 20 meters dybde. Cellene bygges av spuntprofil, som forbundet med not og fjær, rammes ned til sirkulære celler. Cellene er vanntett forbundet med hverandre. Cellene fylles med ballastmateriale. I Nussirs tilfelle antakelig knust stein fra adkomsttunnel og oppfaringsarbeide. Cellespuntveggene forbindes med land ved hjelp av fyllingsdammer ned til fem meters dyp. Se figur under:

5 Avgangssanden pumpes i væskeform fra oppredningsverket til deponiet. Faststoffet bunnfelles i løpet av en viss oppholdstid i deponiet, og det fraskilte vannet går over et overløp ut i fjorden. Overløpet bygges som en forsenket del av cellespuntveggen. Hvis cellespuntveggen skal utgjøre en kaifront, bør ikke topp cellespunt ligge høyere enn 4 meter over sjønivå. Bleie påpeker nytten av cellespuntveggen som del av et kaianlegg. Se figur under:

6 Bleie har gjort et grovt kostnadsoverslag, som for grunnundersøkelser, prosjektering, innkjøp og ramming av cellespunt, fyllingsdammer, byggherrekostnader og 10% uforutsett, løper opp i 370 millioner kroner. Se tabell under: Akt. Nr. Tekst Kostnad NOK Merknad 1 Grunnundersøkelser i tracè for cellespunt Basert på tilbud for Markoppneset Prosjektering av cellespunt Antatt pris ut fra tilsv. prosjekt 3 Entreprenørkostn. 'lever. og ramming cellespunt. Total lengde demn m Ekskl. fylling og korrosjonsbeskyttelse spunt 4 Fyllingsdammer i ende av cellespunt mot land. Tot. Lengde ca. 250 m Utført som vist på tegn. 'nr. 012 Sum eksterne kostnader konsulenter og entreprenører Ekskl. fylling i celler. 5 Byggherrekostnader med byggeledelse med mer Antatt ca. 5% av eksterne kostnader 6 Uforutsette kostnader med priser stål, etappevis utbygging med mer Regnet ca. 10% av kostnader 1-5. Sum kostnader demning ekskl. mva NB.Kostn. 'med fylling i celler ikke inkludert i pris. 7 Tilleggskostn. Etabl. av kai på cellespunt, Pris 100 lm x 19 m bredde Som vist på snitt tegn. 011, inkl. asfalt 19 m brei Note: 1. Entreprenørkostnader er basert på tilbud for tilsvarende arbeider våren 2009 med tillegg for lønns-og prisstign. 2. Mengde spunt er beregnet ut fra at spunt rammes til fjell. Antatt tykkelse løsmasser i sjøen 6 meter 3. Normalt må celler fylles opp ca. 1/3 før mal kan fjernes. Det betyr at der må være tilgjengelige masser til oppfylling mens spuntarbeidene pågår. I mangel av avgangsmasser må dette evnt. løses med andre tilgjengelige masser. 4. Setting av cellespunt er avhengig av stille vær både med hensyn til vind og bølger på sjø. Dette innebærer at arbeidene helst må utføres i sommerhalvåret. 5. Kai kan etableres på celler. Pris kai er uavhengig av dybde foran kai. Cellespuntkai kan ta store belastninger. På det dypeste vil en få kai med dybde 20 m som kan benyttes for omlasting olje, reparasjon og opplag for boreplattformer med mer. I tillegg kommer knusing, transport og innbygging av ballastmateriale i cellene. Volumet her er m3. Kostnaden vil antakelig bli rundt 10 millioner kroner. Med prisstigning siste to år anslås samlet kostnad nå å ligge rundt 400 millioner kroner.

7 Innspill om Strandkantdeponi Det er også kommet inn innspill om et såkalt strandkantdeponi. Et slikt deponi etableres mest mulig likt en naturlig strand for å minske den estetiske innvirkningen på miljøet rundt. Dette vil ta ned volumet ytterligere på deponiet som allerede er lite i forhold til gitt behov. Det er også en utfordring å få massene til å ligge i ro over tid. En naturlig strand er en «levende» geologisk formasjon og det er ingen tilfeldighet hvor man finner dem. Ofte har en strand både tilgang på nye sand og en viss utvasking av sand og stranden er et resultat av den likevekten som oppstår. Når man anlegger en kunstig strand vil man kunne få utvasking, utglidninger og skred og generelt ustabile masser og man har ikke en naturlig tilstrømming av ny sand. Nussirs konklusjon. Bleies løsning med cellespunt er anleggs- og driftsmessig velegnet. Derimot er kostnaden på rundt 400 millioner kroner for et deponi med volum på ca. 7-8 millioner tonn, som utgjør drøye 5 års drift, ikke økonomisk håndterlig for Nussir. I tillegg vil situasjonen når dette deponiet er fylt opp etter kanskje bare 5 års drift, være lik den vi står overfor idag. Man vil da ha behov for et nytt deponi med nye løsninger og nye utredninger. På denne bakgrunn ser ikke Nussir ASA Fægfjordholmen deponi som en realiserbar løsning.

Like dokumenter

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Publisert under: Regjeringen Solberg Utgiver: Klima- og miljødepartementet Nyhet Dato: 19.12.2016 Regjeringen ønsker